Sirkulær -

SIRKULÆR 18.12.20

Diplomoppgave

Hvordan kan vi forstå byer som nettverk av materialer og prosesser, og gjøre dem bærekraftige gjennom sirkulær design og bruk?

Hvordan mi nd r

tigning, ka ,50 s n v æ re

n1 en

e nn

bare CO2-re

d u ks j

Tuva Andersen

Introduksjon II

Sirkulær — Hvordan kan vi forstå byer som nettverk av materialer og prosesser, og gjøre dem bærekraftige gjennom sirkulær design og bruk? AAR4990: Masteroppgave i arkitektur Fakultet for arkitektur og design Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU Trondheim, 18. desember 2020 Veileder: Markus Schwai Vedlegg: 1. Forarbeid 2. Ordbok 3. Referansebank 4. Tegningssett English title: Circular — How can we understand cities as networks of materials and processes, and make them more sustainable through circular design? Introduksjon III

Innholdsfortegnelse 1. Material girl in a linear world En slags state of the union 1.1 Hvor er vi? The linear Land of Plenty 1.1.1 Mange mennesker, mye avfall og mye CO2 1.1.2 Fra The Circle of Life til The Anthropocene 1.2 Hvem betaler? Klima på kreditt 1.2.1 Miljømessige konsekvenser. Bruker opp månedslønna på byen 1.2.2 Økonomiske konsekvenser 1.2.3 Samfunnsmessige konsekvenser 1.2.4 På slutten av månedslønna 1.3 Hvem er vi? Dr. Arkitekt behandler bærekraftsproblem 1.3.1 Dr. Arkitekt 1.3.2 Byen som vårt spesialiseringsfelt og arena for endring 1.3.3 Doughnut på resept

2. Verktøy å bygge en sirkulær fremtid med? Utstyrt med utopier og nettverksforståelse 2.1 Utopiske målsetninger. Første verktøy mot bærekraftige byer 2.1.1 Er velstand og vekst et hinder for utopier? 2.1.2 Symptomlindring og skam 2.1.3 Frossenpizza, pensjon og sirkulære byer. Hvorfor er vi så dårlige til å ta langsiktige valg? 2.1.4 Visjonsløse mennesker med dårlig beslutningskraft? 2.1.5 Vi må styre skuta 2.2 Fra systemtenking til nettverksforståelse. Hvorfor solcellepanel og en gjenbrukt fasade ikke er sirkulærøkonomi 2.2.2 Fra arkitekt til aktør 2.2.3 Problemet med “miljøvennlige” løsninger 2.2.4 Prosessnettverk. Ser vi ikke byen for bare bygg? 2.2.5 Ingen motsetningspar 2.2.6 Nettverk og prosesser. Hvorfor solcellepanel og gjenbrukte fasadematerialer ikke er sirkulærøkonomi Oppsummering. prosessnettverk i en arkitektur- og byutviklingskontekst

3. Hvordan gjøre sirkulære byer. En 180o snuoperasjon fra lineær til sirkulær. 3.1 Hvordan gjøre sirkulære byer. En 180o snuoperasjon fra lineær til sirkulær 3.1 3 Byer er mer enn design av bygg. Ceci n’est pas une cité. 3.1.2 Kort om forskjell på sirkulær og lineær design og bruk 3.1.3 Overgangsteknologier. Eco-efficient og eco-effective 3.1.4 Fordelen med sirkularitet fremfor eco-efficient og “miljøvennlige” løsninger 3.1.5 Triple top & bottom line 3.2 Politikk og kakeoppskrifter. Hvorfor infrastruktur og forbindelser er viktig for sirkulære byer. 3.2.1 Fargerike fremtidsforestillinger og retningslinjer som beveger befolkningen 3.2.2 Teknologisk viten. 3.2.3 Renderinger og politikk kan realisere våre fremtidsforestillinger. 3.3.4 Vi har visjoner for resultatet og regulering av innholdet. På tide å bake kaken Oppsummering av sosiotekniske fremtidsforestillinger 3.3 Sirkulære forbindelser og infrastruktur. Rammeverket rundt arkitekters design. 3.3.1 Fra ting til tjenester og fra forbruker til brukere. Nye eieformer og økonomiske modeller 3.3.2 Du trenger ikke eie en bil for å kjøre på hytta. Produkt som tjeneste 3.3.3 Leasing 3.3.4 Alle av samme ulla. Take-back 3.3.5 Materialepass som prosessnettverk. 3.4 Sirkulære noder. Hva arkitekter kan lære av fysikere og meitemark. 3.4.1 Flyktig urbanisme eller langlivede bygninger? 3.4.2 Byggets ulike livsløp 3.4.3 Når gjenvinning blir en dårlig ting 3.4.4 Design for demontering 3.4.5 Generalitet. 3.4.6 Fleksibilitet. Flere veier til forskjellige Rom.

4. Mindre enn 1,5o, mer enn klimagassreduksjon Å nå klimamålene med samfunnsmessig vinning 4.1 Problemet Powerhouse Brattørkaia. Bærekraftig bygget eller bygget for å briljere? 4.1.1 Skal vi fokusere på mindre CO2 eller hvordan avfallet vårt ser ut? 4.1.2 Ikke mer eller mindre avfall, men bedre avfall 4.1.3 Bygget for å briljere eller bygget for å vare? 4.1.4 Vi bygger tross alt for mennesker 4.2 En McDonaldisering av byggeriet? Boliger som bo-maskiner og investering fremfor hjem? 4.2.1 En følelse av déja vu? 4.2.2 En McDonaldisering av arkitekturbransjen? 4.2.3 One size fits none. 4.2.4 Lavpris-laft og effektive stråtak? 4.2.5 Ustabil homogenitet og ensformighet

4.3 McDonaldisering, eller sirkulering? Global viten, lokal tilpasning 4.3.1 Oppsirkulering av lokale byggeskikker 4.3.2 Videreutvikle i samspill med ny teknologi 4.3.3 Avsluttende tanker.Sirkulærøkonomi i tenåringsfase Anbefalt videre lesning

0.1 Leseveiledning — Bokas inndeling

Denne boka forsøker å favner bredt, men samtidig fatte seg i korthet, og fenge flest mulig lesere til å lese mest mulig. Til trosss for at boken skal kunne leses fra perm til perm, er det med en erkjennlse av at de færreste leser bøker som denne på en lineær måte. Og det er jo selvfølgelig også helt i orden; målet med denne oppgaven er jo tross alt at vi skal gå fra å være utelukkende lineære, til å tenke mer med en nettverksforståelse (dette kan du lese om i delkapittel 2.2). Derfor er også boken strukturert så den ikke må forstås og leses lineært, eller fra perm til perm, om du vil. Boken er inndelt i fire kapitler, hvor hvert kapittel tar for seg ett emne. Er det spesielle tematikkeer innenfor dette emnet du er mer interessert å lese om, skal overskriftene i delkapitlene fenge og gi et hint om hva du kan lære mer om innenfor emnet kapittelet handler om. Vil du bare bla gjennom boken, kan det være at enkelte sitater, bilder eller overskrifter fra underkapitlene trigger din oppmerksomhet. Her er avsnittene holdt relativt korte, så du skal kunne lære litt om nettopp det det gjeldende underkapittelet handler om, uten å måtte forplikte deg til å lese hele delkapitlet eller kapittelet. Selvfølgelig er håpet at du finner innholdet interessant, og vil lese mer enn et enkelt avsnitt. Derfor er det flere kryssreferanser som kan guide deg til relaterte underkapitler hvor du kan lese mer om et tilknyttet tema. Nummereringen av de forskjellige kaptlene, skal i den forbindelse hjelpe deg som ikke-lineære leser til å finne frem i teksten. Så skal det også nevnes at denne boka er den del av et “nettverk av andre bøker”: casedelen Nyhavna, ordoken, referansebanken og forarbeidet. Sammen utgjør de det helhetlige nettverket “Tuva Andersens diplomoppgave”. Til tross for at det er en diplom i arkitektur, argumenterer jeg også med denne oppgavnn for at bærekraftig arkitektur ikke utelukkende handler om design av materielle objekter og bygninger, men også er svært avhengige av tangegang og korrekt problemforståelse. Denne teoridelen handler om nettopp det; å få en riktig problemforståelse, og idé om hvordan man skal løse klimautfordringene gjennom arkitektur i vid forstand..

Introduksjon 5

0. Kapittel - bokens hovedemner 0.0 Delkapittel — Tematisk inndeling av kapittelet

0.0.0 Underkapittel Hvor størstedelen av brødteksten fylles inn

Introduksjon 6

0.2 Summary — Kapitlenes fokus og hovevdpunkter

Kap 1 spør: Hvorfor skal vi arkitekter beskjeftige oss med bærekraftige byer og sirkularitet? Svaret som gis: Fordi byggenæringen og byer generelt er ansvarlige for en stor del av ressursforbruket og klimagassutslippene, og dette skader miljøet, økonomien og samfunnet. Jorda er det hjemmet vi alle deler, og som arkitekter og byutviklere har vi et ansvar for å også sørge for at dette er et godt sted å bo. Kapittel 2 spør: Hvordan må vi tenke for å tilrettelegge for bærekraftige byer? Svaret som gis: Vi må ha store ambisjoner, og strekke oss etter utopier, og forstå byer som prosessnettverk. Kapittel 3 spør: Hvordan kan vi tilrettelegge for bærekraftige byer? Svaret som gis: Vi må samarbeide med andre fagfelt, utvikle infrastrukturer som tilrettelegger for sirkularitet og designe sirkulært. Kapittel 4 spør: Hvorfor er ikke den miljøvennlige arkitekturen vi allerede bygger nok, og hva er fordelene med sirkularitet fremfor dette? Svaret som gis: Miljøvennlige bygg uten sans for stedets karakter, historie, kultur og mennesker overser viktige aspekter av hva som utgjør en by. Med sirkularitet kan stedets kvalitet skapes og gjenskapes med de samme lokale materialene, og historien blir en del av fremtiden, sammen med moderne teknologiforståelse. En bærekraftig by er en god by.

Introduksjon 7

Hvorfor, hvordan? Kanskje defor. Kanskje sånn!

Introduksjon 8

Del 1 Problemforståelse og kunnskapsgrunnlag — Teorioppgave som veileder for sirkilære byer

Introduksjon 9

Teoridel

Ordbok

Referansebank

Case-del

Introduksjon 10

”This can no longer be news among other news, an ”important topic” among other topics, a ”political issue” among other political issues or a crisis among other crises. This is not party politics or opinions. This is an existential emergency. And we must start treating it as such.” — Greta Thunberg

Klimaaktivist, og nobelpris-nominert skolestreiker

1. Material girl in a linear world

1. Material girl in a linear world En slags state of the union 1.1 Hvor er vi? The linear Land of Plenty 1.1.1 Mange mennesker, mye avfall og mye CO2 1.1.2 Fra The Circle of Life til The Anthropocene 1.2 Hvem betaler? Klima på kreditt 1.2.1 Miljømessige konsekvenser. Bruker opp månedslønna på byen 1.2.2 Økonomiske konsekvenser 1.2.3 Samfunnsmessige konsekvenser 1.2.4 På slutten av månedslønna 1.3 Hvem er vi? Dr. Arkitekt behandler bærekraftsproblem 1.3.1 Dr. Arkitekt 1.3.2 Byen som vårt spesialiseringsfelt og arena for endring 1.3.3 Doughnut på resept

NB! Teksten er internt hyperkoblet. Trykk på overskriften for å komme til gjeldende side.

1. Material girl in a linear world — en slags state of the union

Før jeg i det hele tatt går i gang med å snakke sirkularitet, byutvikling og design, er det noen ting som må på plass. Som min professor, Houchang Fati, sa til oss aspirerende arkitekter i 2. klasse: “Du må alltid spørre deg: ‘Hvem er jeg, hvor er jeg, og hvem betaler?’”. Dette kapittelet vil derfor, før vi dykker ned i sirkulær design og bruk, diskutere hvor vi er – altså hvilken kontekst vi opererer i – hvem det er som betaler prisen for vår måte å designe og forbruke på, samt hvem vi som arkitekter og byplanleggere er oppi det hele. Før jeg kommer nærmere inn på hvordan byer påvirker klima og miljø, og hvordan de kan gjøres bærekraftige gjennom sirkulær design og bruk, vil jeg altså beskrive situasjonen vi er i. Jorda er tross alt vårt eneste hjem, og byer og hus vi designer på den er uløselig forbundet med den overordnede globale situasjonen. Måten vi designer og forbruker på har konsekvenser for , hvordan dette påvirker miljø, økonomi og samfunn, og hva arkitekters rolle i denne klimakrisen er. (Disclaimer: hvis du allerede vet at vi er langt inne i en klimakrise, som i stor grad skyldes vår lineære tankegang og forbruk, kan du hoppe til delkapittel 1.3)

“Du må alltid spørre deg: ‘Hvem er jeg, hvor er jeg, og hvem betaler?’” — Houchang Fati,

Tidligere arkitekturprofessor på NTNU

Material girl in a material world 15

Gjenvinning av betong, RGS Nordic Eget foto

Material girl in a material world 16

1.1 Hvor er vi? — I The Land of Plenty, med plenty problemer

I Utopia for realists beskrives tiden vi lever i som The Land of Plenty, et navn som i middelalderen ble brukt for å beskrive den tids Utopi. I The Land of Plenty regnet mat fra himmelen, elvene flommet over av vin, det ble festet hver dag, og aldring var et konsept som ikke eksisterte. Det var med andre ord overflod av mat, penger og evig ungdom, noe de færreste på den tiden var forunt. I dag derimot, er situasjonen en annen enn i middelalderen, og selv hvis vi sammenligner med livssituasjonen mye senere, har den gjennomsnittlige borger mer enn hva man kunne drømme om i middelalderske utopier. På starten av 1800-tallet levde over 80% i fattigdom, på 80-tallet var andelen nesten halvert, og i nyere tid har den falt til under 10% (Bourguignon & Morrisson, 2002). På svært kort tid, historisk sett, har den generelle levestandarden økt for de fleste av oss. Vi er i en verden hvor de fleste av oss lever i lange, sunne liv, med mat på bordet og mer enn nok penger til å klare oss. Utopien mange drømte om i tid hvor hungersnød, fattigdom og død var daglig kost, er på mange måter blitt en realitet. Vi lever altså i The Land of Plenty. Samtidig er det med en avmålt skepsis jeg har valgt å beskrive situasjonen vi er i som The Land of Plenty. For selv om vi har plenty med penger, og lever lenge, har ikke denne høye levestandarden, også medført plenty problemer? Kan det tenkes at det at å leve i en middelaldersk utopi med tilsynelatende ubegrensede mengder mat, penger og leveår, også medfører et forbruk som er i ferd med å gi oss flere problemer, slik klimaforandringer er et tegn på?

Material girl in a material world 17

Gjenvinning av plast, RGS Nordic Eget foto

Material girl in a material world 18

1.1.1 Mange mennesker, mye avfall og mye CO2

Byggenæringen som skal bygge strukturer rundt den i økende grad urbane ansamlingene av mennesker har et særlig stort behov for ressurser. Vårt forbruk av naturressurser er ti ganger så mye som i 1900 og dobbelt så mye som i 1980; og etterspørselen etter metaller, energi og mat har fått en markant økning, særlig de siste to tiårene (OECD, 2015). I Europa er byggenæringen ansvarlig for omtrent 40% av energiforbruket og 40% av materialforbruket, tilsvarende 39.4 millioner tonn til konstruksjon, drift av boliger, hus, kontor, veier og annen infrastruktur (Circle Economy, 2019). I Norge er vi i verdenstoppen, med et gjennomsnittlig forbruk på 44.3 tonn per person, hvert år. Av alle de materialene vi konsumerer, er det samtidig 97% av dem som aldri sirkuleres tilbake til kretsløpet, men forblir uutnyttet avfall (Ritchie & Roser, 2017b; Circle Economy, 2020). Ut over avfallsproduksjonen er en norske byggenæringen også direkte ansvarlig for 9,5 millioner tonn CO2eq, tilsvarende 15% av verdens totale klimagassutslipp (Circle Economy, 2020).

For å gå litt nærmere inn på hvordan vårt Land of Plenty ser ut, kan vi beskrive den gjennom noen nøkkeltall. I skrivende stund er vi 7,8 milliarder mennesker i verden, og innen 2050 anslås verdens befolkning å vokse med ytterligere 2 milliarder (UN, 2019; UN 2019b). Samtidig som vi blir flere blir vi også eldre, og den forventede levealder i Europa og verden forøvrig vil stige med hhv. fem og seks år (Roser et. al, 2013). Ut over å leve lengre er det også færre som forventes å leve i fattigdom. Den årlige tilveksten til den globale middelklassen forventes å være 160 millioner i løpet av de neste ti årene, og verdensøkonomien forventes å mer enn dobles i størrelse (Kharas, 2017; NHO, 2018). Urbanisering er også en generell trend i de fleste land og mer enn halvparten av verdens befolkning bor, i byer, et tall som forventes å øke til over 60% i 2050 (Richie, 2018; UN, 2018; Ellen MacArthur Foundation, 2019). Vi blir altså både flere, rikere og mer urbane. Dette medfører til et høyere behov for bolig, forbruksvarer og transport, og FNs miljøprogram har anslått at total ressursbruk forventes fordoblet frem mot 2050 (UNEP, 2017). Det forventes ytterligere at vi vil bygge 230 milliarder m2 nytt gulvareal til den globale bygningsmassen, og doble den innen 2060; noe som tilsvarer å bygge en hel New York City hver måned i 40 år (Architecture 2030, 2020). Ut over dette vil vi også bygge ut flere urbane områder i løpet av de neste hundre årene, enn det som eksisterer i verden i dag (Shepard, 2019).

Store deler av dette material- og energikonsumet knyttes også til byer. Samtidig som over 80% av verdi- og ressursskapingen skjer i byer, og på mange måter gir oss plenty av monetære og mellommenneskelige verdier, er de også ansvarlige for et konsum i stor skala med påfølgende forurensing og avfallsproduksjon. På verdensbasis er byer nemlig ansvarlige for 75% av bruken av naturressurser, 50% av av verdens avfallsproduksjon, og et sted i mellom 60-80% av våre CO2-utslipp (Ellen MacArthur Foundation, 2019).

Material girl in a material world 19

7,8 mrd mennesker lever i verden i dag

Dette tallet vil stige med 2 milliarder innen 2050

40%

av både material- og energikonsumet skjer i byer Derfor er byer en viktig arena for bærekrafig utvikling

230 mrd m2 vil bygges i nye bygninger globalt innen 2050

Med en voksende verdenspopulasjon stiger behovet for mer areal til bo, arbeid, handel mm.

Kilde: UN, 2019; UN 2019b

Material girl in a material world 20

55 50 45 Billioner m²

40 35 30 25 20 15 10 5

2005

2010

2015

2020

2025

2030

2035

2040

Global kvadratemetervekst

2045

2050

2055

2060

Kilde: Architecture 2030, basert på tall fra UN Environment Global Status report 2017

1.1.2 Fra The Circle of Life til The Anthropocene

Byene våre er med andre ord ikke bare svar på våre basale behov, men er på mange måter blitt en forbruksvare. Byggenæringen utvinner jordas ressurser, vi forbruker dem, og ved bruksslutt ender størstedelen opp som uutnyttet avfall. På denne måten blir det en del av et lineært forbruksmønster; hvor materialer går fra å være naturressurs til å bli søppel (Circle Economy, 2020, Circle Economy 2019; Ellen MacArthur Foundation, 2013; Jensen & Lyngsgaard, 2013). Når kun henholdvis 3 % og 4% av nordmenns og byggebransjens avfall sirkuleres i nye kretsløp, og står for store mengder CO2utslipp og forbruk av naturressurser, er dette et tydelig tegn på at byene våre er lineære (Circle Economy, 2020, Circle Economy 2019; ). Så hvis vi skal bygge bærekraftige byer, kan vi da fortsette på denne lineære måten?

Å forbruke jordas ressurser på denne lineære måten er faktisk relativt ny - i hvert fall med jordas levetid tatt i betraktning. I vårt moderne samfunn har vi skilt menneskelig forbruk og produksjon fra naturen, og betrakter dem som adskilt fra hverandre, når de i virkeligheten er tett forbundet (Jensen & Lyngsgaard, 2013). Uavhengig av hva vi tenker, er vi en del av dette kretsløpet, og alle naturens ressurser kan gjenbrukes på et eller annet nivå. Alt som kommer fra jorda skal i bunn og grunn kunne komme tilbake til jorda i en eller annen form. Nedfallsløv fra et tre vil brytes ned av sopp og andre biologiske organismer som skaper ny jord og næring til andre trær som igjen gir næring til dyr som igjen blir næring for større rovdyr som til slutt også vil ende opp som en del av naturens evige sirkulære kretsløp (Jensen & Lyngsgaard, 2013). Det var dette Mufasa snakket om da han forklarte sin sønn Simba om deres rolle i naturen; hvordan hans kropp en dag skulle bli til jord, og gi føde til antilopene som i sin tur blir spist av løvene. Mufasa forklarte hvordan det hele henger

av Norges økonomi er sirkulær. Vi har dermed et lineært forbruk.

Material girl in a material world 21

Mufasa lærte Simba om jordas økologiske balanse, the circle of life. Walt Disney Pictures

sammen, og at man må passe på den delikate balansen i naturen, i the circle of life.

delkapitlet, sannsynligvis også kunne svare at “vi er i en by”. Byene vi er i og deres bygningsmasse har stor påvirkning på klima, og vi kan fastslå at de ikke lenger fungerer etter naturens sirkulære prinsipper. Som min tidligere sjef i GXN, Kasper Guldager, alltid sa: “søppel er et menneskeskapt konsept; naturen har ikke noe begrep for søppel” – Simba vet ikke hva søppel er, i naturen finnes bare ressurser. Samtidig som byer på mange måter produserer søppel, og er ansvarlige for store mengder klimagassutslipp, er det også hjem til størstedelen av verdens befolkning. Dermed er de nødt til å være en del av en bærekraftig fremtid. Vi må bare tenke annerledes om hvordan vi designer dem og bruker dem. Så menneskets epoke kan være litt mer i balanse med naturens sirkulære kretsløp.

Denne delikate balansen er nå i ferd med å tippe, og det kan se ut til at vi ikke har lært det samme som Simba gjorde. Menneskelig aktivitet er ikke bare en del av klodens naturlige sirkulering av materialer og ressurser. Vi forbruker jordas ressurser, heller enn å bruke dem, og vi lever ikke lenger bare i takt med jorda; vi former den. Ja, faktisk så mye at mange definerer tiden vi lever i som en ny epoke: The Anthropocene, eller antroposen (Grønli, 2008). Ordet kommer fra det greske ordet anthrōpos, som betyr menneske, og -cene som er suffikset i alle epoker i den seneste æra, som forøvrig betyr ny (Online Etymology a; b). Dette er ikke en offisiell geologisk epoke, men har fått relativt bred opbakning, da flere mener at jorden er så radikalt endret av menneskelig aktivitet, at det nå bør defineres som “menneskets epoke”(Grønli, 2008; Beradelli, 2008).

[antropose:´n]

For å svare på Houchang Fatis første spørsmål “hvor er vi?” kan vi altså fastslå at vi lever i menneskets epoke. I tillegg til epoken vi befinner oss i, vil vi, basert på urbaniseringstendensene fra dette

fra gresk anthrōpos og -cene “Menneskets epoke”

Material girl in a material world 22

1.2 Hvem betaler? — Klima på kreditt

Hva er så kostnaden av dette lineære forbruket, og hva blir konsekvensene når vi blir enda flere middelklassemennesker med høyt forbruk (jf. 1.1.1)? Google kan gi oss svar på mange spørsmål, blant annet hva som skjer hvis vi ikke bæsjer, bruker solkrem eller får nok tummy time, samt hva tummy time er. Et annet spørsmål flere har stilt Google, men som er litt vanskeligere å svare på, er hva som skjer hvis vi ikke endrer klima. Derfor vil jeg i følgende delkapittel forsøke å gi et svar på dette.

for at det ikke er helt klart definert hvilke tall denne avtalen tar utgangspunkt i, viser er de fleste beregninger at vi uansett er på vei i gal retning, og at det globale klima blir stadig varmere (NASA, 2020; IPCC, 2018) . Men hva skal vi gjøre med denne temperaturstigningen, og hva skjer hvis vi ikke gjør noe? Et kjapt Google-søk vil kanskje gi oss svar på hva som skjer hvis vi ikke får nok protein, solkrem eller tummy time. Jeg vil imidlertid forholde meg til spørsmålet relatert til klima; hva skjer hvis vi ikke når Parisavtalens teperaturmål, og hvilke konsekvenser har det for miljø, økonomi og samfunn? Følgende kapittel vil derfor se på hvordan vår lineære forbruk medvirker til blant annet overkonsum av jordas ressurser, innskrenket biomangfold, og en skjev fordeling av risiko for ekstremvær og tilgang på livsviktige ressurser.

Med økte klimagassutslipp har den globale gjennomsnittstemperaturen steget med litt over 1 grad celcius, sammenlignet med førindustrielle nivå (IPCC, 2018). Parisavtalen har som mål å begrense gjennomsnittlig temperaturstigning godt under 2, men helst 1,5 grader (UNFCC, 2015). Til tross 1,5

1,15

1,0 0,5 0,0 1880

2019

Utvikling i gjennomsnittlig global temperatur. Kilde: IPPC, 2018

Material girl in a material world 23

Hva skjer hvis vi ikke endrer klima? Skjermdump: privat

Material girl in a material world 24

Gjennomsnittstemperaturer med 20 års intervall — Fra 1884 til 1984, totalt 100 år

Utvikling i gjennomsnittlig global temperatur. Kilde: NASA, 2020

Gjennomsnittstemperaturer med 5 års interval — Fra 1994 til 2019, totalt 25 år

Dersom hele verdens befolkning hadde hatt et forbruk på linje med Norge, ville vi ha trengt 3,8 jordkloder for å dekke vårt forbruk. Kilde: World Overshoot Day

1.2.1 Miljømessige konsekvenser. Forbruk på mastercard

% av lønna vår på byen, altså den andelen av forbruket våre byer er ansvarlige for (se underkapittel 1.1.1).

I skrivende stund er vi allerede passert det som kalles Earth Overshoot Day. Denne dagen markerer når etterspørsel etter naturens ressurser har oversteget det jorda kan regenerere (Earth overshoot day, 2020). Jorda kan altså gjenopprette sin økologiske balanse selv om vi bruker av dens ressurser, men kun inntil et visst punkt. Når forbruket vårt går forbi dette punktet, og overskrider den planetære tålegrensen, tar vi fra jordas reserver. Dersom vi ser på jordas planetære tåleevne som et månedsbudsjett, vil den mengden ressurser jorda kan regenerere hvert år tilsvare månedslønna vår. Den mengden ressurser vi utvinner og forbruker vil tilsvare de månedlige utgiftene. Den dagen vi har brukt opp lønna, vil i denne sammenhengen tilsvare Earth Overshoot Day. Sånn sett kan man si at vi bruker 75

Vi lever med andre ord på mastercard store deler av året, uten å betale regninga, og rentene er begynt å stige. Dersom hele verdens befolkning hadde hatt et forbruk som oss i Norge, ville vi ha hatt bruk for 3,8 jordkloder (Global Footprint Network, 2020). Når Earth Overshoot Day i år landet på 22. august i verden, og 18. April i Norge, altså før nyttår, vil det bety at vi “stjeler” fra fremtidige generasjoner (ibid.). Grunnen til at datoen faller på forskjellige dager for ulike land, er at Earth Overshoot Day beregnes ut ifra et gjennomsnittsforbruk per person, ganget med verdensbefolkningen. Norge har altså et markant høyere gjennomsnittsforbruk per person, sammenlignet med for eksempel Uruguay og Ghana. Med Norges forbruk lever vi med andre ord på mastercardet allerede

Material girl in a material world 27

18. desember – Indonesia 14. desember – Ecuador

7. desember – Irak 1. desember – Cuba

11. februar – Quatar

25. november – Egypt

16. februar – Luxemburg

13. november – Guatemala

r embe Des

6. november – Uruguay

Janua r

r be m

Fe b

7. mars – Forente Arabiske Emirater

ar ru

No ve

29. oktober – Ghana

10. mars – Quwait 14. mars – USA

17. oktober– Colombia, El Salvador Mars

Okto ber

18. mars – Canada

er temb Sep

23. september– Peru 21. september– Panama

17. september– Gabon

28. mars – Danmark 30 november – Australia 2. april – Sverige

5. april – Finland, Sudi Arabia 9. april – Folkerepublikken Kongo

April

2020

11. april – Singapor

18. april – Norge

t us

25. april– Russland

ai M

Au g

4. september– Algeria

27. august– Thailand

Juli

22. august– Venezuela

3. mai– Nederland, Tyskland 5. mai– New Zealand 25. mai – Sveits 12. mai – Japan

i Jun

5. september– Djiboti

20. april – Slovenia, Irland

17. august – Mexico

18. mai– Chile

10. august– Costa Rica

25. mai – Portugal

27. mai – Spania

31. juli – Brazil

8. juni – Bahamas 12. juni – Montenegro 13. juni – Kina

20. juli – Ukraina, Uruguay

11. juli– Romania 9. juli– Sør Afrika

5. juli– Iran, Bolivia

26. juni– Argentina

Diagram: World overshoot day basert på ulike lands forbruk i forhold til jordas tåleevne Kilde: World Overshoot Day

Material girl in a material world 28

8%18% av verdens dyr, planter og insekt trues av utryddelse

ved en gjennomsnittlig 1,5 graders stigning i global temperatur

36%

av materialer fra Norges byggenæring ender opp på deponi.

Material girl in a material world 29

uka etter månedslønna har kommet, men “budsjettet” er likevel det samme; det er den samme jorda vi utvinner ressurser fra.

(Levin, 2018; Schleussner et al., 2016). Dette gjelder særlig på den nordlige del av kloden, hvor vi skandinavere tross alt befinner oss (Schleussner, et al., 2016).

Å si at vi bruker en stor del av budsjettet på byen, er som nevnt basert på at en stor del av vårt ressursutvinning er knyttet til byer (jf. 1.1.1). En stor andel av byers ressursforbruk skjer innenfor transport, elektrisitet og oppvarming; aspekter ved bygging og vedlikehold som tross alt danner rammene om byene våre. Sammen med transport er byggenæringen en av de største sektorene når det kommer til både forbruk av naturressurser og utslipp av klimagasser.

1.2.2 Økonomiske konsekvenser. Dyre, ubrukte ressurser. Det er ikke bare innenfor miljø at en stigende global gjennomsnittstemperatur har store konsekvenser. Den nevnte destabiliseringen og tapet av økosystemer koster nemlig også økonomien dyrt. Både direkte, i form av eksempelvis redusert tilgang på og pris for naturens råvarer men også mer indirekte, i form av blant annet økt risiko for pest- og virusspredning (Adamowicz et al. 2005). Et eksempel på hvordan destabilisering av økosystemer påvirker økonomien er hvordan et koronavirus fra et dyremarked i Wuhan har medført en kostbar global nedstengning (Mira-Salama, 2020). En annen indirekte konsekvens er hvordan risiko for ekstremvær og flom kan føre til høyere forsikringskostnader, i tillegg til utgifter forbundet med tilpasning og flytting av sårbar infrastruktur og industrilokaliteter (NHO, 2018).

