Sirkulære Nyhavna by Tuva Andersen

NYHAVNA 18.12.20

Diplomoppgave

Hvordan mindre enn 1,50 stigning, kan være mer enn bare CO2-reduksjon

Et studie av hvorda n

ma n

åd fra gå

vna yha N å

esigne li lå

n e æ rt

g jø

irkulær byutv re s ikli n

Tuva Andersen

Introduksjon II

Sirkulær — Hvordan kan vi forstå byer som nettverk av materialer og prosesser, og gjøre dem bærekraftige gjennom sirkulær design og bruk? AAR4990: Masteroppgave i arkitektur Fakultet for arkitektur og design Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU Trondheim, 18. desember 2020 Veileder: Markus Schwai Vedlegg: 1. Forarbeid 2. Ordbok 3. Referansebank 4. Tegningssett English title: Circular — How can we understand cities as networks of materials and processes, and make them more sustainable through circular design? Introduksjon III

Del 2 Teste teori ‘i praksis’ — Caseoppgave på Nyhavna

Teoridel

Ordbok

Referansebank

Case-del

Introduksjon 5

5. Hvorfor sikrkularitet på Nyhavna?

Hvorfor sirkularitet på Nyhavna?

—Hvorfor fokusere på sirkularitet og byer i arbeid med bærekraft

I kapittel 1 i teoridelen går jeg gjennom noen av konsekvensene av vår lineære tankegang, og hvordan vårt lineære forbruk på virker miljøet, økonomien og samfunnet. Dette kapittelet, og denne oppgaven baserer seg også på 1,5 gradersmålet - målet om å holde gjennomsnittlig temperaturstigning under 1,5 grader celcius, på globalt nivå. Dette vil demme opp for noen av de verste klimakonsekvensene. Vi er i skrivende stund 7,8 milliarder mennesker i verden, og de fleste av oss bor i byer (Richie, 2018; UN, 2018; Ellen MacArthur Foundation, 2019). Med en voksende urban populasjon vil det derfor være essensielt å gjøre byer mer sirkulære for å demme opp for de verdste klimaendringene. Samlet sett genereres det årlig 36,8 billioner tonn CO2 i verden, og omtrent 60-80% dette kommer fra byer (Ritchie & Roser, 2017a). Ytterligere er byer ansvarlige for mer enn 75% av bruken av naturressurser og 50% av verdens avfallsproduksjon (Ellen MacArthur Foundation, 2019). Dette er ressurser som vi må bruke med omhu, og vi må tenke nytt om avfall; det må gjøres om fra søppel til ressurs. Dette kan vi oppnå gjennom sirkularitet. Med sirkulær design og bruk vil ressurser sirkulere i lukkede kretsløp, og fungere som råmateriale for nye prosesser og objekter. Dette vil både redusere behovet for jomfruelige materialer, samt gi mulighet for å gjenbruke materialer og objekter som har opparbeidet seg patina, historie, og en tilknytning til sted som gir dybde til nye prosjekt.

Sirkularitet er sin qua non for bærekraftige byer Premiss for å oppnå bærekraftige byer

Vi må inkludere sirkulartet i i arkitektur og byutvikling

2/3

av oss vil by i byer innen 2050

Derfor er byer en viktig arena for bærekrafig utvikling

50%

av global avfallsproduksjon kommer fra byer Derfor er det stort potensiale for å omtenke

avfall som ressurs i byers sirkulære kretsløp

40% av CO2-utslipp kommer fra byggenæringen

Derfor er måten vi byggerog drifter på en viktig arena for bærekraftig byutvikling

40 mill, t

35 mill, t

30 mill, t

25 mill, t

20 mill, t

15 mill, t

10 mill, t

5 mill, t

0t 1994

2000

2020

Nødvendige CO2reduksjoner for å nå 1,5 gradersmålet. Ulik farge representerer start i ulike år. Samme graf som fra underkapittel 1.2.4 i teoridel, men her uthevet utslippsbane for 2021. Kilde: Richie & Roser, 2017, basert på tall fra Global Carbon Project & IPPC SR15

040

2060

2080

2094

5.1 Fra lineær til sirkulær

— En oppsummering av forskjellen på linearitet og sirkularitet

96%

I første kapittel i teoridelen går jeg gjennom en rekke av konsekvensene vår måte å bygge og bruke byer på, i tillegg til hvordan vårt generelle forbruk påvirker klima, og har negative konsekvenser for både miljø, økonomi og samfunn. Dette er en rekke symptomer på lineært forbruk; et handlingsmønster som baserer seg på at man utvinner ressurser fra jorda, lager noe av dem, konsumerer dem, og til slutt lar det ende opp som søppel. På engelsk kan det beskrives som take, make, use, disponse.

av Norges økonomi er lineær

Vi har dermed et stort potensiale for å legge om til sirkulær design og bruk

Å gå fra å forbruke, til å bruke de ressursene vi utvinner fra jorda er et sirkulært alternativ. I en slik modell vil tekniske og biologiske materialer sirkulere i lukkede kretsløp. I det tekniske kretsløpet omdannes ressurser til nye tekniske materialer og podukter, mens materialer i det biologiske vil kunne ende opp i naturen som biologisk næring etter flere brukssykluser som eksempelvis byggemateriale (mer om dette i underkapittel 3.1.2 i teoridelen).

At 96% av norges økonomi er lineær betyr at kun 4% av de produktene og tjenestene vi benytter oss av følger denne modellen (Circle Economy, 2019; Deloitte, 2020a). Det er dermed stort potensial for forbedring, og en masse ressurser som kan innlemmes i nye sirkulære kretsløp og nettverk. I denne caseoppgaven, vil jeg undersøke ulike måter dette kan gjennomføres som en del av en bydelsutvikling på Nyhavna.

Hvorfor sirkularitet på Nyhavna 20

Teknisk kretsløp

Biologisk kretsløp Utvinning & materialeproduksjon

Jordbruk og skogdrift

Delprodusent Biokjemisk råstoff Droduktprodusent

Direkte gjenvinning

TjenesteKjedereaksjoner leverandør

Biogass

Ombruk Vedlikehold, lokal ombruk

Kompostering Brukere Utvinning av biokjemisk råstoff Energigjennvinning

Minimering av ressursetap til lavere nivå

Deponi

Sirkulære prosesser Basert påi diagrammer fra Jensen & Sommer, 2019 og Jensen & Lyngsgaard, 2013

Hvorfor sirkularitet på Nyhavna 21

Indirekte gjenvinning

Biologisk materiale

Teknisk materiale

Lineært forløp Drevet på fossile- og andre ikke-fornybare kilder

I et lineært forløp blandes tekniske og biologiske materialer og ender opp som søppel Basert påi diagrammer fra Jensen & Sommer, 2019 og Jensen & Lyngsgaard, 2013

Teknisk materiale

Biologisk materiale

Sirkulære prosesser

Sirkulært kretsløp Drevet på fornybare kilder

I sirkulære kretsløp holdes tekniske og biologiske materialer adskilt Basert påi diagrammer fra Jensen & Sommer, 2019 og Jensen & Lyngsgaard, 2013

Hvorfor sirkularitet på Nyhavna 22

Oppsummering Grunnleggende prinsipper for sirkularitet

Oppsummert baserer sirkularitet seg på følgende prinsipper: • Alt henger sammen i et større nettverk, hvor alle deler bidrar til og utgjør en sirkulær helhet • Avfall er ikke søppel, men en ressurs som sirkuleres i tekniske og biologiske kretsløp • Sirkulære prosesser drives av fornybar energi

• Naturens balanse og tålegrense respekteres, og forurensing unngås

• Mangfold fremmes; både innenfor natur, kultur og måter å bruke og designe på Kilde: Ellen MacArthur, 2020; Jensen & Lyngsgaard, 2013; Braungart & McDonough, 2008 (Samme oppsummering finnes i kapittel 3 i teoridel)

Hvorfor sirkularitet på Nyhavna 23

Foto: Carl-Erik Eriksson, Trondehim Kommune

5.2 Design, bruk og infrastruktur — Prinsipper for sirkularitet innen tre domener I (hovedsaklig 3. kapittel) i teoridlen har jeg gjennomgått en rekke måter sirkularitet kan både forstås med også gjennomføres. Det handler ikke bare om hvordan man designer, men også hvordan designet henger sammen med et utstrakt nettver, og hvordan ting brukes. Vann

Veier

I denne case-delen har jeg forsøkt å vise hvordan ulike grep i en byplan kan være sirkulære gjennom alle disse tre “domenene”. Enkelte tiltk er i høy grad avhengige av at designet er tilrettelagt for sirkularitet, mens tilknytningen til det øvrige nettverket og bruk er mindre avgjørende for graden av sirkularitet. Et eksempel på dette kan være skjerming fra høyvann og flom gjennom ulike klimakanter eller beplantede retensjonsarealer (jf. kapittel 7). Oppsirkulerte fasadeelementer kan igjen være svært avhenige av et øvrig sirkulært prosess-nettverk for å faktisk være sirkulære (jf. kapittel 10 og 2.2.6 i teoridel). Dersom det ikke finnes et nettverk for demontering av materialer, distribusjon og etterbehandling, samt videre distibusjon og design inn i nye prosjekter, vil graden av siirkulær “måloppnåelse” være lavere enn den kunne ha vært, og forbindelsene til nettverket var bedre eller flere.

Kun system

Kun infrastruktur og nettverk

Kun design

Kun bruk

Kun design

Hvorfor sirkularitet på Nyhavna 26

Kun bruk

Infrastrukturer og prosessnettverk Eksempler på måter å tilretttelegge for sirkularitet gjennom infrastrukturer og prosessnettverk.

• Lettere lovgivning! Lovgivning, teknske standarder og sertifiseringer gjøres enkle å forstå, også når man skal bygge og bruke sirkulært. Det innebærer også at det er høye lovgitte krav om grad av sirkularitet, kvalitet og miljøpåvirkning.

• Økonomisk startshjelp! Fordi omleggingen til sirkulærøkonomisk design, drifting, bygging og bruk noen ganger krever ekstra tid og penger, etableres det fond som hjelper bedrifter og privatpersoner med økonomisk starthjelp.

• Sirkulærøkonomiske plattformer! Det etableres flere areal for både lagring, behandling og distribuering av gjenbruksmaterialer.

• Materialepass! Et utstrakt kartotek lagrer informasjon av materialer i både bygg som skal demonteres, og i nyoppførte bygg.

• Læringsutveksling! Både fysiske og ikke-fysisike arenaer legger til rette for å dele ideer og erfaringer medsirkulærøkonomi.

Kun system

Hvorfor sirkularitet på Nyhavna 27

Bruk Eksempler på måter bruk er en avgjørende faktor for sirkularitet

• Det beste alternativ! I valget mellom lineære og sirkulærøkonomiske alternativer er

sistnevnte det letteste. Å gå og sykle er eksempelvis ikke bare billigere og bedre for helsa, men også mer attraktivt enn å kjøre bil. Å lleie et ekstra rom ved behov er bedre enn å eie et hele tiden, når det kun brukes få ganger i året.

• Overlappende bruk! Overlapping av bruk og brukere på samme areal reduserer behovet

for å bygge nye kvadratmetre. Ulike måter å gi adgang på, gjennom nøkkelkort, skillevegger og medlemskap gjør denne delingen lettere. Bruk kan variere over alt fra sesong til tid på døgnet.

• Take back-løsninger og deleøkonomi! Fetisjiseringen over å eie produkter fra kjøp til kast er over. Produsenter av produkter eller andre mellomledd tjener på å hente elementer etter deres brukstid, for så å evt gjenvinne og omdistribuere.

• Endret bruk! Bygninger og arealer endrer bruk og form etter behov. Dette skjer både i løpet av få minutter, men også på mere permanente vis gjennom transformasjon osv.

Kun bruk

Referanser: Cykelslangen, Tinggården med switchable rooms, det foranderlige hus, Rockwool, Teppene fra Really, Den grønne sti

Hvorfor sirkularitet på Nyhavna 28

Design Eksempler på ulike måter å tilretttelegge for sirkularitet gjennom primært design • Design for endring! Bygninger og plasser kan endre bruk, form eller betydning;

selvfølgelig på forskjellige måter.

bestanddel er så intakt som mulig etter demonteringen.

tenkes inn i nye bygg. Dette kan gi helt unike uttrykk, men kan også rett og slett se helt

• Design for demontering! Byggeriets deler kan skiles fra hverandre så hver enkelt • Bruk av gjenbruksmaterialer! Elementer og materialer fra demonterte donorbygg

“vanlig” ut.

• Sunne materialer! Materialer i byggeriet inneholder ingen miljøskadelige stoffer, og dette

gjelder også gjenbruksmaterialer, så fremt de kan “renses før gjenbruk.

