Lærerhefte Når vi døde våkner

Teatertekst i klasserommet

Henrik Ibsen

Når vi døde våkner Bearbeidet av Tyra Tønnessen og Irina Malochevskaja

Trøndelag Teater 2014-2015

Lærerhefte Redigert av Thoralf Berg Avd. for lærer- og tolkeutdanning Høgskolen i Sør-Trøndelag thoralf.berg@hist.no

2

Forord Den 13. september 2014 er det premiere på Trøndelag Teaters oppsetning av Henrik Ibsens Når vi døde våkner. I den anledning presenteres det i dette heftet et pedagogisk opplegg som lærere kan anvende for å forberede elevene før de skal se oppsetningen. Her finnes også forslag til oppgaver elevene kan arbeide med etter å ha sett forestillingen. Det pedagogiske opplegget følger den samme struktur som er presentert en rekke ganger tidligere i forbindelse med oppsetninger på Trøndelag Teater, og som kalles Teatertekst i klasserommet.

I det teaterpedagogiske opplegget Teatertekst i klasserommet skal elevene i grupper arbeide med utdrag fra den teksten skuespillerne fremfører i Når vi døde våkner. De fleste lærere som har arbeidet med en teatertekst på denne måten, har erfart sterkt motiverte elever.

Naturlig nok er elevene spent på å se hvordan scener de selv har arbeidet med i klasserommet, og etablert et eierforhold til, blir fremført på scenen.

Forarbeidet i klasserommet skaper forventninger som fører til at de fleste elevene opplever forestillingen på en helt spesiell måte. Selvsagt vil elevene være spesielt årevåkne på hvordan profesjonelle skuespillere fremfører roller og scener de selv og deres medelever har arbeidet med. Dette er en direkte følge av at Teatertekst i klasserommet er basert på at elevenes eget arbeid med teaterteksten, arter seg som et prosessuelt forløp. Her handler det ikke om at elevene ensidig skal ta til seg en lærers forståelse av Når vi døde våkner, men gjennom egen og selvstendig aktivitet tilegne seg sin forståelse av Ibsens tekst. Det gjør elevene ved å arbeide med teksten på en måte som ligger opp til de profesjonelle skuespillernes arbeidsmåter i form av lesing, diskusjoner og drøftinger, og det viktigste – utprøvinger og atter nye utprøvinger.

Lykke til med et spennende og interesseskapende arbeid med Når vi døde våkner i klasserommet!

Thoralf Berg

3

Innhold

Innledning

En dramapedagogisk tilnærming

Lærer-i-rolle

Relasjonsskjema Informasjon til elevene før ”Lærer-i-rolle”

Lærerens formidling av innholdet Oppsummering etter ”Lærer-i-rolle” Spille en scene -

Oversikt over medvirkende i spillescenene Spillescene 1 Spillescene 2 Spillescene 3 Spillescene 4

Etterarbeid m/vedlegg

4

Innledning I dette undervisningsopplegget er teatertekst å forstå som den bearbeidede versjonen som skuespillere har som sitt tekstgrunnlag for en scenisk presentasjon. Skuespill og teatertekst kan være identiske tekster. Men svært ofte viser det seg at for eksempel en dramaturg eller instruktør, har bearbeidet eller omarbeidet en dramatikers tekst slik at den er spesielt tilpasset den oppsetningen teatret vil vise. En bearbeidelse kan for eksempel angå modernisering av språket, omforming til dialekt, strykning av en eller flere replikker, eller medvirkende. Sted og tid i en forfatters tekst kan også bli endret i en oppsetning.

I den følgende metoden skal det arbeides ut fra teaterteksten; altså den samme teksten som det arbeides med i teatret i forbindelse med denne oppsetning av Når vi døde våkner.

Rukla eller ingenting?

Skal elever forberedes på teaterbesøk? Skal de innta sine plasser i teatersalen med hodene fulle av føringer og oppfatninger fra læreren? Eller skal elevene møte teaterforestillingen ”rene og upåvirkede” for der å oppleve teaterstykket på sine egne premisser? En eller annen form for forforståelse og fordommer, eller veier inn i teaterforestillingen, må man etter min mening uansett regne med.

En svært levende fremstilling av hvordan skuespill er blitt, og kanskje til en viss grad fortsatt blir gjennomgått i klasserom, gir Dag Solstad i Genanse og verdighet. Time etter time strever Elias Rukla med å føre elevene inn på sin vei for å forstå Vildanden, dog uten alt for positiv respons fra elevene. En lærer av i dag ønsker neppe å fremstå som en kopi av Elias Rukla, men kanskje finnes det fortsatt reminisenser av Ruklas opplegg i enkelte klasserom?

Om Ruklas pedagogiske prinsipper representerer en vei eller et ytterpunkt, og den tilsynelatende ”uforberedte” den andre veien eller ytterpunktet, vil en dramapedagogisk tilnærming representere en tredje og mer fruktbar vei eller et alternativt ytterpunkt. Den vil bli presentert og demonstrert her gjennom to grep: lærer-i-rolle og spille en scene. Dessuten vil det bli diskutert om og hvordan et eventuelt etterarbeid kan drives.

