VIEW Påsken 18 29 mars Dag 1 Minnesjord, Flatdal i Telemark
BESTE BRØDSKIVER EVER! 2 brødskiver med laks og ferdigkokte egg, tatt med hjemmefra. Helt vidunderlig god smak. Fått gjort istand litt i hytta. Fyrt opp i peisen. Det er 1 meter skaresnø overalt. Dette skal bli mye vann og is utover våren. I det hele tatt å bevege seg her når april kommer, går nok ikke. Kommer til å synke rett ned en hel meter. Nå går det ann å gå oppå isen.
Men må berømme brødskivene. Du verden. Sjeldent godt. Det er nok lufta her. Ser på Skorvefjell. Sitter ute i påskesola, som ikke varmer. Spiser de beste blingsene noengang. Livet er deilig.
Skal prøve å skrive ned all musikk jeg hører på. På denne turen altså. På vei hit i bilen: MIROSLAV VITOUS: Universal syncopations (2003) BENDIK HOFSETH: XI (2009) JAN GARBAREK: Star (1991) Ren ECM jazzfryd i bilen hit altså.Vi får se hva resten av turen bringer. Jeg skal være her i 5 dager nå i påsken. Tror jeg må ha en brødskive til… - Og kaffe. Da er man her. Hva er planen? Setter på en plate. DEVONANON: City of all times (2016)
Bendik Hofset (f. 1962) I Oslo var han med i bandene Chipahua og The Heavy Gentlemen sammen med Knut Reiersrud. Han utdannet seg deretter i USA, der han også arbeidet i flere år som arvtaker til Michael Brecker i bandet Steps Ahead (1987–92), og med sin egen pop-debut IX der han både sang, spilte saksofon, keyboards og programmerte (Columbia, 1991). Dette ble etterfulgt av albumet Amuse Yourself (1993) med sitt eget B.H. Band. Hofseth skrev også bestillingsverket Q for Vossajazz i 1991. (Wikipedia)
Planen er å fullføre et bokprosjekt jeg holder på med. Lese igjennom manus så langt, og tilføre noen ekstra kapitler. Om det går. Ellers har jeg også et annet skriveprosjekt jeg holder på med. Kan kanskje komme på noen småting til dette også.
Foreløbig er det fortsatt veldig kaldt her i hytta. Tar tid å få opp varmen, men det kommer seg. Kulda sitter godt i veggene her nå. Stått ubrukt her i hele vinter. Går nok med litt ved, før det blir varme som holder seg litt. Veldig kaldt på nesa her i senga under dynen. Inntill videre. Uansett; Det er påskeferie, og jeg synes nok utsikten her er langt bedre, fremfor naboutsikten i byen… Jeg slapper av her. Jeg har en indre ro. Ikke bystress. Men er spent på kulda utover natta. Det er spådd kalde netter her. Veldig strek i regningen at jeg glemte strømlader til mobilen. Betyr at jeg må spare strøm frem til lørdag, før jeg får handlet i Seljord. Blir altså ikke Spotify som musikk kilde på 2 dager. Har Ipod og en gammel Mac med Itunes med meg også. Ordner seg nok. Foreløbig greit med Ipod. Forøvrig har jeg en BOSE høytaler med. Knallyd i den. SYLPHIDES: Solanum (2016) Sylphides - Solanum Recorded at home studio-Fields recording, treatments electronic, percussions, effects... Pat et Lo Mars 2016 credits released March 30, 2016 license all rights reserved tags Tags ambient drone electronica electropop experimental ambient free Belgium
Det er rabalder i treverket “Det får brent seg nå.” Kulden dyttes bortover. Kannestolen står på sin plass. Den flytter seg ikke med det første. På veggen er det et rosemalt hengeskap det står 1772 på. Trebjelkene holder snøen på taket unna. Dette er et gammelt hus som fortsatt står. Solenergien i veden frigjøres. Alt i huset er laget for hånd. Lyset tenner jeg på selv.