Vårt overforbruk belaster derfor naturens økosystemer betydelig. Dersom vi fortsette som vi gjør nå, vil flere områder vil bli så påvirket av klimaendringer at de vil gå over til en ny biom, og mellom 8% og 18% av verdens dyr, planter og insekter trues av utryddelse (Levin, 2018). Det vil også medføre mer ekstremvær i form av tørke, hetebølger og ekstrem nedbør. Dette vil i sin tur gjøre flere områder ubeboelige, og med havnivå som vil stige i underkant av en halvmeter, settes også eksisterende bygningsmasse og landområder i fare for å bli oversvømt

Material girl in a material world 30

Brå prisvekst siden årtusenskiftet eliminerer realprisfaall fra det 21. århundre

260 240

1. verdenskrig

220

1970-tallets oljekrise

Mellomkrigstiden

200

Depresjonen

180

2. verdenskrig

160 140

Vendepunkt i prisutvikling

120 100 80 60

Prisutvikling

2020

2010

2000

1990

1980

1970

1960

1950

1940

1930

1920

1910

1900

Gjennomsnittlig prisutvikling

Diagram: Materialepriser gjennom tidene Kilde: Ellen MacArthur, 2015

Beregninger har estimert at tap av biomangfold som konsekvens av avskoging i Kina alene har kostet den globale økonomien 104 billioner norske kroner årlig fra midten av siste århundre og frem til årtusenskiftet (TEEB, 2010). At vi forbruker naturressurser og råmaterialer raskere enn jorda kan regenerere (som World Overshoot Day fra forrige underkapittel er en indikator på) påvirker også tilgangen på ulike råmaterialer, og kan føre til en ressursknapphet. Både en økt usikkerhet omkring tilgjengelighet og en reell materiell knapphet påvirker prisene. Dette betyr ikke bare dyrere materialer, men også større fluktuering i pris (NHO, 2018; Ellen MacArthur, 2013). I en byggenæringen kan dette blant annet medføre betydelige konsekvenser med tanke på hvilke materialer man kan integrere i designet, men også en usikkerhet om man kan holde budsjetter når store fluktueringer i pris er en realitet.

Paradoksalt nok blir mange av de i stigende grad knappe materialene gjort utilgjengelige ved bruksslutt som resultat av vårt lineære forbruk. Det vil si at en liten andel produkter og materialer blir gjenbrukt med høy verdi i nye materiale-kretsløp etter sin bruksslutt. I Norge blir 34% av avfall fra byggenæringen levert til materialgjenvinning, 29% til forbrenning med energigjenvinning, og hele 36% prosent forble uutnyttet etter bruksslutt, og sendt til deponering (SSB, 2019). På denne måten mister vi ikke bare den bundne energien i råmaterialene i seg selv, men også den økte bundne verdien materialene har opparbeidet seg gjennom arbeid og foredling. Ut over at vi ikke utnytter materialenes potensiale etter deres første bruksslutt, utnytter vi heller ikke ressursene våre til deres fulle potensiale mens de er i bruk. Studier av Ellen MacArthur Foundation (2015) viser at

Material girl in a material world 31

Fysisk sårbarhet for klimaendringer

ND-GAIN-indeksen Lav

Høy

Diagram: Lands sårbarhet for klimaendringer. Kilde: NHO, 2018

1.2.3 Samfunnsmessige konsekvenser. Sultne ekstremister.

40-50% av kontorbygg er tomme i løpet av arbeidsdagen. Likeledes har halvparten av private hus i snitt to rom enn det beboerne trenger, mens bilene våre for mesteparten av tiden står parkert (Ellen MacArthur Foundation, 2015). Kostnadene relatert til å eie en bil kan være høye nok i seg selv, men pris per kilometer blir enda dyrere dersom den nesten aldri kjører, og ressursene kun utnyttes en brøkdel av tiden. Ved å bygge infrastruktur tilpasset biler som står ubrukt og bygninger med tomme rom, vil vi bare bygge opp under dette bruk/verdi-gapet, men kunne vi ha tenkt annerledes om hvordan vi ikke bare utnytter materialer, men også de funksjonene de støtter opp om?

I et samfunnsmessig perspektiv er en av de globale konsekvensene av vårt lineære forbruk og den påfølgende klimakrisen redusert tilgang på vann og mat (NHO, 2018). Råvarer som hvete og mais er hjørnesteinen i en stor del av verdensbefolkningens kosthold, og tilgangen på disse er derfor sentrale i for global helse og livsgrunnlag. Disse artene er dog utsatt for klimarisiko, og det er estimert at avlingene fra disse artene vil synke med hhv. 9 og 16% ved en gjennomsnittlig global togradersstigning (Schleussner et al., 2016). I middelhavsområdene vil tilgangen på vann reduseres med 9% med en gjennomsnittlig global temperaturstigning på 1,5 grader - og med en halv grad mer, vil det reduseres med nesten det dobbelte (Ibid.). Når avlinger og vannreservoarer reduseres, vil ikke bare tilgangen på ressursene gå ned, men prisene

Material girl in a material world 32

vil samtidig stige (som jeg beskrev i 1.2.2). En konsekvens av dette er igjen er at fattige land og mennesker blir utsatt for større risiko relatert til sult og matmangel.

blant annet ressursmangel og klimakrise, og dette trekkes frem som grobunn for radikalisering av marginaliserte deler av befolkningen (UN News, 2018, Kumari et. al, 2018). Også de landene som ikke direkte er like hardt påvirket, vil merke konsekvensene av klimaendringer gjennom et stigende samfunnsmessig press i form av økt migrasjon og innvandring, samt et ustabilt politisk klima med større polarisering.

Klimabelastningene er også ujevnt fordelte over landområder. I Sør-Amerika, Afrika, og sørøst-Asia er tilgangen på mat og utsatthet for ekstreme naturfenomener verst. Disse områdene består samtidig overveiende av land med lavere velstand og mindre stabile samfunnsstrukturer, som igjen vil akselerere effektene av klimakrisens samfunnsmessige aspekt (Kumari et. al, 2018). Klimakrisen er ikke kun et problem for personer og familier som ikke får dekket sine basale behov; den er også en medvirkende årsak til en rekke politiske kamper og konflikter (UN News, 2018, Kumari et. al, 2018). Verdensbanken estimerer at 140 millioner mennesker vil bli klimaflyktninger innen 2050 som resultat av

1.2.4 På slutten av månedslønna. Med et forbruk over jordas tåleevne står vi nå (hvis vi fortsetter analogien fra 1.2.1) i slutten av måneden; og miljøet, økonomien og samfunnets har betalt dyre dommer for vårt høye forbruk, og vi lurer på om vi kan få lønna til å strekke til. Hadde vi startet med klimatiltak allerede ved årtusenskiftet, kunne

40 mill, t

35 mill, t

30 mill, t

25 mill, t

20 mill, t

15 mill, t

10 mill, t

5 mill, t

0t 1994

2000

2020

2040

2060

Diagram: Nødvendige CO2reduksjoner for å nå 1,5 gradersmålet Kilde: Richie & Roser, 2017

Material girl in a material world 33

2080

2094

vi holdt oss under 1,5 gradersmålet med moderate reduksjoner i utslippene våre, men dette har imidlertid ikke skjedd (Le Quéré et al., 2018). Vi har fortsatt med et konsum med en høy klimagass-prislapp, og dersom dette vedvarer, vil vårt CO2-budsjett være brukt opp innen sju år, og konsekvensene vil være uopprettelige (Ibid.).

40 mill, t

35 mill, t

30 mill, t

25 mill, t

20 mill, t

Dersom vi skal nå 1,5 gradersmålet må vi starte umiddelbart med å redusere våre CO2utslipp med ca 15% hvert år inntil 2027, og holde et nullutslippsnivå deretter (Hausfather, 2019). Dersom vi derimot venter, drar på en slags verdensomspennende forbruksfest, slik vi har gjort inntil nå, estimerer Le Quéré (et al. 2018) at våre årlige utslipp kommer opp på 30,6 milliarder tonn i 2025. Deretter vil vi våkne opp med tidenes globale fylleangst og brått måtte halvere forbruket. Vi vil i så fall måtte legge om til 16,5 billioner tonn klimagassutslipp det påfølgende året dersom vi vil unngå å overstige et globalt gjennomsnitt på 1,5 grader (Le Quéré et al. 2018). Disse tallene er av en størrelseskart som kan være vanskelig å forholde seg til, noe som kan tenkes å være medvirkende til at vi hittil har beveget oss i motsatt retning når det kommer til totale klimagassutslipp. For sammenligning vil et estimert forbruk ligge på ca 920 gigatonn CO2eq, og med energioptimalisering vil vi kunne redusere det til om lag 550 gigatonn. Dersom vi ytterligere implementerer sirkularitet, vil dette tallet kunne ligge på 300 gigatonn (IPPC, 2018, Material economics, 2018).

15 mill, t

10 mill, t

5 mill, t

0t 1994

2000

2020

2040

2060

2080

2094

Nødvendige CO2reduksjoner om vi hadde startet ved årtusenskiftet Kilde: Richie & Roser, 2017

40 mill, t

35 mill, t

30 mill, t

25 mill, t

20 mill, t

15 mill, t

10 mill, t

5 mill, t

0t 1994

2000

2020

2040

2060

2080

Nødvendige CO2reduksjoner ved en “global forbruksfest” Kilde: Richie & Roser, 2017

Material girl in a material world 34

2094

1.3 Hvem er vi? — Dr. Arkitekt behandler bærekraftsproblem

Så her står vi da, med lineært forbruk av jordas ressurser og vi begynner å få skikkelig dårlig råd. Hvem er vi, hvor er vi, og hvem betaler? Ifølge delkapittel 1.1 er vi i en verden drevet på lineære prinsipper, og i en urban kontekst med klimabelastende byer. Vi forbruker ifølge delkapittel 1.2 jordas ressurser og slipper ut CO2 i et forrykende tempo, og miljøet, økonomien og samfunnet betaler dyrt for dette. Det siste spørsmålet som gjenstår å bli besvart blir dermed hvem vi arkitekter og byutviklere er oppi det hele. Hva er vår rolle? Richard Buckminster Fuller har beskrevet designere (og herunder tillater jeg meg å medregne arkitekter og byutviklere) som en slags renessansemennesker: “A designer is an emerging synthesis of artist, inventor, mechanic, objective economist, and evolutionary strategist.” Skal vi lytte til Buckminster Fullers ord skal vi altså kunne litt av det hele. Vi skal være oppfinnere og kunstnere, men også gjøre det lønnsomt, og gå strategisk til verks for å drive (r)evolusjonen fremover. Hvilke egenskaper, tenkemåter og arbeidsmetoder må vi kultivere for å fylle denne rollen, og hvordan kan vi gjøre dette? Et bud på dette er å lære fra fagfelt utenfor vårt umiddelbare faglige domene, og trekke ut essensen fra flere fagfelt og anvende det innefor vårt eget spesialiseringsfelt; nemlig arkitekturen og byen. Følgende delkapittel vil derfor se på arkitekten og byplanleggerens rolle som en tverrfaglig aktør i en utvikling mot bærekraftige byer basert på sirkulære prinsipper.

Material girl in a material world 35

“A designer is an emerging synthesis of artist, inventor, mechanic, objective economist, and evolutionary strategist.” — Richard Buckminster Fuller,

Arkitekt, systemteoretiker, forfatter, designer, oppfinner og futurist

Material girl in a material world 36

Lineært forbruk og kreft Sykdom som analogi på byers bærekraftsproblem Medisinens verden

Arkitekturens verden

Bakenforeliggende årsak

Røyking

Lineær tankegang

Sykdom

Lungekreft

Lineært forbruk

Symptom

Hoste, kortpustethet, luftveisinfeksjoner, smerter i brystet ++

Klimakrise. Utdøende arter, økte havnivå, ressursmangel ++

Symptomlindring

Antibiotika ved lungebetennelse, smertestillende ++

Isolerte “miljøvennlige prosjekt, mindre miljøbelastende byggematerialer, ++

Behandling

Kirurgi, strålebehandling, cellegift

Utvidede prosessnettverk av sirkulær design og bruk

Material girl in a material world 37

1.3.1 Dr. Arkitekt

“There is no energy crisis, food crisis or environmental crisis. This is only a crisis of ignorance.”

Med riktig rolleforståelse kan vi ta fatt på de utfordringene vi står overfor med de riktige verktøyene, og jeg er på mange måter enig i Buckminsters tverrfaglige rollefortolkning. Samtidig vil også komme med mitt eget innspill til hvem vi som arkitekter og byplanleggere er; og da særlig i lys av klimakrisen vi står midt i. Jeg vil starte med å beskrive dette gjennom en analogi, hvor arkitekter og byplanleggere kan forstås som en lege som skal hjelpe en pasient. Hvis vi gjennom denne legeanalogien ser på vårt forbruk og brudd med naturens sirkulære sykluser, kan vi forstå konsekvensene av dette som symptomer på en sykdom. Som Dr. Arkitekt kan vi se konsekvenser for miljø, økonomi og samfunn (jf. 1.2.1-1.2.3) , som symptomer på en sykdom, og kan stadfeste diagnosen: vi lider av Lineært Forbruk.

— R. Buckminster Fuller

Arkitekt, systemteoretiker, forfatter, designer, oppfinner og futurist

Vi skal selvfølgelig designe bygg og byer som øker biomangfold og bruker naturressurser på en forsvarlig måte, men å lindre symptomene fjerner ikke sykdommen. Det er minst like viktig å se på strukturene som forårsaker den, og planlegge alternative veier fremover. Hvis du går til legen og klager over at du har smerter i brystet, er kortpustet og hoster, ville det ha vært dumt av legen din å gi deg hostesaft og en ibux, når du egentlig burde vært sjekket for lungekreft. Og enda dummere for deg å fortsette å røyke etter at legen har gitt deg diagnosen.

Samtidig som det er fint å få en diagnose og kunne lindre symptomer, har en lege også andre viktige oppgaver. For er det ikke vel så avgjørende å også avdekke bakenforliggende årsaker for å hindre sykdom også i fremtiden? Siden en leges rolle er mer enn å diagnostisere, men også behandle og forhindre sykdom, ville ikke legen ha gjort jobben sin dersom hen kun fokusere på å lindre symptomene. På samme måte vil det være dumt hvis vi arkitekter og byutviklere kun fokuserer på å løse eller designe oss utenom konsekvensene av klimaforandringer. Det er derfor vi ikke kun skal designe løsninger som lindrer symptomer; slik som lite biomangfold eller ressursknapphet, vi skal også ta stilling til og endre på de bakenforliggende årsakene.

Dersom vårt lineære forbruk er sykdommen, hva er da den bakenforliggende årsaken? Her vil jeg argumentere for at en avgjørende faktor er vår lineære tankegang og at vi ser på byer og bygninger som isolerte systemer, heller enn sammenflettede nettverk. Dette vil jeg gå nærmere inn på i kapittel 2, men først må vi avklare hva som er vårt spesialiseringsfelt som Dr. Arkitekt.

Material girl in a material world 38

“Essentially, design is about changing the world for the better” — Ditte Vind & Anders Lendager

Managing Director for Lendager TCW og CEO og stifter av Lendager Group

1.3.2 Byen som spesialiseringsfelt og arena for endring

som vi ofte tar med en vurdering av status quo (Lendager & Vind, 2018). Design har ikke bare funksjon men også intensjon. Ved å utnytte dette, vil arkitektur og byplanlegging være avgjørende for å endre spillereglene ikke bare for hvordan vi designer, men også bruker design i fremtiden, samt hva vil at denne fremtiden skal innebære (Ibid.). Jeg har i løpet av dette kapittelet vist til hvordan byer og byggenæringen på ulike måter er forbundet med en stor del av miljøbelastningen og verdens energiforbruk. På grunn av sitt store CO2- og ressursforbruk, har byer og byggenæringen også et stort forbedringspotensiale, og er et område hvor vår innsats kan gjøre en stor forskjell. Det er med andre ord et spesialiseringsfelt hvor endringer i stor grad kan påvirke i hvilken grad våre fremtidige byer blir bærekraftige.

Som lege har man ikke mulighet til å kurere alle sykdommer. Det er en grunn til at man har både kostholdseksperter og psykologer i tillegg til spesialiseringer innenfor legefaget, da det å behandle en sykdom ofte er en mangefasettert affære. På samme måte skal ikke arkitekter og byplanleggere løse hele klimakrisen alene heller. Vi må kjenne vårt eget fagfelt, men samtidig vite hvordan det kan dra nytte av andre, samt hvordan vi gjennom vårt arbeid og faglige etos kan bidra til bærekraftige byer på best mulig måte. Ut over dette blir de konkrete endringene og resultatene innenfor vårt domene (som gjerne kan overlappe med andre) viktig. Vårt domene er hovedsakelig design, og å designe er en bevisst handling. Det er avveininger om farge, funksjon og form; valg

Material girl in a material world 39

klimaforanringer

ig, og bærekraf tig ferd ett for r , t m yg en velstand g i s tr s e o Sa m

mat

helse

energi

utdannelse

inntekt & arbeid

MANGLE

sosial rettferdighet

bolig

tap

nettverk

fred & rettferdighet

gfo

iom

b av

politisk påvirkning

land

kon vert e

ring

OVERFO R

BRUK

n fos itrog for en be - o las g tni ng

likestilling

av et

kjemisk sing foruren

vann

gv el v

av h

etv plan og

Et sam fun ns om

sm nn fu

er sk ne

rensing

rin

re æ

luftforu

fo rs u

tens tåleevne Plane

av g t n i n ge m ar onla t u oz

av tap skilder n n a kv fers

Fortolkning av Kate Raworths diagram for Dougnut Economics Kilde: Raworth, 2017

1.3.3 Doughnut på resept

er fokus for denne boken, men for å kunne finne løsningen, må vi først forstå problemet.

Så hvordan skal vi designe, dersom vi vil ha slutt på vårt lineære forbruk og byer som ødelegger klimaet? Som Ernst Ulrich Weizacker, co-president for tenketanken Club of Rome har sagt; “Vi kunne ha holdt 6,5 milliarder mennesker i fattigdom og stoppet alle ambisjoner om vekst. Vi kunne også ha redusert verdensbefolkningen med 1,5 milliarder mennesker” (Lacy & Rutquist, 2015). Begge disse mulighetene er like urealistiske som de er ønskelige, men det finnes imidlertid en tredje løsning, som gjør både velstand og bærekraft mulig. Det er denne løsningen som

Vi må forstå hva det er vi skal designe for og hvorfor. Vi må med andre ord fjerne både sykdom og bakenforliggende årsaker, før vi går i gang med behandlingen. Jeg skal straks legge lege-analogien på hylla, men jeg vil ta logikken med videre: Vi skal ikke utelukkende behandle lungekreften, vi er også nødt til å forklare pasienten at det å røyke faktisk er en skikkelig dårlig idé, og at hen må stoppe hvis hen vil bli frisk. Dersom sykdommen er Lineært Forbruk, vil lineær tankegang være den bakenforliggende årsaken. Vi skal med andre ord både finne muligheter

Material girl in a material world 40

“[...] by applying circular economy principles we can catalyse this change, achieve a real system shift, and open a new era of growth and development, decoupled from resource constraints.”

— Dame Ellen MacArthur,

Grunnlegger av Ellen MacArthur Foundation

klimaforanringer av g t n i n ge m ar onla t u oz

rin

delen av dou erte ghn las ute g n e n” “D sig velstan Sa m

mat

helse

MANGLE

sosial rettferdighet

bolig

tap

fred & rettferdighet

gfo

iom

b av

politisk påvirkning

land

kon vert e

ring

OVERFO R

BRUK

n fos itrog for en be - o las g tni ng

luftforu

utdannelse

inntekt & arbeid

nettverk

av et

do gv el v

energi

likestilling

av h

kjemisk sing foruren

vann

re æ

s me ns n fu

rensing

fo rs u

tens tåleevne Plane

av tap skilder n n a kv fers

Fortolkning av Kate Raworths diagram for Dougnut Economics Kilde: Raworth, 2017

til å stoppe vårt lineære forbruk, men vel så viktig også endre vår lineære tankegang. Vi vi ikke utvikle bærekraftige byer ved å kun redde noen dyrearter og redusere avfallet fra byggenæringen, men samtidig fortsette i det destruktive lineære sporet. Det blir som å fokusere på alle de gangene man har takket nei til en sigarett, men å fortsette røyke i helgene. Vi er nødt til å radikalt endre retning, og ikke bare designe og planlegge bærekraftige bygg og byer, men også bruke og gjøre dem på en bærekraftig måte, og sånn sett tenke på deres design gjennom hele bruks- og levetiden.

Velstand på bekostning av hurtig utnyttelse av forsvinnende naturressurser, og overforbruk av jordas i utgangspunktet fornybare ressurser er ikke bærekraftig. Dette er handlinger som tilhøreret et lineært forbruksmønster. Det er dette tankemønsteret som er problemet, og for å ta bærekraftsproblemet ved rota, må vi innstille oss på en alternativ tankegang. Det er her en mer holistisk sirkulær tankegang kommer inn. Med denne tankegangen vil ikke velstand utelukkende assosieres med evig vekst, men heller fokusere på en balanse mellom tilgjengelige ressurser, bruken av dem, og måten de anvendes på. I Doughnut

Material girl in a material world 42

Economics beskrives balansen mellom vekst og velstand som nettopp en doughnut (Raworth, 2017). Dette danner en modell hvor den ytre grensen for vårt forbruk defineres av planetens tåleevne, mens indre grensen defineres av sosial velstand, eller minimum levestandard, basert på FNs bærekraftsmål.

rolle som Dr. Arkitekt blir med andre ord å foreskrive doughnut-forståelse til våre byer, eller sagt med andre ord, å forstå vårt design innenfor rammene av denne modellen. For å holde oss innenfor doughnutmodellens grenser (planetens tåleevne og samfunnsmessig velstand) er vi nødt til å skifte kurs, og legge om til en sirkulær tankegang. Hvordan en sirkulær tankegangen henger sammen med bærekraftige byer, basert på denne smultringmodellen, er tema for de neste kapitlene, og jeg vil beskrive hvordan ambisiøse mål og utopier, nettverkstankegang, sirkulær design og bruk, samt et blikk for historien og menneskene som bruker byene er kjerneelementer i dette.

Gjennom sirkularitet vil vi, forstått gjennom denne modellen, holde oss på den “glaserte delen av doughnuten”. Her kan vi kan etterstrebe både vekst og velstand, men innenfor planetens tåleevne, og uten at det går på bekostning av sosial velstand. Sirkularitet blir altså et tredje alternativ til Weizackers to - vel og merke sarkastiske - forslag til løsninger på klimakrisen. Vår

”Det er viktig at man utnytter de ressursene man har, men bare til det punktet hvor man ikke går over det man faktisk trenger. Vi må huske på at etterspørselen ikke nødvendigvis er behovet.” — Julie Nedrebø Johannessen Student ved NMBU på spørsmål om hva bærekraft er.

Material girl in a material world 43

“There is nothing more difficult to take in hand, more perilous to conduct, or more uncertain in its success, than to take the lead in the new order of things. Because the innovator has for enemies all those who have done well under the old conditions, and lukewarm defenders in those who might do well under the new”

— Fyrsten

Niccolo Machiavelli,

Material girl in a material world 44

“If I had asked people what they wanted, they would have said faster horses.” — Henry Ford

Grunnlegger av Ford Motor Company,

frontløper innenfor den i sin tid nye samlebåndsteknologien

2. Verktøy til å bygge en sirkulær fremtid

NB! Teksten er internt hyperkoblet. Trykk på overskriften for å komme til gjeldende side.

2. Verktøy å bygge en sirkulær fremtid med — Utstyrt med utopier og nettverksforståelse

Hvor det første kapittelet fokuserer på problemet med vårt lineære forbruksmønster, vil dette kapittelet se på hvordan vi skal forstå dette problemet, og hvordan vi må tenke annerledes for å kunne løse det. Vi har erkjent at vi må få slutt på de negative konsekvensene av vårt lineære forbruk, og at for å gjøre dette er vi nødt til å endre vår lineære tankegang. Men hvordan endrer vi denne tankegangen, hvordan skal vi tenke annerledes fremover dersom vi skal gjøre våre byer bærekraftige? Dersom vi fortsetter med byutvikling på samme måte som i dag, vil vi (som blant annet grafen med nødvendig CO2-reduksjon fra 1.2.4 viser) ikke kunne nå 1,5 gradersmålet, og unngå de mange skadelige konsekvensene av klimaforandringene (som ble lagt frem i underkapitlene 1.2.1 -1.2.3). Doughnut-modellen som ble presentert i forrige underkapittel er et godt sted å starte, men dersom vi skal anvende denne modellen til vårt arbeid med byer, hvilke verktøy må vi utruste oss med for å kunne bruke den? Som et svar på dette, og en motvekt til den lineære tankegangen vil dette kapittelet se på hvordan utopier og nettverksforståelse kan hjelpe oss med å legge om til en sirkulær tankegang, og danne grunnlaget for sirkulær design og bruk.

“There is no energy crisis, food crisis or environmental crisis. There is only a crisis of ignorance.” — R. Buckinster fuller Arkitekt og visjonær

Verktøy for å bygge sirkulære byer 49

Krana på Nyhavna i Transitgata Eget foto

Verktøy for å bygge sirkulære byer 51

2.1 Utopiske målsetninger — Første verktøy på vei mot bærekraftige byer

Jeg introduserte kapittel 1 ideen om at vi på mange måter lever i den middelalderske utopien The Land of Plenty, hvor det er overflod av mat, penger og evig ungdom. Vi har tross alt nok mat til at vi kaster hele 1,3 milllioner tonn årlig (Reset, 2020), og så mange penger at vi ikke bare bruker den på vår egen planet, men også setter av 22 milliarder kroner på utforsking av Mars (Folger, 2020). Det finnes ytterligere et hav av muligheter innenfor både medisin og kirurgi som holder oss “evig unge”. Samtidig har denne utopien en ekkel bismak av ekstremvær, ekstremisme og knappe ressurser (jf. 1.2.1-1.2.3), da vårt lineære forbruk av disse godene har medført ekstremvær og klimakrise. Oscar Wildes ord kan gi oss en forklaring på hvorfor det er endt opp på denne måten; vi skal nemlig ikke ende opp i Utopia. Dens formål er at man skal strekke seg etter den, og en utopi er dermed ikke et blueprint av en ønskelig fremtid, men et peilemerke. Med riktig bruk av utopier som verktøy vil vi bevege oss i retning av de ambisjonene vi har i dag, og endre kurs etter hva vi oppnådde i går. Derfor må vår nye utopi svare på dagens utfordringer med byers bærekraftsproblem og en overhengende klimakrise. Med utopier som verktøy vil dette delkapittelet se på hvordan vi kan bli hindret fra å tenke frem nye utopier, samt hvordan ambisiøse ambisjoner og utopier kan hjelpe oss til å utvikle ideer om fremtidens bærekraftige byer.

“A map of the world that does not include Utopia is not worth even glancing at, for it leaves out the one country at which Humanity is always landing. And when Humanity lands there, it looks out, and seeing a better country, sets sail. Progress is the realisation of utopias.” — Oscar Wilde

Forfatter og drømmer

Verktøy for å bygge sirkulære byer 52

Graf som viser den lineære sammenhengen mellom materialeforbruk og velstand, målt i GDP Kilde: WU Vienna, 2020

2.1.1 Er velstand og vekst et hinder for utopier?

steget med ca 10% det siste året, og man kan nesten si at vi bader i materiell overflod.

Til tross for at forrige kapittel kanskje skisserte et noe dommedags-aktig bilde av verdenssituasjonen med tanke på effektene av en globalt stigende gjennomsnittstemperatur, så har vi det stort sett ganske bra. Godene av å være i The land of plenty (jf. 1.1), er tross alt mangfoldige, og hvem kan vel klage over et her og nå fylt med penger, mat og evig ungdom? Vi må hverken selv dyrke, yste eller bake noe for å spise, og behøver ikke engang tilberede eller hente maten selv; vi kan få et fiks ferdig måltid levert på døra av en mann i rosa sykkeljakke. De fleste av oss har alt vi trenger og plenty ekstra; dersom man vil supplere de mange kvadratmeterne til hverdagshjemmet, har vi hytter for nesten hver tiende nordmann (SSB, 2020). Tilveksten av disse fritidsboligene har

Å måle velstand med vekst har lenge vært den foretrukne modellen, og det ser ut til at vi har en jevn vekst i både byggebransje og økonomien generelt (WU Vienna, 2020). Vi utvinner og forbruker materialer og jordas ressurser i et stigende tempo, og det hele ser ut til å gi en lineært voksende velstand (WU Vienna, 2020; UNEP, 2020). Så lenge materialer forblir tilgjengelige og billige, og vi i tillegg blir rikere, vil den lineære tankegangen passe godt inn i et marked regulert av tilbud og etterspørsel. Med disse tallene på økonomisk vekst og sammenfallende vekst i leveår, utdanningsnivå, helse og materielle goder kan man kanskje spørre seg; har egentlig utopien noen bakside? Det er jo ikke bare i Norge vi har det godt, lever lengre, tjener bedre, og har færre fattige enn tidligere

Material girl in a material world 55

Garden City - Ebenezer Howards utopi for Storbritannias fremtidige byer

Verktøy for å bygge sirkulære byer 56

(WU Vienna, 2020). Hvorfor skal vi stoppe denne velstandsveksten for å senke den globale temperaturen, når det tross alt ser ut til å gå veldig bra på mange områder? I 1989 hevdet Francis Fukuyama at den verden vi lever i, “uten ambisjon og ideologisk kamp” - eller med andre ord uden utopier, reduserer livet til “økonomiske kalkyler, raffinerte forbrukerkrav og endeløs problemløsning av teknisk karakter” (Bregman, 2017). Vi skal, ifølge Fukuyamas kritikk, bare pusse litt på det som er - hindre de verste klimagassene, rense litt plast fra strendene våre. Skal vi derimot virkelig “løse” klimakrisen, må vi strekke oss lengre, mye lengre enn at vi slutter med plastsugererør og bruker gjenbruksplank når vi bygger naust. Vi er nødt til å endre hele systemet og den rådende lineære tankegangen vår.

Broadacre city - Frank Lloyd Wrights utopi

Skal vi lytte til Oscar Wilde, så er vi dømt med en utopiløs hverdag, slik Fukuyama mener vi har. Vi er nødt til å tegne oss en utopi for å ha fremgang mot noe bedre. Formålet med en utopi er som nevnt ikke å nå den, men å sikte mot den. Skal vi følge denne tankegangen, er egentlig ikke den virkelige krisen at byggenæringen genererer millioner tonn avfall som ikke blir brukt igjen, og at vår kraftige utbygging av kvadratmeter og byer genererer mengder av CO2. Problemet er med denne forståelsen heller ikke at mennesker sulter på grunn av forsvinnende maisavlinger. Det egentlige problemet er at vi ikke klarer se for oss noe bedre enn det vi har i dag, og mangler utopier med ambisjoner for våre byer. Byers bærekraftsproblem er med andre ord at vi arkitekter og byutvikler sitter

Ville Radieuse - Le Corbusiers utopi

Verktøy for å bygge sirkulære byer 57

Greta Thunberg på klimatoppmøte i New York 2019.

på gjerdet, og ikke forestiller oss en bedre sirkulær fremtid. At arkitekter bruker utopier i sitt arbeid har vært gjort flere ganger tidligere, med blant annet Le Corbusiers Ville Radieuse, Ebenezer Howards Garden City, og Frank Lloyd Wrights Broadacre City. Ingen av disse utopiene har blitt realisert eksakt som planlagt, og hadde de det, kunne nok også disse utopiene utvikle seg til å bli dystopier. Samtidig har det å utforske dem som idé og konsept, skapt grunnlag for både diskusjoner om hva en by kan og bør være, i tillegg til nye design og teknologier.

2015). Prediksjoner om fremtidens klimatiske situasjon (og grafer som den fra 1.2.4) kan samtidig få mange til å tenke at disse utopiene er helt uoppnåelige, og gi opp ambisjonen om å i det hele tatt forsøke å nå dem. Det var dette Francis Fukuyama kritiserte sin samtid for. Noen årtier senere kan det nesten virke som utopistene fokuserer mer på dystopiene som kan oppstå dersom vi ikke gjør noe, og ber oss skamme oss fordi vi ikke har innsett dette allerede (Guardian News, 2019). Vi mangler en utopi, noen store ambisjoner å strekke oss etter, noe som ikke er så drevet av skam og skremsel.