En dramapedagogisk tilnærming Vår alternative metode til de to ytterpunktene Rukla eller ingen forberedelse er basert på at et forarbeid som er drevet teaterrettet og av elevene selv. Det innebærer at elevene i størst mulig grad skal arbeide med teksten slik det gjøres i teatret. I stedet for å gjennomføre en tradisjonell litterær analyse av teksten, skal elevene arbeide praktisk med den. Samtidig som

5 det må bevares en viss handlingsspenning om hvordan det hele går og ender, består en viktig intensjon med denne metoden i å skape nysgjerrighet på hvordan handlingen, og spesielt utvalgte sekvenser av den, kan fremstilles på scenen. I løpet av forarbeidet skal elevene gjennom sitt arbeid med sekvenser av teaterteksten, avdekke og bevisstgjøres på at en teatertekst egentlig rommet et vell av sceniske realiserbare muligheter. Et forarbeid basert på elevenes egenaktivitet og kreativitet skal med andre ord være innrettet mot å prøve ut hvordan teksten kan vises på en teaterscene. Dette innebærer bl.a. å bevisstgjøre elevene på at de må foreta en rekke valg når de skal fremføre en tekstsekvens, og at disse valgene forutsetter og impliserer tolkninger av personer, handling og tema. Gjennom dette arbeidet vil elevene naturlig nok oppnå en viss innsikt i teksten samtidig som de vil kunne etablere sin egen forståelse av den.

I løpet av et teaterbesøk vil elevene se hvordan skuespillerne fremfører de samme scenene de selv har arbeidet med. Samtidig vil de kunne oppleve teatrets tolkning av teksten.

Samlet vil dette gjøre at den enkelte elev er godt rustet til å møte medelevers og lærerens forståelse av teksten. Dette vil gi grobunn for meningsfulle og utviklende litterære samtaler.

Når det gjelder timefordelingen, vil det trolig være nødvendig å bruke en enkelttime på å introdusere og arbeidet med lærer-i-rolle. En dobbeltime vil dessuten gå med til å spille en scene. Deretter følger teaterbesøket. Tilbake på skolen kan det muligens være behov for en enkel- eller dobbeltime til et etterarbeid dersom det skulle være nødvendig. Hele arbeidet vil altså kunne gjennomføres i løpet av fire til fem skoletimer.

Det er imidlertid ikke nødvendig å arbeide med alle delene for å få utbytte av denne metoden. Forhold i den enkelte klasse, tid til rådighet og lærerens interesser vil avgjøre både hvor mye tid som skal anvendes, og om det skal arbeides med alle delene.

Det er veldig viktig å være klar over at verken for lærer eller elever er det nødvendig med, eller behov for spesifikk dramapedagogisk bakgrunn eller kompetanse for å kunne gjennomføre dette undervisningsopplegget. Det er nemlig basert på at det skal være fullt ut gjennomførbart for den ”vanlige” lærer med helt ”vanlige” elever.

6

Lærer-i-rolle Før et teaterbesøk er trolig de fleste elever interessert i hva stykket handler om, og hvordan det går til slutt. Hvordan forberede elevene på innholdet uten å røpe for mye av utfallet?

En mulighet er selvsagt å fremskaffe klassesett, og la elevene lese teksten hjemme eller på skolen. Dette er vel kanskje ikke den mest nyskapende måten å presentere ukjent tekst på for en klasse. Et alternativ kan være at læreren, som på forhånd kjenner teksten, gir et mer eller mindre detaljert og kanskje noe krydret referat av den. Selvsagt holdes spenningen på hvordan det ender, selve avslutningen, tilbake. Noe spenning skal bevares som motivasjonsfaktor for teaterbesøket. Elevene må følgelig i teatret, eller finne frem teksten for å få vite avslutningen.

Men hvor inspirerende og interessant er et slikt opplegg for elevene? Og hvem er mest engasjert og aktiv?

Utfordringen består i å finne en annen måte å formidle teksten til elevene. Intensjonen må være at elevene både oppnår et inntrykk av handlingen, aktiviseres og gjøres deltakende.

Ikke minst må de få lyst til å gå i teatret.

Lærer-i-rolle kan være en metode for å oppnå slike intensjoner. Dette grepet består i at læreren går inn i en rolle i teksten, eller i tilknytning til den, og at elevene, sammen med læreren, settes inn i rammen eller konteksten for stykket. Den skal gi elevene noen forutsetninger de kan spørre ut fra. Dette kan være informasjon om tid og sted for handlingen, hvem som er med, deres slekts-/vennskapsrelasjoner, og kanskje litt om det som har foregått eller skjedd. Med utgangspunkt i dette foretar elevene en utspørring av den rollen læreren inntar, omkring innholdet i teksten. De må utfolde kreativitet i spørsmålsstillingene for å få vite mest mulig, og derved skaffe seg innsikt i hendelser, episoder, personer og tema. Lærer-irolle innebærer altså en samtale eller dialog av en spesiell art mellom læreren i en rolle og elevene.

Underveis formidler/røper den som er i rollen, tilstrekkelig relevant stoff til å skape nysgjerrighet og rom for å foreta mer eller mindre kvalifiserte spekulasjoner, gjetninger og hen- og antydninger. Som lærer i rolle må man være lydhør overfor spørsmålene for eventuelt å kunne vri dem og svare i den retning man ønsker, eventuelt foreta tolkninger eller omformuleringer av spørsmålene.

Varigheten av Lærer-i-rolle er avhengig av spørsmålene og svarene. Når den som er i rolle synes det er gitt tilstrekkelig informasjon, avsluttes sekvensen. Det viser seg ofte at ca.

10 minutter kan være tilstrekkelig.

7

Relasjonsskjema (Navnene må skrives på tavla med noen ord om relasjonen mellom personene. Dette for å gi elevene bedre oversikt over hvem som er med.)

Irene - - - - - - - Arnold Rubek ----------- Maja Rubek (modell)

Billedkunstner (Oppstandelsens dag)

(Madame de Satow med selskapsdame)

Diakonisse Sykepleier/viet til kirkelig tjeneste Dessuten: Inspektøren ved Badet

Godseier Ulfheim Jeger

8

Informasjon til elevene før Lærer-i-rolle Som bakgrunn for sekvensen Lærer-i-rolle får elevene vite at handlingen i Når vi døde våkner foregå på og i nærheten av et bade (spa-) hotell i Norge.