Roméo Poirier: Prioni (2016) French photographer, musician and lifeguard Roméo Poirier (formerly known as Swim Platførm) appears for his debut album, Plage Arrière, a deep sea meditation on a constellation of Greek beaches across three islands. Trumpets, echoclicks and Harold Budd-esque shimmer piano whirl together on these seductive scapes, which recall the sub-aqeaous ambitions of Jürgen Müller or Sebastian Palomar. ‘Atsipades’ is a keepsake from the song’s namesake beach, on western Crete. Roméo writes, ‘on the back of a boat, leaving an island. We can see a pool, but that is empty and covered by a net. People looking into distance. A man walks across the platform, hand moving towards his mouth. Maybe he is drinking a café frappé. During his time on the island he was drinking it every day. Now, on the journey back home, that café frappé represents a souvenir of the beach. In it there is water (sea), coffee (sand) and ice cubes (rocks).’ Risograph printed artwork by Roméo. Mastering: Jonathan Scherk. (txt from bandcamp site.) https://kitrecs.bandcamp.com/album/plage-arri-re
Tekst. Hva skriver jeg, egentlig? Kun masse dagboknotater. Kanskje er dette sært nok i seg selv, til å publisere? Ikke helt dumt. Veldig privat. Men også veldig meningsløst. All den tid jeg bare tenker tull, noe jeg gjør i massevis, så skriver jeg altså ut alt dette tullet. Om det enda hadde vært noe interesant... Det er ikke det. Side opp og side ned med ideér og hverdagsting. Egentlig så kjedelig og ordinært som det kan få blitt. Men jeg er ikke helt uten antenner.. Det ER faktisk noe det også. Masse babbel. Kjedelig. Men “So”? Må alt være så fantastisk? Må alt være så spennende? Nei.
Jeg er på en måte et talerør for alt det ordinære som bor i oss. Veldig spennende er det ikke, men det er gjennkjennelig. Kunnskapen min er musikken. Er dette noe som kan brukes i en fanzine? Tar med alt jeg skriver. Absolutt alt. Det er bare rablerier fra en påsketur. Notater i en dagbok fra en høyst ordninær påsketur. Lorem Ipsum…. Bytt ut denne teksten med den du selv har skrevet. Det er hele konseptet. Det er hele ideén. Denne teksten byr ikke på noe annet enn mine tanker. Kan greit byttes ut med hvem som helst sine tanker. Det utgjør liten forskjell. Det er bare en mal. En mal som det aldri er meningen at noen skal lese. Det er isåfall ekstremt “nerdete” å lese hele teksten. Dette var en idé jeg liker… All min uinteressante tekst… Noen påskedager her i Flatdal. Som en egen fanzine tekst. Som enkelt kan erstattes med hvem som helst sin tekst. Egentlig. Det er ikke spennende. Det er ikke så veldig bra. Det er bare notater undervegs på denne turen. Riktignok skal jeg jobbbe med tekst også. Det er planen. Alt jeg skriver her er bare “spinoff”. Vi får se hvor dette bærer. Det faller så altfor naturlig å skrive meningsløst tull som dette. Så har jeg ikke noe mer å tilføre. Fyll heller ut selv. “Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua. “
Skistøvler og en hoggorm Tråkk ikke på den som ligger flat Solen griller koteletten, mens det renner vann oppover husveggen. Alt er litt rart der borte. Utenfor står en gitar og spiller av seg selv. I det fjerne høres et tog som vil være med. Det er ihvertfall samme tone. Fanzine. En fanzine skal være en hyllest til noe. Derav navnet: Fan-Zine. Det må inneholde tekst med noe man veldig gjerne skriver. Ofte og mye. Derfor er jeg litt glad for at denne turen bringer på det rene at notatene er min greie. Jeg skriver ofte og mye. Det dukker opp ting undervegs jeg tar stilling til. Det som alltid er med er LYTTING TIL MUSIKK. Jeg kan ikke skrive om hvorfor jeg liker den og den artisten. Det er umulig. Men det jeg kan, og gjør ofte er å putte musikken inn i en del av et konsept. Min egen musikksmak som en kontekst i mitt liv. Det er dette som kan være noe. Her er det mye å ta tak i. Denne påsketuren kan bli en egen fanzine. Jeg hører på masse musikk og noterer alt. Omsider blir altså teksten en del av det hele. Jeg nærmer meg min første fanzine noensinne. Hva skal fanzinen hete?
VIEW Dette er noe som forfølger meg… Hva skal ting hete? Som artist har jeg allerede rotet meg bort i mange alias. Det kommer til å bli flere også. Det er nesten blitt en konseptuell greie i seg selv. Det også. Hva med VIEW?… Navnet på fanzinen altså. OVOD: Autumn mornings (2017) Det er altså torsdag idag. Skjærtorsdag. Jeg har med meg et kamera. Et enkelt plastikk kamera som heter “Diane F.” Litt sort/hvitt bilder på en filmrull med denne blir bra. Det blir ikke idag. Jeg har omsider kommet meg godt til rette her nå.Varmen i hytta går omsider oppover. Nå begynner det å hjelpe. Hittil har det gått i litt sær eksperimentell musikk. Roméo Poirier, Sylphides, Devonanon, Ovod. Plater jeg har på Ipoden. Hørt på de noen ganger før. Som regel på tur rundt Sognsvann. Det er som oftest der jeg hører på denne typen sær musikk. Nå hører jeg på de her i Flatdal. Musikk er en fin greie. Den er med uansett hvor man er.
