Ronja Røverdatter program

HOVED

SCENEN

Ronja: RANNEI GRENNE / MADELEINE NILSEN, Birk: BØRGE BRUTEIG / BÅRD FLAARØNNING Mattis: OLA G. FURUSETH, Louvis: TONE MOSTRAUM, Skalle-Per: HELLE OTTESEN, Borka: HALLBJØRN RØNNING, Undis: MONA JACOBSEN, Vesle-Klippen: HARALD BRENNA, STIAN HOVLAND PEDERSEN, ØYVIND BRANDTZÆG, HANS PETTER NILSEN, RAGNHILD SØLVBERG, HELGA WENDELBORG, JAKOB MARGIDO ESP, JAN ERIK BERNTSEN OG KINE BENDIXEN.

Premiere på Hovedscenen 4. mars 2005 Billetter: 73 80 50 00

Grupper: 73 80 50 50

www.trondelag-teater.no

UTEN FRIHET VISNER DIKTNINGENS BLOMST Hvordan skal en barnebok være? Hvis du spør meg, kan jeg etter mye grubling bare svare: Den skal være god. Jo da, det fins oppskrifter!

Man tager en bunt kvikke rampegutter og rører dem sammen med et par nattsvarte skurker, tilsetter en dum politikonstabel og en masete mor, blander forsiktig i en uforstående far, krydrer med trettekjære dialoger og litt alminnelig råprat, og hei og hopp, inn i ovnen med kaka!

Dagens lapskauser og puddinger har andre ingredienser. Så la oss snakke alvor – du vil vite hvordan man blir en god barnebokforfatter, var det ikke så? Oppriktig talt, så tror jeg man blir det på samme måte som man blir araber eller kineser. Noen elementære regler bare – resten er avhengig av deg selv og hva du har i deg av skaperkraft. Først var det der med språket. Jeg synes nesten det er det viktigste.

At språket og innholdet i boken danner en harmonisk enhet. Skal du skrive om Ekorn Smett (men ikke gjør det, hva?) hvis du altså henvender deg til en femåring, den mest mottagelig ekornalderen, da skal du ikke bruke ord og vendinger som man minst må være ti år for å skjønne. Jeg kjenner en ypperlig skribent som sa: “Jeg har funnet ut at den beste måten å skrive på er å skrive så enkelt at også et barn kan forstå det.” Og han skrev for intellektuelle voksne. Dikterne forteller oss ofte om livet og døden og kjærligheten med så enkle ord at også barn kan forstå dem, har du tenkt på det?

Mange som skriver for barn blunker lurt tvers over hodet på sine barnslige lesere til en tenkt voksenleser og lar barnet være utenfor.

Gjør det ikke, er du snill – aldri noensinne! For det er en uforskammethet mot barnet som skal kjøpe og lese boken.

Så får jeg vel ønske deg lykke til da. Og god fornøyelse! Skriv fritt og av hjertens lyst! Frihet ønsker jeg deg og alle andre barnebokforfattere, den frihet som en voksenforfatter har som noe selvsagt, frihet til å skrive om hva han vil og hvordan han vil.Vil du skrive en rystende bok for barn om hvor vanskelig og umulig det er å være menneske i vår verden, så skal du ha rett til å gjøre det.Vil du skrive om rasediskriminering og klassekamp, så skal du ha rett til å gjøre det. Og hvis du bare vil skrive et dikt om en blomstrende øy i skjærgårdens favn, så skal du faktisk ha rett til å gjøre det også uten nødvendigvis å være nødt til å tenke: Hvilke ord er det nå som rimer på forurensning og oljeutslipp? Kort sagt: Frihet! For uten frihet visner diktningens blomst hvor enn den vokser.

