Tuntreet 02 2020

TUNTREET

Organ for Studentsamfunnet i Ås

NR. 2 \ 20. Februar 2020

Tuntreet Årgang 75

1924 TÅRNBYGNINGEN 1935 SAMFUNNET BLIR BYGGET

1903 TRØNDERNES FAGFORENING

Utgåve 02 Årgang 75 1930 KANDIDATRINGEN BLE UTFORMET

1

TUNTREET

LEIAR

Utgåve

Deadline

Utgiving

1 2 3 4 5

22.01 12.02 04.03 25.03 29.04

30.01 20.02 12.03 02.04 07.05

REDAKSJONEN

ANSVARLEG REDAKTØR Anne Tove Græsdal Tornes Våge JOURNALISTREDAKTØR Herman Bjørnson Hagen JOURNALISTER Jane Bergan Guro Størdal Marit Andrisdotter Kvam Sofia Basma Moen Julie Westergaard Karlsen Petter Nielsen Tilde Birgitte Dalberg Vegard Høgi Olsen Caroline Lensjø-Alvin

Anne Tove Græsdal Tornes Våge Ansvarleg redaktør tuntreet@samfunnetiaas.no

Det store engasjementet I desse tider er det snakk om engasjement i dei fleste samanhengar. Om det er engasjement i form av funksjonær under UKA, Generalforsamlinga til Samfunnet eller det å engasjere seg for å kome vidare med problema i verda.

Alle som kjenner meg veit at også eg har eit stort engasjement for noko, nemleg kaffi. Det er nettopp det som er det fine med engasjement, ein kan sjølv velje kva ein vil engasjere seg i.

Det same engasjementet kjem fram i ei bok eg nyleg leste med namn “The Monk of Moka”.

Boka følgjer 25 år gamle Mokthar, som gav opp jobben sin som dørmann for å importere kaffi.

Det høyrest kanskje litt merkeleg ut, men ein dag fekk Mokthar ei openberring. Han ville bringe tilbake stoltheita frå heimlandet sitt Jemen. Det var nettopp engasjementet hans som fekk det til å hende. Sjølv om han opplevde stor motstand, gav han ikkje opp håpet. No er han ein av dei beste på det han elskar så sterkt, kaffi.

Det er i tider som no ein må engasjere seg, anten det er lokalt, nasjonalt eller internasjonalt. Finn noko du interesserer deg for, sjå kva du kan gjere og gjer det. Aldri gje opp engasjementet, det er det som driv verda framover!

FOTOANSVARLEG Nathalie Genevieve Bjørneby FOTOGRAFER Tord Kristian F. Andersen Hanna Bruun Tørnby Simen Walbækken Tangen Sunniva Buvarp Schmitz Emma Andrea Sørensen KORREKTURANSVARLEG Kristin Gilboe KORREKTUR Ida Lunde Naalsund Mari Saure Bogen Rebecca Biong Julie Andrea Glemminge LAYOUTANSVARLEG Martin Reigstad LAYOUT Runa Gjerland Martine Hana Løken Sunniva Herrestad Hanna Torsteinsen SPILLSIDEANSVARLEG Andreas Bjørne Jacobsen OVERSETTINGSANSVARLEG Kaja Mie Botnen OVERSETTING Nora Helgeland Aleksander Mæland Munkejord Kristian Bones Enger Tilde Milia Skaatun Astrid Kisen DISTRIBUSJON Ingvild Munz Annlaug Gerritdina Pijfers ILLUSTRASJON Oda Braar Wæge Ina Kristine Rykkelid

Tuntreet, eit organ for Studentsamfunnet i Ås Tuntreet, Postboks 1211 1432 Ås E-post: tuntreet@samfunnetiaas.no www.tuntreet.org

2

Utgåve 02 Årgang 75

Opplag: Trykk: BK Grafisk, Sandefjord

900

Framside: Simen Walbækken Tangen & Ina Kristine Rykkelid.

Midtside: Magnhild Hummel

INNHALD

6

10

Hvor mye skal du egentlig jobbe med skole?

Backstage med Valentourettes

14 Bli kjent med Foreningen

Hunkatten

20

30

38

42

Jazzen har kommet til Ås

To brune med Anne Gladsø Wibe

Er porno et moralsk problem?

To salamis med pusen Brede

Kondomeriet har noe for alle!

Tips for en trivelig og lærerik studenttid

Melding av infovorsplakatar

8

12

16

Dag Sørås: Sexroboter og 22 selvmord

Semesterkickoff med Valentourettes

Et reisebrev fra Langtvekkistan

Hermans platehjørne

Utgåve 04 Årgang 74

36

40

45

3

0

Graskurs .5 – miniversjonen av Graskurs del Sofia Basma Moen Journalist

1

Natalie Genvieve Bjørneby Fotograf

De fleste på Ås har nok hørt om Graskurs del I, som arrangeres i fadderuka. Graskurs del 0.5, som arrangeres på nyåret, er mer ukjent for flere. Dette «mini-Graskurset» ble først arrangert i 2019, og fredag 31. januar ble suksessen fra i fjor videreført med hele 30 lag og foreninger på stand.

Arrangeres hovedsaklig for utvekslings-studentene Ruben Rygh, arrangementssjef for Samfunnet, forteller at Graskurs del 0.5 hovedsakelig arrangeres for å gi utvekslingsstudentene et innblikk i av hva studentlivet på Ås kan by på. “Utover dette kan det være både norske og internasjonale studenter som ikke føler de fikk med seg alt under Graskurs del I, og da er det fint for dem å få en ny sjanse til å bli bedre kjent med studentlivet. For mange foreninger er også søknadsfristen for å søke opptak like etter Graskurset.”

Meningsfullt for både nye og gamle studenter Det var Lish Earnest som tok initiativet til å arrangere Graskurs del 0.5 for første gang.

Hun var Faddergeneral, og syntes det var trist at utvekslingsstudentene som kom på høsten i mye større grad fikk lære om lag, foreninger og organisasjoner enn de som kom på våren. Selv om de internasjonale som kommer på våren kun skal være her et semester, synes hun at de bør få det samme velkomstgrunnlaget slik at de får mest mulig ut av tiden deres ved NMBU. “Jeg

er glad for å høre at Graskurset ble repetert i år, og jeg håper at det kan vokse til å bli noe suksessfullt og meningsfullt for både nye og gamle studenter.”

Fra Acroyoga til swing Jeg tok en liten prat med to utvekslingsstudenter for å finne ut hva som typisk kan virke fristende å engasjere seg i her på Ås. Susan forteller at det særlig er Acroyoga, Ås Grønne Studenter og NMBU Friluftsliv som frister. Hun legger til at Graskurset gir et veldig positivt inntrykk av studentmiljøet på Ås. Vsevolod forteller at han er overrasket over at det er så mye forskjellig, og at han absolutt tror alle kan finne noe som passer dem her. Han vil veldig gjerne lære swing, så Swingklubben Snurrebass kunne vært noe for ham. I tillegg synes han Acroyoga virker spennende.

Mulig å være funksjonær kun under miniUKA Det var god stemning og et bredt spekter av lag og foreninger på stand. I nær forkant av miniUKA kan UKA sin stand være aktuelt for mange. Inkluderingssjefen for UKA opplyser at alle, særlig med tanke på internasjonale, kan ha flere ulike funksjonærstillinger ved miniUKA uten å ha noen forpliktelser for UKA som arrangeres i høst. Om det skulle være UKA, eller noe helt annet, tror jeg at Graskurs del 0.5 bidrar til at flere studenter finner sin plass her ved NMBU.

TUNTREET

Four at the Buddy Week The international Buddy Week had a varied and party-filled program, but our choice fell on the movie night when we headed out to get to know the new students better.

1. What surprised you about Norway?

2. What do you miss from home?

3. What are you most looking forward to?

Julie Westergaard Karlsen Journalist

Natalie Genvieve Bjørneby Fotograf

Vsevolod (23) Ukraine, Food technology

1. It’s surprised me that there is a kitchen in your dorm.

And that there’s no snow. And that people are so helpful.

And that the fruit is packed in plastic.

2. I won’t miss anything, I’m used to being away from home.

3. New people and going out of my comfort zone.

Oskari (23) Finland, Agroecology

1. The language is a lot harder than I thought.

2. My girlfriend, of course.

3. Hiking!

Susan (20) Holland, Food technology 1. It surprised me how much it’s the same. But the sunsets are really different, it’s earlier and really bright.

2. I’m gonna miss cycling. And my kitchen ware!

3. Seasonal things at the countryside. And vikings! And meeting new people and hiking. And more sunsets.

Paulin (23) France, Agriculture and landscape

1. That there’s no snow.

2. The parties at home.

3. I’m excited to meet new people from other cultures and countries. I’d like to improve my English.

Utgåve 02 Årgang 75

5

TUNTREET

Hvor mye skal du egentlig jobbe med skole?

Caroline Lensjø-Alvin Journalist Emma Andrea Sørensen Fotograf

900 timers arbeid hvert semester virker mye, selv for den mest arbeidsomme student. Tuntreet møtte prorektor Solve Sæbø for å få et bedre innblikk i tanken bak normert arbeidsmengde.

6

Utgåve 02 Årgang 75

Hvordan blir normert arbeidsmengde bestemt?

Vi har en studieforskrift hvor det står om antall studentarbeidstimer per studiepoeng. Forventet arbeidsmengde per år er 60 studiepoeng, og det kreves rundt 30 timer jobb per studiepoeng. Det vil da gi oss 1800 timer per år som vi kan dele på hvor mange arbeidsuker studentene har. Dette kravet ligger litt lavere enn det en vanlig arbeidsgiver vil forvente, men studenter jobber ikke fullt så mange uker per år.

Er det forventet at man skal jobbe i helger og ferier?

Vi forventer ikke at studenter jobber til noen bestemte tider, men heller at studentene er interessert i å jobbe det som trengs for å gjøre det godt i kursene. Om en student jobber 15 eller 40 timer per uke er veldig avhengig av studenten, deres studieteknikk og motivasjonsnivå. Vi regulerer ikke dette, men vi må ha en paragraf som beregner omtrent normert forventet arbeidsmengde per student sånn at vi ikke legger en urimelig arbeidsmengde på studentene. Det vi heller bør fokusere på er at vi har gode undervisningsopplegg, at kursene har gode emnebeskrivelser og at vi har læringsaktiviteter som gir effektiv og god læring for så mange som mulig.

Om man tar denne vårparallellen som eksempel så er normert arbeidsmengde på litt over 11 timer per dag, hvis man tar bort helger og ferier. Hva tenker du om det?

Jeg forventer ikke at en student skal jobbe 11 timer hver dag. Det høres litt mye ut og jeg kan ikke kreve det. Jeg håper at studentene har et liv ved siden av studiene og at de regulerer dette selv.

Vi har organiserte læringsaktiviteter og en mengde egenstudier, og det er nok stor variasjon i hvor mye egeninnsats de ulike studentene har. Men fra min egen studietid husker jeg at vi jobbet omtrent en normal arbeidsuke, og de fleste kom i mål.

TUNTREET

Hvordan blir det bestemt hvor mange poeng et fag skal ha?

Vi må legge opp studieplaner som til sammen gir en dekning av et studieområde. Det er opp til de som har ansvar for programmene å dele opp det totale pensum og emnene inn i passende temaer og avgjøre hvor mange poeng det kurset er på. De må også tilpasse innholdet og mengden i emnet til antall studiepoeng som kurset skal ha, det er en sammensatt vurdering av helheten i tillegg til at det må passe inn i den semesterstrukturen vi har. Hvert fag består av fagmoduler som eventuelt kan utelates eller tas opp for å tilpasse. Det kan også flyttes til et annet kurs hvis det er påfølgende kurs i opplæringen.

Tenker du at merkelappen om normert arbeidsmengde er litt utdatert?

Jeg tenker at det er et veldig omtrentlig anslag på hvor mye man jobber i et kurs. Det er stor individuell forskjell på hvordan man jobber, og det er sikkert litt forskjell på arbeidsomfang i forskjellige kurs. Så det blir et omtrentlig estimat, men vi må ha det for å kunne planlegge timeplanene og arbeidsmengde så det ikke skjærer seg helt. Vi er selvfølgelig lydhøre hvis studentene mener at noen kurs har fullstendig feil anslag på arbeidsmengde. Ta det gjerne opp hvis du føler at et fag ikke har riktig anslag.

Synes du kravene for normert arbeidsmengde er realistiske?

Jeg synes det er realistisk som et anslag på arbeidsmengde, ja. Men igjen tilbake til det jeg nevnte tidligere, det viktigste handler om å lage gode læringsopplegg for studentene. Det må være motiverende, relevant og aktiviserende. Studentaktiv læring gir bedre læring enn for eksempel forelesninger. Så fremfor å fokusere på arbeidstid så må vi snakke om hvor godt tiden brukes. Hvis vi sikrer god kvalitet, gode måter å jobbe på så trenger ikke arbeidsmengde være så sentralt.

Har studenter noen påvirkningskraft på hvor mange poeng et fag skal være?

Alle programmer har et programråd med studentrepresentanter.

Hvis det oppdages at arbeidsmengden i et kurs ikke samsvarer med det som er forventet så er det mulig å påvirke gjennom programrådene. Studenter kan også ta det opp direkte med læreren, og de kan rapportere i emneevalueringene i Canvas etter hvert kurs. Jeg synes studentstemmen er ganske sterk på NMBU, det er god representasjon i råd og utvalg. I Norge har studentene stor påvirkningskraft, kanskje større enn de aner.