I sekvensen Lærer-i-rolle spiller jeg rollen som en venn av deg (elevene). Vi er litt yngre enn professor og billedhugger Rubek og litt eldre enn hans kone Maja. Vi har møtt hverandre med jevne mellomrom. Du er journalist i avisen Bygdenytt, og vi møtes nå i forbindelse med at du skal intervjue Arnold Rubek. Du har et kvarters tid før du skal møte han, og vi tar en kopp kaffe.

Jeg har bodd på hotellet i to uker, og selvsagt er du interessert i å høre om jeg har noen tips om denne selebre og berømte gjesten og hans liv her på Badet. Han og hans kone Maja ankom for en uke siden. Rubek er mest berømt for et kunstverk med tittelen Oppstandelsens dag, og tjener dessuten en del penger på å portrettere berømte og kjente mennesker. Dessuten bor det en annen kvinne, en madame de Satow, her. Hun har med seg en diakonisse; en sykepleier. De ankom kort tid etter at jeg sjekket inn, men holder seg mest for seg selv.

Du ønsker litt oppdatering om siste nytt, og ikke minst om jeg har noen rykter og litt sladder som du kan bruke for å skape litt ekstra oppmerksomhet om intervjuet ditt. Etter to uker på Badet og god kontakt med inspektøren, har jeg jo snappet opp det ene og andre.

Ut fra denne informasjonen er det opp til deg (elevene) å ta initiativet i samtalen – det er jo du som vil vite nytt, og jeg forteller villig vekk om det meste og gjerne litt mer… . Du er selvsagt veldig nysgjerrig på det jeg sier og lytter med interesse. Ikke minst er du påpasselig overfor det jeg antyder, forteller kun delvis, når jeg avbryter meg selv, eller rykter som jeg kanskje formidler. Det gir deg nemlig mulighet til å spørre om det man helst ikke snakker veldig høyt om, men som kan formidles i en fortrolig samtale.

Før min åpningsreplikk får elevene to minutter til parvis å formulere to til tre spørsmål til meg. Åpningsreplikken vil lyde: ”Ja, ja; dette vil nok bli et meget interessant intervju.

Kanskje kan du få høre litt av hvert, om Rubek vil fortelle da”.

Etter dette gjør jeg en pause – ordet er selvsagt ditt (elevenes) for spørsmål. Og dermed kan Lærer-i-rolle starte

9

Lærerens formidling av innholdet I sekvensen Lærer-i-rolle vil jeg legge vekt på å formidle at:

-

jeg har hørt at Rubek er meget rik med hus både her og der

-

hans kone Maja er svært vakker, men at forholdet mellom dem ikke er det beste. Av og til sitter de bare tause, av og til gnistrer det mellom dem

-

kunstverket Oppstandelsens dag visstnok fantes i en versjon, men at han forandret på det

-

at Rubek har møtt veggen og ikke orker å arbeide

-

Rubek og Maja skal på en sjøreise

-

han hadde en meget skjønn modell (Irene) da han arbeidet med kunstverket sitt, og at hun visstnok forlot han under arbeidet

-

det var et forhold mellom modellen og Rubek

-

den tidligere modellen har levd et svært utagerende liv

-

rykter sier at hun på en eller annen måte skal ha vært innblandet i et mord, men ingen aner hvor det er blitt av henne

-

Madame de Satow alltid følges av sykepleiersken

-

Madame de Satow er ute om natten

-

den gale bjørne- og kvinnejegeren Ulfheim har bestilt rom på hotellet

Sekvensen med ”Lærer-i-rolle” kan for eksempel avsluttes med at jeg sier at nå er vel tiden inne til intervjuet, og at vi snakkes etterpå.

Oppsummering etter Lærer-i-rolle Etter sekvensen Lærer-i-rolle er det tid for en oppsummering av det vi vet, antar, tror og spekulerer, og hvordan vi tror handlingen vil utvikle seg. Intensjonen er å åpne stykkets univers, se muligheter og la fantasien og kreativiteten utvikle seg:

Sammen med eleven kan vi spekulere på hvordan forholdet mellom Rubek og Maja utvikler seg. Har for eksempel hun eller han funnet en annen? Hvem kan det så være? Madame de

10 Satow, eventuelt bjørnejegeren Ulfheim? Drar ekteparet på sjøreise, eller kanskje bare den ene av dem? Er det rimelig å forvente at Maja vil skille seg fra Rubek? Har hun ikke alt å tape på det: berømmelse, status, penger osv.? Hva med Rubeks arbeidslyst? Hva skal han foreta seg om han slutter som billedkunstner? Har han mistet skapertrangen totalt? Hvorfor? Hvorfor forandret han på kunstverket sitt? Og hva med modellen som forlot han? Hva kan grunnen være: manglende betaling, ble hun lei, oppsto det et veldig nært forhold mellom dem, mistet hun troen på han som kunstner? Hva skjedde med denne modellen Irene etter hun forlot Rubek? Hvem kan denne underlige Madame de Satow være? Og hva med bjørne- og kvinnejegeren Ulfheim. Vil han komme til å nedlegge Maja? Vil Rubek bli sjalu, og hva skjer da?

I hele tatt: Hvordan fortsetter historien, og hvordan vil den ende?

11

Spille en scene I denne delen av det forberedende arbeidet før teaterbesøket skal elevene delt i grupper, instruere og fremføre et tekstutdrag. I dette arbeidet vil de oppleve i praksis hvordan ord kan visualiseres og gis konkret betydningen. En viktig intensjon er at elevene skal få anledning til å utforske tekstens muligheter og forhåpentligvis oppdage tekstens potensial, samt alle de valgmuligheter en instruktør står overfor. Elevene må velge en av de løsninger de kommer frem til. Den løsningen skal elevene vise for hverandre.