Rom. Et mangfold av løsninger kan svare på ulike utfordringer på veien mot bærekraftige

• Mangfold! Én løsning alene vil ikke kunne løse alle problemer; det finnes flere veier til

byer, tilpasset nettverkets modenhetsnivå, tilgjengelige materialer eller andre forutsetninger

Kun design

Referanser:Circle house, Det foranderlige hus, Yard House, Upcycle Studios, Ressourcerækkerne

Referanser: Building Green, Genbyg, GENTRÆ

Hvorfor sirkularitet på Nyhavna 29

5.3 Avfall- og gjenbrukshierarkiet —Et circular gap i definisjoner Skal vi sørge for at materialer lever lengst mulig i sirkulære kretsløp og unngå at de taper sin verdi må de gjenbrukes. Det er imidlertid ikke bare én måte å gjenbruke på, da gjenbruk er en paraplybetegnelse for en rekke måter å bruke materialer og produkter i et nytt kretsløp på. I tillegg er det forskjell på i hvilken grad de ulike underkategoriene bevarer et materiales bundne verdi og energi.

ord ikke være forskjell på om solide søyler fra en bolig omdannes til spon, eller om glassflasker omdannes til nye glassflasker, selv om sistnevnte i større grad bevarer sin gjenbruksverdi. Å kategorisere håndtering av avfall og restprodukter uten å skille på kategoriene er relativt utbredt. Forskjellige gjenbruksbegrep brukes av mange i forbindelse med sirkularitet som en strategi for bærekraft, noe som i utgangspunktet er en god ting. Samtidig er det viktig at ikke hvilken som helst type gjenbruk blir sett på som utelukkende positivt. Dersom vi materialgjenvinner eller energigjenvinner materialer som kunne blitt lokalt ombrukt, vil mye bundet energi gå tapt.

Som beskrevet i første kapittel, er byer generelt og byggenæringen spesielt ansvarlige for en stor andel av vår avfallsproduksjon, og svært lite av dette gjenbrukes, til tross for de alvorlige klimabelastningen det medfører å la være. Kun 4% av dette avfallet gjenbrukes i gjennomsnitt, men i land som Nederland og Belgia er andelen opp mot 70-95% (SeRaMCo, 2020). Den lave andelen skyldes ikke at avfallet er søppel, men snarere at det behandles som det. Samtidig kan disse tallene skjule viktige forskjeller. Kategoriseringen av byggeavfall og restprodukter kan nemlig hindre optimal sirkulering.

Betongdekker som rives brukes til vegfylling for eksempel, faller under begrepet gjenbruk. Samtidig er dette en reduksjon i kvalitet, og betongen har mistet mye av sitt gjenbrukspotensiale i neste syklus. Overgangen fra betongdekke til vegfylling kan dermed ses som en forlengelse av “veien mot søppeldynga”. Dette vil si at materialet nedsirkulreres. Motsatt vil oppsirkulering innebære at et produkt øker i verdi (EllenMacArthur, 2013). Et eksempel på dette kan være hvordan plastflasker gjøres om til fleece, eller skadet betong renses og omdannes til nye betongelementer. For å sikre størst mulig grad av oppsirkulering, er design for demontering en viktig faktor.

La meg eksemplifisere dette med byggeavfall registrert i Norge, gjennom SSB. Ifølge deres statistikk, er det nemlig en stor andel av vårt byggeavfall som gjenbrukes. Samtidig differensieres det ikke mellom direkte og indirekte gjenvinning, og statistikken medregner heller ikke ombruk. Med tanke på at kun 4 % av Norges økonomi er sirkulær, vil det ikke være urimelig å anta at denne andelen også ville vært lav dersom det ble registrert (Circle Economy (2019; Deloitte, 2020a). I en slik statistikk vil det med andre

Hvorfor sirkularitet på Nyhavna 30

Gjenbruk

– En paraplybetegnelse

Ombruk Utnyttelse av et produkt eller (bygnings)element i sin orignale form.

Lokal ombruk Byggematerialer ombrukes i samme bygg som de kommer fra

Ombruk annensteds

Byggematerialer ombrukes i et annet bygg enn det de kommer fra

Materialegjenvinning

Utnyttelse av et materiale slik at det beholdes helt eller delvis.

Direkte gjenvinning Materialet brukes som råstoff i tilsvarende produkt som donorproduktet Indirekte gjenvinning

Materialet omdannes til et nytt/annet type råstoff en donorproduktet

Energigjenvinning Utnyttelse av materialers iboende energi. Bearbeidelse av materialer så de omdannes til energi, varme eller brennstoff.

Hvorfor sirkularitet på Nyhavna 31

5.4 Sirkulering på forkjellig nivå —Reuse, redistribute, refurbish, recycle

Som forklart med gjenbrukshierarkiet er det forskjell på gjenbruk. Ut over at de ulike nivåene bevarer varierende grad av et materiales bundne energi og verdi, kreves også ulike prosesser. Det er ikke alltid at det er mulig med lokal ombruk, til tross for at dette er øverst i gjenbrukshierarkiet. Ved ulike behov, mulighetsrom og stader i en bygning eller produkts levetid, er det ulike sirkulære strategier som kan benyttes. På engelsk benevnes disse fengende nok alle med ord på r - reuse, redistribute, refurbish, recycle På norsk kan dette oversettes til vedlikehold, ombruk andre steder, transformere og bygge om, og mforme til andre materialer. Disse sammenfaller med begrepene fra gjenbrukshierarkiet, og jeg vil på de følgende sidene vise eksempler på hvordan det kan gjennomføres.

Hvorfor sirkularitet på Nyhavna 32

Omfor min ga vm ate ria le

Delprodusent

Droduktprodusent

Transfo rme re, by gg e

Tjenesteleverandør

gg by

Ombruk i an dr e

Vedlikeh old

Direkte gjenvinning Ombruk annensteds

Brukere

Indirekte gjenvinning

Lokal ombruk

Hvorfor sirkularitet på Nyhavna 33

5.4.1 Lokal ombruk. Reuse

Øverst i gjenbrukshierarkiet finner vi lokal ombruk. Detter innebærer en prosess hvor det ikke gjøres store endringer, men heller fokuseres på å vedlikeholde det som er. Til tross for at lokal ombruk knyttes til vedlikehold er det ikke nødvendigvis det samme som å opprettholde status quo. Å benytte skallet eller hovedstrukturer fra en bygning, men på en ny måte, slik som i Jardines Fondiers og Game Street Mekka, er også lokal ombruk. Så lenge man ikke endrer formen eller plasseringen på bygningen er det lokal ombruk. Å bruke maerialer på en ny måte, men på samme tomt eller i samme bygning er også lokal ombruk. De bærende strukturene på Dora II er et eksempel hvor denne strategien benyttes på Nyhavna.

Omfor min ga vm ate ria le

Delprodusent

Droduktprodusent

Transfo rme re, by gg e

Tjenesteleverandør

gg by

Ombruk i an dr e

Vedlikeh old

Direkte gjenvinning Ombruk annensteds

Brukere

Indirekte gjenvinning

Lokal ombruk

Hvorfor sirkularitet på Nyhavna 34

Jardines Fondieres. Foto: Sylvain Silver

Game street mekka. Effekt Arkitekter Foto: EFFEKT Arkitekter

Hvorfor sirkularitet på Nyhavna 35

5.4.2 Ombruk annensteds Redistribute

Når en bygning skal demonteres, og ikke kan vedlikeholdes eller endres der den er, er det mulig å ombruke dens bestanddeler andre steder. Når man skal ombruke annensteds er det et premiss at materialene eller produktene bevarer sin opprinnelige form, for så å brukes et annet sted. I Byhusene på Islands Brygge er fasaden bygget opp av teglsten fra en annen bygning. I tillegg til å gi lavere klimagassutslipp og produksjonskonstnader enn om man hadde brukt jomfruelige tegl, gir gjenbruksteglen en fin patina til de nye bggene. Arkitektene bak prosjektet beskriver det som “en god skinnjakke som allerede er gått inn”. I kristian Augusts gate, Norges hittil største ombruksprosjekt er alt fra vinduer, trapper og inventar gjenbruk fra andre prosjekt. Sett bort fra enkel oppussing og vedlikehold er alle disse elementene i sin originale stand. På Nyhavna er dette en strategi som gjelder flere steder, blant annet i kontorbygget ved stasjonsplassen, boliger i ulike størrelser og Nyhavna skole.

Omfor min ga vm ate ria le

Delprodusent

Droduktprodusent

Transfo rme re, by gg e

Tjenesteleverandør

gg by

Ombruk i an dr e

Vedlikeh old

Direkte gjenvinning Ombruk annensteds

Brukere

Indirekte gjenvinning

Lokal ombruk

Hvorfor sirkularitet på Nyhavna 36

Byhuse Islands Brygge. Vandkunsten. Eget foto

Kristian Augusts gate Foto: MAD Arkitekter

Hvorfor sirkularitet på Nyhavna 37

5.4.3 Direkte materialegjenvinning. Refurbish

Dersom et materiale, element eller produkt ikke har høy verdi i sin opprinnelige form, kan materialegjenvinning være en god strategi. Her vil materialet kunne endre bruksområde, og bli til nye produkter. For eksempel å kan trebjelker som ikke lengre opprettholder tekniske standarder som bærende element bli til flotte benker, dekorative søyler, eller andre nye møbler. I Älmanna badet i Gøteborg er eksempelvis takplater av stål blitt direkte gjenvunnet som kledning på badehuset. På Nyhavna gjenvinnes blant annet de mange fargerike stålplatene fra lagerhallene til nye kledningselementer. Ut over å bevare mye av materialets bundne energi og redusere behovet for jomfruelige materialer, bevarer dette også en del av Nyhavnas historie som industriområde hvor man kunne finne en rekke lagerhaller i i fargerik bølgeblikk.

Omfor min ga vm ate ria le

Delprodusent

Droduktprodusent

Transfo rme re, by gg e

Tjenesteleverandør

gg by

Ombruk i an dr e

Vedlikeh old

Direkte gjenvinning Ombruk annensteds

Brukere

Indirekte gjenvinning

Lokal ombruk

Hvorfor sirkularitet på Nyhavna 38

Allmänna Badet. Raumlaborberlin Foto: Raumlaborberlin

Hvorfor sirkularitet på Nyhavna 39

5.4.5 Indirekte materialegjenvinning. Recycle

Der hvor det ikke er mulig eller gir mening å gjenvinne materialer og elementer av samme type råstoff, kan man omforme det til et nytt produkt med annen materialesammensetning, og på denne måten oppsirkuleres og øke i verdi. Skadet betong kan eksempelvis ikke brukes som den er i en ny brukssyklus, men dersom den knuses, renses og blandes med en andel ny betongmasse, kan den få et nytt liv i en ny betongvegg. Det samme gjelder brukt plastemballasje. Ved å smelte emballasjen om til pellets, kan den igjen brukes til å lage nye plastprodukter med. Slike produkter har blitt stadig mer populært de senere årene, ikke nødvendigvis bare fordi det er bedre for miljøet enn å forbrenne plasten til energi, men også fordi man ofte får et spennede uttrykk med kreative mønstre og farger. I kapittel 10 vil jeg vise flere eksempler på hvordan Nyhavnas materialer kan gjenbrukes og oppsirkuleres på ulike måter.

Omfor min ga vm ate ria le

Delprodusent

Droduktprodusent

Transfo rme re, by gg e

Tjenesteleverandør

gg by

Ombruk i an dr e

Vedlikeh old

Indirekte gjenvinning Direkte gjenvinning

Ombruk annensteds

Brukere

Lokal ombruk

Hvorfor sirkularitet på Nyhavna 40

Oppsirkulert plastbrett. Smile plastics Foto: Smile Plastics

Knust og renset betong kan brukes tilnærmet som jomfruelig betong. Rgs Nordic Eget foto

Hvorfor sirkularitet på Nyhavna 41

XL Extra large - sirkularitet gjennom forbindelser i sirkulære nettverk Systemnettverket

6. Prosess-nettverket

6.1 Byen som prosessnettverk — Noder og prosesser i et sirkulært nettverk

I underkapittel 2.2.4 i teoridelen beskriver jeg hvordan en by kan forstås som et prosessnettverk, og forklarer litt hva begrepet prosessnettverk egentlig innebærer. Ved å forstå byer på denne måten, erkjenner man at en by ikke er noe i seg selv, men oppstår gjennom en rekke forbindelser mellom ulike noder og aktører som utgjør byen. Dette kan være alt fra en bygning, den offentlige diskursen om byen, innbyggere som bor der, materialene bygningene består av, eller institusjoner som holder til der. Det er med andre ord mange ulike bestanddeler som utgjør en by, og det er mer enn bare de materielle tingene innenfor en politisk vedtatt grense som utgjør en by. Ut over dette, er også ting (eller noder) som ikke havner innenfor bygrensa med til å utgjøre en by. Et annet moment innenfor forståelsen av byer som prosessnettverk er at de nettverke også uendelig skalerbare. Det vil si at det som foregår utenfor byen, også er med på å påvirke byen. Et eksempel fra teoridelen er hvordan Parisavtalen har konsekvenser for hvordan Nyhavna utvikler seg. Med internasjonale avtaler (slik Parisavtalen er et eksempel på) legges det føringer for hva man kan gjøre ulike steder lokalt. Samarbeid med industrier og aktører både innad i byen, og utenfor påvirker også hvordan en by utvikler seg (dette kommer jeg mer inn på i delkapittel 3.1 og 3.2 i teoridelen). I dette kapittelet setter jeg fokus på hvordan samarbeid eller forbindelser innad i nettverket kan fremme sirkularitet i et arkitektur- og byutviklingsperspektiv.

