Arendalstidende 20170328 000 00 00 by Sørlandsavisen og Arendals Tidende

B O L IG BYG G I N G i Arendal DET ER VIKTIG Å ABONNERE PÅ LOKALAVISA SEND «JA» TIL 40404250

Arendals Tidende Pris kr 20,-

Uke 13 2017 - Tirsdag 28. mars - Torsdag 30. mars - Nr. 24 - 12. årgang

Tok boligprosjektet i egne hender

Husbygging:

Bygger boligen ferdig innendørs

Side 18-19 bo ligmarked:

– Det bygges for mye nytt Side 48-49

Interiør og oppussing:

Folket vil ha farger

Side 12-15

Side 40-42

Tirsdag 28. mars 2017

Arendals Tidende

LEDER

Det store kjøpet De aller fleste av oss er ikke eiendomsmoguler, direktører eller investorer med mangfoldige millioner kroner å forvalte. Dermed er huskjøpet det aller største kjøpet de fleste av oss gjør i løpet av livet. I Norge er det nærmest blitt en selvfølge at bolig er en god investering. I fjor lå vi på 10 plass i en undersøkelse kalt Global House Price Indeks som utgis av eiendomsanalyseselskapet Knight Frank. Norge hadde altså verdens 10. største prisvekst. Samtidig er markedet i Arendal et ganske annet enn i Oslo. Prisene har riktignok steget siden årtusenskiftet, med større hopp frem til 2012, og jevnt og trutt siden det. I denne tema-utgaven av Arendals Tidende får du svar på noe av det som kan være lurt å vurdere før du kjøper eller selger bolig. Hva skjer med boligprisene når kommunen stadig godkjenner nye byggeprosjekt? Er det smart å kjøpe bolig i Arendal akkurat nå? Hvor sannsynlig er det at penger du legger i oppussing av bolig kommer inn igjen når du selger? Hvilke rom lønner seg å pusse opp? Hvor er det lurest å kjøpe bolig? Skal man kjøpe nytt eller brukt? Det store kjøpet kan være det første av mange boligkjøp, eller et hjem man kjøper eller bygger for livet. Uansett ønsker vi deg velkommen til å bla i dagens avis og bli litt klokere på hvordan det egentlig lønner seg å bo i Arendal.

Grete A. Husebø Ansvarlig redaktør

Redaksjon post@arendalstidende.no Tlf. 40 69 22 22

B O L IG BYG G I N G i Arendal

Boligbygging og befolkningsøkning Slik øker befolkningen i Arendal .... Side 4-5 Politikernes vyer ................. Side 6-7

Husbygging Her bygges nye boliger ................. Side 10-11 Ble sin egen entreprenør ............. Side 12-15 Bygger boliger i industrihall ........... Side 18-19

Oppussing Dette bruker vi på oppussing Side 38-39 Oppussingtrender Side 40-43

Boligmarked Slik har boligpriser steget Side 46-47 Boligmarkedet fra spåkula Side 48-49

Sentrumsatsing Boligbygging i sentrum ................... Side 22-23 Byplanleggere ........................... Side 24-26 Vil bygge flere byboliger .................. Side 28-29 Ønskereprise: Den grønne byen ...... Side 30-35

Ansvarlig redaktør Grete A. Husebø Mob: 46 69 78 05

Kulturredaktør Linda Dyrholm Mob: 974 39 024

gah@arendalstidende.no

ldy@arendalstidende.no

Journalist Esben Holm Eskelund Mob: 982 68 194

Sportjournalist Tore Abrahamsen Mob: 975 72 101

ehe@arendalstidende.no

tab@arendalstidende.no

Annonseavdeling

Produksjon/ Grafisk design

annonser@arendalstidende.no Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø Mob: 920 47 345

Salgsleder Wenche Eriksen Mob. 410 20 737

Grafisk designer Maria Åsheim Mob: 920 69 172

torbjorn.lillebo@arendalstidende.no

wme@arendalstidende.no

maa@arendalstidende.no

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Papirutgave: Tirsdag og fredag Nettside: www.arendalstidende.no Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Arendals Tidende

Stormo

Strømsbusletta 11, Arendal – Telefon 37 00 56 56 Åpningstider: Mandag-fredag: 07.30-19.00 Lørdag: 09.00-15.00

Tirsdag 28. mars 2017

Arendals Tidende

B O L IG BYG G I N G o g b e f o l k n i n g s ø k n i n g

46 000

Befolknings

44 000

utvikling i Arendal

42 000

fra 1992 til 2017

40 000 38 000 36 000 34 000

‘92 ‘93 ‘94 ‘95 ‘96 ‘97 ‘98 ‘99 ‘00 ‘01 ‘02 ‘03

Befolkningstall 2017 til 2040: 2017

201 8

2019

2020

202 1

2022

44 695

45 072

45 495

45 900

46 307

46 716

2029

2030

2031

2032

2033

2034

49 547

49 911

50 301

50 671

51 001

51 346

Arendals Tidende

Tirsdag 28. mars 2017

Bilredning Sør AS

37 03 39 00

‘04 ‘05 ‘06 ‘07 ‘08 ‘09 ‘10 ‘11 ‘12 ‘13 ‘14 ‘15 ‘16 ‘17 Kilde: Statistisk Årbok / SSB

2023

2024

2025

2026

2027

2028

47 136

47 548

47 940

48 343

48 752

49 165

2035

2036

2037

2038

2039

2040

51 676

52 023

52 327

52 646

52 972

53 277

Tirsdag 28. mars 2017

Arendals Tidende

B O L IG BYG G I N G o g b e f o l k n i n g s ø k n i n g

Slik vil hun helst bosette arendalittene – Vi ønsker egentlig at det er de unge som skal bo rundt skolene, der skal barna ha lekekamerater, kort vei til skolen og nærhet til butikken. ESBEN HOLM ESKELUND ehe@arendalstidende.no

Ordene tilhører kommunepla nutvalgsleder Nina Jentoft fra Arbeiderpartiet. Hun leder det politiske arbeidet med boligbyg ging i Arendal. – Boligbygging er et utrolig viktig kommunalt redskap. Det blir bestemmende for hvem som bor i kommunen, hvor de flytter i kommunen og eventuelt hvem som kommer hit, sier Jentoft. Ifølge beregninger fra Statistisk Sentralbyrå kan folketallet i Arendal vokse med opp mot 9 000 personer innen 2040. Tall fra kommunen anslår et behov for å bygge 250 til 300 nye boliger fremover.

