Arendalstidende 20170317 000 00 00 by Sørlandsavisen og Arendals Tidende

Arendals Tidende magasin

HELG Uke 11 - 2017 - Nr. 21 - 12. ĂĽrgang

Musikalske

MĂźller

Pris: 20 kr

LEDER / INNHOLD

LEDER

HELJEPRAT:

Kulturbidragene Kulturlivet i Arendal fremmes stadig på spalteplass i Arendals tidende. Store og små arrangementer trekkes frem, og i avisa har vi en helt klar bakgrunn for å prioritere disse sakene så høyt. Enten det handler om talentiade på en lokal skole eller en oppsetning i kulturhuset som involverer flere titalls frivillige, bidrar store og små lokale arrangement til å gjøre Arendal til den kulturbyen det er i dag. Hvert enkelt bidrag er viktig. I helgens utgave av magasinet kan du bli bedre kjent med en av de mange personene som bidrar til å gjøre Arendal til en attraktiv kulturby. Leif Rino Müller gjør alt fra å være pianist for barnekor og arrangere konserter gjennom sin jobb som organist i Barbu menighet, til å være musikalsk leder i Arendal musikkteater. I portrettet kan du lese om hvordan han bestemte seg for å vie livet sitt til musikken, hvordan valget falt på det uvanlige valget organist og ikke minst om hvilke to grunner som får ham til å valfarte frem og tilbake til London. Les også om frilansjournalist Birthe Hegerlund Runde som irriterer seg over hvor fryktelig mye prinsesse Märtha Louise føler og som stusser på hvor godt vi mennesker egentlig har av å kjenne på og snakke om følelsene våre dagen lang. Og bli med arendalsdama Anita Pettersen til Svalbard hvor hun har latt seg begeistre av vakre landskap og bitende kulde.

Kjenn godt etter, eller?

SIDE 26-27

Ansvarlig redaktør Grete A. Husebø Mob: 46 69 78 05

Salgsleder Wenche Eriksen Mob. 410 20 737

gah@arendalstidende.no

wme@arendalstidende.no

Kulturredaktør Linda Dyrholm Mob: 974 39 024

Grafisk designer Maria Åsheim Mob: 920 69 172

ldy@arendalstidende.no

Journalist Esben Holm Eskelund Mob: 982 68 194

ehe@arendalstidende.no

maa@arendalstidende.no

Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø Mob: 920 47 345 tli@arendalstidende.no

Sportjournalist Tore Abrahamsen Mob: 975 72 101 tab@arendalstidende.no

Grete A. Husebø Ansvarlig redaktør

Abonnement: 40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no

Tlf. 40 69 22 22 Trykk: Synkron Media AS Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Papirutgave: Tirsdag og fredag Nettside: www.arendalstidende.no Forsidefoto: Grete A. Husebø

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis omtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

2 Arendals Tidende helgeutgave uke 11 2017

4 Arendals Tidende helgeutgave uke 11 2017

6 Arendals Tidende helgeutgave uke 11 2017

Illustrasjonsfoto: colourbox

Har spilt orgel siden han var fem år:

Jeg var så liten at jeg rakk ikke ned til pedalene Leif Rino Müller er organist, musiker, trebarnspappa og orkesterleder, og kunne ikke hatt det bedre.

Foto: Grete A. Husebø Fotomontasje: Maria Åsheim/colurbox

GRETE A. HUSEBØ | gah@arendalstidende.no

– Jeg må bare lage litt middag mens vi prater, sier han unnskyldende før han blander sammen smør, mel og melk til hvit fiskebollesaus. Dattera Lina sitter fornøyd med det hortensiapyntede bordet og supplerer faren mens han forteller om jobben med Arendal musikkteater, konsertserien «En time tid med…», fotball og menigheten.

Jeg skal bare

Han har ikke like mange unnskyldninger, men kanskje flere «bare-er» enn Albert Åberg. Han skal bare lage litt mat. Så skal han bare innom Barbu menighets hus for å spise en middag nummer to og spille piano på to minikonserter. Deretter bærer det bare videre til øvelsen med Arendal musikkteater hvor han er musikalsk leder. Jobben som trebarnsfar og organist i Barbu kirke har med seg mange fri-formiddager, arbeidssøndager og travle ettermiddager. Denne torsdagen er en av de etter middagene. Det første som møter deg når

du går inn i det hvite huset på Botteråsen på Myra er et lite fjell av skolesekker. – Det ser ikke vanligvis sånn ut altså. Erlend, han minste, han har med seg kompiser hjem fra skolen, smiler Leif Rino til velkomst. Ingeborg, den midterste av barna, holder på å gjøre seg klar til danseøvelse, mens Lina tar livet med ro, mens pappa intervjues. Hun forsikrer at barna selv ikke har noe imot at pappa bruker ettermiddager på menighetshuset og på dugnadsarbeid med Arendal musikkteater. – Jeg er ofte med ham. Jeg liker så godt musikaler, er blitt en skikkelig musikal nerd, ler Lina.

Nådde ikke pedalene

Leif Rino er opprinnelig fra Eydehavn, og siden han var fem år har han gjort to ting: Digga Liverpool - og orgel.

TRAVEL MANN: Leif Rino Müller er pappa til tre barn, organist i Barbu kirke, konsertarrangør for konseptet «En times tid med...», orkesterled

– Min mor spilte orgel, sånn hjemme orgel. Hun gikk og spilte hos Dagfinn Tynes. Jeg syns det så veldig gøy ut, og etter hvert fikk jeg lov å sitte på gulvet og trykke på pedalene mens hun satt oppe og spilte. Da jeg var fem år fikk jeg lov å begynne å spille selv hos Dagfinn. Jeg var så liten at jeg rakk ikke ned til pedalene. Så han kjøpte inn ett sånt stativ jeg tråkka på de første åra. Jeg gikk hos Dagfinn i nesten ti år, og da jeg var konfirmant fikk jeg spille på kirkeorgelet i Stokken kirke for første gang. Det var en prest som hørte at jeg spilte piano og lot meg prøve, forteller han. Da han var 16 år spilte han sin første gudstjeneste. Deretter spilte han seg i høy grad gjennom de neste årene, noe som

tillot at han kunne unngå store summer på lånet fra studiene. Det var imidlertid ikke bare kirkemusikk og orgel det gikk i. Han spilte piano og synth i heavyband på Nitriden som så mange andre Eydehavns gutter har gjort. – Jeg var alltid den snille gutten med kort hår. Alle de andre hadde langt hår og var skikkelig tøffe, også var lille Leif Rino der, ler far og datter i kor.

Mellom ringene kommer kona Elisabeth hjem fra jobb og gir mannen sin en god klem. Hun er opprinnelig fra Tvedestrand og de to møttes under studier i Oslo. Leif Rino ville egentlig studere musikk, men kom ikke inn på studiet og ble lærer istedenfor. – Så egentlig bare jukser jeg som organist, sier han med et smil. Han jobbet 14 år som lærer på Froland skole før han sikret seg jobben som Klype i armen organist i Barbu menighet for to år siden. Mens middagen kokkeleres ringer det – Det var egentlig helt tilfeldig. De med gjevne mellomrom på ytterdøra og lyste ut stillingen for tredje gang da jeg fjellet av ryggsekker i gangen krymper tilfeldigvis så den i avisa. Da var jeg litt gradvis. lei av lærerjobben. Jeg var tillitsvalgt og – Hade bra! roper organist-musiker- hadde krangla masse med politikere kokken. og ledelse. Plutselig en lørdag sto det

8 Arendals Tidende helgeutgave uke 11 2017

etter hvert har jeg lært meg å ikke legge «En times tid med…» konsertene til de periodene og det går greit, forteller han.

Musikalske timer

I et portrettintervju med Leif Rino Müller er det noen ting man ikke kommer utenom. Konsertserien «En times tid med…» er en av dem. Da han fikk jobben i Barbu menighet fikk han en stillingsinstruks på halvparten av fulltidsstillingen. Blant annet jobber han fast tre søndager i måneden. Han fikk også beskjed om at den andre halvparten kunne han disponere som han ville, i samråd med ledelsen selvfølgelig. Sånn så konsertserien hvor han inviterer musikere han har jobbet med tidligere til en times tids konsert i kirka dagens lys. Formatet er nokså enkelt: Artistene velger sanger og Leif Rino spiller piano. Konsertene er blitt knallpopulære og selger oftest til fullt hus. – Vokalisten velger sanger og sier litt mellom sangene, det enkle er ofte det beste. Og en times tid er liksom akkurat passe. Jeg vil heller at folk skal gå derfra og tenke at de godt kunne hørt noen sanger til, enn at de skal sitte og trippe og vente på at det skal bli ferdig. – Nå har du hatt 14 konserter. Går du ikke tom for artister du har jobba med? – Jeg begynner å gå litt lenger ut i periferien. Hun jeg hadde nå, Jorunn Hauge, spilte jeg kun i band med et halvt år, men det er utrolig hvor mange folk man har jobba med etter hvert. Esben Holm Eskelund og Harald Dose kjenner jeg fra musikkteateret for eksempel.