Ulike strategier i ulike skalaer 44

Ulike strategier, i ulike skalaer 45

6.2 Infrastruktur som muliggjør sirkulære byer — Det utenfor byplanen er også en del av byplanen Renseanlegg

–Tar imot materialer fra renovasjonsprosjekt – Fjerner skadelige stoffer fra materialer før gjenbruk – Videreformidler/selger rensede materialer – Sertifiserer rensede materialer

Sertifisering og materialepass

– Kritierier definert av avhengig organ – Data om materialet integrert i materialepass

Online materialebank

– Oppbevarer mellomstore til små komponenter – Mottak for bruksslutt-produkt fra privatpersoner og minre aktører

Designmanual for design for demontering – Steg-for-steg instruksjoner for materielle møter og festemetoder – Manual for montering og demontering av typiske komponenter

Modul-verksted

Jomfruelige materialer og komponenter

Materialekontrollør

– Registrerer data fra materialescanning – Uavhengig kontroll av materialers kvalitet – Sjekker for innhold av. skadelige stoffer

– Monteringsklare modul-elementer – Produseres off-site, men on-demand, – Monteres on-site – Sertifiserte moduler med integrert materialepass

– Fri for skadelige stoffer – I stor grad tilpasset standardmoduler – Fri for skadelige stoffer - Materielle møter er designet for demontering

Endret bruk av bygg

– Bygningen vedlikeholdes og består – Nye brukere tar over bygningen – Nytt interiør tilpasset bruk

Endret struktur og bruk av bygg

– Bygningskropper bevares – Nye brukere tar over bygget – Selektiv demontering av materialer og komponenter som ikke skal med i neste livssyklus

Dyrkings-og komposthage

Scanningsverktøy

– Kan lese digitale og innebygnde materialepass - Ikke-obstruktiv metode - Oppdatering med nye tekniske standarder kan legges til via scanningen

– Drives og vedlikeholdes på fornybare energikilder, og overskuddsvann fra overskuddsvannshåndtering i området – Supplerer restematkjøkkenet med råvarer – Komposterer overskuddsmat som ikke kanserveres

Demonteringsselskap

– Tar imot materialer fra større renovasjonsprosjekt – Fjerner skadelige stoffer fra materialer før gjenbruk – Videreformidler/selger rensede materialer

Demontering av bygg

– Bygningen tømmes for interiør og mindre bygningskomponenter – Bygningens materialer og komponenter registreres – Selektiv demontering – Materialer sorteres etter gjenbruks-potensiale, og redistribueres

Storlager materialer og elementer

– Mottak for større bygningselementer – Distribusjonssentral for større komponenter – Mellomlagring av materialer Oppsirkuleringsverksted, storskala

– Mottak for oppsirkuleringsklare komponenter – Kombinerer jomfruelige materialer med gjenbruksmaterialer – Produserer monteringsklare komponenter

Gjenbrukshall

– Oppbevarer mellomstore til små komponenter – Mottak for bruksslutt-produkt fra privatpersoner og minre aktører Smart teknologi for hurtig demontering – Opereres av kompetente fagfolk – Selve arbeidsprosessen er automatisert og digitalisert – Grovsortering av bygningskomponenter og materialer - Direkte distribusvvjon kan være del av prosessen

Gjenbruksbutikk

– oppbevarer mellomstore til små komponenter – Mottak for bruksslutt-produkt fra privatpersoner og minre aktører

Pakkepost-hub Restematkjøkken

–Mottar overskuddsmat – Oppsirkulerer mat til måltid som serveres til lokalbefolkningen – Mottar “snåle” råvarer fra råvareprodusenter

–Helautomatisk sentral for distribusjon av mindre gjenbrukselementer –Sende- og mottaksstasjon for tidsuavhengig salg uten av ansikt-ansikt-transaksjoner

Mobilitetsinfrastruktur og veinettverk

Nye bygninger

– Designes med så høy andel gjenbruksmaterialer som mulig - Komponenter designet for demontering

6.3 Infrastruktur som muliggjør et sirkulært kretsløp — Både materielle og immaterielle

Arealer for v

Dette diagrammet viser den sirkulære verdikjedens ulike stadier og prosesser, og fysiske svar på infrastruktur som tilrettelegger for dette.

Returstasjon i ulik ska

Den innerste sirkelen viser de ulike stadiene et element gjennomgår i en sirkulær verdikjede. Den mellomste sirkelen viser ulike prosesser som skjer i de forskjellige stadiene, mens den ytterste sirkelen viser fysiske infrastrukturer som muliggjør prosessene.

Hentestasjon, butikk, boder, salgsarena

Overtagelse produkt/tjene Mobilitetsnettverk

For å tilrettelegge for sirkulære verdikjeder og prosesser, er det en rekke ting som må tenkes inn i en byplan. Ikke alt er nødt til å fysisk være på det området byplanen tar for seg, men må tenkes inn i designet og planleggingen. Et eksempel er hvordan lagerhaller eller andre oppbevaringsarealer kanvære avgjørende dersom man skal bygge med gjenbruksmaterialer som ikke kan ombrukes lokal, eller kommer fra donorbygninger som demonters lenge før byggingen av det nye.

Transport

Design av bruk o overtagel Lagerareal og hentestasjoner

Salg

M Butikker, showrooms, salgsboder

Det er med andre ord viktig å både tegne inn de infrastrukturene som passer inn i byplanen, og tenke inn de som ikke passer inn i byplanens geografisk avgrensede område.

Arbeidsplasser og kontorer

Ulike strategier i ulike skalaer 48

verktøysoppbevaring og evt. demontering

Arkitekt- design- og ingeniørkontor

ala

Demontering/avvikling

�OM�START

Produksjonslokaler

Mulihetsstudie

Utv ikli ng

Bruk

k ru

DEN SIRKULÆRE VERDIKJEDEN

Testlab

Dokumentering og kvalitetssjekk

Transport

lg Sa

og lse

Logistikk- og mobilitetsnettverk

n sjo uk od

gskanal

Pakking og forsendelse

Forbehandling; sortering, rengjøring

Produksjon Sorteringsog renseanlegg

FE RD IG

PR OD UK T

Markedsføring

else red rbe Fo

(Gjenbruks)råvare

Sourcing

e av este

Materialedesign Prototyping

In-house/eksternt pakkekontor

Produksjonslokaler og fabrikker i ulik skala Den sirkulære verdikjeden Diagram basert på Lendager Groups Circular Value Chain

Ulike strategier, i ulike skalaer 49

L Large - sirkularitet gjennom fysike forbindelser og infrastruktur Vann

Møte med vann

Veier

Mobilitetsnettverk

7. Forming av & forbindelser på tomta

7.1 Forming av tomta gjennom flom, flo og fjære — Klimakant og møte mellom vann og land

Flom

Flo Middelvannstand Fjære

Myk overgang mellom land og vann

På nordtuppen av Nyhavna fylles området ut med materialegjenvunnet fyllmasse fra rivingsprosjekter hvor oppsirkulering ikke har vært mulig. Dette danner en myk overgang mot vannet, hvor man enkelt kan vasse i fjæra, dyreliv i vannkanten kan utforskes, og bølgeskvulp kan oppleves med gress og snad mellom tærne..

Snitt M1:250

Ulike strategier i ulike skalaer 52

Flom

Flo Middelvannstand Fjære

Kaikant

Det er allerede en etablert kaikant på Nyhavna, så hvorfor ikke ombruke dem som de er? Når det er behov for å fortøye en båt er det selvfølgelig praktisk, men kan man legge til rette for at det kan være tilrettelagt for mennesker som vil gå en tur langs lannet eller bade også? Til kaikanten legges det derfor også til elementer som tilrettelegger for bading, samt trær og benker som gjør veien langs kaikanten til en hyggelig opplevelse.

Snitt M1:250

Ulike strategier, i ulike skalaer 53

Flom

Flo Middelvannstand Fjære

Nedtrapping

For å sikre en stabil kant mot flomvann ved hundreårshendelsen, men samtidig gi tilgang til vannet ved normaltilstand, trappes kaikanten ned mot vannet, slik at man også kan oppleve nærhet til vannet der hvor det også er gode solforhold og aktive fasader på bakkeplan, slik som på vestsiden mot Nidelva. Kanskje kan man ta en cortado på kaitrappa mens man venter på at sykkelen blir reparert?

Snitt M1:250

Ulike strategier i ulike skalaer 54

Flom

Flo Middelvannstand Fjære

Vannkanten trekkes inn, byen trekkes ut

For å øke kontakten til vannet og tilby noen tilleggsfunksjoner, , uten å gjøre endringer i bygningsmassen som utgjør på kaikanten slik den er i dag, bygges det ut soldekk og badebrygger langs en trepromenade som følger kanten langs nidelva. Disse bygges i stor grad av restpartier fra treprodusenter, som er i god stand, men som kanskje har noen odde størrelser, og dermed ikke passer inn i standardsortimentert.

Snitt M1:250

Ulike strategier, i ulike skalaer 55

7.2 Mobilitetsnettverk — Vannhåndtering og terskler mellom offentlig/privat Metrogate, skybruddsgate

Metrobusstrasseen er med på å koble Nyhavna med den øvrige byen sammen, og tar mye plass, og trekker mange mennesker. Det er også et sted hvor det kan være en del støy, og mange oppholder seg i kort tid. Her er beplantning med på å både dempe støy og store mengder regn. Gaterommet er i stor grad tilrettelagt for offentlig liv, og bygger på interaksjon mellom ute og inne med butikker på gateplan, små lommer med rom for lek og offentlig sykkelparkering.

Torg og toggater, retensjonsgater

Torg og torggater er mer skjermet fra motoriserte kjøretøy, men er samtidig travle gater. Her ligger det flere butikker, kontorer, apotek og cafeer. Dette krever også varelevering, så belegningsflatene er derfor brede nok til biltrafikk, men gir samtidig rom til å parkere sykkelen utenfor inngangen, eller sette opp en liten uteservering. Det er mindre plass til store gressflater, sammenlignet med metrogaten, men forsinkelsesbed bidrar til både å lede vann videre og etablere grønne korridorer og skjerming mellom gaten og lokaler med inngang mot gata. På torg og plassser kan nedfelte områder fungere som multifunksjonelle retensrjonsareal.

Sykkelgater, grønne retensjonsgater

Trafikken i sykkelgaten er noe roligere, og de private arealene er tettere på transporttrasseen. Da de fleste som ferdes i disse gatene tilhører lokalområdet, vil denne nærheten oppleves som mindre sjenerende, og grønne buffersoner forsterker følelsen av privatliv. Klimafliser og vannrør langs florsinkelsesbedene sørger for å lede vannet vekk fra disse gatene.

Veiter, retensjonsgate

Med lavere trykk på daglig ferdsel stilles det ikke de samme kravene til jevne og harde belegningsflater i veitene, sammenlignet med eksempelvis metrogaten. Derfor kan en friere bruk av belegningsfliser og “fuger” som muliggjør fordampning. De fleste som bruker disse gatene har et tilhørighetsforhold, og veietne kan gjerne brukes som uterom naboene i mellom. Da det er mindre grad av gress og grønne flater, foregår det meste av vannhåndteringen gjennom nedtregning gjennom permeable flater og fordampning.

NB. Se begrepsforklaring på skybruddsvei, retensjonsvei, grønn retensjonsvei og retensjonsareal i ordboka. Ordnet etter alfabetisk rekkefølge.