Leilighetsbehov

– Hvor du bor er ganske av gjørende for hvordan du har det. Et av problemene vi har er at av de ca. 21 000 boligene vi har er det bare 3 000 som er leiligheter. Det er en utfordring, mener Jentoft. Det er kjent at befolkningen blir eldre og at mange etterhvert vil ønske å flytte til mindre krevende boliger. I tillegg er andelen alene boere i Arendal høy. – Det betyr at vi må bygge leiligheter, sier hun. I løpet av mai venter hun og byens øvrige politikerne at administrasjonen legger frem en boligmelding for Arendal. Den skal gi en status om bolig og befolkning og brukes som

rettesnor for videre politisk planlegging.

Ikke sjø til alle

Endel leiligheter er bygget både i Barbu og i Kuviga, mens det er planer om å bygge leiligheter også i en ny Grandgården. Det bygges i det gamle båtbyggeriet på Skilsø. Mange kostbare boligprosjekter med utsikt til sjøen er på gang i flere deler av kommunen. – Det jeg synes er en liten utfordring er at det er dyre leilig heter med sjøutsikt. Det er veldig flott for de som får bo der, men det er ikke for alle, sier hun. Hun mener det er svært viktig at den videre planleggingen av boligutvikling i kommunen ikke legger opp til at det skal være sjøutsikt for alle. – Vi må bygge fine, praktiske og billigere leiligheter og rekke boliger til helt vanlige folk, men da må vi gi de litt andre kvaliteter, som fine uteområder. Det er veldig mye som kan være attrak tivt hvis du har små barn. Det er ikke sikkert at du er så opptatt av å bo på brygga, men derimot ha et fint areal rundt, sier hun. I noen områder i Arendal er de beste tomtene med sjøutsikt regulert til fritidsbolig, mens nye boliger for sjøglade fastboende blir henvist til områder i bakkant. Et eksempel er feltet Bukkevika på Tromøy der et nytt boligfelt, dog med en viss utsikt, er lagt på innsiden og lenger inn fra sjøen. – Hva med arendalittene som ikke ønsker å bo fortettet ved et veikryss? – Jeg tror ikke det er slik generelt. I Arendal har vi mange områder hvor vi har hus nær sjøen. Det er heller en utfordring at vi bygger helt ned til sjøen. Jeg vil heller kjempe for 100-meter sonen og at vi alle kan komme ned til sjøen, men selvfølgelig skal vi fortsatt elske sjøen og bo

ved sjøen. Disse strategiene betyr ikke at alle i fremtiden vil måtte ta bussen. Bor du helt ytterst i Kilsund, Flosta eller Tromøy en plass vil du fortsatt bruke mye bil der det ikke er kollektivdekning, også i fremtiden, sier hun.

Sosial boligbygging

Et viktig poeng for Jentoft er at kommunen i egne prosjekter legger til rette for sosial boligbyg ging. Høyres Benedikte Nilsen har også løftet frem at kommunen må må tenke på de som ikke har solid kapital i ryggen. Ikke nød vendigvis prosjekter rettet mot de mest vanskeligstilte, men unge mennesker som ikke har tilgang til foreldrenes lommebøker. – Sosial boligbygging er for meg like mye at ungdommene skal få kunne komme inn på boligmarkedet. Husbanken er nesten et fremmedord for unge i dag, mener Jentoft. Hun peker på at det gjennom Husbanken finnes ordninger som startlån og botilskudd, i tillegg til at kommunen har sosialhjelp. – Jeg mener at mine barn og andres barn som går på skole og vanlig utdanning bør ha mulighet for å få seg en førstegangs boenhet uten å ha en feit BSU-konto eller fars lommebok, sier hun.

at det er mange slike eiendommer nær skolene i kommunen. Der det før bodde barnefamilier bor det i dag eldre mennesker. – Det er blitt en generasjons utfordring. Vi ønsker egentlig at det er de unge som skal bo rundt skolene, der skal barna ha lekekamerater, kort vei til skolen og nærhet til butikken, sier hun. Jentoft ser også for seg at det kan være mulig å etablere boligfelt der familier kan realisere sine arkitekttegnede boligdrømmer. – Det vil alltid være noen som har råd til det. Grimstad har slike felter opp mot Reddal med store eneboliger og barnefamilier har etablert seg der, sier hun. Jentoft sier det er en engstelse blant politikerne om at Arendal taper mot Grimstad om å få barnefamilier til å bosette seg. – Vi må også tilrettelegge for at det går an å ha et slikt felt hvor du får lov til å bygge den type ting. Da er Saltrød terrasse et felt noen politikere har pekt på at kunne bli det feltet hos oss, sier hun.

Bo tettere

Jentoft mener at selv om det er en del billige boliger til salgs i Arendal er det mye på markedet i dårlig stand. Hun unner unge mennesker noe annet enn renoveringsobjekter.