I senere tid kan det virke som det er lengre mellom de store utopistene. Det mest ambisiøse vi ser for oss er å ødelegge planeten litt mindre - ikke helt 2 grader gjennomsnittlig temperaturstigning, men forhåpentligvis litt nærmere 1,5 (UNFCCC,

Verktøy for å bygge sirkulære byer 58

2.1.2 Symptomlindring og skam På mange måter driver vi med symptomlindring av skadene vi forårsaker for miljø, økonomi og samfunn. Vi fokuserer på ett og ett bygg, og én teknologi av gangen. Dette gjelder forøvrig ikke utelukkende for byggenæringen, men også andre deler av samfunnet forøvrig. Vi går til legen når vi er syke, til psykologen når vi er triste, og kjøper oss PT timer for tusenvis av kroner når vi skal slanke oss. Det virker som vi tidvis glemmer at det kan være hele livsstilen vår som gjør oss syke, triste og tjukke. Denne spesialist-fokuserte fremgangen kan minne om måten vi fokuserer på ett og ett bygg på når vi jobber med “bærekraftig arkitektur”. Det holder ikke å bare løse ett isolert problem, vi må finne den bakenforliggende strukturen, slik som jeg beskrev i underkapittel 1.3.1. Vi får ikke bærekraftige byer ved å bygge ett eller fire Zero Emission bygg, på samme måte som man ikke kan få god helse utelukkende ved å slutte å spise mat på McDonalds. Å kun bygge ett og ett Zero emission-bygg kan sammenlignes med å drikke cola zero i stedet for “rødcola” når man skal slanke seg, men å la vær med å legge om sin overordnede livsstil. “Zero-kulturen” bygger forøvrig også på et skam-ladet språk. Minimering, redusering, mindre av, nullutslipp og færre skadelige stoffer. I stedet for å føle skam over vår manglende reduksjon, avhold og minimering, kunne vi ikke heller tenke på de positive tingene en endring kan føre til (Braungart & McDonough, 2008)?

Verktøy for å bygge sirkulære byer 59

Mindre dårlig er ikke det samme som mere godt, og å spise fem frossenpizzaer i stedet for ti er ikke god helse, bare fordi det er færre kalorier. I kostholdsbransjen er det i mange tilfeller blitt mindre fokus på nei-mat og mer fokus på ja-mat, slik Helsedirektoratets #MerAv eller Menys kampanje for mer av utvalgte sunne matvarer. Mer grove kornprodukter, mer frukt og grønt. Ikke bare det vi ikke må spise. Kan vi klare det samme med byggenæringen også? Å bryte med den lineære tankegangen trenger ikke bety at vi skal skamme oss over å leve lenge eller kjøpe oss hytte. Med sirkulære byer som utopi kan vi strekke oss etter å ikke bare gjøre “mindre dårlig”, men viktigst hvordan vi kan oppnå “ mere godt” (Braungart & McDonouch, 2008). (Mer om dette i delkapittel 3.1.3)

2.1.3 Frossenpizza, pensjon og sirkulære byer. Hvorfor er vi så dårlige til å ta, langsiktige valg? I kapittel 1 viste jeg til hvordan vårt lineære forbruk har medført en rekke negative konsekvenser, og at vi ikke har sett ut til å ta særlig grep, hverken innenfor byggenæringen, eller andre næringer forøvrig. Til tross for at vi vet betong er ressurskrevende og forurenser mye, og at frossenpizzaer inneholder mange kalorier og få næringsstoffer, så fortsetter vi å både å bygge i betong og fråtse i frossenpizza (Watts, 2019; NTB, 2019). Hvorfor sliter vi sånn med å ta gode langsiktige valg?

Er det like bra å drikke en Cola Zero som å drikke vann? Er et Zero-emisson bygg alltid bærekraftig? Ilustrasjon: Coca Cola Company

Studier av menneskets psyke, gjennomført av Hersfeld og kolleger, viser at vår fantasi, eller rettere sagt mangel derav, kan utgjøre en hindring (Mischel, 2014). I 2011

Er en frossenpizza sunn om den er nøkkelhullsmerket? Er en bygning bærekraftig om den bruker mindre betong? Ilustrasjon: Grandiosa

Verktøy for å bygge sirkulære byer 60

gjennomførte de en studie av menneskers evne til å ta gode langsiktige valg ved å se på unge menneskers tilbøyelighet til å spare til pensjon. Testpersonene i undersøkelsen fikk se representasjoner av seg selv, enten som den alderen de var på det gjeldende tidspunktet, eller som gamle. Deretter skulle de avgjøre hvor stor prosentandel av deres hypotetiske lønn som skulle gå til pensjon. Resultatene viste at de som så seg selv som gammel var hele 30% mer tilbøyelige til å spare til pensjon enn de som så seg selv som ung (Mischel, 2014).

pensjonsoppsparing (Mischel, 2014). Likevel var det stor forskjell mellom de to gruppene. De som fikk se et bilde hvor de ikke skulle forestille seg mer enn situasjonen de var i der og da, var dårligere til å ta gode langsiktige valg. De som fikk mulighet til å se for seg hvordan fremtiden kunne se ut, hjulpet av en illustrasjon de kunne kjenne seg selv igjen i, var derimot langt bedre til dette. Hvis vi tydelig kan se for oss en sirkulær fremtid, vil det kunne gjøre det lettere å legge en ambisiøs spareplan for jordas ressurser? Fastlegen kan gjerne anbefale oss å trene og spise sunt for unngå å legge på oss og få diabetes, men en god fastlege ville også ha motivert oss med å vektlegge positive effekter som økt overskudd, mer energi og bedre sexlyst og søvn (Warburton et al., 2006). På samme måte må vi arkitekter og byplanleggere, gjøre mer enn å unngå å bygge så mye betong fordi det genererer store CO2-utslipp. Vi må også være gode arkitekter og byplanleggere, og overbevise og motivere med alle de positive effektene av bærekraftige byer basert på sirkulære prinsipper.

En tydelig forestilling av hvordan fremtiden kan se ut, hjalp altså testpersonene i Hersfelds studier til å ta bedre valg for fremtiden. Nå er selvfølgelig ikke en representasjon av et rynkete selvbilde det samme som en utopi, men studien kan gi et perspektiv på hvordan vi kan bruke fremtidsbilder, eller utopier til å handle bærekraftig, og ta bedre valg for fremtiden. Utopier kan gi oss et mer levende bilde på hvordan fremtiden kan se ut. Et bilde som ikke bare skremmer, men også motiverer. Alle testpersonenen i Hersfelds studie visste at det er bedre å spare til pensjon i dag, enn å vente til neste tiår, dersom du vil ha en god

Verktøy for å bygge sirkulære byer 61

Ved å kunne se for oss fremtidige konsekvenser av handlinger vi gjør i dag, kan vi bli bedre til å ta god valg i morgen. Illustrasjon: fra Michel, 2014

Verktøy for å bygge sirkulære byer 62

Le Corbusier er arkitekten bak mange visjonære prosjekt som har vært definerende for sin egen samtid og ettertiden Foto: ukjent

2.1.4 Visjonsløse mennesker med dårlig beslutningskraft?

planetens tålegrense (Earth overshoot day, 2020). Denne grensen mellom bruk og forbruk har vi passert hvert eneste år siden 1970 (Ibid.). Samtidig har vi kjørt oss fast i en trend hvor vi tenker kun på en og en bygning, en og en “bærekraftig teknologi”.

Jeg tror ikke folk har lyst til å ødelegge planeten, og handle på en måte som er skadelig for miljøet, økonomien og samfunnet. Jeg tror at folk stort sett har gode intensjoner, men at man noen ganger kan bli fanget i et destruktivt mønster, eller mangler de verktøyene eller tankegangen som skal til for å handle annerledes. Noen ganger kan vi også være er litt late. Det er ikke lett å legge om forbruksmønstre og hele byggenæringen. Og sånn som det er nå er det ikke enkelt å bare begynne å bygge sirkulært. Eller rettere sagt: det er så lett å ikke bygge etter sirkulære prinsipper.

2.1.5 Vi må styre skuta Denne boken har ikke som formål å peke på alt som er galt med måten vi forbruker, bygger og bor på. Målet er at den skal være et steg på veien for å kunne se for oss noe bedre. Noe mer enn bare ett enkelt bygg som ikke slipper ut mer CO2 enn det skaper. Et steg mot å se mulighetene for å gjøre arkitektur og byer mer i tråd med sirkulære prinsipper. Til å se de positive effektene ved å designe og bruke, heller enn å forbruke.

Det råder fremdeles en tankegang om at det faktisk er mulig å forbruke og bygge etter en lineær modell. Det er det ikke, i alle fall ikke i lengden. Som beskrevet i første kapittel er vi ved å nå bristepunktet for hvor mye vi kan utnytte jordas ressurser, og vi forbipasserer

Uttrykket “arkitekten bak…” reflekterer en rolle hvor arkitekten har overblikk og en plan, og styrer de store linjene i et prosjekt. I mine øyne er ikke dette i overensstemmelse

Verktøy for å bygge sirkulære byer 63

Vi må sette seil mot bærekraftige, sirkulære byer Ship in sunset av Edward Moran

med realiteten nå, hvor mange av dagens arkitekter er redusert til en slags konsulent, uten særlig beslutningskraft. Visjonene blir deretter. Dette er selvfølgelig ikke bare arkitektenes feil, men jeg vil uansett slå et slag for at vi skal gjøre vårt for å ta tilbake rollen som visjonærer med overblikk. Vi skal ikke bare være passasjerer, men skippere som styrer skuta mot Utopia. Alle detaljene på utopiakartet skal ikke tegnes opp, men vi skal peke ut i horisonten, i retning utopia. Ved å samle våre forestillinger og visjoner om hvordan det ser ut, vil vi kunne

sette retning mot en bærekraftig og sirkulær horisont. I Cradle to cradle (Braungart og McDonouh, 2008) beskriver forfatterne reisen mot Utopia med følgende ordtak: “vi går mot horisonten, men det er først når man kommer dit at man vet hvor man skal gå” (egen oversettelse). Det er godt mulig vi trår feil på veien mot det utopia denne boken peker mot, og at den peker i feil retning, men det vil være dumt å la være å sette seil. Kapittel 1 burde i det minste gi en rekke grunner til å skifte kurs.

Verktøy for å bygge sirkulære byer 64

2.2 Fra systemtenking til nettverksforståelse — Hvorfor solcellepanel og gjenbrukt plank ikke er sirkulærøkonomi

For å sikte mot horisonten og sette seil mot Utopia (jf. forrige underkapittel og Wildes sitat fra 2.1), må vi ikke bare vite hvilken retning vi skal sikte mot – vi må også forstå hvordan skipet fungerer. Jeg antydet i første kapittel at vårt sirkulære forbruk har en bakenforliggende årsak, og at dette er en lineær tankegang. Jeg har skissert opp hvordan en sirkulær tankegang er et motsvar til dette. En slik tankegang forutsetter også at vi tenker annerledes om sammenhengene mellom sirkulære teknologier, bruk og design. Dette delkapittelet vil derfor ta for seg nettverksteori, for å danne en forståelsesramme hvor disse sammenhengene blir sentrale. Med lærdom fra samfunnsvitenskapen og nettverksteori kan både vår rolle som samfunnsaktør og det vi designer og planlegger ses som sentrale brikker i arbeidet med bærekraftige byer.

“The world will not evolve past its current state of crisis by using the same thinking that created the situation” — Albert Einstein

Teoretisk fysiker og revolusjonerte sitt fagfelt

Verktøy for å bygge sirkulære byer 65

Albert Einstein revolusjonerte sitt fagfelt med relativitetsteorien, men hans nytenkning har også hatt stor innvirkning på det øvrige samfunnet Foto: Associated press

Verktøy for å bygge sirkulære byer 66

2.2.2 Fra arkitekt til aktør

ler vik ut by By

re aktører And

Byer kan være arbeidsfeltet for ikke bare arkitekter og byplanleggere, men også samfunnsvitere, dog med litt forskjellige innfallsvinkler. Hvor en arkitekt og byutviklers rolle er typisk i forkant av utvikling av et byområde, kommer en samfunnsviter typisk inn etter at byen på flere måter er etablert. Arkitekten og byplanlegger designer oplanlegger i forkant, mens sosiologen studerer, vurderer og debatterer i etterkant.

viter funs mm Sa

For å komme tilbake til Buckminsters

Arkitekt & byutvikler

Ark ite kt &

Samfunnsviter fra den destruktive lineære tankegangen. Jeg har tidligere vært inne på hvordan en Zero Emission-bygning (ZEB) ikke kan redde verden alene, fordi den heller ikke kan forstås uten sin kontekst (Hughes, 1983, 1986; Latour, 1987, 1991). I et prosessnettverk kan ikke de fysiske strukturene og sosiale adskilles (mer om dette i neste underkapittel). Bygninger, om de er ZEB eller ei, er både en del av, og avhengige av et omfattende sosioteknisk prosessnettverk for å fungere (Latour, 1996; Walsham & Sahay, 1999). En enkelt bærekraftig bygning i et ellers destruktivt nettverk, vil dermed, holistisk sett, ikke utgjøre et bærekraftig nettverk. Den må forstås i sammenheng med menneskene som bruker den, og teknologien og kunnskapen som ligger bak. En by full av bygninger som er designet etter sirkulære prinsipper, men som brukes av mennesker med et lineært forbruksmønster og opprettholder lineære prosesser, vil med andre ord ikke fungere som et komplett sirkulært nettverk.

renessansemenneske (fra delkapittel 1.3), så vil jeg ta til orde for at vi må unngå å skille alt for skarpt på hva som er vår rolle, men heller ta inspirasjon fra flere fagfelt. Arkitekter og byplanleggere designer og planlegger jo tross alt både i og for samfunnet, og kan derfor dra nytte av å inkludere perspektiver fra samfunnsvitenskapen. Byer er ikke et fastlåste, rigide system, men utvikler seg konstant, i takt med det nettverket av menneskene og tingene som utgjør den. De er evig foranderlige, og vi må derfor ikke se oss selv som fagfolk som enten skaper den, eller studerer den etter at den er skapt. Vi er aktører som både påvirker den og påvirkes av den.

2.2.3 Problemet med “miljøvennlige løsninger” Jeg vil argumentere for at vi må ha en holistisk tilnærming, og forstå hvordan alt henger sammen, dersom vi skal bryte løs

Verktøy for å bygge sirkulære byer 67

”Agents act with intent, but that intent is shaped and reshaped by the context in which it operates.” — Awan et al.

Fra Other ways of doing Architecture

La meg forklare dette med en lyspære som eksempel. Før utbredelsen av et sammenhengende strømnett, ville ikke en lyspære ha fungert etter sin intensjon om å gi lys i mørket. I seg selv vil den ikke fungere uten et en ledning, en sokkel og en omfattende industri for produksjon og formidling av strøm. Hadde man gitt en lyspære til en mann i en middelalderhytte laget av torv og lav, ville han ikke ha sett noe bedre i mørket av den grunn. Uten prosessnettverket vil ikke lyspæra lyse. Eller sagt med andre ord; lyspæren er avhengig av et prosessnettverk som støtter opp om dens tiltenkte funksjon (å lyse) for å virke deretter. Slik vil alle ting - om det er sirkulært designede bygninger eller lyspærer - være avhengige av det prosessnettverket de inngår i for å muliggjøre deres rolle (som sirkulære) i dette nettverket (Hughes, 1983, 1986; Latour, 1987, 1991). Både lyspærer og bygg vil dermed på en side utgjøre deler av ulike prosessnettverk, samtidig som de er avhengige av å inngå i prosessnettverk. På samme måte som en lyspære før strøm er ubrukelig, er heller ikke gjenbrukt fasademateriale bærekraftig om det ikke kan

eksempelvis selektivt nedrives, oppbevares, distribueres og designes inn i nye bygg (mer om dette i 3.3). Som Joycelyn Blénoit sa under Circle House Summit i september 2020:

“You cannot take a technology and just insert it into a system that is not rigged for the circular future.” Vi kan altså ikke designe uavhengig av teknologi, og de prosessnettverk de tross alt er en del av. Vår lineære tankegang kan forstås som et kognitivt system som ikke er tilpasset sirkularitet. Dermed vil heller ikke design som tilpasses denne tankegangen oppfylle sitt sirkulære potensial. Litt som lyspæren i middelalderhytten.

Verktøy for å bygge sirkulære byer 68

2.2.4 Prosessnettverk. Ser vi ikke byen for bare bygg? Jeg har allerede introdusert prosessnettverk som begrep, men hva innebærer det egentlig? En av hovedgrunnene til at jeg bruker dette begrepet i sammengheng med bærekraftige byer, er at det visker ut skillene mellom design og bruk, teknologi og bruker. På den måten gjør det det lettere å planlegge med en mer holistisk tilnærming til bærekraftige byer. Begrepet prosessnettverk er inspirert av Aktør-Nettverk Teori (heretter ANT). Jeg vil derfor gi en kort og enkel introduksjon til denne teoretiske tilnærmingen og noen sentrale begreper. Ut over å gi en kortfattet introduksjon til ANT, vil jeg også forsøke å vise hvordan dette er relevant for sirkulær design og bruk i en arkitektur- og byutviklingskontekst. Ved å bruke begrepet prosessnettverk presiseres viktigheten av hvordan byer består av ikke bare materielle ting, men også forbindelser dem i mellom. En rekke prosesser gjør at byer er i konstant endring, og ikke utelukkende er en samling statiske objekter og bygninger. Prosessnettverk er ikke alltid byer, men byer er alltid prosessnettverk. Matematisk kan man oppstille sammenhengen på følgende måte:

Prosessnettverk

Viktigheten av prosesser kommer kanskje også særlig til uttrykk i arbeid med sirkularitet, hvor prosesser som omformer og videreformidler materielle ting blir like viktig som det materielle i seg selv. En teglsten kan ikke i seg selv være sirkulærøkonomi, men i en prosess hvor den ombrukes, vil den være en del av sirkulær design og bruk (mer om dette i 2.2.6). På samme måte vil sirkulær design og bruk alltid være en del av et (eller flere) prosessnettverk. Oppsummert sett kan man dermed si at:

Byer

bør forstås som prosessnettverk

Prosessnettverk

er en uendelig skalerbar enhet betstående av både av noder og forbindelser

Prosessnettverk

er i konstant endring avhengig av hvilke mennesker, ting, kognitive konstruksjoner og prosesser som utgjør nettverket byen samtidig som de utgjør byen, men byen er så mye mer enn bare bygg. En by er – foruten for klosser av tre, glass, metall og betong – veier, varer, vannverk og ikke minst mennesker. Hver av disse tingene for seg selv er derimot ikke en by. Det er først i forbindelsen av dem i et nettverk at det vi forstår som en by trer frem. På samme måte som både kommunedelplan, arkitekter, huskjøpere, sementblandere, reisverk og skruer alle er avgjørende for å lage en by, noe de gjør gjennom en rekke prosesser. Å forstå byer og sirkulær design og bruk som prosessnettverk i kontinuerlig endring er et motsvar til den lineære tankegangen. Å forstå hvordan alt, ikke bare materialer og bygninger, men også alt det immaterielle som konstituerer byer (og verden forøvrig) henger sammen i prosessnettverk, kan altså hjelpe oss i retning av mer bærekraftige byer.

Verktøy for å bygge sirkulære byer 69

Begrepsforståelse Aktør-nettverksteori

Aktør-nettverk teori, ANT

er en måte å forstå verden på som et nettverk

Nettverk

er en ikke-avgrenset enhet bestående av sammenflettede noder (også kjent som aktører) kan for eksempel være et hus eller en arbeidsfellesskap

Noder (også kjent som aktører)

er både mennesker, dyr og ting, alt som på noen slags måte samhandler med andre ting kan for eksempel være en snekker eller en planke

Forbindelser & infrasrukturer

er det som muliggjør forbindelser mellom noder kan både være materielle “ting”, men også prosesser eller kognitive konstruksjoner. kan for eksempel være en utveksling av materialer, kunnskap om sirkulærøkonomi eller en app som formidler salg

Prosessnettverk

kan dermed forstås som nettverk drevet og opprettholdt av en rekke prosesser. Byer er et eksempel på et prosessnettverk. (Skjølsvold, 2015).

Verktøy for å bygge sirkulære byer 70

2.2.5 Ingen motsetningspar

påvirkes gjensidig (Callon og Latour, 1986, 1987). Ser man på et design/bruk-case, så vil de involverte aktørene, forenklet sett, være designer, teknologi og bruker. I stedet for å forstå relasjonene lineært, altså: designer → teknologi → bruker, åpner ANT for at man kan se relasjonene som jevnbyrdige. Til syvende og sist, påvirker alle aktørene hverandre i alle retninger, litt som jeg var inne på i delkapittel 1.3. Rekken aktører blir dermed ikke en lineær, men sirkulerende prosess i flere retninger, altså: designer ←→ teknologi ←→ bruker ←→teknologi osv.

I tillegg til å gi noen begrep for å forstå byer og sirkulær design og bruk som prosessnettverk, kan ANT bidra med å viske ut skillelinjer som kan hemme sirkulære byer. ANT beskriver nemlig hvordan alle er ting forbundet, og at det er ingen skarpe skiller mellom systemer, domener eller nivåer (Hughes, 1986). Skillelinjer og dikotomier (motsetningspar) som teknisk/sosial, design/bruk eller mikro/ makro, finnes heller ikke, og det gir dermed ikke mening å snakke om et bygg som isolert fra den byen den er en del av, eller skille menneskene som bruker et bygg, fra bygget selv (Hall, 2014; Hughes, 1983; Knorr-Cetina & Cicourel, 1981; Latour, 1987).

Mikro/makro

Siden ANT ikke trekker opp noen skiller mellom mikro- eller makrouniverser, så vil alt fra transnasjonale lovgivninger (som feks. EUdirektiv om gjenbruk av avfall og Parisavtalen), til mindre gjenstander (som for eksempel en skrutrekker og en kontorstol) kunne forklares som effekter av prosessnettverk. Det betyr at både de store strukturene og de små objektene henger sammen. Dette forklarer hvorfor Parisavtalen (UNFCCC, 2015) er viktig for eksempelvis en bygning på Nyhavna i Trondheim. Det forklarer også hvordan de immaterielle tingene henger sammen med de materielle, og hvorfor vi både trenger snekkere som kan bygge sirkulært, og økonomiske incentiver. Fordi også de immaterielle tingene er en del av nettverket, er det mer enn bare fysiske strukturer som er viktige for å gjøre en sirkulær by og bærekraftig fremtid.

Teknisk/sosial

Typisk beskjeftiger arkitekter seg hovedsakelig med byer og bygninger (tekniske strukturer), mens samfunnsvitere på sin side, først og fremst interesserer seg for mennesker (det sosiale). ANT derimot, forener det sosiale og det tekniske i en forståelse av verden som sosio-teknisk. Det betyr at man ser designere, brukere, bygg og materialer som likeverdige parter i det nettverket de er en del av (Hanseth, Aanestad & Berg, 2004). Ved å se på både mennesker og ikke-mennesker som likeverdige aktører, åpner ANT for at både sosiale og tekniske faktorer kan spille en rolle i de samme prosessene. Dette betyr i en arkitektur- og byutviklingskontekst at ikke bare bygningene i seg selv, men også menneskene som bruker dem, er avgjørende faktorer for hvordan byggene og byen fungerer.

Vi kan eksemplifisere dette gjennom mannen med lyspæren i middelalderhytten fra delkapittel 2.2.3. La oss si at vi i stedet satte ham i en moderne kontekst med godt utbygget strømnett, hvor han hadde både stikkontakt, ledning og sokkel. Dersom

Design/bruk

ANT bryter også ned dikotomien mellom design og bruk (Hanseth, Aanestad & Berg, 2004). Aktører og relasjoner påvirker og

Verktøy for å bygge sirkulære byer 71

En lyspære er avhengig av prosessnettverket det er en del av; i seg selv vil ikke pæra lyse uten en ledning, en sokkel og en omfattende industri for produksjon og formidling av strøm.

han hadde alt dette, men samtidig manglet kunnskap om hvordan man skrur i en lyspære, og heller ikke hadde noen manual til hvordan han skulle bruke den, ville lyspæren fremdeles ikke ha hjulpet ham til å se i mørket. Han måtte også ha en forståelse av hvordan lyspæren henger sammen med det øvrige prosessnettverket.

2.2.6 Nettverk & prosesser. Hvorfor gjenbrukt panel ikke er sirkulærøkonomi Gjennom en forståelse av verden som prosessnettverk er det ikke materialene, objektene eller byggene i seg selv som er sirkulære eller ikke. Det er måten de organiseres på, og inngår i et nettverk av materialer, teknologi, kunnskap og mennesker, samt forbindelser dem i mellom. Dette forklarer hvorfor materialer, objekter eller bygninger basert på sirkulærøkonomiske prinsipp i seg selv er ikke nok.

Forbindelsene mellom materialer, bygninger og byen må til for å danne prosessnettverket som helhet. Det er også avhengig av brukere og infrastruktur som sørger for og opprettholder forbindelser mellom de ulike delene. La oss ta for oss en kledning av gjenbrukt panel som eksempel. Dette panelet er egentlig det samme som hvilket som helst panel. Når det inkluderes i et sirkulært prosessnettverk derimot, blir det et gjenbrukspanel. Dvs. panelet først blir noe særlig idet det organiseres i et nytt bygg. Det er prosessen, ikke tingen i seg selv som gjør tingen til det den er. På samme måte er ikke en by lineær eller sirkulær i kraft af de tingene som utgjør den, men i kraft av hvordan de organiseres og brukes på. Styrken med denne prosessnettverksforståelsen er at også eksisterende bygningsmasse (selv om den er designet etter en lineær tankegang), kan bli en del av det sirkulære nettverket.

Verktøy for å bygge sirkulære byer 72

Upcycle studios vegger består av gjenbruksbetong fra Københavns metrobyggeri. Foto: Adam Mørk

Som jeg var inne på i avsnitt 2.2.3, er en populær tilnærming til å løse klimakrisen å eksempelvis bygge bygninger med solcellepanel eller andre “miljøvennlige” teknologier. Disse teknologiene erstatter gjerne eksisterende, “mindre miljøvennlige” alternativer, men vil ikke umiddelbart kunne inkluderes i et sirkulært nettverk. Det blir å løse et problem som skyldes overflod av ting, med flere ting. Denne “problemløsingen” fortsetter i den lineære tankegangen, og er ikke en bærekraftig måte å forhindre klimakrise på.

i et sirkulært nettverk ved at det knuses, renses og brukes som gjenbruksbetong i et nytt boligbyggeri, slik det er gjort blant annet i Upcycle Studios (Lendager). Det er derfor jeg snakker om hvordan man skal gjøre sirkulær by, og hvordan det er en del av et prosessnettverk.

Med en prosesstankegang, vil både nye og eksisterende teknologier og bygninger inkluderes i nettverket. Fremtidens problemer må ikke løses utelukkende med fremtidige løsninger. Så lenge de eksisterende teknologiene inkluderes i det sirkulære nettverket, vil de også kunne være en del av den sirkulærøkonomiske fremtiden. Et eksempel kan være hvordan betong fra eksisterende metrobyggeri kan inkluderes

Betongelement knuses for å gjenbrukes hos RGS Nordic Eget foto

Verktøy for å bygge sirkulære byer 73

Oppsummering Prosessnettverk i en arkitektur- og byutviklingskontekst Oppsummert sett innebærer en prosessnettverkstankegang at: Vi slutter å tenke på ting som isolerte objekter, eller utelukkende ser på ett og ett bygg, men forstår dem som deler av et prosessnettverk Derfor vil å bygge én “miljøvennlig bygning” ikke være bærekraftig hvis den ikke innlemmes i det sirkulære nettverket Vi forstår også immaterielle ting som en viktig del av nettverket Derfor er lovgivning, standardisering og sertifiseringer osv. avgjørende for at både bygg og byer skal bli en del av et sirkulært nettverk Vi forstår nettverkene som kontinuerlige prosesser Bygninger, men kanskje særlig byer er i konstant endring, og utgjør komplekse prosessnettverk. Derfor er en by aldri “ferdig” designet eller bygget Vi forstår den gjensidige påvirkningen mellom arkitekter og byplanleggere, miljø, økonomi og samfunn Derfor er klimakrisen også vårt domene og vårt ansvar (Hughes, 1983, 1986; Latour, 1987, 1991).

Verktøy for å bygge sirkulære byer 74

“Today’s linear economy is a straight line, no matter how efficient you are. If you make a car with less materials, if you make a car using less energy, you’re still using stuff, you’re still consuming materials. Whereas within a circular model, from the outset you design in a way whereby that product comes back into the [cycle]: the components are recovered, the materials are recovered” — Dame Ellen McArthur

Grunnlegger av Ellen McArthur Foundation

3. Hvordan gjøre sirkulære byer

NB! Teksten er internt hyperkoblet. Trykk på overskriften for å komme til gjeldende side.

3.3 Sirkulære forbindelser og infrastruktur. Rammeverket rundt arkitekters design. 3.3.1 Fra ting til tjenester og fra forbruker til brukere. Nye eieformer og økonomiske modeller 3.3.2 Du trenger ikke eie en bil for å kjøre på hytta. Produkt som tjeneste 3.3.3 Leasing 3.3.4 Alle av samme ulla. Take-back 3.3.5 Materialepass som prosessnettverk. 3.4 Sirkulære noder. Hva arkitekter kan lære av fysikere og meitemark. 3.4.1 Flyktig urbanisme eller langlivede bygninger? 3.4.2 Byggets ulike livsløp 3.4.3 Når gjenvinning blir en dårlig ting 3.4.4 Design for demontering 3.4.5 Generalitet. 3.4.6 Fleksibilitet. Flere veier til forskjellige Rom.

3. Hvordan gjøre sirkulære byer — En 180o snuoperasjon fra lineær til sirkulær

Jeg har i de foregående kapitlene gått gjennom hvordan vår lineære tankegang og forbruk har negative konsekvenser for miljø, økonomi og samfunn, og hvordan byer er en stor del av dette problemet. Jeg har også påpekt at en sirkulær tankegang kan bryte med dette, og introdusert utopiske målsetninger og nettverksforståelse som verktøy for å oppnå dette. For å fortsette med lege-analogien fra tidligere (1.3.1 og 1.3.2); vi har lokalisert de bakenforliggende årsakene til sykdommen (lineær tankegang), og funnet en behandling (sirkulær tankegang og sirkulære prosessnettverk). Dermed er det på tide å skrive ut en resept med konkrete, målrettede midler som en del av denne behandlingen. I følgende kapittel vil jeg med andre ord vise til hvordan man kan motarbeide klimakrisen ved å designe og tilrettelegge for sirkularitet i en byplankontekst. Det er viktig her å forstå hva som er vår oppgave, og hvordan ulike metoder fungerer. Vi vil trenge ildsjeler, infrastrukturer som muliggjør sirkulær bruk og design, og det må være det enkle valget å bruke sirkulært. Flere mennesker må ikke nødvendigvis medføre tilsvarende flere kvadratmeter, materialer og ressurser. Vi vil derimot, gjennom sirkularitet, kunne utnytte de ressursene vi har tilgjengelig, og tilpasse bruk og form etter våre behov, uten at det skal kreve mye bearbeiding og energi. Dette kapittelet vil derfor se på ulike måter å oppnå sirkularitet på, relatert til byutvikling og arkitektur.

”Hvis affald bliver en ressource, bliver materialer den nye valuta” — Søren Lysgaard.

Kreativ direktør Vugge til Vugge Danmark Fra lineær til sirkulær 79

Strandveien 96 Eget foto

Fra lineær til sirkulær 80

3.1 Overgang til sirkulær — Bråvåkne med flyalarm, eller gradvis med wake-up light?

Før jeg går inn på konkrete designgrep, vil jeg gå inn på noen sentrale elementer i overgangen fra en lineær til en sirkulær fremtid. Hovedpoenget i følgende delkapittel er at byer er mer enn design, og at vi må ha en forståelse av hvordan overgangen fra lineær til sirkulær ikke nødvendigvis må bety en helomvending over natta selv om tankegangen vår har tatt en 1800 helomvending fra lineær til sirkulær. Det viktigste er at vi er klare for en ny morgendag basert på sirkulære prinsipper, og at vi våkner i tide. Det kan være tungt å stå opp om morgenen, og for noen er en høy flyalarm en med effektfulle måten å komme seg opp til en ny dag. Samtidig behøver det ikke være ubehagelig å våkne opp, på samme måte som overgangen til sirkulære byer ikke beøhøver å være det heller. For en mild start på dagen kan man sette på en dagslyslamepe som vekker deg til samme tid som flyalarmen, men overgangen kan oppleves mildere. Det samme kan vi gjøre for overgangen til sirkularitet. Det finnes ikke èn måte å gjøre sirkulære byer på, og de ulike endringene kan skje på forskjellig tid, og i forskjellig tempo innenfor ulike domener. Essensen er at vi må finne et mangfold av løsninger. Vi skal altså ikke strebe etter å finne den ene riktige måten å tilrettelegge for bærekraftige byer på gjennom sirkulære design og bruk. Mangfoldige måter å designe og bruke sirkulært på er derfor tema i dette delkapittelet.

