Sirkulær ordbok

ORDBOK

Diplomoppgave

18.12.20

Hvordan bruke de rette ordene når man snakker om sirkularitet

an snakke om

sir k

æ ul

ord Hv

rb

g design ruk o im ed

s de

m am

e ordene

Tuva Andersen

Sirkulær — Hvordan kan vi forstå byer som nettverk av materialer og

prosesser, og gjøre dem bærekraftige gjennom sirkulær design og bruk?

AAR4990: Masteroppgave i arkitektur

Fakultet for arkitektur og design

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU Trondheim, 18. desember 2020

Vedlegg 1

English title:

Circular — How can we understand cities as networks of materials and

processes, and make them more sustainable through circular design?

Vedlegg 1 Etablere enhetlig begrepsforståelse — Ordbok for sirkulære begreper og ord

Ordbok

Referansebank

Teoridel

Case-del

“En generell forvirring knyttet til forskjellene og likhetene mellom begreper som sirkulær økonomi, bærekraft, klimanøytralitet, grønn vekst og omstilling utgjør en barriere for å engasjere nødvendige interessenter til handling mot et felles mål” — Deloitte,

Kunnskapsgrunnlag for nasjonal strategi

for sirkulær økonomi

Gjenbruk

– En paraplybetegnelse

Ombruk Utnyttelse av et produkt eller (bygnings)element i sin orignale form.

Lokal ombruk Byggematerialer ombrukes i samme bygg som de kommer fra

Ombruk annensteds

Byggematerialer ombrukes i et annet bygg enn det de kommer fra

Materialegjenvinning

Utnyttelse av et materiale slik at det beholdes helt eller delvis.

Direkte gjenvinning Materialet brukes som råstoff i tilsvarende produkt som donorproduktet Indirekte gjenvinning

Materialet omdannes til et nytt/annet type råstoff en donorproduktet

Energigjenvinning Utnyttelse av materialers iboende energi. Bearbeidelse av materialer så de omdannes til energi, varme eller brennstoff.

A

Avfall

et restprodukt som ikke utnytter sitt verdimessige eller funksjonsmessige potensiale. Med andre ord, en u-utnyttet ressurs (Lendager & Vind, 2018).

Avfallshierarkiet

Modell som rangerer ulike bearbeidelsesmetoder etter hvor belastende det er for miljøet, og hvor stor del av et produkt eller materiales verdi som sirkulerer tilbake til kretsløpet (Østbø, 2020).

Biomangfold,

Også kalt biodiversitet. Forekomst av arter (artsmangfold) og antall individer av dem på et bestemt område. Levende organismer, deres genetiske diversitet og forekomst i et mangfold av økosystemer (UiO, 2019).

Biologisk syklus

refereres noen ganger til som det biologiske stoffskifte.

Naturlige biologiske prosesser hvor biologiske næringsstoffer gjenvinnes i et sikkert og sunt kretsløp av overflod (Jensen & Lyngsgaard, 2013).

B

9

B

Bundet energi

summen av all energi som kreves for å produsere produkter eller tjenester, forstått som om den energien ble innlemmet eller 'legemliggjort' i selve produktet (Martinez-Alier, 1990).

Bundet verdi

er i forlengelse av bundet energi, summen av de verdiene produktet eller tjenesten har tilegnet seg gjennom produksjons- og bruksprosessen. Dette kan også være ikke-materielle verdier, som manifesteres gjennom produktet.

Bruksslutt

også kalt end of use. Det tidspunktet hvor et produkt, materiale, element eller bygg ikke lengre brukes til å fylle en bestemt funksjon i sin livssyklus.

10

C

Bærekraft

Utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov. Brukes innenfor flere domener som blant annet miljø, økonomi og samfunn (FNs verdenskommisjon for miljø og utvikling, 1987)

CO2-utslipp

drivhusgass som påvirker atmosfærens evne til å holde på varmen, og den viktigste formen for klimagassutslipp, selv om også utslipp av andre gasser påvirker klimaet.

Det skyldes det store omfanget på utslipp fra fossile brensler, og at CO2 har svært lang levetid i atmosfæren.

(Olerud, 2020).

CO2eq /CO2 ekvivalent

et metrisk mål brukt for å sammenligne utslipp fra forskjellige drivhusgasser på bakgrunn av deres samlede påvirkningen på global oppvarming for en gass fra ett tonn utslipp av gassen, sammenlignet med ett tonn utslipp av CO2 over et bestemt tidsrom (SSB 2014) .

11

C

Cradle to Cradle

Også kalt Vugge til Vugge. Design som følger 3 prinsipper : 1) forståelse av avfall som føde for nye prosesser, 2) bruk av solenergi og 3) påskjønnelse av mangfoldighet.

Materialer ses som næringsstoffer i enten biologisk eller teknisk syklus (Jensen & Lyngsgaard, 2013)

Deponering

Endelig plassering av avfall på fyllplass (Rådet for teknisk terminologi 1986).