Utgåve 02 Årgang 75

7

TUNTREET

har noe for alle !

Under sex-uken på Samfunnet var det Kondomeriet sin tur til å holde ukens Tirsdagspåfyll. Halvors Hybel var full, men det er nok flere som ønsker å få en liten oppdatering på hva som ble sagt denne kvelden. Det var to representanter fra Kondomeriet som ga en innføring i sexleketøy og Kondomeriets bestselgere.

Hver tredje nordmann eier en vibrator, og to av tre har prøvd sexleketøy. Salget på Kondomeriet går til alt fra fnisete tenåringer til eldre med rullatorer. Det er tydelig at sexleketøy er noe som interesserer de fleste, men i hvilken grad man oppsøker mer informasjon om temaet er nok veldig varierende.

I kategorien “Til henne” har Womanizer de siste årene vært en stor hit, da den skiller seg ut fra andre vibratorer. Womanizeren benytter seg nemlig av trykkbølger som stimulerer de 8000 nervetrådene som finnes i klitoris. I tillegg har det lenge blitt solgt mye av Rabitten, som ble populær etter den dukket opp i «Sex and The City» i 1998. I kategorien “Til ham” er det lommevaginaen og penisvibratoren som det selges mest av.

Sexleketøy blir ikke bare brukt av enslige, men bruken er også hyppig blant par.

Parvibratoren ligger inni vaginaen under samleie og gir vibrasjon til både klitoris, skjeden og penis. Styrken bestemmes ut ifra hvor hardt man klemmer på fjernkontrollen.

Penisringer med vibrasjon gir nytelse til både ham og henne. Sexleketøy til anal bruk har blitt veldig populært i det siste - særlig prostatavibratorer, buttplugs og analkuler. Det poengteres at det er viktig å være renslig, bruke glidemiddel og å ta det rolig ved analsex. Dette er heller ikke noe for alle, og bør bare utforskes dersom man kjenner at man faktisk har lyst.

Glem ikke heller at du kan levere inn ditt brukte leketøy, og få -20% rabatt på neste kjøp!

8

Utgåve 02 Årgang 75

Sofia Basma Moen Journalist

Oda Braar Wæge Illustratør

Visste du dette om sex og sexleketøy?

En mannlig orgasme varer i rundt 6 sekunder En kvinnelig orgasme kan vare i alt fra noen sekunder til to minutter 75% av kvinner er avhengig av stimuli av klitoris for å oppnå orgasme Mer enn halvparten av kvinner har «faket» orgasme Den første elektriske vibratoren kom på begynnelsen av 1900-tallet og var egentlig ment for å forhindre hysteri Den vanligste erotiske drømmen er å bli bundet Vibratorsalget økte med 208% etter filmen «Fifty Shades of Grey» Varemerket «Kondomeriet» er like kjent for nordmenn som «Coca-Cola»

ROTSKUDD

Hysj og takk!

Jeg har lenge irritert meg over noe jeg anser som en ukultur på Samfunnet. Dette er de som holder lange samtaler under konserter og show som foregår på Samfunnet i Ås.

Petter Nielsen Journalist

Hysj!

Når et band står på scenen og spiller kan det til tider være vanskelig å høre musikken og tekstene. Dette skyldes ikke bare lydanlegget i Aud.Max og Festsalen, men også gruppen med studenter som står og roper til hverandre noen meter unna. Det er vel ikke for mye å be om litt respekt for de som spiller musikken og de som ønsker å høre på.

Skal man prate med vennene sine er det gode muligheter for å gjøre det i et rom på Samfunnet hvor det ikke spilles konsert. Som for eksempel i Bodegaen eller i Johannes. Det blir også mye lettere å høre hva den andre parten i samtalen sier siden de nå slipper å overdøve vokalisten og bandet, eller den personen som har show.

Jeg har selvfølgelig forståelse for at man vil slenge en kommentar til en kompis eller spørre om noen vil ha seg en øl til. Det er ikke dette jeg vil til livs. Det er de lange samtalene som varer i flere minutter og som handler om ting det er bedre å diskutere andre steder.

Emma Andrea Sørensen Fotograf

Takk!

Jeg ble veldig klar over hvor lenge dette har irritert meg da jeg var på show med Dag Sørås og noen hysjet på de som begynte å prate. Jeg ble oppriktig glad for at folk sto sammen for å få pratmakerne til å være stille. Folk ønsket å få med seg showet og når noen ødelegger for dette er det bra at de blir sagt til. Takk til deg som hysjer slik at vi alle kan få med oss konserter og show uten å samtidig få med oss hva andre studenter har hatt på brødskiva den dagen.

Har du fått karakter i økonomi?

Hold kjeft!

Ja, fikk den i går!

Utgåve 02 Årgang 75

9

TUNTREET

Backstage med

Valentourettes

10

Utgåve 02 Årgang 75

TUNTREET Jane Bergan Journalist

Simen Walbækken Tangen Fotograf

Vinglassa er halvtomme, gitarene er stemte og stemninga er høy bak scenen. Det er ifølge bandet altfor lyst i rommet, men det hindrer dem ikke i å lyse enda sterkere når de snakker om sin store lidenskap her i livet, nemlig musikk.

En ny start Medlemmene i Valentourettes startet å spille sammen for en god stund siden (“det kjennes ut som minst 80 år” kommer det lattermildt fra det ene hjørnet), og er de resterende aktive medlemmene som spilte med Joachim Nielsen, både i Jokke & Valentinerne og Jokke Med Tourettes.

Frontfiguren Jokke døde i 2000, og da ble musikkarrierene til de andre satt på vent en stund. Bandet, Valentourettes, ble dannet i 2003 ved en ren tilfeldighet, da de egentlig bare skulle være backingband på Stavanger Punkrockfestival. Dette viste seg imidlertid å være en stor suksess, og de endte med å spille et par andre steder i tillegg, og oppdaga at entusiasmen for Jokkes musikk fortsatt levde. Dermed var eventyret i gang på ny - denne gangen som et “tributeband”.

Klassikere er klassikere Da jeg spurte om bandet hadde en favorittsang å spille, så det litt ut som at de hadde falt ned fra månen. Det var visst urimelig å be dem om å velge én sang, men etter litt betenkningstid kom de fram til at det var avhengig av stemninga til

publikum. Som regel er det Spenn som får best reaksjoner, og kanskje derfor var dette den morsomste å spille? Andre ganger er det Action, men hele setlista er så god at det var vanskelig å velge. De siste 17 årene har de spilt noenlunde de samme sangene hver gang, og er nå oppe i omtrent 550 konserter med samme sett. «Vi elsker jo Jokke like mye som resten av det norske folk, og man trenger ikke kødde til ting som allerede funker så bra».

Ut på tur, aldri sur I tillegg til engasjerte fans var turnélivet noe av det aller beste, insisterte medlemmene.

Gratis alkohol var et pluss (understreket av at de var godt brisne på vin fra Samfunnet, noe jeg ble advart om da jeg ble fulgt backstage for å intervjue dem), og at man på morgenen bare kan fyke av gårde. “Å våkne og vite at man skal se nye steder og spille på nye scener er den beste følelsen, og ting er aldri det samme selv om sangene er like”. I tillegg er det visst skikkelig trening å spille halvannen time i strekk, og til tross for å være godt over 50 følte de seg spreke som bare det.

Etter å ha spilt sammen såpass lenge har de opplevd mye rart på turné, men de påsto at det mest minneverdige faktisk skjedde forrige gang de var i Ås. Da hadde visstnok trommisen fått juling og dermed pådratt seg hjernerystelse, og lydmannen («det uoffisielle femte medlemmet av Valentourettes») måtte steppe inn på trommer. De kom seg helskinna gjennom alle sangene, til tross for at tempoet jevnlig økte, og de ikke har blitt ferdig så fort verken før eller siden.

Fortsatt spennende tider i møte I tillegg til å spille i Valentourettes gir alle medlemmene ut plater med andre band, men hyllesten til Jokke vil alltid være hovedfokuset. Bare i år har de planlagt over 50 konserter (noe som gjør at de runder samme setliste 600 ganger, forteller de med varierende begeistring), og de har ingen planer om å gi seg med det første. «Så lenge familien til Joachim ønsker det, kommer vi til å holde på» konkluderer de.

Utgåve 02 Årgang 75

11

TUNTREET

Tips for en trivelig og lærerik studenttid Hei, førsteårsstudenter!

Dere som startet studiene i høst er forhåpentligvis godt i gang med vårens forelesninger. Den tilbakelagte høsten har sikkert gitt både positive og negative erfaringer, men veien fram til fullført utdanning er fortsatt lang. Tiden som student er sjelden helt problemfri, men samtidig er studenttida noe de fleste ser tilbake på som en av de fineste, morsomste og mest givende periodene i livet!

Foreleserne deres (blant andre oss :-) ) har til felles at vi også har vært studenter. Vi kjenner oss igjen i mange av dere. Nå er en viktig del av vår jobb å sørge for å gi dere et motiverende og godt læringsmiljø. Vi ønsker å bidra til at hver og en av dere utvikler et bredt spekter av kompetanser som spenner fra teoretisk innsikt og tekniske ferdigheter til mer overordnet analytisk, kritisk tenkning og ikke minst reflektert nysgjerrighet. Det siste er noe av det aller viktigste.

Vårt overordnede mål er å bidra til at dere blir gode (og konkurransedyktige) problemløsere. Vi har også en visjon om at studiene på NMBU skal gjøre dere i stand til å fortsette å lære i alle år etter at dere er ferdige med studietiden her hos oss.

Forelesere er mennesker og mennesker er forskjellige, men felles for oss er at vi brenner for vårt fagfelt og ønsker å få dere til å se nytten og gleden av dette, slik som vi ser den. Og vi ønsker å gjøre dette gjennom god og stimulerende undervisning som fremmer deres nysgjerrighet, og som gjør at dere får lyst til å lære mer. Vi ønsker, rett og slett, å være gode undervisere.

Her er noen gode tips for å ha det moro med læring:

Engasjer deg for fagene du tar!

12

Utgåve 02 Årgang 75

Om mulig – vær sosia l og slå deg sammen m ed medstudenter både for gruppesamarbeid og generell faglig diskusjon. De fleste lærer mer av å fors øke å forklare et begrep, en teori eller en problemstilli ng andre, enn bare å sit for te og lese for seg selv.

TUNTREET

Forsøk å være mest m jour med emneprogre ulig à sjo hver uke, og les gjer nen ne raskt igjennom anno nserte temaer i forkant av forelesningene. Det er utrolig god investerin en g!

Benytt hele spekteret av undervisningstilbud:

og de Utenom forelesningene ne te ite tiv obligatoriske ak får du r de er pp fins øvingsgru ler /el og re re slæ hjelp av øving av g nin løs d me er medstudent r. ukeoppgave

For noen emner fins et kombinert «orakelti lbud» der du etter ‘drop-in’ pr ins kan kontakte et «ora ippet kel» som kan hjelpe deg med problemer du måtte ha i flere emner på en gang.

i sosiale Engasjer deg enfor studiene. ut er aktivitet e å trives på Det er letter vis man trives i h t iteter universitete ø. Prøv aktiv ilj tm et studen foreninger, på Eika, linje ger, Eik in studentforen ler andre ting du el d, te ideverks liker.

Møt opp på så m forelesninger so ange m mulig selv om det fins videoo pptak (smart å bruke for repe tisj – her kan du m on)/streaming øt studerer det sa e andre som m faget og kanskj me, diskutere e få deg nye studievenner. D et for oss som unde er også fint så vi kan få tilb rviser å se dere, ak hva dere skjønn emelding på er og hva dere strever med å forstå.

edd for Ikke vær r ål sm å stille spør g o til foreleser e. øvingslærer

Rådene over gjør det gøy å lære, og de gjør deg godt rustet til eksamen!

Ulf Indahl (RealTek), Siri Fjellheim (BioVit), Hilde Vinje (KBM), Mette Wik (Handelshøyskolen)

Utgåve 02 Årgang 75

13

TUNTREET

Bli kjent med Foreningen Hunkatten Caroline Lensjø-Alvin Journalist

Strukturen Hunkattene har et styre bestående av FFD (leder), Skriver (sekretær) og $paregris (økonomiansvarlig). FFD kan gjenkjennes med rød Hunkattsekk og svart lue. De nye medlemmene, Pusekattene, kan bli gjenkjent med en enkel rød sløyfe i håret.

Så fort man tar på sekken så har man hver

Tord Kristian F. Andersen Fotograf

Hunkattene valgte å kle seg og hva de stod for. Dagens Hunkatter mener at antrekket også står litt imot kroppspress. Folk stiller spørsmål ved at det er så mange foreninger på Ås som går ut ifra kjønn, men for Hunkattene har det alltid vært sånn. De vil fortsette og være en kvinnelig forening.

Tradisjoner En gammel forening betyr gamle tradisjoner. Hvert år arrangerer foreningen Akekonk - et olabilløp ned Ringneskleiva på Pentagon. De går også Lucia hvert år, både på lesesaler og i kollektiv, hvor de deler ut hjemmelagde lussekatter og synger.

På Luciadagen inviterer de også seg selv på frokost hos rektor. I år spurte de ettersom det er ny rektor, men han tok dem godt imot. Foreninger arrangerer også revy annethvert år på Samfunnet.

Foreningen Hunkatten ble stiftet i 1960 av 10 studiner på NLH. De var lei av det mannsdominerte miljøet og foreningen ble en motpol til de andre foreningene.

