Andreas simonsen diktbok

Dikt

ANDREAS SIMONSEN

Skitten vinter

Dikt av Andreas Simonsen Design: Tom Stüle Engebretsen Boken er satt med: Stix General 14 Cover font: Aracne Condensed Light Italic TS Media Š 2015

VÆR OG VIND Du trur på kjærligheten du trur hu slapp deg inn og nå skal dere prate om vær, ja og om vind og været er så deilig og vinden er så god med sola over senga der dere to var to

ÅRSTID Høsten be men mo seirer sommer e t våren har den n ikke en sjanse se til m

eg

FJELLBEKKEN Fjellbekken sildrer under isen det lyser av sola i blanke overflater beina sitter fast i istappene kommer ikke løs vis veien over fjellet over lyset under mørket natta skraper meg opp og jeg blør bekken stilner

FRYKT Det er bare frykten sjøl vi har å frykte men den er jeg da også livredd for

KVELD Isnende gater åpne som sår jeg kommer ikke inn, kommer ikke ut kommer ikke til venstre ikke til høyre det er uråd å stoppe alle tanker flyr vekk ved vindpust all fast grunn er løgn all latter

er hån alle smil har hoggtenner fjella kommer innover fra hver sin kant granene står på hver sin side snøen følger med inn døra opp trappa og legger seg over dyna

STEG Det er når du glemmer at du går at du tar dine vakreste steg

FOR DE FLESTE ANDRE For de fleste har ditt liv knapt nok akademisk betydning akkurat det er ikke lett å innse og heller ikke lett å glemme

VINTERDAG Solbrent av snøen fuglene står på isen sola vandrer gjennom skyene torden fra glemte verdener

DØDEN Døden er så utålmodig innimellom

poesien er så skjør så sårbar og snart trer skyggene inn

SOMMER Skriket lyder over tretoppene vannet i elva stopper i sorg regnet ligger i lufta på skrå trærne blåser ikke ned lenger savner skydekket dagen går under jorda over skyen

TIDA GÅR IKKE tida går ikke i dag den gikk heller ikke i går eller dagen før det føles ikke som om sola skal stå opp i morra

KJÆRLIGHETSSOR G uten føtter i noen måneder vant til å gå med krykker nå

1. MAI-BLUES Hadde alt i verden nå med nye sko like mye blues her nå som det er blod reiser med buss, bil reiser med båt det er like mye blod som det er gråt snakker med veggen snakker med deg når gråten tar slutt er det slutt med meg veit hva jeg kan gjøre men gir ikke opp snart ikke mer igjen av meg enn kropp

PILLENE MINE Nå skal jeg ha pillene mine nå er nesten alle her gått hjem til sine tre stykker igjen på jobb i kveld og da blir det mest å være for seg selv noe av gærningene her er blide men det bryr meg ikke så mye på den annen side for nå skal jeg ha pillene mine to ganger i døgnet får jeg medisin og nå får jeg den på nytt, dagen er min den byr alltid på et visst ubehag og det er siste gang jeg får den for i dag noen av gærningene her er glade noen har det vondt, de får bare ha det for nå skal jeg ha pillene mine pillene mine, en gul og en hvit skal fri meg fra mitt indre slit løfte meg ut av stemmenes hender men de er upålitelige venner noen av gærningene skjønner hva jeg mener nå bruser blodet i mine vener for nå har jeg fått pillene mine

BLODSPOR Månen spurte sola vår om hvor langt vår himmel når de smiler, så jeg antar de er venner skyggene har fått eget liv mor og barn, mann og viv men vi får ikke vite noe lenger blodspor vekk fra døra knuser enhver teori du smiler, så jeg antar vi er venner jeg synger, sangen går forbi og har så mye mer å si men jeg får ikke vite noe lenger du sendte meg opp og dro meg ned jeg fulgte opp, jeg fulgte med da du og jeg var verdens beste venner nå skriker jeg med lukka munn jeg stupte ned og knuste bunn’ nå kan jeg ikke vite noe lenger

SAM. EYDES GATE Bach og Robbie Fowler ligger og soler seg på torget i dag Gunvor Hofmo står og hyler Saddam sier det hjelper ikke, bare klag Men hu fortsetter å skrike likevel det skjer noe på Sam. Eydes gate i kveld Bob Dylan og Sam. Eyde ser på deg med overlegne øyne Du glemmer hver krangel og feide Djevelen spør deg: “Hvorfor snur du døgnet?