Ulike strategier i ulike skalaer 56

Privat

Offentlig

Privat

Offentlig

Privat

Offentlig

Privat

Offentlig

Veier er ikke kun transportårer, men også oppholdesteder, og en overgang mellom det private og det offentlige. Integrering av flomvannshåndtering og beplantnig kan støtte opp om disse overgangene og dempe konsekvensene av ekstremvær Kilde:Københavns kommune, 2018

Ulike strategier, i ulike skalaer 57

7.3 Grønne elementer i mobilitetsnettverket — Integrert biofili og vannhåndtering

Regnvann

Magasinering

Vannrør Vannrør

Forsinkningsbasseng

Forsinkningssbasseng samler og større mengder vann, og avlaster øvrige systemer ved ekstremvær, kraftige regnskyll og flom, og fungerer som retensjonsareal. Bassenget kan til daglig brukes som idrettsflater, parkrom eller som en naturlig forsenkning i bakken. Der hvor det er behov for jevne, impermeable flater (slik som eksempelvis en basketballbane) vil rør kunne lede vann både ut og inn fra retensjonsarealet. Der hvor underlaget er gress, grus eller annen naturoverflate, vil det ytterligere foregå nedtregning av vann i bakken.

Ulike strategier i ulike skalaer 58

Fordamping

Nedtregning gjennom “fugene”

Magasinering

Vannrør

Vannopptak gjennom beplantning

Større nettverk for vannleding

Vannrør

Forsinkelsesbed

Permeable overflater

Langsmed de fleste gatene anlegges grønne buffersoner som fungerer som regnbed eller forsinkelsesbed ved regnskyll eller flom. Her plantes hardføre arter som tåler lett forurensing, ogsom ikke krever for mye vedlikehold. Vannet ledes ned i grunnen via naturlig nedtregning, og sluser som leder vannet ut mot havnebassenget. Denne vannførngen kan ligge både over og under bakken. Forsinkelsesbedene fungerer dermed som grønne retensjonsveier.

Veier og fortau belegges med brede, porøse fuger som gir god vannedtregning og gjør at overvannet forsinkes. Porøse fuger gjør at vannet kan fordampe, selv på de belagte områdene. Klimafliser* fører i tillegg vann ut til større vannhåndteringssystemer og sikrer ytterligere vannhåndtering ved ekstrem nedbør. Denne type veier fungerer altså som retensjonsveier.

Ulike strategier, i ulike skalaer 59

7.4 Forbindelser på tomta — Gatesnitt, bredder og bearbeiding av terreng

2-4 m

1-4m

8-12 m

Veit 8-12 m

Veitene er smale, mindre traffikerte, og gir rom for å personalisere uterommet. Møbler, beplantning og andre personlige eiendeler skaper intime rom, og da alt ligger på samme nivå kan flaten brukes på tvers av gata. Sykkelgaten i midten er likevel markert med annen belegning og signaliserer at man må hensynta fremkommelighet.

Ulike strategier i ulike skalaer 60

1,5-3 m

5,5 m

2,5-4 m1,5-3 m

12-14 m

Sykkelgate 12-13,5 m

I sykkelgaten er fortau og sykkelvei adskilt med nivåforskjell, for å fremme trafikksikkerhet og et tydeligere skille mellom privat og offentlig. Beplantningsarealer mellom fortau og sykkelvei understreker dette. Det er hard og jevn belegning, og veien er bred nok til fremkommelighet også med bil, selv om syklister prioriteres.

Ulike strategier, i ulike skalaer 61

2,5-5 m

15,5 -18 m

Torggate 15,5-18 m

Med en del trafikk sørger torggatene for å skille sykkeltrafikken fra motortrafikken med nivåforskjell, og sykkeltrafikk fra forgjengere med både nivåforskjell og beplantning og annet offtlig uteromsmøblering. Forsinkelsesbed

Ulike strategier i ulike skalaer 62

2,5 m

2m 2m

7m 15, - 21,5 m

Metrogate, 15-21 m

Den mest traffikerte gaten har en bred buffersone med gress, trær og møblering - et areal som ut over å filtrere forurensing, er sted man kan oppholde seg. En midtbane i veien gjør det også lettere å krysse gaten for fotgjengere, da den gir plass til å stoppe opp før man krysser neste kjørebane. Det er trinnfri inngang til lokalene på gateplan, men nivåforskjell mellom de ulike transporttrasseene.

Ulike strategier, i ulike skalaer 63

M Medium – sirkularitet gjennom generalitet og overlappende bruk Felleshus

Offentlige plasser & større bygg

8.1 Dora || og Dorapark — Flerbruk og funksjonsoverlapp

Funksjonsoverlapp som sirkularitet På Nyhavna er det flere plasser og bygg basert på funksjonsoverlapp og flerbruk som strategi for å oppnå sirkulartet (slik som blant annet Stasjonsbygget og Nyhavna skole). For å vise hvordan, disse prinsippene fungerer har jeg valt ut Dora II og Dorapark. fordi det viser hvordan inne- og uterom kan være designet for bruksoverlapp og generalitet i et område hvor det er mange forskjellige tilstøtende typologier, samtidig med at det er transformasjon og lokal ombruk av bygningsmasse. Transformasjon av materialer og historie Dora 2 er forøvrig også en viktig identitetsmarkør for Nyhavna, og er et transformasjonsprosjekt som viser hvordan ikke bare materielt krevende, men også historisk viktige bygninger kan integreres i en ny byplan . Gjenbruk av bygninger og viderefortolkning av historien (noe som diskuteres i kapittel 4 i teoridelen) er minst like viktig for å sikre fremtidig vedlikehold og gjenbruk, og dermed holde klimagassutslipp og materialeforbruk nede. Samtidig er det avgjørende for opplevelsen av et område som et sted, og lokal tilhøringhet.

Ulike strategier i ulike skalaer 66

Container-skifterom for bading i dokken

Oppsirkulerings-paviliongene

Heisekrana Tørr- og våt-dokken

Frukttrær

Dora-hallen Markedsboder

Lasterom/ fellesspising

Den lille Granskogen

Lekeområde Fixoteket

Frukttrær

Soldekk

Streeetfood-market

Utadrettede funksjoner på bakkeplan

Doraparken Dyrkningshage

Ombrukt hall-struktur

Markedsplass

Lekeareal Dora II og Doraparken Plan M 1:1000

Utlånsboder sportsutstyr Basket

Idrettshall

8.2 Overlappende bruk av Dora II og Dorapark —Sirkulærseminar og julemarked som eksempel

Kontorplasser

00/24 22

Aktiviteter for seniorgruppa

Fleksible kontorplasser Åpen café og kantine

Bar Drop-in verksted Utstilling av oppsirkuleringsprosjekt

SirkelHavna seminar Oi! lokvalmatfestival og restematkurs Ballspill og lek

Street food-marked 14

10 12

Flerbruk i Dora II gjennom en fredag i mai SirkelHavna-seminaret arrangeres i Dora II, og halve Dorahallen er skilt av til foredrag, mens den andre delen viser en utstilling av prosjekter og prototyper på sirkulært design og oppsirkulering. I 2. etasje på Dora er baren åpen for mingling mellom deltagerne hvor de kan få seg en matbit laget på kontorfellesskapets kjøkken. I Doraparken foregår lek og ballspill som vanlig, og elevene på Nyhavna skole kjøper seg lunsj på street food-markedet og noen spiller litt basket. Folk som er i området kikker forbi utstillingen av oppsirkuleringsprosjekt som er stilt ut både inne i Dorahallen og ute.

Ulike strategier i ulike skalaer 68

Kontorplasser

00/24 22

Fellesspising

Fleksible kontorplasser Åpen café og kantine

Bar Julefilmvisning i i bassenget Barneskole-juleverksted i dorahallen

Julegløgg og morgensang Julemarked Julegranstenning i Lille Doraparken

Fiksotek og repareringsverksted 14

10 12

Flerbruk i Doraparken på en desemberdag Med de store åpne flatene kan doraparken brukes på mange forskjellige måter. På sommeren kan konserter arrangeres, men på denne desemberdagen arrangeres det julegrantenning i den lille granskogen. Det er flere boder som har blitt satt opp for anledningen, hvor man kan få kjøpt sirkulære julegaver, gjenbrukspynt til treet ombrukbar innpakning til julegavene. På fiksoteket selger de gavekort på reparasjoner, og hjelper til med å reparere alt fra juleantrekk til møbler.

Ulike strategier, i ulike skalaer 69

8.3 Generalitet i store bygg — Alternative bruksmåter og overlappende bruk

Sambruk og flerbruk. Romendring med skillevegger og dører Med utgangspunkt i Karina Kjelbys forslag om å gjøre Dora II om til kunsthall, viser følgende tegninger ulike måter generalitet i større bygg kan tilrettelegge for flerbruk og overlapp av både bruk og brukere. I følgende eksempel vises Dora II etter transformasjon med liten grad av endring i bygningsmassen, men med endringer som gir store åpne rom, samtidig med mulighet for mindre avgrensninger. Dette gir en fleksibilitet som tilrettelegger for både større forsamlinger (slik som er vist her med SirkelHavna-Seminar), samt mindre lukkede rom for spesialiserte aktiviteter (slik som verkstedsaktivitet og mini-bibliotek). Det kreves verken ombygging eller energi å endre på bruk og tilgang gjennom åpning og lukking av dører, eller å trekke for tunge gardiner eller andre fleksible skillevegger.

Eksempelet er vist med Dora II, da dette både viser verdien av transformasjon og bevaring av historie som en viktig del av sirkularitet. De samme prinsippene - med store rom som kan skilles av i mindre gjennom blant annet flere innganger og fleksible skillevegger - kan imidlertid anvendes i andre prosjekter, slik som i stasjonsbygningen med kombinert hotell og flerbruksareal i 1. etasje. Her handler det som sagt (jf. 2.2.3 og 2.2.6 i teoridelen) ikke bare om designet og utformingen av bygget i seg selv, men hvordan det forbindelsene i nettverket muliggjør sirkulær bruk. Slik som for eksempel et medlemskap på et fixotek kan gi adgang til en bygning når den ikke brukes på kveldstid.

Ulike strategier i ulike skalaer 70

Møblering og rombruk ved SirkelHavna-seminar Alternativ plan 1. etg. – M 1: 500

Ulike strategier, i ulike skalaer 71

Møblering og rombruk som kunstkollektiv Alternativ plan 2. etg. – M 1: 500

Ulike strategier i ulike skalaer 72

Møblering og rombruk som serveringssted og lukkede rom for oppbavaring eller flexikontor Alternativ plan 2. etg. – M 1: 500

Ulike strategier, i ulike skalaer 73

Møblering og rombruk som kunstkollektiv og dansestudio Alternativ plan 3. etg. – M 1: 500

Circular Economy 74

Møblering og rombruk som kontorplasser og seminarrom Alternativ plan 3. etg. – M 1: 500

Circular economy 75

8.4 Generalitet og funksjonsfleksibilitet —Designgrep i offfentlige plasser og store bygg

Beplantning med ulikt uttrykk i forskjellige sesonger

For at Doraparken skal være et attraktivt sted å være, og brukes gjennom flere sesonger, plantes det både nåletrær, løvtrær, og frukttrær. Da disse har ulike kvaliteter gjennom ulike sesonger, legges det opp til bruk gjennom flere sesonger. Julegrantenning, sakurablomstring og høst-epler kan trekke brukere til parkes i forskjellige sesonger.

Flyttbar møblering av parken

For å romme overlappende bruk og endring av program, er møbleringen av Doraparken flyttbar og fleksibel. Flyttbare møbler gir brukere en følelse av eierskap til stedet ved at de aktivt kan forme uterommet, og parken vil dermed tilpasses både bruk og brukere over tid.

Store og permeable harde flater

For å sikre generalitet og romme mange ulike typer arrangementer, er det store åpne og harde flater som muliggjør fremkommelighet og rigg av diverse strukturer og møbleringer. Disse er likevel ikke nødvendigvis impermeabel asfalt, men gjerne klimafliser,* (se referansebank og 7.3), gress med større flater gjenvunnet betong (jf kapittel 11), grus eller andre permeable materialer.

Ulike strategier i ulike skalaer 76

Generøs takhøyde

Tilgang vha. nøkkelkort

Store og mellomstore rom som kan deles opp

Flere døråpninger

For å sikre at arealene i store bygg ikke blir spesialiserte rom, som er tilpasset en bestemt type bruk, er de “designet over kapasitet”, og har en takhøyde tilrettelagt for maksbehovet. I Dora II er dette et utgangspunkt fra start, men i de andre store byggene, og eksempelvis hotellrommene i Stasjonsbygget, er det enn etsasjehøyde på minimum tre meter under himling, slik at annen bruk kan fylle disse rommene på sikt. Å tilrettelegge for blant annet lontorlokaler med eksstra etasjehøyde, gir også merverdi til hotellrommene, da mindre gulvareal vil oppleves romsligere.