Begynnelsen Circus var tilholdsstedet i fire år før de flyttet til Pentagon, hvor de har hatt Qlturens Høiborg (Hunkattloftet) siden 1964.

Loftet gir tak over hodet til seks Hunkatter som trives godt i hverandres selskap.

Hunkattene går kledd i svart skjørt, svart overdel som dekker skuldrene og Hunkattsekken. Hunkattsekken ble til samme natt som foreningen ble stiftet, og er laget av striesekker. Delvis fordi det var det eneste som var tilgjengelig i øyeblikket, og delvis fordi det er økonomisk. Opp gjennom årene har sekken blitt utstyrt med flere og flere ting. Hva alle tingene som henger på sekkene betyr kan ikke avsløres i denne artikkelen. «Det var ikke så mye greier i min tid» ble det påpekt av en gammel Hunkatt som møtte på dagens Hunkatter i høst.

14

Utgåve 02 Årgang 75

sin rolle, og det blir foreningsstemning.

Alle Hunkatter har ulike verv med sine respektive oppgaver, men dette er også en godt bevart hemmelighet. Pusekatter har ikke verv, men er i en opplæringsfase.

For Foreningen Hunkatten er det viktig å fremstå som snille og morsomme jenter, og det er forventet at man oppfører seg bra.

Feminister Hunkattene er en feministisk forening. De ble tross alt stiftet som en motpol til den mannsdominerte agrarmetropolen. De mener dette kan reflekteres i hvordan de går kledd, ettersom de «ikke viser så mye», noe som speiler hvordan de ti originale

Hunkattene har sitt eget kildebrygg, Ringnes. De har et godt forhold til Tore «Ringnes» Hage, utviklingssjefen på Ringnes Bryggeri, og annethvert år reiser de til bryggeriet for Kildebrygginspeksjon.

TUNTREET

Treenigheten Hunkattene, PB og Hankattene utgjør den Qulturelle Treenighet. De ser på seg selv som kjernen, og har alltid hatt en forbindelse. Det er naturlig at de stiller opp for hverandre og finner på mye gøy sammen.

I tillegg besøker de Regi (lyd og lys) på Studentersamfundet i Trondheim under UKA i Trondheim.

Hunkattene beskriver seg selv om en god vennegjeng som tar vare på hverandre.

De sprer ‘Glans og Glæde’. I tillegg fyller de 60 år til høsten - gratulerer og skål for jubileum.

Katten Felix 2.0, Felix 1.0 ble stjålet og etterlyses.

Felix ble stjålet av bandet Purified in Blood under UKA i Ås 2010, og omdøpt til Hellcat og tatt med til Trondheim. Felix var lenge med på Norgesturne med bandet før han på et tidspunkt ble knust. I dag sier kildene at Felix sitt hode er plassert på en robotkropp på Studentersamfunnet i Trondheim.

TUNTREET

Melding av infovorsplakatar - Er grafisk design foreiningane sin lidenskap?

Når sant skal seiast er ikkje design alltid lett, dette har vi sett på fleire av plakatane til foreiningane.

Som sjølverklærte designekspertar, og med ekspertkompetanse på å trille terning har Tuntreet vurdert årets infovors/nach-plakatar.

Collegium Alfa Art deco tok til på 1920-talet, og har gjenoppstått i 2020. Det er fleire gullnyanser, noko som for så vidt er kjenneteiknet til Collegium Alfa. Ås er ikkje stort, og det merkast; når Eika er fullbooka nyttar ein Urbygningen som bakgrunn i staden.

Feminin & Fornem Det er mogleg at F&F og Collegium Alfa har samarbeida når dei laga plakatane sine. Forskjellen er at Eika var ledig då F&F tok gruppebilde. Var dette planlagt?

Terningkast: 3

Koneklubben Freidig Bevegelsen i plakaten er til stades, med bileta.

Her er det både små og store bilete som får ein til å stoppe opp. Dessverre har dei knytt sløyfa på feil plass, då den havna midt i den viktigaste informasjonen; kvar og når. Her er ikkje hovudfokuset logoen, men medlemmane i foreininga.

Terningkast: 3

Terningkast: 3

Sangkoret Noe Ganske Annet Eit blanda kor, der dei ikkje er blanda på plakatane – syng jentene og gutane kvar for seg? Her har dei lært seg at basic skrifttype er tingen. Ein manglar berre størrelse 12 og linjeavstand 1,5.

Terningkast: 4 Sangkoret Lærken: Lærken slår til igjen. Ingen plakatar er like. Det er pluss i boka. Sjølvgjort er velgjort, og det seier vi oss einige i. Dette er ein plakat der sjela til foreininga kjem fram. Her er det spart både miljø og pengar på trykk – mogleg dei brukast på noko anna?

16

Utgåve 02 Årgang 75

Terningkast: 6

TUNTREET

Pikekoret IVAR Her er det ikkje spart på noko, men blir det noko gong for mykje? Plakaten lever opp til IVAR sitt image, med glitter og glamour.

Det er lite symmetri, og eit enormt utval av fontar – her skal alle med?

PB Plakaten er like anonym og mystisk som foreininga sjølv. Symmetrien er tilfredsstillande, som gir eit fint blikkfang.

Om skrifta er runer eller foreiningsspråk er uvisst – som alt anna i PB.

Terningkast: 4

Terningkast: 5

Foreningen Hunkatten AIDAS-modellen har Hunkattane fulgt, da interesse er på plass med anonymiteten.

KEBB-modellen derimot må dei nok ha mista, ved at det ikkje er noko form for balanse i plakaten. Fargevalet er både taktisk og praktisk – om ein skal lokke til seg nye pusekattar.

Terningkast: 4

Når alt kjem til alt er plakatane fine med tanke på kva foreiningane representerer. Om Tuntreet blir svartelista eller blålista får vi sjå på.

Men hugs at det er designet som er bedømt, og grafisk design er ikkje nødvendigvis alle sin lidenskap. Heldigvis er det ikkje det som gjer foreiningane berømte.

Fakta om AIDAS og KEBB: A – Attention Her er målet å få merksemda til den som ser plakaten.

I – interest Målet her er å halde på interessa til den som ser plakaten.

D – Desire Det er viktig å skape eit ynskje om å være med i foreininga.

A – Action Viktig med tekst som fortelje kvar, når og kva, slik at ein kan vere der når det skjer.

S – Satisfaction Om plakaten tilfredsstiller dei som ser den.

Marit Andrisdotter Kvam Journalist og fotograf

Anne Tove Græsdal Tornes Våge Journalist

K – Kontrast Viktig med kontrast, slik at det ikkje er keisamt å sjå på.

E – Eining At ein ser at det held saman til ein plakat, og ikkje har for mange andre element.

B – Bevegelse Saman med kontrast er dette eit godt verkemiddel slik at plakaten ikkje blir keisam, gir dei som ser den nokre punkter å sjå på.

B – Balanse Det er viktig at det ikkje skjer for mykje, da vil ein ikkje sjå på plakaten lenge.

Utgåve 02 Årgang 75

17

TUNTREET

Samfunnet treng deg!

Marit Andrisdotter Kvam Journalist

Kvart semester arrangerast Studentsamfunnet si Generalforsamling, kjend som GF. Her kan ein stille til val. Det er ulike stillingar på val vår- og haustsmesteret. I vårsemesteret er følgande stillingar på val.

Samfunnsstyret: Leiar Økonomi Marknadsføring

NU:

Sponsoransvarleg Arrangementansvarleg Karrieredagansvarleg

TT:

Redaktør

Valnemnd:

To representantar

Kjernestyret:

Ein representant

Kva inneber dei ulike stillingane?

Leiar Leiar av Studentsamfunnet har ansvar for dagleg styring av Samfunnsstyret. Som leiar er du Samfunnet sitt ansikt utad, og representant i Kjernestyret, Studenttinget sitt AU og i samarbeid med SiÅs. Som leiar må ein til ei kvar tid ha oversikt, og drive styret sitt arbeid framover. Økonomisjef Økonomisjef på Studentsamfunnet har ansvar for all økonomisk aktivitet. Ein har siste ord på alle dei økonomiske avgjerslene.

Dette gjer at ein påverkar semesterprogram, billettprisar, barprisar osv. Ein har ansvar for den daglege økonomiske drifta; betaling av rekningar, budsjett og fakturering.

Samt at ein sit i Samfunnstyret, og har ansvar for at drifta skal gå rundt.

Marknadsføringssjef Marknadsføringssjef er som navnet tilseier sjef, og ansvarleg for marknadsføringa på Studentsamfunnet. Ein koordinerer komiteane ein har under seg. Ein har også overordna ansvar for mellom anna billetsal, sosiale medium, sponsing og layout.

NU - Sponsoransvarleg Som sponsoransvarleg i NU, leier ein sponsorteamet ved Samfunnet. Ein skal koordinere og følgje opp sponsorverksemd, og forhandle sponsoravtaler. I tillegg skal ein bistå med sponsorarbeid for NU og dei andre organa ved Samfunnet.

NU - Arrangementansvarleg Arrangementansvarleg i NU har ansvar for å arrangere næringslivsdagen på vårsemesteret, halde kontakt med bedrifter og arrangere eit anna arrangement enn Karrieredag på haustsemesteret.

NU - Karrieredagansvarleg Karrieredagansvarleg har ansvaret for å arrangere karrieredagen i haustsemesteret.

Karrieredagen skal innehalde eit breidt spekter av bedrifter, der ein skapar møte mellom studentar og bedrifter.

Ein skal også organisere middag og underhaldning til Karrieredagen.

Tuntreet - Redaktør Som redaktør i TT jobbar du fyrst eit halvt år som journalistredaktør, før du vert ansvarleg redaktør og har ansvaret for at alt skal gå som det skal. Ein leier avisredaksjonen, har ansvar for økonomi og koordinerer både eksternt og internt arbeid i studentavisa.

Valnemnd - to representantar Valnemnda har ansvar for å finne kandidatar til verva på GF, samt å spreie ordet om verva som er på val. Valnemnda består av fire personar, og mottek tips, foreslår og jobbar med kandidatar for å få dei til å stille på GF. Representant til Kjernestyret Kjernestyret består av leiarar av Samfunnet, UKEsjef, leiar av NU, ansvarleg redaktør i TT og tre eksterne representantar.

Desse eksterne representantane veljast på GF. Kjernestyret har øvste myndigheit for kjernesaker på Samfunnet mellom GF, og har ansvar for forvaltinga av Samfunnet, økonomi og eigedom.

Meir info: http://www.samfunnetiaas.no/ vervbeskrivelser-til-gf http://www.samfunnetiaas.no/vedtekter

18

Utgåve 02 Årgang 75

TUNTREET

Korleis har det vore å ha vervet?

Oscar Mork - Leiar av Studentsamfunnet Det å være leder av Samfunnet i Ås er en oppgave som aldri slutter å gi! Som leder blir man kjent med enormt mange forskjellige mennesker, både internt på Studentsamfunnet, men også fra andre instanser ved NMBU - som Universitetsledelsen, Studenttinget og SiÅs. Som Leder har man ansvar for å avholde og lede styremøter med Samfunnsstyret én gang i uka, og man har ansvar for å sørge for at utviklingen til Samfunnet holder en stødig kurs. Man lærer utrolig mye om seg selv, og om det å jobbe i team – for det skal sies at man aldri er alene om utfordringer, og gjennom tett samarbeid med resten av styret og kontorfløya får man venner for livet!

Synnøve Vonen Kvaal - Karrieredagansvarleg i Næringslivsutvalet Arbeidet fram mot karrieremessene går ut på å kartlegge potensielle arbeidsgjevarar for studentar ved NMBU, knyte kontakt med dei aktuelle bedriftene samt tilby dei standplass på karriermessene våre. Som Karrieredagsansvarleg får ein bredt innsyn i det store mangfaldet av bedrifter generelt og kjennskap til aktuelle bedrifter spesielt. Ein samarbeider tett med dei andre styremedlemmane i Næringslivsutvalet ved NMBU, styremedlem i dei andre organa ved Studentsamfunnet i Ås og Karrieresenteret ved NMBU. Arbeidet er både artig og lærerikt.

Thea Sanner - Sponsoransvarleg i Næringslivsutvalet Vervet er utrolig viktig fordi sponsoravtaler er en viktig inntektskilde for Studentsamfunnet i Ås. Det aller viktigste man gjør i dette vervet er å sette seg inn i tidligere og nåværende avtaler for å få oversikt over Samfunnets forpliktelser overfor samarbeidspartnere.

Det er viktig at de blir ivaretatt på best mulig måte! Som Sponsoransvarlig i NU er man også nødt til å få til et godt samarbeid på tvers av organene (Samfunnet, UKA, NU og Tuntreet), fordi man fremstår som en samlet enhet utad til bedrifter.

Dette er et verv som har stort potensiale, og det er en fordel om man er kreativ og tenker ambisiøst på vegne av Studentsamfunnet. Det tar litt tid å skaffe seg oversikt i starten, men da gjelder det å heller spørre én gang for mye enn én gang for lite.