Utdrag fra Astrid Lindgrens bok Samuel August från Sevedstorp och Hanna i Hult

JEG VIL IKKE SKRIVE FOR VOKSNE. JEG VIL SKRIVE FOR EN LESERKRETS SOM SKAPER MIRAKLER. BARE BARN SKAPER MIRAKLER NÅR DE LESER. Fra Astrid Lindgren var barn, har hun elsket å høre historier og hun elsket å lese.Alle genre, men helst de som hadde noe eventyrlig over seg. Hun slukte klassikerne. Robinson Crusoe, Greven av Monte Christo, De tre musketerer og andre tøffinger med masse mot i brystet. Senere kom de mer håndgripelige pikebøkene, som hun “dramatiserte” med seg selv i hovedrollene: “Alt mens jeg gikk på skolen, hevet det seg advarende røster: Du blir forfatter når du blir stor. Og mer spydig: Du blir Vimmerbys Selma Lagerlöf. Det skremte meg såpass at jeg formerlig fattet en beslutning – aldri skulle jeg skrive noen bok.”

Dette holdt hun fast ved til hun var 37. Jobb, hjem og barn, husstell og mann var vel tilstrekkelig til å holde henne i ånde enn så lenge.

Riktignok hadde hun sporadisk bidratt med endel eventyrfortellinger som ble antatt i forskjellige julemagasiner. Men gjennombruddet og suksessen med Pippi Langstrømpe satte igang en utrolig potent kjedereaksjon av idéer. Omsatt i utgivelser utgjør resultatet nærmere 40 bøker – oversatt til over 60 språk, alt fra persisk til zulu.

I forfatterskapet sett som helhet, er den normbrytende figuren Pippi i slekt med lurifaksen Karlsson, verdens beste Karlsson og spilloppmakeren Emil. Og snakker vi om familieforhold, finner vi et bånd mellom Mio, via tapre Kavring Løvehjerte til villstyringen Ronja Røverdatter. Fellesnevneren for de siste er barnet i en konfliktsituasjon. Omverdenen er mytisk, skildringene poetiske og alle tre sceneskikkelsene overvinner frykt og motstand – i kampen for å bli et fritt og selvstendig menneske. Med en unik fortellerevne klarer hun å formidle individets vilkår i tilværelsen og hvor vanskelig det kan være å være menneske – på en forståelig måte for sine unge lesere.

Men Lindgren makter også å dobbeltkommunisere. Hun snakker til voksne på samme tid – om livets store temaer: Ensomhet, kjærlighet, sorg og død.

Forfatterskapet hennes er utrolig mangfoldig og motsetningsfylt. Hun tar oss med til det hverdagsnære og det universelle. Det lyrisk og det melodramatiske. Lek og alvor. Spøk og idyll. Et univers ladet med verdier om hva som er godt og hva som er vondt.

Hvitt og svart, sorg og glede blir skildret med klare kontraster. Disse store, klare motsetningene hører først og fremst hjemme i barnets verden. Der blir de omskapt til en intuitiv innsikt. En følelse av “forundring”, noe “merkverdig”, noe “underlig”. Disse stikkordene fører oss direkte og ordrett til en svensk kollega av Lindgren. De var også nøkkelord i Selma Lagerlöfs diktning. Lagerlöf fikk Nobels Litteraturpris. Astrid Lindgren vant alle barns hjerter.Verden rundt oss forandres, men vi spår at Bakkebygrenda, Bråkmakergata, Kirsebærdalen, Karmanjaka og Nangijala vil være kjente adresser også for slekten som skal arve fremtiden.

M.S.

RONJA RØVERDATTER av Astrid Lindgren oversatt av Jo Tenfjord, dramatisert av Jon Tombre og Per Ananiassen Regi Scenografi og kostymer Musikk Masker Lysdesign Lyddesign Dramaturg Inspisient Rekvisitør Sufflør Teknisk koordinator Foto fra prøvene Plakat Program Ansvarlig utgiver

Jon Tombre Kathrine Tolo Hans Magnus Ryan Rolf Svensli Eivind Myren Mikael Gullikstad Per Ananiassen Nils-Johan Aarbu Espen Høyem / Kai-Richard Nergård Gerd Aakre Jan Erik Nilsen Harald Sæterøy tibe t: reklamebyrå May Selmer / Geir Schønberg Otto Homlung

Kulisser og kostymer er produsert i teatrets egne verksteder.

Fotografering og lydopptak under forestilling er ikke tillatt.

Vær vennlig og skru av mobiltelefonen Rettigheter Nordiska Strakosch Teaterförlaget Tid: 2 timer inkl. pause