Normalt er jeg her på dette stedet for å skape min egen musikk. De fleste og beste tingene jeg har komponert, har jeg skapt på dette stedet. Denne turen blir et unntak. Jeg har ikke med meg musikkstudioet mitt. (Mac, midikeyboard, monitorer, gitar etc) Jeg er her for å skrive. Jeg er her for å nyte natur. Jeg er her for å komme meg bort fra byen. Jeg er her for å høre på musikk. Vel, det egentlige normale er at dette er et sosialt sted for hele familien. Min svigerfamile. Her er det morsomt å være når vi er mange. Musikkturene mine er ren bonus. På en musikktur rigger jeg til det jeg kaller “Studio Flatdal”. Da hører jeg ikke så mye på andres musikk. Mest mine egne ting jeg holder på med her. Omigjen og omigjen. Men noen pauser må jeg ha, og da hender det jeg lytter til andres musikk. Det går forbausende mye i 70´talls musikk, progrock og spacerock. Passer godt her på stedet. Tar meg gjerne noe kosedrikke da. Smirnoff ICE, eller Sambuca. Ja, ja, jeg vet. Ikke akkurat brunt drikke det her. Noen favorittartister og gjengangere her på Minnesjord opp gjennom årene er: Pink Floyd. De gamle albumene. Øresund Space Collective. Spilles mye her. Har på headset når vi er flere her. Triumvirat går også igjen her. Sjelden andre steder… Supertramp funker her. Alle andre steder også. Det går som oftest i hele album her. Jeg sitter ikke og er DJ låt for låt. Lage playlister gjør jeg andre steder. Som regel. Albumformatet gjelder. Trist at musikksjefen i NRK ikke skjønner hva det er… Der var OVOD ferdig. Ny plate. Mere sært. OICO. OICO: A Colorless Universe Mer sært. Mere rart. Det er vel knappe 50 personer i hele verden som har hørt om denne plata. Correct me if I am wrong… Bandcamp.com åpner virkelig for alt som er sært og rart.
Må også berømme Raffaele Pezzela sin iherdige innsats i å spre denne typen rar musikk gjennom sin podcast “Unexplained sounds group”. Han er artist selv og har også sin egen label. Dette er minimalistisk og et herlig “underground” miljø. Jeg er selv en del av dette miljøet. Mitt musikalske alias her er Warpness. “Mørkerom” heter min siste utgivelse. Hele denne platen er laget her på Minnesjord. Den var en musikalsk utfordring... Mørkerom = Dark room This goes deep and dark. A journey to a creative process. It all start with desolation. What to do? Self-criticism. Not being good enough. A dark mind trying to find a path. This is what this album is about. It is frustrating.The sense of hopelessness. But slowly and surely: Something is about to happen… When you dig deep enough, there is sunshine. How to see it? How to use it? Rhythms does it. During the time, the creativity finds itself. It´s growing. It´s smiling. It´s almost dancing. Darkness become´s light. Dark room from the mind is developed, like a picture from the photographers dark room. It´s getting visible. It´s magic. credits released February 16, 2018 Composed, arranged, performed, produced, mixed, mastered, cover art and design by Tom Ståle Engebretsen
Nå er det endelig godt og varmt her. Det tar nesten ett døgn før varmen sitter i veggene her. Om jeg nå skal lage en fanzine av musikken på denne turen… Burde jeg ikke beskrive og lage en anmeldelse av den musikken jeg hører på? Ideelt burde jeg det. Men det er en ting jeg ikke kan, og det er å beskrive musikk. Jeg har aldri skjønt hvorfor det er sånn. Jeg kan nårsomhelst og hvorsomhelst finne frem den riktige musikken til absolutt alle anledninger. Den egenskapen er ekstremt sterk hos meg. Jeg har en allsidighet i smak og en kunnskap om utgivelser som er -kremt- stor! Men jeg har svært liten mulighet til å beskrive musikk med ord. Det kan jeg bare ikke. Musikken er så mye mer for meg. Ord er fattige. De er det. Musikken blander stemningen og følelser. Musikken appelerer til alle sanser og er føde for hjernen. Derfor er jeg en dårlig musikkjournalist, men en ekstremt god DJ. Ja, jeg skryter på meg det siste. Med all god grunn. Det handler om å sette på riktig musikk. Alltid. Fra Cat Stevens til Fluke. Jeg har oversikt. Fra Sigmund Groven til Rammstein. Jeg vet hva som passer. Det handler om stemning. Jeg er god på det. Jeg liker å være DJ. Jeg skaper fest. Jeg kan det. Jeg bruker musikken. - Og jeg er alltid drita nervøs før et DJ oppdrag. Alltid.Vet ikke hvorfor. Men derfor markedsfører jeg meg ikke så mye heller. Selv om jeg vet at jeg kan dette. Det blir alltid gøy. Det er vel den gaven jeg har fått utdelt. Bruker det altfor lite. Det er gøy å finne festmusikken. Fra Wild Cherry til Rihanna. Fra Doobie Brothers til Mungolian Jetset. Det som er like gøy er å finne musikken i bakgrunnen. Den musikken som bidrar til å skape god stemning. Den musikken som bare er der og gjør det hyggelig. Noen må velge den også. Jeg elsker det!