Ingrid Staveland Reppe - Arrangementansvarleg i Næringslivsutvalet Vervet har i hovedsak gått ut på planlegging og gjennomføring av arrangementene tilknyttet semesterprogrammet til NU, og å delta i videreutviklingen av NU. Som ansvarlig for alle «mindre» karrierefremmende arrangementer, har jeg sammen med Arrangementassistent hatt veldig stort handlingsrom for å bestemme hva som burde få plass i semesterprogrammet vårt. Dette har vært alt fra tradisjonelle bedriftspresentasjoner til ulike kurs og inspirasjonsforedrag. Vervet innebærer veldig mye kontakt med ulike bedrifter, og man lærer fort å framstå som profesjonell i mange ulike settinger. Jobben har vært krevende, og samtidig utrolig lærerik og morsom! Som Arrangementansvarlig er man også styremedlem i NU, som innebærer at man lærer en hel del om samarbeid. Jeg har gjennom dette vervet blitt kjent med utrolig mange fantastiske mennesker både innad i NU og i resten av kontorfløya. Jeg unner alle muligheten til å ta på seg et slik styreverv, for det er ikke noe du kommer til å angre på!

Solveig Borkenhagen - Marknadføringssjef Vervet som Markedsføringssjef for Samfunnet er veldig lærerikt, morsomt og variert. Man får jobbe sammen med en blokk som driver med markedsføring på alle områder, fra sprell til foto og sosiale medier. Det har vært veldig gøy å se hvor mye forskjellig som allerede blir gjort og å lære mye nytt av komitésjefene i blokka, samtidig som man kan finne på nye ting.

I tillegg til alt spennende som skjer innad i blokka, har det vært utrolig gøy å jobbe med resten av Samfunnstyret og med andre komitéer på tvers! Det er utrolig gøy å se hvor mye flinke folk som engasjerer seg, og hvor mange timer folk legger ned, helt frivillig!

Utgåve 02 Årgang 75

19

TUNTREET

Jazzen har kommet til Ås Ved månedsskiftet januar-februar ble scenen på Ås Kulturhus fylt av diverse jazzmusikere.

Fredag den 31. januar besøkte Tuntreet den første utgaven av festivalen Ås Jazz.

Jazz er en musikksjanger med dype røtter i det afro-amerikanske miljøet i USA. Den oppstod tidlig på 1900-tallet og har forblitt en viktig musikksjanger med et stort miljø dedikerte musikere og hørere. Over hundre år etter sjangeren dukket opp hadde tiden kommet for en jazzfestival i Ås. Ås Jazz ble for første gang arrangert nå i 2020 og ble besøkt av navn som Jazzetaten, Arild Andersen og Jan Erik Vold.

Lyttelunsj med Ella Fitzgerald-klassikere Kl. 11:30 ble festivalen åpnet med lyttelunsj. Her framførte Harriet MüllerTyl låter av jazzlegenden Ella Fitzgerald.

Med henne var Lorenzo Nardocci, som også spiller i Jazzetaten, på piano. Konserten startet med klassikeren «The Lady Is a Tramp», og duoen spilte videre låter som «One Note Samba» og «Cry Me a River».

Müller-Tyl påpeker mellom noen av låtene at Fitzgerald ikke kun sang jazz, men dekket 20 Utgåve 02 Årgang 75

mange sjangere. Dette høres i porteføljen hun valgte å framføre på lyttelunsjen.

Typiske jazzkjennetegn som scatting og improvisasjon ble også vist fram.

Terje Evensen på trommer. De spiller låter inspirert av kommunalforvaltninga og har et gjennomgående konsept i alt fra logo til kopper, vitser, penner og eget stempel.

Lyttelunsj er et konsept som hovedsakelig er til for eldre i kommunen der det vanligvis spilles klassisk musikk. Flertallet av publikum på denne konserten var altså over pensjonsalder, men en liten håndfull studenter tok med matboksen til kulturhuset. Om en ikke hadde forelesning var dette et hyggelig sted å spise lunsj en fredag formiddag.

Konserten startet med den Ås-relevante låta «Can’t judge a book». Her går teksten «I may look like a farmer, but I’m a lover», noe sikkert flere på Ås kan kjenne seg igjen i.

Videre spiller de låta «Red Baron» dedikert til tidligere ordfører for Ap Johan Alnes.

Senere i konserten drar gitaristen fram en banjo og sier de har blitt bedt om å spille en låt med banjo av Ås Bygdeungdomslag.

Etter banjoframføringa av Willie Nelsons låt «I Gotta Get Drunk» tar bandet pause, og det studentfattige publikumet stiller seg i kø for å kjøpe øl i baren.

Kommunal jazz På kvelden samme dag tok vi nok en gang turen til kulturhuset for konsert.

Nå var det Jazzetaten sin tur til å innta scenen. Ås-bandet består av Svein Erik Martinsen Ånestad på gitar, Daniel Lind på bass, Lorenzo Nardocci på piano og

Etter pausen fortsatte bandet konserten med en ny runde kommunale jazzlåter, men nå også med besøk på scenen.

A

TUNTREET Bandet sier selv de har en gjennomgående ungdomssatsning, og dette blir vist når Mathea Nicolaisen gjester scenen. Låtene med den unge sangerinnen blir noen av høydepunktene fra kvelden. Mot slutten av kvelden begynner bandets frontmann å snakke om hvordan de hadde søkt om å få ha «fri hasj» under konserten, men saken hadde blir avslått av saksbehandler.

De håper uansett på å få det gjennom til neste år. Med låta «Let’s Go Get Stoned» går konserten mot siste låt, og bandet avslutter med ekstranummeret «Here Comes the Sun» av Beatles.

«Det viktigste for meg er å gi publikum noe ekstra» Mellom konsertene tok vi en prat med initiativtaker for festivalen og trommis i Jazzetaten, Terje Evensen. Vi starter med

å spørre om hvor initiativet bak festivalen kommer fra. «Vi ønsket å lage en jazzfestival i Ås og gi publikum et større tilbud», svarer Evensen. Det er tydelig at han har et stort engasjement rundt jazz og kulturtilbudet i lokalmiljøet. «Vi ønsker å få til festivalen hvert år» svarer han på spørsmål om Ås Jazz vil bli fast inventar i kommunens kulturprogram. Han sier også at han kanskje har ambisjoner om en jazzklubb i framtiden. «Ås har mange musikere, kunstnere og andre kreative mennesker», svarer Evensen når jeg spør om Ås har et godt miljø for jazz. Han har virkelig trua på jazz i Ås. Videre snakker vi om hvordan festivalen kan bli bedre på å nå fram til studenter. Evensen sier han er glad i studentene, og han anerkjenner at studentene er en stor målgruppe som burde

nås. Dette året krasjet dag to av festivalen med semesterkickoff på Samfunnet, og vi blir enige om at det burde tas bedre hensyn til programmet til studentene i kommende utgaver.

Uavhengig av at vi ikke kunne dra på hovedkonserten på lørdag, var Ås Jazz en god opplevelse, og jeg tror det kan bli en veldig god liten jazzfestival. Jeg håper dog det gjøres en bedre jobb for å inkludere studentene i årene fremover. Ikke sett opp headlineren samme dag som en større konsert på Samfunnet.

Herman Bjørnson Hagen Journalist

Sunniva Buvarp Schmitz Fotograf

Arrangører: Myfanwy K. Moore og Terje Evensen

Utgåve 02 Årgang 75

21

TUNTREET

Dag Sørås: Sexroboter og selvmord Petter Nielsen Journalist

Tord Kristian F. Andersen Fotograf

“ Jeg trykket på

knappen som gjorde at det ble brukt 3 liter mindre vann når det spyltes ned i toalettet, det ble ikke rent, men jeg regner med at de tre literne går direkte til Somalia som drikkevann eller noe lignende.

„

22 Utgåve 02 Årgang 75

TUNTREET I løpet av studietiden sin begynte Dag Sørås å jobbe med humor. Da han var ferdig, måtte han ta et valg om han skulle bli akademiker eller komiker. Nå er han ansett som en av de beste i Norge. Vi fikk treffe ham før han gikk på scenen på Samfunnet i Ås.

Testshow Vi møter Dag i backstagerommet til Festsalen og begynner å prate om kveldens show. Han er ikke på turné med et show for øyeblikket og har med seg en del materiale som han ønsker å teste ut. Det kommer til å bli et testshow for å finne ut hvilke deler av materialet som er bra og hva som må byttes ut og jobbes videre med. «Så det er det folk må lide seg gjennom i kveld», sier Dag. “Selv med mange års erfaring kan det være vanskelig å finne ut hva som er morsomt og den eneste måten å gjøre det på er å prøve det ut foran et publikum”.

Dag mener selv at denne fasen av showene er den morsomste, men det krever mye arbeid å lage et godt humorshow. Han forteller at det finnes egne klubber i Oslo hvor folk kan komme og prøve ut materiale, og han er spent på om han vil klare å finne felles referanser med studentene i Ås. «Av erfaring så er studentjobber veldig hyggelig», sier Dag. «Studenter har ofte interesse for hva som foregår rundt om i verden slik at de forstår de fleste vitsene».

Podkast I tillegg til å drive med humorshow kan Dag fortelle at han er aktuell med to podkaster, Debrief med Dag og Dialogisk. “Dialogisk er en podkast jeg lager sammen med en kompis som heter Gunnar Tjomlid, en tidligere blogger og en så stor nerd at han er tidvis helt på grensen til å være autist”, forteller Dag. “Vi kan prate om alt fra dyresex til romferdsel”. Debrief med Dag handler om hva som har skjedd i Dag sitt liv den siste uka.

Showet i Festsalen Festsalen var fullsatt, og Dag ble møtt av høy applaus da han kom ut på scenen. Han startet showet med å fortelle om backstaget til Festsalen hvor det lukter kloakk og er skrift på veggene. “Det er slik man vet at dette er et bygg med historie”. Han gikk videre til å fortelle om den første gangen han drakk, døden og Petter Stordalens klimatiltak på sine hotell. Mange temaer ble tatt opp, og når han kom inn på temaet selvmord ble publikum merkbart mer anspent.

Vanskelig tema Det er mange temaer som er vanskelige å spøke med, og dette er et tema som mange Ås-studenter har et forhold til. Dag Sørås har erfaring med å snakke om slike emner på sitt show og passet på å understreke det alvorlige med et selvmord, samtidig som det ble lagt fram morsomme poenger innimellom. Det virket som han merket

den anspente stemningen og forsøkte å legge det fram på en måte som gjorde at færrest mulig ble støtt.

Greta Thunberg Greta Thunberg ble et langvarig tema som ble tatt godt imot av salen. Latter spredte seg mens Dag spøkte med Greta og klimasaken. “Hadde Greta Thunberg lagt ut trutmunnbilde på Instagram, så hadde vi nådd togradersmålet for lenge siden”, og “hvis ikke tanken på Greta Thunberg som dominatrix pirrer deg litt, så er du allerede død på innsiden” er artige sitater fra dette temaet.

Avslutningsvis pratet Dag Sørås om sexroboter og kunstig intelligens. Noe han mener har potensiale til å skape skumle og morsomme situasjoner. Uansett, konkluderte han, så må sexroboter anses som et steg opp fra det å prøve å få orgasme ved hjelp av en støvsuger.

Fotokom. v/Marianne Mjelde

Utgåve 02 Årgang 75 23

TUNTREET

LØRDAG 22. FEBRUAR 15.30 Little Women (A) SØNDAG 23. FEBRUAR 13.00 Dronningens corgi (6) 15.10 Flukten over grensen (9) 17.30 Fjols til fjells 19.40 Parasitt (15) ONSDAG 26. FEBRUAR 17.45 Fjols til fjells 20.00 Kunst på kino: Lucian Freud: A Self Portrait (18)

TORSDAG 27. FEBRUAR 17.30 Birds of Prey (And the Fantabulous Emancipation of one Harley Quinn) (15) 20.00 The Lighthouse (15) FREDAG 28. FEBRUAR 17.45 Fjols til fjells 20.00 The Gentlemen Follow Ås kinoteater on Facebook and Instagram to get the latest on our events and screenings, and go to www.askulturhus.no/kino to find our programme.

PS. In early march we will finally get to have a screening of Parasite with english subtitles! Stay

KULTUR LØRDAG 22. FEBRUAR 20.00 Åpen mikrofon i Ås. Gratis inngang!

LØRDAG 29. FEBRUAR 20.00 Konsert: Oscar Danielson. Av mange ansett for å være Sveriges beste tekstforfatter! Studentpris: 150 kr.

Fullstendig program for kultur og kino, samt priser og billettsalg Þnner du pŒ vŒre hjemmesider www.askulturhus.no

EN RÅ START PÅ KARRIEREN.

afgruppen.no/karriere Utgåve 02 Årgang 75 24

TUNTREET

Foto: Tilde Birgitte Dalberg

Foto: Tilde Birgitte Dalberg

Utgåve 02 Årgang 75 25

TUNTREET

Næringslivsutvalget våren 2020 – Studentsamfunnets melkeku Takk til Senter for Husdyrforsøk for tilgang til fjøset 26 Utgåve 02 Årgang 75

TUNTREET

Utgåve 02 Årgang 75 27

TUNTREET

Foto: Tord Kristian F. Andersen

Foto: Tord Kristian F. Andersen

28 Utgåve 02 Årgang 75

TUNTREET

miniUKEslipp

Utgåve 02 Årgang 75 29

TUNTREET

To brune med Anne Gladsø Wibe - Pessimist med tiltaksevne

Guro Størdal Journalist

Simen Walbækken Tangen Fotograf

30 Utgåve 02 Årgang 75

TO BRUNE

Jeg har visst vanskelig for å holde meg til bare en ting, både når det gjelder dialekt og verv!

La oss være ærlige. Livet er ikke en dans på roser, og tar man på seg mange verv vil det gå på bekostning av andre ting.