Miserabel drøm

der i Arendal musikkteater og hverdagskokk.

annonse i avisa om at de søkte organist. Det var mange med kompetanse som organist som hadde søkt, men de ville ha en musiker som kunne mer enn bare å spille orgel. En som kunne lede ten-sing og kor. Jeg er ikke en sånn som spiller de største verka av Bach på orgelet, men jeg har jo bakgrunn som musiker, forklarer han. To år senere har han det som plomma i egget. – Jeg må klype meg i arma av og til. Det å føle at en ikke går på jobb, men bare koser seg er helt fantastisk. Det kan være travle tider, før jul skjer det for eksempel veldig mye med skolegudstjenester og forberedelser og øvelser til dem, men

Musikkteateret er et annet sånt punkt man ikke kommer utenom. 30. mars har en dugnadsgjeng på over 80 personer premiere på «The producers». Oppsetningen er den femte i rekken fra Arendal musikkteater og Leif Rino har sammen med Marianne Løge og Leif Gerhard «Liffe» Andersen vært med helt fra start. – Troikaen kaller vi oss for. Oi, nå må jeg passe potetene, sier han og spretter opp fra stolen. – Jeg kunne ingenting om dette da vi begynte, men vi har lært utrolig mye. Tanken med det hele var å samle folk fra mange forskjellige miljø. Det er litt sånn at man sitter på hver sin tue. Arendal Dramatiske Selskab driver med sitt, så har du korps, så har du storband. Tanken var å samle folk fra mange forskjellige miljøer og det føler vi at vi har fått til. Også har vi lært utrolig mye. Vi velger vertfall selv å tro at vi blir bedre. Da vi begynte med

Bør Børson første året hadde jeg aldri dirigert eller arrangert noe. Det var en på festen etterpå som sa at til å være så elendig, så var jeg faktisk ikke så verst. Jeg ante virkelig ingenting, sier han.

Profesjonell hjelp

Idet Arendals Tidende treffer Leif Rino igjen noen dager senere, nærmere bestemt søndag, er han i full musikkteatermodus. Den musikalske lederen har i år samlet sammen et større orkester enn noensinne, og Hans Einar Appeland som har jobbet med flere musikaler i Oslo og Melodi Grand Prix har tatt turen til

Så fort jeg er ferdig med orkesternotene er jeg i gang med notene til neste års oppsetning

Arendal for å bistå. Premieren på «The Producers» nærmer seg, halvannet år etter at Leif Rino begynte å arbeide med å arrangere musikk og skrive noter tilpasset sitt eget musikkteaterorkester. Og nå mens han jobber med oppkjøringa til premieren, er han allerede i gang med arbeidet med neste års oppsetning: Spellemann på taket. Han vedgår at arbeidet kan ta litt vel mye tid. – Så fort jeg er ferdig med orkester notene er jeg i gang med notene til neste års oppsetning, jeg bruker halvannet år på hver forestilling og jobber parallelt med dem. Det halvåret med å sitte og plotte inn notene, først få alt ned på mac-en også arrangere sånn vi vil ha det. Det kan bli litt kjedelig.

– Så er jeg også såpass nerd at jeg liker å legge inn små hint, for eksempel en liten snutt fra det vi har hatt tidligere for de som følger ekstra nøye med i publikum. Det er mye plukk, men når du får orkesteret foran deg og alt blir sånn du har drømt om er det verdt det. Når en oppsetning med nesten hundre frivillige skal gå av stabelen er det mye nervøsitet og mange kolbøtter i magen. Det plager imidlertid ikke Leif Rino. – Det aller gøyeste, gulrota, det er forestillinga. Da står jeg der og styrer det meste. Jeg elsker å styre. Da har jeg orkestret, jeg vet at det er femten sekunder til skuespillerne skal begynne å synge. De må ikke spille for fort, men komme inn på riktig plass. Og hvis de da snubler på scenen kommer spenninga. Det er det som holder deg veldig på tå hev. Å lande en hel tretimers produksjon som har gått smertefritt uten unødvendig stopp, men at det rett og slett flyter. Det er deilig når det skjer, gliser han. Han er tydelig stolt over gjengen som står bak forestillingen som snart skal vises på Arendals storstue. – Da vi startet opp var vi spente på om vi klarte å få musikere til å være med. Flere av dem vi bruker er delvis profesjonelle. De tar vanligvis betalt for å spille, og vi visste at skulle vi klare dette måtte alle være med på dugnad. I dag er det nesten folk på venteliste på de aller fleste instrumentene. Det er så mange folk som har lyst å bli med, og vi har musikere fra alt fra Aust-Agder kammerorkester, til heavyband. Det er en stor dugnad for Arendals befolkning sånn vi ser det. Drømmen er å sette opp Les Miserables, men troikaen er fullt klar over at de må bygge opp mer kompetanse før de kan få til det. – Før vi begynte med dette sa vi at målet er å sette opp Les Miserables, vi håper å kanskje få til det til tiårsjubileumet, sier han.

Musikaler og fotball

Samtidig som en fem år gammel Leif Rino fattet interesse for orgel, ble rota sådd til en annen lidenskap. Fotball, nærmere bestemt Liverpool. Interessen er så stor at han til tross for at han jobber tre av fire søndager under gudstjenester, har kjøpt faste billetter på Liverpools hjemmekamper på Anfield. – Ikke det smarteste når man jobber som organist kanskje, gliser han. – Men det er hyggelig, nå skal jeg ta med ungene på kamp først, også skal jeg

og kona reise til høsten. Når jeg ikke får brukt billettene selv er det andre som bruker dem. Nå i helga er det en som har med seg sin mor som er 75 år. Hun har alltid heiet på Liverpool og nå skal hun se dem. Så det er faktisk veldig koselig. Man bytter liksom hus og bil og noen bytter kone, men fotballag bytter man aldri. Det er ofte helt banale ting som gjør at man heier på akkurat det laget man gjør. Jeg hadde ei tante som hadde bestilt en pop-plakat. Så fikk hun feil. Og siden jeg var gutt og jeg var fem år så fikk jeg den. Og det var Liverpool. Den hang på rommet og sånn var det, smiler han. Når han først er i England tar han gjerne også turen innom London for å få med

10 Arendals Tidende helgeutgave uke 11 2017

seg noen musikaler. Han smiler lurt som svar når journalisten påpeker at fotball-musikal-flybudsjettet etter hvert må bli nokså stort. – Jo, litt blir det, men noe skal du bruke pengene til. De pengene jeg får for spillejobber har jeg alltid satt på egen konto. Også har vi sagt at de pengene skal vi for eksempel bruke til å dra til Oslo for å se musikaler, eller New York eller London. De skal vi hygge oss for.

Müller

En trede sak som ikke kan unngås i et portrettintervju med Leif Rino Müller er etternavnet. Han har etter hvert fått et nokså kjent navn i Arendals musikkmiljø. Dermed blir han en av to kjente

Det aller gøyeste, gulrota, det er forestillinga. Da står jeg der og styrer det meste. Jeg elsker å styre

KONSERTARRANGØR: Leif Rino bidrar på mange konserter i Barbu kirke, her med Hans Inge Fagervik (t.v), Merete Haslund og Irén Matheussen. Arkivfoto: Linda Dyrholm

sørlendinger med nettopp det etternavnet. Latteren slippes igjen løs som svar på spørsmålet om han er i slekt med den andre kjente Mülleren. Grimstadkvinna som er den mest fotograferte playboy-modellen gjennom tidene. – Er det Lillian du tenker på? Ja, det er nok noe slektskap der. Jeg har aldri hilst på henne eller møtt henne, men hun er tremenning til min pappa.

Regelbløff

I dag kan den voksne mannen reglene i fotball. Det var noe annet den gangen har skulle forsøke å starte opp sin egen fotballkarriere.

Jeg er ikke en som stĂĽr veldig pĂĽ barrikadene for religion, men kristendommen er en god og trygg base i livet

12 Arendals Tidende helgeutgave uke 11 2017

– Jeg spilte da jeg var ung. Da jeg skulle spille den første kampen fikk jeg beskjed om å spille midtbane. En på det andre laget fortalte meg at midtbanespillere kan bare stå på den lille sirkelen midt på banen. Han var stor og litt skummel, så jeg forholdt meg til det, forteller han. Dermed er det kanskje ganske selvsagt at den personlige fotballkarrieren ikke tok helt av, men man skal likevel ikke avskrive den helt. Som ung eydehavnsgutt var Leif Rino med å starte sitt eget fotballag. – Vi hadde jo Sørfjell, men det var ikke plass til alle der. Vi var en kompisgjeng som hang på Torvet på Eydehavn. Og vi startet rett og slett Torvet united. Vi spilte i bondesliga, og trakk ganske mye folk.

Det var nok morsomt å se på, om vi var så gode eller ikke vet jeg ikke, men det ble vertfall mange mål!