Du våkner først når dagen er på hell!

Og du er midt i Sam. Eydes gate i kveld!”

Mozart og John Lennon spør deg: “Hvorfor er du’kke med oss?”

Du har nådd helt ut til enden og nå vil du bare slåss men hvilken retning du har tatt?

Du finner det ut på Sam Eydes gate i natt Beethoven og Johnny Cash sier:”Det blei så vanskelig med Fanden og Gud mens broren din roper: “Æsj!” og du føler deg som Mannen uten hud barndommen din brøler: “Hva galt er fatt?” du finner det ut på Sam. Eydes gate i natt

Karl Marx og Jens Bjørneboe står og venter ved hver sin dør innvendig ond, utvendig god alt føles som en bør og må du virkelig ha noe å hate?

Det lysner i Sam. Eydes gate Keith Richards og Kjartan Fløgstad diskuterer hvem som vant de vil at du skal bli bra og det var virkelig deg sjøl du fant og begge to vil ha deg tilbake det lysner i Sam. Eydes gate Hank Williams og Knut Hamsun er bare uklare visjoner onkel Skrue er ikke sunn der han sitter med sine fantasillioner og det fyller deg med ubehag i Sam. Eydes gate er det dag Øystein Sunde og Leonardo da Vinci spør deg om du har glemt de to du lytter til Igor Stravinskij og sparker av deg dine sko heller enn ond vil du være svak I Sam. Eydes gate er det nå blitt dag

ØMHETEN Trekk fra gardinene og stå der naken jeg drømmer ofte om deg naken naken men ikke med elskov i sinne naken som en spurv når det blåser slik er du slik vil du forbli ømheten er øredøvende pulsen din banker hardere enn hos noen andre jeg har kjent

SVERD En mann setter seg i en sofa han legger armen p책 lenet men sola i vinduet er et sverd i dag og blodet renner p책 putene

AVSKJED Noe blir igjen i hvert menneske som forsvinner noe av deg og plutselig finnes det et pustehull mindre noen emigrerer faktisk med glede

DØGN I ATRÅ Morran ja, den skjelver Grålig, kald og hvit Greina står og sørger Og blafrer hit og dit Jeg løfter opp et gresstrå Som bare vil til deg Som bare vil til deg Dagen slår seg videre Med gult og tregrønt lys Hjertet lengter videre Gjenferdaktig gys Der står et gammalt grantre Som bare vil til deg Som bare vil til deg Kvelden viser livet Hvilken vei vi går Må skynde meg og skrive Mens klokka ennå står Tida er en skapning Som bare vil til deg Som bare vil til deg Natta gråter stille Idet jeg sovner inn Putene, så milde Kjenner du er min Her er en sliten mannsling Som bare vil til deg Som bare vil til deg

FALLER SNØ Vi er så forsvarsløse rett som det er faller snø Vi er så små i regnet tidlig på våren Vi går mot livet uten jakke eller genser

HVILE Legge meg ned ved sida av min elskede ikke løfte kroppen bare ligge hvile uten tanker uten forpliktels er ligge inni henne og aldri måtte komme ut igjen så kan alt annet gjøre som det vil ligge inntil henne til jeg dør

SOL PÅ ISEN Det er merkelig åssen to mennesker kan få isen til å smelte få sola til å skinne få tårer til å renne få blodet til å flyte gi livet puls og åpne sår lukk døra, jente