Oppfatning blant de som planlegger og bestemmer i kommunen i dag er at det må fortettes langs kollektivaksene, hovedveiene der bussene går. 80 prosent av boligene skal bygges i lokalsentre rundt Arendal, mens 20 prosent kan bygges i resten av kommunen. Arendals Tidende har tidligere skrevet at det er regulert områder til 10 000 nye boliger i kommunen. – Vi har regulert til veldig mye og vært byen med alle reguleringsplanene. Det som er utfordringen er at vi bygger riktig. Vi må klare det grønne skiftet, ha flere over på kollek tivtrafikk og nærhet til kiosken og frisøren din, sier Jentoft. Utvalgslederen ønsker bolig felt med en blandet befolkning med både fine og dyre hus, noe billigere hus, noen eldre folk og noen yngre familier. – Det gir ofte et levende samfunn der eldre får se barn og barn kan ringe på dørene og selge boller til eldre, slik at det er litt samspill, sier hun.

– Kanskje vi heller skal få transformert en del av de gamle eneboligene. Kjøper en entre prenør opp ei litt stor tomt på 1,5 til to mål med et gammelt, slitent hus, kan det transformeres til kanskje fire rimelige leiligheter i rekke på den tomta, foreslår hun. Et viktig for poeng for Jentoft er

Utvikling og fortetting av ennå ikke helt definerte lokalsentre er løftet frem som aktuelt å satse på. Det kan gå på bekostning av enkelte bestemte regulerings planer og kanskje spesielt planer som har ligget lenge uten at det har skjedd noe. – Noen av de feltene som er

Rive og bygge mer

LØFTER BLIKKET: Nina Jentoft, kommunepla

lagt ut for noen år tilbake og i forrige periode er litt langt fra prinsippene vi nå skal planlegge etter. Det vil lage litt ramaskrik, men det er mulig at vi skal løfte spørsmålet om det er noen felt vi bør ta ut, varsler hun.

Går for sakte

Et lokalsenter på His er på god vei til å bli realisert. Et forslag til endelig plan legges frem til poli tikerne i løpet av våren. Saltrød kan være det neste, i tillegg til sentrum som ligger til grunn hele tiden. – Vi ønsker vekst i øst, tilfør selsvei til E18 og havna kommer og dette kan gi et løft for hele området. Vi ønsker balanse i byen. Det begynner å bli tett på Hisøy og vi ønsker vekst også andre steder, sier hun. Krøgenes setter hun spørsmåls tegn ved og lurer egentlig på

Arendals Tidende

Tirsdag 28. mars 2017

tomter. Rundkjøring og vei ligger klart. Fremskrittspartiets Anders Kylland uttalte til Arendals Tidende i forrige uke at kommunen med fordel kan selge seg ut og være den som regulerer områder fremfor å være utbygger. Jentoft er ikke helt enig. – Går det for sakte? – Jeg mener det er viktig at kommunen har noen områder vi har styring på. En av de gode sakene med Marisberg er at vi har vedtatt at en viss andel skal være til sosial boligbygging. Det kan vi få til når vi sitter på områdene selv, selv om vi kan si til private aktører at det skal være sånn og sånn, men det er vanskeligere. Ja, det går for sent. Vår økonomi har vært en flaskehals i mange sammenhenger og det har blitt en begrensning. Jeg håper de kommer i gang for det er jo ingen som ønsker at det skal være en prærie der oppe uten et hus, sier hun.

Høyere i sentrum

anutvalgsleder i Arendal, avviser ikke at det kan være aktuelt å bygge høyere i sentrum av Arendal. Foto: Esben Holm Eskelund

om det skal defineres som. Der mener hun næring- og forretningsdrift bare har dukket opp helt av seg selv. Samtidig kommer snart en reguleringsplan for Vindholmen, der en oppgradering av Løkholmen til friområde

er det første som skal på plass. – Butikkene har etablert seg. Det er ikke så veldig pent og vi må nok gjøre noe hvis Krøgenes skal være et lokalsenter. Det kan ikke bare være en asfaltslette med noen bigbox-butikker. Det

må være litt hyggelig å være der, sier hun. På Marisberg på Tromøy står utvikling av et kommunalt eid boligfelt i stampe på grunn av at eiendomsforetaket ikke har nok millioner til å gjøre klar

Ifølge tall som ble lagt frem i forbindelse med en presentasjon av areal og transportplan-prosjektet i bystyresalen før jul i fjor kom det frem at det i den indre delen av sentrum bor 123 personer. Et mål for kommunen er å få flere til å bo midt i byen. Det vil kreve ombygging av bygårder som i dag er ment til næring- og kontorer. Jentoft er ikke avvisende mot å bygge i høyden enkelte steder i bykjernen. – Det går an å bygge på boliger, men man må være klar over og veldig bevisst hvilke hus det skal være på og hvor er det mulig. Man må påse at en får en god bokvalitet og at det spiller på lag med omgivelsene, sier hun. Å bygge høyere i bakkant av de ytre delene av sentrum ser hun som mulig, bare en ikke bygger

opp i front og endrer byens ansikt mot sjøen. Arkitektkontoret Narud Stokke Wiig, som vant arkitektkonkurransen om Fløyheia, trekker hun frem på grunn av sine innspill om byen også utover den gamle sjømannsskolen. – Det er mange lommer i bygårdene i Arendal. Står du oppe og ser ned ser du alle bakgårdene. Her mener de det er et ganske stort potensiale for å bygge uten å forringe verken utsikt eller andre ting, fordi det er arealer vi trodde vi ikke hadde, som vi har, sier hun. En sentrumsplan er under opp arbeidelse. Der mener Jentoft at høyder og fasader vil bli tema. – Noen bygg skal vernes i sentrum, men ikke alt. Noe kan sikkert rives og det er klart at noen gårder står relativt tomme, er utdaterte og gamle. Det kan være vi ser for oss riving av noen gårder og å bygge opp nye, mer funksjonelle og tilpassede boenheter. Det er flere grep, sier hun. Prinsipielt er hun ikke imot høyere bygg noen steder i byen. – Det er klart at vi skal gjøre dette med kløkt. Jeg tenker at man må gjøre en vurdering av topografien. Jeg ser at byen kanskje kan tåle mer høyder inn mot fjellveggene enn i fronten på brygga. Det er et prinsipp alle kan forstå, slik at alle kan få en liten bit av denne sjøen alle er interessert i, og om ikke de får sjøen får lyset og luften. Vi må ikke glemme oss vekk og bygge en vegg i front, sier hun. Et enkelt høydehus midt i sentrum ser hun heller ikke bort fra. – Det kan lage et spill i sentrum. Dette må diskuteres og vi må ikke bare si prinsipielt at vi ikke skal endre på en høyde, sier hun.