Sinna-Leif

Han smiler og ler mye, selv på musikkteaterøvelse hvor mange personligheter skal holdes i sjakk for at øvelsene skal gi tid til alt som må læres. En gang ble han imidlertid sinna. En hendelse som nærmest er blitt sagnomsust i musikkteater-miljøet. – Det var en gang for to år siden jeg heva stemmen litt. Da var det en som sa bare for tull Sinna-Leif, og det har liksom blitt værende. Jeg tenker at en som regel kommer lengre med et smil enn pisk, også syns jeg jo det jeg driver med er fantastisk jilt. Det er det jeg synes er aller best. Jeg må klype meg litt i arma av og til. Så jeg kan også bli sint, men jeg prøver å ikke la det gå utover musikkteateret. Han har en finger med i spillet på mange områder av Arendals musikkliv. Det har også sikret ham en styreplass i AustAgder musikkråd. Sinna-Leif kommer ikke helt frem, men Leif Rino Müller blir tydelig engasjert når han snakker om det arbeidet. Selv om han elsker fotball er han irritert på hvor høyt idrett prioriteres av kommunen, sammenlignet med øvings lokaler for musikkengasjert ungdom. – Det er ikke godt nok. Jeg sitter i Aust-Agder musikkråd og der har en av kampsakene i mange år vært å få til egnede øvingslokaler. Arendal ble kåret til årets musikkommune i fjor. Det forplikter litt. Og vi jobber inn mot politikerne for å få dem til å se at kan de bruke så vanvittig mange millioner på stadioner og tribuner, så kan de jammen

bruke litt på et øvingslokale også. Det er det vi mangler. Ellers er det virkelig mye som skjer her. Det er mange musikere som kommer ned hit og sier at det er helt spesielt at det er et så godt miljø i en så liten by. Profesjonelle musikere som er herfra har flytta hjem og folk flytter hit også. Kulturhuset er virkelig flott, og kulturhusmillionen er noe av det lureste politikerne har gjort. Det er så dyrt å leie kulturhuset og selv med halv pris er det så dyrt at det tar knekken på noen. Utesteder som Lille Andevinge og No9 satser, og det er nesten alltid livemusikk når du går ut om kvelden. Så har vi ildsjeler i korps, et flott storband og byorkesteret. Har du en kjerne som kan tiltrekke seg nye folk så vil man vokse, men vi er avhengig av at noen driver miljøet frem og da må det satses.

Trygg base

Tilbake til den travle torsdags ettermiddagen på kjøkkenet på Botteråsen. Etter litt kokkelering kan fiskebollemiddagen serveres før Leif Rino må farte videre. Barnekorene tilknyttet menigheten skal holde minikonserter for foreldre og spente små stemmer venter på å vise frem det de har lært når Leif Rino inntar pianoet. Sangene handler naturlig nok om religion. Organisten som for øyeblikket er pianist forteller at kristendommen henger tett sammen med jobben han gjør. – Skal du jobbe i kirka må du ha et forhold til kristendommen, at det vertfall ikke frastøter deg. Jeg er ikke en som står veldig på barrikadene for religion, men kristendommen er en god og trygg base i livet. Det har det alltid vært.

14 Arendals Tidende helgeutgave uke 11 2017

Svalbardeventyret

Det hainnle om å leve. Det hainnle om å gje. Det hainnle om å ælske. Det hainnle om å se. Det hainnle om å sønge. Så høgt som vi vil. Det hainnle om å gjønge. Te vi får te det vi vil. Kine Hellebust 16 Arendals Tidende helgeutgave uke 11 2017

Reis e b r ev Vi var 15 spente damer som skulle på tur til Svalbard. Det er vanskelig å forklare hvilket storslått syn som møtte oss idet vi gikk av flyet, det er en helt umulig oppgave å kunne formidle, det må oppleves! Vi fikk tildelt plasser og bo på og vi bodde litt spredd i Longyearbyen. Fem her, to der, tre der, men vi bodde ikke alene om dere skjønner. Jeg bodde i samme «blokk» som Marianne, Nishi, Tone N og Hilde. Det var fine leiligheter og ikke minst, varme leiligheter. Første kvelden dro vi til Adventsdalen. Der ble vi sittende lik Kong Arthurs riddere rundt det runde bord. Bordet var ikke rundt, men vi satt i en runding, bordet var et slags leirbål og vi satt inne. Der fikk vi en badstu-følelse. Den kvelden gikk med til veldig mye skravling, vi var spente på dagene fremover. Vertskapet vårt var så imøtekommende og hyggelige, og de avsluttet kvelden ved å la oss hilse på alle valpene de hadde i hundegården. De toget inn med valpene i armene sine, som om vi var 15 barn som hadde ønsket oss hver sin valp til jul, og akkurat i det øyeblikket ble vi barn igjen. Jeg tror det skinte av samtlige øyne når vi så «jule presangene» våre.

Dag to

Det er her det egentlig begynner. Vi skulle på scootertur til Tempelfjorden, elleve mil på scooter, og det var KALDT. Ni timer ute i fri luft er kanskje ikke så mye å skryte av, men vi snakker om haugevis med minusgrader.

Nordlyset. Foto: Hilde Reinum

Først påkledning og briefing. Guiden vår Stefano fra Milano ble jeg etter hvert veldig godt kjent med, mer enn han kanskje ønsket for en liten periode. Jeg begynte å nære en viss engstelse under briefingen da det hele tiden ble understreket hva vi ikke skulle gjøre. Jeg tittet på de andre for å se om de viste litt engstelse, men det gjorde de ikke, så da ble jeg enda mer engstelig. Det ble blant annet understreket at vi ikke måtte sette ned benet som vi normalt gjør når vi kjører moped eller motorsykkel, for da ville benet brekke. Og jeg undret

INNSENDT AV: ANITA PETTERSEN

meg på hvor langt jeg klarte å kjøre før benet mitt brakk og hvor vondt det ville gjøre, men den tid - den smerte. Full av pågangsmot satte jeg meg på scooteren og broooooom… Nær blind stoppet jeg, da hadde brilleglassene mine fryst til is og jeg kunne ikke lenger se annet enn, ja, nettopp is. Stefano sa da at jeg pustet feil. Pustet feil? Jeg kan bare puste på to måter, det er inn og så er det ut. Ok, av med brillene, ned på innerlomma og jeg tenkte de blir helt sikkert knekt de også, de og beina. Svarte steike, hvordan skulle dette gå. Jeg følte meg lik Kari Disen der hun sitter bakpå mopeden med Willie Hoel i filmen «Støv på hjernen» og hylskriker. Jeg satt ikke bakpå, men foran. Jeg husker jeg tenkte at vi sikkert skal stoppe snart og ta en briefing til, men den gang ei. Kjør på! Etter en veldig liten stund stoppet Stefano fra Milano som lå foran meg, for å spørre om jeg normalt kjørte ti kilometer i timen i Oslo…..ikke i Oslo nei. Så fortalte han at det var bare og «gønne» på, eller det var det egentlig Siv G. som sa.

Innpakka kosebamse

Jeg «gønna» på og gikk i snurr på isen, flere snurr og jeg ble Kari Disen igjen. Stefano kom tilbake og forklarte en haug med ting som jeg ikke trodde på, noe om at det var trygt å kjøre. På`n igjen. Men da hadde jeg mistet enhver følelse med hendene mine og måtte stoppe igjen. Da måtte Stefano stoppe også og jeg synes jeg så et lite italiensk vulkanutbrudd fra topplokket, men det kan også ha vært eksosen fra scooteren, vi sier det. Kort prosess, han slo av scooteren min og ba meg sitte på med ham. Jeg labbet i vei til babysetet på scooteren hans. Han spurte om jeg var lei meg for at jeg måtte sitte på. Lei meg? Så det ut som jeg hadde det så storveis på den scooteren? Med snurr på is, rasjonell frykt for å kælve, snøblind og dypfryste hender?

Nei, jeg var meget glad og ikke minst tror jeg jentene bak meg var meget glade, de måtte jo ligge bak denne sinka og jeg tror de hadde lyst til å kjøre litt fortere enn ti kilometer i timen, jeg krabba vel ned på fem km i timen etter hvert så vidt jeg minnes. Jeg følte meg som en kosebamse der jeg satt bak Stefano innpakket fra topp til tå. Ferden gikk videre. Det er kaldere å sitte bakpå, i alle fall hva hender gjelder. De som kjører har oppvarmet ratt. Det var uansett en tid for en pause og jeg fikk nye votter av, ja, nettopp, Stefano fra Milano. Det er faktisk kaldere å stoppe og ta pause enn det er å sitte på scooteren. Så da fikk jeg frosten i meg. Sissel, en fastboende som var med på turen ville gi meg kaffe, men den kunne jeg ikke ta imot, jeg hadde ingen følelse i hendene mine. Hun ble litt bekymret da tror jeg. Stefano ville at jeg skulle få varmen i meg igjen og tok meg med på en slags straffeeksersis rundt femten scootere, tre ganger, fire ganger, labb, labb, glovarmt vann, drikk, drikk. Da hadde kosebamsen blitt til en bamse med adferdsproblemer følte jeg. Han rullet seg en røyk og jeg lurte på hvordan i hule heite han klarte det! Jeg oppfattet at Kristin, Gina og Anne måtte gjøre sitt fornødne og jeg tenkte, hvordan er DET MULIG!