Det er viktig å poengtere at resultatet fremstår som et av mange utkast. Det pretenderer følgelig ikke å være helt og fullt gjennomarbeidet. Til det er disponibel tid (ca. 20 minutter) alt for begrenset. Dessuten vil de som spiller ha arket i hånden for lesing av rollene. Det som fremvises er mest å betrakte som en kladd som uttrykker det gruppen har kommet frem til på nåværende tidspunkt.

Her jaktes det altså ikke på den store prestasjonen. I stedet for noe som presteres vektlegges at dette er noe som presenteres. Gruppene er på søken, og befinner seg på skisseplanet i et prosessuelt arbeid med en tekst.

Gruppen må unngå å låse seg til en løsning til å begynne med. Ulike løsninger må utprøves gjennom praktisering av dem. Det er gjennom utprøving av ulike alternativer at gruppene kan erfare hva som vil fungere best. I utprøvingen av en scene står det i stor grader opp til elevene selv å anvende det arsenalet av kreativitet de sitter inne med. Instruktøren avgjør hva gruppen skal formidle eller kommunisere i visningen til medelevene. I arbeidet med de ulike versjoner er trolig selve den prosessen gruppen gjennomgår, av stor betydning.

Fremføring I klasserommet presenterer hver gruppe sin versjon. Grupper som har arbeidet med samme tekst, presenterer sine gruppearbeider etter hverandre. Etter hver presentasjon drøftes det i korthet hva gruppen har lagt vekt på, hva vi så, og hvilke følelser og relasjoner vi ante.

Gruppens instruktør utdyper og forklarer våre kommentarer, hvorfor enkelte løsninger ble valgt og gruppens intensjon.

Etter at grupper med samme tekst har presentert sine versjoner, vil det være naturlig å åpne for en samtale om hvor like eller forskjellige versjonene artet seg. Samtidig poengteres at det nå vil bli interessant å sammenligne gruppenes versjoner med teatrets presentasjon.

Dette vil vise at ingen løsning er den eneste riktige, men alternativer til hverandre.

12

Oversikt over medvirkende i spillescenene Spillescene Spillescene Spillescene Spillescene Spillescene Spillescene 1

2

3

4

5

6

Rubek

Rubek

Rubek

Rubek

Rubek

Rubek

Maja

Maja

Maja

Irene

Irene

Maja

Inspektøren

Inspektøren

Ulfheim

Ulfheim

I hver scene inngår dessuten en elev som fungerer som instruktør.

13

Spillescene 1 Maja: Kan du huske hva du lovte meg?

Rubek: Hva lovte jeg deg?

Maja: Du sa du ville ta meg med deg opp på et høyt fjell og vise meg all verdens herlighet.

Rubek (ler): Lovte jeg deg det?

Maja: Meg? Hvem ellers?

Rubek: Jeg lovte å vise deg?

Maja: - all verdens herlighet. Ja, det sa du. Og all den herlighet skulle være min og din, sa du.

Rubek: Det der er bare noe jeg pleide å lokke naboungene med før, når jeg ville ha dem ut og leke med meg.

Maja: Ville du kanskje bare ha meg med ut og leke også?

Rubek: Har det ikke vært en nokså fornøyelig lek?

Maja: Du tok meg aldri med deg opp på noe høyt fjell og viste meg – Rubek: - all verdens herlighet. Nei, jeg gjorde ikke det. For jeg skal si deg noe: du er ikke egentlig skapt til fjellklatrer, Maja.

Maja: Du syntes det en gang.

Rubek: For en fire – fem år siden, ja. Fire – fem år, det er lang, lang tid, Maja.

Maja: Jeg skal ikke kjede deg lenger.

Rubek: Er professorinnen fornærmet?

Maja: Nei, slett ikke.

14

Spillescene 2 Inspektøren: God morgen, fru professorinne. God morgen, herr professor.

Rubek: God morgen, god morgen.

Inspektøren: Har herskapet hatt en rolig natt?

Maja: Jo takk, utmerket. Jeg sover alltid som en sten om nettene.

Rubek: Si meg, er det noen pasienter som bruker å bade om natten?

Inspektøren: Nei, det har jeg aldri hørt om.

Rubek: Men å gå tur i parken om natten?

Inspektøren: Nei – Maja: Herregud, Rubek, det er som jeg sa deg, - du har drømt.

Rubek: Jeg sto opp i natt, for jeg kunne ikke sove. Jeg ville se etter været, og så får jeg øye på en lys skikkelse mellom trærne. Det måtte være en dame. Bak kom en annen skikkelse, ganske mørk – som en skygge – Inspektøren: Aha! Rubek: Hvem var det?

Inspektøren: De kom fra utlandet for en ukes tid siden.

Rubek: Hva heter hun?

Inspektøren: Hun skrev seg inn som madame de Satow med selskapsdame. Mer vet vi ikke.

Rubek: Satow?

Maja: Kjenner du noen med det navnet, Rubek?

15

Rubek: Satow? Hvilket språk snakker hun?

Inspektøren: De to snakker et språk sammen som jeg ikke blir klok på, men ellers snakker hun ekte, godt norsk.

Rubek: Norsk?

Inspektøren: Jeg har selv snakket med henne. Unnskyld meg, nå vil jeg helst anbefale meg, for der har vi en det ikke er så behagelig å støte sammen med.

Rubek: Hvem er det?

Inspektøren: Ulfheim. Han tar inn her en gang om året – når han er på vei opp til jaktmarkene. – Unnskyld så lenge – (vil gå) Ulfheim: Vent! Vent da for salte faen! Hvorfor renner du fra meg? Gjør i stand utrustning for meg som vanlig. Mat og brennevin. Rikelig. Jeg renner en djevel i deg hvis du ikke – Inspektøren: Vi vet det fra før. (til Rubek) Vil professoren ha noe mer?