Fra Beach Boys til Donald Fagen. Fra Styx til Thåström. Fra Massive Attack til Yello. Det er gøy. Det er gøy å være musikkansvarlig. Det er dette jeg burde jobbe med og tjene penger på. Jeg kan det så veldig godt. Radio. Noe sånt. Men jeg har aldri klart å søke de stillingene jeg burde hatt. Fryktelig dumt. Jeg kan formidling av musikk. Jeg kan velge musikk. Men ikke faen om jeg kan beskrive musikk. Beskriv stemningen du ønsker og jeg vet hva som skal spilles. Umiddelbart. Det er ren refleks som sitter i ryggmargen. Jeg kan navnene på artistene. Jeg vet hvilke musikkstykker som passer. Nevner du artister du liker, kan jeg fylle på med masse beslektede band og artister. Jeg kan det som hører sammen. Sykelig opptattt av akkurat det. Men jeg kan ikke beskrive musikk… Litt engstelig for å skrive ned alt dette. Kan høres fryktelig arrogant ut. Det er jeg ikke.. Jeg er sikker i min kunnskap. mer usikker på hvordan jeg skal fortelle om dette.. Uten å være blærete. Uten å være en “besserwisser”. Husk at jeg lytter til andre sine musikkting også. Det er slik jeg lærer mer. Men jeg er trygg på at jeg kan mye. Tror også veldig mange av mine venner kan bekrefte dette. Tror jeg da. Electric Orange: XX Space rock band som anbefales! electric orange. Aachen, Germany. krautrock and psychedelics from germany since 1992. Sjanger: Psykedelisk rock Medlemmer: Dirk Jan Müller, Dirk Bittner, Georg Monheim, Tom Rückwald, Silvio Franolic, Eric Karow, Joseph Ahn
gnästan är lika mörkt som Trepanerin För den som vill ägna sig åt något som ” av Fähund – vars släpp “15.0 på a lyssn kan sätt, annat ett sritualen, men på ter vardera. Mörkare ambient som är innehåller två låtar på över tjugo minu del om Övervarning, ett annat hel en ner rätt experimentellt och påmin Invisible Guy till Repartiseraren. projekt som vi täckt i övergången från lyssnar till detta, som är en del i Ungefär samma intresse väcks när man t Sound-driven society rec. diskografin hos det fristående skivbolage r sig totalt åt experimentella ljud. Långsamma ljudlandskap som hänge man tror att den ska utvecklas till att från ka, tillba och fram r Den svaja invecklas i sig självt och bli en att till hör, man det än något helt annat Krackelerande, fragilt och delar. små a iduell indiv större del av sina en skakig grund. I “15.1” är trots ben egna på stå med en förmåga att och målande elektroniska gna Utdra m. det intensivt hela låten igeno till en mer eftertänksam, fär atmos kylig t paletter gör en annars väldig etande. In i ett främmande, halvvarm resa in i djupet av vårt medv Nordiskt sådant. Mellan is och men ändock närbeläget landskap, ett forntid till en skrämmande framtid.