Dette er noe som er viktig å få frem for Anne. Men og at det er viktig å huske at verden ikke stopper opp, selv om man er pessimist. Hun er på sitt femte år på Ås, og fjerde år på bachelor i husdyrvitenskap, og har i løpet av denne tiden rukket å være innom komitéer på Samfunnet, linjeforeningen, Trøndernes Fagforening, studentråd, Studentting, nestlederverv AU og flere andre verv i andre utvalg.

Engasjement for lyd og musikk Det hele startet i lydkomitéen. Det var det første hun ble med i, og der har hun vært siden. Selv i løpet av en studiepause der hun jobbet med studentpolitikk på fulltid, etter flere verv i Studentdemokratiet. «Lyd er noe jeg driver med fordi jeg virkelig har lyst, ikke bare fordi det er noe som må gjøres» sier hun. Hun sier det ofte blir glemt at det er her hun har vært med lengst, men at det egentlig bare er et bra tegn. «Ingen tenker så mye over lyd før det går dårlig, så siden ingen legger merke til meg betyr det vel at jeg gjør en god jobb», ler hun.

vanskelig for å holde meg til bare en ting, både når det gjelder dialekt og verv!»

Blir et monster i lederrollen Savnet for Trøndelag var der allerede første høsten og da TF, Trøndernes Fagforening, hadde fremvisning på Graskurs del I og uttalte: «Savne du Trøndelag? D gjør vi å!» visste hun at dette måtte hun bli med på.

I høst var hun revygeneral for TF-revyen.

«Det var ikke de to verste ukan i mitt liv, men topp ti, kanskje topp fem også.» Det var mye jobb og hun priser seg lykkelig for at de var to som delte på ansvaret, men sier at hun selv ikke burde være leder. Alle i TF gjorde en stor innsats, men hun hadde vanskelig for å la andre gjøre så mye som de egentlig ville. «Jeg blir litt som et monster.

Jeg er vant med at ting skal skje på en viss måte, og er dårlig til å fordele arbeid utover. Har jeg en haug med steiner som er

arbeidsoppgaver, kan jeg fordele en og en utover, men så sitter jeg enda igjen med en haug. Når andre da kommer og vil ha en ny stein, gir jeg dem ikke fra meg. Det er nok litt fordi jeg ønsker kontroll, men også fordi jeg vet hvor lett det er å ta på seg for mye, og jeg vil spare andre for det.»

Hun vet veldig godt hva det vil si å ta på seg for mye. Flere verv på en gang har gått utover studiene, og hun har strøket på mange eksamener! Hun håper å kunne fortsette på master til høsten, men er usikker på om det faktisk går. «Jeg tror det skyldes at jeg prioriterer ned det som kun går utover meg selv, sånn som studier.

Men etter hvert har jeg jo fått litt dårlig samvittighet ovenfor fakultetet, for de taper jo penger på at jeg ikke fullfører på normert tid», sier hun.

Musikk har alltid vært en stor interesse, spesielt metall. Mye av grunnen til at hun havnet på Ås og ikke i Steinkjer, var mulighetene til å dra på konserter i Oslo.

Men hun savner også Trøndelag. Hun er vokst opp i Namsos, «kanskje mæst kjent som fødeby’n te Åge», sier hun med plutselig mye breiere dialekt. Hun innrømmer å til tider være språkforvirra; «jeg har visst Utgåve 02 Årgang 75

31

TUNTREET skjønner hva andre mener uansett.

Beskjedene må være veldig klare, ellers tar hun det bare som en spøk. «Ofte synes jeg dyr er lettere å forholde seg til, hvis de vil ha oppmerksomhet og kos så slikker de deg i ansiktet og gir tydelig beskjed. Ikke at jeg oppfordrer andre til å slikke meg i ansiktet!» sier hun. Til tider glemmer hun også at hun er en person: «Mange beskylder meg faktisk for å være vampyr», ler hun.

Lav motivasjon og lav impulskontroll Motivasjonen bak vet hun ikke helt hvor kommer fra. «Jeg er nok den personen jeg vet om som gjør mest til å være så lite motivert.» Hun sier det ikke handler om det å utfordre seg selv, eller at det er andre store tanker bak. Det er mer en ansvarsfølelse, og at etter å ha blitt dratt inn i det er det vanskelig å ikke engasjere seg når man ser hva som må gjøres og hvor viktig det er. Et av hennes favorittsitat er av Gunnar Haarr: «Verv er litt som heroin. Det første skuddet er gratis, og så må du bare ha mer». Hun forteller også at lav impulskontroll kan gjøre at ting baller på seg. «Hvis noen spør: Kan du løfte den stolen her? Svarer jeg: Ja, så klart! Men så glemmer jeg at jeg allerede sjonglerer et bord og en elefant». Det har til tider blitt mye, og hun har kjent at det ikke alltid føles bra. «Det går ikke an å gjøre alt bra. Det går greit, men det går ikke bra» sier hun. Hun understreker at det likevel er viktig å engasjere seg, men man må vite hvor grensa går.

Hun sier hun er dårlig på å ta imot skryt og kompliment, for hun føler ikke hun fortjener det og ser på det som unyttig informasjon. Hun vil mye heller ha konstruktive tilbakemeldinger, så man har noe å jobbe med. Men om det skal være noe hun aksepterer så er det hvis noen sier hun er kul eller morsom. «Jeg er den morsomste og kuleste personen jeg vet om, så om noen gir meg kompliment på det er det greit, for da har de jo rett!» ler hun.

Vampyr?

Hva andre mener bryr hun seg egentlig ganske lite om, og sier hun ofte ikke 32 Utgåve 02 Årgang 75

Til tider lurer hun selv også. «Jeg er en veldig kald person, rent fysisk». Hun foretrekker også turer i mørket, og å se ut som et lik. Også dette med at hun generelt er pessimistisk og ikke liker å være glad har økt mistanken. Hun har også en hodeskalle kalt Theodor på rommet. Den skaffet hun seg etter å bli leder i Husdyrklanen siden logoen består av hodeskallen til en råne.

Hun forteller hun gjør mye rart som kan få andre til å lure. «Det hadde kanskje vært en fordel til tider å stoppe opp og tenke ‘hmm, er dette normalt’, men da hadde jeg ikke vært meg, og da hadde jeg ikke vært like interessant» sier hun. «Det er jeg som må leve med meg, så det viktigste er at jeg liker meg selv».

Ufrivillig NRK-kjendis Egentlig vil hun ikke ha så mye oppmerksomhet, men har funnet ut at hun har et talent for å få det likevel. Blant annet fikk hun en egen reportasje i NRK våren 2019. Grunnen: Hun bruker en støvmaske for å beskytte seg mot pollen, noe som mange hun passerte reagerte på. Hun hadde allerede blitt intervjuet av et par aviser, og skulle på radio, så da de stilte opp med kamera i tillegg tenkte hun «hvorfor ikke?».

I ettertid angrer hun litt, siden det ble mye oppmerksomhet rundt det, men det har funket. Hun møtte blant annet på en mor med barnevogn, der barnet pekte og lurte på hvorfor hun gikk sånn. Moren kunne forklare at det var på grunn av allergi, og

Anne kunne få være i fred. I ettertid har hun lært at Norges Astma- og Allergiforbund har egne masker som beskytter mot pollen som er litt mer diskrete, men det viktigste for henne er at det fungerer, det estetiske kommer etterpå, om i det hele tatt.

Heldig med venner Selv om hun selv mener hun gjør mye rart som gjør henne annerledes, har hun vært heldig med venner, og sier hun har fantastisk fine folk rundt seg. «Jeg burde være flinkere til å si det til dem, men er redd de skal skjønner hvor mye bedre de er enn meg», innrømmer hun. Noen har hun ganske enkelt blitt kjent med ved å gå bort og ramse opp grunner til å bli kjent, eller at de har hatt en t-skjorte med et band hun liker. «Det er utrolig hvor lett det er å bli kjent med folk hvis man bare går bort og snakker med dem!» sier hun.

She did it for the joke Alle verv og engasjement har tatt på, og hun vil være ærlig om dette. Men det har også gitt tilbake i form av gode folk rundt henne, og at ting har blitt gjort. Hun vet hun kan være mye irritert, men hun prøver å ikke la det gå for mye utover andre. Hun føler litt at hun må være sur på alle andres vegne, siden hun føler mange er overdrevent positive til tider. Humoren har hun likevel, til tross for mye negativitet. Det går for det meste i dårlige ordspill og fornærmelser.

«Jeg vil at det skal stå noe sånt som ‘she did it for the joke’ på gravsteinen min», ler hun.

TO BRUNE

Med hilsen fra... Ærverdige Wibe Æ fikk gleden av å møt dæ en varm og solrik dag i forrige tiår, ja… nærmer bestemt høsten 2015. Vi sto der som nå fortapte trøndera på d flate Østlandet på vei t å start et nytt eventyr som husdyrstudenta. Lite visst vi da at d va starten, på et mildt sagt magisk vennskap.

Du har et hjerte av metall, en feilfri stil (enten du kjøre helsvart eller Pokémon) og en mørk humor som får mæ te å humre kvær gang. Du e tvers gjennom god og si sjeldent nei – nåkka som har resultert i din SVÆRT aktive studentkarriere på Agrarmetropolen, god damn! Eller som han Åge syng; “Du e ei stjerne, en konge. Du eie en skatt. Du e liten men stor, du e størst på vår jord” Glede mæ te vårres fremtidige eventyr i ‘vindfulle og kalde’ Trøndelag..

- Gammel Sekretær Holmen §3 Bli’ itj’ no’ fart uten bart.

Kaktusen Anne Mange nordmenn anses ofte som å være sosiale kokosnøtter. De har harde skall, men myke innsider. Anne er ingen kokosnøtt. Anne er en kaktus.

Ved første møte strekker du ut en hånd, og ender opp med pigger i fingrene. Men akkurat som en kaktus, så er Anne verdt alle piggene for det som ligger på innsiden.

Mitt vennskap med Anne startet gjennom lydkomiteen. Ved vårt første møte, på internfest i 2016, var jeg ikledd kjole og Anne et skjegg. Jeg ante ikke da at denne skjeggete kvinnen ville bety så mye for meg gjennom årene. Sammen har vi jobbet utallige lydvakter, ofte kjent som «han med skjegget som roper» og «hun sinte». Da jeg tok på meg vervet som revylydsjef for UKA i Ås 2018, var Anne den første jeg spurte om å være NK. Anne gjorde det klart at hun ikke ville. Innerst inne vet jeg at hun omsider bare godtok for å hjelpe (les: redde) meg. Men dette kom ikke uten noen pigger i hånden. Annes eneste betingelse var at jeg, under artistslipp for miniUKA, skulle ned på et kne og be henne om å være min NK. Jeg «innfridde». Hun sa ja.

I løpet av vår tid som KS og NK reddet Anne rævva mi flere ganger enn jeg kan telle. Som lydtekniker gjorde hun mer for UKErevyen 2018 enn noen kan forstå. Som venn krediterer jeg henne for å ha avverget mine mange mentale sammenbrudd.

Alt i alt angrer jeg aldri på dagen jeg strakk ut hånden, og fikk helvetes mange pigger til gjengjeld.

Hilsen Bjørn-Eirik Roald Anne Gladsø Wibe, det er vanskelig å starte en tekst om den dama. Det alle ikke vet er at Anne er egentlig en ganske snobbete person som best trives i en mørk suite i Oslo med en pizzaeske fra Peppes på fanget. Hun er også en person du aldri vil forstå alt med. Om det så er grisehodet på soverommet eller gleden av å ta på varme rør. Det verste du kan gjøre med Anne er å fremstå usikker og vinglete, sånn sett ganske utrolig at vi overlevde et år på samme kontor. Anne gir faen i svada og vil helst ikke høre lange utgreinger på hvorfor du har valgt som du har valg, sånn sett enda mer utrolig at vi overlevde et år på samme kontor.

Samtidig er Anne kanskje den driftigste dama på dette universitetet. For ingen holder sine ord som Anne. Hun utgjør en blanding av frykt og trygghet og du vet aldri hva du kan forvente.

-Tord Hauge

Utgåve 02 Årgang 75 33

TUNTREET

Studentting,

Studentdemokratiets øverste organ I forrige utgave ble dere bedre kjent med Studentdemokratiet, nå skal vi gå litt dypere inn på Studenttinget er. Denne artikkelen skal ta for seg hva Studenttinget er og gi et lite innblikk fra et møte.

Studenttingets morfologi og funksjon.

Studenttinget ved NMBU er det øverste organet i Studentdemokratiet.

Studentdemokratiet består av alle studentene ved NMBU, hvor Studenttinget består av 25 tillitsvalgte representanter.

Disse tillitsvalgte representantene blir valgt på allmøte ved fakultetet de tilhører.

Antall tillitsvalgte ved Studenttinget er fordelt ut fra størrelsen på fakultetet. Det vil si at REALTEK har flere representanter enn, for eksempel, MINA. Andre representanter ved Studenttinget er AU, kontrollkomite, valgnemnd og møteledelse.

Hovedoppgavene til Studenttinget er å fremme studentenes interesser og å velge representanter til en rekke ulike utvalg og komiteer. Alle studenter ved NMBU har mulighet til å få ordet og fremme sine meninger på møtene, men det er kun representantene ved Studenttinget som har stemmerett. Studenttinget skal altså tale studentenes sak og fremme deres interesser.

Et lite innblikk fra et møte.