DØRA Det er ikke du som går ut døra når den smeller igjen bak deg det er jeg som skilles fra kroppen og det som er inni meg havner i klemme og smeller borti dørhåndtaket

SVAR “Skallen min kløyves på midten mellom øya” det er svaret neste gang akkurat du spør åssen jeg har det

BYGATER Det knekker i bygater fulle av døde drømmer og eksos kjøpesentrene er fulle av avgudsbilder og taus gråt Vi tar ikke ansvaret for hva du tråkker på når du går gjennom en sovesal noen puter er så myke at man kan bli skremt av mindre

TANKE Det er kortere fra mitt sinn til ditt enn fra min munn til din

FORMIDDAG Guds skaperverk er langt mer hensiktsmessig strukturert enn mitt eget gresset blir grønt uansett hvor kaldt det har vært om vinteren det jeg skapte blei også tatt av kulda det har enda ikke våkna til liv igjen

BLOMSTENE Det ligger is over blomstene nå rødfargen på rosene undres om blomstene våkner til liv om det blir varmere i været når først isen har vært der og ligger over

ÅPNE MEG La meg føle igjen mitt stjernebilde

KJÆRLIGHET Veien fram til de enkelte er jevnt over kronglete og svingete veien fram til deg var en motorvei uten svinger har kommet den veien en del ganger nå og vil ikke gjøre noe annet så lenge jeg lever

NÅ ER SKYENE BORTE Som en overskya men likevel varm sommerdag kom du til ikke regn den gang ikke sol bare varme over tjue plussgrader og kjærlighet nå skinner du nå er skyene borte men de kommer igjen for regn gir liv liv til å skinne liv til meg og deg liv til oss

DESEMBER Snøen skjelver jeg ser stjerner ingen har hørt om før himmelen er rød døgnet rundt kvelden tilgir ikke det heises svarte flagg i horisonten snøen skjelver det lyser blått over takene vinden er vertikal

bildekkene brenner lås dørene åpne skapene slipp lyset inn slipp lyset ut se rundt deg men aldri opp gresset må finnes et sted bare ikke her så vi kan se det tårene åpner seg slipper inn luft du skal ikke legge hodet ditt noe sted isen blander seg med grus og forsvinner

det renner blod fra min knyttede neve jeg slår ingen ingen slår meg Den som kunne krype inn i seg sjøl og aldri se ut den som hadde vann å drikke frosten brenner uten å gi varme på gata ser ingen rett fram bare oppover og snur de seg er det ingen steder å gjemme seg

hvor blir Gud av når det blir jul?

Kroppen min blir her sjela mi kastes til løvene øynene mine blander jeg med andres øyne og gråter når de får lov det er ikke ofte vinteren tar bare slutt i naturen her inne er den permanent

DER DET ER LIV Vi er alle nakne i sola alle fryser med regnvåte føtter der det er liv er det blod der du står er jeg gikk ut en kveld og kom ikke tilbake før du så skyggen av meg der jeg hadde stått i motvind du er kvinnelig vårløsning

UANSETT Ikke rygg bort fra omfavnelsen la blod책rene dine sl책 rot i meg fingrene mine f책r ikke ro jeg ligger i din seng uansett hvor jeg er

MALING Taushet er vegg og vern og ligger over oss som våt maling på stuegulvet det er lett å fristes av det umalte hjørnet og når først alt annet er malt og du står der i hjørnet vil noen at du ska se gleden ved å la malinga tørke det klarer ikke jeg

LATTER Den som gråter lever likevel er latter det sikreste livstegn

SKRAVL Skravl ofte god terapi lykkelig er den som finner noen som vil lytte til skravlet ditt en grunn til å leve er at man har noe å snakke om i lengden gjør det for vondt å tie

E SHAKESPEAR Shakespeare skreiv: “Verden er en scene.” det er ikke alltid lett å få hovedrollen