FROKOSTVISNING TORSDAG KL. 09-11

Arendal Maritime Hotell, Vestregate 11, 4836 Arendal www.bytage.no

Tirsdag 28. mars 2017

FAGERLI

TER

T E R R A S S E

I SALG NÅ!

12 leiligheter i vakre omgivelser ved Vippa på Skarpnes

Arendals Tidende

FAGERLI TERRASSE

Fagerli Priser fra kr. 2.180.000,-

TERRASSE

Størrelser fra 64,8 m2

4 elsykler medfølger prosjektet Å bo på Fagerli Terrasse skal gjøre livet enkelt.

• Gunstig husbankfinansiering • Heis og carport • Korte avstander til Grimstad og Arendal • Felles el-sykler medfølger

• Priser fra kr. 2.180.000,• Størrelser fra 64,8 m2

Har du lyst til å vite mer?

Helga Sverdrup Hvass

KONTAKT MEGLER I DAG!

tlf. 40 40 80 25

Arendals Tidende

Tirsdag 28. mars 2017

NYHETEN HAR KOMMET! NYE ŠKODA KODIAQ

SIMPLY CLEVER

ŠKODA KODIAQ fra

340 100,-

*Avbildet modell kan avvike fra tilbudt modell. Drivstoﬀorbruk og CO2-utslipp 5,0l/100 km og 131g/km. Pris fra kr 340 100,- levert Arendal. Årsavgift kommer i tillegg.

Med 5- eller 7-seter og klassens største bagasjerom får du med deg alt og alle. ŠKODA KODIAQ er som skapt for en hver tur, kort eller lang. 4x4 tar deg dit du skal. Med 5- eller 7-seter og klassens største bagasjerom får du med deg alt og alle. Den er like fullstappet av avanserte assistanse-systemer som av praktiske ”simply clever”-løsninger, og det nye ŠKODA Connect-systemet tilbyr helt nye informasjons- og navigasjonstjenester, og kan varsle nødetater automatisk om det skulle oppstå et traﬁkkuhell. ŠKODA KODIAQ er nå klar til prøvekjøring! 5- eller 7-seter, og klassens største bagasjerom.

NYE ŠKODA KODIAQ fra 340 100,-*

1,99%* LANSERINGSRENTE PÅ FAMILIEFAVORITTEN Nye ŠKODA OCTAVIA

SIMPLY CLEVER

BESTSELGEREN Nå med nytt design og flere smarte løsninger!

1.99%

Lanseringsrente*

*Eff. rente 4,06 % ved lånebehov kr 150.000 o/5år, etablerings gebyr kr 2.724. Total kredittkjøpspris kr 165 674,-. Forutsetter 35% kontantandel og finansiering i ŠKODA Finans. Renten er subsidiert i tre år, for deretter å bli justert til normal produktrente. Avbildet modell kan avvike fra tilbudt modell. Tilbudet varer frem til 30.04.17. Drivstofforbruk og CO2-utslipp 4,0l/100 km og 103g/km. Pris fra kr 282 700,- levert Arendal. Årsavgift kommer i tillegg.

Nå med nytt design og flere smarte løsninger! Vi har oppgradert bestselgeren OCTAVIA med nye linjer og gitt den frontlykter med full LED-teknologi. Infotainmentsystemet er nytt, med blant annet 9,2” berøringsskjerm. Det nye ŠKODA Connect-systemet tilbyr helt nye informasjons- og navigasjonstjenester og kan varsle nødetater automatisk om det skulle oppstå et trafikkuhell. En rekke nye assistentsystemer som tidligere bare var å finne i dyrere biler hjelper deg i trafikken, med å parkere, og gjør selv rygging med henger til en lek. I nye OCTAVIA finner du også flere nye, praktiske ”simply clever”-løsninger, men en ting har vi ikke endret: Det store bagasjerommet og klassens beste beinplass i baksetet. Nye ŠKODA OCTAVIA er klar til prøvekjøring.

Gromstad Motor Stoa Stoaveien 39, 4858 Arendal

Tlf. 37 40 10 50

Mandag-fredag: 08-16, torsdag: 08-19, lørdag: 10-14

Infotainment: Ny 9,2” berøringsskjerm. ŠKODA OCTAVIA fra kr 282 700,-* ŠKODA OCTAVIA. Smart å kjøre. Smart å eie.

www.gromstad-motor-stoa.no

Tirsdag 28. mars 2017

Arendals Tidende

B O L IG BYG G I N G H Iusse byg nt r u mgi n g

Her bygges nye boliger Oversikten tar utgangspunkt i Arendal kommunes vedtatte reguleringsplaner, vi har satt en nedre grense på fire boenheter på prosjektene som er tatt med i oversikten. Vi har tatt med alle planer som er godkjent etter 1. januar 2015 i oversikten, i tillegg til store prosjekter som fortsatt er under bygging.