Rubek: Nei takk.

Inspektøren: Fru Rubek?

Maja: Ikke til meg heller.

(Inspektøren går) Ulfheim: Død og knakende pine. Her er nok en bondekjøter kommet i fint-fint selskap. Selveste billedmester Rubek!

16

Spillescene 3 Ulfheim: Vent! Vent da for salte faen! Hvorfor renner du fra meg? Gjør i stand utrustning for meg som vanlig. Mat og brennevin. Rikelig. Jeg renner en djevel i deg hvis du ikke – Inspektøren: Vi vet det fra før. (til Rubek) Vil professoren ha noe mer?

Rubek: Nei takk.

Inspektøren: Fru Rubek?

Maja: Ikke til meg heller.

(Inspektøren går) Ulfheim: Død og knakende pine. Her er nok en bondekjøter kommet i fint-fint selskap. Selveste billedmester Rubek!

Rubek: Vi har møtt hverandre, sist jeg var hjemme.

Ulfheim: Ja, det er mange år siden, det. Og da var du ikke så berømt. Da torde selv en skitten bjørnejeger driste seg til å komme nær.

Rubek: Jeg biter ikke nå heller.

Maja: Er du en ekte bjørnejeger?

Ulfheim: Helst bjørnejeger, frue. Men ellers tar jeg til takke med ørn og ulv og kvinnfolk og elg og rein – Bare det er friskt og blodrikt.

Maja: Men helst bjørn?

Ulfheim: Helst, ja. For da kan jeg bruke kniven om det kniper. Vi arbeider med et hardt materiale både jeg og mannen din. Han maser vel med marmor, men begge legger vi materialet under oss til slutt. Gir oss ikke.

17

Rubek: Det er nokså sant.

Maja: Vil du opp og jage i skogene?

Ulfheim: Opp på fjellet. Du har vel aldri vært på høyfjellet?

Maja: Nei aldri.

Ulfheim: Du kan få følge med meg.

18

Spillescene 4 Rubek: Irene.

Irene: Kan du gjette det, Arnold?

Rubek: Du kjenner meg også, ser jeg.

Irene: Du er jo i live fortsatt.

Rubek: I live - ?

Irene: Hvem var den andre?

Rubek: Det var min – min hustru Irene: - en du har fått etter min levetid.

Rubek: Hva mener du?

Irene: Og barnet? Barnet vårt lever jo så godt. I herlighet og ære.

Rubek: Ja, vi kalte det ”barnet vårt” – Irene: I levetiden, ja.

Rubek: Ja, nå er ”barnet vårt” blitt verdensberømt. Du har visst lest om det?

Irene: Og har gjort sin far berømt også. – Det var din drøm.

Rubek: Det er deg jeg skylder alt, Irene. Takk for det.

Irene: Hvis jeg hadde gjort rett skulle jeg drept det barnet. Før jeg reiste fra deg.

Rubek: Det hadde du ikke kunnet, Irene. Du hadde ikke hjerte til det.

Irene: Nei, den gang hadde jeg ikke den slags hjerte. Men siden har jeg drept det utallige ganger. Drept det i hat – og i hevn – og i kval.

19

Rubek: Irene – si meg – etter så mange år – hvorfor reiste du fra meg den gangen?

Irene: Det var en som ikke hadde bruk for min kjærlighet. Ikke bruk for mitt liv lenger.

Rubek: Hvor har du vært? Du har liksom vært utslettet for all min etterforskning.

Irene: Jeg har stått på dreieskiven i varieteer. Stått som naken statue. Og så har jeg vært sammen med menn som jeg kunne gjøre gale i hodet.

Rubek: Og så har du jo giftet deg også?

Irene: Ja. Rubek: Hvor lever han?

Irene: Nede i en kirkegård et sted. Med et høyt monument over seg. Og med en ranglende blykule inne i skallen.

Rubek: Drepte han seg?

Irene: Ja, han kom meg i forkjøpet.

Rubek: Von Satow.

Irene: Han het ikke Satow, min annen mann het Satow. Jeg har drept ham.

Rubek: Drept - !

Irene: Drept med en fin, spiss dolk som jeg alltid har med meg – Rubek: Jeg tror deg ikke, Irene!

20

Spillescene 5 Rubek: Se så. Nå sitter vi to sammen som i fordums dager.

Irene: Litt på avstand fra hverandre. Også som i fordums dager.

Rubek: Det måtte så være den gangen.

Irene: Måtte det?

Rubek: Det måtte være avstand mellom oss – Irene: Ja, måtte det, Arnold? Jeg stilte meg helt og rundt fram for deg til beskuelse – Og aldri en eneste gang rørte du meg.

Rubek: Forsto du ikke at mangen dag var jeg sanseforvillet av din deilighet?

Men jeg var kunstner, Irene.

Irene: Just det. Just det.

Rubek: Først og fremst kunstner. Jeg fant deg. Deg kunne jeg bruke i ett og alt.

Og du føyde deg så glad og gjerne. Du ga slipp på slekt og hjem – og fulgte meg. Du ble en hellig skapning for meg, som bare måtte røres ved i tankene. Jeg ble fylt av den overtroen at rørte jeg deg, så ville jeg ikke kunne skape ferdig – Irene: Kunstverket først – siden mennesket.

Rubek: Jeg ville skape den rene kvinnen slik som jeg syntes hun måtte våkne på oppstandelsens dag. I ditt bilde, Irene.

Irene: Og så var du ferdig med meg – Rubek: Irene!