KLOKKA Ikke spør hvorfor klokka går rundt du går under om du ikke tåler svaret

BØLGENE Jeg har lyst til å følge bølgene og bli med dem hele veien fram til de er ved bredden så går jeg sjøl i land og blir der på stranda

DIKTEREN Den som skriver er mektig riket hans skriver han på hans sinn regjerer over den hvite flata men ikke over den som leser det er i grunnen best sånn

HJEM Jeg vil gå hjem til huset jeg bodde i før jeg blei født

DØDELIGE FARGER Skriket står under vann gresset dør olja renner ut i havet ser dødelige farger ilden lar seg ikke slokke heller ikke flammene røde, oransje og gule i morra er alt kull

HJEMLØS Døra slår og slår FRIHET Når du er min er jeg fri som om jeg var aleine

FRAGMENT Så ansiktet ditt følte noe taust strømme ut av deg du åpna munnen det var lys der inne mer enn noensinne kjenner jeg kvister knekke og sola danse synet av deg blir poesi en dag skal den ned på papiret

KAOS Taket er borte vinduene knuste gardinene flagrer huset jeg bodde i er på den andre sida av byen og jeg kan ikke gå dit gresset visner det skyer over og det blåser

TID Det er ikke så mye annet som skjer enn at klokka går tida er egentlig ganske grusom for dem som tenker på den dess flere planer, dess fortere er livet over

SJU MENNESKER Sju mennesker sitter i en ring rundt et bord plutselig slår en av dem ned en av de andre de gjenværende ser ned så går en tredje bort til et vindu og stuper ned mot asfalten de andre ser bort en fjerde begynner å gråte og legger seg ned på

gulvet til hu ikke lager lyd mens nummer fem finner fram en kniv og smeller den sylskarpe eggen ned i bordet de to som er igjen elsker hverandre så det synes

KAFFE Ingen kaffe er svartere enn den som drikkes minutter før jeg skal forlate min kjærestes hus Ensomheten kommer på bussen hjem det skal en del til å tåle at hu er et annet sted enn hos meg

LIV OG DØD Jeg synes egentlig det burde vært lettere å være menneske

R SOM MAN ROPE “Som man roper i skogen får man svar” det svaret jeg fikk ville jeg ikke vært foruten

ORIGINALT Noen blør og kaller det poesi når du får infeksjon i livsblodet vil du skrive som ingen andre

JEG HAR PRØVD Det er viktigere at hjertene er i takt enn at føttene er det vi prøver begge deler

REISE Stanser du går tida fra deg

SPENNING Lykkelige er de som søker spenning tilværelsen eksisterer ikke i blodet deres enda lykkelige er de som sover jeg er trøtt

I LIVE Det er din fordømte plikt ü holde deg i live andres likegyldighet har grenser sola skinner uansett

DET BESTE I VERDEN Det finnes ikke noe bedre enn å være åtte-ni år og ligge i senga og tegne det siste du har tenkt på eller lese Donald kanskje lage terningspill som ligner et annet spill eller noe du har lest om kanskje bygge lego etter at den siste

legobyen du bygde bare er klosser ingenting er bedre enn sola og gresset fotball mot noen som ikke er altfor mye bedre til å spille enn det du sjøl er sola og gresset som puster og lever mens du spiser saftis

TVIL Sitter det noen og trekker i tråder som sørger for blodige netter låste dører gråtende mødre vinduer uten ruter?

Hvem er vel et menneske uten tvil?

HAGEN LEVER Tårene dine rant inn i meg og la seg rundt ryggraden min

hagen lever gresset gulner uten deg

hagen lever blomstene får farge etter deg etter hvilken stemning som hersker og regjerer bak de sjøgrønne øynene dine

jeg vil ikke ha et liv uten nyanser på fargekartet mitt

TOMMELFINGERREGEL Alle trenger noen de fleste har noen som trenger dem men du trenger ikke alle!

ANDREAS SIMONSEN//SKITTEN VINTER//DIKT ÅRSTID Høsten beseirer sommeren men mot våren har den ikke en sjanse se til meg