For å sikre bruk av arealer til ulike tider, er det viktig at man kan sikre tilgang til arealene til ulike tider. For å bevare sikkerhet og eierskap, kan nøkkelkort eller andre måter å gi adgang til rom og arealer som er lukket for offentligheten, være en god løsning. Slik vil behovet for bemanning også kune reduseres, og kveldsøving med koret må vil ikke kreve åpne kontor eller resepsjon. Tilgang kan justeres digitalt, og fordele bruk utover døgnet eller uka, og sikre høyere utnyttelse av bygget, målt i tid.

For å kunne stenge og åpne ulike arealer gjennom personlig adgang, slik som med nøkkelkort, og delvis stenge av til mindre rom, er det flere innganger og dører til rommene. Slik unngår man å måtte gå gjennom et areal for å komme til et annet, og å skille dem av blir lettere. Et eksempel på dette er hvordan Dorahallen blir delt i to ved SirkelHavnaseminar, men samtidig har egne inngganger til både utstilling og foredragsrom, og slik det er flere rutevariasjoner for å komme til kontorplassene på de øvrige etasjene.

Ulik bruk krever ulik plass. Å tilrettelegge for både store og mer intime bruksområder kan gjøres ved å “designe over kapasitet”, altså starte med store rom, men sørge for at disse enkelt kan deles opp ved hjelp av skillevegger, tunge gardiner eller møblering. Dorahallen er et eksempel på en stor hall som rommer både store utstillinger og seminar, men de øvrige etasjene viser også hvordan skyvedører og gardiner deler opp mellomstore rom i mindre rom.

Ulike strategier, i ulike skalaer 77

S Small - sirkularitet gjennom fleksibilitet Bolig

Boliger & mindre bygninger

9.1 Lamell- og carré —Fleksibilitet gjennom fordelingsgang

Fordelingsgang og dører

I likhet med prinsipp for flerbruk og funksjonsoverlapp i store og offentlige bygninger (jf. 8.4), er adgang gjennom flere dører et designgrep som fremmer sirkularitet innad i en bolig. Med en fordelingsgang som en nøytral sone, og dører til de fleste rom fra denne, kan rommene brukes uten å blir påvirket av bruken i andre rom. På denne måten kan man dele en bolig uten å nødvendigvis dele alle arealene med sine samboere, noe som kan fremme samboerskap, til tross for en generell trend for “enkeltpersonshusstander” og mindre familier. Med hejemmekontor som en situasjon flere har blitt vant til siden korona-nedstegningen, bidrar også fordelingsgang og flere dører til å sikre enerom og ro når det trengs. Dette er noe jeg skriver mer om i underkapittel 3.4.6 i teoridelen.

Ulike strategier i ulike skalaer 80

Ulike strategier, i ulike skalaer 81

9.1.1 Lamell- og karré —Fleksibilitet gjennom fordelingsgang

To soverom, spisestue, stue og kjøkken

Skal fler familier ønske å bo i byen, må boligene kunne tilby mange av de samme kvalitetene som boliger i mindre tettbygde områder gir. Denne boligen gir blant annet mulighet for å innrede et rom til separat stue, spisestue og kjøkken, noe som kan være en ønsket alternativ til de mange “åpen stue-kjøkken-løsningene” som bygges ut i mange boliger i urbane områder i dag. En generell romstørrelse gjør at bruken av rommene kan endre seg gjennom tid når behovene endres.

Flere soverom, og sosialt rom på kjøkkenet

Når det både er en utvikling i retning flere “enkelthusstand” og folk generelt lever lengre uten samboerskap med partner eller familie, er bofellesskap og bo-kollektiver en god måe å både redusere areal-, material- og energibehov på. Samtidig kan dette være med på å hindre ensomhet. For å tilrettelegge for å bo sammen med andre, har denne boligen en generell romstørrelse, så rommene kan brukes som både soverom med plass til å gjøre mer enn bare å sove, samt plass til at kjøkken kan være et felles sosialt rom. Flere toaletter gjør også boligen lettere å dele.

Ulike strategier i ulike skalaer 82

Alternative planer for lamell-/karré M 1: 100, nedskalert 60%

Ulike strategier, i ulike skalaer 83

9.1.1 Lamell- og carré —Fleksibilitet gjennom fordelingsgang

Tre rom, stue og spisekjøkken

Denne boligen har en annen romløsning enn boligene på forrige side, men baserer seg på samme prinsipp med fordelingsgang og mulighet for separat inngang til alle rom. Her er den utformet med tre soverom og stue.

To soverom, stue, spisestue og kjøkken

Med færre soverom er det mulighet for å frigjøre mer plass på kjøkkenet, og benytte et av rommene som spisestue. Ettersom bæringen i hovedsak ligger i ytterveggene, vil de indre veggene i disse boligene også på sikt kunne demonters og settes opp på nye måter for å skape nye romløsninger.

Ulike strategier i ulike skalaer 84

Lamell-/karré – alternative planer M 1: 100, nedskalert 60%

Ulike strategier, i ulike skalaer 85

9.2 Høyhus og rekkehus — Fleksibilitet gjennom modularitet

Rekkehus med standardelementer

I et sirkulært nettverk låses ikke materialer ofg elementer til én bygning og brukssyklus, kun fordi det er der de starter sin livssyklus. Med standardmoduler basert på design for demontering, samt et nettverk for demontering, lagring og distribusjon av disse, kan modulene brukes og gjenbrukes i flere bygninger. Med utgangspunkt i standrd-dimensjoner på 1200 mm x 3600 og 4800 kan en rekke ulike rom og bygninger dannes. Til tross for at biologiske materialer, slik som blant annet tre, er forubundet med mindre klimagassutslipp enn betong (jf. 10.1), så viser prinsippet om modularitet tilpasset ombruk hvordan betong som konstruksjonsmateriale oså kan være en del av bærekraftige byer, dersom det designes sirkulært. Sirkularitet gjennom standard-moduler skriver jeg mer om i underkapittel 3.4.6 i teoridelen.

Ulike strategier i ulike skalaer 86

Ulike strategier, i ulike skalaer 87

9.2.1 Høyhus og rekkehus — Fleksibilitet gjennom modularitet

Høyhus med standardellementer

Dette høyhuset er basert på sirkulære moduler som er designet for demontering Ved demontering av denne boligen, vil elementene enkelt kunne skilles fra hverandre, ved hjelp av reversible fester mellom de ulike elementene. Dette høyhuset er bygget med en heis- og trappekjerne, og betår av tre boenheter på dette planet; en bolig med ett soverom, en med tre soverom, samt en studioleilighet. Denne planløsningen kan varieres gjennom de ulike etasjene. Denne typologien finnes på enkelte hjørnetomter for å sikre høy tetthet i en ellers lavere bebyggelse, samt i bakken i Ormen langes vei.

Ulike strategier i ulike skalaer 88

Plan M 1:500 Basert på standardiserte betong-elementer designet for demontering og gjenbruk, inspirert av i Circle House (referansebank).

Ulike strategier, i ulike skalaer 89

9.2.1 Høyhus og rekkehus — Fleksibilitet gjennom modularitet

Rekkehus med standardelementer

Dette rekkehuset kan bygges opp av de samme elementene som høyhuset, og kan også brukes igjen i et annet bygg etter endt brukssyklus i rekkehuset og høyhuset. Gjennom et utstrakt nettverk for demontering og distribusjon, er dette et godt alternativ til å bruke jomfruelig betong, men også til å bruke oppsirkulert betong fra knuste betongelementer, da en større del av den bundne energien bevares.

Rekkehus med standardelementer

Med de samme modulene som i de andre modul-baserte boligene, gir denne type rekkehus boliger med rom for både en, to og tre soverom. Ettersom det er de ytre veggene som er bærende kan de indre veggene flyttes på og skape en rekke andre planløsninger.

Ulike strategier i ulike skalaer 90

Plan M 1:500 nedskalert 60% Basert på standardiserte betong-elementer som i Circle House, designet for demontering og gjenbruk

Ulike strategier, i ulike skalaer 91

9.2.2 Høyhus og rekkehus — Fleksibilitet gjennom modularitet

Ulike strategier i ulike skalaer 92

Ulike strategier, i ulike skalaer 93

9.3 Punkthus — Fleksibilitet gjennom forhåndsform

Prinsippet med forhåndsform går ut på at en bæring i ytre vegger og eventuellestabiliserende kjerner med trapp, heis eller annen infrastruktur, leger en romslig ramme for variasjoner i planløsninger. Den ytre rammen bygges derfor med materialer og teknologier som er så varige som mulig (med erkjennelsen om at teknologi er mye mer enn duppeditter på strøm jf. 3.2.2 i teoridelen). Forhåndsformen kan være en komplett bolig som kan endres på sikt, eller et skall som kan tilpasses og forbedres over tid. Hovedprinsippet er uansett at det innenfor forhåndsformens rammer er en rekke forskjellige måter å fordele boearealer og innrede på. Forhåndsformen kan deles inn på konvensjonell måte i separate rom, være åpen, eller ordnes som en kombinasjon av dette. I følgende eksempel viser jeg hvordan en bygning kan romme boliger som ofte fordeles til ulike typologier i mer konvensjonell arkitektur. Dette eksempelet viser et punkthus som kan romme familieboliger, ungdomsboliger, seniorbolig og parleilighet, men prinsippet om forhåndsform kan anvendes også innenfor en enkelt typologi.

Ulike strategier i ulike skalaer 94

Ulike strategier, i ulike skalaer 95

9.3.1 Punkthus — Fleksibilitet gjennom forhåndsform

To familieboliger

Med denne planløsningen rommer forhåndsformen to familieboliger. Det er samtidig ikke to speilede familieboliger, da forhåndsformen muliggjør ulike rominndelinger selv om begge er familieboliger med tre soverom. I den ene familieboligen er kjøkken-og spiserommet større til fordel for en mer kompakt stue, mens den andre siden har mindre areal på kjøkken-spisestue til fordel for em mer åpen stue.

Mangfoldige beboere

Innenfor forhåndsformen kan etasjen også inneholde flere ulike typologier, her vist som ungdomsbolig, eldrebolig og en liten familiebolig. Med adgangsmuligheter fra den vertikale fordelingsrommet, og sentralt plasserte føringer for vann og avløp kan de ulike boligene tilpasses ulike størrelser og beboere.

Ulike strategier i ulike skalaer 96

Plan M 1:100 - nedskalert 60% Øverste variant består av to familieboliger; nederste består av liten familiebolig og andre mindre boliger

Ulike strategier, i ulike skalaer 97

9.3.2 Punkthus — Fleksibilitet gjennom forhåndsform

Familiebolig

Fordeling av boligene innenfor rammene av forhåndsformen Plan M 1:100 - nedskalert 60%

Ulike strategier i ulike skalaer 98

Ungdomsbolig

LIten familiebolig

Eldre/ungdomsbolig

Parleilighet

Fordeling av boligene innenfor rammene av forhåndsformen Plan M 1:100 - nedskalert 60%

Ulike strategier, i ulike skalaer 99

XS Extra small – sirkularitet gjennom gjenbruk Oppsirkulering

10.

Komponenter & materialer

10.1 Materialenes verdi og klimapåvirkning — Materialepyramiden og Nyhavnas materialer

Ikke alle materialer er likeverdige. Noen materialer er ansvarlige for større klimagassutslipp, noen er mer energikrevende å fremstille, noen har høy andel av bundet karbon, og noen har lengre levetid enn anre. Alle disse parametrene er med på å avgjøre hvor smart det er å bevare, ombruke, gjenvinne eller energigjenvinne. Mengden materiale, dens kulturelle verdi og bruksverdi er selvfølgelig også faktorer som er med på å avgjøre hvor bærekraftig materialet vil være i forskjellige brukssykluser. Materialepyramiden er en oversikt som ser på jomfruelige materialer, og deres respektive klimapåvirkning. Materialene i toppen av pyramiden er de som har høyest klimabelastning, og de i bunnen har lavest. I toppen er det høy grad av materialer tilhørende den tekniske syklusen (se XX), og i bunnen er det flere tilhørende biologiske kretsløp. Denne inndelingen er et godt utgangspunkt når man skal bygge med jomfruelige materialer. På Nyhavna er det dog også mange materialer som allerede ha nådd sin bruksslutt, og dermed skal sirkulere i nye kretsløp. En stor andel av det er stål, betong og glass, og jeg vil i følgende delkapittel se måter å oppsirkulere disse til nye kretsløp på Nyhavna.