ls, men ökade lite grann och Om intensiteten i den första låten behöl ivas som. Det känns beskr kan ” “15.2 vad det är sig, breddade på och ett större omfång ljud lunda annor höra, att mer som att det finns det hela blir mer och i eten Skevh från. k intryc för lyssnaren att ta in Fähund vill förmedla men som et klarh ell speci en mer uppenbar, det finns måste upplevas tills den utan – ter minu några som inte skall förstås bara på med på. följa får man resa upplöses i slutet av låten. En lång
Fähund: 15.0
a är musik för vem som helst att lyssn Skulle vilja påstå att det kanske inte a inom experimentell ambientmusik, hemm hör och plats sin har den men på, helt omfamnad av drone. mörkare sådan, på gränsen till att vara https://repartiseraren.se/tag/fahund/
Denne turen handler om tilstedeværelse. Normalt må jeg summere opp til slutt. Fordi jeg bruker de kreative uttrykkene her. Nå er det kun tekst. Tekst alene. Da er det nuet hele tiden. Passport: Blue Tattoo (1981)
Passport: Ataraxia (1978)
Jeg gjør denne teksten undervegs. Samtidig mens jeg hører på masse musikk. Det er her og nå hele tiden. Jeg liker å jobbe autonomt. Det skjer der og da. Alt blir til undervegs. Noen ganger funker det. Det er gøy. Det er gøy når resultatet er noe man er fornøyd med. Fått jobbet med mine andre skriveprosjekter også ikveld. Kveldens siste plate: Space Invaders: Dreadnought (2015) En av de beste space rock platene som noen gang er laget...
30 mars Dag 2 Langfredag Arbeidslyst. Det er bare her det skjer.Våkne klokken 0600 full av arbeidslyst. Det er veldig rart å ikke ha musikkstudioet tilgjengelig her nå. Da setter jeg igang med å komponere en ambient låt. Alltid tidlig på morgenen med dette. Ikke nå altså. Ikke på denne turen. Rart. Jeg er lys våken. Fyret opp i peisen. Det er 10 minusgrader ute. Stille.Veldig stille. Jeg elsker det.
Skorvefjellet lyser opp i månelyset. Det er rett og slett det man kaller flott. Men hva skal en stakkar gjøre nå? Uten tangentene på midi keybordet.. Penn og papir er greia. -Og en rolig plate i bakgrunnen. Andrew Heath & Anne Chris Baker : Lichtzin (2017) Påske. Sitter altså her på Minnesjord og feirer påske på mitt helt eget vis i år. Ny plate. Jan Garbarek: Visible world (1996)
Jeg tenker på dengang vi var på påsketur i Måndalen med hele gamle gjengen.Vi gikk på skitur i fjellet. Jeg hørte på Jan Garbarek da også. Hadde CD-en i en walkman. Tror det er et av de mest magiske øyeblikkene i mitt liv. Plata var ny da. “Visible world” er for meg sterke naturinntrykk. Den gang som nå. Den er på min topp 10 liste av de beste utgivelser noensinne. Etter min smak. Jeg kjenner på en indre ro nå. Helt i harmoni med alt. I tillegg hører jeg på min egen plate.
En EP for å være korrekt. Elrox ambient session: Iceberg (EP 2015) Dette er en rolig ambient plate med vinterstemning. Da er det som det skal være her. Lytte til min egen musikk. Hehe. Det er en nesten spirituell og åndelig opplevelse å være her nå. Uten at jeg er hverken spirituell eller åndelig. Det er en deilig magisk tilstedeværelse i øyeblikket. Vurderer å gå en tur etterpå…. Blackhill Transmitter : 3 (EP 2015) Jeg vil bare være her inne å høre på musikken. Gleder meg allerede til neste plate.Varmen er god her nå. Det knitrer fra peisen. Jeg slapper av. Elektronika. Blackhill Transmitter. Avansert men groovy. Samme greie og label som FSOL. Må jo bli denne nå: Future Sound of London: Enviroment 6.5 (2016) Må innrømme at jeg gleder meg til imorgen. Rart å ikke ta sin daglige kaffe i Seljord. Det er påske og alt er stengt. Men ikke imorgen. På selveste påskeaften får jeg tatt en kaffe i Seljord.