Fra lineær til sirkulær 81

Alex Hans-Karl von Carlowitz Illustrasjon: Marco Wagner

”Only those who operate sustainably will be able to reap the long-term rewards” — Alex Hans-Karl von Carlowitz

Forkjemper for bærekraftig skogdrift på 1600-tallet,

ofte kreditert som grunnlegger av bærekraftsbegrepet

What is a material passport 82

3.1 3 Byer er mer enn design av bygg. Ceci n’est pas une ville. Til tross for at arkitekter og byutvikleres jobb er å “designe byer”, vil en arkitekt eller byutviklers fremstillinger og illustrasjoner av bygg eller byer aldri fullstendig fange kjernen i hva de byggene eller byene faktisk er. En byplan vil, sagt på en annen måte, ikke fullstendig beskrive en by, men kun være en representasjon av den. At det er forskjell mellom representasjon og realitet er en erkjennelse som blir eksplisitt i Magrittes verk La trahison des images; dette er ikke en pipe, bare et bilde av den. Et bilde av en pipe er ikke en pipe på samme måte som en byplan er ikke en by. Vi kan med andre ord ikke forvente at det vi arkitekter og byplanleggere designer skal romme alt som utgjør en by. Vår rolle som arkitekter og byplanleggere er ikke å skape byer, men å tilrettelegge for dem. Vår jobb er design, men ettersom byer er mye mer enn design, vil det meste av utviklingen av en by alltid være utenfor vår kontroll. For hva er byer eller sirkulær design og bruk, sånn egentlig? Er det et sted, en gruppe mennesker? Er det et sett med tall og statistikker? Eller er det teknologiske løsninger og bygninger? Som jeg beskrev i

delkapittel 2.2.4 er det feilaktig, men også lett å ikke se byen for bare bygg. Byen er både et sted, grupper av mennesker, teknologier og bygninger, og samtidig så mye mer. Å tro at vi som arkitekter og designere kan fange det hele, vil være ikke bare ambisiøst, men også være en misforståelse av hva som er vår oppgave. Skal man gjøre en sirkulær by, så må man designe sirkulært, og planlegge sirkulært, men den sirkulære bruken i byene; alt det litt i mellom substans og situasjoner vil til syvende og sist være brukernes jobb. For å utgjøre en sirkulær by må vi dermed tilrettelegge så godt vi kan, for at både design og bruk blir så sirkulært som mulig. Både bestanddelene og helheten - eller for å bruke begrepene fra delkapittel 2.2.7; nodene og forbindelsene og infrastrukturene - må følge sirkulære prinsipper dersom vi skal oppnå dette. Til tross for at der det mer enn det vi designer og planlegger som utgjør en fullstendig by, betyr det likevel ikke at vi skal la være med å designe for bærekraftige sirkulære byer. Design er vårt spesialiseringsfelt som arkitekter (jf. delkapittel 1.3.2), og det er gjennom design; arkitektur og byutvikling vi skal tilrettelegge for bærekraftige byer med sirkulær design og bruk.

Fra lineær til sirkulær 83

Er det en pipe, eller et bilde av en pipe? La trahison des images - René Magritte

Fra lineær til sirkulær 84

Teknisk kretsløp

Biologisk kretsløp

jorbruk, skogforvaltning, fiske

utvinning av råmaterialer

TAKE

biologiske og tekniske råvarer og materialer

Miljø

import

Økonomi

MAKE

landbruksindustri

import

internt gjenbruk

gjenvinning

gjenbruk av biprodukt

produsent

produksjonsprosess

produkt

biologiske nedbrytelsesprosesser

USE

distribusjon

gjenbruk

vedlikehold

ombruk

DISPOSE

CO2 energigjennvinning

forurensing og klimabelastning

deponi

Lineære prosesser Basert påi diagrammer fra Jensen & Sommer, 2019 og Jensen & Lyngsgaard, 2013

Fra lineær til sirkulær 85

forurensing og klimabelastning

Teknisk kretsløp

Biologisk kretsløp Utvinning & materialeproduksjon

Jordbruk og skogdrift

Delprodusent Biokjemisk råstoff Droduktprodusent

Direkte gjenvinning

TjenesteKjedereaksjoner leverandør

Biogass

Indirekte gjenvinning

Ombruk Vedlikehold, lokal ombruk

Kompostering Brukere Utvinning av biokjemisk råstoff Energigjennvinning

Minimering av ressursetap til lavere nivå

Deponi

Sirkulære prosesser Basert påi diagrammer fra Jensen & Sommer, 2019 og Jensen & Lyngsgaard, 2013

3.1.2 Kort om forskjellen på sirkulær og lineær design og bruk

å unngå forurensing og å vedlikeholde og opprettholde naturens balanse (Jensen & Lyngsgaard, 2013; Braungart & McDonough, 2008; ). Et annet viktig element er å dyrke mangfoldet. Det innebærer både å fremme natur- og kulturelt mangfold, men også at det er mangfoldige måter å designe og bruke sirkulært på.

I første kapittel fastslo jeg at våre byer er lineære, og at dette er skadelig for både miljø, økonomi og samfunn. Dette kapittelet handler derfor på motsatt side om alternativer til den lineære tankegangen og forbruket; nemlig sirkularitet. Følgende underkapittel vil derfor kort si litt mer om hva begrepet sirkularitet, som kontrast til linearitet, innebærer.

Sirkularitet er altså en motvekt til Zerokulturen jeg beskrev i delkapittel 2.1.2, hvor hovedmålet er å redsere og minimere, som ofte kan ha et litt negativt fokus. I sirkulære byer er ikke design og bruk forbundet med skam, minimering og redusering, men handler om å holde seg innenfor plantens tålegrense

Sirkularitet handler om å designe og bruke på en måte som gjør at vi unngår søppel, og ser på avfall som ressurs for nye kretsløp; det handler om å bruke fornybar energi, om

Fra lineær til sirkulær 86

produksjon

produkt

naturprosesser

tekniske næringsstoffer

biologiske næringsstoffer

produkt

bruk

anaerobisk nedbrytning

demontering

bruk

Biologisk syklus Basert påi diagrammer fra Jensen & Sommer, 2019 og Jensen & Lyngsgaard, 2013

Teknisk syklus Basert påi diagrammer fra Jensen & Sommer, 2019 og Jensen & Lyngsgaard, 2013

(jf. Earth Overshoot Day i kap 1.2) og sirkulere materialer og ressurser i et globalt lukket kretsløp (Ellen MacArthur, 2020; Braungart & McDonough, 2008). I Cradle to Cradle beskrives dette som at byer fungerer som skoger, og bygninger som trær; de både renser luften, utnytter solenergi, skaper skygge og habitat til mennesker og dyr, gir næring til jorda og skaper mer energi enn de konsumerer (Braungart & McDonough, 2008). Det betyr ikke nødvendigvis å designe og bruke mindre, men å gjøre det smartere; å gjøre det sirkulært.

og gi ny næring til andre biologiske kretsløp. Organismer som sopp og meitemark bryter ned biologisk avfall på skogbunnen, og omdanner det til jord og føde til nye kretsløp.

Et viktig moment er også at ting kan deles inn i to forskjellige kretsløp, nemlig det biologiske og det tekniske (Braungart & Engelfried, 1992; EllenMacArthur, 2013; Lendager & Vind, 2018). Dette er på grunn av måten de kan sirkulere og gjenbrukes på. Det biologiske kretsløp består av materialer som kan brytes ned uten å forurense naturen. En ubehandlet treplanke vil på den måten tilhøre dette kretsløpet, da den kan nedbrytes i jorden

Det tekniske kretsløpet består på sin side av ting som ikke kan brytes ned i naturen. Dette vil gjelde for eksempelvis en bil og dens komponenter og materialer. Her er det avgjørende at materialene ikke havner i naturen, men kontinuerlig sirkuleres i det tekniske kretsløpet. Hvordan kan vi som arkitekter og byutviklere, slik som soppen og meitemarken, gjøre avfall fra disse kretsløpene om til ressurser i nye kretsløp? Som jeg var inne på i forrige underkapittel er det mye som utgjør byer som ikke er design, men det er her vår oppgave blir å implementere design og strategier som muliggjør en sirkulær bruk av tekniske materialer i byene våre.

Fra lineær til sirkulær 87

Oppsummering Grunnleggende prinsipper for sirkularitet

Oppsummert baserer sirkularitet seg på følgende prinsipper: • Alt henger sammen i et større nettverk, hvor alle deler bidrar til og utgjør en sirkulær helhet • Avfall er ikke søppel, men en ressurs som sirkuleres i tekniske og biologiske kretsløp • Sirkulære prosesser drives av fornybar energi

• Naturens balanse og tålegrense respekteres, og forurensing unngås

• Mangfold fremmes; både innenfor natur, kultur og måter å bruke og designe på (Ellen MacArthur, 2020; Jensen & Lyngsgaard, 2013; Braungart & McDonough, 2008)

Fra lineær til sirkulær 88

3.1.3 Overgangsteknologier. Eco-efficient og eco-effective

mellom efficient og effective, da begge ord oversettes til effektiv, men det er en vesentlig forskjell på disse to begrepene. Førstnevnte handler altså om å gjøre ting mer effektivt, mens sistnevnte i større grad handler om å ha mest mulig effekt. Sammenstiller man disse to strategiene vil man oppnå en optimering, hvor tiltak som er eco-efficient støtter opp om overgangen til mer eco-effectiveness (Jensen & Lyngsgaard, 2013). Målet for sirkulær design og bruk er å være mest mulig eco-effective, mens eco-efficiency er et steg på veien dit. En reduksjon i energibehov (eco-efficiency) kan sånn sett være en overgangsteknologi mot prosesser drevet på 100% fornybar energi, eller som

Mindre energiforbruk, færre skadelige materialer, lavere CO2-utslipp. Dette er strategier som ofte brukes i arbeidet mot en mer bærekraftig fremtid, men som også danner grunnlaget for det jeg i underkapittel 2.1.2 beskrev som Zero-kultur. Det disse strategiene har til felles at de fokuserer på å gjøre mindre av de dårlige, og kan derfor beskrives som eco-efficiency. Dette er motsatsen til eco-effectiveness, som i sin tur handler om at produksjon skal gagne miljøet med positivt avkast (Jensen & Lyngsgaard, 2013). På norsk differensierer man ikke

Effekt

Eco-effectiveness

Optimere positiv effekt

Tid

Eco-efficiency

Redusere negative konsekvenser

Forhold mellom eco-effectiveness og eco-efficiency Basert påi diagrammer fra Jensen & Lyngsgaard, 2013

Fra lineær til sirkulær 89

Bestand av personbiler i Norge

Basert på ultralavutslippsbanen, biler i millioner Bensin

Hybrid

Annet Diesel Batteri Hydrogen mv

2 1 0

2010

2050

Ultralavutslippsbanen er en teoretisk trendbane som baserer seg på at målene i transportetatenes klimastrategi nås Bensin Diesel Kilde: Fridstrøm & Østli, 2016

Hybrid

Hydrogen mv

til og med skaper mer energi enn de krever (eco-effectiveness). Eco efficiency vil dermed aldri være et mål i seg selv, men kan bidra i en optimeringsprosess hvor bærekraftige, sirkulære byer er målet.

Annet

burger i blant. Kanskje man i starten spiser litt mindre dårlige Big Macs med ekstra bacon, og heller spiser bedre burgere med mer grønnsaker og grove kornsorter? Løsninger som er eco-efficient er ikke et mål i seg selv, men kan være en løsning der hvor det enda ikke finnes teknologier for å legge om til eco-effective design og bruk. Veien mot målet er vel så viktig som målet i seg selv. Eco-efficient (overgangsteknologier) og eco-effective løsninger (sirkulær design) må derfor inntenkes i samspill på veien mot en sirkulær fremtid.

På samme måte som man ikke er nødt til å slutte å spise på McDonalds for alltid dagen etter man har bestemt seg for å slanke seg, er overgangsteknologier viktige på veien mot et bærekraftige, sirkulære byer. Transportsektoren foreslår eksempelvis å møte Regjeringens klimamål med mindre forurensende hybridbiler som en overgangsteknologi som skal utfases når mere miljøvennlige batteribiler blir mer utbredt (Samferdselsdepartementet, 2017; Fridstrøm & Østli, 2016). Man kan tenke på det som at når man ikke stopper å spise på McDonalds over natta, så kan man spise en

Fra lineær til sirkulær 90

3.1.4 Fordelen med sirkularitet fremfor “miljøvennlige” løsninger Til tross for at man fint kan spise en burger i blant, og hybridbiler er et bedre alternativ sammenlignet med bensinbil, må vi altså ha ambisjoner om å strekke oss lengre. Om man skal oppnå bærekraftige byer gjennom sirkulær design og bruk, er det det altså sirkulære løsninger, som kan beskrives som eco-effective, som er de vi må satses på så sterkt som mulig, og så raskt som mulig. Eco-efficient og miljøvennlige løsninger er ikke mål i seg selv, men må understøtte den positive endringen. Sagt med andre ord: det å spise “sunne burgere” hele tiden er ikke et mål i seg selv, men det kan være nyttig i en overgangsfase hvis det hjelper deg med å legge om til et varig sunt kosthold. Det å satse på de mer langsiktige, sirkulære løsningene er ikke bare noe vi må gjøre for å unngå klimakrise. Det er også en rekke positive kjedereaksjoner eller fordeler (også kalt cascading powers) som følge av å designe på denne måten (EllenMacArthur, 2013). Disse kan ordnes i følgende fire kategorier: 1) fordelen med den indre syklus, 2) fordelen ved å sirkulere lengre, 3) fordelen med flere sykluser, og 4) fordelen med sunne sykluser.

trenger å gjøre en større renovasjon dersom et kontorbygg skal skifte ventilasjonssystem. Dette sparer både tid, penger, ressurs- o g materialbruk. Med økende råvarepriser, og kostnader knyttet til oppusssing og oppgradering, blir det mer lukrativt å ta vare på det man har.

Fordelen med å sirkulere lengre er at ting kan sirkulere lengre og i flere sykluser gjennom ombruk, gjenvinning, transformasjon eller deling.Dette betyr for eksempel at en bærebjelke i tre kan leve som bjelke i flere brukssykluser, og at bjelken kan forlenge sin livssyklus som noe annet, for eksempel som et møbel og senere som kubbegulv.

Fordelen med den indre syklusen er at man minimerer totalt materialekonsum sammenlignet med i lineær design og bruk. Jo “tettere” den indre syklusen er, jo mindre trenger man å gjøre endringer. Dette kan svare til en planløsning som ikke behøver å endres, selv om det kommer nye bruk og brukere inn. Det betyr også at mindre vedlikehold kreves for å “leve” i neste syklus. Dette kan for eksempel bety at man ikke

Fra lineær til sirkulær 91

Fordelen med flere sykluser er at gjennom et mangfold av sirkulære sykluser kan ett materiale brukes og gjenbrukes i flere ledd i en verdikjede. Dette kan svare til når bomullstøy ombrukes som vintageplagg, deretter beveger seg over til interiørindustrien og blir omgjort til fyll i møbler, og til sist gjenvinnes til bruk i steinull og isolering i bygninger. Bomullen vil på denne måten erstatte et behov for å utvinne jomfruelige materialer, og kan til slutt trygt ende opp i naturen.

Fordelen med sunne sykluser er at materialer uten skadelige stoffer øker gjenbrukseffektiviteten, fordi de ikke skal renses, og dermed ikke medfører et ekstra ledd i brukssyklusen. De bevarer ofte bevarer kvaliteten lenge, og skader ikke miljø eller brukere; verken ved bruk eller bruksslutt.

Fra lineær til sirkulær 92

Oppsummering Fordelen med sirkularitet

Indre syklus

• Produkter behøver ikke bearbeides for å brukes igjen

• Bygg kan “holdes i live” så lenge som mulig og større ombygging og riving unngås • Gjenbruksmaterialer blir billigere alternativ til jomfruelige materialer

Sirkulere lengre

• Bygg, elementer, materialer sirkulerer lengre og i flere sykluser gjennom ombruk,

gjenvinning, transformasjon eller deling – fremfor å mgjøres til avfall

• Ombruk og gjenvinning gjennomføres i lengst mulig tid • Ombygging ikke hindrer ikke fremtidig ombygging

Flere sykluser

• Materialer brukes gjennom sin levetid i forskjellige domener med forskjellige formål og i

forskjellige former

• Gjenbruksmaterialer erstatter en del av behovet for nye råmaterialer og produkter • Etter siste bruksslutt ender materialene trygt tilbake i atmosfæren

Sunne sykluser

• Renere produkter blir ofte gjenbrukt, og bevarer kvalitet lengre • Rene produkter skader ikke naturen etter sin bruksslutt

(EllenMacArthur, 2013)

Fra lineær til sirkulær 93

Miljø

milljø-miljø

Livskvalitet

milljø-samfunn

samfunn-miljø

samfunn-samfunn

Bærekraftig vekst

milljø-økonomi

milljø-miljø

samfunn-økonomi

Samfunn

økonomi-økonomi

Økonomi Økt verdi

3.1.5 Triple top & bottom line

det vi bygger vurderes ut i fra hvordan det kan stimulere til innovasjon og økt verdi (Braungart & McDonough, 2008; Jensen & Lyngsgaard, 2013).

Innenfor “miljøvennlige prosjekter” er det ofte snakk om den triple bunnlinje (eller tripple bottom line) hvor man vurderer bærekraft ut fra samspillet mellom de tre kategoriene miljø, økonomi og samfunn (Jensen & Lyngsgaard, 2013). Det kan være en god strategi på mange måtter, men å kun fokusere på bunnlinjene hindrer oss i å se potensialet for økt verdiskaping og nyskaping. Her skiller sirkulær tankegang seg fra “miljøvennlige” ambisjoner ved å i tillegg finne muligheter for vekst og verdiøkning, som gir mere godt for både miljø, økonomi og samfunn.

Ambisjonene for et prosjekt kan med den triple topplinjen plasseres inn i følgende trekantdiagram. Typisk vil mange “miljøvennlige prosjekter” legge sin hovedvekt i det nedre høyre hjørne - under økonomi-økonomi-feltet. Ofte vil disse typen prosjekt prioritere et overskudd på den økonomiske bunnlinjen, og forsøke å minimere eksempelvis klimagassutslipp, og på den måten gjøre mindre dårlig (Jensen & Lyngsgaard, 2013). Den triple topplinjen og trekantdiagrammet blir et alternativt verktøy hvor man kan plassere et prosjekts ambisjoner i de forskjellige krysningsfeltene, og undersøke hvordan prosjektet kan bidra positivt på flere områder.

Den triple topplinjen, (eller triple top line) fokuserer på at man allerede fra start forsøker å finne potensiale for vekst og verdiskaping, og kontinuerlig søker økt verdi for de tre topplinjene. Dette åpner opp for en verdibasert diskusjon om kvalitet hvor

Fra lineær til sirkulær 94

3.2 Politikk og kakeoppskrifter. — Hvorfor infrastruktur og forbindelser er viktig for sirkulære byer.

Som forrige delkapittel påpekte, så er byer mer enn design, og for å gjøre byene våre bærekraftige må vi gjennom en gradvis prosess, hvor både miljømessig, økonomisk og samfunnsmessig bærekraft tenkes inn. Fremtiden er vanskelig å forestille seg hvis man ikke kan visualisere den, eller vet hvordan man skal gå frem (noe jeg var inne på i delkapittel 2.1.2). Som beskrevet i kapittel 1, har vi vært dårlige på å ta gode, langsiktige valg, og vært drevet av en lineær tankegang og forbruksmønster. Til tross for de skadelige konsekvensene av dette forbruket, er det likevel overraskende få arkitekters fremtidsbilder som har ført til radikale endringer og en bred utstrekning av bærekraftige byer. Er det fordi vi arkitekter og byplanleggere ikke er kreative nok, at vårt design ikke inspirerer eller motiverer til sirkulær bruk, som gjør at sirkulære byer ikke er mer utbredt? Eller handler det kanskje også minst like mye om at det er mangel på infrastruktur og forbindelser som ikke bare gjør det mulig, men også enkelt å designe etter sirkulære prinsipper? Eller kanskje også som gjør det alt for enkelt å ikke designe sirkulært? Følgende delkapittel vi se på hvordan fremtidsforestillinger, teknologisk viten, politikk og samarbeid legger til rette for sirkulære byer.

”We designed the system. We can redesign it.” — Dame Ellen McArthur

Grunnlegger av Ellen McArthur Foundation

Fra lineær til sirkulær 95

Ved å enkelt kunne se for oss fremtidige konsekvenser av handlinger vi gjør i dag kan vi bli bedre til å ta god valg. Fra Hersfelts studie om pensjonssparing (se mer i 2.1.3). Kilde: Michel, 2014

3.2.1 Fargerike fremtidsforestillinger og retningslinjer som beveger befolkningen For å motivere flest mulig til å gjøre byene våre sirkulære, trenger vi flere som kan lage livlige forestillinger av fremtiden, som igjen hjelper oss til å ta bedre beslutninger. Med eksempelet om pensjonssparing i delkapittel 2.1, er bildene forsøkspersonene fikk se av seg selv som gamle et eksempel på dette. For å gjøre byer bærekraftige, trenger vi levende bilder av hvordan byer basert på sirkulære prinsipper kan oppleves, føles,og se ut. Vi trenger å forstå hvordan de kan ha flere gode sider, ikke bare færre dårlige.

Som jeg forklarte med prosessnettverk i underkapittel 2.2.5, er forbindelsene og infrastrukturene i prosessnettverket like avgjørende som nodene for hvorvidt det er sirkulært eller ikke. Det betyr at vi i tillegg til nytenkende materiale- bolig- og byutvikling, også har bruk for gode løsninger på et politisk og strategisk nivå. For å få gjennomført disse politikkene og lagt nye retningslinjer, er vi avhengige av kollektive fremtidsforestillinger som sier oss hva de kan føre til. Dette forholdet mellom fremtidsforestillinger og politiske og strategiske retningslinjer blir innenfor Science and Technology Studies

Fra lineær til sirkulær 97

Samfunnet både utøver og støtter opp opp ønskede sosiotekniske fremtidsforestillinger, og vår teknologiske viten utvikles i takt med samfunnet. Slik har både sufragetters kamp og lover om kvinners stemmerett gitt kvinner innflytelse i politikk. Foto: ukjent

(teknologi og samfunnsstudier, heretter STS) forklart gjennom sosio-tekniske forestillinger (mer om verden som sosioteknisk i delkapittel 2.2.5). Sosio-tekniske forestillinger kan beskrives som kollektive forestillinger om sosialt liv og orden, som reflekteres i vitenskapelige og teknologiske prosjekt (Jasanoff & Kim, 2009). Dette kan gjelde både store og små grupper, bedrifter, sosiale bevegelser og profesjonelle kretser. For å motivere massene til endring fra lineær til sirkulær tankegang – eller en hvilken som helst annen endring forøvrig, må man altså skape noen mentale bilder blant disse menneskemassene. Dette må altså ikke være faktiske bilder, men det må gjøres lett for brukerne se for seg. De må kunne forestille seg hvordan det vil føles, oppleves eller se ut etter at de har gjennomført endringen (Mischel, 2014). Disse personene eller gruppene er våre future climate superstars,

som Lendager og Vind (2018) ville kalt dem, og er personer som tilrettelegger for en bærekraftig fremtid, og sirkulære byer. Det er ikke nødvendigvis bare arkitekter og byutviklere som kan motivere til denne endringen, men deres oppgave er uansett å oss mot Utopia; bærekraftige byer basert på sirkulære prinsipper. Hvordan vi skal gjøre dette vil jeg komme inn på i neste underkapittel.

3.2.2 Teknologisk viten. Sosio-tekniske forestillinger kan altså komme fra både enkeltpersoner og større grupper av det jeg har presentert som future climate superstars. For at de skal få slagkraft og utstrekning er de uansett avhengige av enten maktutøvelse (gjennom politisk gjennomførte bestemmelser) eller koalisjoner med andre grupper (gjennom vedtatte normer i

Fra lineær til sirkulær 98

Kjøp av secondhand-produkter krever teknologisk viten om både hvordan utveksling av disse produktene foregår, samt kunnskap om appen som formidler salget. Skjemdump fra Trendsales’ hjemmeside.

samfunnet). De sosio-tekniske forestillingene formidles gjerne gjennom media, lovgivende- eller andre maktinstitusjoner, og det er i hovedsak dem som formidler hva som er en ønsket (sosio-teknologisk) fremtidsforestilling. Det vil si at dersom for eksempel Architectural Review eller El Croquis publiserer en type prosjekt og gir det mye og god omtale, så vil dette støtte opp om denne typen prosjekt som inspirerende prosjekt til etterfølgelse. Når Stortinget vedtar lover, er dette også noe som formidler en ønsket fremtidsforestilling.

retningslinjer (slik vi har lært at kvinner ikke er skjøre skapninger som trenger lederskap og styring fra mannen, og nå har stemmerett på lik linje med menn). På denne måten er det både de som har kjempet for kvinners rett til å stemme, og lovene som har gitt dem denne retten, vært med til å realisere en ønsket fremtidsforestilling hvor både menn og kvinner har innflytelse i politikken. Her har alliansen mellom future voting superstars (jf og en lovgivende institusjon ført til at den sosiotekniske fremtidsforestillingen har fått utbredelse i samfunnet.

Samtidig vil samfunnet både utøve og støtte opp opp den ønskede forestillingen, og vår teknologiske viten utvikles i takt med samfunnet (Jasanoff & Kim, 2009). Det vil si at normer og retningslinjer følges av samfunnet (vi stopper for eksempel på rødt lys, og dreper ikke naboen selv om hun er irriterende), og samfunnet i sin tur kan endre normer og

En viktig bemerkning når vi snakker om sosiotekniske forestillinger og teknologisk viten er at teknologi ikke utelukkende må forstås som diverse duppeditter som går på strøm. Ut over de fysiske objektene, er teknologi også den teoretiske kunnskapen som kan brukes til å lage nye teknikker eller materielle produkter (Gursli-Berg & Rosvoll, 2018).

Fra lineær til sirkulær 99

Metoder for demontering og gjenbruk er en teknologi. Foto: Lendager TCW

I samarbeid med IPU og G. Tscherning A/S utvider Lendager TCW teknologi for demontering av mur- og teglfasader. Foto: Lendager TCW

Disse teknologiene kan også bety måten vi samhandler på, eksempelvis hvordan en utveksling av en brukt bukse til en ny eier formidles gjennom en app. Da er det ikke bare appen, men også prosessen, og kunnskapen om hvordan tøy-utveksling foregår gjennom appen som er teknologien.

(Jasanoff & Kim, 2009). Hvis vi skal utvikle og opprettholde sirkulær arkitektur og byutvikling, er det viktig at vi alliere oss med andre grupper, og institusjoner med makt, og at vi har visjoner for- og kunnskap om hvordan vår ønskede sosiotekniske fremtid kan se ut og gjennomføres. Vi må altså samarbeide tverrfaglig, påvirke politikere og beslutningstakere, lære om sirkulær design i byer og danne oss et bilde av hvordan de kan både se ut, oppleves og gjennomføres.

Dersom vår kollektive forestilling og teknologiske viten er begrenset til lineære prosesser og forbruk, vil dette også reflekteres i den teknologien vi utvikler

Fra lineær til sirkulær 100

Rendringer kan bidra til å realisere arkitekers ønskede fremtidsforestillinger. Illustrasjon: Deutxer Hafen av COBE Architects

3.2.3 Renderinger og politikk kan realisere våre fremtidsforestillinger. Teknologisk viten og fremtidsforestillinger er altså nyttige verktøy for å realisere ønskede fremtidsscenarier (Jasanoff & Kim, 2009). Et eksempel på en visualisering av ønsket fremtid, altså en fremtidsforestilling, er arkitekters innbydende renderinger. De har som mål å ikke bare se flotte ut, men å være et middel for å realisere arkitektens idealer om hvordan den fremtidige bygningen skal se ut. Renderingen er ikke den faktiske bygningen, men en representasjon av hva arkitekten vil at den skal bli i fremtiden. På denne måten er renderingen en fremtidsforestilling, og et verktøy for å realisere arkitektens ambisjoner. Kollektive fremtidsforestillinger sammen med politiske retningslinjer har som forklart (i 3.2.2) makt til å endre samfunn. Et eksempel på hvordan politiske vedtak har bidratt til

en ønskelig sosio-teknologisk fremtid er hvordan Oslo gjennom politisk arbeid og visjonsformidling har “blitt en sykkelby”. Bystyret i Oslo, og kanskje særlig MDG, har forsøkt å skape en visjon om Oslo som sykkelby, hvor det er både enkelt, men også attraktivt å ta både kassesykkelen, raceren eller bysykkelen til jobb, “enten man er åtte eller åtti” som Oslos byråd for miljø og samferdsel beskrev (Oslo MDG, 2018; Statens vegvesen, 2020). Ved at de har fått støtte både i befolkningen og lovgivende institusjoner, har de kunnet gjennomføre politikk som er i tråd med deres visjon, som i sin tur har realisert visjonen. Skal vi realisere fremtidsforestillingen om sirkulære byer, bør vi altså utvide vår teknologiske viten om sirkulære design og bruk, og danne koalisjoner med andre grupper og maktinstitusjoner for at våre visjoner om sirkulære byer skal få utstrekning i samfunnet.

Fra lineær til sirkulær 101

Rendringer kan bidra til å realisere arkitekers ønskede fremtidsforestillinger. Illustrasjon: 3XN Architects

Fra lineær til sirkulær 102

3.3.4 Vi har visjoner for resultatet og regulering av innholdet. På tide å bake kaken. I underkapittel 3.2.3 beskrev jeg hvordan sosiotekniske forestillinger er med på å realisere en ønsket fremtid med bærekraftige byer basert på sirkulære prinsipper. Vi som samfunn må både støtte opp om og påvirke fremtidens sirkulære byer, men som jeg har beskrevet i dette delkapittelet, er det viktig å også legges infrastrukturelle føringer for hvordan det skal gjøres. Infrastruktur som EU-direktiv om gjenbruk av byggematerialer (Directive 2008/98/EC) og Parisavtalen (UNFCCC, 2015) er eksempelvis gode steg på veien mot bærekraftige byer. Samtidig sier de mest om hvor vi skal ende opp med tanke på utslipp og temperaturstigning, men ikke fullt så mye om hvordan vi helt konkret skal komme oss dit, eller hvordan det vil se ut eller oppleves dersom vi når målene. Det kan sammenlignes med å gi en oppskrift på en kake hvor det står hvilke ingredienser du skal bruke, og hvor mange kalorier og næringsstoffer det vil være i den til slutt. Dette er selvfølgelig fint når man skal handle inn eller vite om det passer inn i kostholdsplanen, men det sier ikke så mye om hvordan kaken

smaker eller ser ut, eller hvilke redskaper og teknikker man skal bruke for å lage den. For å bake en suksessfull kake hjelper det å også ha bilder av hvordan den kan ende opp med å se ut, og en stegvis oppskrift for hvordan man skal bake den. Hvis man fortsetter med kake-analogien, vil de neste delkapitlene (3.3 og 3.4) være en oppskrift med teknikker og redskaper, og en beskrivelse av hvordan resultatet kan bli. Kapittelet vil ta for seg infrastrukturer som blant annet sirkulærøkonomiske modeller, og litt mer håndfaste designgrep man kan bruke i veien mot sirkulær arkitektur og byutvikling. Forhåpentligvis vil dette gi noen arkitektoniske redskaper og teknikker, og skape levende bilder av hvordan sirkulære byer kan se ut og oppleves. En oppskrift på sirkulære byer som gir oss lyst til å sette i gang med å bake dem!