Tiårets første Studentting ble avholdt på Adamstuen mandag 10/2. Blant sakene som ble diskutert ville Ås kommune ha 34 Utgåve 02 Årgang 75

innspill til klimatiltak for å nå målene om utslippskutt i kommuneplanen. Mange av forslagene baserte seg på sykkel, slik som bedre tilrettelegging for sykkelparkering, gratis sykkelreparasjon, samt egen sykkelvei.

Et konkret forslag fra Studenttinget, for å bedre tilretteleggingen for bruk av sykkel, var å redusere antall parkeringsplasser i sentrum, og heller ha sykkelparkering.

Andre forslag dreide seg om å redusere matsvinn, enten gjennom holdningskampanjer, eller gjennom flere butikker slik som Holdbart. Flere studenter benytter seg av slike butikker, og dette kan være relevant for Ås sentrum. En representant fra MINA foreslo ladestasjoner for studenter med elbil. Ladestasjonene på campus er foreløpig kun for ansatte.

Et noe mer kontroversielt forslag kom fra en representant fra Veterinærhøyskolen.

Han mente at Ås kommune burde vurdere mulighet for utbygging av kjernekraft.

Dette er i utgangspunktet et godt forslag for å redusere utslipp av klimagasser, men det kan som kjent være katastrofalt for miljøet og menneskeheten. Undertegnende

Vegard Høgi Olsen Journalist og fotograf

anerkjenner sin manglende kunnskap om Ås kommunes økonomiske situasjon, men jeg tviler sterk på at de har flere milliarder kroner til utbygging av kjernekraft. I tillegg krever et slikt prosjekt gjerne minst ti år med tålmodighet (jævla byråkrati).

Uten mat og drikke, duger studentrepresentanten ikke.

Representantene benytter pausene til lobbyvirksomhet, altså å småprate med andre representanter tvers av fakultetene, gjerne med en baktanke om å få gjennomslag for sine saker. Altså god gammeldags maktkamp. Ellers går pausene til inntak av næring for å holde blodsukkeret oppe gjennom fire timer med møte. En student takker sjeldent nei til gratis mat, om det så er pizza fra Babylon eller gryterett fra SiÅs.

Er du nysgjerrig på hvilke saker som blir tatt opp og diskutert, ligger det både sakspapirer og referater fra Studenttinget på NMBUs hjemmeside. Studentting avholdes 3-4 ganger i semesteret. Neste Studentting blir avholdt 9. mars.

TUNTREET

d e m es f f o rett k c u i k r to e t n s le e a em V

S

36 Utgåve 02 Årgang 75

TUNTREET Lørdag 1. februar var det igjen tid for semesterkickoff på NMBU. Denne gangen var det de gode, gamle medlemmene fra Jokke & Valentinerne, og Jokke Med Tourettes som tok turen innom Ås for å hedre musikken til Joachim Nielsen, og de skuffa verken nye eller gamle fans.

Gutta boys er vel rutinerte, og dette var omtrent 550. gangen de spilte setlista med sangene til Jokke. De starta kvelden med Tida er inne, Alt kan repareres, Sitter på en bombe og Aldri stol på en fyllik, og når Aud. Max. begynte for alvor å fylles opp, kunne man virkelig ta og føle på stemninga. De begynte å spille Hvis jeg var deg, og notatene mine beskriver den som en «hype allsang», så du kan nok forestille deg hvordan det var.

Deretter fulgte Suksess, En skål, Da har du driti deg ut igjen og Enda en skål for Jokke. I det minste kan ingen kan beskylde bandet for å ha glemt hva som førte dem sammen i første omgang.

Da jeg intervjuet de et par timer tidligere, spurte jeg hva deres favoritt å fremføre var, og de kom fram til at det måtte være Spenn.

De spilte deretter noen sanger til før de takka for seg og forlot scenen, men studentene var langt fra ferdige med dem.

I gode sju minutter sto de og ropte etter mer, og til slutt kom endelig Valentourettes tilbake for å spille en sang til. Da allsangen til gutta ga gjenklang gjennom hele Aud. Max. en siste gang, var det helt tydelig å se at bandet hadde tatt med seg alt de kunne av stemning til Ås. Nå er det bare å krysse fingrene for at det er nok til å få oss gjennom enda et semester.

Så kom det jeg personlig likte best – Her kommer vinteren, en meget imponerende trommesolo, Action og Spenn. Her må jeg nesten bare få skryte litt av at de ga meg en aldri så liten “shoutout” før de begynte.

Foto: Fotokomitteen ved Anne Guro Røsæg

Jane Bergan Journalist

Utgåve 02 Årgang 75 37

TUNTREET

Er porno et moralsk problem?

Porno. Alle har sett det, og er det egentlig et problem? Porno kan gi muligheter til å bli bedre kjent med sin egen seksualitet, og fører til en normalisering av sex som tidligere har vært tabubelagt. Samtidig kan pornotitting forårsake et forvrengt bilde av sex, og føre til kroppspress.

I tillegg kan involverte i industrien i mange tilfeller bli sett på som ofre, da det ofte er økonomisk vanskeligstilte mennesker som er inkludert.

En enorm bransje Pornosider får flere besøkende hver måned enn Netflix, Amazon og Twitter til sammen. Hvert år produseres det 13 tusen pornofilmer, og pornoindustrien har bare i USA en årlig inntjening på nesten 17 milliarder kroner. Det er menn mellom 35 og 49 år som ser mest på porno, og en av tre 38 Utgåve 02 Årgang 75

pornotittere er kvinner. Mellom fem og åtte prosent er avhengige, noe som vil si at de bruker minst 11 timer på å se porno i uka.

Amatørporno Amatørpornofilmer gir et inntrykk av å i større grad virke som ekte filmer. Jentene her er som regel mellom 18 og 21 år. Dette er en alder som selger godt, da «teen» er det mest søkte ordet på pornonettsidene.

«Hot Girls Wanted» er en Netflix-serie som formidler historien til unge jenter som velger å gå inn i amatørpornobransjen.

Jentene forteller at deres største motivasjon for å bli med i industrien er lønnen. «Jeg startet å være pornoskuespiller for å kunne betale regningene mine», er et typisk svar.

På en sexscene tjener jentene i gjennomsnitt 800 dollar. Å rømme fra foreldrene sine og å føle på friheten er andre grunner til at de velger å gå inn i industrien. Noen forteller

også at de har et ønske om å bli stjerner i pornobransjen, selv om dette er vanskelig.

«18 and abused» Mishandlingsporno hadde i 2014 så mye som 60 millioner treff i måneden. I denne kategorien blir jenta slått, snakket stygt til og tvunget til å utføre en aggressiv «blowjob» hvor målet er at hun skal kaste opp. Studier viser at nesten 40% av pornografien på nettet inkluderer vold mot kvinner.

Porno er unges første møte med sex Det er særlig unge som lett kan bli påvirket av å se mye på porno. Man er i gjennomsnitt 11 år når man starter å se på porno, og det er flere gutter enn jenter som ser på porno i tidlig alder. Mye av pornoen stemmer ikke overens med sex i det virkelige liv, og dette kan føre til et forvridd bilde av sex. Denne effekten forsterkes av at porno ofte er den

TUNTREET

eneste sex-utdanningen til unge. I tillegg kan et urealistisk kroppsbilde bli dannet, da en stor del av kvinnene i bransjen har operert eksempelvis brystene eller kjønnsleppene, imens mennene har større peniser enn gjennomsnittet.

Sofia Basma Moen Journalist

Oda Braar Wæge Illustratør

Hører mystikken rundt sex til i fortiden?

Med internett har vi tilgang til å se den typen sex vi vil, akkurat når vi vil. Dette kan forårsake at sex i det virkelige liv blir mindre spesielt. Tidligere ville en erotisk novelle eller et Playboy-magasin vært spennende nok, men i våre dager blir dette kjedelig.

Hvorvidt den konstante tilgangen på å se live-sex kan føre til en mindre romantisk og mysteriøs seksuell verden, kan diskuteres ytterligere.

Gir også positive effekter Statistikk viser at i USA har seksuell lavalder økt og hyppigheten av tenåringsgraviditeter minket i takt med at porno har blitt mer utbredt. Antallet voldtekter utført med makt har også falt med 85% siden 1980.

Noen psykologiske teorier går ut på at ved å få utspring for sine seksuelle lyster via porno, som ikke er moralske å gjennomføre, kan sannsynligheten for å utføre disse i virkeligheten bli lavere. Dessuten har porno ført til en normalisering av sex, og gir tilgang til en seksuell verden som ikke alle vil ha tilgang til i det virkelige liv. Det er en plattform hvor man har muligheten til å utforske sine seksuelle begjær før man eventuelt ønsker å faktisk sette dem til live.

Respekt og gjensidig omsorg Porno har ført til mer åpenhet rundt sex og bevisstgjøring av ens seksualitet.

Om man oppsøker porno som ikke er diskriminerende eller undertrykkende og som er lagd etter moralske standarder har vi kommet en god vei. I tillegg bør det jobbes for at unge blir møtt med en sexkultur som er preget av respekt og gjensidig omsorg, fremfor at deres møte med sex er voldsomme og urealistiske pornofilmer.

Kommentar fra Ås Feministiske Studenter: Først og fremst er det viktig å påpeke at porno i seg selv ikke er feil eller kvinnefiendtlig. Det finnes mye feministisk porno, der de som er med i og lager pornoen har det bra både før, under og etter innspilling. Og som får rettferdig betalt. Vi er ikke imot all form for porno, men mener det er veldig mye ved pornoindustrien som er problematisk. Sexarbeid er blant annet veldig risikofylt helsemessig, og arbeidsforholdene kan være ekstremt dårlige.

Mye i pornoindustrien kan sammenlignes med prostitusjon, da både porno og prostitusjon er sexarbeid. Det å snakke om sexarbeid er veldig viktig. Mange kvinner og menn som jobber i pornoindustrien behandles dårlig, får lite eller ingenting betalt og får ikke oppfølging av psykisk og fysisk helse. Arbeidsrettighetene til pornoskuespillere og prostituerte er med andre ord ofte bedritne.

Noe av det vi kanskje finner mest problematisk med porno er at mye av den pornoen som er mest tilgjengelig på internett, eksempelvis Pornhub, er ekstremt rasediskriminerende, kvinneundertrykkende og gir et forvridd inntrykk av sex og intimitet. Mange begynner å se på porno i veldig ung alder, og for noen er det den eneste «seksualundervisningen» de får. Ser man på mye porno når man er ung, usikker og lett påvirkelig, kan dette gjøre at man får et forskrudd bilde av sex, kvinner og nytelse.

Utgåve 02 Årgang 75 39

TUNTREET

Et reisebrev fra Langtvekkistan Tilde Birgitte Dalberg Journalist

Klarer du å gjette hvor jeg er nå?

I et av de mest fargerike landa i verden, hvor kyr ikke lengre er inngjerdet på jorder, men vandrer i gatene (veganerens drøm?).

Her er maten så sterk at smaksløkene nesten eksploderer.

«Namasté» er ikke lengre kun forbeholdt yogatimene, men er noe man sier i stedet for «hei» eller «ha det». Jeg snakker selvfølgelig om India, nærmere bestemt Udaipur.

Ikke alene Men, jeg er ikke alene! Jeg har blitt med 19 herlige medstudenter fra NMBU, da vi tar emnet «Utviklingsstudier i rurale India», EDS272. Faget er ment for oss som tar bachelor i Internasjonale miljø og utviklingsstudier, men åpner også for andre søkere.

Etter en måned nærmer reisen seg nå slutten, og jeg kjenner at jeg både gruer og gleder meg. Å se tilbake på turen, og velge ut hva jeg skal skrive i dette brevet er vanskelig. Vi har jo opplevd så mye!

40 Utgåve 02 Årgang 75

Hvor skal jeg egentlig?

Vi ble kastet inn i India, uten en timeplan, og så vidt vite hvor vi skulle dra. Jeg husker da jeg gikk gjennom tollen og politiet spurte hvor jeg skulle – jeg visste ikke hvordan man uttalte byen vi skulle til! Litt pinlig egentlig, men det gjorde jo turen ekstra spennende.

Mitt første møte med India Jeg ankom nyttårsaften, og ikke spør meg hvordan indere feirer den. Jeg var så utslitt at jeg sov inn i det nye tiåret…

Jaja. Morgenen etter begynte vi rett på forelesninger, og det var utrolig spennende. Vi lærte fra mange kunnskapsrike gjesteforelesere, og dro på dagsturer ut i felt for å se hvordan man jobbet med utvikling i praksis. Det var både interessant, men også selvfølgelig vanskelig å høre om utfordringene mange møter i rurale India.

TUNTREET

Livet uten den varme dusjen En varm dusj er noe jeg aldri kommer til å ta for gjeves igjen. ALDRI. Hvis jeg ville ha en varm dusj, måtte jeg koke flere runder med vann og helle det i en bøtte sammen med kaldt vann (det tok en evighet). Så måtte jeg ta en skål og helle vannet litt etter litt over meg. Hver gang jeg helte en skål med vann over hodet, og kjente det renne ned og varme flere deler av kroppen, ble jeg rett og slett frelst. Jeg følte på mange måter at jeg fikk en slags tilknytning til vannet.

Det er vanskelig å beskrive, men å faktisk jobbe med noe, og kjenne resultatene, lærer deg å sette mer pris på det.

Høydepunktet med turen Det var selvfølgelig ikke bare forferdelig.