Betong 229,0 kg CO2eq/m3

Stål 8831,2 kg CO2eq/m3

Kilde: Materialepyramiden.dk

Ulike strategier i ulike skalaer 102

Glass 2311,9 kg CO2eq/m3

Materialepyramiden Illustrasjon: Materialepyramiden.dk

Ulike strategier, i ulike skalaer 103

10.2 Oppsirkulering — Betong

Betong på Nyhavna Eget foto

Ulike strategier i ulike skalaer 104

Ulike strategier, i ulike skalaer 105

10.2.1 Oppsirkulering betong — Stepping stones

Betong knuses, stykkes opp i biter, og brukes som belegningssten og som “stepping stones” i vann

Ulike strategier i ulike skalaer 106

Ulike strategier, i ulike skalaer 107

10.2.1 Oppsirkulering betong — Dekke

Betong knuses, og gjennom en rekke kvernings- og reningsprosesser, balndes den sammen med mer jomfruelig betongmasse og brukes som vanlig støpebetong. Armeringsjern unngås for å kunne sirkulere lengre

Ulike strategier i ulike skalaer 108

Ulike strategier, i ulike skalaer 109

Betongelementer som kan ombrukes? Eget foto

Ulike strategier i ulike skalaer 110

Betongelementer som kan vitne om Nyhavnas historie som industriområde Eget foto

Ulike strategier, i ulike skalaer 111

10.2.1 Oppsirkulering betongelementer — Urban møblering

Betongelementer fra Nyhavna ombrukes lokalt som urban møblering både i Doraparken og andre steder og er gjennomgående som en rød tråd. De brukes med andre ord i stor grad som de er, men gis noen tilleggsfunksjoner. Og kanskje et strøk maling uten miljøskadelige stoffer?

Ulike strategier i ulike skalaer 112

Ulike strategier, i ulike skalaer 113

Materialegjenvinning av betong hos RGS Nordix Alle bilder er egne foto

Ulike strategier i ulike skalaer 114

Materialegjenvinning av betong hos RGS Nordix Alle bilder er egne foto

Ulike strategier, i ulike skalaer 115

10.2.1 Oppsirkulering — Betong

Betong knuses, og gjennom en rekke kvernings- og rensingsprosesser, balndes den sammen med mer jomfruelig betongmasse og brukes som vanlig støpebetong. Armeringsjern unngås for å kunne sirkulere lengre

Ulike strategier i ulike skalaer 116

Ulike strategier, i ulike skalaer 117

Gjenvunnet betong i Upcycle studios Forto: Lendager group

Ulike strategier i ulike skalaer 118

Gjenvunnet betong i Upcycle studios Forto: Lendager group

Ulike strategier, i ulike skalaer 119

10.3 Oppsirkulering — Stål

Ulike strategier i ulike skalaer 120

Ulike strategier, i ulike skalaer 121

Oppsirkulering stålelement — Prosess

Ulike strategier i ulike skalaer 122

Ulike strategier, i ulike skalaer 123

Oppsirkulering stålelement — Lysvegg

Tynnere stålelementer kappes til jevn lengde, og monteres sammen med glassflater og stålrammer som spilevegger med et industrielt preg. Dette gjelder i hovedsak i de offentlige byggene.

Ulike strategier i ulike skalaer 124

Ulike strategier, i ulike skalaer 125

Oppsirkulering stålelement — Urban møblering

Stålelementer i ulike størrelser kan gjøres om til urban møblering og lekeapparater. Dette er en måte å formidle industrihistorie i rom på. Stål kan smeltes og støpes om, men for å opprettholde materialet på høyest mulig verdi-nivå uten å bruke energi på omsmelting.

Ulike strategier i ulike skalaer 126

Ulike strategier, i ulike skalaer 127

Oppsirkulering stålelement — Resultat

Den bærende strukturene bevares og danner et åpent uterom med rammer for lek og opphold. I Doraparken bevares strukturen på stedet, men strukturene kan også danne mindre “pavillionger”, slik som i den lille doraparken for eksempel.

Ulike strategier i ulike skalaer 128

Ulike strategier, i ulike skalaer 129

Fagverket som romdannende element Eget foto

Zhongshan Shipyard Park Foto: Turenscape

Ulike strategier i ulike skalaer 130

Flere haller på Nyhavna kan enten lokalt ombrukes eller oppsirkuleres ved materialegjenvinning Eget foto

Ulike strategier, i ulike skalaer 131

Oppsirkulering —Stålplater

Plater i ulikt materiale og størrelse kuttes opp i ønskede størrelser, og settes sammen til nye veggelementer

Ulike strategier i ulike skalaer 132

Ulike strategier, i ulike skalaer 133

Oppsirkulering vindu — Dobbel glassvegg

Mange vinduer på Nyhavna lever ikke lenger opp til teknisk standard. Her kan vinduene kombineres som flere lag med vinduer, og slik oppnå samme krav til isoleringsevne som nye vinduer. To halvgode vinduslag blir på den mpten tilsvarende ett godt nytt vindu.

Ulike strategier i ulike skalaer 134

Ulike strategier, i ulike skalaer 135

Oppsirkulering —Stålplater

Stålplatene gir et unikt uttrykk til fasadene, og bevarer både materialenes bundne energi og verdi. Disse kan både være av ulike typer plater, eller alle fra samme donorbygning. De kan også rulles flate, eller bevares som bølgeblikkplater.

Ulike strategier i ulike skalaer 136

Ulike strategier, i ulike skalaer 137

Oppsirkulerte stålplater Rebeauty

Ulike strategier i ulike skalaer 138

Fasadeplater Kristian Augusts gate 13

Oppsirkulerte ventilasjonsrør Rebeauty

Fliser designet fo demontering Yardhouse

Ulike strategier, i ulike skalaer 139

Oppsirkulering — Vinduer og glass

Ulike strategier i ulike skalaer 140

Ulike strategier, i ulike skalaer 141

Oppsirkulering vindu — Dobbel glassvegg

Ulike strategier i ulike skalaer 142

Ulike strategier, i ulike skalaer 143

Oppsirkulering vinduer — Resultat

Ulike strategier i ulike skalaer 144

Ulike strategier, i ulike skalaer 145

Oppsirkulering vindu — Dobbel glassvegg

Ulike strategier i ulike skalaer 146

Ulike strategier, i ulike skalaer 147

11.

Byplaner

11.1 Mangfoldige måter å gjøre sirkulær by på — Mer enn bare én byplan kan være sirkulær

Hva er egentlig en byplan om ikke annet en samling av elementer som utgjør en by? En byplan i seg selv oppstår som en helhet større enn summen av sine bestanddeler og forbindelsene dem i mellom (jf. prosess-nettverk i 2. kapittel i teoridelen). Til tross for at case-delen av denne oppgaven er en byplansoppgave, er ikke det endelige resultatet en ferdig byplan. For å understreke at sirkularitet ikke er et sluttprodukt, men en evig foranderlig sirkulær prosess, har jeg valgt å presentere fem byplaner, som alle på sin måte er sirkulære. I forbindelse med et paralellprogram fra Trondheim kommune er det flere arkitektkontor som har kommet med sine forslag til byplaner. For å vise at sirkularitet kan integreres også i “mer tradisjonelle” byplaner, har jeg, i tilllegg til egne palner, valgt å lage to byplaner basert på Team Holt O’Brien og Team Agraffs planer - og vist hvordan disse kan gjøres sirkulære uten å måtte gjøre store endringer. Et annet poeng med å lage fem byplaner, fremfor én, er å vise at også prosessen er viktig, og at det ikke er “det endelige resultatet” som er enten sirkulært eller ikke. De tre faseplanene skal deror illustrere byen som et prosess-nettverk, som beskrevet i kapittel 2 i teoridelen. Veien mot bærekraftige byer er ikke som å løpe 200-metersløp mot mål, men mer som en vandretur hvor det er “turan som tælle”. Veien mot fullstendig sirkulære byer er et mål i seg selv (Se mer om veien mot utopia som mål i delkapittel 2.1).

Byplaner 150

“Det finnes gode bokser,og det finnes dårlige bokser. Problemet er ikke boksen som form i seg selv, men hvordan boksen er designet” — Ole Jørgen Bryn

Førsteamanuensis på Institutt for arkitektur og planlegging, NTNU

11.2.1 Team Holt O´Brien —Hvordan gjøre en alminnelig byplan sirkulær

Denne planen tar utgangspunkt i Team Holt O’ Briens bidrag til paralellprogrammet for Trondheim kommune. Med utgangspunkt i planen viser jeg hvordan en sirkulær byplan kan være sirkulær innenfor forskjellige fysiske rammer, og med små justeringer og spesifiseriger sammenlignet med en ordinær byplan. Holt O’ Briens forslag baserer seg på en relativt stor andel riving av eksisternde masse, og nybygg. Ettersom det er mye som bygges nytt, velges materialer som har er lavt CO2-avtykk fra start, for å ikke overskride klimabudsjettet etter de først byggeårene. Lavteknologiske løsninger, slik som bygg i tre med naturlig ventilasjon, og materialer tilhørende biologiske sykluser prioriteres. Ytterligere er byggene tilpasset dimensjoner som rommer fleksibilitet (jf. kapittel 9). Gatene utformes med et sammenhengende sykkelnettverk som prioriterer syklende, men med en stor tetthet, samt en skole, rettferdiggjøres også mye plass til kollektivtransport. I tillegg etableres grønne korridorer, og flomvannshåndtering langs veiene, og det plantes lokal vegetasjon i bakgårder, og langs fasader, for å ytterligere styrke det grønne nettverket. Seniorkollektivet langs Ladehammerkaia bygges med ombrukt fagverk fra lagerhallene som demonters, og det etableres en innendørs dyrkningshage - noe som er bra for både den mentale og fysiske helsen til beboerne. Norsk Metallgjenvinnings lokaler legges om til gjenbruksmaterialer med et brukerorientert fokus, og en gjenbruksstasjon med både mottak og utstilling av gjenbruk i flere etasjer.

Byplaner 152

Lokal produksjon av tegl ogkalkmørtel

Transformasjo n av siloene Ombrukt fagverk fra lagerhaller

Modulbaserte boliger med fleksible planer

Drivhusventilasjon og oppvarming

Multitransport hub Bro av modulelementer

Utfyllingsmasse fra industriavfall

Servering og showroom for gjenbruksmøbler

Mat-oppsirkulering kjøkken og servring Modulbaserte trebygg

Påler i vannet av biologisk materiale som habitat for dyreliv

Transformerte kontorbygg

Lagerhall gjenbrukssstasjon Gjenbruksstasjon Mottak for bruksgjenstander

Fleksible boligplaner

Regnvannsoppsamling på taket

Lokal fauna

Privat café og restaurant som “kantine”

Solceller og sedum på taket

Byøkologisk testgrunn

Utvidelse av byøkologisk testgrunn

Konstruksjon i oppsirkulert betong

Biehotell Bokaler

Sirkulært flagg-skole

Solceller på taket

Bokaler

Mikset kontor og kommersielle program Lab og senter for avfallstesting

Ombrukte byggeelement

“Mørk” dyrking ved akvaponi

Generøs sykkelparkering

Co-working

Felleshage og matdyrking

Nedskunkne idrettsflater som retensjonsareal

Transformasjon av Dora II

Brygge av biologisk materiale som habitat for dyreliv

Felleshage og matdyrking

Dyrkningshage

Mobilitetshub Utleie og reparasjon

Biehotell Fasade av oppsirkulerte stålplater

Byplan basert på Team Holt O’Brien paralellprogram M 1:2500, nedskaler 50%

Byplaner 153

Hotellrom som ekstra gjesterom for Nyhavnitter

Fasade av oppsirkulerte stålplater

11.2.2 Team Agraff — Hvordan gjøre en alminnelig byplan sirkulær

Denne planen tar utgangspunkt i Team Agraffs bidrag til paralellprogrammet for Trondheim kommune. Med utgangspunkt i planen viser jeg hvordan en sirkulær byplan kan være sirkulær innenfor forskjellige fysiske rammer, og med små justeringer og spesifiseriger sammenlignet med en ordinær byplan. Team Agraffs forslag baserer seg på å i stor grad bevare industri og tilhørende lokaler som de er i dag. Denne planen tar derfor utgangspunkt i en noe lavere arealutnyttelse, men med relativt tette kvartalstrukturer. Disse baserer seg på fleksibilitet gjennom blant annet standardmoduler (i likhet med planen basert på Holt O’ Briens forslag). For at kvartalene ikke skal bli “boliggettoer”, er arealer på gateplan langs de mest befolkede veiene tilrettelagt for kommersiell drift og handel (jf. torg- og metrogate7.4). For å fremme tilhørighet og trygghet, er bakgårdene lukket på gateplan, og det etableres bakgårder med nyttevekster og lekeområder, for å tilrekke barnefamilier og sikre mangfold i beboersammensetningen på Nyhavna. En barneskole støtter ytterliger opp om Nyhavna som et område i byen hvor det er plass for barnefamilier. Denne bygges som et delvis subsidiert fyrtårsnsprosjekt hvor samarbeidsgrupper fra SirkelHavna utvikler sine beste løsninger innenfor sirkulær design. Byggene langs Strandveien transformeres og gir rom for kontorplasser, kultur og utøvende kunst. Her etableres et matmarked med fokus på lokale råvarer og restekjeærlighet på kjøkkenet.