Kalde hender og varm suppe

Jeg fikk varmen i meg igjen, ble lokket

med til en hytte etter en times kjøretur, der skulle vi spise varm mat. Tiden gikk og den magiske Tempelfjorden viste seg, fjellet med sine karakteristiske brune «flekker». Jeg trodde vi skulle dit, men begynte og unders på om det var slags Fata Morgana vi var på vei til, vi kom aldri frem. Etter en stund måtte jeg også gjøre mitt fornødne. Stefano spurte om jeg kunne vente til vi kom til hytta, klart jeg kunne! Toalett på en hytte, snadder! Da vi nærmer oss sier han at jeg må ikke gå på do så nære hytteveggen, da den er fredet. Nære hytteveggen? Er jeg en bikkje! Endelig fremme. Anne Lise hadde gledet seg veldig til denne hytta, så hun freste av gårde i godt over ti kilometer i timen, eller femten ville jeg anslå. Kort fortalt. Hytta var stengt! Om den var stengt av ren og skjær ondskap vet jeg ikke, men vi kom i allefall ikke inn. Det var et lite naust vi kunne stikke hue inn i, det var ikke noe mindre kaldt i det naustet, men vi kunne sitte og være kalde og ikke bare stå. Det varme måltidet fikk vi i form av en pose som vi måtte helle varmt vann over så ble det til en slags graut. Jeg kapitulerte med eneste gang. Anne tilbød meg å spise av posen hennes, jeg trengte bare en skje. Det ble en håpløs kamp med skje og votter så jeg ga opp suppeprosjektet og tok meg to håndfulle frosne peanøtter. Ta av meg votten sier

TISSETUR: Naturen kaller på Gina i dobbel forstand. Foto: Anne Moe Rasmussen

18 Arendals Tidende helgeutgave uke 11 2017

SAKROFAGENE: Her er damene på vei til Sakrofagene. Foto: Inger Svenningsen Poiesz

du? Nei, da hadde skjeen sitti fast i hånda, jeg tok på den uten vott og det var så vondt at jeg heller ville sulte litt. I tre kvarter stod vi rundt den suppeposen i Tempelfjorden, nei dæven og kaldt det var altså. Og toalettbesøket mitt, ja jeg måtte, men det er en historie så kald at jeg klarer ikke gjengi den. Kosebamsen ble nok heller til en grizzlybjørn.

Ugjenkjennelige

Jeg kjente jo ikke folk igjen heller, av to grunner; ikke hadde jeg briller og vi var alle så godt innpakket. Tone frå Haugesund tok jeg på dialekten. Gina J. tok jeg på sminken som hadde rent rundt øynene slik at hun så ut som en vaskebjørn. Anne Lise tok jeg på at hun frøs noe så grævelig på hendene. Tone N. lurte jeg på hvem var i det hele tatt, hun var totalt ugjenkjennelig. Hilde R. ble jeg direkte overrasket av å se der oppe. Elin vimset rundt, så hun tok jeg litt på vimsingen. Siv G. bare «gønna» på, så hun var lett gjenkjennelig, øynene hennes boret jo nesten hull i isen også, merk dog: vakre øyne. Nishi var lett gjenkjennelig, hun var vel den eneste av oss som så relativ frisk

ut. Anne og Kristin var i nærheten av meg hele tiden, så de tok jeg på det. Marianne var oransje. Inger, Nina og Elise, at de var med vet jeg, men hvor de var vet jeg ikke. Jeg stod som hugget i sten og så bare folk gikk forbi. Stefano som eneste mann var lett gjenkjennelig. Han ville veldig gjerne ha meg med neste dag på tur til Barentshavet kunne han fortelle, med et aldri så lite glimt i øynene. Sissel (fastboende) var gjenkjennelig med sitt gevær og sin dialekt. Oppbrudd med to timers kjøretur hjem igjen, tankene mine var et eneste vissvass. Jeg visste at jeg en dag ville bli varm igjen, jeg visste bare ikke hvordan. Jeg må understreke at det ikke var slik at jeg frøs meg «fordervet», da hadde de fulgt kosebamsen hjem, men tidvis var det grævelig kaldt, men ikke verre enn jeg taklet, eller vi taklet, det var ikke bare jeg som var kald, vi var felles kalde. Ikke minst må jeg understreke at dette var en fantastisk tur med en fantastisk natur som jeg er så glad for at jeg har vært med på.

i dette tilfelle stod den jo heller aldri opp så lenge vi var der, vi så bare hue på`n øverst på fjellene. Poenget mitt er at etter en varm dusj og en sofastrekk så var vi klare for «Gruvelageret» i Sverdrupbyen. Der var det koselig kan dere tro! Vi skulle høre på tidligere nyhetsoppleser i TV2, Jan Ove Ekeberg berette om Adolf Lindstrøm som var kokken til Nansen og Amundsen, pluss at vi hadde et håp om å få se nordlyset. Var det en fire retters middag tro, husker ikke, mye god mat var det i alle fall. Vi spiste «moskus», og moskus er ikke så vanlig og se på middagstallerkenen. Det er gjort funn som viser at moskusen har levd i Norge under siste istid, men i dette tilfellet kom den fra Grønland. Innimellom måltidene var det levende musikk og Ekeberg spratt opp fra tid til annen for å berette om Lindstrøm, fullstendig hekta på Lindstrøm var han, bra for oss, vi lærte. Personlig oppfattet jeg det slik at Amundsen og Nansen i grunnen var rene løpegutter for Lindstrøm.

Moskus og nordlys

For livets glade jenter går solen aldri ned,

SKUTERTUR: En frossen jentegjent på skutertur. Foto: Anne Moe Rasmussen

At uten kokken hadde «Gjøa» aldri kommet «Fram». Noen dager senere leste jeg et dagboknotat skrevet av Martin Rønne, hvor det står følgende: «Kokken(Lindstrøm) kom i dag ombord med en pingvin. Den spaserte omkring til den ble kværket av Lindstrøm for at serveres til frokost». DET sa ikke Ekeberg noe om og det kan i grunnen var like greit, slik at vi ikke bli sittende å tygge på moskusen med tanker om hvordan den ble kværket. Plutselig er det stor ståhei utenfor og vi skjønner at nå er klokka 00.00 og det er nyttårsaften, men andre ord, nordlyset er kommet! Vi stormer ut, og du verden hvor vakkert det var. Jeg kan ikke gjenfortelle ett syn, annet enn at det er naturen som spiller opp til dans som vil gi oss litt avbrekk i våre liv. «Dette er hva jeg vil gi dere» sier naturen. «Hva får jeg tilbake»? Ehhh…plastposer?

Dag 3

Lørdagen hadde Marianne, Hilde, Gina, Elin, Nina, Inger Liv, Siv, Tone N. og Anne Lise bestemt seg for en «labbetur» opp til Sakrofagen. Undertegnende kjenner sin begrensning og meldte pass en uke før. På kroa satt Anne, Kristin, Tone H., Elise, Nishi og jeg. Om vi ikke akkurat pratet om skredmoren, så snakket vi litt om skredfaren. Klokka gikk og vi begynte så smått og bli litt bekymret,

spurte jeg Sissel om byggene som så ut som de var bygd inn i fjellet, hun kunne fortelle at det var en gammel gruve. Du verden, tenk deg å dra på jobben om morran der da!