Kveldro – Solåsen Vedtatt: November 2016 Omfang: 18 boenheter fordelt på seks bygninger sammensatt av to- og firemannsboliger.

b o e n h et e r

Vedtatt: Juni 2016 Omfang: 11 utleiehytter og 13 tomter for frittliggende fritidsbebyggelse

Vedtatt: November 2016 Omfang: 5 eneboliger

Vedtatt: Oktober 2016 Omfang: 52 4-mannboliger, 16 2-mannboliger, 13 eneboliger i kjede, 18 frittliggende eneboliger

160 dekar

Grødevigen hyttefelt - Hisøy Vedtatt: Oktober 2016 Omfang: 214 dekar og 24 hytter

Kuviga Vedtatt: I flere omganger, siste gang september 2016 Omfang: 21 leiligheter

Gamle skolevei – Rykene Vedtatt: September 2016 Omfang: 18-19 boenheter

Alveberget – Tromøy Vedtatt: September 2016 Omfang: 356 dekar med bygging av fritidsboliger

Skaveløkka – Tromøy Vedtatt: Juli 2016 Omfang: En firemannsbolig og en tomannsbolig

Skoghaven – Tromøy Vedtatt: Juni 2016 Omfang: 50 dekar med 46 frittliggende boenheter

Vedtatt: Juni 2016 Omfang: 30 boliger på 25 boligtomter, enkelte to og firemannsboliger

Sandå – Tromøy

Glibåsen – Rykene Seljåsen boligfelt

Karishei boligområde - Tromøy

Strømsbusletta

80 dekar

Vedtatt: Juni 2016 Omfang: 80 dekar blandede funksjoner

Barbublokkene: Vedtatt: Juni 2016 Omfang: Tre blokker, 82 leiligheter

Øygarden – Stoa Vedtatt: Juni 2016 Omfang: 57 dekar, småhusbebyggelse og leilighetsbygg til sammen 70 boenheter

Romstølen Vest Vedtatt: Endring juni 2016, første gang 2013 Omfang: 72,3 dekar varierte boliger

Krøglevik – Tromøy Vedtatt: Mai 2016 Omfang: 98 dekar – hytter

98 dekar

Arendals Tidende

Tirsdag 28. mars 2017

Rønningen boligområde B1

Frivold – Torsbudalen

Vedtatt: Mai 2016 Omfang: Fire eneboliger

Vedtatt: November 2015 Omfang: 15-20 boenheter i småhusbebyggelse

Kirkeveien 137 – Hisøy

Flodda - Myra

Vedtatt: Første gang 2015, mindre endring 2016 Omfang: 30 dekar med 62 boenheter

Vedtatt: Oktober 2015 Omfang: 22 eneboliger

Kastellveien 30 og Feierheia 8 Vedtatt: Mars 2016 Omfang: Fire leiligheter i tillegg til å rive og gjenoppføre bolig på Kastellveien

Vedtatt: Første gang 2012, endring 2016 Omfang: 50 nye boenheter

Bratteklev Panorama Marisberg - Tromøy Vedtatt: November 2011 Omfang: 800 dekar, maks 500 boenheter

Vedtatt: Oktober 2015 Omfang: 40 boenheter i fire lave blokker

Hølen brygge Vedtatt: Første gang 2012, mindre endring i 2015 Omfang: 18 leiligheter i fire bygninger

Fagerli – Skarpnes

Vedtatt: Januar 2016 Omfang: Ombygging av eksisterende bebyggelse og fem boenheter

Nedenes park boligområde:

Blandalen 2 - Nyli Vedtatt: April 2015 Omfang: 21 leiligheter

98 dekar

Grandgården – Langbryggen 19 Vedtatt: Januar 2016 Omfang: Dagens bygg erstattes med fem etasjer, boligformål tillates i 2.-5. etasje, 4.-5. etasje er forbeholdt bolig

Gamle His skole Vedtatt: Januar 2016 Omfang: Den gamle skolen bygges om til inntil fem leiligheter

Bråten – Saltrød Vedtatt: Desember 2015 Omfang: To firemannsboliger

Nidelvåsen byggetrinn 5 Vedtatt: Desember 2015 Omfang: 112 boenheter, 75 dekar

St. Hansheia – Vollene Vedtatt: Mars 2015 Omfang: Bebyggelse rives og fire leiligheter settes opp

Skilsø båtbyggeri Vedtatt: Mars 2015 Omfang: 14 leiligheter

Eydehavn – Sam Eyde borettslag Vedtatt: Mars 2015 Omfang: 14 leiligheter

Vågsnes – Tromøy Bygging

Vedtatt: Februar 2015 Omfang: 25 boenheter

pågår

Broneset - Tromøy Vedtatt: 2014 Omfang: Noe bygging pågår fortsatt

Dybdalshei – Tromøy Vedtatt: Mai 2016 Omfang: 55 nye tomter, 36 flermannsboliger og 19 eneboliger

Kirsebær Allè – Hisøy Omfang: Syv eneboliger

Krøgenesåsen Omfang: 150 boliger Igangsetting 2018/2019

Tirsdag 28. mars 2017

Arendals Tidende

H u s byg gi n g

Tok entreprenør ansvaret i egne hender

GLEDE: Eline, Camilla, Geir Henning og Tomine er godt fornøyde med å være på plass i nytt hus.

Camilla og Geir Henning falt ikke for noen ferdig hus da de skulle bygge sin drøm, men under ett år senere sto huset de fikk tegnet og selv hadde entreprenøransvar for, ferdig. GRETE A. HUSEBØ gah@arendalstidende.no

I en avstikker fra Frolandsveien, forbi Daletjenn, Slottetjenn og Bergtjenn, på Blokken, har Camilla Blokken og Geir Henning Salvesen bygget sitt drømmehus. På bes tilling fra paret har arkitekten tegnet og håndverkerne satt ut i livet det paret selv beskriver som: «Et moderne hus som ikke er funkis, men har litt funkis elementer og masse lys». Når

regnskapet er gjort opp viser sluttsummen på kassalappen 3,1 millioner kroner for et hus på 200 kvadrat fordelt på to plan.