Oppsummering av sosioteknologiske fremtidsforestillinger

Oppsummert sett kan vi si at sosioteknologiske fremtidsforestillinger er kollektivt holdte, institusjonelt stabiliserte og offentlig utførte visjoner om ønskelig fremtid. Disse forestillingene både former og formes av samfunnet. Fremtidsforestillingene oppnås gjennom vitenskap og teknologi og støtter fremskritt innen vitenskap og teknologi (Jasanoff & Kim, 2009)

Fra lineær til sirkulær 103

Parisavtalen er et godt steg på veien mot bærekraftige byer, og gir et rammeverk å forholde seg til. Men hva må til for å oppnå det? Her er arkitekters innspill og visualiseringsevne nyttig for å forme innhold til Parisavtalens intensjoner. Foto: Beam Magazine

Fra lineær til sirkulær 104

3.3 Sirkulære forbindelser og infrastruktur. — Rammeverket rundt arkitekters design

Til tross for at vi arkitekter og byutviklere i stor grad beskjeftiger oss med design av bygg og byer, er det mange infrastrukturer og forbindelser utenfor vårt fagfelt som legger føringer det vi designer (som eksempelvis politikere som representanter for en maktinstitusjon jf. 3.2). I boken Cradle to Cradle beskrives dette forholdet mellom lovgivning og designmuligheter med en fortelling om en beboergruppe som ville plante et kirsebærtre i nabolaget. Tanken var at treet skulle glede beboerne, og gavne dyrelivet og miljøet generelt; litt som mange tenker at bærekraftig sirkulær design vil ha positive effekter på miljø, økonomi og samfunn. Reguleringsplanen i dette nabolaget derimot, tillot ikke beboerne ikke å plante det, og begrunnet forbudet eksempelvis med at barn kunne klatre i treet, og dermed falle ned og slå seg, eller at folk kunne gli på nedfallsblomster. Dette er kanskje et banalt eksempel, men det illustrer hvordan regulering og lovgivning kan hindre positiv endring i byer, selv om intensjonene er gode, dersom det utelukkende fokuseres på å minimere negative konsekvenser (jf. zero -kultur og eco-efficiency i hhv. 2.1.2 og 3.1.3). Reguleringsplaner, slik som i dette eksempelet, kan sånn sett potensielt være et infrastrukturellt hinder for bærekraftige byer, uten at det er noe arkitekten direkte tegner inn i en byplan.For å designe bærekraftige byer, er det derfor viktig at vi arkitekter og byutviklere forstår sammenhengen mellom design og byplan og infrastrukturer som legger rammene for designet; eller hvilke deler av designet som kan realiseres og ikke (se mer om forbindelser og infrastruktur i delkapittel 2.2). Selv om strukturelle rammer utenfor arkitekturens domene påvirker designet, påvirker også designet rammene. Det vil alltid, i større eller mindre grad være en gjensidig påvirkning mellom hva vi “kan” designe og hva vi designer. Når arkitekter eksempelvis samarbeider med ingeniører, så er det ingeniørens rolle å sørge for at konstruksjonene teknisk sett kan bygges. Arkitekten på sin side, må samtidig ha en forståelse for grunnleggende bygningsfysikk for å kunne designe noe som ingeniøren kan finne ut av. Vi skal med andre ord ikke utelukkende innrette oss etter andre fagfelt, men ha en forståelse for samspillet, og påvirke der hvor det gagner begge parter. Ingeniører hadde kanskje ikke funnet ut hvordan et berg kan vokse inn i bygningen bli en del av interiøret, eller hvordan flate tak teknisk sett kan løses, dersom ikke arkitekter hadde insistert på dette som en viktig del av designet. På samme måte er det nå vår oppgave å insistere på sirkularitet som en del av vårt arbeid, så vi sammen med andre fagfelt kan finne ut hvordan dette teknisk sett lar seg gjennomføre.

Fra lineær til sirkulær 105

Å integrere berget fra utsiden inn i stua har krevd gjensideig samarbeid mellom ingeniør og arkitekt Storfjord summer house – Jensen & Skodvin

Teknologien bak flate tak har blitt utviklet gjennom påvirkning fra både arkitekt og ingeniør Villa Savoie – Le Corbusier

Fra lineær til sirkulær 106

3.3.1 Fra ting til tjenester og fra forbruker til brukere. Nye eieformer og økonomiske modeller Eksemplene med reguleringsplan og tverrfaglig samarbeid, viser hvordan design ikke er en isolert størrelse eller disiplin, og dermed er avhengig av forbindelser og infrastruktur for å realisere sine ambisjoner eller utopier (se mer om utopier som middel mot bærekraftige byer i delkapittel 2.1). Jeg har vært inne på hvordan overordnede strukturer som politikk, teknologisk viten og fremtidsforestillinger også er avgjørende for å realisere ambisjoner for bærekraftige byer. Dette delkapittelet skal zoome inn på hvordan også nye sirkulære businessmodeller og eierskapsformer er avgjørende for bærekraftige byer. Måten vårt design forholder seg til det øvrige prosessnettverket på, gjennom ulike forbindelser og infrastruktur, er med på å definere i hvilken grad det er sirkulært eller ikke. For å tilrettelegge for bærekraftige byer gjennom sirkularitet må altså infrastrukturen mellom byens bestanddeler (også kalt noder jf. 2.2) også være sirkulær. Det er med andre ord ikke bare å designe de fysiske aspektene av noe, som for eksempel en bolig, så den bli sirkulær (jf. 2.2.6). Hvordan denne boligens bestanddeler henger sammen, brukes og gjenbrukes er også avgjørende. Forbindelsene mellom blant annet

leverandører av boligens byggeelement, eller hvordan disse elementene henger sammen med andre bygninger igjen påvirker også i hvilken grad den er bærekraftig eller ikke. Selv om vi arkitekter stort sett har som oppgave å løse oppgaver ved å designe materielle ting, er det ikke alltid at det er materielle ting som er svaret på et behov. For å designe for sirkularitet er det ofte måten det materielle henger sammen med en sirkulær infrastruktur for som er avgjørende, og dette krever andre modeller enn den lineære kjøp, bruk og kast-modellen. Ved at varer og tjenester kan sirkulere gjennom ulike infrastrukturer, vil ikke en bruker være ansvarlig for elementer og materialer fra vugge til grav (som i den lineære modellen jf. delkapittel 1.1 eller underkapittel 3.1.2). Man vil dermed som bruker ha tilgang på et produkt eller tjeneste inntil slutten på en brukssyklus, fremfor slutten av en livssyklus. Det vil si at man kan eie et produkt så lenge man har bruk for det, men at materialenes livssyklus overgår den tiden den har hos en bruker.Dermed vil det kunne sirkulere i lengre og flere kretsøp i et bærekraftig prosessnettverk. Sirkulære infrastrukturer, som produkt som tjeneste, leasing og take back-modeller bidrar til, er derfor fokus for de neste tre underkapitlene.

Fra lineær til sirkulær 107

3.3.2 Du trenger ikke eie en bil for å kjøre på hytta. Produkt som tjeneste Produkt som tjeneste er en infrastruktur som går ut på at man ikke må eie en ting for å benytte seg av den funksjonen den har, eller det problemet den løser (Jensen & Sommer, 2019). Mange av de behovene vi svarer på med å kjøpe oss ting, er slett ikke avhengige av tingen i seg selv, men snarere det denne tingen muliggjør. Trenger du å eie en bil, eller trenger du bare å komme deg frem på hytta med all bagasjen din? Trenger du en drill som blir liggende i kjelleren 363 dager i året, eller trenger du rett og slett bare å henge opp den hylla? Overgangen fra å eie CDer til å ha all musikken vi trenger digitalt tilgjengelig er et eksempel på hvordan tilgang over eierskap, eller produkt som tjeneste er blitt normen. Kan man tenke seg at dette blir normen også innenfor ulike aspekter av byer også? Kan for eksempel et mobilitetsabonnement erstatte behovet for å eie bil eller sykkel? Og trenger vi egentlig å eie alle rommene i boligen vår alle dagene i året? Behovet for et gjesterom i boligen, er kanskje snarere behovet for et sted våre gjester kan sove når de er på besøk. Arkitekter kan tilrettelegge for denne typen sirkulær infrastruktur ved å for eksempel designe et felles delt gjesterom eller “svigermorrom” utenfor, men i tilknytning til, boligen som er tilgjengelig ved behov. Her er det ikke

rommet vi designer som er sirkulært, men

Trenger du å eie en CD for å høre på musikk, eller an du få den som en tjeneste via for eksempel Spotify?

Fra lineær til sirkulær 108

Trenger du å eie en vaskemakin for å få rene klær? Laundromat, Brattislava

infrastrukturen som gjør det tilgjengelig for beboerne, avhengig av behov. Rommet i seg selv er jo tross at bare et rom. Behovet for å vaske klærne sine betyr ikke nødvendigvis at man må eie en vaskemaskin, men kan for eksempel løses av et felles vaskerom. På samme måte som gjesterommet grunnleggende bare er et rom, er heller ikke vaskerommet er ikke sirkulært dersom ingen bruker det. Derfor må både designet av dette vaskerommet, og infrastrukturen som gjør klesvask til en tjeneste være både enkel og attraktivt for brukerne. En måte å gjøre dette på kan for eksempel være gjennom gode betalingsordninger, ved å legge lokalene på strategiske steder, og designe fasilitetene så ikke alle de skitne sokkene er på display, eller ved å gi det noen tilleggskvaliteter, som for eksempel et byttebibliotek eller

cafémuligheter. Et annet argument er jo at man rett og slett får mer plass i leiligheten uten vaskemaskina presset inn, og at man heller ikke skal reparere den selv.

3.3.3 Leasing. Eierskap med en plan for bruksslutt. Leasing-modellen er en infrastruktur som går ut på at man betale for å bruke et produkt over en avtalt tid, før man leverer det tilbake tilbake (Jensen & Sommer, 2019). For selv om mange behov kan løses uten å eie materielle ting, er det også tilfeller hvor vi har bruk for den materielle tingen i seg selv ut over hva den muliggjør for oss. Å ha et forutsigbart forhold til et produkt og å ikke skulle dele den med andre kan også være viktig. Da kan leasing-modellen være en god måte å oppnå

Fra lineær til sirkulær 109

sirkularitet på, uten å måtte eie produktet fra vugge til grav. Selv om man ikke nødvendigvis trenger å eie en bil for å komme på hytta, er det ikke alltid man kan ta en uber eller el-sykle seg dit man skal, noe som trolig bidrar til at leasing allerede er ganske utbredt i bilindustrien. Men denne modellen har store fordeler innen andre domener også. Møbler, interiør, klar og hvitevarer kan også bli mer sirkulære gjennom leasing. Selv om eksempelet med vaskerommet viser hvordan behovet for å vaske klær ikke nødvendigvis betyr at man skal eie en vaskemaskin, er det likevel noen som skal sørge for å fylle dette rommet med vaskemaskiner. Men heller ikke de som er ansvarlige for dette trenger å eie vaskemaskinene fra vugge til grav. Muligheten for å lease eller leie dem fra produsent kan sånn sett være en sirkulær forbindelse i neste ledd, mellom “vaskeromsbestyrer” og hvitevareleverandør. Når vaskemaskinene

har nådd sin garanti, eller leasingperioden er utløpt, kan vaskemaskinene gis tilbake til produsent eller utleaser. Hvis man vil ha vaskemaskin inne i boligen kan selvfølgelig denne modellen også overføres til enkelthusstander. Bor man for eksempel på et sted i en begrenset periode, kan en slik leasing-modell innebære at man kun “eier” vaskemaskinen så lenge man har leiekontrakt, før man leverer den tilbake til produsent eller utleaser. Ved å basere sin forretningsmodell på leasing, er det naturlig at produsenten for produktet etterstreber høyest mulig kvalitet, så produktene kan leies ut lengst mulig, også uten at de må repareres eller refabrikeres. De som leaser ut vil på samme måte også etterspørre produkter av høyest mulig kvalitet fra leverandør, da de kan lease ut produktene lengre, eller til flere kunder (jf. fordelen med den indre syklus og fordelen med å sirkulere lengre i 3.1.4) (Ellen MacArthur, 2013).

Circos tilbyr leasing av gravidites- og barnetøy, et produkt som har begrenset brukssyklus hos bruker. Skjermdump fra circos.co

Fra lineær til sirkulær 110

Rockwools modell for take-back Kilde: Rockwoolgroup.com

3.3.4 Alle av samme ulla. Take-back Take back-modellen er en infrastruktur som går ut på at produsenten av et produkt også er ansvarlige for produktet ved bruksslutt (Jensen & Sommer, 2019). Et hotell kan for eksempel ha bruk for teppegulv på sine hotellrom, uten at de nødvendigvis behøver å eie dem. Hotellet har sannsynligvis ikke bruk for teppegulvene når de ikke lengre fylle funksjonen i å skape en lun atmosfære eller god akustikk i lobbyen og på hotellrommene. Leasing-modellen beskrevet i forrige underkapittel vil ikke nødvendigvis passe like godt i dette tilfellet, da tepper brukes og slites på en annen måte enn for eksempel møbler gjør. Men selv om produkter som disse teppegulvene er et eksempel på ikke passer inn i en leasing-modell, og på den måten deles med andre brukere, betyr det ikke at deres livssyklus skal ende hos forbrukeren. Når hotellet ikke lenger har

bruk for teppene, vil en sirkulær forbindelse mellom teppeprodusenten og hotellet gjøre at hotellet selger teppene tilbake til produsenten, som i sin tur kan resirkulere materialet i teppene til nye produkter. På denne måten vil forbindelsen mellom bruker og produsent være det som gjør teppene sirkulære. Produsenten av teppene kan ha teknologisk viten om hvordan ulla i teppene kan oppsirkuleres og omdannes til nye produkter, og har dermed større utbytte av produktet ved bruksslutt enn en alminnelig hotelleier har. Denne type forretningsmodell er eksempelvis fiberprodusenten Convert og teppeprodusenten Wilton allerede er i gang med å utvikle, og også Rockwool et takeback-system for deres isolasjonsprodukter (Convert, 2020; LDC, 2020; Rockwool, 2020). Et nettverk av uavhengige aktører forbinder i Rockwools tilfelle steinull som

Fra lineær til sirkulær 111

Reallys tekstilplater er laget av oppsirkulerte tekstiler Foto: Really

Fra lineær til sirkulær 112

har nådd sin bruksslutt sammen med Rockwool og deres fabrikklokaler. De andre leddene i prosessnettverket tjener på å demontere, frakte og “gi tilbake” steinulla, og Rockwool kan igjen tjene på salget av “nytt” isolasjonsmateriale laget av den samme steinulla som de har solgt tidligere. Slik reduseres behovet for jomfruelige materialer, noe som er essensen i fordelen med flere sykluser fra underkapittel 3.1.4.

3.3.5 Materialepass som prosessnettverk. Modeller for hvordan bruksprodukter kan sirkulere i ulike sirkulærøkonomiske modeller er en sentral del av sirkulære byer, men noen ganger er det lenge mellom de ulike brukssyklusene, eller det kan være deler av prosessen som ikke er umiddelbart tilgjengelige for brukerne. Dette kan for eksempel gjelde en bærekonstruksjon i en bygning, som kan overleve produsenten for nettopp dette produktet. I en slik situasjon vil ikke kunnskapen om bærekonstruksjonens materielle egenskaper, bruk og tilstand være umiddelbart tilgjengelig for hverken sluttbrukeren av konstruksjonen, eller den som skal overføre den til en ny brukssyklus. For å overkomme dette informasjonsgapet, kreves det andre forbindelser enn førstehånds informasjonsoverføring. Da vil et materialepass, være en måte hvorpå informasjonen om materialet kan gjøres tilgjengelig uavhengig av førstehåndskunnskap eller direkte informasjonsoverføring. Informasjon om hvordan et materiale vedlikeholdes gjennom hele sin livssyklus bør derfor være en del av et materialepass (Jensen & Sommer, 2019). Dersom det utføres vedlikehold eller oppdateringer av

Fasadeelementer designet for demontering Foto: GXN

Materialepass for fasadeelementet over Foto: GXN

Fra lineær til sirkulær 113

et element eller bygning, må dette også registreres og tilføres til materialepasset. Slik kan man være sikker på at den informasjonen som er tilgjengelig alltid er up-to date. Identifisering av elementene er viktig for å sikre riktig informasjon, og dette kan sikres gjennom flere ledd. Til å begynne med er det avgjørende at de individuelle elementene fysisk identifiseres, Denne informasjonen må registreres i en database, og det må være en kobling mellom databasen og informasjonen som gjøres tilgjengelig via den fysiske identifiseringen (Jensen & Sommer, 2019). Identifiseringen av elementet kan gjøres på flere måter, og gjøres med både invasive og ikke-invasive metoder. En kode markert på elementet som eksponeres ved demontering kan være en måte, men det kan også utformes som en digital chip, som kan scannes uten av man behøver

å demontere noe som helst. Sistnevnte metode kan også forenkle og forbedre kontinuerlig vedlikeholdsarbeid, ved en målrettet registrering av elementers tilstand. En individuell element-fokusert fornyelse eller oppgradering vil med denne metoden ikke nødvendigvis medfører en totalrenovering, dersom man kan registrere og skille fungerende elementer fra de som er defekte, skadede eller av andre grunner skal skiftes ut. Dette forutsetter også at elementene er designet for demontering, noe som beskrives i underkapittel 3.4.5. Materialepasset må inneholde informasjon om både om hvordan elementet skal behandles under drift, og ved vedlikehold. Det må også inneholde informasjon og eventuelle instrukser for hvordan det skal behandles ved demontering.

Oppsummering Sirkulærøkonomiske modeller Produkt som tjeneste

Produkt som tjeneste er en infrastruktur som går ut på at man ikke må eie en materiell ting for å benytte seg av den funksjonen den har, eller det problemet den løser.

Leasing

Leasing-modellen er en infrastruktur som går ut på at man betaler for å bruke et produkt over en avtalt tid, før man leverer det tilbake tilbake.

Take back

Take back-modellen er en infrastruktur som går ut på at produsenten av et produkt også er ansvarlige for produktet ved bruksslutt. (Jensen & Sommer, 2019)

Fra lineær til sirkulær 114

3.4 Sirkulære noder. — Hva arkitekter kan lære av fysikere og meitemark.

Med litt kreativ assosiasjon, har idealet i sirkulært design og bruk en parallell innenfor fysikkens verden, gjennom termodynamikkens første og andre lovsetning. I termodynamikkens 1. og 2. lovsetning forklares hvordan energi verken kan oppstå eller forsvinne, men at naturlige prosesser vil føre til høyere entropi, som medfører at energien reduseres i kvalitet. Forenklet sett kan det sies på følgende måte:

Termodynamikkens 1. lovsetning:

I et lukket system [slik som jorda er] kan energi verken forsvinne eller skapes. Den kan kun skifte form.

Termodynamikkens 2. lovsetning:

Til tross for at energi aldri kan forsvinne i lukkede system, vil “naturlige prosesser” ofte føre til en reduksjon i energiens verdi (Pedersen, 2020).

Disse lovsetningene kan brukes i forbindelse med sirkulær arkitektur og byutviklingskontekst, da det har paralleller til sentrale aspekter ved sirkularitet. Idealet for sirkulær design og bruk går ut på at alle ressurser skal brukes og gjenbrukes i et lukket kretsløp - noe som har paralleller til 1. Lovsetning og verden som et lukket system. Sirkularitet har også et mål om at ressurser skal sirkulere på et så høyt nivå som mulig, uten å bearbeides (jf. den indre syklusen i 3.1.4) (EllenMacArthur, 2013). Dette vil i denne sammenhengen innebære at når man gjenbruker ressurser i en annen form enn den opprinnelige - eksempelvis ved materialegjennvinning, at dette skal skje uten at det nye produktet har en lavere kvalitet eller bruksverdi enn før. Dette er også bakgrunnen for at ombruk er høyere enn hhv. materialegjennvinning og energiutnyttelse i gjenbrukshierarkiet. Relatert til 2. lovsetning vil det svare til å unngå at verditap i et materiales bundne energi. Ved å oppsirkulere materialer vil vi kunne unngå en slik energi/ kvalitetsreduksjon.

Fra lineær til sirkulær 115

Gjenbruk

– En paraplybetegnelse

Ombruk Utnyttelse av et produkt eller (bygnings)element i sin orignale form.

Lokal ombruk Byggematerialer ombrukes i samme bygg som de kommer fra

Ombruk annensteds

Byggematerialer ombrukes i et annet bygg enn det de kommer fra

Materialegjenvinning Utnyttelse av et materiale slik at det beholdes helt eller delvis.

Direkte gjenvinning Materialet brukes som råstoff i tilsvarende produkt som donorproduktet Indirekte gjenvinning

Materialet omdannes til et nytt/annet type råstoff en donorproduktet

Energigjenvinning Utnyttelse av materialers iboende energi. Bearbeidelse av materialer så de omdannes til energi, varme eller brennstoff.

Fra lineær til sirkulær 116

Cliff House ble byget på grunn av sin lukrative plassering. Her i 1900

Cliff House ble bygget på grunn av lukrativ plassering, men har gjennomgått flere endringer sin livssyklus. Her i 1900 og 1909.

3.4.1 Flyktig urbanisme eller langlivede bygninger? Kun 35% av bygningene i Europa er mer enn 50 år gamle, og bygningers korte levetid påpekes ofte som en utfordring for bærekraftige byer (European Parliament, 2016). . Undersøkelser fra Getty Center (2020) viser ytterligere at bygninger av primært stål, glass og betong har en gjennomsnittlig levetid på ca. 60 år. Dette er til tross for at bygningdelene har lang

teknisk holdbarhet, og i tillegg er basert på knappe materialer som er ressurskrevende å utvinne og produsere. Bakgrunnen for disse tallene er selvfølgelig mangefasettert, men at bygningers ressurskrevende materialer nedrives, nedsirkuleres (se 3.3.4 om nedsirkulering) eller ender opp på deponi, fremstår ikke umiddelbart som et godt grunnlag for bærekraftige byer. Spørsmålet er om disse byggene rives fordi de ikke er teknisk holdbare, eller om de rives

Fra lineær til sirkulær 117

Cliff House har brent ned og gjennomgått en rekkke endringer, men fundmentet består. Tilrettelegger vi nok for forandringer gjennom bygningers livssyklus? Cliff House i hhv. 1953 og i dag

ned, til tross for at de teknisk holdbare. Et annet spørsmål er om permanente strukturer er det riktige svaret på flyktige behov. For å gå inn på det første spørsmålet; hvilke deler av en bygning er det som gjør den varig? Gamle bygninger er ikke nødvendigvis fremdeles i bruk på grunn av sine tekniske egenskaper. Halvdelen av dagens bygninger rives for å gi plass til nye bygninger, og mindre enn 10% rives på grunn av forfall (Kozminska, 2019). Bygninger som står lenge tas gjerne vare på fordi de har en historisk eller kulturell betydning, fordi de har tilpasset seg endringer i form og bruk, eller rett og slett fordi de har en funksjonell verdi. ulike behov i en urban kontekst manifesteres ikke nødvendigvis alltid varige strukturer. Begrepet ephemeral urbanism, som kan

oversettes til flyktig urbanisme, beskriver hvordan samlingen av den urbane massen nettopp ikke er avhengig av varige strukturer. Gjennom flyktig urbanisme kan opplevelsen av å være samlet på et felles sted oppstå ved hjelp av midlertidige strukturer som igjen tas ned når samlingen er over, og på denne måten har et mye mindre fotavtrykk. Rahul Mehrotra, opphavsmannen til begrepet, har studert blant annet hvordan den buddhistiske festivalen Kumbh Mela utfyller de fleste kriterier for en velfungerende by, og beskriver festivalområdet som “den mest effektive indiske byen [han] har besøkt (TED, 2019). Flyktige urbanisme og midlertidige strukturer svarer på de samme behovene som mer permanente urbane strukturer i flere sammenhenger. Flyktningleirer er for eksempel per definisjon et midlertidig bydannelse, til tross for at de ofte ender opp

Fra lineær til sirkulær 118

Festivalen arrangeres fire ganger i en tolvårik syklus, og de fysiske trukturene består kun av elementer (bla. bambus, tau, skruer) som enkelt kan demonteres . Bilde tatt hhv. før og under festivalen.

”We have to ask ourselves; are we building permanent solutions for temporary problems?” — Rahul Mehrotra

Arkitekt

Fra lineær til sirkulær 119

“Touch the ground lightly“. Festivalen bygges med lette strukturer. Etter festivalslutt oversvømmes området og går tilbake til naturen.

med å bli varige byer (UNHCR, 2020). Her hjemme i norden, er også Roskilde festival et godt eksempel, hvor de ellers åpne jordene i ca. to uker forvandles til Danmarks fjerde største by (Roskilde festival, 2020). Etter festivalslutt er det varige fotavtrykket minimalt, og går tilbake til å være jorder.

3.4.2 En bygnings ulike livsløp

Man kan spørre seg om sirkularitet handler om å designe så varige bygninger som mulig, eller for at ting skal endres etter kort tid. Svaret vil nok ikke være enten eller, men heller både og. Det handler ikke bare om å finne det riktige svaret, men å også stille de riktige spørsmålene. Bærekraft vil i denne sammenhengen avhenge av hvordan vi løser behovet, og innen vi går i gang må vi heller spørre oss: Hvilke løsninger finnes, og er en bygning en løsning? Hva har vi fra før av? Hva er den minste endringen som løser problemet eller behovet?

Ved å ta stilling til disse spørsmålene vil man kunne oppnå gjennom sirkularitet både ved å unngå endring, og ved å gjøre endring lettere og hyppigere. Videre må man også forstå bygningen som et nettverk i forskjellige lag som ikke nødvendigvis har like lange brukssykluser (Brand, 1994). Steward Brands (1994) nå svært kjente diagram viser hvordan en bygnings levetid er delt inn i seks ulike deler; fundament, struktur, vegger, tekniske systemer og ting. Denne versjonen medregner i tillegg bygningens bruk som en bestanddel. Ettersom de ulike bestanddelene har ulik varighet, må bygninger designes slik at de ulike bestandelenes livssyklus ikke påvirkes av eller påvirker de andre.

Fra lineær til sirkulær 120

1+ min

Bruk og brukere

1+ år

Ting

10+ år

Innervegger

10+ år

Tekniske system

30+ år

Fasade

50+ år

Bærende struktur

100+ år

Fundament

En bygnings komponenters respektive levetid. Med utgangspunkt i diagram av Brand, 1994.

Fundament (100+ år)

Vegger og tekniske system (10+ år)

Bærende struktur (50+ år)

Ting (1+ years)

Fundamentet er den lengstlevende delen av en bygning, og det er derfor akseptabelt at den er mindre tilgjengelig enn de andre elementene, ettersom den kan bære flere bygningers livssykluser uten å selv endres. Strukturen er ryggraden i bygningen, og har en lengre levetid enn de fleste bygningers brukssyklus. Dette gjør at dette laget både bør romme endringer i bygningen forøvrig, og at den kan ombrukes annensteds, i nye bygninger.

Fasade (30+ år)

Fasaden på en byging utsettes for ytre påkjenninger som medfører slitasje, og vil derfor ofte skiftes ut eller repareres i løpet av en bygnings levetid. For å sikre sirkularitet er det vikitg at dette enkelt kan gjøres uten å påvirke de andre bestanddelene.

En bygning må kunne tilpasses til brukernes behov, og teknologiske utviklinger. Derfor må tekniske systemer og vegger innad i bygningen enkelt kunne endres, samt kunne endres hyppigere. Ting vi putter inn i bygningene våre har generelt kortere livssyklus enn bugningen de brukes i. Disse elementene må derfor ikke medføre utfordringer for endringen av de andre bestanddelene. Ut over dette er det fornuftig hvis deres livsløp kan forlenges i andre bygningers brukssyklus.

Bruk og brukere (1+ minutt)

En bygnings bruk kan endres på grunn av nye eiere eller brukersammensetninger, endringer i bruksmønstre og behov, så vel som endringer i teknologi og samfunnet forøvrig. Bruken kan sånn sett endres på bare noen minutter, men også vare i flere tiår.

Fra lineær til sirkulær 121

Gjenbruk

Ombruk

Lokal ombruk

Materialegjenvinning

Ombruk annensteds

Direkte gjenvinning

Energigjenvinning

Indirekte gjenvinning

Forenklet versjon av gjenbrukshierarkiet. Ved gjenbruk på høyest mulig nivå bevares mest mulig av et materiales verdi.

3.4.4 Når gjenvinning blir en dårlig ting Skal vi sørge for at materialer lever lengst mulig i sirkulære kretsløp, og unngå at de taper sin verdi (som i termodynamikkens 2. lovsetning i kapittel-introen) må de gjenbrukes. Det er imidlertid ikke bare én måte å gjenbruke på, da gjenbruk er en paraplybetegnelse for en rekke måter å bruke materialer og produkter i et nytt kretsløp på. I tillegg er det forskjell på i hvilken grad de ulike underkategoriene bevarer et materiales bundne verdi og energi.

Som beskrevet i første kapittel, er byer generelt og byggenæringen spesielt ansvarlige for en stor andel av vår avfallsproduksjon, og svært lite av dette gjenbrukes, til tross for de alvorlige klimabelastningen det medfører å la være. Kun 4% av dette avfallet gjenbrukes i gjennomsnitt, men i land som Nederland og Belgia er andelen opp mot 70-95% (SeRaMCo, 2020). Den lave andelen skyldes ikke at avfallet er søppel, men snarere at det behandles som det. Samtidig kan disse tallene skjule viktige forskjeller. Kategoriseringen av byggeavfall og restprodukter kan nemlig hindre optimal sirkulering.

Fra lineær til sirkulær 122

Rassikring med fylling på rv. 13 i Bugjelet. Det er det største deponiet for tunnelstein fra tilførselveiene til Hardangerbrua. Foto: Geir Brekke

La meg eksemplifisere dette med byggeavfall registrert i Norge, gjennom SSB. Ifølge deres statistikk, er det nemlig en stor andel av vårt byggeavfall som gjenbrukes. Samtidig differensieres det ikke mellom direkte og indirekte gjenvinning, og statistikken medregner heller ikke ombruk. Med tanke på at kun 4 % av Norges økonomi er sirkulær, vil det ikke være urimelig å anta at denne andelen også ville vært lav dersom det ble registrert (Circle Economy, 2019; Deloitte, 2020a). I en slik statistikk vil det med andre ord ikke være forskjell på om solide søyler fra en bolig omdannes til spon, eller om glassflasker omdannes til nye glassflasker, selv om sistnevnte i større grad bevarer sin gjenbruksverdi. Å kategorisere håndtering av avfall og restprodukter uten å skille på kategoriene er relativt utbredt. Forskjellige gjenbruksbegrep brukes av mange i forbindelse med sirkularitet

som en strategi for bærekraft, noe som i utgangspunktet er en god ting. Samtidig er det viktig at ikke hvilken som helst type gjenbruk blir sett på som utelukkende positivt. Dersom vi materialgjenvinner eller energigjenvinner materialer som kunne blitt lokalt ombrukt, vil mye bundet energi gå tapt. Betongdekker som rives brukes til vegfylling for eksempel, faller under begrepet gjenbruk. Samtidig er dette en reduksjon i kvalitet, og betongen har mistet mye av sitt gjenbrukspotensiale i neste syklus. Overgangen fra betongdekke til vegfylling kan dermed ses som en forlengelse av “veien mot søppeldynga”. Dette vil si at materialet nedsirkulreres. Motsatt vil oppsirkulering innebære at et produkt øker i verdi (EllenMacArthur, 2013). Et eksempel på dette kan være hvordan plastflasker gjøres om til fleece, eller skadet betong renses og omdannes til nye betongelementer. For å

Fra lineær til sirkulær 123

Ved å designe for demontering vil en bygnings bestanddeler kunne gjenbrukes i andre bygninger etter bruksslutt.

sikre størst mulig grad av oppsirkulering, er design for demontering en viktig faktor.

3.4.4 Design for demontering For at vi skal kunne oppsirkulere fremfor å nedsirkulere er det viktig at vi klarer å skille de forskjellige bestanddelene i en bygning fra hverandre (jf. en bygning ulike livssykluser i 3.4.1), og sørge for at materialene de består av kan sirkulere i sine respektive kretsløp (mer om biologisk og teknisk kretsløp i 3.1.2.). Et betongdekke med armeringsjern vil eksempelvis være vanskeligere å gjenvinne enn et rent betongelement. Dette er blant annet fordi den armerte betongen ødelegges

ved demontering. I tillegg må de respektive materialene gjennomgå en ressurskrevende prosess for skilles fra hverandre, før eksempelvis betongen knuses og kan inngå i ny gjenvinningsbetong. Motsatt vil en tilsvarende bearbeidelsesprosess gå raskere, og kreve et bearbeidelsesledd mindre dersom elementene er designe for demontering (som fordelen med sunne sykluser i 3.1.2). Det er mange måter å designe for demontering på, men det er enkelte designgrep man kan benytte seg av, avhengig av materiale og bruksområde.

