Hvordan gjøre sirkulære byer

Jeg har i de foregående kapitlene gått gjennom hvordan vår lineære tankegang og forbruk har negative konsekvenser for miljø, økonomi og samfunn, og hvordan byer er en stor del av dette problemet. Jeg har også påpekt at en sirkulær tankegang kan bryte med dette, og introdusert utopiske målsetninger og nettverksforståelse som verktøy for å oppnå dette.

For å fortsette med lege-analogien fra tidligere (1.3.1 og 1.3.2); vi har lokalisert de bakenforliggende årsakene til sykdommen (lineær tankegang), og funnet en behandling (sirkulær tankegang og sirkulære prosessnettverk). Dermed er det på tide å skrive ut en resept med konkrete, målrettede midler som en del av denne behandlingen. I følgende kapittel vil jeg med andre ord vise til hvordan man kan motarbeide klimakrisen ved å designe og tilrettelegge for sirkularitet i en byplankontekst.

Det er viktig her å forstå hva som er vår oppgave, og hvordan ulike metoder fungerer. Vi vil trenge ildsjeler, infrastrukturer som muliggjør sirkulær bruk og design, og det må være det enkle valget å bruke sirkulært. Flere mennesker må ikke nødvendigvis medføre tilsvarende flere kvadratmeter, materialer og ressurser. Vi vil derimot, gjennom sirkularitet, kunne utnytte de ressursene vi har tilgjengelig, og tilpasse bruk og form etter våre behov, uten at det skal kreve mye bearbeiding og energi. Dette kapittelet vil derfor se på ulike måter å oppnå sirkularitet på, relatert til byutvikling og arkitektur.