Høydepunktet ved turen var da vi tilbrakte en hel uke i felt. Her fikk vi lov å prøve oss som forskere, og vi ble delt inn i grupper og dro ut til små landsbyer for å samle informasjon ved å intervjue, for å bruke i et selvvalgt prosjekt. Folkene her var relativt fattige, og det var interessant å sammenligne hvordan de lever med hvordan vi lever i Norge. Det som overrasket meg mest, var hvor vennlige de var. Det var bare å gå rett inn i hagen til folk og spørre om å få snakke med dem, og de nølte ikke med å si ja. Vi ble i tillegg flere ganger tilbedt både måltider og te, og fikk et par ganger gaver i form av grønnsaker, dratt rett opp fra jorden for oss.

Ha det bra Nå er jeg snart på vei hjemover, og jeg har blandede følelser. Den ene delen av meg kommer til å savne folkene her, kulturen og kyrne i gatene, mens den andre delen av meg KLARER IKKE VENTE på en varm dusj, en normal mage og min egen, myke seng. Jeg ser derimot ikke på dette som slutten av reisen min. Jeg kommer for alltid til å ta med meg alle inntrykkene og kunnskapen jeg har fått, og hvem vet, kanskje jeg vender tilbake en dag?

Utgåve 02 Årgang 75

41

TUNTREET

To salamis med pusen Brede Pspspspspspspss

Jane Bergan Journalist

spss

sp spsp

sp Psp

Har du tilbrakt mer enn et kvarter på Pentagon, har du antageligvis sett en liten calico-katt tusle rundt på jakt etter mus, salami og kos. Dette er Brede, som er det vi kan kalle en influencer.

Hun er kanskje mest kjent for å snike seg inn i studenthyblene ved første anledning, men mange kjenner henne nok også fra Instagram under @pusenbrede, hvor hun poster memes og bilder av seg selv. Med godt over 600 følgere er hun uten tvil et forbilde blant studentene, og Tuntreet lurte på hvordan hun balanserte dette med å være en katt.

1. Hvorfor oppretta du en Instagramkonto?

For å finne kjærligheten! Etter to år fant jeg Vulkanpusen (fra Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo), og vi har siden det vært lykkelige sammen.

2. Hva liker du å gjøre på fritida?

Bryte meg inn hos studenter, gå på nattejakt og ellers sove så mye som mulig.

Pspspspspspsp

ss

Jakter mus på hankattloftet. Foto: privat

3. I og med at du er lokalkjendis blir du sikkert ofte gjenkjent og stoppa på gata, hva syns du om dette?

Det å bli stoppa på gata er bare hyggelig!

Så lenge de ikke roper «pspspspsps», for da gidder jeg ikke komme bort.

4. Har du noen tips til hvordan man blir instagram-influencer?

Mitt største tips er «fake it till you make it», det handler om å spy ut content til du har nogen lunde med følgere. Det flyter videre derfra!

Pspspspspspspss

Oppe i tretoppene. Foto: privat

KOM PÅ GENERALFORSAMLING KOM PÅ GENERALFORSAMLING KOM PÅ GENERALFORSAMLING KOM PÅ GENERALFORSAMLING KOM PÅ GENERALFORSAMLING KOM PÅ GENERALFORSAMLING KOM PÅ GENERALFORSAMLING KOM PÅ GENERALFORSAMLING KOM PÅ GENERALFORSAMLING KOM PÅ GENERALFORSAMLING KOM PÅ GENERALFORSAMLING KOM PÅ GENERALFORSAMLING KOM PÅ GENERALFORSAMLING KOM PÅ GENERALFORSAMLING KOM PÅ GENERALFORSAMLING KOM PÅ GENERALFORSAMLING KOM PÅ GENERALFORSAMLING KOM PÅ GENERALFORSAMLING KOM PÅ GENERALFORSAMLING

23. mars

TUNTREET

KAFFI? KAFFI. Oda Braar Wæge Illustratør

Anne Tove Græsdal Tornes Våge Journalist

Etter å ha lest i kaffispalten i eit semester har ein lært å brygge filterkaffi, presskannekaffi og aeropresskaffi. Dermed går turen i kaffiverda vidare til: Espressoverda.

Bryggemetode: Espresso 1. Bruk kaffi som er kverna til espresso, som er finaste kvernegrad (kjem meir om kvernegrad i neste utgåve).

2. Demonter espressomaskina, om det er Bialetti, Mokapot eller ein anna espressomaskin.

3. Fyll vatn i den nedste delen.

4. Fyll kaffi oppi kaffihaldaren, og jamn ut kaffien.

5. Monter espressomaskina din.

6. Sett den på omnen og vent til at den gir beskjed om at den er ferdig.

Det finnast ulike kaffidrikker ein kan lage når ein har lagd espresso. Ein kan drikke det som vanleg espresso eller ha i vatn og lage ein americano. Viss ein har ein mjølkesteamer kan ein lage mocca, latte, cappuccino, macchiato, cortado eller flat white, alt etter kva ein ynskjer.

Kroppen til ein espresso: - Crema: Topplaget til ein espressoshot. Den er tynn, gyldenbrun og nokre gongar med eit hint av raudt. Det er i topplaget dei søte tonane i espressoen finn stad, i og med at det er her det konsentrerte sukkeret og oljene er.

- Kroppen: Det mellomste laget av ein espressoshot. Har ein typisk karamellbrun farge.

- Hjartet: Det nedste laget av ein espresso, som har ein mørkebrun fargetone. Hjartet inneheld bitterheiten som gjev balanse til søtleiken til crema.

Nokre fakta om espresso - Sjølve ordet espresso kjem frå italiensk (i likskap med mange av kaffinamn) og betyr «når noko blir tvunge ut». Det er på grunn av bryggemetoden at namnet er slik, den nyttar nemleg trykk for å presse vatnet gjennom kaffihaldaren.

- Det tek mellom 42 til 50 kaffibønner for å lage ein shot med espresso.

44 Utgåve 02 Årgang 75

Kjelde: https://coffeebros.com/blog/facts-about-espresso/

TUNTREET

Black Sabbath - Paranoid

Miles Davis – Kind of Blue

Ettersom dette er første installasjon av Platehjørnet, tenkte jeg det var riktig å starte med noen klassikere. Black Sabbath slapp i 1970 sitt andre studioalbum, Paranoid. Dette er et treigt, seigt og tungt epos som gir meg indre bilder av slengbukser, psykedelia og triste britiske arbeiderbyer. Det er ikke uten grunn Sabbath er kjent som tungrockens besteforeldre. Låter som War Pigs, Paranoid og Iron Man har blitt noen av de mest gjenkjennelige i sjangerens historie.

Ozzys slitne vokaler, sammen med Tony Iommis blues-inspirerte gitar, Geezer Butlers bassing og Bill Wards slagverk, har gjort dette til ett av mine personlige favorittalbum.

Enhver jazzinteressert har nok hørt om og på Miles Davis sitt album Kind of Blue. Det ble sluppet i 1959 og er av mange ansett som det beste og viktigste jazzalbumet gjennom tidene. Dette var et banebrytende album innen sjangeren og hadde en sammensetning av musikere uten sidestykke. Bandet besto av Davis selv, Bill Evans, Cannonball Adderley, Coltrane, Wynton Kelly, Paul Chambers, Jimmy Cobb. Alle legender innen sjangeren. Kind of Blue er et mesterverk innen improvisasjon og innovasjon, og vil være en flott introduksjon til sjangeren for enhver som ønsker å dyppe tåa i jazz.

Sportspalten Vegard Høgi Olsen Sportredaksjonen

Petter Nielsen Sportredaksjonen

Herman Bjørnson Hagen Sportredaksjonen

I denne utgaven av sportsspalten vier vi litt oppmerksomhet til to nylige håndballkamper og Ås-NMBU Orientering.

Siste nytt fra NMBUI Håndball Tirsdag 4. februar spilte damelaget til NMBUI Håndball i femtedivisjon hjemmekamp mot Tune Håndball, hvor NMBUI gikk på et knepent tap. De lå under 10-13 til pause, men startet andre omgang med godt forsvarsspill, gode redninger og flere gode kontringer.

NMBUI så lenge ut til å vinne kampen, før seieren glapp i løpet av de siste fem minuttene. Resultatet ble til slutt 24-25, som betyr at NMBUI nå ligger på 10.plass på tabellen.

Herrelaget til NMBUI Håndball spilte kamp mot Nordstand 2 i tredjedivisjon torsdag 6.februar. De storspilte og vant kampen 35-20. Tholstrup-brødrene la opp

til flyver i siste sekund, før Petter Nielsen rappa til seg ballen og scorte kontant kampens siste mål.

Orientering om orienteringsgruppa I mange år har Ås IL hatt felles løpetreninger med orienteringsgruppa og langrennsgruppa. NMBUI har ingen egen friidrettsgruppe og det er derfor opprettet et samarbeid mellom orienteringsgruppa på NMBU og Ås IL. Ås-NMBU Orientering har som mål å skape stor sportslig aktivitet og et godt sosialt miljø blant fastboende og studenter i Ås.

Klubben trener fast to ganger i uken og det arrangeres ekstra treninger av ivrige medlemmer. Treningene er tilpasset alle nivåer av løpere. Sportslig kan Ås-NMBU

Orientering vise til flere gode resultater i orienteringsløp.

Send gjerne innspill til sportsspalten om annen sport som fortjener oppmerksomhet!

Epost: tuntreet@samfunnetiaas.no Utgåve 02 Årgang 75 45

TUNTREET

En bauta har tatt utvasken Studentsamfunnet i Ås vil for alltid stå som det fremste minnesmerke i NMBUkandidatens liv over tiden hvor en hadde det som absolutt mest morsomt- et kulturens arnested som har gitt titusenvis av unge, lovende mennesker et sosialt fortrinn ved voksenlivets port i snart 156 år. Studentens visitt på Samfunnet er av kort varighet i et historiens perspektiv, men en i blant oss holdt bokstavelig talt hus i utrolige 52 år.

Karl Martin Henriksen dro sitt første drag med langkost og skurefille på Samfunnet allerede i 1968. Han var med da grunnsteinen for Aud.Max. ble lagt i 1969, og har kun med små avbrudd vaska storstua hver eneste dag siden den ærverdige delen av bygningen stod ferdig i 1970. Han vaska Samfunnet den gang Rosehagen faktisk var en rosehage, og han har vaska inn og ut både konge og statsminister. Karl Martin var faktisk del av - på året - hele ⅓ av Studentsamfunnets så langt stolte historie.

Jeg ble svært godt kjent med Karl Martin under min tid som driftsleder ved

46 Utgåve 02 Årgang 75

Studentsamfunnet. Jeg tror ikke det vil være å fornærme noen å si at mannen ved langkosten var noe for seg selv. Tross to generasjoners avstand i alder, var det å slå av en prat med Karl Martin som å snakke med en 25 åring. Hans unge sinn, festlige og tidvis smådrøye, men totalt uskyldige kommentarer var til stor berikelse for arbeidsdagen. Jeg tør påstå at enkelte har sitt å lære av Karl Martin i et tid hvor samfunnsidealet er å ta alt som vederfarer en på rein, skjær alvor der krenkekortet er av høyeste valør i leken.

Karl Martin hadde en helt unik arbeidsmoral. Han kjente sin plass i direkte - som i overført betydning (sjøl om han tidvis rota noe jævlig). Han hadde humor - en helt grenseløst god humor. Han var bestandig positiv, jobba støtt om det var helg, helligdag, julaften eller 17. mai om det var nødvendig. Ofte med øl til knes, i et hus hvor en ikke får gjort stort med husmorsepe og våtservietter.

For “Kalle” var ikke arbeidet bare et arbeid - det var hans livsoppgave. Han

elsket Studentsamfunnet - og han elsket studentene. Og tro du meg - den gamle kjempen var på ingen måte klar for å vri opp filla for godt.

Karl Martin Henriksen sovnet inn 1. februar 2020 med sine nærmeste rundt seg.

Det finnes ingen som har lagt ned flere timer på Samfunnet enn Karl Martin Henriksen.

Karl Martins sønn, Henning, har nå tatt over firmaet med det klingende navnet, Multiservice A/S. Det gjorde han fordi det var farens aller største ønske. Jeg tør påstå at det sier sitt om hvor stor pris Karl Martin satt på oss. Og ikke minst sier det alt om hva slags folk kan har etter seg.

Tusen hjertelig takk for samarbeidet, gode historier og et unikt kameratskap.

På vegne av generasjoner av Thorvald og Tora, fortidens - og nåtidens studenter Lars Berg Raaen

Plassen

TUNTREET

Er det mulig å finne en rasteplass? Et sted jeg kan hvile? Hvor jeg føler meg hjemme. Hvor jeg opplever å høre til. Et sted å falle til ro. Finne krefter, livsmot og livsvilje.

Et sted jeg kan komme til meg selv. Drikke ut av den kilden som gjør meg utørst. En rasteplass i ørkenlandskapet. Et skjulested i villmarken. Et sted å søke ly når det stormer i mitt indre.

Jeg har lykkelig vis funnet et slikt sted. Når det blåser kuling, gir hytta ved havet meg ly. Når kuldegradene biter, gir peisen meg varme. Når mørket knuger, har jeg lys jeg kan tenne som ikke blåses ut.

Jeg har et skjulested der i havgapet. Her trives jeg i all slags vær. Storm eller stille. Alene eller med selskap. I gode og i onde dager. Da jeg var barn, når jeg er i arbeid. Og engang når alderdommen trenger seg på.