Griller i hodene

– Vi grilla med familien da de foreslo vi skulle bygge her, men først slo vi det bare fra oss, sier Camilla idet hun begynner å fortelle om hvordan ideen om huset ble til. Hun er selv vokst opp på en av nabotomtene hvor hennes far bor. Og onkelen bor i nabohuset. – Så gikk det egentlig bare en ukes tid. En dag hadde vi gått og tenkt på det begge to og nevnte det for hverandre, og derfra gikk det veldig slag i slag, sier hun. 6. februar var de første tegn ingene til huset ferdige, 6. april ble anleggsarbeidet på tomta satt i gang, i august gikk snekkerne på oppgaven. 16. desember var huset

nøkkelklart og den lille familien rakk akkurat å flytte inn før jul. – Det gikk utrolig fort, i starten kjørte vi mange prosesser på en gang fordi vi regnet med at alt skulle gå bra og det hjalp nok, smiler Geir Henning.

Lys og skog

De to viser vei opp en trapp med lys i hvert trappetrinn, og inn i en åpen andreetasje, mens to døtre løper om beina på dem og konkurrerer om oppmerksomheten. Eline og Tomine har fått hvert sitt eget rom, og rommene er selvfølgelig akkurat like store. Jentene benytter anled ningen til å få seg noen dyrebare minutter foran TV-en mens det er besøk på plass, og slår seg ned i stua. Overetasjen har åpen himling som er delt opp, gjennom et såkalt for skjøvet møne. Det gir stua en åpen og luftig følelse, mens taket er et

Foto: Grete Husebø

lite nivå lavere, og kjøkkenet og spisestua blir hakket lunere. Geir Henning går i gang med å trakte en kopp kaffe på det splitter nye kjøkkenet med noe så uvanlig som svart innredning. – Jeg var veldig bestemt på at jeg ville ha svart kjøkken. Det og mørkeblått soverom, smiler Camilla. På både stue og kjøkken er det store vinduer som slipper inn lys og gir utsikt til den fredelige skogen som omgir huset. Foruten å ha vært bestemt på kjøkkenfarge og soveromsmaling, la Camilla sin elsk på et stort spisebord i heltre eik. – Det lå hun omtrent i sovepose utenfor butikken før Black-Friday for å sikre seg, sier Geir Henning med et blikk mot forloveden.

Krevende

De to er storfornøyde med boligen

de nå har bodd i et par måneder, men forteller at det var mye arbeid å jobbe frem. Geir Henning har fått god hjelp av sin far, Gunnar Kåre Salvesen, som driver eget arkitek tfirma, men sier han likevel fikk svart belte i å skulke jobben når det sto på som verst og håndverkere av alle slag jobbet for å få bygget ferdig i tide. – Da var det maurtue her. Malere, elektrikere, snekkere og rørleggere gikk oppå hverandre, ler han. Like etter at de to hadde bestemt seg for å bygge på Blokken, ble Geir Hennings far satt i gang med å tegne drømmehuset deres. Instruksen var et «Et moderne hus som ikke er funkis, men har litt funkiselementer og masse lys». – Vi visste at han var flink på funkishus, men de kan også være ganske dyre å bygge. Han gav oss mange ideer om hvordan vi kunne

Arendals Tidende

Tirsdag 28. mars 2017

÷40% UER PÅ VIND

GDØRER

ON OG BALK

Montér Fevik Blom-Bakke

Randulf Hansens vei 18, 4870 Fevik. Tlf. 37 25 64 44. 8 –17 9 –14

monter.no

FØRSTE SPADETAK: Bare to måneder etter at de første tegningene var klare ble anleggsarbeidet på tomta satt i gang. Foto: Privat

BYGGEPROSESS: I august i fjor startet arbeidet med å bygge huset.

BYGGET SELV: Camilla og Geir Henning grunnet på det i rundt en uke før de bestemte seg for å bygge eget hus ved Camillas barndomshjem. Foto: Grete Husebø

velge litt billigere konstruksjoner, også hadde vi selv sett et hus med forskjøvet møne og funnet ut at vi likte det, sier Camilla. Deretter skulle tilbud fra alle aktørene hentes inn, Geir Hennings erfaring er at det lønnet seg å hente inn egne priser på alle deler av prosjektet. – Det har vært kostnads besparende å splitte opp prosjektetet i mindre deler og innhente priser fra mange aktører. Men det krever at en har nok tid og innsikt i hva arbeidet går ut på, og å kunne koordinere dette underveis, sier han.

landskapsvernområde, eller såkalt LNF-område. Foruten de vanlige prosessene man må gjennom for å få et byggeprosjekt godkjent, ga LNF-statusen ekstra utfordringer. I tillegg ligger huset et stykke unna offentlig vann- og kloakknett. Dette har de lagt inn selv. – Tomta fikk vi av min onkel og min far, men det måtte sprenges, bores etter vann, vi måtte ha et minirenseanlegg til kloakk, legge inn strøm og internett. Vi har privat brønn og renseanlegg, det er kun på strøm og nett vi har koblet oss på det offentlige anlegget, sier Camilla.

Søknadsprosessen

Etter råd fra faren ba Geir Henning om en forhåndskonferanse med

Huset de nå har bygget ligger i et

Arendal kommune. Her fikk de ori entering om hva som ble vektlagt i den typen søknader de skulle sende og hvordan lignende saker har blitt behandlet tidligere. Til tross for at de har etablert et privat rensean legg hvor kloakken nærmest blir omgjort til drikkevann, måtte de søke om utslippstillatelse i LNF-området og om generell byggetillatelse. Godkjenningen av disse prosessene kostet til sammen 67 000 kroner. – Søknadsprosessen var heftig. Vi fikk god hjelp av pappa, men hvis vi hadde prøvd å fylle ut de søknadene selv hadde de sikkert kommet i retur mange ganger, sier Geir Henning. Når søknaden var tilpasset de kravene kommunen stiller ble den raskt godkjent, og arbeidet med tomta kunne starte. – Arendal kommune får mye tyn for lang behandlingstid, men jeg synes ikke det var riktig når det gjaldt oss. Vi fikk det gjennom i rekordfart, legger han til.