Et telt er et godt eksempel på design for demontering. Det består av materialer som er lette å håndtere og sette sammen, og som tåler å tas fra hverandre og settes opp gjentatte ganger etter behov. Det etterlater også et minimalt fotavtrykk. Foto: Maria Eliasson

Fra lineær til sirkulær 124

Fire designvalg for demontering — Materielle møter, strukturer for fleksibilitet, (de)montering, bygningsnettverk 1) Materialer & møter.

Bruk materialer og møter som sikrer gjebruk på høyt nivå i flere kretsløp. • Kvalitet. Velg materialer med høy kvalitet som tåler flere brukssykluser. Dette forenkler ombruk uten tap av kvalitet.

• Rene materialer. Bruk materialer som er frie for skadelige stoffer.

• Reversible forbindelser. Velg reversible forbindelser som tåler å brukes gjentatte ganger, som for eksempel skruer over spiker, eller kalkmørtel fremfor sement. Dette medfører mindre skade på materialet ved demontering, i tillegg til at forbindelsene i seg selv kan gjenbrukes.

• Ubehandlet. Unngå mekanisk degradering av materialet ved eksempelvis beskjæring, g sliping. Dette maksimerer andelen av materialet som faktisk blir brukt, og minsker avfall.

2) Strukturer for fleksibilitet.

Design for fleksibilitet gjennom hele bygningens livsløp. • Livstidshierarki. Montér komponentene hierarkisk i henhold deres levetid. Når de

lengstlevende bygningselementene tilrettelegger for fleksibilitet, kan de andre elementene enkelt skiftes uten å bli påvirket av de andre elementenes levetid.

• Fleksibilitet. Sørg for at bygninges øvrige design gir rom for fleksibilitet. Dermed kan den tilpasses endret bruk.

Fra lineær til sirkulær 125

3) Montering og demontering.

Design for en enkel monterings- og demonteringsprosess. • Tilgjengelige forbindelser. Sørg for at forbindelsene er tilgjengelige. Dette gjør at ulike komponenter enkelt kan demonteres.

• Håndterbarhet. Design komponenter i en håndterbar størrelse og vekt. Dette muliggjør endring og demontering uten større maskiner og hjepemidler.

• Få komponenter. Hold deg til et begrenset utvalg materialer og komponenter. Dette gjør demontering- og sorteringsprosessen lettere og mer effektiv.

• Demonteringsplan. Utarbeid en plan ikke bare for hvordan en bygning skal bygges, men

også hvordan den skal demonteres. Dette gjør demonteringsprosessen lettere og mer effektiv, og donorelementer blir hurtigere tilgjengelig for nye livssykluser.

4) Bygningsnettverk

Design komponenter og bygninger som passer inn i et sirkulært nettverk. • Modularitet. Bruk modulære systemer der elementene enkelt kan byttes ut. Komponenter

med høy generalitet (modularitet, homogenitet og unifomitet). Dermed kan de ombrukes uten å bearbeides.

• Prefabrikasjon. Bruk prefabrikkerte elementer for en raskere og sikrere montering og demontering.

• Rette vinkler. Velg rette vinkler i størst mulig grad, og vær selektiv på hvor kurvet eller skrå elementer brukes. Dette gjør det lettere å ombruke elementene i nye prosjekt.

(Genbyg AS, Asplan Viak AS, Hjellness Consult AS, & Malmö Tekniska Högskola, 2016; Jensen & Sommer, 2019).

Fra lineær til sirkulær 126

Space syntax kan brukes som verktøy for å vurdere en boligs fleksibilitet gjennom fordeling av rom og veier. Denne analysen viser at nye åpninger og fordelingsgang kunne gitt tilgang til mange rom uten å forstyrre bruk av øvrige rom. Kilde og illustrasjoner: Oswald, 2011

3.4.6 Fleksibilitet. Flere veier til forskjellige Rom. Det er flere måter å oppnå fleksibilitet på, og det kan gjelde alt fra større, komplekse bygninger til mindre strukturer og eneboliger. For enkelhets skyld vil dette underkapittelet ta for seg boligen for å forklare mer om hvordan fleksibilitet er en måte å oppnå bærekraft gjennom sirkularitet på. Fleksibilitet i bolig handler sånn sett (om man tar utgangspunkt i livssyklus-modellen fra 3.4.1) primært om varighet i bærende strukturer, og planløsning og indre vegger, og fleksibilitet i bruk og ting. Eventuelle endringer i indre vegger og planløsning skal også medføre minimal endring på den øvrige planløsningen. Innunder fleksibilitetsbegrepet er det også forskjellige måter å oppnå sirkularitet på, og

jeg vil kategorisere det etter a) fleksibilitet gjennom fordelingsrom, b) fleksibilitet gjennom forhåndsform, og c) fleksibilitet gjennom standardelementer. En boligform som mange urbanitter er vant til er den klassiske bygårdsleiligheten. Mange av disse ble bygget på starten av 1900-tallet, men er fremdeles svært ettertraktede boliger. Dette kan skyldes at måten de er bygget på tilrettelegger for flere typer bosammensetninger i forskjellige faser i livet, og til forskjellige tider. Noe av det som kjennetegner denne typen bolig er en generell romstørrelse og fordelingsgang (Tarpio, 2016). Den generelle romstørrelsen gjør at rommene ikke må fylles med et spesifisert program, og kan brukes som både soverom, kontor, stue eller noe helt annet. Dermed kan fireromsleiligheten

Fra lineær til sirkulær 127

Fleksibilitet kan oppnås gjennom genrell romstørrelse og fordelingsgang, forhåndsform og modularitet.

fungere som både studentkollektiv, bolig for et ungt par med hjemmekontor og stue, eller en liten familie med barn. Her er også sammenhengen mellom rommene avgjørende. På grunn av fordelingsgangen er kun fordelingsgangen gjennomgangssone, og det vil ikke forstyrre aktivitetene i det ene rommet at man skal inn i et annet. I eksempelet med det unge paret kan den ene partneren fint ha venner på besøk i stua, mens den andre jobber på hjemmekontor, og for studentkollektivet er det ingen som må gjennom en annens soverom for å komme til sitt eget. På denne måten unngår man materielle endringer når bruken av boligen endrer seg. Stort sett bygget bygget i mur og treverk, med korte spenn og bærende vegger som kunne bygges manuelt, bærer den klassiske bygårdsleiligheten preg av sin tids teknologi. Med modernismen kom nye sosio-teknologiske nyvinninger, og konstruksjonsmetoder med betong og søyler som bærende elementer. Dette har muliggjort en ny måte å oppnå fleksibilitet i bolig på (Tarpio, 2016). Ettersom bæringen ikke må ligge i de indre veggene, kan boligens ytre ramme være mest mulig varig, mens de indre veggene kan forme ulike rom, avhengig av behov.

Forhåndsform kan sånn sett være en ufullstendig begynnelse på en bolig, som på forskjellige måter og basert på beboernes behov, deretter kan utvikles til en behovstilpasset bolig. Forhåndsform fremmer dermed sirkularitet ved at en og samme bygning kan romme mangfoldige typer boliger. Forhåndsformen kan deles inn på konvensjonell måte i separate rom, være åpen, eller ordnes som en kombinasjon av dette. Når behovene endres, kan boligen igjen returneres til forhåndsformen, og tilpasses i samsvar med de nye behovene. Med vår tids teknologi, større anleggsbedrifter og fremveksten av standardisering på tvers av virksomheter, oppstår igjen en ny måte å oppnå sirkularitet i boliger på. Denne tilgangen baserer seg på fleksibilitet gjennom modularitet, hvor bygningens bestanddeler er designet for adskillelse fra start. Det betyr at ikke bare boligen i seg selv kan endres, men at dens bestanddeler kan inkluderes i nye bygninger. I tillegg vil modulariteten føre til at elementene lettere kan ombrukes annensteds, fremfor å nedsirkuleres. Fleksibilitet gjennom modularitet behøver forøvrig ikke være en egen kategori, men kan implementeres i boliger basert på fordelingsrom eller forhåndsform.

Fra lineær til sirkulær 128

“It’s attractive, yet dangerous, to imagine that the future will be brand-new when, in truth, it will always be older than the present.” — Darran Anderson

Forfatter av Imaginary Cities og Inventory of Space

4. Mindre enn1,5oC, mer enn CO2

NB! Teksten er internt hyperkoblet. Trykk på overskriften for å komme til gjeldende side.

4 Mindre enn 1,5oC, mer enn CO2 — Å nå klimamålene med samfunnsmessig vinning

I de forestående kapitlene har jeg vært inne på hvordan vårt lineære forbruk er over jordas tåleevne, og setter dens naturlige kretsløp ut av balanse. Jeg har vist hvordan nettverksforståelse og utopier kan endre vår lineær tankegang, og hvordan byer kan gjøres bærekraftige gjennom sirkularitet. Hvis vi skal nå 1,5 gradersmålet, er byer uten tvil en sentral del av ligningen, men hvis vi først tar et steg tilbake, kan vi spørre oss: “Hvorfor skal vi trekke inn klimaflyktninger (1.2), prosessnettverk (2.2) og økonomiske modeller (3.3) når vår egentlige oppgave er å designe og planlegge bygg og byer? Hvorfor skal vi som arkitekter og byplanleggere i det hele tatt beskjeftige oss med bærekraft som en sentral del av vårt design?” Vi kan jo starte med å spørre hvorfor vi i det hele tatt bygger byer. Ved å etablere høy tetthet og samlinger mellom mennesker og teknologier (med erkjennelsen om at teknologi er mye mer enn duppeditter på strøm jf. 3.2.2). på et avgrenset område, har byer historisk sett brukt dette potensialet til å skape synergier som gjør livet lettere og bedre for oss mennesker. En sentral del av byers eksistensgrunnlag er med andre ord å forbedre menneskers liv gjennom solide prosessnettverk. Å samtidig ta vare på jordas økologiske balanse, og inntenke CO2-belastning har ikke vært et eksplisitt mål før i senere tid. Dette har i flere tilfeller ført til “miljøbygg” og teknisk avanserte løsninger for energibesparelser og materialer. Der hvor byers fokus historisk sett har vært å forbedre menneskers hverdag, har det i dag blitt større fokus på bygningers tekniske egenskaper. Til tross for at vi er nødt til å forholde oss til klimaendringene, kan vi ikke samtidig bygge byer som gir mer enn bare CO2-regnskap i null? Kan vi sørge for å utnytte byens iboende potensial for å øke menneskers livskvalitet, utvikle ny teknologi og gode samfunn samtidig som vi etterstreber 1,5-gradersmålet?

Mindre enn 1,5o, mer enn bare Co2 133

Mange mennesker samlet under en klimamarkering på Ofelia Plads. Med høy tetthet av mennesker og teknologier kan byer aksellerere utviklingen mot bærekraftige byer og sirkularitet. Kan dette gjøres med omtanke for både mennesker og klima? Eget foto

Mindre enn 1,5o, mer enn bare Co2 134

4.1 Problemet Powerhouse Brattørkaia. — Bærekraftig bygget eller bygget for å briljere?

Når vi nå ser en bølge av klimafokus, og diskusjoner om bærekraft innenfor byggenæringen blir stadig mer utbredt, må vi passe på at dette ikke bare blir “nok en trend”, hvor vi kan legge ved et av FNSs fargerike bærekraftsmål og få en Powerhouse på Brattørkaia i Trondheim er Norges største nybygde plusshus og er et miljøambisiøst prosjekt på mange måter. Gjennom driftsfasen vil det generere mer energi enn det som ble brukt til produksjon av byggematerialer, oppføring og drift (Powerhouse, 2020). Det har oppnådd sertifiseringen BREEAM Outstanding, drives på solkraft og annen fornybar energi, har ekstremt lavt energiforbruk sammenlignet med tilsvarende bygg, og produserer ca. 485 000 kWh årlig (Powerhouse, 2020). Så hvorfor er bygg som dette et problem? Til tross for at arkitekter har kritisert Powerhouse Brattørkaia og til og med kalt det fjerneverdig (Troøyen, 2019), er det ikke utelukkende de estetiske kvalitetene til dette bygget, eller dette bygget i seg selv som er det egentlige fokuset i dette delkapitlet. Problemet med Powerhouse Brattørkaia handler i denne sammenhengen om to ting: for det første at det er bygget med et ensidig fokus på energieffektivisering og utslippsminimering fremfor sirkularitet, og for det andre at dette fokuset har overkjørt ambisjoner om lokal forankring og stedsutvikling.

Mindre enn 1,5o, mer enn bare Co2 135

”Powerhouse Brattørkaia er tegnet etter prinsippet form følger miljø. Når man setter miljøet først, skapes det en ny type arkitektur. For Powerhouse Brattørkaia la miljø og energi premissene for form”. Fra Powerhouse sine nettsider

Norges største nybygde plusshus

Mindre enn 1,5o, mer enn bare Co2 136

Powerhouse på Brattørkaia i Trondheim Foto: Tuva Strøm Johannessen

4.1.1 Skal vi fokusere på mindre CO2 eller hvordan avfall ser ut? Ettersom fokuset for denne boken er hvordan vi skal gjøre våre byer mere bærekraftige, er det kanskje et banalt spørsmål å stille; for selvfølgelig vil vi jo fokusere på mindre CO2, når vi står midt oppi en klimakrise, og ikke tenke på hvordan avfallet vårt ser ut. Eller? Selvfølgelig skal vi jo redusere våre CO2utslipp, men med sirkularitet, vil reduserte CO2-utslipp være en bieffekt av å la materialer og ressurser brukes og gjenbrukes i sirkulære kretsløp. Som jeg var inne på i underkapittel 3.4.4 er det forskjell på gjenbruk, og ned sirkulering og oppsirkulering har ikke de samme klimafotavtrykk. Derfor er det viktig å også tenke på hvordan avfallet vårt (eller materialer og produkter som har nådd sin bruksslutt) ser ut. Med hvordan de “ser ut” mener jeg egentlig hvordan de er designet, og på hvilken måte det henger sammen med det øvrige prosessnettverket. Er produktet designet for demontering (jf. 3.4.5); er det en del av en sirkulær økonomi og et kollektivt brukernettverk (som i 3.3.2-3.3.4); eller er det designet så det kan leve gjennom flere brukssykluser uten å måtte gjennomgå energi- og ressurskrevende endringer (jf. 4.4.2-3.4.4). Avfallet etter disse produktene; om det er et stort kontorbygg, en stol eller en enebolig vil uansett være annerledes enn produkter designet etter lineære prinsipper, eller prinsipper om eco-efficiency (se mer om eco-efficiency i 3.1.3). Derfor mener jeg at svaret på spørsmålet dette underkapittelet stiller er: hvordan avfallet vårt ser ut. La meg illustrere dette med en personlig anekdote fra en gang jeg bestilte take-away. Vi hadde bestilt fra et gatemat-marked, hvor det å være miljøvennlige var en del av den konseptuelle identiteten, så i papirposen

Miljøvennlig bestikk? Skjemdump: Tingstad.no

Klimakopass for positiv effekt eller fravær av negativ effekt? Skjemdump: Tingstad.no

Mindre enn 1,5o, mer enn bare Co2 139

Bærekraftig bestik eller overflødig avfall? Eget foto

med min Tofu Samosa fikk jeg et innpakket engangsbestikk i tre. Dette virket kanskje ved første øyekast relativt miljøvennlig, men hvor bærekraftig var det sånn egentlig? For det første; trengte jeg egentlig dette bestikket i utgangspunktet? Ettersom jeg skulle spise hjemme kunne jeg bruke det bestikket jeg hadde i kjøkkenskuffen, og hadde sånn sett ikke behov for noe

engangsbestikk. Det “miljøvennlige” bestikket endte dermed opp med å bli et produkt som genererte mer unødvendig avfall. Det bestikket jeg hadde hjemme, som kan vaskes og brukes igjen og igjen, vil i denne sammenhengen være den sirkulære løsningen, mens engangsbestikket, samme hvor “miljøvennlig” det var, ble et unødvnendig, forurensende og i beste fall eco-effective produkt (jf. 3.1.3).

Mindre enn 1,5o, mer enn bare Co2 140

Planter og forsinkningsbed både minimerer asfaltert overflate, gir habitat for dyreliv, og gjør sykkelturen litt hyggeligere. Eget foto

Det første spørsmålet servitøren burde stilt meg er egentlig hvorvidt jeg hadde bruk for engangsbestikk eller ei. På samme måte må vi arkitekter og byplanleggere også stille oss samme type spørsmål innen vi går i gang med et prosjekt; trenger vi egentlig å bygge noe (nytt) i det hele tatt? Kan vi løse de problemene og behovene vi har på andre måter? Det er også andre spørsmål man kan stille seg, enten man deler ut takeaway-bestikk, eller designer bygninger. Kan for eksempel avfallet fra dette produktet slippes trygt tilbake til atmosfæren, eller er det designet så

det kan sirkulere i et lukket teknisk kretsløp? Finnes det måter å gjøre det eco-effective, og ikke bare eco-efficient på (jf. 3.1.3)? Kan det med andre ord bidra til et positivt klimaavtrykk, ut over å redusere det negative? Et positivt fotavtrykk kan for eksempel være en gate som ut over å løse behovet for transportflate, designes med langsgående beplantede forsinkningsbed. Dette vil ikke bare minimere arealer dekket av impermeable asfalterte flater. De vil også gjennom biofilisk design fungere som flomvannssikring, rekreative og stimulerende områder for mennesker, samt grønne korridorer for dyre-og planteliv. Dette er bare et eksempel på positivt avtrykk, og det finnes utallige

Mindre enn 1,5o, mer enn bare Co2 141

Kirsebærtrær skaper avfall, i form av nedfallsblader, hvert år, men vi tenker ikke på avfallsreduksjon for å “optimere” treet. Eget foto

andre måter å tenke bærekraft på, ut over å fokusere på minimering av klimagasser og fotavtrykk.

4.1.2 Ikke mer eller mindre avfall, men bedre avfall Et positivt fotavtrykk innebærer å gi mer tilbake enn man tar (slik som jeg var inne på i underkapittel 3.1.3), noe som gjør at avfall ikke blir en utfordring, men snarere en ressurs i et sirkulært prosessnettverk. Braungart og McDonough (2008) beskriver avfall med et positivt klimaavtrykk gjennom en historie om et kirsebærtre (selv om dette også er

en historie om et kirsebærtre, er det er ikke den samme som i 3.3). Som jeg var inne på i første kapittel er jorda grunnleggende sett et perfeksjonert sirkulært prosessnettverk, hvis man ser vekk fra antroposens påvirkning (mer om antroposen i 1.1.2). Derfor kan et eksempel fra et prosessnettverk i naturen, slik som et kirsebærtre, lære oss noe om hvordan vi kan gjøre avfall til en ressurs, fremfor å utelukkende fokusere på avfallsreduksjon. Hvis man ser for seg et kirsebærtre, fullt av vakre blomster som siden danner frukt for dyr og mennesker, og tenker på hvordan slike trær oppstår, så er det jo nettopp på grunn av avfall fra et annet tre. For at et nytt tre skal vokse, så må stenen fra et kirsebær

Mindre enn 1,5o, mer enn bare Co2 142

falle på bakken, slå rot og spire. Det er heller ikke sånn at vi ser på et kirsebærtre gjennom blomstring, høsting og alle sesongene, som et system, hvor nedfallsfrukt og blomster er “ineffektive og forsøplende” prosesser som må begrenses. Selv om treet produserer mer “restprodukt“ enn det har bruk for til egen suksess (spirer til nye trær), har naturlig evolusjon, som Braungart og McDonough (1992) beskriver som natures R&D, sørget for at dette gir næring til andre deler av nettverket, og altså har et positivt fotavtrykk.

du ha noe behov for å få noen annen luft enn den du har der inne? Dessuten er bygget designet for ytterligere “grønn energi” fra for eksempel solcellepaneler, som tross en prosess som krever utvinning av potensielt skadelige eller knappe ressurser for å bygges, er mindre skadelig enn forbrenning av kull og olje. Med slike bygninger, har man vel ikke noe behov for å gå ut langs den endimensjonale, fargeløse og glatte fasaden ute, det er jo så optimalisert inne, og så har jo bygget så minimalt energiforbruk!

ZEB, Powerhouse og andre tilsvarende “miljøbygg” baserer seg på en annen strategi enn kirsebærtreet. Minimering av varme-og energitap sikres blant annet gjennom lukkede, teknisk styrte systemer, basert på en optimalisering av average indoor temperature og liten mulighet for å åpne vinduene for å høre livet fra gata eller trekke litt frisk luft. Lufta inne er jo optimalisert for en gjennomsnittlig person, så hvorfor skulle

Dette er kanskje en noe karikert fremstilling av hva disse bygningene er, men det er i mine øyne tydelig at ambisjoner som Powerhouses “form følger miljøperspektiv” også har medført at form overser menneskelig perspektiv (AdressaKILDE). Hvis man kunne tenke annerledes om “miljøvennlige bygg”, og designet dem med inspirasjon fra kirsebærtreet, hvordan

“Miljøhensyn har vært brekkstang for å bygge høyere og større enn andre” — Byantikvar Mette Bye,

Fra Intervju om Powerhouse på Brattørkaia i Adressa 8. Januar 2017

Mindre enn 1,5o, mer enn bare Co2 143

“Vi har bygg som slipper ut nesten ingenting, og som nesten ingen liker.” — Rasmus Kvaal Wardemann,

klimabevisst mann som bor i by, og ikke liker Powerhouse Brattørkaia

kunne de sett ut da? Kunne vi ha maksimert dagslysinnslipp, fremfor å minimere energibehovet til belysningen inne? Kunne vi ha sørget for at utsikten er flott, og interessant, både sett fra innsiden av bygget og for de som ser mot bygget? Kan levende dyr, insekt, planter implementeres? I et bygg som anerkjenner både miljømessig og sosial bærekraft, vil aspekter som er bra

4.1.3 Bygget for å briljere eller bygget for å vare? De to forskjellige scenariene jeg bygget opp i forrige underkapittel kan være like energieffektive, men en viktig forskjell er at i sistnevnte eksempel vektlegges verdier ut over CO2-utslipp, energibehov og så videre I sirkulære byer kan bygninger kreve en noe

“Sustainable cities are nothing without the people sustaining it.” for miljøet også gagne menneskene som bruker det. Fremfor å eksempelvis minimere et ventilasjonssystems energibehov, kan man tenke inn naturlig ventilasjon som en større del av temperatur- og oksygennivået i et bygg. Dersom vi designer slik at brukere aktivt kan påvirke sitt umiddelbare miljø, har de også en større toleranse for blant annet temperatursvingninger, noe som ikke vil oppnås dersom vi utelukkende fokuserer på å minimere varme- og energibehov i et lukket system (Alonso, 2018).

høyere startsinvestering, sammenlignet med tradisjonelle lineære bygg, men på sikt, vil fordelene med sirkulære bygg (som økonomisk gevinst ved videresalg av materialer fra demontering, sunnere og friskere byboere eller færre skader som følge av ekstremvær, for å nevne noe) betale seg. De positive konsekvensene av sirkularitet kan ofte være diffuse, være lengre fremme i tid, og innenfor andre domener enn designet i seg selv. Dette kan for mange gjøre det mer attraktivt å fokusere på mer umiddelbare avkast, som er i en mer forutsigbare. La meg beskrive dette med et tenkt eksempel med en prosjektutvikler som er med til å utvikle

Mindre enn 1,5o, mer enn bare Co2 145

Vi mennesker er avhengige av jorda, men jorda klarer seg vel like fint uten oss? Illustrasjon: MeghanYi

et boligkompleks, og la oss si at dette er designet for demontering. Prosjektutvikleren vil kke selv merke verdien av at en ny bedrift oppstår på grunn av behovet for videresalg av bygningskomponenter fra boligkomplekset. Ei heller vil hen merke forskjellen på hvordan arbeidet for et arkitektkontor blir lettere, ved at de ombrukselementene de har fått fra boligkomplekset ikke krever mye bearbeiding for å designes inn i en ny bygning. De økonomiske forbindelsene og gevinstene fra sirkulering av materialene er kanskje også først tydelige lenge etter at prosjektutvikleren har gått av med pensjon. Opplevelsen av en direkte sammenheng mellom denne bygningens ressursforbruk og

det globale klima kan også virke svak, mens sertifiseringer og priser som manifesterer denne sammenhengen kan virke mere tilgjengelig og konkret. Slik kan det tenkes at prosjektutvikleren i større grad motiveres av å utvikle et boligkompleks som kan briljere med noen oppsiktsvekkende tall og teknologier, fremfor å satse på sirkularitet og ecoeffectiveness (jf. 3.1.3) ut over bygningens domene. Det er ikke som sådan noe galt i å etterstrebe utmerkelser, eller dele ut priser for prosjekter som er ambisiøse på miljøaspektet. Problemet oppstår når “hurtig avkastning”, medieoppmerksomhet, sertifiseringer, og

Mindre enn 1,5o, mer enn bare Co2 146

nullutslippsmål overskygger viktigheten av mer diffuse, men minst like viktige aspekter ved bærekraft. Dersom de bygningene som bygges med solcellepaneler, “smarte” teknologier for energiforbruk og eco-effektive materialer, ikke har en forankring i byen, og dermed rives etter kort tid, spiller det liten rolle om de hadde lave CO2-utslipp de få årene det var i bruk. Kritikken av at Powerhouse og andre “miljøbygg” ikke varer lenge nok er det ikke fordi de ikke har lengre livssyklus i seg selv som er problemet. Problemet er at alle bygningens komponenter bygges med teknisk holdbarhet og ressursforbruk som om de skal vare i flerfoldige årtier, men til tross for dette rives. Kortlivede bygninger i seg selv er ikke problematisk, så lenge de er designet for det. Problemet er når de to designstrategiene blandes. Da jeg i delkapittel 3.4 omtalte både flyktighet og varighet som sirkulære designmetoder for bærekraftige byer, var et viktig aspekt at de to aspektene er adskilt. Som med bygningens livssyklus, og design i samsvar med ulike bestanddelers levetid, kan ikke flyktighet inntenkes i de varige strukturene. De varige strukturene må være så varige som mulig, og om høyere kvalitet forutsetter et høyere materialforbruk for eksempel, så vil dette kunne begrunnes med en tilsvarende lengre levetid. De flyktige elementene må på motsatt side ha så lite fotavtrykk som mulig. Problemet oppstår når ressurskrevende bygninger rives etter kort tid, og dens bestanddeler nedsirkuleres. Med spesialiserte fremfor generaliserte komponenter, som i tillegg inneholder en

rekke blandede materialer, vil det derfor være vanskeligere å gjenbruke “miljøbyggs” bestanddeler. Dermed er de ikke sirkulære. Litt som med engangsbestikket mitt som ikke kunne gjenbrukes til høy kvalitet, men måtte energigjenvinnes (fra forrige underkapittel). Når de fleste nye bygg har så kort levetid som jeg beskrev i delkapittel 1.1.1, er det også sløsing med dyrebare ressurser å bruke dem på bygg som ikke tas vare på, og rives når medieoppmerksomhetens glans har bleknet. Når bygg som Powerhouse designes som lukkede energieffektive (eco-efficient) systemer, og forbindelsene til det øvrige nettverket ikke er sirkulære, vil ikke byggene bli sirkulære, og dermed heller ikke bærekraftige. Dette til tross for, eller kanskje snarere på grunn av, deres miljøfokus.

4.1.4 Vi bygger tross alt for mennesker Dersom man skal innta en kynisk rolle, kan man også spørre hvorfor vi forsøker å holde oss under 1,5-gradersmålet, og demme opp for de største klimakatastrofene. Planeten jorda er jo i bunn og grunn likeglad med oss mennesker, og har overlevd andre katastrofer før oss. Faller et tre i skogen om ingen hører det falle, og overlever jorda dersom ingen mennesker er der for å oppleve det? Skal man innta denne kyniske holdningen, kan man likevel argumentere for at vi skal etterstrebe bærekraftige byer; vi bygger tross alt byer for mennesker. Byer har alltid oppstått og utviklet seg på bakgrunn av levebrødsgrunnlag og økonomiske drivere for mennesker.

Mindre enn 1,5o, mer enn bare Co2 147

Medinaen i Marokko er bygget på lokale materialer og byggeskikk, og er tilpasset de klimatiske forholdene i området Foto: Pete Shepard

Utgravningene i Petra er bygget med svært lokale materialer - de er hugget ut direkte i berget. Privat foto: Frederik Gerhardt Schierup

Mindre enn 1,5o, mer enn bare Co2 148

Vi bygger byer og bygninger først og fremst for mennesker, og det menneskelige avtrykket er med på å forme arkitekturen. Shintohelligdom i Kyoto. Foto: Yoshua Hehe

Mindre enn 1,5o, mer enn bare Co2 149

Det er slik Egypt oppstod på grunn av fruktbar mark rundt Nilen, Trondheim ble et resultat av strategisk beliggenhet ved Trondheimsfjorden, og Khorgos, på grensen mellom Kina og Kasakhstan, ble utløst av et transportknutepunkt langs den nye silkeveien (Shepard, 2019). Gjennom antroposen har blant annet disse bydannelsene formet jorda ut over det som gagner naturen, og først og fremst vært utviklet til å imøtekomme våre behov (Grønli, 2008; Beradelli, 2008). I kjølvannet av at de uopprettelige konsekvensene av dette har blitt tydelige for oss, er det lett å si at vår forming av jorda er et problem. Samtidig så behøver ikke det faktum at vi skaper byer som tilrettelegger for mennesker og våre behov, å utelukkende være et problem. Med en sirkulær tankegang behøver vi ikke gi avkall på hverken byers svar på våre basale behov, deres iboende potensiale for synergier mellom mennesker og teknologi, eller det faktum at vi bruker naturens ressurser på å bygge dem. Vi må bare sørge for å finne balansen mellom menneskelige behov og planetens helse. Som i Raworths (2017) smultringmodell fra 1.3.2.

miljøvennlige bygg og byer, Powerhouses, og Zero Emission Neighbourhoods, er at de byene våre forfedre grunnla, ikke bare var et nødvendig livsgrunnlag, men også skapte rom for skjønnhet, menneskelige møter og større enn-deg-selv-øyeblikk. Tenk bare på en fredelig oase ved en Shinto-helligdom i Japan, den livlige summingen i Marrakeshs medina, eller Nabatanske utskjæringene i Jordan. Søken etter guddommelighet og handel er de basale behovene som disse eksemplene er svar på, men måten de er utført på er det som gjør dem til gode steder. Dersom vi arkitekter og byplanleggere utelukkende hadde designet og planlagt byer for planetens helse, og på bekostning av dette ødelagt for samfunnsmessig velstand og velvære, vil jeg påstå at vi hadde gjort en dårlig jobb. Det er tross mennesker vi bygger for. Dette må vi huske på, også når vi designer med en ambisjon m å redusere klimagassutslipp og klimaforandringer.

Noe som lett kan glemmes i arbeidet mot mer

Mindre enn 1,5o, mer enn bare Co2 150

4.2 En McDonaldisering av byggeriet? — Bolig som bo-maskin & investering eller et hjem?

Noe man kan kritisere ikke bare “miljøvennlig arkitektur” og Powerhouse Brattørkaia, men også moderne arkitektur generelt, for, er at det mangler mye av den skjønnheten, historien og det menneskelige avtrykket som mer historiske byer typisk har og har hatt (som jeg beskrev i forrige underkapittel). Til tross for tekniske nyvinninger og generell utvikling av arkitektur som fagfelt, er ikke nødvendigvis det vi bygger i dag så mye bedre enn det vi allerede har bygget. En medstudent og venn av meg sa en gang:

“Det er forskjell på fremskritt og fremgang, og jeg tror noen ganger vi i dagens samfunn er litt for opptatte av førstnevnte”. Kanskje er det her mye av utfordringen for bærekraftig arkitektur og byutvikling ligger? Som omdreiningspunktet for forrige kapittel er et eksempel på, så bunner min kritikk av byers bærekraftsproblem i en arkitektonisk frustrasjon omhandlende estetikk, men også mangel på design i øyehøyde. Med et ensidig miljøfokus designes boliger som maskiner for å bo i, og med et ensidig økonomifokus, bygges de som en investering, snarere enn et hjem. Samtidig er det ikke å komme unna at moderne teknologi har medført mange fremskritt, slik for eksempel samlebåndsteknologi og standardisering har gjort byggematerialer billigere og mer allment tilgjengelig, slik nye stål og betongkonstruksjoner har muliggjort høyere, mer brannsikre og teknisk motstandsdyktige bygninger, eller slik infrastruktur som strøm, innlagt vann og kloakk har bedret sanitære forhold i byer. Likevel kan man spørre seg; er dette fremskritt, eller fremgang? Er vi i gang med å se en McDonaldisering av byggeriet? Følgende delkapittel vil derfor gå inn på hva dette begrepet innebærer, samt undersøke hvordan det “lokale og menneskelige aspekt” er tilstede i byer og bygninger, og hvordan “one size doesn’t fit all”.