Fru Johnsen

TIL JULENISSEN: Her kan du poslegge brev til julenissen. Foto: Inger Svenningsen Poiesz

ingen av Sakrofagene tok telefonen, de var avslått. De hadde rett og slett frysi i hjæl, mobilene altså! Batteriene var helt flate. Sakrofagene vendte hjem, på hue inn i dusjen og rushet ned til oss andre, vi skulle på «Galleri Svalbard» som er Elises gamle arbeidsplass, og vi gledet oss til å se oss rundt. Der var det en utstilling av maleren Kåre Tveter, flotte bilder. Vi labbet litt rundt og jeg fant et piano jeg ble sittende og klunke ved. Utenfor Galleriet

20 Arendals Tidende helgeutgave uke 11 2017

Etter omvisningen skulle vi på støttekonsert for en dame som har MS og skal cellebehandles i Moskva. Det ville vi være med på, selv om vi ikke kjente dama, folk er folk! Konserten skulle være i en nedlagt gruve og jeg var redd for enda mer kulde. Men det var ikke noe å frykte, vi svettet ikke der inne, gruva var oppvarmet, delvis på grunn av mange folk. Stemningen var tipp topp tommel opp, mange dyktige band som spilte. Og selvfølgelig måtte jeg opp på scenen, selvfølgelig, fordi hver gang jeg ser en mikrofon, så ser jeg på den som min personlige eiendom. Auksjonen var til inntekt for den MS-rammede, så jeg solgte meg for kr 600 kroner til en fastboende og rappet «Fru Johnsen». Jeg vil ikke akkurat si at det var en umiddelbar suksess, men gøy var det. I felleskap bød vi på en hundesledetur, vi visste vi ikke hadde anledning til å kjøre hundeslede så vi ga den bort til en jente som het Rose. Så bød vi på omvisning i Gruve 3 og den benyttet vi oss av neste

med et kosedyr. Det gjør jeg ikke med hval, den er for stor å kose med, men det er kanskje selen også, men jeg gørrkoste meg med de andre dyra. Det går ikke an å gjenfortelle det samholdet vi hadde. Disse jentene var de eneste jeg trengte i mitt liv i disse dagene, men vi snakket jo så klart med andre folk også. Jan Ove Ekeberg svinset innom oss, han sa: «Jeg hører det er her det skjer». Jeg prøvde å lære Gina, Elin, Nishi og Kristin og holde takten når jeg sang «Morgan Kane» og «Metzgar», de klarte det til slutt. Med et halvt øre hørte jeg Ekeberg snakke om Vilhelm Erobreren, normalt ville jeg vært med på denne samtalen, da jeg er meget historieinteressert, men ikke i kveld. Siv satt og sang Håvard Hedde og jeg ville gjerne være med på den, og jeg ville lære dem «Oj oj oj så glad jeg skal bli». Tror Ekeberg var rimelig sliten i øra av min norsktopp gnauling, eller kanskje han bare koste seg. Jeg hørte med mitt halve øre at han begynte å prate om dinosaurer, da falt jeg helt ut. SAMHOLD: Her er alle damene samlet, bortsett fra totografen, foran isbjørnskiltet, som var det nærmeste de kom en isbjørn. Foto: Hilde Reinum

dag. Resten av kvelden var det bare dans og moro, det var slik en flott kveld.

Dag 4

Vi våknet til snevær, en storm var det vel ikke, men det blåste godt rundt øra på oss. Vi skulle på sightseeing med minibuss, det var helt ok å sitte inne i en bil i slikt et vær. Jeg hadde scooterturen i friskt minne fremdeles. Vi så masse rein, «same-rein» sa sjåføren at de var. Ingen visste helt hvor de kom fra, men en teori var at de hadde kommet drivende fra Russland. Reinen stod stort sett på hue i matfatet og matfatet er moder jord. Dessverre så er det slik at reinen må lete for å finne mat,og i sin kamp for å få tak i noe gress eller strå under alle snøen blir det til at den også spiser masse grus og stein. Det gjør at de ødelegger tennene slik at de til slutt ikke har flere tenner igjen. Dermed klarer de ikke å spise - og sulter i hjel. Snittalderen til disse reinene er 4-5 år, og det var jo unektelig svært trist å høre. Vi kjørte videre opp til frøbanken, der kom vi dessverre ikke inn, programmet vårt var for tett. Men bare det å ha vært utenfor «banken» fylte meg med ærefrykt, det er noe utenomjordisk med den «banken». Vi skulle opp til Gruve tre. Der ventet Jim på oss og jeg ba en stille bønn om at han ikke kjente meg igjen etter min sangperformance

kvelden i forveien, men jeg tror ikke jeg ble bønnhørt. Vi fikk på oss hjelmer og vi måtte ha lykter. Marianne, Siv, Anne Lise, Tone H., Tone N. og Inger Liv måtte ha på seg kjeledresser, knebeskyttere og hansker, siden de av grunner jeg ikke forstår, helt frivillig skulle krabbe inn i gruvegangen. Vi gakket inn i gruven og næmmen hvor kaldt det ble igjen da! Kulde generelt på Svalbard var jeg forberedt på, men ikke denne her, blåste gjorde det også. Jim sa vi måtte passe på og ikke snuble i stein og skinner, og plaget som jeg er av katastrofefantasier, lurte jeg ikke på om jeg ville snuble, men når.

Oj oj oj så glad jeg skal bli

Denne gruven ble nedlagt i 1996, at det har jobbet folk her er nesten ikke til å tro. Det være seg 1896 eller 1996. Selv om sikkerheten sikkert var bedre i 1996, så var det like fullt litt av en jobb. Damene med kjeledressene gjorde seg klare til å krabbe 27 meter inn i en gruvegang. Vi stod og tok de imot på «den andre siden». Gjensynsgleden var stor, de hadde vært borte i cirka fem minutter og savnet var stort. Hu og hei, ut av gruven og inn I bussen, nå skulle vi hjem å gjøre oss klare for en kveld på «Mary Anns polarrigg». Det var en grønn oase i midt i isøde. Vi fikk hval, sel og bokna fisk på menyen. Jeg spiste ikke sel, da jeg forbinder dette

Værfast

Nishi og Siv tok massasjebad utenfor, det hadde visstnok vært helt nydelig. Jeg ville ikke være med på det, da jeg var inne i mitt tredje vers av Morgan Kane og ønsket ikke å bli forstyrret. Det var slik en flott kveld, men alt tar en slutt og vi måtte hjem å sove litt før vi skulle returnere til Arendal, Haugesund og Asker. Det skulle vise seg å være mer strabasiøs tu hjem, på grunn av snøstorm var det store forsinkelser og vi måtte mellomlande og ble sittende værfast i Tromsø før vi kunne fly videre til Gardemoen. Det endte med at vi måtte ligge over på Thon hotell airport. Vel hjemme på Kjevik, et døgn forsinket, satte vi kursen mot Arendal og kom hjem til en vår som bruset med fjæra. Dette var mange ord, det var så meget flere ord jeg kunne skrevet, men de ordene får ligge. Og nei – vi så ikke isbjørn.

Takk til Marianne Kalleberg, Elise Hannaas, Nishi Asdal, Tone Nævestad, Tone Hatteland, Kristin Enge, Gina Jørgensen, Elin Dal Mikalsen, Hilde Reinum, Inger Svenningsen Poiesz, Nina Duus, Anne Lise Olafsen, Anne Moe Rasmussen og Siv Gelius for en fantastisk reise.

22 Arendals Tidende helgeutgave uke 11 2017

NYE YAMAHA VIKING 540 V

ÅRETS KRAFTBOMBE MED 200 Hk turbo SOM STANDARD! YAMAHA SIDEWINDER: Pris fra kr 165 525,-

• Oppgradert motor med 25% mindre forbruk • Nytt moderne design • 38 mm Cobra®-belte • Kommer i fargene: ORANGE

HVIT

SORT

SALGSSUKSESSEN FORTSETTER! Verdens mest solgte snøscooter! Ta kontakt for et tilbud/prøvekjøring. Pris kr 99 900,- (inkl. mva og reg) så langt lageret rekker.

Beltelengder: 141”, 153” og 162” Verdens kraftigste serieproduserte snøscooter!

SNØFRES Best på kastelengde, kapasitet og kvalitet! Yamaha snøfresere på lager.

MOTORSENTERET AS - JON ATLE HELLE - TLF: 900 12 268 - j-a-hel@frisurf.no

BESTILL MERKING AV FERDSELSOMRÅDE NÅ! Agder Veimerking AS utfører merking av veier og andre trafikkområder hvor folk og framkomstmidler ferdes. Enten det er en sykkelbane, biloppstillingsplass eller riksvei du skal ha merket, kan du trygt kontakte oss. Vi merker alle typer underlag som tåler maling og termoplast.

Jomåsveien 1047, 4820 Froland | Tlf. 992 78 165 | www.agdervegmerking.no

ØKONOMI

Illustrasjonsfoto: colourbox

Skattefelle ved uttak av tomt Dersom en driver personlig næringsvirksomhet med utvikling og salg av tomter kan uttak av tomt til privat bruk eller som gave få skattemessige konsekvenser.