De norske bandet PJUSK er ute med ny EP idag. Dette må jeg undersøke. Pjusk: Sakne verda (EP 2018) Feat: Tortusa, Anne Garner, Stefan Olsen, Porya Hatami and Yui Onodera. Pjusk består av Jostein Dahl Gjelsvik og Rune Sagevik. Dette var bra.Veldig bra. Må høre mere på Pjusk nå. Er det Pjusk som blir vinneren på denne turen? Mere! Pjusk: Syklus (EP 2016)
Dagen oppsummert. Kulepennen er i hånden det meste av tiden. Likevel så er det ikke bare alltid skrive. Jeg innbiller meg at det er det. Men da blir det bare dritt. Når tankene står stille er det lite en får sagt. Plank & Ishq : Crows en Wra volume 1 (2016)
Pjusk: Solstøv (2014)
å
Jeg har fått tatt en filmrull idag! Med det tidligere nevnte “Diane F” kameraet. Ladet med Ilford Sort hvitt 400 iso. (Nerdestoff) Det er da noe å ha gjort idag. Jeg presser meg ofte til altfor mye her. Det blir alltid noe ut av det. Men jeg kan også lære meg å senke skuldrene litt. Gjør vel egentlig det også. Det holder i massevis om jeg har fått til et fotografisk blinkskudd idag. Det er bra på en dag det. Forøvrig har jeg lest masse medbrakt lektyre. Fanziner og musikkblader. Alt jeg hadde med av lesestoff har jeg bladd i idag. Lest en stor artikkel om Tangerine Dream i musikkmagasinet “Electronic Sound”. Kanskje derfor jeg hørte på disse to svært Berlin school inspirerte platene da… Redshift: Wild 3 (2009)
Takla Makan: Technicollage (2016)
VIEW Meter pĂĽ meter med platehyller Vinylplater med musikk Det var tider det Albumene var samleobjekter, man tok vare pĂĽ
31. mars dag 3 Påskeaften Skal man forsøke å lire av seg noe smart så grytidlig? Våkner nok en gang veldig, veldig tidlig. Klokken er 0530. Er våken en stund, og så sovner jeg igjen. Akkurat nok til å fyre litt i peisen for å holde på varmen. Akkurat nok til å høre på stillheten ute. Nå er det virkelig stille. Det gryende livet om våren er ikke kommet igang. Alt er i dvale enda. Is-snøen på utsiden er blå i måneskinnet. Det er ekstremt elegant å se på. Men det er altså stille. Fryktelig stille. Ingen fugler som er igång med våren enda. Da er det et veldig liv her. Alt er stille nå. Man hører kulden knitrer i snøen. Det er fint.Veldig fint å se og høre. En norsk vinter, slik en norsk vinter skal være. ----Musikksmaken forandrer seg. Det er helt andre ting jeg hører på idag, enn det jeg gjorde før. Smaken forandrer seg med tiden. Før var jeg nok også mer glad i den kommersielle musikken. Noen fellesnevnere finnes idag: Musikken skal være godt produsert. Litt gode, uvante synthlyder gjør seg. Min favoritt produsent gjennom alle tider er Trevor Horn. Alt han tar i blir til gull.
Fluke: Six wheels of a wagon (1993) Så mye rytmer. Så deilig oppbygning av låtene. Så mye deilige lyder. Teckno. Groovy. Virker kanskje noe unaturlig å spile den skiva her nå. I denne naturstemningen som det er her. Men det funker. Litt lavt volum på. Det funker. Sa jeg at det funker?
Jeg skriver og skriver. Her i Flatdal i Telemark. Masse ord. Mye uten innhold. Kreativiteten er her. Noen ganger må jeg bare lete litt. Spretter rundt i hagen med masse ord. Løfter på steiner. Flytter på snø. Kreativiten er her. Jeg har sett det før. Kanskje inne på låven? Eller bak utedassen? Som en påskehare, hopper jeg rundt etter kreativitet. Vi bruker en improvisorisk utedusj om sommeren. Med utsikt over hele dalen. Da er det aller best å være her. Om sommeren. Blomstene, de er her de også. Men ikke akkurat nå. Skrive er kos. Men all denne koseskrivingen til tross: Det mangler litt kjøtt. Det mangler litt kraft i det som skrives. Men kos er det. Det skal være sikkert. Kenneth James Gibson: The evening falls (2016)
Robert Rich & Markus Reuter: Lift a feather to the flood (2017) Utflukt Omsider fikk jeg skaffet ledning for å lade mobilen. Det brakte meg altså en tur til Seljord. En sjaførfrokost på Seljordsormen kro. Deretter en kaffe på Aasmundsen bakeri. Endelig! Det er noe med kafé stemningen jeg liker. Liker Seljord. Til slutt en tur innom Nutheim i Flatdal for å se på utstilling. Tor-Arne Moen er gjesteutstiller nå. Nyter hvor godt det er å være her. Det er virkelig påskesol i år. Jeg stresser ikke med noe som helst. Triumvirat: Illusion on a double dimple (1973) Der var vi på 70`tallet igjen. Triumvirat. Igjen. Alltid Triumvirat her på Minnesjord. Rart det der. Det er vel noe med “spiriten” Det glade. Det hyggelige. Musikken og stedet hører sammen. #dengodefølelsen Har en mistanke om at det blir mer 70´talls musikk utover kvelden. Sambucaen står og venter.