Irene: - hadde ikke bruk for meg lenger –

21

Rubek: Du var ingen modell for meg. Du var min skapnings opphav.

Irene: Hva har du diktet siden?

Rubek: Ingenting. Bare gått og puslet.

Irene: Og den kvinnen du lever sammen med - ?

Rubek: Ikke snakk om henne nå!

Irene: Opp mellom fjellene. Høyere, høyere – høyere Arnold! Har du mot til å treffe meg en gang til?

Rubek: Hvis vi kunne, - hvis vi kunne - !

Irene: Hvorfor kan vi ikke det vi vil?

22

Spillescene 6 Maja: Rubek! Rubek! Rubek! Halloi! Ååååå som jeg har rent og lett etter deg.

Rubek: Jeg la merke til at du ikke var ved middagsbordet.

Maja: Nei, vi hadde middag under åpen himmel. Og i morgen tidlig skal vi ut igjen.

Rubek: Ut etter bjørn?

Maja: Ja. Ut og drepe bamsen.

Rubek: Har dere funnet spor av noen?

Maja: Kanskje vi drar allerede i kveld, hvis du ikke har noe i mot det?

Rubek: Nei, langt ifra.

Maja: At du orker å høre på de ungenes skrål.

Rubek: Det er noe harmonisk, nesten som musikk.

Maja: Litt etter litt har du fått noe ondt i øynene. Det er nesten som du går og planlegger lumske anslag imot meg.

Rubek: Kom her Maja, så skal vi snakke litt sammen.

Maja: Får jeg sitte på fanget?

Rubek: Nei. Hvorfor tror du egentlig vi har gjort denne reisen?

Maja: Nå tror jeg det var for den bleke damens skyld.

Rubek: Hvordan kunne jeg ane at hun var her i landet?

Maja: Fra avisene, kanskje?

Rubek: Jeg visste ikke en gang at hun het Satow.

23

Maja: Herregud, så var det vel en annen grunn da.

Rubek: Ja. En helt annen.

Maja: Jøss, så høytidelig du ser ut.

Rubek: Og godt og vel er det, for oss begge.

Maja: Du begynner å gjøre meg nysgjerrig.

Rubek: Du sa du syntes jeg var blitt så nervøs i det siste. Hva tror du årsaken kan være til det?

Maja: Hvordan skal jeg vite det?

Rubek: Jeg holder snart ikke ut dette fattige livet lenger!

Maja: Vil du være kvitt meg, så bare si fra. Si det rett ut. Jeg skal gå på timen.

Rubek: Du og jeg kan ikke fortsette å leve sånn sammen – Jeg trenger en omkring meg som sto meg riktig inderlig nær – som kan være ett med meg i all min gjerning.

Maja: Ja, i sånne svære ting kan jo ikke jeg tjene deg.

Rubek: Nei, det var jo ikke med en slik livshjelp for øye at jeg knyttet deg til meg.

Maja: Jeg kan se på deg at du tenker på en annen.

Rubek: Kan du?

Maja: Du står og tenker på modellen som du en gang har brukt til å – Vet du at folk nede på hotellet tror hun er gal?

24

Etterarbeid Mange lærere har vel erfart at det å drive skoleorganisert etterarbeid etter at elever har hatt eller fortsatt bærer på en rik følelsesmessig teateropplevelse, ikke alltid faller like heldig ut. I så fall kan det være tilstrekkelig med en kortfattet felles oppsummering av fellesopplevelsen, eventuelt at elevene utformer sine inntrykk i en logg. De som måtte føle lyst eller behov, kan så få lese høyt det de har skrevet.

Men det kan også tenkes at forestillingen var av en slik art at en eller annen form for etterarbeid er strengt nødvendig. Teaterbesøket kan ha satt i gang tanker, ideer og følelser som krever bearbeidelse. Det kan være svært viktig at det settes ord på følelsene. Det kan være forhold eller tema man nødvendigvis må snakke om. Da kan etterarbeidet simpelthen bestå i en klassesamtale omkring oppsetningen.

To typer etterarbeid Ønskes en utvidet form for etterarbeid som er mer skoleinnrettet, står man overfor valget om dette etterarbeidet skal være i tråd med den aktive og kreative tilnærminga som er skissert foran, eller arte seg som en tradisjonell analytisk/intellektuell litterær virksomhet. Kanskje er det mest gunstigste at elevene blir gitt mulighet til et variert og bredt spekter av etterarbeid som de følgende forslagene er eksempel på.

25

Forslag til etterarbeid; se også vedleggene  La elevene få noen minutter til å formulere inntrykk fra forestillingen. o Hver elev forteller om noe, eller en scene, eventuelt person som gjorde et spesielt inntrykk. o Deretter en runde for utdyping av hvorfor de vil fortelle om akkurat det de trekker frem. o Et alternativ kan være å la elevene skrive i fem minutter om forestillingen.

Deretter leser to og to for hverandre og diskuterer.  La elevene skrive en rollefabel ved at de går inn i en av rollene og skriver om hvordan denne rollen opplevde hendelser, episoder, forhold mellom personer osv. i forestillingen. Elevene skal altså se et utsnitt av det som foregår med blikket til en av personene.  La Arnold Rubek fortelle om sin utvikling som billedkunstner. Hvordan opplevde han den? Fremføres enten som en monolog eller dialog mellom Arnold Rubek og deg.  Skriv en eller flere sider i dagboken til Irene eller Maja fra for eksempel en helt vanlig dag, en spesiell opplevelse/hendelse, eller for Majas vedkommende: etter at stykket er slutt.  Skriv et avisintervju med Arnold Rubek.  La Arnold Rubek fortelle, og lag en reportasje med tabloidvinkling om hans liv, eller en opplevelse/hendelse han forteller om.  Maja på facebook.  Skriv sms’er mellom Arnold Rubek og Irene etter at de møttes igjen på hotellet.  Skriv sms’er mellom Arnold Rubek og Maja etter deres første møte.  Når vi døde våkner på twitter.