Mindre enn 1,5o, mer enn bare Co2 151

not

Mindre enn 1,5o, mer enn bare Co2 152

“Mennesker oplever byen i øjenhøjde. Vi bruger vores sanser, ører, næse og ikke mindst øjne. Derfor har vi behov for byer, hvor vores sanser er stimuleret gennem en stor variation af synsindtryk, et rigt udvalg af taktile oplevelser fra forskellige materialer og en menneskelig skala, hvor vi kan høre og ikke mindst se hinanden.” — Jan Gehl

Grunnlegger av Gehl architects

Mindre enn 1,5o, mer enn bare Co2 153

Et IKEA-hjem som kan se ut som et hvilket som helst hjem på et hvilket som helst sted Foto: IKEA

4.2.1 En følelse av déja vu? Se for deg en scene fra skrekkfilm - du våkner opp med hukommelsestap på et rom du ikke kjenner, og lurer på hvor du er. Du ser deg rundt etter hint, men de slette, nøytralt fargede gipsveggene, IKEA-møblene, og utsikten mot McDonalds, starbucks og generiske glassfasader og kontorbygninger gir ingen indikasjon på at du er noe bestemt sted. Der du er kunne vært hvor som helst, og en ekkel fornemmelse av déja vu melder seg; har du vært her før, eller ligner det bare utallige steder du har vært tidligere? Til tross for at dette fremstilles som et skrekkscenario, er det ikke å stikke under stol at mange av dagens bygninger og byer er i økende grad homogene. En Karlstad-sofa finnes i hjem både i Trondheim og Tokyo og en Tall Americano i en hvit kopp med grønn logo smaker det samme i Berlin som i Brussel.

Når byer på denne måten sakte men sikkert mister sitt særpreg, vil urbane steder stå i fare for å bli ikke-steder. Ikke-steder er et begrep antropologen Marc Augé innførte for å beskrive den økende homogeniseringen av urbane områder (Anderson, 2020). På ikke-steder finner man ikke historie, identitet eller menneskelige forhold. Tidligere kunne man finne ikkesteder i utkanten av byer, på flyplasser, i handelsparker, eller kjøpesentre. I senere tid har denne tendensen spredt seg til også de mer sentrumsnære områdene i byene våre (Ibid.). Overalt ser ut som overalt ellers, og som et resultat av dette, føles hvor som helst som hvilket som helst sted. Idealer drevet frem av International Stylebevegelsen og arkitekter som blant annet Mies van der Rohe, Walter Gropius og Le Corbusier kan forstås som begynnelsen

Mindre enn 1,5o, mer enn bare Co2 154

Hvor i all verden er dette? Generiske bygninger og generiske kjedebutikker fører til byer uten særpreg og lokal forankring. Foto: Tracy Lee

Mindre enn 1,5o, mer enn bare Co2 155

En kampanje på Grünerløkka satte fokus på lokale butikker fremfor kjeder for å bevare Oslos særegenhet. Foto: @beholdoslo

på dette (Braungart & McDonough, 2008). Denne bevegelsens ambisjoner var ikke utelukkende estetiske, men var også fundert på et ønske om å bedre sosiale forhold, samt motarbeide problemer med forurensede og skitne byer, kummerlige boforhold, og sosiale forskjeller. Drevet frem av nye sosiotekniske forutsetninger og forestillinger (mer om verden som sosio-teknisk i 3.2), ble denne stilretningen realisert, og kunne implementeres hvor som helst i verden. Dette var Le Corbusier og den øvrige bevegelses utopi, men som beskrevet i delkapittel 2.1, er ikke poenget med utopier å nå dem. Formålet med utopier er som sagt å jobbe mot dem, og søke nye utopier når man har nådd dem. Utopier skal være flyktige, og dersom utviklingen stopper opp, vil utopien kunne minne mer og mer om en dystopi. Drømene om, utviklingen, og senere rivingen av Pruitt Igoe i St. Louis kan være en advarsel om dette.

Måten vi i stigende grad bygger uniforme bygninger, hvor variasjonen ligger i om fasadeplatene er i “mørk grå” eller “sandfarget beige”, er etter min forståelse langt fra ambisjonene bak International Style. Det kan virke som ambisjonene om noe som helst annet enn å løse “økonomiske kalkyler, raffinerte forbrukerkrav og problemer av teknisk karakter“ er øredøvende fraværende i mange av samtidens byggeprosjekt (jf. Fukuyamas kritikk i 2.1.1). Det er med andre ord på tide å finne et nytt utopia, hvor byer bærer preg av sin historie, hvor bygninger reflekterer stedets byggeskikk og kultur, og hvor de menneskelige møtene er i fokus.

4.2.2 En McDonaldisering av arkitekturbransjen? Marc Augés begrep om ikke-steder faller inn under en konsumkultur, som i sosiologien kan beskrives som konvergens (Ritzer &

Mindre enn 1,5o, mer enn bare Co2 156

Pruitt Igoe bygde på mange av International Style-bevegelsens utopier; rasjonelt byggeri, hvor det var likt for alle, med god teknisk standard, og store åpne arealer. Foto: United States Geological Survey

Mindre enn 1,5o, mer enn bare Co2 157

Gjennom ensidet fokus, og mangel på koblinger med det lokale sosiotekniske nettverket, brast utopien få år snere. Kriminalitet og sosiale problemer, delvis forklart med arkitekturen, førte til riving i 1972, kun 18 år etter det sto ferdig. Foto: United States Geological Survey

Mindre enn 1,5o, mer enn bare Co2 158

Er våre byer og bygninger oner size fits most? Og hvor kommer bygningenes bestanddeler fra? Foto: BLK/WHT

Stepnisky, 2018). Dette går ut på at man får en formell rasjonalitet satt i system, og at man på flere områder søker etter beste måloppnåelse, størst mulig eller total forutsigbarhet, samt å leve opp til folks forventninger (Ritzer & Stepnisky, 2018). Dette beskrives som en McDonaldization, eller McDonaldisering, av samfunnet, og de grunnleggende prinsippene bak McDonaldisering er effektivitet, forutsigbarhet, kontroll, kvantitet, og teknologi fremfor menneskelige egenskaper (Ibid.). Det er lett å se hvor begrepet henter sin inspirasjon fra. Det referer til McDonalds, mye fordi dette er en kjede som på mange måte er selve kroppsliggjøringen eller symbolet på denne kulturkonvergensen. Bestiller man en BigMac vil den smake ca. akkurat det samme, uavhengig av om man er på McDonalds i København eller Krakow. Den vil sannsynligvis også koste det samme, (justert for kjøpekraft).

Prisen på denne globalt tilgjengelige varen er faktisk så stabil at det til og med er opprettet en egen Big Mac Index for å vurdere hvorvidt et lands valuta er “riktig” (PPP) (The Economist, 2020). Grunnen til at jeg trekker inn burgere inn i byutvikling er ikke fordi jeg mener at spredningen av fastfood-kjeder er det største problemet for verdens mange byer. Årsaken er snarere at jeg vil stille spørsmålstegn ved om vi ikke også er i ferd med å se en McDonaldisering av arkitektur og byggenæringen? Med et press både på og fra utbyggere til å holde seg innenfor stramme budsjetter og tidsfrister, etterspørres mer og mer effektivitet, forutsigbarhet og kontroll i byggeprosessen. Dette fører ofte til at arkitekter og utbyggere velger de samme løsningene som er prøvd før, som man vet kan tilfredsstille de forventningene forbrukere og kjøpere har til byggeriet. Løsninger som

Mindre enn 1,5o, mer enn bare Co2 159

”The industrial revolution and globalisation focused on uniformity so our systems are often unstable. To fix that we can manufacture products with the same flair for resilience by using successful natural systems as models.” – Daniel Baunghart,

grunnlegger av Cradle to Cradle med en viss forutsigbarhet og på en effektiv måte kan levere et resultat som svarer til forventninger innenfor både økonomiske rammer og tidsfrister vil derfor ofte. favoriseres Dette er på mange måter positivt, da det er mindre sløsing med tid og penger, men kan også føre til at det blir mindre rom for innovasjon og eksperimentering.

4.2.3 One size fits none. Sirkulær design og bruk krever nettopp innovasjon og eksperimentering. Annerledeshet og inklusjon av gjenbruksmaterialer eller andre sirkulære byggeprinsipper er uforutsigbart, da det kan

være mange ukjente faktorer som spiller inn. Det å utvikle stedstilpassede løsninger og ny teknologi for konstruksjon og adskillelse kan ta tid å utvikle på tegnebrettet. Med en McDonaldisering av byggenæringen, har utbredelsen av sirkularitet gått mye saktere enn det er behov for hvis vi skal ha et forbruk som holder oss under 1,5-gradersmålet (slik grafen fra 1.2.4 viser). Samtidig kan forventninger om effektivitet, forutsigbarhet, kontroll og kvantitet begrense risikovilligheten som ofte må til for å tenke annerledes om måten vi designer og planlegger på. Gjenbruksmaterialer fra forskjellige donorbygninger hvor det ikke foreligger

Mindre enn 1,5o, mer enn bare Co2 160

Gjennom Madasters nettbaserte plattform kan man registrere et materiale og få tilhørende miljødklarasjoner og informasjon Illustrasjon: Madaster

materialepass kan eksempelvis være krevende å inkludere i nybyggeri. Fravær av dokumentasjon kan medføre usikkerhet knyttet til kvalitet, og materialenes evner til å leve opp til tekniske krav. Det kan også ta ekstra tid å få dem kvalitetssikret. Her er imidlertid ikke løsningen å si at gjenbruk og sirkulære byggeprinsipper er for dyrt og tidkrevende til at man skal bygge på denne måten. Her er snarere løsningen i å se på hvordan disse prosessene kan optimeres, slik at sirkulære løsninger blir billige og effektive. Her ligger det et potensiale i å utnytte det

beste av moderne samlebåndsteknologi (i vid forstand) til å få det beste ut av sirkulær design og bruk. Det finnes allerede eksempler på bedrifter som registrerer materialer med deres materielle egenskaper og bundne karbon, slik som eksempelvis Loopfront og Madaster. Med strengere krav til bærekraftsregistrering, vil økt tilgjengelighet på forhåndsregistrerte gjenbruksmaterialer (gjennomblant annet slike bedrifter) gjøre sirkulære valg ikke bare bedre i et miljøregnskap,

Mindre enn 1,5o, mer enn bare Co2 161

men også et rent økonomisk regnskap (Loopfront, 2020). Flere typer bedrifter kan implementere både løsninger som er gjeldende i et McDonaldisert samfunn (slik som effektivisering, kontroll og kvantitet) og bedriftsmodeller og produkter basert på sirkularitet (slik som leasing, oppsirkulering og design for demontering). På denne måten vil sirkulær design og bruk kunne optimaliseres og bli det enkle valget blant lineære og sirkulære løsninger, selv når globalisering og liberalistiske kapitalistiske krefter stiller krav til billige og strømlinjeformede prosesser..

4.2.4 Lavpris-laft og effektive stråtak? Denne optimaliseringen må dog samtidig sørge for at den menneskelige dimensjonen ikke forsvinner, eller at man utelukkende ser på en effektivisering av nye, sirkulære prinsipper, og tilpasser dem et McDonaldisert samfunn. Med lite rom for innovasjon og ukjente parametre som gjenbruksmaterialer og stedstilpassede løsninger kan representere, kan det være lettere å vise til et nullutslipps-regneark og bruke de samme modellene som alle andre “miljøvennlige”

Fasade på bygning i Yemen Foto: Rod Waddington

Mindre enn 1,5o, mer enn bare Co2 162

Batak-bygninger fra Indonesia Eget foto

Gate i Guandong Foto: Haier

Norsk laftehus Foto: ukjent

Naulaka Pavillion i Lahore Foto: Jawar Hassan

Mindre enn 1,5o, mer enn bare Co2 163

Rumah Gadang-bygning i Sumatra Foto: D.W. Fischer

teknologier. Her er det imidlertid viktig å være oppmerksom på at man ikke faller i den samme fellen som moderne “miljøbygg” (jf. 4.1.2) eller International Style-bevegelsen (jf. 4.2.1). Vi må passe på at vi ikke igjen får et ensidig fokus på hva den nye utopien og teknologien kan bli, bare at det denne gangen er med ny design og nye teknologier. Til tross for en tilpasning av sirkularitet med elementer av samlebåndsteknologi, må ikke mennesker igjen bli brikker i et teknisk system som heller ikke drives av mennesker, men av tall og regneark. For å unngå dette må man ha balanse, og en motvekt til McDonaldisering og ikke-steder er vernacular architecture, eller lokal byggeskikk. Dette oppstår når mennesker tilhørende

et bestemt sted bruker de materialene de har lokalt tilgjengelig til å bygge strukturer som blir tilpasset til, og karakteristiske for akkurat dette stedet (Caves, 2004). Augé kalte det “relasjonelt, historisk og preget av identitet” (Anderson, 2020). Ved å bruke stedstilpassede teknikker og materialer, harmonerer denne byggeskikken med miljøet, fremfor å holde seg adskilt fra det (Ibid.). Byer og bygninger basert på en denne tilgangen vil, motsatt et ikke-sted basert på McDonaldiseringens prinsipper, inneholde alle aspekter av et sted, basert på lokal byggeskikk, historie, folklore, særegenhet og miljø; alle de egenskapene som gjør stedet lagdelt og forankret.

Mindre enn 1,5o, mer enn bare Co2 164

4.2.5 Ustabil homogenitet og ensformighet Lokal byggeskikk, stil og tradisjon er ofte velprøvd, utviklet og perfeksjonert, over lengre tid, men i mindre grad i en global kontekst. Usikkerheten forbundet med å inkludere denne type byggeskikk i moderne arkitektur handler med andre ord ikke om at det er uutprøvde metoder. Det handler snarere om at de ikke er testet utenfor det geografiske området for sitt opphav, i en global kontekst og skala. I en verden fundert på frie markedskrefter, globalisering og industrialisering, kommer vi ikke utenom det faktum at globale materialer ofte er billigere og mer forutsigbare å forholde seg til. Å bestille identiske fasadeplater som metervare fra en stor produsent med utallige eksemplarer som lagervare, kan derfor fremstå som attraktivt i en i høy grad effektivisert og kommersialisert byggenæring. Det vi risikerer å miste med denne tilgangen er den særegenheten, forankringen og kulturhistorien som gjør steder spesielle. Det er heller ikke bærekraftig eller motstandsdyktig å bygge basert på homogenisering og universalisering. Vi har bruk for mangfold. La meg beskrive dette med en skog som eksempel. En levende skog, som utvikler seg gjennom årtier og århundrer inneholder en rekke forskjellige arter, tilpasset stedets miljø og klima. Artene vil tilpasse seg hverandre og fungere i et samspill hvor en arts avfall gir næring til en annen. Trærne skaper habitat og ly til dyrene. Mennesker som besøker denne skogen vil ikke bare få glede av å kunne finne blomster,

sopp eller bær, men det vil også ha en positiv effekt på deres helse (Sherwood, 2019; Polley & Pilkington, 2017). Motsatt vil en plantasje ved første øyekast kanskje se ut som en skog, men overveiende bestå av én art plantet med et enkelt formål. Denne “skogen” er skapt for å produsere “varer” fremfor opplevelser og habitat, og er basert på et ensidig fokus på økonomi. Dersom plantasjen hadde blitt utsatt for sykdom, er den på sin side mer skjør og mindre motstandsdyktig mot sykdom, ettersom det ikke er andre arter som er motstandsdyktige mot ulike sykdommer. En slik monokultivering av landskapet er ikke bare en utfordring for plantasjen i seg selv, men kan også bidra til å sette andre økosystem ut av spill, og bryte opp forbindelser mellom andre omkringliggende økosystem. Med utgangspunkt i den relativt gjenkjennelige skrekkfilmscenen fra 4.2.1, kan man spørre seg om vi ikke er i ferd med å bygge byene våre som plantasjer, fremfor å gjøre dem som skoger? Er den økende homogeniseringen av bygg og byer i ferd med å gjøre dem mindre fordelaktige for sine beboeres helse og velvære, og medføre en svekket motstandsdyktighet?

Mindre enn 1,5o, mer enn bare Co2 165

Dette er ikke en skog; bare en samling av mange trær. Monokultivering og plantasjedrift undergraver bioogisk mangfold. Foto: Shutterstock

Med nettverk av ulike biologiske sykluser og biologisk mangfold er “ville” skoger motstandsdyktige mot ulike trusler. Foto: Murdo MacLeod

Mindre enn 1,5o, mer enn bare Co2 166

4.3 McDonaldisering, eller sirkulering? — Global viten, lokal tilpasning

For å unngå risikoene ved homogenitet og globalisering må byene våre igjen finne tilbake til lokal stedstilpasning, og gjøres motstandsdyktige gjennom mangfold. Zero-Emissionbevegelsen presenterer ikke noen bærekraftig utopi som vi kan strekke oss etter, men fokuserer mer på kortsiktig problemløsning. Vi har kanskje stoppet opp i International Stylebevegelsens Utopia, og blitt værende litt for lenge (mer om International Style og utopier i hhv. 4.2.1 og 2.1). Målet med en utopi er som sagt ikke å nå den, men å jobbe mot den (jf. 2.1.1), og vi er nå nødt til å skape en ny utopi for at våre byer skal kunne løse de utfordringene vi står fremfor med en overhengende klimakrise. Med en sirkulær tilgang, har vi mulighet for å gjenbruke ressurser som gjennom historie, kultur og bruk har tilegnet seg verdier ut over sine materielle egenskaper. Dette vil vi kunne gjøre samtidig som vi forvalter jordas ressurser på en forsvarlig måte, hvor forbruket vårt holdes innenfor planetens tåleevne og samtidig sikrer samfunnsmessig velstand og velvære (se 1.2.1 for planetens tålegrense og 1.3.3 for doughnut-modellen). Det kan oppnås ved å bruke globalt ervervet lærdom om sirkularitet, og kombinere det med et steds lokalt tilgjengelige (gjenbruksog jomfruelige) materialer og byggeskikker. Dette delkapittelet tar for seg hvordan vi med globalt tilgjengelig og lokalt tilpasset bygging og byutvikling vil kunne unngå homogeniseringen som følger av en McDonaldisert byggenæring. Kan sirkulære byer ikke bare svare på klimakrise, men også være vakre, historiefylte, og med mennesker i sentrum?

”Waste is materials withouth an identity.” — Turntoo,

Sirkulærøkonomisk “matchmaking”-bedrift

Mindre enn 1,5o, mer enn bare Co2 167

Gjenbrukt tegl har ikke bare positiv effekt på klimaet, men har også tilegnet seg patina og historie som blir med i neste syklus. Foto: Stonecycle

Mindre enn 1,5o, mer enn bare Co2 168

Koronapandemien har hatt ulike konsekvenser og utslag i forskjellige land. Vaksinen mot covid-19-viruset er imidlertid utviklet med høy grad av globalt erhvervet viten, og samarbeid på tvers av politiske landegrenser. Foto: John Cains/Oxford University

4.3.1 Global byggeskikk? Siden koronapandemiens utbrudd har det kanskje blitt enda tydeligere for oss at vi alle er en del av et globalt nettverk. Pandemien har tydeliggjort hvordan kriser i et land uløselig henger sammen med situasjonen i et annet, og at våre utfordringer i stor grad er globale. Koronapandemiens forløp og utslag varierer likevel mellom ulike land. Enkelte steder er de økonomiske konsekvensene større enn de direkte konsekvensene av sykdommen, noen steder er det full lockdown, mens andre steder har lave smittetall. På samme måte har også klimakrisen spesifikk lokal karakter og innvirkning; enten de er synkende byer, ressursknapphet, skogbranner eller flom (Anderson, 2020). Politiske og psykologiske grenser er kunstige skiller i en verden bestående av sammenflettede nettverk (som jeg var inne på med ingen dikotomi i 2.2.5), og det vil være naivt å tro at konsekvenser av klimakrisen

ikke vil ramme oss alle. Skal vi klare å rette opp på den planetære ubalansen, og minimere de negative konsekvensene av en globalt økende gjennomsnittstemperatur, er vi nødt til å tenke globalt, men handle lokalt. Dette innebærer, i en arkitektur og byutviklingskontekst, at vi må ha en lokal stedsforankring, og løsninger fundert på stedets materialer, mennesker og kultur. Selv om bærekraftig arkitektur i Nepal kan være å bygge hus i leire og strå, og høyblokker i tre kan være en bærekraftig løsning i Helsinki, betyr det altså ikke umiddelbart at dette vil være bærekraftige løsninger i Norge, eller Singapore for den saks skyld. Et steds tilgjengelige teknologi, materialer og kultur spiller en viktig rolle. Vi blir nødt til å møte nye utfordringer ved å tilpasse den lokale byggeskikken med ny teknologi og sirkulære prinsipper. Det vi gjør i en del av verden, vil ha betydning andre steder. God håndhygiene og vaksinering er eksempelvis viktig for å hindre videre spredning av korona-virus,

Mindre enn 1,5o, mer enn bare Co2 169

Islamsk arkitekturs unike uttrykk er basert på kultur, håndtverk, tilgjengelige materialer og klimatiske forhold. Dette kan dog endre seg over tid, med nye teknikker og kulturell påvirkning. Moske-katedralen i Cordoba er et eksempel på dette. Eget foto

men det hjelper lite om det ikke får bredt fotfeste i befolkningen. Slik må også sirkulære prinsipper få stor utbredelse, og gjennomsyre alle lag av både bruk og bygging av byer. I underkapittel 4.2.3 beskrev jeg hvordan lokale utfordringer og behov har blitt løst med lokal byggeskikk, eller vernacular architecture, basert på lokale materialer og håndverk. Islamsk arkitektur med buede arker

og intrikate utskjæringer, Batak-bygninger i Indonesia med skrånende tak og vegger i bambus, og laftede hus med torvtak og tykke tømmerstokker. Disse er alle eksempler på arkitektur som har en særegen estetikk som er tilpasset lokale forhold, og som i stor grad har en betydelig andel robuste, gjenbrukte materialer som på mange måter er designet for demontering og gjenbruk. Disse byggeskikkene er på mange måter

Mindre enn 1,5o, mer enn bare Co2 170

“A truly modern architecture would learn from and listen to influences from near and far, rather than ignoring or supplanting them” — Frank Lloyd Wright

Arkitekt

historisk viktig, og skaper ofte vakker estetikk. Samtidig er vi, med en global klimakrise og i en industrialisert verden, nødt til å skalere opp, og også integrere teknologiske nyvinninger. Mennesker har gjennom tidene etablert byer for å dekke sine basale behov, og samtidig skapt vakre steder med kulturelle lag. Dette har formet forskjellige uttrykk og byggeskikker tilpasset det bestemte stedets klimatiske forhold og tilgjengelige materialer lokalt. I vår samtid, med moderne teknologi og globalisering, kan vi skape byer som dekker våre behov ut fra globalt tilgjengelige materialer, globalt utviklede teknologier, og en konsumkultur som kan høre hjemme hvor som helst (jf. 4.2.1). Jorda er den boligen vi alle må forholde oss til uavhengig av hvilken by eller verdensdel vi bor i, på både godt og vondt. Med en erkjennelse av at nettverk er uendelig skalerbare (jf. 2.2.5), sammen med i høy grad digitaliserte nettverk og

kommunikasjon, blir dette tydeligere enn man kanskje har vært bevisst tidligere. Global klimakrise er et globalt problem, en global pandemi er et globalt problem. Begge problem krever imidlertid lokale tiltak og tilpasninger av den globale kunnskapen og teknologien.

4.3.2 Videreutvikle i samspill med ny teknologi På samme måte som Parisavtalen er viktig for en bygning på for eksempel Nyhavna i Trondheim (jf. 2.2.5), er selvfølgelig det globale klima avgjørende for byer i både i Norge og Namibia, Danmark og Djibouti. Det er av samme grunn at både 1,5 gradersmål og lokal oppsirkulering av tilgjengelige materialer er viktige parametere å ta stilling til når man designer og planlegger byer. Når alt henger sammen med alt (jf. 2.2.5), blir både de store linjene, men også de små bestanddelene og menneskene like viktige.Derfor avhenger

Mindre enn 1,5o, mer enn bare Co2 171

Håndvask som middel mot koronavirus avhenger av at all gjør det. På samme måte krever sirkulære byer at alle aspekter av byen er sirkulær. Illustrasjon: Sara Shakeel

bærekraftige byer like mye av internasjonale bestemmelser som lokalt håndverk og menneskelige møter. Ved å både lære av historien og integrere fremtidens teknologier, vil ambisjonen om å redusere klimagassutslipp og den negative påvirkningen fra byggeriet samtidig gi positive effekter i en mer menneskelig skala. For arkitekter som er opptatt av å bygger for mennesker, i en skala hvor materialitet som

kan oppleves, og med historiefortelling som en sentral del av prosjektet, vil nye former for gjenbruk gi et vell av muligheter, uten at man nødvendigvis må restaurere eller kopiere historisk byggeskikk. Selv om lokal byggeskikk gjennom lang tid og ulike prosesser har blitt tilpasset til et steds lokale forhold, betyr det ikke at de umiddelbart vil være tilpasset også globale

Mindre enn 1,5o, mer enn bare Co2 172

Samspill mellom backcasting og prototyping fra nærings-Ph.D om bilfritt København. Illustrasjon: Robert Martin/JAJA Architects

forhold. Derfor må vi adaptere, ikke imitere, både moderne teknologi og gammel byggeskikk. Vi skal ikke bo i stråhytter med vegger av gjenbrukte bananblader, og vi skal heller ikke la kinesisk glass og betong være førstevalg når vi bygger i Trondheim. Med ekstremvær i begge endene av skalaen mellom vått, tørt, varmt, vil det bli stadig viktigere at vi ikke bygge ut fra et “default klima”, men tilpasser arkitekturen til lokale utfordringer forbundet med klima. Her i norden vil dette for eksempel bety flomvannssikring gjennom blant annet forsinkelsesbed og mulitifunksjonelle retensjonsarealer. I områder nærmere ekvator må arkitektur og byutvikling på motsatt side finne løsninger på hvordan man blant annet

kan minimere de negative og optimere de positive effektene av tørke. Når vi skal gå i gang med å løse disse problemene, er det mye lærdom å hente fra lokale byggeskikker. Som sagt så er lokal byggeskikk finjustert gjennom lang tid, og tilpasset et steds lokale klima. Samtidig er disse lokale forskjellene i endring, og og vi står overfor nye utfordringer, sammenlignet med før. Derfor vil teknologi som er utviklet i en moderne verden med nye krav og standarder basert på forventninger og prognoser om fremtiden også spille en viktig rolle. Ved å lære av gamle skikker, tilpasse til moderne teknologi, kulturelle og tekniske krav, vil vi kunne få det beste av begge domener; et samspill mellom fortid og fremtid.

Mindre enn 1,5o, mer enn bare Co2 173

“[The] aim is to create an architecture which at once acknowledges the place in which it is built, yet which sacrifices nothing to modern technical capability.”

— Rifat Chadirji

Arkitekt

Vi kommer ikke unna at vi må forholde oss til globale tendenser og krav, men ved å tilpasse sirkulære prinsipper til et industrialisert samfunn og teknologiske nyvinninger kan vi løse klimautfordringer på en bedre måte enn om vi utelukkende går for én strategi. I tandem kan historisk byggeskikk og backcasting sammen med sirkulær prototyping være en måte å utvikle bærekraftige byer på, til tross for at de er i konstant forandring (Martin, 2020). Backcasting handler om å se på hvilke tiltak og strategier som kreves for at nå et ønsket fremtidsscenario, hvor prototyping handler om å utvikle konkrete tiltak, som realiserer det ønskede scenariet i mindre format. Backcasting kan altså gi oss en visjon

i tråd med våre utopier, mens ‘prototyping’ gir oss mer umiddelbar kunnskap, erfaring og feedback, som vi kan bruke i utvikling av bærekraftige byer. Disse prosessene vil foregå som en gjensidig påvirkning mellom historisk og lokal byggeskikk, og designstrategier hvor viten som vi oppnår i dag, er med på å forme våre ambisjoner og planer for fremtidens design. Samtidig vil også og den langsiktige visjonen eller utopien styrer det vi gjør her og nå. Fortidens byer er framtidens byer, og framtidens byer blir fortidens byer, basert på de samme materialene og ressursene som sirkulerer i et lukket kretsløp.

Mindre enn 1,5o, mer enn bare Co2 174

På Nedre Elvehavn har transformasjon av forhenværende skipsverftsbygg og -elementer samt videreføring av historie, sammen med nye arkitektur vært med til å utvikle et sted hvor folk trives. Dokkhuset av Skibnes Arkitekter Foto: M. Herzhog

4.3.3 Oppsirkulering av lokale byggeskikker En utbredelse av sirkulære løsninger gjennom bedrifter og samarbeider for etterbehandling, foredling og distribusjon av gjenbruksmaterialer og -produkter, vil optimalisere prosessen knyttet til gjenbruk. De positive sidene ved effektivisering og strømlinjeformede prosesser kan kombineres med lokale materialer og teknikker. Slik vil man kunne oppnå en globalt orientert men samtidig stedstilpasset sirkulær arkitektur og byutvikling. Utbredelsen og akselerering av disse prosessene vil øke, særlig når tilknyttet lovgivning og regulering tilrettelegger for det. Med bruks- og stedsspesifikk lovgivning, som samtidig er enkel og brukerorientert, vil forbindelsene i det sirkulære prosessnettverket gjøre flere aspekter ved

”De bedste bygninger spiller sammen med det historiske lag i byen” — Dan Cornelius

Partner i tegnestuen Cornelius Vöge byer sirkulære. Også sosioteknisk utvikling vil fremme dette, gjennom forbedrede og mangfoldige sirkulære design, og forankring i befolkningen. Det finnes gode eksempler på steder som i varierende grad har ivaretatt, men samtidig også bygget videre på et steds lokale forankring historie og kultur. I Trondheim har Nedre Elvehavn, også kalt Solsiden, med sine referanser til tidligere skipsindustri, skapt

Mindre enn 1,5o, mer enn bare Co2 175

Samspill mellom historiske bygg med tradisjonel tegl, og nye bygninger med moderne varisajoner av forbant og øvrig konstruksjon. Theodora House i Carlsbergbyen av Adept Architects. Foto: Rasmus Hjortshøj og Jens Petter Nilsen

et sted hvor brukere og besøkende trives (Bye, Skaar & Kittang 2018). I Carlsbergbyen i København er bryggerihistorie videreført ved at forhenværende fabrikklokaler og tilhørende bygninger har dannet utgangspunkt for nye boliger, hoteller eller kommersielle lokaler. Ut over transformasjon av de materielle bygningene har også gatenavn blitt oppkalt etter tidligere funksjoner og personer, og områdets stedsidentitet er blitt bygget på historiefortelling om bryggerihistorien. Begge disse stedene har både integrert eksisterende bygningsmasse og -materialer, og bygget nytt, med moderne metoder,

materialer og teknologier. Gjenbruk og nybygg flettes sammen til ett. Ved å behandle bygg og materialer som produkter og effekter skapt gjennom historie og bruk, og ikke utelukkende ut i fra sine naturgitte egenskaper, bevares ikke bare den bundne energien, men også bundne verdien (Law, 1994). Dette er en synergieffekt av sirkularitet. Ved å gjenbruke lokale bygninger, materialer og elementer, vil et steds særegen identitet kunne videreføres, men samtidig tilpasses endret bruk og behov i nye materialer og bygninger. Ved å lære av eldre byggeskikk med lokal tilhørighet, og kombinere dette med ny teknologi og

Mindre enn 1,5o, mer enn bare Co2 176

Tidlig interface for en Wndows desktop. Teknologien er grunnleggende sett det samme som i dag, men uttrykket er ulikt. Skjermdump: ukjent

utvikling, kan sirkulær design, bidra til å løse den globale klimakrisen, samtidig som den er tilpasset sin lokale kontekst.