ALLAN METZLER Skatterådgiver / Manager | Corporate Tax Ernst & Young AS

Dette gjelder dersom tomtene blir ansett som varelager. Dersom tomteområdet derimot brukes som driftsmiddel i virksomheten blir en slik disponering skattefri. Dette ble nylig fastslått i en bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet 05.12.2016. Saken gjaldt overdragelse av 25 tomter fra et enkeltpersonforetak som gave til innehaverens barn og barnas aksjeselskap. Tomtearealet var opprinnelig en del av en skogbruksvirksomhet. Tomtene ble fradelt med sikte på videresalg. Eieren hadde opparbeidet infrastruktur på deler av tomteområdet og bygd hytter for salg. Hvert barn skulle få en tomt hver til privat bruk mens resten skulle overdras til deres aksjeselskap for videreutvikling. Tomtene ble omklassifisert til varelager (omløpsmidler) som følge av at innehaveren av enkeltpersonforetaket hadde startet virksomhet med utvikling og salg av tomter. Gjenstander som eies med

sikte på (videre)salg anses som varelager. Dette gjelder uavhengig av om de er innkjøpt eller egentilvirket, for eksempel gjennom oppmåling og matrikulering. Grunnarealer i blant annet skog- og landbruksvirksomhet kan altså endre karakter til å bli tomter som anses som varelager i en tomteutviklingsvirksomhet. Skattedirektoratet konkluderte med at overdragelsen av tomtene som gave og til en lav pris skulle uttaksberegnes. Det betyr at innehaveren måtte beregne en gevinst på grunnlag av tomtenes fulle markedsverdi fratrukket deres kostpris, og betale skatt av gevinsten. Dette selv om han ikke hadde fått betalt markedspris for tomtene. Dersom de derimot hadde blitt ansett som driftsmiddel i virksomheten kunne han gitt bort tomtene eller solgt dem billig uten skattemessige konsekvenser. Formuesgjenstand som hovedsakelig er

24 Arendals Tidende helgeutgave uke 11 2017

anskaffet til eller faktisk tatt i bruk i en inntektsgivende virksomhet anses som driftsmiddel. Dette altså i motsetning til gjenstander som er beregnet for (videre)salg. Det er ikke adgang til å avskrive kostprisen på

I samarbeid med: Ernst & Young AS inngår i det globale EY-nettverket og er den mest globale o rganisasjonen innen revisjon, skatt og avgift, forretningsjus, transaksjoner og rådgivning. I Arendals Tidende skriver Ernst & Young om økonomi og næringsliv som berører folk flest.

tomter skattemessig da de ikke anses for å bli verdiforringet gjennom bruk. Det innebærer at uttak fra et enkeltpersonforetak av tomt som er driftsmiddel til bruk privat eller overføring som gave er skattefritt, mens uttak av tomt

som er varelager (omløpsmiddel) er skattepliktig. Det er derfor viktig å være klar over denne grensedragningen dersom en driver tomte- eller eiendomsutviklingsvirksomhet. Det er imidlertid mulig å komme unna en slik skatteplikt dersom innehaveren

overdrar hele eller deler av en tomteutviklingsvirksomhet som gave, gavesalg eller arveforskudd, og ikke kun en eller flere enkelttomter. Giver må altså drive personlig næringsvirksomhet. Dessuten må mottaker være arveberettiget etter arvelovens bestemmelser.

Heljeprat Faste ansatte og frilansere i Arendals Tidende gir deg noen tanker idet helga skyller innover arendalittene. Denne ukas skribent: Birte Hegerlund Runde

Prinsessen på erten Prinsesse Märtha Louise er høysensitiv! Det var det det var. Englene har fløyet sin vei. Nå er det følelser i stedet. Ekstreme følelser. Såpass ekstreme følelser at hun tar til tårene når hun har hatt det fint. Eller når hun blir overveldet. Og når hun møter mennesker som har det tøft. Er det virkelig sant?

Engler er ut

Nå har det altså blitt en hel bok ut av at prinsessen føler mye. «Født sensitiv». For et par uker siden kom hun til Grimstad kulturhus for å snakke om følelser og sånn. Det er for så vidt en menneskerett. Og sikkert lurt. Det som også er lurt, er at det blir et enda større marked for boksalget – de som tror mer på kroppen enn på engler. Men det hun ikke har tenkt på, er at det allerede er skrevet en bok om høysensitive prinsesser. Den heter

«Prinsessen på erten», og er skrevet av H.C Andersen i 1835. Dette er kanskje oppfølgeren? I alle fall litt mer omfattende med sine 207 sider om både bruddet med Ari Behn og følelsen av å være utilstrekkelig i prinsesserollen.

Føler for mye

Uansett, prinsesse Märtha Louise forklarer hvordan hun føler alt med sin utrolig godt utviklede radar. Hun bryr seg for mye. Hun tar inn alt. Hun føler for mye. Tynnhudet, som det heter på norsk. Motsatsen av de mer tykkhudede personene som tåler det meste, og som gir ut bøker om å overleve ute i villmarken, og om hvordan det å miste beina har gjort dem sterkere.

26 Arendals Tidende helgeutgave uke 11 2017

Snart kommer kanskje også boka om de tørrhudede? De med høysensitiv hud. Som begynner å klø bare de kommer i nærheten av litt såpe med parfyme. Det er ikke lett det heller. Jeg dropper å brette det ut mellom to permer, men så er jeg ikke noen prinsesse heller, da.

Glem erten

Åpenhet er bra. Jo flere som deler de posttraumatiske opplevelsene av å gå rundt med en høysensitiv kropp, jo lettere blir det å leve med. Det kan ikke være så lett å svinse rundt i prinsessekjolen med vond rygg etter å ha hatt en ert liggende nederst under tyve madrasser og tyve edderdunsdyner.

Illustrasjonsfoto: colourbox

Føler du det, så føler du det, men hadde prinsessen funnet en spennende bok å lese i, hadde hun nok glemt hele erten.

Med lupe

Jeg lurer litt på hvor nyttig det egentlig er å gå rundt å skulle føle på alt mulig hele tiden? Det blir jo ganske så slitsomt. For

er det ikke sånn at du blir litt sykere av å tenke på at du er syk? Og blir du ikke egentlig litt mer sliten av å kjenne etter på kroppen om du er sliten? Verdens beste metode for å takle ting, er jo å tenke på noe annet. Du hører på musikk når du jogger for å ikke tenke på

melkesyren i beina. Du synger for små barn når de gråter, for at de skal tenke på noe annet. Avledningsmanøver er bra. Stirrer du lenge nok med lupe, kan du sikkert oppdage en hel del ved kroppen din. Men ikke så mye annet.

Tidsreisen

Bli med tilbake til avisenes versjon av Arendal for 120 ĂĽr sidenâ&#x20AC;Ś 28 Arendals Tidende helgeutgave uke 11 2017

Avisa Vestlanske tidende var en av forløperne til Arendals Tidende. Den konservative avisa kom første gang ut i 1832, og regnes som Arendal eldste avis. I 1966 skiftet avisa navn til Sørlandske tidende og Kristiansand ble utgiverstedet. Gjennom avisene som ble utgitt på nærliggende datoer i 1897 danner vi oss et bilde av Arendal den gang.

Avholdsungdom

Ny brannmann og piperens

Nylig klagde 18-åringer i Arendals Tidende på at de ikke hadde et utested å gå på i byen, men derimot må reise til Grimstad. I 1897 var situasjonen en ganske annen. Onsdag 10. mars kunne du i Vestlandske Tidende lese en annonse for basar for Totalavholdsforeningens ungdomslag. Inntektene skulle brukes til å skaffe et nytt piano.Avholdsbevegelsen i Norge startet opp på midten av 1800-tallet og nådde høyden tidlig på 1900-tallet.

Injuriesøksmål I midten av mars 1897 var Arendals brannvesen på jakt etter en ny brannmester. Samtidig som den annonsen ble trykket ble prisene for feiing offentliggjort. En pipe som gikk over en etasje kostet 20 øre, to etasjer kostet 50 øre, tre etasjer kostet 70 øre, mens fire etasjer kostet 90 øre. Annonsen som var trykket av Arendal stadsingeniørkontor kan du lese i sin helhet her.

Forrige uke i Tidsreisen i AT-helg kunne du lese at rivalisering mellom avisredaksjonene stadig ble viet spalteplass i avisen. Dette injuriesøksmålet som omtales er et godt eksempel på det. - Vi har sett oss nødt til å anlegge injuriesøksmål mot det her utkommende radikale blad «Agderposten». Lenge har vi funnet oss i bladets skrivemåte overfor oss- en skrivemåte hvis mest fremtredende eiendommelighet har vært skjellsord og grovheter, skrev Vestlandske tidende blant annet i artikkelen.

Ost I dag kan man gå på dagligvareforretningen og kjøpe seg indisk, kinesisk eller thai-mat, i tillegg til grønnsaker fra alle verdenshjørner.Vi vet at tilgangen på variert mat var dårligere på 1800-tallet, men denne annonsen trykket 11. mars viser at det i det minste var god tilgang på ost. Camembert, brie, ekte sveitser, hollandsk edamer og norsk cheddar var blant det som var tilgang på hos Emil Olsen.

LIVE

på Andevinge!

kl 21

17/3-18/3

Kahielia med husbandet

The Producers Arendal Musikkteater

Husbandet er på plass, med vår karibiske skjønnhet, Kahielia! Denne helgen er det også muligheter for andre spennende gjester. Be there!

24/3-25/3

Fatal Fatal-gutta trenger knapt noen presentasjon i distriktet vårt! Still going strong skaper de kanonstemning hvor enn de stiller. Vi gleder oss veldig til å få besøk av dem hos oss på Andevinge! Cover Kr 100,-

Arendal Musikkteater presenterer:

Tyholmen, Arendal - Åpent fra kl. 16.00 | Booking: Tlf 901 46 839 booking@lilleandevinge.no

30 Arendals Tidende helgeutgave uke 11 2017

The Producers

30. mars 31. mars 1. april Arendal Kulturhus

stageway presenterer

SUKSESSFORESTILLINGEN KOMMER ENDELIG TIL ARENDAL! OVER 50 000 SOLGTE!