Påskeaften 2018 Nå blir det en Playlist. Jeg skal kose meg med musikk ikveld! Listen skrives ned undervegs.Vil ha mye hard progrock til å begynne med, så får vi se hvor det bærer. En Sambuca. Påskeaften innvies. PLAYLIST Dette er selvfølgelig bare kos. Jeg har allverdens tid. Trenger litt variasjon og bort fra albumformatet nå. Blir spennende å se hvor dette bærer. Pekka Pohjola: Image of a passing smile OSI: Radiolounge Manbreak: Wasted Martin Orford: Power and speed Galahad: Empires never last Jupiter Society: Cranial Implant Eloy: Poseidon´s creation IQ: The Province of the king Mystery: As I am Manfred Mann´s Earth band: The road to Babylon John Miles: Stranger in the city Poco: Ghost storm Bread: Let your love go The Bees: Winter Rose Atomic Rooster: Tomorrow night Strawbs: Lay down Barclay James Harvest: Poor man´s moody blues The Moody Blues: Night in white satin Renaissance: Black flame Camel: Ice RPWL: Turn back the clock The Windmill: Cinnamon Transatlantic: It is really happening Combination head: Liquid
Chroma Key: S.O.S. Sanctuary Rig: Mitchell and Shaw Big Big Train: Master James of St. George Moongarden: Sonya in search of the moon pt 5 Subsignal: Paradigm Gazpacho: Winter is never Unitopia: Angeliqua Parzivals Eye: Meanings Carptree: Mashed potato mountain man Lebowski: 137 sec. Rubber universe: Garden of earthly delights David Gilmour: Mihalis Joos Holland & George Harrison: Horse to the water Bread: Hooked on you Patto: The man Curved air: Marie Antoinette Soft Machine: Day´s eye Caravan: Winter wine It´s a Beautiful day: White bird Catapilla: It could only happen to me Triumvirat: Roxy Al Stewart: On the border Roger Hodgson: Showdown Foreigner: Urgent Crippled Black Phoenix: Rise up and fight Slik bruker man en 5 timers playlist på å kose seg! Det er mange lange låter, så playlisten går sakte fremover. Det er så deilig å ta seg tid til låtene.
Det er måneskinn på trekrakkene. En gammel skalle ser på deg… Et skjelett fra et vinterdyr En utskjæring i tre ser også på deg. Her er du ikke alene. Det er mange hule øyne her. Akurat som om de vet, noe du ikke vet. De har sett tiden. Du er her nå, i et lite øyeblikk av den lange evigheten. Livet er kort og døden er så lang. Snart henger du til pynt du også.
1. april dag 4 1. påskedag Bohren & der Club of Gore: Piano Nights (2014) “-Som å seile på havet uten vind.” Gisle Martens Meyer (Ugress) Reiser ikke hjem idag. Har det igrunnen greit her. Nyter allverdens musikk. Fyrer i peisen, og ror nok jeg må fjerne noe snø på to av takene på tunet. Burde kanskje gjort det litt før, men ok. Tar det idag. Akkurat nå nyter jeg verdens sakteste plate. Bohren & der Club of Gore bør vel inn på all time high lista mi.... Top 30. Det er spesiellt fordi den er såpas ny enda. 2014. Men denne plata, Piano Nights, tror jeg blir legendarisk. Noe det allerede tyder på at det er. En genistrek av en plate. En stille plate, med litt jazzundertoner eller hva det nå er. Lekkert å høre på. Elegant. Rolig. Ekstremt sakte og rolig. Kildevann er ofte eldgammelt. Ingenting er renere enn godt gammelt vann. Eller? Fysisk arbeid Helt nummen i fingrene og kroppen. Fikk omsider måkt snø av to litt utsatte tak her på tunet. Det er tung snø.Veldig tung. På begge tak gikk snøen langt over respektive piper. Har nok fjernet flere hundre kilo med snø. Det var tungt. Og det var mye snø. Er gjennomvåt av svette og snø. Faktisk vanskelig å gripe rundt kulepennen nå. Spaden jeg brukte var ikke av den letteste sorten, og sugde til seg vann i tillegg. Gammel trespade, med jernskuffe.
Poco: Ghost Town (2005) - Veldig The Eagles alike plate. Hyttebok Det som garantert står igjen etter min død, er det jeg har skrevet i hytteboka. Hyttebok er et utrolig interessant fenomen. Ikke minst er den veldig avslørende. Gamle kjærester som har vært med før. Det står å lese i hyttebøkene. Det kan ikke sensureres bort. Det er en del av stedets historie. Historien slik den er. Umulig å pynte på. Noe som kanskje er mer morsomt er å se hvordan barn vokser opp. Fra morsomme barnetegninger fra de er små, til det å bli voksen. Hytteboka følger mange personer. Det er gøy. Bread: Guitar man (1972) Igjen denne greia med musikkk fra 70`tallet. Funker så utrolig bra å høre på her. BREAD. Tar denne gruppen i mine ører nå. God musikk i dag. Har ikke hørt alt, men fin dag idag å finne ut det på. Dette er hyggelig musikk å høre på. Litt funky country rock. Bread: Manna (1971) Bread: Lost without your love (1977) Bread: Baby I´m A want you (1972) - Alle dissse etter hverandre idag. Deilig softrock. Ble enig med meg selv at jeg liker albumet “Guitar Man” best.