4.3.4 Avsluttende tanker. Sirkulærøkonomi i tenåringsfase. Sirkulær design og bruk er i dag på mange måter i en slags tenåringsfase, og det kan ofte være litt kleint å være i tenårene. Mange forsøk på å “bli voksen” kan være mislykkede, pinlige, eller direkte kontraproduktive. Til dette kan man trekke en parallell til enkelte prosjekter med miljøambisjoner og varierende grad av sirkularitet; det er ikke alltid det lykkes 100%. Samtidig betyr det likevel ikke at den utviklingen vi er i gang med, ikke skal drives av ambisjoner om å bli fullstendig sirkulære. Til tross for utfordringer på veien, er målet om å bli fullstendig sirkulære, den riktige vei å gå.

I internettets tenåringsfase, var bruken av datamaskiner forbeholdt spesielt interesserte. Man skulle “ringe opp” internett, det tok lang tid å koble seg på, og da man først var inne, var ikke nettsidene akkurat brukervennlige, eller estetisk tilfredsstillende. Dette har imidlertid endret seg radikalt i senere tid, og internett har på mange måter forbedret våre liv og vår hverdag. På morsomme, vakre, og interessante måter er internett nå blitt en integrert del av forskjellige design, og i tillegg er det nå funnet løsninger på mange av de utfordringene som var en realitet i begynnelsen. Det behøver ikke å

Mindre enn 1,5o, mer enn bare Co2 177

I internettets “tenåringsfase” var brukervennligheten og estetikken mindre raffinert enn i dag. Internett er ikke utfordringen, men hvordan man anvender teknologien. Slik vil også sirkulær teknologi se annerledes ut i fremtiden. Skjermdump: ukjent

være unikt for internett som teknologi; denne utviklingen kan like gjerne skje innenfor sirkularitet som teknologi også. Med Oscar Wildes ord om Utopia (fra 2.1.1) i bakhodet skal vi strekke oss etter en tilsvarende reise for sirkularitet. Det som i dag kan virke som utopiske sirkulære ambisjoner, vil i fremtiden kunne bli hverdagslig og selvfølgelig. PÅ samme måte som høye kostnader, utilgjengelighet og lite brukervennlige hjemmesider kun var voksesmerter i internettalderens tenåringsfase, vil mange av de opplevde barrierene for sirkularitet i fremtiden også

kunne fremstå som banaliteter. På samme måte som internett som konsept ikke var utfordringen i seg selv, er det ikke sirkularitet som prinsipp som er utfordringen, men alle de sosiotekniske strukturene rundt. Til tross for at det kan være eksempler hvor sirkulær design ikke er like tilgjengelig som, eller har den samme estetiske breddden som lineær design har akkurat nå, er det likevel ikke ensbetydende med at det alltid vil være slik. Sirkulær design og bruk vil utvikle seg og bli bedre i takt med at vi fortsetter å integrere det som en del av våre bygg og byer, og det vil være en essensiell del av den bærekraftige utviklingen vi er nødt til å forholde oss til.

Mindre enn 1,5o, mer enn bare Co2 178

I dag har internett-teknologi muliggjort digitalisering av nyheter, med større tilgjengelighet og estetisk bredde enn før. Skjermdump: Morgenbladet.no

Arkitektur og byutvikling skal ikke alene løse klimakrisen, men det er en stor og viktig del. Dessuten er byene våre nødt til å bli bærekraftige, og en mer sirkulærøkonomisk fremtid er nødt til å skje; det er ikke noe alternativ. Vi skal nå 1,5-gradersmålet, og vi skal inkludere alle aspektene av bærekraft på veien mot det. Vi skal gjøre bærekraftige sirkulære byer, og de skal inkludere det menneskelige perspektivet, og danne grunnlag for vakre, unike steder med lokal forankring.

Internett-teknologi har blitt en integrert del av våre liv. Kan sirkularitet også bli en selvfølgelig banalitet i fremtiden? Skjermdump:privat

Disse stedene skapes i samspill mellom brukere og designere, samt en rekke andre faktorer. Byer er evig foranderlige, og vil ikke oppstå som et 1:1-resultat av arkitekter og byplanleggeres planer. Jobben med å forme samtidens og framtidens bærekraftige byer er bare delvis vår (som arkitekter og byutviklere), men det viktigste vi kan gjøre er å sørge for å påvirke der vi kan, innenfor

Mindre enn 1,5o, mer enn bare Co2 179

Gjennom utvikling av internett-teknologi har vi nå et større spekter av estetikk og interaksjon. Kan vi se for oss den samme utviklingen for sirkulær design og bruk også? Skjermdump: cobe.dk/ideas

vårt fagfelt. Som en node i nettverket er arkitekter og byplanleggeres arbeid en del av løsningen, og gjennom ulike forbindelser i prosessnettverket skal vi derfor sørge for å gjøre byene våre så sirkulære som mulig. Ut over dette har vi også en viktig rolle som samfunnsborgere. På veien mot et sirkulært Utopia kan jobben med å nå 1,5 gradersmålet kombineres med et øye for skjønnhet i materialer og bygninger med levd liv, verdien i å gjenbruke og gjenvinne gammelt til nytt, samt potensialet for menneskelige møter over delt bruk og større enn-deg-selv-øyeblikk som en del av et arbeid mot en verden vi alle kan leve i. Det behøver ikke bare være CO2-regnskap i null og materialeeffektive løsninger. Det kan også være bygninger med historie, vakre lokale materialer, veier med planter som både lukter godt, gir habitat til et rikt dyreliv, og i tillegg avhjelper de

negative konsekvensene av ekstremvær. Det kan også være menneskelige møter og historiefortelling som skjer gjennom delt bruk, og ressurser som inngår i flere brukssykluser. Å legge om til en sirkulær fremtid er kanskje uunngåelig dersom vi vil nå klimamålene og holde oss under 1,5 grader gjennomsnittlig temperaturstigning, men selv om det er en nødvendighet behøver det bestemt ikke være kjedelig. Et godt fundert kunnskapsgrunnlag, sirkulære designprinsipper og inspirasjon er første steg mot bærekraftige, sirkulære byer; det neste blir å komme i gang. Vi har enda tid til å kunne vende om på utviklingen. Vi har enda mulighet til å nå 1,5-gradersmålet. Vi kan snu det lineære forbruket til sirkulær bruk, og gjøre byene våre bærekraftige. Vi har både kunnskapene og verktøyene som skal til. Det er rett og slett bare å sette i gang.

Mindre enn 1,5o, mer enn bare Co2 180

Kilder — Fra teoridel

A. Adamowicz, W.L., Resit Akc¸H., Arcenas, A., Babu, S., Balk, D., Confalonieri, U., Cramer, W., Falcom, F., Fritz, S., Green, R., Gutierrez-Espeleta, E., Hamilton, K., Kane, R., Latham, J., Matthews, E., Ricketts, T., Yue, T. X.(2005). Analytical Approaches for Assessing Ecosystem Condition and Human Well-being. (Ruth DeFries, Pagiola, S. (Red.), Ecosystems and Human Well-being: Current State and Trends. (1. Utgave, 39-67). Washington D. C.: IslandPress Anderson, D. (2020, 24. august). Why every city feels the same now. The Atlantic. Hentet fra: https://www.theatlantic.com/technology/archive/2020/08/why-every-city-feels-same-now/615556/?utm_ source=facebook&utm_campaign=the-atlantic-fb-test-1379-2-&utm_content=edit-promo&utm_medium =social&fbclid=IwAR2uYE0PdhM79ZojUrg9xjuOJM9zkY60ZQldallkw_56Oa38j-saEXI8kEI Alonso, M. J. (2018, 24. mai) Is opening windows the best way to ventilate a building? NTNU TekNat. Hentet fra https://www.ntnutechzone.no/en/2018/05/is-opening-windows-the-best-way-to-ventilate-a-building/?f bclid=IwAR305gyZ4lNxp7y1IM9oQ_DZ7BV-dIkazXTyI5gIuD-SMI8t0TGj9XHFyzc Architecture 2030. (2020, 26. august). Why the building sector? Hentet fra https://architecture2030.org/buildings_problem_why/ Auestad, I, Karr, E. H. & Austad, I. (2016). Finnes det mulighet for et fargerikt fellesskap i grøntanleggsbransjen? Blyttia 74: 75-86.

B. Bourguignon, F. & Morrisson, C. (2002) Inequality among World Citizens: 1820-1992. The American Economic Review, 92, (4) s. 727-744. Kan finnes på: http://links.jstor.org/sici?sici=00028282%28200209%2992%3A4%3C727%3AIAWC1%3E2.0.CO%3B2-S Brand, S. (1994). How buildings learn. London: Orion Books Ltd. Braungart, M. & Engelfried, J.. (1992). Cradle to Cradle. London: Vintage. (3. utgave). Braungart, M. & Engelfried, J.. (1992). An ‘intelligent product system’ to replace ‘waste management’. Fresenius Environment Bull. 1, 613-619. Beradelli, P. (2008, 24. januar). Human-Driven Planet: Time to Make It Official? Science. Hentet fra https:// www.sciencemag.org/news/2008/01/human-driven-planet-time-make-it-official Brand, S. (1994). How Buildings Learn: What Happens After They’re Built. London: Viking Press.

Kilder 181

Bregman, R. (2017). Utopia for realists and how we can getthere. London: Bloomsbury Publishing Bye, M. Skaar, M., Kittang D. (2018). Transforming industrial heritage: Case study of the old shipyard at Nedre Elvehavn. PICH

C. Caves, R. W. (2004). Encyclopedia of the City. Routledge. p. 750. ISBN 978-0415862875. Circle Economy & Circular Norway. (2019). The Circularity Gap Report Norway 2020. Circle Economy (2019). Circular gap report 2019. Convert (2020, 5. desember). Convert - every fibre matters. Hentet fra https://convert.as/

D. Dataloft. (2018). Why are some homes worth 12% more than their neighbours? London: Dataloft.ltd Deloitte. (2020a). Kunnskapsgrunnlag for nasjonal strategi for sirkulær økonomi – Delutredning 2 Barrierer for å utløse potensial for sirkulær økonomi i Norge. Regjeringen.no. Hentet fra https://www.regjeringen. no/contentassets/70958265348442759bed5bcbb408ddcc/deloitte_kunnskapsgrunnlag-sirkularokonomi_barrierer.-delrapport-2.pdf Deloitte. (2020b). Kunnskapsgrunnlag for nasjonal strategi for sirkulær økonomi Oppsummerende rapport. Regjeringen.no. Hentet fra https://www.regjeringen.no/ contentassets/70958265348442759bed5bcbb408ddcc/deloitte_kunnskapsgrunnlag-sirkularokonomi_oppsummerende-rapport.pdf Deloitte. (2020c). Kunnskapsgrunnlag for nasjonal strategi for sirkulær økonomi – Delutredning 3 Virkemidler for å utløse potensial for sirkulær økonomi i Norge. Regjeringen.no. Hentet fra https://www. regjeringen.no/contentassets/7ca1a81f57cc4611a193570e80c4dafd/deloitte_kunnskapsgrunnlagsirkular-okonomi_virkemidler-delutredning-3.pdf Directive 2008/98/EC of the European Parliament and of the Council of 19 November 2008 on waste and repealing certain Directives Dwek, M. (2017). Integration of material circularity in product design. Environmental and Society. Université Grenoble, Alpes. https://www.researchgate.net/publication/323903172_Integration_of_material_circularity_in_product_ design/figures?lo=1

Kilder 182

E. Earth Overshoot day. (2020a, 9. september). Earth overshoot day 2020 fell on august 22. Hentet fra https:// www.overshootday.org/ Earth Overshoot day. (2020b, 9. september). Past Earth Overshoot Days. Hentet fra https://www. overshootday.org/newsroom/past-earth-overshoot-days/ The Economist. (2020, 15. juli). Burgernomics - The Big Mac Index. Besøkt (2020, 6. september). Hentet fra https://www.economist.com/news/2020/07/15/the-big-mac-index Edwards, P. (2016, 3. august). A Renaissance painting reveals how breeding changed watermelons. VOX. hentet fra https://www.vox.com/2015/7/28/9050469/watermelon-breeding-paintings Ellen McArthur Foundation. (2013). Towards the circular economy. Economic and business rationale for an accelerated transition. https://www.ellenmacarthurfoundation.org/assets/downloads/publications/Ellen-MacArthur-FoundationTowards-the-Circular-Economy-vol.1.pdf Ellen McArthur foundation. (2015). Growth within a circular economy vision for a competitive Europe. Tilgjengelig på https://www.ellenmacarthurfoundation.org/assets/downloads/publications/ EllenMacArthurFoundation_Growth-Within_July15.pdf Ellen Mc Arthur foundation. (2017). Cities and the circular economy: an initial exploration. Ellen Mc Arthur foundation. (2019).CIRCULAR ECONOMY IN CITIES: PROJECT GUIDE https://www.ellenmacarthurfoundation.org/our-work/activities/circular-economy-in-cities Ellen Mc Arthur foundation. (2020, 18. november). What is the Circular Economy? Hentet fra https://www. ellenmacarthurfoundation.org/circular-economy/what-is-the-circular-economy European Comission (2. Desember, 2015). Closing the loop - An EU action plan for the Circular Economy. Brussel. https://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/?uri=CELEX%3A52015DC0614 European Parliament, Department of Economic and scientific policy. (2016). Boosting building renovation: what potential, and value for Europe. Hentet fra https://www.europarl.europa.eu/RegData/etudes/ STUD/2016/587326/IPOL_STU(2016)587326_EN.pdf

F. Folger. J. (202, 28. mars) Why Curiosity Cost $2.5 Billion. Investopedia. Hentet fra https://www.investopedia. com/financial-edge/0912/why-curiosity-cost-2.5-billion.aspx

Genbyg AS, Asplan Viak AS, Hjellness Consult AS, & Malmö Tekniska Högskola. (2016). “Nordic Built Component Reuse,” Final report. Journal. no. 64013-0580. 7 The Getty Conservation Institute. [nettside]. Conserving modern architecture Initiative. Hentet fra http:// www.getty.edu/conservation/our_projects/field_projects/cmai/cmai_colloquium.html

Kilder 183

Global footprint Network. (2020, 9. september). Calculate your footprint. Hentet fra http://data. footprintnetwork.org/#/ Grønli, K., S. (2008, 13. januar). Foreslår ny geologisk epoke. Forskning.no. Hentet fra https://forskning.no/ geofag-historie-paleontologi/foreslar-ny-geologisk-epoke/984235 Guardian News. (2019, 23 september). Greta Thunberg to world leaders: ‘How dare you? You have stolen my dreams and my childhood, [videoklipp]. Hentet fra https://www.youtube.com/watch?v=TMrtLsQbaok Gursli-Berg, G. & Rosvold, K.A.. (2018). Teknologi i Store norske leksikon på snl.no. Hentet fra https://snl.no/ teknologi

Hanseth, O., Aanestad, M. & Berg, M. (2004). Actor-network theory and information systems. What’s so special? Information Technology & People, 17(2), 116-123. Hausfather, Z. (2019, 26.november). UNEP: 1.5C climate target ‘slipping out of reach’. CarbonBrief. Hentet fra https://www.carbonbrief.org/unep-1-5c-climate-target-slipping-out-of-reach?utm_ source=Twitter&utm_medium=Social&utm_campaign=GapReportTwitterVid112019 Hughes, T. (1986). The Seamless Web: Technology, Science, Etcetera, Etcetera. Social Studies of Science, 16(2), 281-292.

I. IPCC. (2014). Climate Change (2014). Synthesis Report. Contribution of Working Groups I, II and III to the Fifth Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change [Core Writing Team, R.K. Pachauri and L.A. Meyer (eds.)]. IPCC, Geneva, Sveits. IPCC. (2018). Summary for Policymakers. In: Global Warming of 1.5°C. An IPCC Special Report on the impacts of global warming of 1.5°C above pre-industrial levels and related global greenhouse gas emission pathways, in the context of strengthening the global response to the threat of climate change, sustainable development, and efforts to eradicate poverty [Masson-Delmotte, V., P. Zhai, H.-O. Pörtner, D. Roberts, J. Skea, P.R. Shukla, A. Pirani, W. Moufouma-Okia, C. Péan, R. Pidcock, S. Connors, J.B.R. Matthews, Y. Chen, X. Zhou, M.I. Gomis, E. Lonnoy, T. Maycock, M. Tignor, and T. Waterfield (eds.)]. World Meteorological Organization, Geneva, Switzerland, 32 pp.

J. Jasanoff, S. & Kim, S-H. (2015). Sociotechnical imaginaries and the fabrication of power. The university of Chicago Press: Chicago. Doi: doi 10.7208/chicago/9780226276663.001.0001 Jensen, K. G. & Sommer, J. (Red.). (2019). Building a Circular Future. (3. Utgave). Jensen, K. G. & Lyngsgaard, S. (Red.). (2013). Cradle to Cradle® I Det Byggede Miljø. København: Realdania.

Kilder 184

K. Kharas, H. (2017). The unprecedented expansion of the global middle class: an update. GLOBAL ECONOMY & DEVELOPMENT WORKING PAPER 100. Tilgjengelig på https://www.brookings.edu/wp-content/uploads/2017/02/global_20170228_global-middle-class.pdf Kozminska, U. ( 2019.) Circular design: reused materials and the future reuse of building elements in architecture. Process, challenges and case studies,”. 2019 IOP Conference Series: Earth and Environmental Science. doi:10.1088/1755-1315/225/1/012033 Kumari, K. R., de Sherbinin, A. Jones, B., Bergmann, J., Clement, V, Ober, K. Schewe, J. Adamo, S. McCusker, B., Heuser, S. Midgley, A. (2018). Groundswell : Preparing for Internal Climate Migration. World Bank, Washington, DC. Tilgjengelig på http://hdl.handle.net/10986/29461. Københavns kommune, Teknik- og Miljøforvaltningen. (2018). Kantzoner i København. Byens Udvikling: København

L. Levin, K. ( 2018, 7. oktober). Half a Degree and a World Apart: The Difference in Climate Impacts Between 1.5˚C and 2˚C of Warming. World resources Institute. Hentet fra https://www.wri.org/blog/2018/10/halfdegree-and-world-apart-difference-climate-impacts-between-15-c-and-2-c-warming Lacy, P. & Rutqvist, J. (2015). Waste to Wealth: The Circular Economy Advantage. Law, J. (1994). Organizing modernity. Blackwell Publishers, Oxford. Lendager. (2020, 11. november). Upcycle studios. Hentet fra https://lendager.com/arkitektur/upcyclestudios/ Lendager, A. & Vind, D. L. (2018). A changemaker’s guide to the future. Narayana Press: Danmark. LDC, Lifestyle and design cluster. (2020, 5. desember). Daansk WiltonA/S: ’genvej til et grønt marked som venter på os’. Hentet fra https://ldcluster.com/cases/16850/ Loopfront. (2020,22. desember). Nå kommer nye krav til bærekraftsrapportering. Hentet fra https://blog. loopfront.com/no/blog/nye-krav-til-barekraftsrapport

M. Martin, R. (2020, 19. oktober). Gentænk flertallets daglige mobilitet. Hentet fra https://arkitektforeningen.dk/ arkitekten/gentaenk-flertallets-daglige-mobilitet/ Meland, S. & Baumberger, B. (2017, 8. januar) Byantikvaren sterkt kritisk til Powerhouse på Brattøra. Adressavisen. Hentat fra https://www.adressa.no/pluss/nyheter/2017/01/08/Byantikvaren-sterkt-kritisk-tilPowerhouse-p%C3%A5-Bratt%C3%B8ra-14026766.ece

Kilder 185

Mischel, W. (2014). Marshmallowtesten. Nøkkelen til viljestyrke. Pax Forlag, Nørhaven. Se også originalkilde til forsknijngsprosjektet det henvises til på https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/ PMC3949005/ Mira-Salama, d. (2020, 17. mars). Coronavirus and the ‘Pangolin Effect’: Increased exposure to wildlife poses health, biosafety and global security risks. Hentet fra https://blogs.worldbank.org/voices/ coronavirus-and-pangolin-effect-increased-exposure-wildlife-poses-health-biosafety-and

N. NASA. (2020, 15. desember). Global temperature, Vital signs of global temperature. Hentet fra https:// climate.nasa.gov/vital-signs/global-temperature/ NHO. (2018, september). Verden og oss. Næringslivets perspektivmelding 2018. Merkur grafisk. https://www.nho.no/siteassets/publikasjoner/naringslivets-perspektivmelding/pdf-er-sept18/ nho_perspektivmeldingen_hele_web_3-utgave_lowres.pdf NTB. (2019,18. mai). Salget av frossenpizza øker. Aftenposten. Hentet fra https://www.aftenposten.no/ norge/i/Xg4nVb/salget-av-frossenpizza-oeker

O. OECD. (2015). In It Together: Why Less Inequality Benefits All, OECD Publishing, Paris OECD (2015) Material Resources, Productivity and the Environment, OECD Publishing, Paris. https://read.oecd-ilibrary.org/environment/material-resources-productivity-and-theenvironment_9789264190504-en#page9 Online Etymology. Anthropo. Hentet fra https://www.etymonline.com/search?q=anthropoOnline Etymology. -cene. Hentet fra https://www.etymonline.com/word/-cene Oslo MDG. (2018, 30. april). 85 prosent støtter sykkelsatsingen. Hentet fra https://oslo.mdg.no/nyhet/85prosent-stotter-sykkelsatsingen/

P. Pedersen, Bjørn. (19. august 2020). Termodynamikk. Store norske leksikon på snl.no. Hentet fra https://snl. no/termodynamikk Personopplysningsloven. Hentet fra https://lovdata.no/lov/2018-06-15-38 Pithers, E. (2020, 17. januar). The 12 Biggest Spring/Summer 2020 Trends. Hentet fra https://www.vogue. co.uk/fashion/gallery/spring-summer-2020-trends

Kilder 186

Polley, M.J. & Pilkington, K. (2017). A review of the evidence assessing impact of social prescribing on healthcare demand and cost implications. University of Westminster. Powerhouse. (2020, 20. september.) Powerhouse Brattørkaia Hentet fra https://www.powerhouse.no/prosjekter/brattorkaia/

R. Rasmussen, F. N., & Birgisdottir, H. (2013). Livscyklusvurdering af MiniCO2-husene i Nyborg. Realdania Byg. http://www.realdaniabyg.dk/media/187942/lca_p__minico2husene_17_10_2013.pdf Raworth, K. (2017). Doughnut Economics: Seven Ways to Think Like a 21st-Century Economist.

London: Random House.

Reset (2020, 16.desember). Global Food Waste and its Environmental Impact. Hentet fra https://en.reset. org/knowledge/global-food-waste-and-its-environmental-impact-09122018 Ritchie, H. (2018, 27. september). How urban is the world? Publisert på OurWorldInData.org. Hentet fra https://ourworldindata.org/how-urban-is-the-world#licence Ritchie, H. & Roser, M.. (2017, mai, a). CO₂ and Greenhouse Gas Emissions. Annual total CO2 emissions by region. Publisert på OurWorldInData.org. Hentet fra https://ourworldindata.org/co2-and-other-greenhousegas-emissions#global-average-temperatures-have-increased-by-more-than-1-c-since-pre-industrialtimes Ritchie, H. & Roser, M.. (2017, mai, b). CO₂ and Greenhouse Gas Emissions. Norway: CO2 country profile. Publisert på OurWorldInData.org. Hentet fra https://ourworldindata.org/co2/country/norway?country=~NOR Ritzer, G. & J. Stepnisky (2018) Sociological Theory. London: Sage. Rockwool. (2020, 5. desember). Circular Economy - built to last. Hentet fra https://www.rockwoolgroup. com/our-thinking/sustainability-and-circularity/circular-economy/ Roser, M., Ortiz-Ospina, E. & Ritchie, H. (2013, revidert oktober 2019) - “Life Expectancy”. Publisert på OurWorldInData.org. Hentet fra https://ourworldindata.org/life-expectancy#citation https://ourworldindata.org/grapher/future-life-expectancy-projections?tab=chart&year=2050&time=2015.. 2050&country=GBR~USA~SWE~Europe Roskilde Festival. (2020, 12. november). Fakta og tal. Hentet fra https://www.roskilde-festival.dk/da/presse/ pressemateriale-2019/fakta-og-tal/ Rådet for teknisk terminologi.(1986). Ordbok for automatiseringsteknikk.

Kilder 187

S. Samferdselsdepartementet. (2017). Nasjonal transportplan 2018–2029. (Meld. St. 33 (2016 –2017)). Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-33-20162017/id2546287/?ch=11 Schleussner, C. F., Lissner T.K., Fischer, E. M., Wohland, J., Perrette, M., Golly, A.. (2016). Differential climate impacts for policy-relevant limits to global warming: the case of 1.5 ◦C and 2 ◦C. Earth Systems Dynamic, 7, 327–351, 2016 www.earth-syst-dynam.net/7/327/2016/ doi:10.5194/esd-7-327-2016 SeRaMCo. (2020, 8. desember). SeRaMCo: Secondary Raw Materials for Concrete Precast Products. Hentet fra https://www.nweurope.eu/projects/project-search/seramco-secondary-raw-materials-forconcrete-precast-products/?tab=&page=4 Shepard, W. (2019, 10. juli). Should we build cities from scratch? The Guardian. Hentet fra https://www. theguardian.com/cities/2019/jul/10/should-we-build-cities-from-scratch Sherwood, H. (2019, 8 juni). Getting back to nature: how forest bathing can make us feel better. The Guardian. Hentet fra https://www.theguardian.com/environment/2019/jun/08/forest-bathing-japanesepractice-in-west-wellbeing Skjølsvold, T. M. (2015). Vitenskap, teknologi og samfunn - En introduksjon til STS. Oslo, Norge: Cappelen Damm Akademisk. SSB. (2020. 20. februar) Bygningsmassen. Hentet fra https://www.ssb.no/bygningsmasse SSB. (2020, 15. april). Avfall fra byggeaktivitet. Hentet fra: https://www.ssb.no/avfbygganl SSB. (2019, 4. april) Mindre til materialgjennvinning. Hentet fra: https://www.ssb.no/natur-og-miljo/artiklerog-publikasjoner/mindre-til-materialgjennvinning

T. Tarpio, J. (2016). Monenlaista joustavuutta- Spatial principles and logics of dwelling flexibility. Arkkitethi Finnish Architectural review. 60 (4), 13-21. TEEB. (2010). The Economics of Ecology and Biodiversity. Pushpam, K (red.). London: Earthscan. TED. (2019, april). The architectural wonder of impermanent cities. [videoklipp]. Hentet fra https://www.ted. com/talks/rahul_mehrotra_the_architectural_wonder_of_impermanent_cities Troøyen, M. (2019). Powerhouse Brattørkaia. Tidsskriftet A. (7 (1), 42-45. Også tilgjengelig på https://issuu. com/tidsskrifteta/docs/a1_2019_nett TØI, transportøkonomisk institutt, ved Fridstrøm, L. Østli, V. (2016). Kjøretøyparkens utvikling og klimagassutslipp. Framskrivinger med modellen BIG. (TØI Rapport 1518/2016). Oslo: TØI. Hentet fra https:// www.toi.no/getfile.php/1343856-1480597039/Publikasjoner/T%C3%98I%20rapporter/2016/15182016/1518-2016-sam.pdf

Kilder 188

U. UiO. Biodiversitet. Hentet fra https://www.mn.uio.no/ibv/tjenester/kunnskap/plantefys/leksikon/b/biodivers.html UNHCR. (2020, 18. juni). 1 per cent of humanity displaced: UNHCR Global Trends report. Hentet fra https://www.unhcr.org/news/press/2020/6/5ee9db2e4/1-cent-humanity-displaced-unhcr-global-trendsreport.html UN Department of Economic and Social Affairs, Population Division. (2018). World Urbanization Prospects. The 2018 Revision, Online versjon. https://esa.un.org/unpd/wup/Download/. UN Department of Economic and Social Affairs. (2019). World population prospects. https://population. un.org/wpp/Publications/Files/WPP2019_Highlights.pdf UN Department of Economic and Social Affairs. (2019b). World population prospects. Online versjon. Hentet fra: https://www.worldometers.info/world-population/ UN News. (2018, 11. juli) Fragile countries risk being ‘stuck in a cycle of conflict and climate disaster,’ Security Council told. Hentet fra https://news.un.org/en/story/2018/07/1014411 UNEP. (2016). Global Material Flows and Resource Productivity. An Assessment Study of the UNEP International Resource Panel. H. Schandl, M. Fischer-Kowalski, J. West, S. Giljum, M. Dittrich, N. Eisenmenger, A. Geschke, M. Lieber, H. P. Wieland, A. Schaffartzik, F. Krausmann, S. Gierlinger, K. Hosking, M. Lenzen, H. Tanikawa, A. Miatto, and T. Fishman. Paris, United Nations Environment Programme. Tilgjengelig på https://www.resourcepanel.org/reports/global-material-flows-and-resource-productivity-database-link UNFCCC. (2015). Paris agreement. https://unfccc.int/files/meetings/paris_nov_2015/application/pdf/paris_agreement_english_.pdf Hentet fra: https://unfccc.int/process-and-meetings/the-paris-agreement/the-paris-agreement

W. Warburton, D. E.R., Nicol, C. W., & Bredin, S. S. D. (2006, 14. mars). Health benefits of physical activity: the evidence. CMAJ. 174(6): 801–809. doi: 10.1503/cmaj.051351 Watts, J. (2019, 25 februar). Concrete: the most destructive material on Earth. The Guardian. Hentet fra https://www.theguardian.com/cities/2019/feb/25/concrete-the-most-destructive-material-on-earth Wilde, Oscar. (1891). The soul of Man under Socialism. Hentet fra http://www.gutenberg.org/ files/1017/1017-h/1017-h.htm WU Vienna. (2020). Development of all countries over time, 1970-2017. Visualisation based upon the UN IRP Global Material Flows Database. Vienna University of Economics and Business. Hentet fra: materialflows.net/visualisation-centre

Kilder 189

Tuva Andersen Sirkulær — Hvordan kan vi forstå byer som nettverk av materialer og prosesser, og gjøre dem bærekraftige gjennom sirkulær design og bruk?

Kilder 190

Verdens gjennomsnittstemperatur øker i takt med en voksende verdensbefolkning og tiltagende urbanisering1. Disse tendensene øker etterspørselen etter materialer til byer, bygg og boliger, som parallelt utfordres av materialeknapphet og økende priser2. Samtidig produseres mer og mer avfall fra nettopp byggebransjen, hvor potensielt verdifulle materialer blir omgjort til søppel3. Er det ikke paradoksalt at vi river så mye når vi har bruk for å bygge mer, og at vi gjør materialer om til søppel fremfor å gjenbruke dem når de samtidig blir dyrere og vanskeligere å få tak i? Parisavtalens mål om å redusere gjennomsnittstemperaturen har blant annet dannet grobunn for utvikling av mer “miljøvennlig arkitektur” og bygninger med reduserte CO2 -utslipp. Og dette er vel bra dersom vi vil ha mer bærekraftige byer? Nja. Noe som ofte glemmes i jakten på reduserte klimagassutslipp, er at byer består av så mye mer enn bare bygninger av diverse materialer. Byer er også historie, tverrfaglig samarbeid, livet mellom husene, mennesker og forbindelser. Denne oppgaven undersøker hvordan bærekraftige byer kan bety mer enn bare reduserte CO2 -utslipp, samt hvordan vi gjennom sirkulære prosesser kan unngå klimakrise, men samtidig også skape gode steder å være. Kan byer basert på sirkulære prinsipper både redde oss fra de verste klimakrisene og samtidig være gode steder å bo?

Kilder: 1: Richie, 2018; UN, 2018;UN, 2019. 2: OECD, 2015. 3: OECD, 2015; European Parliament, 2016; UNEP, 2017.

“Nothing is impossible, particularly if it is inevitable” — Herman Mulder

Styreleder i Global Reporting Initiative

Sirkulær -

Articles inside

4. Mindre enn1,5 grader, mer enn CO 2

3. Hvordan gjøre sirkulære byer

1. Material girl in a linear world

2.Verktøy til å bygge en sirkulær fremtid

Mindre enn1,5 grader, mer enn CO 2

Hvordan gjøre sirkulære byer

Material girl in a linear world

Verktøy til å bygge en sirkulær fremtid