Dette er min plass. Mitt sted. Et holdepunkt. Utsikt mot det åpne landskapet. Horisonten hvor solen kommer opp vinterstid. Måkene som skriker, svarttrosten som synger, spurvene som skvadrer.

Her kan jeg leve og dø. Her vil jeg leve og dø!

Min plass er et hellig sted. Det er mitt paradis, min hage, mitt sted på jorden.

Her finnes jeg. Her blir jeg til. Her er jeg den jeg er. Her tror jeg på Gud. Når jeg faller til ro her ønsker jeg ikke noe annet. Dette er mitt sted på jorden.

Jeg er et rastløst menneske. Jeg føler meg ofte rotløs og ensom. Men jeg er ikke plass løs. Jeg vet hvor hen jeg skal gå.

Plassen min er en grense mot uendeligheten. Tid og evighet møtes her. Her blir jeg det jeg søker. Her er mitt hjem. Himmelen kommer til meg.

Jeg lengtet, ja, fortærtes av lengsel Spurven har funnet et hjem, svalen har fått seg et rede hvor den kan legge sine unger, ved dine altere, Herre Sebaot, min konge og min Gud. David salme 84 fra Det gamle Testamentet

Sigurd A. Bakke er studentpresten ved NMBU. Kontoret til Sigurd finnes i kjelleren til venstre i Urbygningen. Studentpresten er tilgjengelig om du skulle trenge noen å snakke, diskutere eller rådføre deg med. Tilgjengelig onsdager kl 11.0015.00, men også tilgjengelig for avtaler andre dager. Avtaler kan gjøres til sigurd.bakke@as.kommune.no

Utgåve Utgåve 02 01 Årgang 74 75 47

TUNTREET

SPILLSIDENE av Andreas Bjørne Jacobsen

QUIZ

av quizmaster Andreas Bjørne Jacobsen

1. Hvem vant årets Gullbarbie?

2. Hvem oppfant biodynamisk landbruk?

3. Hvor gammel blir Kong Harald V i 2020?

4. Hva er for lite hos en person med fimose?

5. Hvor mange butikker består Kondomeriet av?

6. Hva er gjennomsnittslengden på en erigert penis?

7. I 2015 økte salget av sexleker med 208 %. Hvorfor?

8. Hvor lenge varer en mannlig orgasme i gjennomsnitt?

9. Når ble det vanlig å henge opp bilde av kongefamilien på do?

10. Hvilken fremmedspråklige film var den første til å vinne en Oscar for beste film?

VINN EN MILLION*

MINIKRYSS

Agrarmetropolen

Engelsk ‘butikk’

Ohio

Bosted

Melkeprodukt

Type stol

Maisstivelse

Trademark

Telefon

Stirr

Bestialisme

Havkamp

Ikke skeiv Zambia

Oksygen Edelsten

Ikke nede

Delstat Veiviseren

Svovel Land i Amerika Lengre ute

Parti Hindre Drikke

Obligatorisk

‘Hvem’ på dialekt

Prøve

Kunde

Grete...

Land i VestAfrika

Produsere

Filmstudio

Strøk i Oslo

Oldtidsperiode

Romersk 6 Flyplass i New York

Norsk EDMgruppe Språkkjenner

Veihjelp

Veps

Flyveiene

Ikke nede

Rundt

Grøsser fra 2019 ‘Jeg’ på dialekt

Fås på Samfunnet

Norge

Type Wii

Sirkel

Butikkkjede

Bildeformat

Gresk prefiks General Electric

Send inn løsningen til spillsidett@gmail.com innen 6. mars og vær med i trekningen av et flakslodd. Tuntreet gratulerer Marie Vågen Johansen og Hilde Hegtun

Utgåvesom 02ble Årgang 75forrige utgaves kryssord! *Kryssordets premie er et flakslodd med vinnersjangser opp til en million.

48 Andersson vinnere av

TUNTREET

FINN TI FEIL Fasit på side 50

SUDOKU 9

2

7

4

2

3

5

3

4

7

7

1

5

6

9

4 6 2

8

1

4

9 3 8

8 7

5

6

4 4

3 7

2

3 6

8

2

4

5

7

4 9

6

7 1

8

1 2

7

8

5 5

9

8

1

9

2

17

9

9

15

9

10

15

12

6

4

1

8

7

19

4

2

7

5

10

19

19

11

29

12

Killer Sudoku følger de samme reglene som vanlig sudoku, men i tillegg må summen av rutene i de stiplede feltene samsvare med det lille tallet hvert felt. Det kan ikke være flere av samme tall innenfor hvert av de stiplede feltene.

2

1 4

7

7

9

5 3

7

4

8

8

9 2

7 1

4 8

10

12

6

5

7

5

14

2

5 6

14

13

6

3

9

24

5 8

4

1

16

1 15

8

9

KILLER SUDOKU 19

2

8

8

3

5

4 1

8

23

1

9 6

ORIGINAL

6

1

2 3

3 8

4

5

2

8

5

4 2

6 7

Utgåve 02 Årgang 75 49

TUNTREET

Foreningsprat

Xoxo, Forfatterfrøken

19 14 17 23

1

7

6

8

8

6

5

9

3

1

5 9

19

7

12

2

13 9

2

5

7

3

9

4

4 9

8 6

15 3

1

6

3

19

4 5 3 7

10

1 9 2

5 7

2

9 2

10 4

6 9

15

4 8 7

19

1 4 8

12

6

15 9 9

5 3

5 8

29

1 3 7 2

14

9 4 6

6

9

4

2

7 9 1

10

5 3

24

2 8

16

3 7

4 8 6 7 1 5

50 Utgåve 02 Årgang 75

7

Qlturell Hilsen Jurist Andrea, Hurrakatt Gjertrud, Spilledaase Mildrid samt Pusekatt Celina

Er du interessert i Start, ønsker å bli lære mer om innovasjon og vil utvide nettverk ditt? Søk Start NMBU i dag ved å følge QR-koden.

12

Skaal for at bade i Kildebrygg!

Vi ser frem til fremtidige fester, der vi alltid presterer som en mester.

Vi gleder oss til nye vennskap skal dyrkes, og ikke minst styrkes.

1

Foreningen Hunkatten drar snart afgaarde paa internasjonalt Farvand, samt det kommer til at gaa vilt for sig paa Badeland!

Det bliver i hvertfall en heidundranes Fest, samt det er jo der Vi er best!

Nye frøkner er nå tatt opp i våre rekker, og vi garanterer at sjarm og talent blant de Feminine Frøkner tilstrekker.

Fire nye frøkner er nå å finne i blått, vi håper dere tar de imot godt.

8

Skaal for bedre Lykke neste Gang!

I 2020 fyller Start NMBU 20 år, og i den anledning kommer vi til å arrangere «prosjekt x» eller «Klar, Ferdig, Start!» som skal handle om essensen av det å være en starter; en gründer eller en som er modig nok til å satse på seg selv og sine egne ideer. Arrangementet holdes i April og vil være åpent for alle studenter. Følg med på sosiale medier for mer info! #start.nmbu

3

Sene Kvelder paa Samfunnet haver bydd paa Festligheter i fleng, Sex- samt Kjærlighetsuken haver kanskje givet dig Selskap i din Seng?

Mange haver prøvd Lykken paa Qlturens Høiborg, Dog haver de fleste dratt hjem i Sorg.

Veldedighet er noe vi verdsetter høyt, og i samarbeid med UnitedAid og UNICEF samlet vi inn mengder med pant der summen ble rekordhøyt.

Resultatet av panten doneres direkte til Makani-prosjektet, der psykisk støtte og skolegang blant barn i flukt er hovedaspektet.

11

Skaal for deilig Vaarvær!

Vår-semesteret er godt i gang, vårens festligheter har jo startet med et stormsprang.

4

Februar flyr forbi i en Fei, samt Kattene rusler afgaarde med Lua paa snei.

Nu er Vaaren rett rundt Svingen, samt Solen er saa deilig saa da klager vel ingen.

Hva er Start NMBU? Start NMBU er en studentorganisasjon som jobber for å fremme innovasjon og entreprenørskap blant studentene på campus. Målet vårt er å få flere studenter til å tenke kreativt og øke kunnskapen om innovasjon. For en bærekraftig- og nyskapende fremtid vil vi at flere skal tenke utenfor boksen; dette gjøres ved at vi arrangerer prosjekter og arrangementer knyttet til innovasjon, entreprenørskap, problemløsing og nettverksbygging.

2

Skaal FFD! Skaal Skriver!

Skaal $paregris!

Skaal Hunkatter!

Skaal Qlturelle samt Xklusive!

Skaal Pusekatter!

Skaal Tora samt Thorvald!

TUNTREET

Verden er en serie av under, og det er mye å undre seg på.

Hva skal jeg spise? Hva er det der? Hvorfor er himmelen blå?

Altfor ofte havner man i en situasjon der man sier ”Hva nå?”

Da må man lytte, stoppe og tenke ”Hva er det jeg egentlig må?”

Filosofer har prøvd, og de klarte det nesten, men de kom ikke helt i mål med å finne et svar som bare var klokt og ikke hørtes ut som gnål Et lyspunkt er det at til et hvert spørsmål finnes det tusener av svar Det er bare å velge og lytte til den magen og det hjertet man har Og lykkes du likevel ikke med dette, og ønsker litt hjelp med ditt svar Så gis det til den som 21.februar til Festsalen på revy drar

1. Blogg.no 2. Rudolf Steiner 3. 83 år 4. Åpningen på forhuden 5. 10 6. 13 cm 7. “Fifty Shades of Grey” kom ut 8. Seks sekunder 9. Under andre verdenskrig 10. “Parasitt” (Sør-Korea)

FASIT

Fysj!

Studenter ved Agrametropolen: Vi har observert noe ufyselig, arten hybelkanin blir ikke lengre blitt tatt hånd om skikkelig

Hva skjedde med de gode gamle dagene?

Når vi satt mer pris på disse skapningene, og ga de husly og fòr i den revolusjonerende støvsugeren?

Dyrene fortjener bedre!

Man tar ikke lengre hensyn!

Kaninene har som kjent umenneskelig sterke lyster, og dette får de ikke lengre utløp for Nei, samle dem igjen slik at de kan formere seg i det uendelige.

Så kjære studenter og studentiner: Ta gjerne Konehuset til inspirasjon, her er et trygt og godt samlingssted for de kjære kaninene.

Husk at vi må ta vare på denne arten, spesielt i disse masseutryddelse-tidene

Et lite tankekors: I TT01 tok artikkelen «Historien vi passerer» for seg alle statuer og minnesmerker knyttet til NMBU. Samtlige av disse (8 stk.) er reist til ære for «viktige personer i historien til landbruksundervisningen». Spørsmålet vi stiller oss er som følger: Er det ingen kvinner som har gjort seg fortjent til å få et minnesmerke på NMBU?

Men! Kanskje du har lagt merke til statuen utenfor REMA1000? Det er en kvinne!

Eneste problemet er at hun er navnløs og naken...

Trenger du noen å snakke med om denne typen observasjoner eller andre saker knyttet til kjønn og likestilling? Neste møte med Ås feministiske studenter er 26 mars kl. 19! Arrangement og mer info om sted kommer på facebook-gruppa «Ås Feministiske Studenter». Vel møtt!

Vi har et problem, vi er stort sett bare 4. og 5. årsstudenter. Det er rett og slett ikke bærekraftig, og vi tar bærekraft på alvor.

Er du medlem i Natur og Ungdom eller Naturvernforbundet? Eller har du lyst til å bli medlem? Da er naturvernstudentene ved NMBU det rette for deg. Vi er studentforening for begge. Tidligere har vi blant annet jobbet med bier og humler, utbygging av 3. rullebane, naturmix og sykling i Ås. Fremover ser vi for oss å jobbe med iskantsonen og vindkraft. Vi er veldig åpne for dine ideer.

Utgåve 02 Årgang 75

51

TUNTREET

Har du hørt at...

BEdratt kvinne “Mennene” i Rævne vet tydeligvis ikke forskjellen på utro og trofast...

#tuntreet

Trøtttttttt 2er-knekken er undervurdert!

Unity Stipeeeeeeeeeeeeend!!!!!!!!

Har dere merket at Det finnes så mange studenter som fremdeles er i skapet. Kan ikke alle bare komme ut når de flytter hjemmefra!! Og spare resten av oss fra hodebry Grov faktafeil i TT01 Linjeforeningen for miljøfysikk heter”MILF - Miljøfysikerne”! noisecancer “Jeg har faktisk lest pensum, hehehe” <3 miniUKEplakaten er så fin!

Bra jobba!

UKA leverer!

Emsa Samfunnstyret har uppet their game på programmet dette semesteret. Først Valentourettes og nå faktisk interessante kulturelle påfyll midt i uka?

Katastrofe Eneste fordel med fjorårets semesterprogram var at det ikke kunne bli noe dårligere i år.

Engelen Gabriel UKA i Ås har slått seg sammen med kirkens bymisjon Trykk F til å kondolere Samfunnstyret slår til igjen med å kreve billett for torsdags-quiz.

Er de så desperat etter pæng?

Paragrafnerd § 1.1 Studentsamfunnets formål Studentsamfunnet i Ås har til formål å fremme et godt kameratslig samvær mellom medlemmene sine. Ved foredrag, ordskifte og underholdning skal det virka til glede og utvikling for disse.

Ukjent Hva i alle dager er eksternfest?

Vinnar av fotokonkurranse TT01: Bendik Hassel