Bread was an American soft rock band from Los Angeles, California. They placed 13 songs on the Billboard Hot 100 chart between 1970 and 1977. (Wikipedia)
of Kraut Sounds – a pleasant “Echoes” is the second full length album ing meditative sounds, featur music nt ambie of world the into journey s. scape sound atic cinem and s drone atmospheric
. Just a few rhythmic elements, “Echoes” is a quiet and peaceful album orm electronic drone patterns, free-f s, sound but lots of looping ambient . “Echoes” creates a deep and dings recor distant piano melodies and field lots of surprising and timeless colourful world of floating textures and moments. Peace of mind, nothing else. released November 27, 2017 ds Written and produced by Kraut Soun Cover photo by Meike Pfitzner Mastered by DPR Mastering RLLP001 C&P 2017 Diametral Records DMT
and sparse electronics combine Intimate piano, treated field recordings cultural landscape of Europe. to create a sound journey through the - the More-ohr-Less festival, Drawing on recent travels in Europe in Lunz, Austria and visiting elius Roed him -Joac Hans by ised organ Chris Bakker in Groningen Anne r, orato collab and ian fellow music portrays the quiet visual, pa’ ‘Euro s rland Nethe the of in the north se, yet shared continent. diver a of s detail l ectura musical and archit ing quiet contemplabring red explo are s event Themes of travel and ty. tion of our European identi credits released November 4, 2016 All music written and performed by Mastered by Toby Marks
Andew Heath
The album is a rich wov en tapestry of dark ambient soundscapes and deep elec with more traditional inst tronics mixed ruments. It will pull you across the vast stretches Ocean, dragging you dow of the mighty Pacific n to it’s murky depths and across it’s vast plains befo in to the deep trenches and re depositing you ridges that lurk there. Poll uted by radiation and man to nature, ‘The Radiant Sea ’s indifference ’ continues in its struggle to restore the balance and maintain its beauty and dignity. Hans-Dieter Schmidt is a German keyboarder, flute player and electronic composer; from 1977 to 1984 he was keyboarder of locally successful bands like “Finnegan’s Wak e” and “Feinbein” From 1986 on he was involved in different elec tronica projects, and sinc e 1986 he works under the project name “Imagin ary Landscape”.
Michael Brückner started to be involved in electron ic music around 1992 and has recorded a rather large number of albums since, with an emphasis on ambient and more rece ntly “Berlin School” / retr o space music. While most of his albums are self -released, since 2012 seve ral of them also appeared on different small independent labels around the world. released December 1, 201 7 Michael Brückner: electron ics, synthesizer, keyboards and sound design.
Hans-Dieter Schmidt: syn thesizer, keyboards, EW I (electronic wind instrument) and flute. Robert Rich: Mastering Midnight Sun Studio: Des ign, cover concept and layo ut.
Nå er det for første gang altfor varmt her inne. Typisk det. Siste kvelden. Planlegger å dra herfra tidlig imorgen. Prøve å komme hjem før den store påsketrafikken. Krise på veiene allerede idag. Men om jeg er tidlig nok ute…. Satser på det. Det som tar tid før jeg drar er alle gjøremålene her. Det tar alltid tid å pakke ut her. Mange ting som skal gjøres. Det er en slags uskreven liste som bare skal gjøres. Og den tar tid med alle sine punkter. Stedet brukes jo av flere, så greit nok at alt skal sjekkes før man drar herfra. Tar bare så lang tid. Men bare jeg ikke våkner for sent, så går det greit å komme seg hjemover forholdsvis tidlig. Neste tur hit blir nok i mai. Det er mye snø som skal smelte først. I år blir det nok en flom vår uansett. 2. påskedag Kom meg tidlig opp, og tidlig avgårde. I bilen på vei hjem rakk jeg utdrag av disse platene: Krautsound: Echoes (2017) Andrew Heath: Europa (2016) Bridge to Imla : The Radiant Sea (2017) Bonus CD Takk for følget. Tom Ståle Engebretsen
VIEW Pilot Bok Satt med Gill Sans 12 pt Tekst, Foto & Design: Tom StĂĽle Engebretsen Kontaktinfo: tlf: 90133016 mail: tseart@gmail.com twitter: @tsengebretsen instagram: tomstaleengebretsen web: www.tseart.blogspot.com
Oslo 2018