Knall og smell

Geir Henning jobber til daglig

som IT-ansvarlig på Sam Eyde vid eregående skole. Dermed benyttet han seg av en mulighet alle har, men ikke alle vet om. Han allierte seg med bygg- og anleggslinja på skolen og ba om hjelp til å sprenge ut tomta. På denne måten får elevene den praksisen de trenger, og Camilla og Geir Henning fikk prosjektet gjennomført for en hyggelig pris. – Når man gjør det er man avhengig av at det passer inn i planene til skolen, men vi var så heldige at det klaffa veldig godt, sier han.

Bygg – reis deg!

Fire måneder før familien planla å flytte inn begynte selve bygge prosessen, og Geir Henning og far Gunnar Kåre sitt byggelederarbeid startet for alvor. Av tilbudene de hentet inn fra tømrerfirma fikk de vite at rundt ti prosent av total summen kunne spares inn på å ta selve koordinerings-ansvaret selv og det ble dermed et lett valg. I ettertid så han at jobben ble mer omfattende enn han først hadde trodd.

Foto: Privat

– Det virker ikke som det, men det er sinnsykt mye jobb. Faren min har den byggetekniske kom petansen og jeg hadde detaljene på hvordan vi ville ha det, men det tok mye tid, forteller Geir Henning. Byggelederen som er IT-ansvarlig til daglig benyttet naturligvis sin digitale kompetanse inn i samar beidet med håndverkerne. Han brukte en skytjeneste til å opprette en detaljert fremdriftsplan på nett. Her var oversikt over når alle håndverkerne skulle inn, og når de skulle være ferdige. Dersom håndverkerne ble forsinket måtte de gi beskjed, sånn at resten av arbeidet som skulle gjøres kunne tilpasses. Før arbeidet med huset gikk i gang inviterte de også alle involverte parter, unntatt malerne, til et fellesmøte på tomta. Her fikk alle utvekslet telefonnumre med hverandre, sånn at de kunne holde kontakten utenom Geir Henning dersom det kun gjaldt enkle avgjørelser. Fortsetter

Tirsdag 28. mars 2017

Arendals Tidende

H u s byg gi n g

MØRKEBLÅTT: Camilla hadde lite krav til interiøret, men hun var bestemt på å ha mørkt soverom. Det er paret fornøyde med i dag. Foto: Grete Husebø

PRIVAT: Det ble for dyrt å koble seg på det offentlige kloakkanlegget fra eiendommen, Camilla og Geir Henning søkte derfor om å etablere eget renseanlegg. Foto: Grete Husebø

Jeg har tenkt litt sånn at vi ikke kan være helt crazy med valg av farger og mønstre, men det er jo helt nytt så hvor ille kan det bli?

SKJEVT: Slik ser det forskjøvede mønet ut innenfra.

– Jeg anbefaler alle å lage frem driftsplan. Hver gang jeg gjorde oppdateringer på den sendte jeg ut beskjed så alle håndverkere hadde full oversikt. De viktigste aktørene brukte den flittig, sier han. I tillegg til at de brukte mye energi på å koordinere mener de gode håndverkere er å takke for at de ble ferdig på tida. Underveis hadde de planer om å gjøre store deler av arbeidet selv, men gang på gang valgte de heller håndverkernes tjenester.

– Vi hadde noen opsjoner på ting vi kunne gjøre selv underveis. Til å begynne med hadde vi tenkt å gjøre mer selv, men underveis så vi at kvaliteten på det håndverkerne gjorde ble så utrolig mye bedre. De har erfaring og riktig utstyr, og materialer går ikke i svinn fordi de ikke får det til, sier Camilla før Geir Henning legger til: – Men samtidig var vi her nesten hver dag og ryddet. Pappa bygde garasje og carport. Vi har lagt

Foto: Grete Husebø

gulvet selv. Teila la vi selv. Og til sommeren skal vi bygge veranda.

Siste finish

Den siste og mest synlige biten var maling og innredning. De to forteller at de brukte Pinterest og Instagram på nett for å finne inspirasjon. – Veldig mange valg skulle tas, men jeg er ikke så kreativ, ler Camilla og fortsetter: – Vi har sett en del på nett, men jo mer man ser jo villere blir ideene.

I siste del av prosessen så også paret at de kom til å bli ferdig vel innenfor budsjett. Det gav rom for noen finesser de hadde trodd de måtte utelate. – Vi ble anbefalt å holde omtrent ti prosent i slingringsmonn på budsjettet. Etter hvert gikk jeg ned til fem prosent, fordi jeg så at vi holdt oss godt innenfor. Til slutt unnet vi oss noen ekstrating som vi kanskje ellers måtte spart inn på, fordi vi hadde rom i budsjettet, forteller Geir Henning.

Finesser

Blant annet fikk de vannbåren varme på plass, og huset er også blitt et såkalt Smart-hus. Det finnes få lysbrytere i det nybygde hjemmet, men i begge etasjer henger et nettbrett på veggen, samtidig som alt kan styres fra telefonene.