Design for demontering

Også kalt design for disassembly. Å designe objekter fra deler og materialer som lett kan tas fra hverandre etter bruk og enten ombrukes eller gjenvinnes (Lendager & Vind, 2018).

Direkte materialgjenvinning

Når avfall brukes som råstoff for tilsvarende produkter.

(Rådet for teknisk terminologi 1986).

12

D

E

Energigjenvinning

Utnyttelse av energien i avfallet gjennom forbrenning, pyrolyse e.l. (Rådet for teknisk terminologi 1986).

Bearbeidelse av avfall så det omdannes til energi i form av elektrisitet, varme eller brenstoff (Lendager & Vind, 2018).

Eco effective

Produksjon, produkter eller materialer som gagner miljøet med positivt avkast Motsatt fra eco efficient (Jensen & Lyngsgaard, 2013).

Eco efficient

Produksjon, produkter eller materialer som fokuserer på å minimere negativ påvirkning på miljøet. Motsatt fra eco effective (Jensen & Lyngsgaard, 2013).

U 13

F

Fornybare kilder

Energikilder som har sin opprinnelse i naturens eget kretsløp og som, innenfor et menneskelig tidsperspektiv, kontinuerlig fornyes og kan dermed anses som uuttømmelige (Hofstad, 2020). Typiske eksempler er solenergi, vannfallsenergi, vindenergi, bølgeenergi og bioenergi.

Gjenbruk

Nyttiggjøring av materialer og andre restprodukter ved ombruk eller materialgjenvinning. Paraplybegrep for ombruk og materialgjenvinning (Rognlien 2002c)

Grønn retensjonsvei

Veier hvis hydrauliske funksjonen er å fjerne og beholde vann lokalt, vanligvis på mindre veier, for eksempel private veier og stier (Københavns kommune, 2015).Utnyttelse av et restprodukt i dets opprinnelige form (Rådet for teknisk terminologi 1986).

G 14

I

Ikke-fornybare kilder

Også kalt fossile kilder- energikilder som er lagret i naturen og som, innenfor et menneskelig tidsperspektiv, ikke fornyes og dermed må betraktes som en ressurs som kan gå tom. De viktigste ikke-fornybare energikildene er olje, naturgass og kull.

Indirekte materialgjenvinning

Når avfallet omdannes til andre typer produkter (Rådet for teknisk terminologi 1986).

Jomfruelig materiale

J

Et materiale som er utvunnet fra naturen, og opparbeidet for å gå inn i produksjon av nye materialer eller produkter, og som motsatt fra gjenbruksmateriale ikke har inngått i en tidligere brukssyklus (Østbø, 2020).

Klimagass

En samlet betegnelse på forskjellige gasser r som påvirker atmosfærens evne til å holde på varmen (drivhuseffekten) og dermed klodens klima. Eksempler på slike gasser er karbondioksid (CO2), metan (CH4) og lystgass (N2O) (Olerud & Lahn, 2020).

15

K

L Lokal ombruk

Bruk av bygningselementer oppstått ved oppgradering av samme bygning som elementene er hentet fra (Sørnes et al. 2014).

Materialgjenvinning

Utnyttelse av “avfall” eller slik at materialet beholdes helt eller delvis. (Rådet for teknisk terminologi, 1986). Samlebetegnelse for direkte og indirekte materialgjenvinning.

Miljømessig bærekraft

Et begrep som ofte brukes for å differensiere fra økonomisk og sosial bærekraft. Brukes ofte på samme måte som bærekraft. Her er det snakk om at bruk og forbruk er på et nivå som holder naturens sykluser og økosystem i balanse.

M

Nedsirkulering

Også kalt downcycling og nyttiggjørelse. Når et materialer gjenbrukes, uten å være definert til en fremtidig (gjen)bruk. Et fall i materialets værdi og potensiale for fremtidig bruk (Jensen & Lyngsgaard, 2013).

16

N

O

Ombruk

Utnyttelse av et restprodukt i dets opprinnelige form (Rådet for teknisk terminologi 1986). Øverst i avfallshierarkiet. Samlebetegnelse for lokal ombruk og ombruk annensteds.

Ombruk annetsteds

Ombruk av bygningskomponenter som kommer fra andre bygninger (Sørnes et al. 2014).

Oppsirkulering

Også kalt upcycling. Prosess hvor materialer gjenbrukes på en måte så de opprettholder eller øker sin verdi over tid (motsatt nedsirkulering). Det nye produktet outperformer tidligere form mtp. Kvalitet, klimagassutslipp eller estetikk ((Jensen & Lyngsgaard, 2013; Lendager & Vind, 2018).