Byplaner 154

Lokal produksjon av tegl ogkalkmørtel

Transformasjo n av siloene Ombrukt fagverk fra lagerhaller

Modulbaserte boliger med fleksible planer

Drivhusventilasjon og oppvarming

Multitransport hub Bro av modulelementer

Utfyllingsmasse fra industriavfall

Servering og showroom for gjenbruksmøbler

Mat-oppsirkulering kjøkken og servring Modulbaserte trebygg

Påler i vannet av biologisk materiale som habitat for dyreliv

Transformerte kontorbygg

Lagerhall gjenbrukssstasjon Gjenbruksstasjon Mottak for bruksgjenstander

Fleksible boligplaner

Regnvannsoppsamling på taket

Lokal fauna

Privat café og restaurant som “kantine”

Solceller og sedum på taket

Byøkologisk testgrunn

Utvidelse av byøkologisk testgrunn

Konstruksjon i oppsirkulert betong

Biehotell Bokaler

Sirkulært flagg-skole

Solceller på taket

Bokaler

Mikset kontor og kommersielle program Lab og senter for avfallstesting

Ombrukte byggeelement

“Mørk” dyrking ved akvaponi

Generøs sykkelparkering

Co-working

Felleshage og matdyrking

Nedskunkne idrettsflater som retensjonsareal

Transformasjon av Dora II

Brygge av biologisk materiale som habitat for dyreliv

Felleshage og matdyrking

Dyrkningshage

Mobilitetshub Utleie og reparasjon

Biehotell Fasade av oppsirkulerte stålplater

Byplan basert på Team Agraffs paralellprogram M 1:2500, nedskaler 50%

Byplaner 155

Hotellrom som ekstra gjesterom for Nyhavnitter

Fasade av oppsirkulerte stålplater

11.3.1 Alternativ byplan fase 1 — Forutsetninger forut for første fase

Forutsetninger forut for fase 1 Slik det er i dag, før byutviklinga for alvor setter i gang på Nyhavna, preges området av mye industri, store asfalterte flater og en del “slitte” bygninger. Funksjonene som fyller byggene er ved å fases ut, eller passer ikke inn i en plan for et urbant boområde med en miks av handel og aktivitet, slik som Nyhavna er planlagt til å være. Med få definerte veier, og store asfaltflater er det lett for tungtransport og biler å komme seg frem, men vanskelig for syklister, gående og andre aktive trafikanter å føle seg trygge når de beveger seg rundt. Det er ingen bygninger som er bevissst utført basert på sirkulære prinsipper, og mange av byggene har tekniske egenskaper som ikke er tilpasset bruksstandard for nye bygg. Det er en del åpne tomter, hvor det er rom for å bygge nytt uten å rive. Det er en relativt lav grad av kunnskap om sirkularitet i arkitektur og byutvikling. Det er heller ikke infrastruktur for selektiv demontering, oppbevaring, kvalitetssikring og rensing av demontert materiale. Forut for fase 1 er altså utfordringen å utvide kunnskapen om sirkularitet i byutvikling og arkitektur, fylle de tomme tomtene med sirkulær arkitektur eller infrastruktur, transformere eksisterende bygg som skal bevares til en teknisk akseptabel standard, utvikle et mobilitetsnettverk som respekterer flere type trafikanter og erstatte utgåtte funksjoner.

Byplaner 156

Byplan fase 1 M 1:2500, nedskaler 50%

Byplaner 157

11.3.2 Alternativ byplan fase 1 — Endringer og infrastruktur gjennom fasen

Infrastrukturelle endringer SirkelHavna Forum opprettes

Heggstadmoen renseanlegg

Digital materialebank opprettes

Flefunksjonelt hotell og kontor

Kultur på Nyhavna

Byøkologisk testgrunn utvides

Et tverrfaglig samarbeidsforum for sirkulær design og bruk opprettes. Første samling på Nyhavna med seminar og kunnskapsdeling.

Strukturen for en digital materialebank opprettes. Samler informasjon fra mindre aktører, og gjør egne registreringer

Heggstadmoen Gjenvinningsstasjon utvider drift til å også demontere bygningsavfall til gjenbruk, samt rense forurensede materialer.

Bygningene ved stasjonsparken oppretter et “medlemskap” hvor deres arealer kan leies ut, “ekstra gjesterom” for nyhavnitter. 1. etasje leies ut til uavhengige butikker, cafeer, restauranter etc. med et bærekraftig fokus.

Den eksisterende kulturproduksjonen på Nyhavna får leie på gunstige vilkår for å skape liv og aktivitet i de transformerte byggene langs Strandveikaia

Svartlamoen som byøkologisk testgrunn utvides. Selvbyggerprosjekter planlegges og igangsettes basert på ombruk av materialer fra andre steder i Trondheim.

Multitransportkort

Konseptet multitrasportkort etableres, og gir Nyhavnas brukere tilgang på leiesykler, ekstrautstyr, samt tilgang på kollektivtrasport i ett. Multitransport-hub opprettes.

Byplaner 158

Transformasjon og oppussing av kontorbygg Synlig vannhåndtering og lokal fauna

Utleiehall med bredt utvalg sykkelutstyr Multitransport hub

Utfyllingsmasse fra industriavfall

Syklister og gående prioritert

Servering og showroom for gjenbruksmøbler

Restematkjøkken, mathall, flerbrukshall

Transformerte kontorbygg

Fortsatt saltproduksjon og lokale arbeidsplasser

Fortsatt stålgjenvinning

Lokal fauna langs metrotrssé

Transformasjon

Generøse sykkelveier

Transportterminal en frakter gjenbrukselement er og -materialer

“Mørk” dyrking ved akvaponi

Lokale arbeidsplasser opprettholdes

Oppbevaring av større ombrukselement og -materialer

Metr Aktiv otrassé trans og kolle port k priori tiv teres

Byøkologisk testgrunn

Mottak av gjenbruksmaterialer Biehotell

Grønn retensjonsvei

Modulbaserte rekkehus Fortsatt lokal stålproduksjon Ombruk av vinduer, dører, kledning osv fra demontering og arbeidannensteds splasser

Fortsatt lokal kaffeproduksjon og arbeidsplasser

Fasade av oppsirkulerte fasadeelement

Byplaner 159

Fleksible kontorSolcellerplaner på taket

Hotellrom som ekstra gjesterom for Nyhavnitter

Stasjonsplassen varmestue og transportknutepunkt Trønderplanteparken

Forsinkelsesbed

Utvidelse av urban dyrkningshage Aktiv 1.etg

11.3.3 Alternativ byplan fase 1 — Demontering, transformasjon og nybygg

Materielle endringer Nyhavna og byen kobles sammen

Rundkjøringer endres til kryss

Transformasjon av bygninger

Nye veier og mobilitetsnettverk

Tomme tomter fylles

Byggestart byøkologisk testgrunn

De første områdene som utvikles er i kanten mellom byen og Nyhavna. Dette bidrar til å sy bydelene sammen, og redusere opplevd distanse.

Transformasjon eller lokal ombruk av bygniger med historisk verdi og/eller høy teknisk kvalititet.

Rundkjøringer er mobilitetsinfrastruktur tilpasset bilen, så disse legges om til kryss; tilpasset aktiv mobilitet som feks. sykling.

Ne veier med sammenhengende og brede sykkel- og gangfelt og vannhåndtering. Det bygger i stor grad på eksisterende veistrukturer, og noen strektninger testes som midlertidige piloter.

Nye bygninger fyller tomme tomter og er selvfølgelig bygget på sirkulære prinsipper; feks. generalitet og design for demontering. I de store byggene prioritetres funksjonsoverlapp og flerbruk.

De første prosjekktene tilknyttet den byøkologiske testgrunnen settes opp av samselvbygger-kollektivet. Den urbane dyrkningshagen utvdes.

Byplaner 160

Demontering

Transfromasjon

Byplaner 161

Nybygg

11.4.1 Alternativ byplan fase 2 — Endringer i infrastruktur gjennom fasen

Forutsetninger forut for fase 2 Gjennom fase 1 har mobilitetsnettverket blitt testet ut, og veiene er blitt utviklet som mer permanente. Det er fremdeles industri på Nyhavna, men også mer bolig og aktivitet av urban karakter. Området er i ferd med å bli mer grønt og urbant, og sambarbeid om sirkularitet er igangsatt. Bygningsmassen består av eksisterende industribygg, transformerte bygninger og nye bygninger basert på sirkulære prinsipper. Kunnskapen om sirkulær arkitektur er økt etter samarbeider på tvers av industrier innblandet i utviklingen av de nye byggene. Den byøkologiske testgrunnen er utvidet, og har fått i gang et fellesskap for sirkulær selvbygging. Industridriften er i ferd med å fases ut og flyttes andre steder. En del av lokalen har lagt om drift mot sirkulære formål, slik som Norsk stål som hånterer gjenbruksstål. Forut for fase 2 er altså utfordrringen å sørge for at industrien som fass ut, ikke flytter arbeidsplasser ut av byen, eller reduserer tilgang på produktene som hører til, å bygge videre på kunnskapen om sirkulær arkitektur og styrke disse fellesskapene, å forbedre teknologien for nye sirkulære bygg, og støtte opp om et voksende urbant byliv.

Byplaner 162

Byplan fase 2 M 1:2500, nedskaler 50%

Byplaner 163

11.4.2 Alternativ byplan fase 2 — Endringer og infrastruktur gjennom fasen Infrastrukturelle endringer

Nettverk for omdistribuering

Fond for støtte til fyrtårnsprosjekt

Heggstadmoen renseanlegg

Barnehage & dyrkningshage

Nordhavna

Vannhåndtering langs alle veier

Et tverrfaglig samarbeidsforum for sirkulær design og bruk opprettes. Første samling på Nyhavna med seminar og kunnskapsdeling.

Heggstadmoen Gjenvinningsstasjon utvider drift til å også demontere bygningsavfall til gjenbruk, samt rense forurensede materialer.

Langs Ladehammerkaia får små bedrifter med fokus på bærekraft start up-støtte, og området med de transformerte byggene etableres som matmarked og badested.

Utbyggere med ambisjoner om store prosjekt får støtte til å implementere radikale sirkulære grep. Nyhavna skole er et slikt prosjekt.

Når barna i Ladehammeren barnehage er henta, overtar Nyhavnas urbane dyrkingshage og restematskjøkken lokalene.

Alle veiene som har vært testet som piloter og nå etableres som mer permanente veier, integrerer vannhåndtering både over og under bakken. Retensjonsarealer utbygges også.

Byplaner 164

Lokal produksjon av tegl ogkalkmørtel

Transformasjon til barnehage og flerbrukshall Transformasjon og oppussing av kontorbygg Synlig vannhåndtering og lokal fauna Utleiehall med bredt utvalg sykkelutstyr

Utfyllingsmasse fra industriavfall

Multitransport hub Syklister og gående prioritert

Servering og showroom for gjenbruksmøbler

Restematkjøkken, mathall, flerbrukshall

Fortsatt saltproduksjon og lokale arbeidsplasser Flyttbare containerboliger

Flyttbare containerboliger

Fortsatt stålgjenvinning

Transformerte kontorbygg

Lokal fauna langs metrotrssé

Transformasjon

Transportterminalen frakter gjenbrukselementer og -materialer

Idrettsflater som retensjonsareal “Mørk” dyrking ved akvaponi og offentlig tilgjengelig idrett

Lokale arbeidsplasser opprettholdes Mobilt street food marked Oppbevaring av større ombrukselement og -materialer

Felleshage og matdyrking

Metrotrassé Aktiv og kollektiv transport prioriteres

Flerbruk

Midlertidig bruk som kontor til lav leie

Oppsirkulert urban møblering

Utvidelse av urban dyrkningshage

Biehotell

Generøs sykkelparkering Sirkulært flagg-skole

Ombruk av vinduer, dører, kledning osv fra demontering annensteds

Fortsatt lokal kaffeproduksjon og arbeidsplasser

Forsinkelsesbed

Fasade av oppsirkulerte fasadeelement

Byplaner 165

Solceller på taket

Flerbruksareal

Stasjonsplassen varmestue og transportknutepunkt Lokal fauna

Fleksible kontorplaner

pla

ate

åg

et p ivit

Akt

Modulbaserte rekkehus Fortsatt lokal stålproduksjon og arbeidsplasser

Byøkologisk testgrunn

Torggate med forsinkelsesbed og generøse sykkelveier

11.4.3 Alternativ byplan fase 2 — Endring i infrastruktur og bygningsmasse

Materielle endringer Demontering og oppsirkulering

Byrom for mangfold

Den sirulære kulturaksen

Gjenbruk av demonterte Nyhavna

Aktivisering langs kaikanten

Midlertidige containerboliger

Flere bygninger demoneteres, registreres i materialebanken, og gir rom for nye bygg. Noen av disse med lokalt ombrue materialer.