26

 Arnold Rubek hos Skavlan.  Skriv Irenes siste melding til Arnold Rubek da hun bestemte seg for ikke å være hans modell.  Skriv den siste meldinga Arnold Rubek sendte Maja.  Majas betroelser til ei venninne om ekteskapet med Arnold Rubek, og hvordan hun har det.  Majas brudd med familien. Skriv enten hennes avskjedsbrev til familien, lillesøsteren, eller lag og fremfør replikkene i avskjedsscenen mellom Maja og familien.  Hvordan går det med Maja etter teppefall?  Lag en rap/sang fra en sekvens av / hele teksten.  Lag en illustrasjon/tegneserie av en av scenene.  Skriv om Henrik Ibsens liv og forfatterskap.  Studer og sammenlign hva ulike litteraturhistorier skriver om Når vi døde våkner.  Plasser Når vi døde våkner i en litteraturhistorisk kontekst.  Foreta en språkhistorisk sammenligning av en sekvens av replikker/scener i Henrik Ibsens Når vi døde våkner og tilsvarende replikker/scener i Trøndelag Teaters bearbeidede versjon. (Se eget vedlegg.)  Skriv en omtale av oppsetningen.  Sammenlign ulike anmeldelser av oppsetningen. Hva er kritikerne enige/uenige om.

Sammenhold dette med din oppfatning av oppsetningen.  Studer forhåndsomtaler, intervju med medvirkende osv., og sammenlign dette med egne inntrykk.

Sammenlign de tre forsiden: Hva finner du av likheter og ulikheter?

Forsiden i arbeidsmanuset:

Originalforsiden:

Forsiden i trykkmanuset:

27

Ibsens versjon 1899 Fru Maja (vedbliver uforstyrret).

– og at jeg skulde få rejse med dig til udlandet og bo der for bestandig – og ha’ det godt. – Kan du huske, hvad du lovte mig dengang?

Professor Rubek (ryster på hovedet).

Nej, jeg kan sandelig ikke. Nå, hvad lovte jeg dig så?

Fru Maja.

Du sa’, at du vilde ta’ mig med dig op på et højt berg og vise mig al verdens herlighed.

Professor Rubek (studser).

Lovte jeg virkelig dig også det?

Fru Maja (sér ser på ham).

Mig også? Hvem ellers?

Professor Rubek (ligegyldigt).

Nej, nej, jeg mener bare, om jeg lovte at vise dig –?

Fru Maja.

– al verdens herlighed. Ja, det sa’ du. Og al den herlighed skulde være min og din, sa’ du.

Professor Rubek.

Det er sådant et mundheld, som jeg plejed bruge før i tiden.

Fru Maja.

Bare et mundheld?

Professor Rubek.

Ja, noget fra skoledagene. Sligt noget, som jeg lokked naboungerne med, med når jeg vilde ha’ dem ud og lege med mig i skog og fjeld.

Fru Maja (sér fast ser på ham).

Vilde du kanské kanske bare ha’ mig ud og lege også?

Professor Rubek (slår det hen i spøg).

Nå, har det ikke været en nokså fornøjelig leg, Maja?

Fru Maja (koldt).

Jeg rejste ikke med dig bare for at lege.

Professor Rubek.

Nej, nej, kan så være, det.

Fru Maja.

Og du tog mig heller aldrig med dig op på noget højt berg og viste mig – Professor Rubek (irriteret).

– al verdens herlighed? Nej, jeg gjorde ikke det. For jeg skal sige dig noget: du er ikke egentlig skabt til bergstiger, lille Maja.

Fru Maja (søger at beherske sig).

Da lod det dog til, til at du syntes det engang.

Professor Rubek.

For en fire–fem år siden, ja. (strækker sig i stolen.) Fire–fem år, – det er en lang, lang tid, Maja.

Fru Maja (sér på ham med et bittert udtryk).

Har den tiden faldet dig så svært lang, Rubek?

Professor Rubek.

Den begynder ligesom at falde mig lidt lang nu. (gaber.) Sådan en gang imellem.

Fru Maja (går over til sin plads).

Jeg skal ikke kede dig længer. (hun sætter sig i sin stol, tager avisen og blader i den.)

(Taushed fra begge sider.)

Professor Rubek (læner sig med albuerne frem over bordet og sér ser tirrende på hende).

Er professorinden fornærmet?

Fru Maja (koldt, uden at sé op). Nej, slet ikke.

Spillescene 1 28 Teaterteksten Trøndelag Teater 2014 Tyra Tønnessen / Irina Malochevskaja

Maja: Kan du huske hva du lovte meg?

Rubek: Hva lovte jeg deg?

Maja: Du sa du ville ta meg med deg opp på et høyt fjell og vise meg all verdens herlighet.

Rubek (ler): Lovte jeg deg det?

Maja: Meg? Hvem ellers?

Rubek: Jeg lovte å vise deg?

Maja: - all verdens herlighet. Ja, det sa du. Og all den herlighet skulle være min og din, sa du.

Rubek: Det der er bare noe jeg pleide å lokke naboungene med før, når jeg ville ha dem ut og leke med meg.

Maja: Ville du kanskje bare ha meg med ut og leke også?

Rubek: Har det ikke vært en nokså fornøyelig lek?

Maja: Du tok meg aldri med deg opp på noe høyt fjell og viste meg – Rubek: - all verdens herlighet. Nei, jeg gjorde ikke det. For jeg skal si deg noe: du er ikke egentlig skapt til fjellklatrer, Maja.

Maja: Du syntes det en gang.

