Bakgrunnsmateriale til Vaktmesteren av Harold Pinter Trøndelag Teater, Teaterkjelleren Premiere 13. mai 2015 Einstøingen Aston har hjulpet landstrykeren Davies fra en slåsskamp, og tar ham med seg hjem. De to er i utgangspunktet fremmede, men starter et slags udefinerbart vennskap og samboerskap ved at Aston spør Davies om han vil bo hos ham til alt har ordnet seg. Det er ikke overtydelig hvilke problemer Davies har hatt, men etterhvert kommer det frem at han egentlig benytter et dekknavn; Jenkins. Dessuten har han identitetspapirene sine i en annen by, og snakker hele tiden om at han må få seg et par bedre sko for å komme seg dit. Aston ønsker åpenbart å hjelpe og betro seg til Davies. Davies virker derimot ikke er helt pålitelig. Han er stadig misfornøyd med omgivelsene og Astons hjelpende hånd. Astons bror, Mick, kommer på banen. Det viser seg at han eier huset som både Aston og Davies nå bor i. Davies prøver deretter å innynde seg hos Mick, og forsøker å skape splid mellom brødrene. Davies takker ja til å bli vaktmester i huset når Mick spør, selv om Aston tidligere kameratslig har spurt Davies om det samme. Etter misforståelser, og mye om og men, ender det hele med at Davies blir bedt om å forlate huset mot sin egen vilje.
Tema Når einstøinger treffer likesinnede – da blir det trivelig da! Slikt kameratskap handler om gjensidig forståelse og respekt. Men ligger det også noe annet under: opphøyer de seg selv i lys av den andres dårlige egenskaper? Den psykologiske blottstillelsen er tydelig og skyves sakte frem i lyset. Vaktmesteren tematiserer nærhet og avstand, troskap og upålitelighet. The Caretaker er den engelske originaltittelen, og kan bety både en omsorgsperson
1