17

R

Refabrikering

En omfattende industriell prosess der et tidligere solgt, slitt eller ikke-funksjonelt produkt eller komponents ytelse og utseende tilbakeføres til en "som ny"- eller "bedre enn ny"-standard, og igjen kan garantere samme ytelsesnivå og kvalitet som et tilsvarende nyprodusert produkt. (Remanufacturing Industries Council, 2020)

Reparasjon

Å reparere et skadet materiale eller produkt til tilsvarende kvalitet og funksjonalitet som tilsvarende et nytt (Lendager & Vind, 2018)

Retensjonsvei

Veier hvis hydrauliske funksjon er å holde på og lagre vann. Dette gjøres ved å integrere forskjellige retensjonselementer/forsinkelseselementer i veien. Kan gjerne være urbane forbedringer i form av grønne og blå elementer (Københavns Kommune, 2015).

18

Retensjonsareal

Veier hvis hydrauliske funksjon er å holde igjen og oppbevare vann i basseng eller andre nedsunkne arealer. Kan med fordel utformes som et multifunksjonelt byrom som til vanlig fungerer for eksempel som senkede parkeringsområder, torg, sport/aktivitetsarenaer, etc.

(Københavns Kommune, 2015).

Selektiv nedrivning

Når rivning eller delvis nedrivning gjennomføres med tanke på å bevare de respektive materialene i bygningen.

Sirkulær økonomi

Et økonomisk system hvor verdi ikke er låst til jomfrumaterialer hvor økonomisk aktivitet kobles fra forbruk av begrensede ressurser, og avfall designes ut av systemet. Et alternativ til kapitalistiske kjeder, hvor tings verdi sirkulerer i stedet for å låses til en bruker eller eier (Lendager & Vind, 2018, Ellen MacArthur Foundation, 2020).

19

S

S

Skybruddsveier

Veier hvis hydrauliske funksjon er å lede vann mot et utløp, enten ved profilering av veien, endringer i terrenget eller hevede fortauskanter (Københavns Kommune, 2015).

Sosial bærekraft

Et begrep som ofte brukes for å differensiere fra miljømessig og økonomisk bærekraft. Brukes ofte på samme måte som bærekraft. Her er det snakk om at bruk og forbruk sikrer at alle mennesker har like sjanser til et stabilt helsefremmende liv, til å få utdanning, jobbe og leve uten diskriminering av noe slag (COOR, 2020).

20

Teknisk syklus

Syklus hvor menneskelige industris prosesser er inspirert av naturens systemer. Dvs. at syntetiske metaller, mineraler osv. Gjenbrukes i uendelige lukkede “sløyfer” eller sykluser (Jensen & Lyngsgaard, 2013).

Transformasjon

På mange måter gjennvinning for hele bygninger.

Endring av bruk, gjerne sammen med mindre intervensjoner i bygningskroppen med nyttegjøring av materialer og strukturer ved ombruk eller gjennvining.

T 21

Kilder — Ordbok COOR. (2020, 13. desember). Hva er sosial bærekraft.

Hentet fra https://www.coor.no/barekraft/sosialt-ansvar/ hva-er-sosial-barekraft/ Ellen MacArthur Foundation. (2020, 13. desember).

What is a circular economy? Hentet fra https://www.ellenmacarthurfoundation.org/circular-economy/concept FNs verdenskommisjon for miljø og utvikling. (1987) Vår felles framtid (FN rapport A/42/427). Hentet fra https:// sustainabledevelopment.un.org/milestones/wced Hofstad, K. (2020, 13. desember) Fornybare energikilder i Store norske leksikon på snl.no. Hentet fra https://snl. no/fornybare_energikilder Københavns Kommune. (2015) Climate Change Adaptation and Investment Statement. Part 1. PDF Lendager, A. & Vind, D. L. (2018). A changemaker’s guide to the future. Narayana Press: Danmark.

Martinez-Alier, J. (1990). Ecological Economics: Energy Environment and Society. Basil Blackwell. ISBN 9780631171461

22

Olerud, K; Lahn, B. (2020, 13. desember) CO2-utslipp.

Store norske leksikon på snl.no. Hentet fra https://snl.no/ CO2-utslipp Olerud, K; Lahn, B. (2020, 13. desember). Klimagassutslipp. Store norske leksikon på snl.no. Hentet fra https:// snl.no/klimagassutslipp Remanufacturing industries council. (2020). Hentet fra http://www.remancouncil.org/educate/remanufacturing-information/what-is-remanufacturing Ratikainen, I. I. (202013. desember ) Biom. Store norske leksikon på snl.no. Hentet fra https://snl.no/biom Tarpio, J. (2016). Monenlaista joustavuutta- Spatial principles and logics of dwelling flexibility. Arkkitethi Finnish Architectural review. 60 (4), 13-21.

UiO. (2019, 27. desember). Biodiversitet Fra Institutt for biovitenskap. Hentet fra https://www.mn.uio.no/ibv/ tjenester/kunnskap/plantefys/leksikon/b/biodivers.html Østbø. (2020, 13. desember). Definisjoner i avfallsbransjen. Hentet fra https://ostbo.no/for-skoleelever/?Article=49 23