Rubek: For en fire – fem år siden, ja. Fire – fem år, det er lang, lang tid, Maja.

Maja: Jeg skal ikke kjede deg lenger.

Rubek: Er professorinnen fornærmet?

Maja: Nei, slett ikke.

Vedlegg

I slutten av februar 1899 noterte Ibsen følgende disposisjon til sitt nye skuespill. I hvilken grad mener du Ibsen har fulgte sin disposisjon?

[Forfatternote: 20.2.99]

Notitser og udkast.

Første akt foregår om sommeren. Elegant badested ved søkysten.

Anden akt oppe på et sanatorium på højfjeldet.

Tredje akt mellem isbræer og afgrunde på nedstigningen imod vest.

Han er billedhugger. Aldrende. Berømt.

Nylig gift. Kommer fra bryllupsrejse. Har taget hende «op på et højt berg og vist hende al verdens herlighed». Og Og så har han vundet hende. Hun er ung, lys og glad.

Begge er de strålende lykkelige. Nu vil han begynde at nyde livet.

Så er det han ved badestedet møder «den tidligere» Den glemte. Hun som aldrig har glemt. Hvidklædt.

Ledsaget af sin sygeplejerske. Var af rig familie. Forlod hjemmet og rejste bort med ham, den unge, fattige, ubekendte vordende kunstner. Blev hans model.

Så afbrød hun alt og rejste fra ham. Har siden været gift med en anden og skilt igen. Så atter gift. Han begik selvmord. Alt dette ske{ <...> }de i udlandet.

29

30

Ble Henrik Ibsen inspirert av Edvard Munch?

I 1895 stilte Edvard Munch ut bilder i kunstgalleriet Blomqvist i Christiania. Ibsen besøkte utstillingen og traff Munch der. Sammen studerte de bildene, og Munch la merke til at Ibsen ble spesielt opptatt av et: Kvinden i tre stadier, som Munch arbeidet med i tiden 1893-95.

Til Ibsen fortalte Munch, ifølge han selv, at bildet viser at: Den mørke som står mellom stammene ved den nakne kvinnen, er nonnen, liksom kvinnens skygge – sorgen og døden. Den nakne er livslystens kvinne. Ved siden av dem igjen: den lyse kvinnen som går ut mot havet – mot uendeligheten. Det er lengselens kvinne. Mellom stammene lengst til høyre står mannen i smerte og uten å fatte.

Etter at Munch hadde lest Ibsens Når vi døde vågner, var ikke Munch i tvil om hvor Ibsen hadde hentet inspirasjonen til dette skuespillet: Noen år efter skriver Ibsen «Naar de døde vågner» – Historien om en billedhugger – hvis hovedværk – opstandelsens livsværk – splittes – og og hvis eget liv forspildes og delvis forsvinner i Tyskland – – Man vil her se igjen i billeder – en en række billeder – delvis som tableauxer – livsfrisen – De tre kvinner – Irene – livslystens kvinne – Maja – og Sygepleiersken – De finnes – de tre samlet som i mit billede – En nat har vær direktøren seet Irene som naken ved siden af sykepleiersken – og mange slike.

Er du enig eller uenig med Edvard Munch i hans vurdering?

31

Oversikt over norske oppsetninger og remedieringer av Når vi døde våkner Urpremieren Königliches Hoftheater in Stuttgart Oppsetning : Wenn wir Todten erwachen Premieredato : 26. januar 1900

Norgespremieren Nationaltheatret Oppsetning : Naar vi døde vaagner Premieredato : 06. februar 1900

Andre norske oppsetninger/remedieringer Nationaltheatret Oppsetning : Naar vi døde vaagner Premieredato : 22. februar 1934 Det Nye Teater Oppsetning : Når vi døde vågner Premieredato : 01. september 1947 NRK Radioteatret Oppsetning : Når vi døde vågner Premieredato : 01. februar 1955 Nationaltheatret Oppsetning : Naar vi døde vaagner Premieredato : 22. november 1961 NRK Radioteatret Oppsetning : Når vi døde våkner Premieredato : 20. mai 1966 Den Nationale Scene Oppsetning : Når vi døde vågner Premieredato : 24. mai 1968

NRK Fjernsynsteatret Oppsetning : Når vi døde vågner Premieredato : 02. januar 1973 Nationaltheatret Oppsetning : Når vi døde vågner Premieredato : 04. september 1981 Baktruppen Oppsetning : Når vi døde våkner Premieredato : 11. januar 1990 Henrik Ibsens Salong Oppsetning : Når vi døde vågner Premieredato : 07. mars 1990 Rogaland Teater Oppsetning : Når vi døde våkner Premieredato : 28. april 1990 Oslo Nye Teater (Centralteatret) Oppsetning : Når vi døde våkner Premieredato : 12. september 1991

32 NRK Radioteatret Oppsetning : Når vi døde våkner Premieredato : 30. august 1992

NRK Radioteatret Oppsetning : Når vi døde våkner Premieredato : 23. oktober 2005

Nationaltheatret Oppsetning : Når vi døde vågner Premieredato : 26. august 1994

Nationaltheatret Oppsetning : Når vi døde...

Gjenbruk av Henrik Ibsens Når vi døde vågner Premieredato : 26. august 2006

Agder Teater - Fjæreheia Oppsetning : Når vi døde vågner Premieredato : 20. juli 1996 Nationaltheatret Oppsetning : Når Vi Døde Våkner Premieredato : 04. september 2002 Rogaland Teater Oppsetning : Når vi døde våkner Premieredato : 15. september 2005

Oppsetninger 2014 Trøndelag Teater Oppsetning : Når vi døde våkner Premieredato : 13. september 2014 Den Nationale Scene Oppsetning : Når vi døde våkner Premieredato : 31. oktober 2014