“Ruster ikke så lett” DAGSAVISEN

ARENDAL KULTURHUS SØNDAG 19. MARS BILLETTER: arendalkulturhus.no | 37 00 60 60 31

KULTURKALENDER Hva skjer i Arendal denne helga? Pressefoto

Tur Granestua er åpen fra 10.00 til 15.00. Merkede rundløyper 2 til 10 kilometer og salg av vafler og drikke. Bjørnebo er åpen hver søndag fra kl. 11.00 til 15.00, og A rendal KFUK-KFUM- speidere inviterer turgåere til å ta turen innom. Salg av kaffe, saft og vafler.

Fredag 17. mars

«To rustne herrer – hvis helsa holder» i Arendal Kulturhus lørdag 18. mars kl. 19.00

Munkehaugen scene inviterer til konsert med Marte Wulff, kl. 21.00. Arendal kulturhus inviterer til Riksteatrets forestilling «Kollaps i kulissene» i Store Torungen kl. 19.00. Morgenkafe på Eydehavn Kuben Frivilligsentral hver morgen mandag - fredag kl. 09.00-10.00. Trefoldighetskirken inviterer til lunsjmesse hver uke kl. 12.00. Fredagskafé på Tromøya Frivilligsentral hver fredag kl. 11.00-13.00. Servering av risgrøt og hjemmelagede karbonadesmørbrød på Tyholmen Frivilligsentral hver fredag kl. 11:30-13:00.

Frivilligsentralen på Elim inviterer til Strikking og skravling hver uke kl. 12.00. Eydehavn kuben frivilligsentral inviterer til bilde behandling hver uke kl. 10.00. Fredagskafé på Eydehavn Kuben Frivilligsentral hver fredag kl. 11.00-13.00. Svømming med Eydehavn kuben på Flosta skole hver fredag kl. 15.00. Man må være svømmedyktig.

tilrettelagt for slagrammede hver fredag kl. 11.00. LHL Arendal og omegn ønsker velkommen til Hjertetrim/ Nivå 3 på Myra Grendehus hver tirsdag og fredag kl.16.30. Operasjon BARbaROCKA presenterer bandet «KAL-EL!» fra Stavanger fra kl. 21.30 på Barrique, Tyholmen. Arendal bibliotek inviterer til lagerverksted i barneavdelingen fra kl. 11.00-13.00

«Askeladden og de gode hjelperne» med Askeladden Friteater på scenen. Passer for barn fra tre til ni år. Gratisbilletter deles ut fra kl. 11.00. Kulturenheten i Arendal kommune inviterer til UKM 2017, lokalmønstringen for Arendal, Froland og Åmli. Store Torungen, Arendal kulturhus fra kl. 17.00.

Messe i Den Katolske Kirke kl. 18.30, fredag og lørdag.

Lørdag 18. mars

Tyholmen frivilligsentral inviterer til risgrøt og hjemmelagede karbonadesmørbrød hver fredag kl. 11.0.

LHL Arendal ønsker velkommen til bassengtrim

Arendal bibliotek inviterer til familieforestillingen

Lørdagskaffe med Tyholmen frivilligsentral kl. 11.30 på Gamle Tollboden.

Uteliv Castelle

Fiskebrygga Pub og Vinstue

Joakim «Jokke» Stiansen spiller og synger live på Castelle hver fredag fra kl. 23.00.

Livemusikk på Fiskebrygga Pub og Vinstue kl. 22.00-02.00. Fredag og lørdag.

Madam Reiersen

Sisters

Livemusikk og underholdning på Madam Reiersen kl. 22.00-02.00. Fredag og lørdag.

Livemusikk på Sisters på Tyholmen kl. 18.0024.00. Fredag og lørdag.

32 Arendals Tidende helgeutgave uke 11 2017

Lille Andevinge Lille Andevinge inviterer til «live på Andevinge» med husbandet og den karibiske sangerinnen Kahielia. Fredag og lørdag fra kl. 21.00.

UKM 2017 i Arendal kulturhus lørdag 18. mars fra kl. 17.00.

KUBEN inviterer til skattejakt kl. 12.00 på lørdag og søndag. Gratis inngang for barn. Vitensenteret inviterer til «VitenMoro» for hele familie hver lørdag og søndag kl. 11.-16.00. Arendal kulturhus inviterer til konserten «To rustne herrer – hvis helsa holder» med Ole Paus og Jonas Fjeld. Store Torungen kl. 19.00.

Hans Børlis liv og diktning. Inger Etterstøl leser dikt, kantor Andrea Maini spiller Grieg-stykker og Karen Marie Winje leder kvelden. Auditoriet kl. 19.00. Arrangør: Austegderlaget, Folkeakademiet Arendal og Arendal bibliotek. Arendal Swingklubb inviterer til åpen dansekveld i 2. etasje på Munkehaugen kultursenter, hver mandag kl. 19.30-22.00.

Søndag 19. mars

Tyholmen Frivilligsentral serverer middag med god og hjemmelaget mat. Kl. 12.30 – 14.00.

Normisjon inviterer til søndagsskole for barn i Norkirken på Nedenes hver søndag kl.11.00-12.00.

Arendal revmatikerforbund inviterer til varmtvannstrening kl. 16.30 på Sørlandet Sykehus Arendal.

Vitensenteret inviterer til «VitenMoro» for hele familie hver lørdag og søndag kl. 11.-16.00.

Knivklubb hver mandag kl. 18.00 på Eydehavn kuben frivilligsentral.

Symposium inviterer til Søndagsquiz på restaurant hver uke kl. 20.00.

Mandag 20. mars Arendal bibliotek inviterer til Hans Børli-kved der Stian Grasåsen kåserer om

Utstillinger Kuben Kuben inviterer til utstillingene «Krakket i Arendal», «Barndom på 1900-tallet», «Snorres Kongesaga», «Avtrykk», «Glimt fra fotografenes Grimstad», «Skipsportretter», «En stilhistorisk kavalkade med stoler» og «Arne Vinje».

Eydehavn kuben frivillig sentral inviterer til linedans hver mandag kl. 17.30. Hisøy Frivilligsentral inviterer til linedans hver mandag kl. 19.00-21.00. Temakafé i Kreftforeningen

regi

av i

Pressefoto.

Messe i Den Katolske Kirke kl. 18.30, fredag og lørdag.

bibliotekkafeen til Arendal bibliotek hver mandag kl. 12.00-14.00. Frokostkafé på Røde Korshuset i kafe Henri hver mandag kl. 10.00. KIA inviterer til norsktreningskafé i Kirkekjelleren under Trefoldighetskirken hver mandag kl. 18.00. Bridge på Tyholmen Frivilligsentral hver mandag. Ta med en makker og bli med og spill bridge kl. 10.30-14.30 i 2. etg. Eydehavn kuben frivillig sentral inviterer til Elrobic for damer kl. 10.30. Aust-Agder Parkinson forening inviterer til b owling på Arendal bowling hver mandag kl. 12.00 - 14.30. Selvhjelpsgruppe for dem som er berørt av en annens drikking i Nedre Tyholmsvei 6, inngang i smuget mellom Poppes Plass

og Thon Hotell, hver mandag kl. 19.30-21.00. Seniorkafé på Hisøy Frivilligsentral hver mandag fra kl. 10.30. Bridge på Tromøy Frivilligsentral hver mandag kl. 11.00-13.00. Datagruppe for seniorer på Tromøy Frivilligsentral hver mandag kl. 10.30-12.00. LHL Arendal og omegn ønsker velkommen til Lungetrim / Nivå 1 på Myratunet hver mandag kl. 15.00. Trimmen er åpen for alle. Gratis for medlemmer. LHL Arendal og omegn ønsker velkommen til hjertetrim/Nivå 3 på Strannasenteret hver mandag k.l 18.00Trimmen er åpen for alle. Gratis for medlemmer.

Eydehavn Museet

Det Hvite Hus

Eydehavn Museet viser utstilling om skitten tøyets kulturhistorie. Museet er åpent hver søndag kl. 15.00-17.00.

Det Hvite Hus på Tromøy inviterer til salgsutstilling av kunsthåndverk. Åpent søndag kl. 12.00-16.00.

ARTendal ARTendal Torvet viser akvareller av Anngjerd Rustad i installasjonen INN. Åpent fredag til søndag klokka 12.00-16.00. Visningsperiode fram til 9. april.

Livets sirkel #bomuldsfabrikenkunsthall

@annasofiehoff

Atelier S.G. Atelier S.G. på Hisøy er åpent hver fredag kl. 12.00–16.30.