Kulturaksen i Skippergata møbleres med oppsirkulert byromsmøblering, beplantning, vann-håndering som lek og rekreasjon mm.

Brygger, trepromenader og andre type rekreative strukturer for opphold etableres langs kaikanten. Disse legger også opp til liv under vann, med plass for tang, skjell og fisk.

Nettverk av grønne lommer og korridorer utvikles med trær, nyttevekster og rom for aktivitet for forskjellige arter og mennesker.

Nye bygninger fyller tomme tomter og er selvfølgelig bygget på sirkulære prinsipper; feks. generalitet og design for demontering..

Langs kaikanten brukes ombygde containere fra havneindustrien som transformerbar stedsforming, som studentboliger, transitboliger og kunstnerboliger. Noen leies ut på sommeren som unike turistboliger.

Flere multitransporthubs

Med økt multitransportkortets økte popularitet, og fler aktive trafikanter, etableres multitransporthubs med utlån og leie av utstyr flere steder.

Byplaner 166

Demontering

Transfromasjon

Byplaner 167

Nybygg

11.5.1 Alternativ byplan fase 3 — Forutsetninger forut for fasen

Forutsetninger forut for fasen Etter den andre fasen er det en rekke bygg basert på sirkulære prinsipper sammen med de transformerte bygningene. En stor del av industriproduksjonen har funnet nye lokasjoner i Trondheims omegn, og lokalene og tomtene er ledige. SirkelHavna -forum har fått godt fotfeste og nettverk for sirkulær drift er opprettet. Transformerte bygg er godt tilpasset et et urbant boområde med med en miks av handel og aktivitet. Teknologien for sirkularitet i nye bygg er forbedret, og byggene fra fase 2 har større grad av sirkularitet integrert. I øvrige Trondheim er mobilitetsnettverket for aktiv mobilitet forbedret og blir brukt i stor grad. Vintersykling, sparkesykling, lastesykler og eldrevet transport er blitt mer utbredt. Flere typer transportmidler er tilgjengelige. Klimaendringene har ført til enda mer ekstremvær, og vannhåndtering har blitt et stadig mer aktuelt. Det politiske klimaet er også i endring, og det er stilt høye krav til grad av gjenbruk og sirkularitet i byggenæringen. Forut for fase 3 er altså utfordringen å utnytte det politiske klimaet til å legge føringer og reguleringer for den sirkulære byutviklingen på Nyhavna, å klimasikre bydelen, tilrettelegge for den stigende massen aktive mobilister, samt å fortsette å forbedre sirkulær teknologi og fremme eksemplariske prosjekter med høye ambisjoner.

Byplaner 168

Basketball 26x14 m

Byplan fase 3 M 1:2500, nedskaler 50%

Byplaner 169

11.5.2 Alternativ byplan fase 3 — Endringer og infrastruktur gjennom fasen

Infrastrukturelle endringer Nettverk for leasing og deling

Kveldsskole for håndtverkere

Dora takhage

Oppsirkulerte fasader

Ambisiøs sirkulær testgrunn

Sirkulærseminar og biennale

Skole med sirkulært fokus

Redusert tilgang for bil

Nyhavnas materialer og elementer stilles til disposisjon for videresalg, utleie og ombruk, og nye bygg gjennom leasing.

På taket av Dora I anlegges en takhage med drivhus og vannsamling som også brukes til den urbane dyrkningshagen.

Hele Nyhavna etableres som sirkulær testgrunn. Alle byggeprosjekt skal kunne vise til høyest mulig grad av ombruk, og registreres med digitale materialepass.

På kveldstid brukes Nyhavna fagskole som voksenopplæring og praksisplass for opplæring til sirkulært håndtverk.

På taket av Dora I anlegges en takhagemed drivhus og vannsamling som også brukes til den urbane dyrkningshagen.

Publikum fra alle fagfelt og bakgrunner iviteres til guidede turer på Nyhavna, og gode eksempler på sirkulær design utstilles i Doraparken og i Dora II.

Nyhavna fagskole etableres - en skole med fokus på sirkulært håndtverk og skapende fag. Den transformerte delen av skolen fungerer som byggehall både for skolen, og andre brukere utenfor skoletid.

Med flere trafikanter på kollektiv transport og på sykkel og til fots, reduseres tilgangen for biler. Varelevering skjer utenfor rushtid, og enkelte veier gjøres fleksibelt bilfrie.

Byplaner 170

Transformasjon av siloetne til kunst- og museumslokaler

Lokal produksjon av tegl ogkalkmørtel

Synlig vannhåndtering og lokal fauna

N STIE DE

Overlappende bruk av barnehage og flerbrukshall Synlig vannhåndtering og lokal fauna

NORDHAVNA

Havnebrygge og folkebad

NORDTUPPEN NATURPARK

Utleiehall med bredt utvalg sykkelutstyr

Dyrking av filtreringsskjell Østers- blåskjell osv.

Naturpark lokal fauna

Lokal fauna og naturlig høyvannshåndtering Historiepark Lokal ombruk av industrielement

Multitransport hub Sykkel og gangbro

Servering og showroom for gjenbruksmøbler

KRANSTRANDA

ØSTRE KAI Restematkjøkken, mathall, flerbrukshall

Beredskapshavna bevares

Påler i vannet av biologisk materiale som habitat for dyreliv Transformerte kontorbygg

Fleksible punkthus

BEREDSKAPSHAVN TRE VES

Containerbolig, studiebolig, kunstbolig

KAI

Midlertidige containerboliger flyttes

Lager for større ombrukselement

Lokal fauna langs metrotrssé

METRO TRASSÉ

Transformasjon Torggate med forsinkelsesbed og generøse sykkelveier

Fleksible boligplaner

Byøkologisk testgrunn utvides

Idrettsflater som retensjonsareal “Mørk” dyrking ved og offentlig akvaponi tilgjengelig idrett

Lokal fauna, overvannshåndtering Sykkereparasjon og café i 1. etg Flerbruk

KULTURAKSEN Lokalt ombrukt fagverk

Ombruksbutikk og frivillighetssentral

Idrettshall Basketball 26x14 m

Badebrygge

Modulbasert høyhus

YRKESFAGSKOLE

Bygg transformert til undervisningsOmbygg-og lokaler annleggslinje

INDUSTRIPA

Felleshage og matdyrking Fortsatt lokal stålproduksjon og arbeidsplasser

Modulbaserte rekkehus Ombruk av vinduer, dører, kledning osv fra demontering annensteds Forsinkelsesbed

Bokaler Fortsatt lokal kaffeproduksjon og arbeidsplasser Bred variasjon lokal fauna

TRØNDERTRÆRNE Fasade av oppsirkulerte fasadeelement Fleksible boligplaner

Byplaner 171

Containerboliger fra Vestre Ki

Modulbaserte boligere Biehotell

Basketbane og retensjonsareal

Metrotrassé Aktiv og kollektiv transport prioriteres

TR RO

T ME

S AS

Utvidelse av urban dyrkningshage

Fleksible kontorplaner Solceller på taket

Hotellrom som ekstra gjesterom for Nyhavnitter

STASJONSPLASSEN varmestue og transportknutepunkt

11.5.1 Alternativ byplan fase 3 — Endring i infrastruktur og bygningsmasse

Materielle endringer Demontere bygg med utgått funksjon

Utfyling og møte med vannet

Nye bygninger på sirkulære prinsipp

Lokal ombruksteglfabrikk

Nordtuppskogen

Midlertidige containerboliger flyttes

De første områdene som utvikles er i kanten mellom byen og Nyhavna. Dette bidrar til å sy bydelene sammen, og redusere opplevd distanse.

Nye bygninger er designet etter sirkulære prinsipp som feks. generalitet, design for demontering bruk av gjenbruksmaterialer.

Nye bygninger fyller tomme tomter og er selvfølgelig bygget på sirkulære prinsipper; feks. generalitet og design for demontering..

Weber-fabrikken utvider sin produksjon til å innebære produksjon, demontering og håntering av ombrukstegl. Selvfølgelig med kalkmørtelbinding.

I forlengelse av trepromenaden på vestsiden mot Nidelva anlegges en oppdagelsespark med lokal fauna og oppsirkulerte elementer fra Nyhavnas industrihistorie.

De midlertidige containerboligene flyttes. Noen settes opp på land og etablerer et mer ordnet område med fellesområder og resepsjon.

Byplaner 172

Demontering

Transfromasjon

Byplaner 173

Nybygg

Plan M 1:2500

Basketball 26x14 m

”We designed the system. We can redesign it.” — Dame Ellen McArthur

Grunnlegger av Ellen McArthur Foundation

Manifest for bærekraftige byer — Designprinsipper for sirkularitet i arkitektur og byutvikling 1) Sett kurs mot Utopia — Sett høye ambisjoner, og sikt etter dem.Etterstreb hele tiden å forbedre det sirkulære nettverket, og nå nye mål. 2) Forstå nettverket — Vær bevisst på at nettverket består av både prosesser og produkter. Tenk derfor inn sammenhengen mellom design, produksjon, bruk og gjenbruk. Dette innebærer å tenke inn inn fremtidige vedlikeholds og transformasjonsprosesser som en del av designet. 3) Design for et kretsløp uten søppel — Sørg for at et bygg/produkts tekniske og biologiske komponenter er designet så de kan sirkulerer i sine respektive materialesykluser etter bruksslutt. 4) Lokal løsning på globale problem Bruk så lokale ressurser som mulig, og unngå mye transport. 5) Mangfoldig er motstandsdyktig — Fremtidens design må styrke mangfoldet i naturen, men også romme mangfold i bygde strukturer og deres brukere. Muligheter for fremtidig endring og bevaring sikrer at man har flere ben å stå på dersom ett design skulle feile. 6) Nytemaksimering, ikke bare nyttemaksimering — Gjør den sirkulære løsningen til den letteste, mest attraktive og beste løsningen

12. Indeks over sirkulære elementer — Eksempler på hvor sirkulære element integreres

Regnvann

Flom

Magasinering

Vannrør

Flo

Vannrør

2-4 m

Fjære

8-12 m

Middelvannstand

1-4m

15.

Fordamping

Magasinering

Flom

Flo Middelvannstand

Vannopptak gjennom beplantning

Fjære

Vannrør 1,5-3 m

5,5 m

2,5-4 m1,5-3 m

12-14 m

16.

22.

Fordamping

Nedtregning gjennom “fugene”

Flom

Flo Middelvannstand

Vannrør

Fjære

Større nettverk for vannleding

2,5-5 m

15,5 -18 m

10.

17.

23.

Omfor min ga vm ate ria le

Delprodusent

Transfo rme re, by gg e

Droduktprodusent

Tjenesteleverandør

gg by

Ombruk i an dr e

Indirekte gjenvinning

Vedlikeh old

Flom

Direkte gjenvinning

Flo

Ombruk annensteds

Brukere

Middelvannstand

Lokal ombruk

Fjære

2,5 m

2m 2m

15, - 21,5 m

11.

18.

24.

19.

25.

13.

20.

26.

14.

21.

27.

Omfor min ga vm ate ria le

Delprodusent

Transfo rme re, by gg e

Droduktprodusent

Tjenesteleverandør

gg by

Ombruk i an dr e

Indirekte gjenvinning

Vedlikeh old

Direkte gjenvinning Ombruk annensteds

Brukere

Lokal ombruk

12. Omfor min ga vm ate ria le

Delprodusent

00/24 22

Transfo rme re, by gg e

gg by

Ombruk i an dr e Tjenesteleverandør

Indirekte gjenvinning

Vedlikeh old

Direkte gjenvinning Ombruk annensteds

Brukere

Droduktprodusent

Lokal ombruk

10 12

6. Omfor min ga vm ate ria le

Delprodusent

Transfo rme re, by gg e

Droduktprodusent

Tjenesteleverandør

gg by

Ombruk i an dr e

Vedlikeh old

Indirekte gjenvinning Direkte gjenvinning

Ombruk annensteds

Brukere

Lokal ombruk

20.

19.

12.

13.

12.

18.

12.

10. 4.

12. 8.

19. 8.

21.

18.

20.

26.

25. 8. 1.

11.

18.

20. 21.

17.

13.

23.

13.

19.

19. 25.

13.

19.

13. 8. 27. 8.

Basketball 26x14 m

10. 27.

19.

21.

13. 20.

12. 26. 22. 13.

24.

13.

21.

10. 20. 4.

1. 13.

5. 1.

23.

Utvalg av hvor sirkulære elementer integreres i byplan M 1:2500, nedskaler 50%

Byplaner 179

12.

20. 22.