Bilredning Sør AS 37 03 39 00 33

Ko k k e n G ei r Matelskeren Geir Jacobsen fra Tromøy er utdannet kokk og har jobbet med mat siden 1984. Til daglig er han driftsleder for storkantinen på Sam Eyde Videregående skole. Kokken Geir har sin egen blogg, og deler gladelig sine oppskrifter med Arendals Tidendes lesere.

Ostetortilla med kjøttsaus Tacofredagen trenger ikke være langt unna for de på lavkarbokuren. Her kommer en rett, basert på sprøstekt ost, med kjøtt til topping. Tortillachips av ost. Norvegia, skivet og stekt sprø i ovnen. Tortillachips kommer i mange fasonger. Oftest laget av mais, noen med og noen uten gluten. Denne chipsen er uten karbo, uten gluten og inneholder minimalt laktose.

Ingredienser

Slik gjør du:

2 personer. 250 gr kjøttdeig 16 ostechips 1 pk ruccola - ca 60 gr 8 skiver agurk, strimlet 1 tomat i terninger 150 gr purreløk i terninger Salt, pepper, timian 16 ts sæter rømme Olivenolje, sitron 100 salsasaus 50 gr raspet ost Total karbo innhold inkl salsasausen, ca 20 gr.

Skjær 16 skiver hvit ost på lengden av 1 kg ost. Blir lange skiver. Brett dem, dryss på pizzakrydder. Stek dem gylne på 220 grader i ovnen. Tomat og løk kuttes i små terninger. Freses i smør. Kjøttdeig tilsettes. Stekes til kjøtt er brunet. Krydres med salt, pepper og timian. Bland sammen ruccola, strimlet agurk, olivenolje og krydre lett med salt og pepper. Legg ostetortilla på salaten. 8 til hver. Salsa fordeles på chipsen. Ha på kjøttsaus. Toppes med rømme tilsatt salt, pepper og litt sitronsaft. Raspet ost på topp, eller ved siden av. Ikke behov for dette om ikke du vil, da det allerede er ost i tortillachips. Herlig tacofredag.

34 Arendals Tidende helgeutgave uke 11 2017

ANNONSE

Kuldebehandling En verdensnyhet innen skjønnhet og fettfjerning

TRENDY BLANT KJENDISENE I USA: Metoden strammer opp huden, reduserer rynker og etterlater en forfriskende følelse.

Kuldebehandling med Cryo 21 er en helt ny og revolusjonerende metode for fjerning av uønsket fett og cellulitter.

Ellen Tone Repstad fra Søgne leste om kuldebehandling på nettet. - Jeg trodde det var for godt til å være sant, men så fikk jeg prøve Cryo 21 selv! – For en tid tilbake fikk jeg en forgiftning hos tannlegen. Jeg ble overfølsom, og gikk opp hele 50 kilo på et år. Jeg ble intolerant mot en rekke matvarer og uansett hva jeg gjorde så gikk ikke kiloene bort, forteller Ellen Tone. Så da jeg leste

om Cryoterapi tenkte jeg at dette måtte være for godt til å være sant. Hun reiste likevel til Tønsberg for en demonstrasjon av Cryo 21 i begynnelsen av april 2016. - Jeg fikk prøve en behandling med Cryo 21 og da ble jeg så imponert over hva denne maskinen kunne gjøre at jeg kjøpte maskinen med en gang, sier Ellen Tone.

Planen var å kun bruke Cryo privat

Da Ellen Tone kjøpte maskinen hadde hun ingen planer om å bruke den på andre enn seg selv. Men dette endret seg fort. - Jeg mistet 10 cm rundt magen på bare 4 behandlinger. Etter at jeg så hvor gode resultater man kan få med

36 Arendals Tidende helgeutgave uke 11 2017

Cryoterapi har jeg startet opp med behandlinger i lokaler hjemme i kjelleren, forteller hun videre. Ellen Tone har nå utført ca 300 behandlinger i salongen sin, Kroppen i balanse, og hun har mange fornøyde kunder.

Fikk god hjelp til oppstarten

- Jeg har fått god hjelp fra Dui Clinique under oppstarten, både med opplæring og ved spørsmål som har kommet underveis. Min yngste datter har også startet opp med behandlinger med Cryo 21 i Grimstad med gode resultater.

Var på flere kurs og seminarer

Jeg har vært på flere kurs og seminarer der jeg

har fått lære om hvordan man kan få gode resultater med denne unike maskinen. Jeg har lært hvordan den kan anvendes til ulike typer behandlinger fra blant annet smertelindring og betennelser til ansiktspleie og rynkebehandling. – Dette er den gøyeste jobben jeg har hatt,

Foto: Dui Clinique AS

avslutter hun med et stort smil.

Ellen Tone Repstad driver klinikken Kroppen i balanse

Fordeler med kuldebehandling: - Permanent og umiddelbar fettfjerning - Øker forbrenningen - Strammer opp huden, reduserer rynker og forebygger tidlig aldring - Øker blodsirkulasjonen - Minsker stølhet og gir raskere innhenting etter trening - Reduserer smerter og ubehag - Reduserer betennelse i sener og muskler

ANNONSE

Invitasjon til seminar!

21.mars kl. 17-20.00 Hotel Norge Kristiansand

FORNY SALONGEN DIN OG ØK FORTJENESTEN MED CRYO 21! Cryo 21 er en terapeutisk kuldebehandling for fjerning av fett uten kirurgi. Du vil se øyeblikkelige og varige resultater. Delta på vårt cryoseminar og opplev selv resultatene dette suksessrike konseptet gir!

PÅMELDING TIL DUI CLINIQUE AS: Tlf: 33 33 48 90 / 928 69 061 E-post: post@duiclinique.com Web: www.cryo21.no/arrangement/cryo-21-seminar-kristiansand-2

Cryo 21 kan brukes til: - Permanent fettfjerning - Cellulitter - Rynkeredusering - Ansiktløft - Figurforming - Smertelindring - Sene-/muskelbetennelse

Bli en del enav Cryo-famili du også! Fjern fettet med kulde!

BALANSE & VELVÆRE I STRYN BLE ÅRETS SALONG 2016:

Er så glad for denne investeringen. Hos oss står folk i kø!

Ønsker du å starte din egen klinikk? Vi søker blide og utadvendte personer med interesse for anatomi, helse, kroppspleie og velvære. Du har allerede egen praksis eller ønsker å starte en. Vi tilbyr en komplett markedsføringspakke og full opplæring. Cryo 21 er en verdenssuksess innen permanent fettfjerning! Vår metode er helt ulik andre cryometoder da kuldesonden beveges manuelt og det gjør at vi kan fjerne fettet akkurat i det området du ønsker.

Salongen Balanse & Velvære ligger i det idylliske tettstedet Stryn i Sogn & Fjordane. Dette er en liten kommune med bare 7000 innbyggere. Likevel har Balanse & Velvære veldig spennende dager på salongen for tiden. Etter å ha investert i et Cryo 21 apparat i

mai har kundene strømmet til. De fire første månedene hadde de over 420 behandlinger og hadde lange ventelister. - Døgnet skulle hatt flere timer og vi skulle hatt flere apparater, sier daglig leder Ann-Kristin Myklebust. Vi er veldig glade for å få lov å jobbe

Eneimportør: Dui Clinique AS

Web: www.cryo21.no

med dette fantastiske verktøyet på våre kunder. CRYOBEHANDLINGEN ER HELT RÅ! - I dag hadde jeg en kunde som mistet 6,5 cm fordelt på 3 ulike mål på magen. Hun gikk ned hele 3 cm over navlen - og det bare på 30 minutters behand-

Telefon: 33 33 48 90

ling, forteller Ann-Kristin. ÅRETS SALONG! På Cryokongressen i Tønsberg ble de kåret til årets salong 2016. Det de har fått til i den lille bygda er imponerende! - Dette var en super investering, avslutter Ann-Kristin.

E-post: post@duiclinique.com

TAKSTMANN

Roy Paulsen Uavhengig kontrollør

NÆRING

- Verdiskaping i sør

Opplag i Aust-Agder 5000

Jens Gjerløwsvei 14 4841Arendal

tlf. 915 85 038 www.roypaulsen.no

Husk at vi også utgir næringsmagasin hvert kvartal

Til bedrifter – for bedrifter

TILBUD PÅ BYTTE AV INNMAT I SIKRINGSSKAP! TA KONTAKT FOR GRATIS PRISTILBUD!

38 Arendals Tidende helgeutgave uke 11 2017

Arendals serveringssteder ønsker velkommen.

• BAKER JØRGENSEN • BIG HORN • CAFÉ LINDVESKE HUS • CAFÉ VICTOR • DRØMMEPLASSEN • FISKEBRYGGA • FUSION OF ASIA

• HILL • HONG KONG RESTAURANT • KITCHEN & TABLE • MADAM REIERSEN • MARCO POLO • MC DONALDS • MØR BIFFHUS

• FLAVOURS OF INDIA • NO1 SPORTSBAR • PEPPES • STEENHUSET • SOLSIDEN TAPAS • SYMPOSIUM • THON HOTELL