– Jeg og elektrikerne fant hverandre kan du si, sier Geir Henning med et glis. Han er godt fornøyd med smart-systemet som er på plass og demonstrerer gladelig med nettbrettet foran seg. Når kose modus skrus på blir alle lysene dempet til et romantisk nivå. Deretter demonstrerer han hvor lett det er å forberede seg til å ta kvelden. Han trykker på nettbrettet og alle lys skrus av. – Da slipper du å ta hele runden før du legger deg, gliser han fornøyd. I budsjettet er også offentlig støtte regnet inn. Varmepumpe og smart-hus gir nemlig kroner tilbake ved neste skatteoppgjør, dersom man søker Enova om det. Når hele prosessen er tilbake lagt er Camilla og Geir Henning godt fornøyde med resultatet. De priser seg imidlertid lykkelige for at de ikke skal gripe fatt på et nytt prosjekt i denne størrelsesordenen og konkluderer med at de har bygget seg et hjem for livet.

Arendals Tidende

Tirsdag 28. mars 2017

SVART: Ideen om mørkt kjøkken virket først litt absurd på Geir Henning, men Camilla fikk vilja si. Foto: Grete Husebø

SMART: Ipader og telefoner styrer lys, DETALJERT: Geir Henning og hans far lagde en varme, strømforbruk og har kamera detaljert handlingsplan med oversikt over når overvåkning. Foto: Grete Husebø håndverkerne skulle inn og hvor lang tid de skulle bruke. Foto: Grete Husebø

TEKNISK ROM: Med smarthus er man avhengig av å ha et teknisk rom. Geir Henning viser frem systemet for vannbåren varme. Foto: Grete Husebø

LYS: Store vinduer slipper mye lys inn og gir utsikt til skogen utenfor. Foto: Grete Husebø

Tirsdag 28. mars 2017

Arendals Tidende

Tirsdag 28. mars 2017

Arendals Tidende

H u s byg gi n g

Bygger nye boliger i industrihall Mekanikerne har forlatt Pusnes på Tromøy. Nå er tidligere industrilokaler inntatt av tømrere. ESBEN HOLM ESKELUND ehe@arendalstidende.no

Der melodien i over 250 år har gått i takten til jern og metall, kan en nå høre lyden av spikerpistoler og hammerslag. I en av de store industrihallene på tradisjonsrike Pusnes har tømrerfirmaet Lohne Bygg, som et av flere, flyttet inn i løpet av det siste året. Her bygger selskapet ferdige elementer til nye hus, som transporteres med kranbiler og settes sammen på byggeplassen. Når et boligprosjekt er ferdig tegnet sendes en datafil til et sagbruk som kutter alt som skal brukes av materialer ferdig og så er det opp til tømrerne å finne ut av puslespillet og sette sammen vegger, gulv og tak.

Fort på plass

Arbeidsmåten skal være fordel aktig for alle parter og ikke minst bra for å følge opp strenge bygge krav. Byggeplassen blir mer eller mindre tørr under hele byg geperioden. Det handler også om effektivitet ute på tomta. To tomannsboliger i Froland kommune bygget i industrihallen ble tidligere i vinter heist på plass og tettet i løpet av dager. – Vi begynte på en tirsdag morgen og fredag var alt oppe og tett, med alt av varer heist inn. Da går det jo ganske fort når vi først kommer, sier han. Når alle søknader er godkjent trenger selskapet to uker på å bygge grunnmuren. Vinduer og dører har gjerne leveringstid på en måned, men når alt er ferdig går reisingen av bygget fort. – Vi lager et vanlige lite hus på ei uke eller to her inne og så setter vi det opp. Da er det ferdig utvendig, hvis ikke det er så stort. Så kan vi begynne inne. Da har vi hatt ei uke ute i stedet for lang, lang tid, sier han. For tiden har firmaet oppdrag både i Arendal og Froland og

skal snart i gang i Grimstad. Nærområdet er viktig og et mål har vært å vokse litt ut av Tromøy.

Sparer helsen

Foruten at byggverkene slipper å bli utsatt for vær og vind i en lang periode ute på en byggeplass, mener Lohne det er veldig mange andre fordeler med å bygge boliger nesten helt ferdig innendørs. – En grunn er jo at du får det opp og at det er tett. Vi får heist inn gips, så vi slipper å slite oss ut på det. Vi lager veggen i første etasje like fort som vi lager den i tredje etasje. Arbeidsbelastningen blir mindre. I hele prosessen til bygget er oppe og tett har vi kranbil på byggeplassen. Vi tar ikke de tunge løftene, så mye av målet er jo å slippe slitasje, sier han. 35-åringen mener arbeids metoden han benytter vil være med på å gi flere yrkesaktive år. – Jeg vil jo ikke være en utslitt snekker slik veldig mange gamle snekkere er nå, men tenke at vi kan holde ut et arbeidsliv, sier han. Et annet argument som taler for å bygge ferdige elementene inne er at det er mulig å jobbe dobbelt inne. Vintervær som utsetter byg gingen er en saga blott. – Er det snø ute kan du gå inn og jobbe like effektivt som du vanligvis hadde gjort ute på en sommerdag, og så er det jo litt gøy, sier han.

Sikrere og effektivt

Ifølge Lohne har det ingenting å si for prislappen på boligdrømmen hvordan boligen settes sammen. – Det er jo markedet som styrer, men jeg mener at vi jobber mer effektivt her inne. På en vanlig byggeplass om sommeren er det for så vidt greit, for da trenger du ikke planlegge så mye. Om høsten og vinteren må du bruke litt tid på starten og slutten av dagen til å ta ut og inn verktøy og for eksempel skrape is. Det slipper vi på en måte nå. Tiden vi har ute på en bygge plass er effektiv og vi har heller ikke så mange timer i stillas, som vi ellers ville ha hatt, sier han. Verktøyene er tilgjengelig for

hånden og dagsverket brukes til effektiv snekring. Han vedgår at transportkostnadene er litt større enn i ordinære byggeprosjekter, men han mener kostnader til transport vil uansett gå i en byggeperiode. Lohne er selv aktiv utbygger og kjøper eiendom for å prosjektere, bygge og selge. Det er i slike prosjekter butikken ligger, men også den store risikoen. – Det skal finansieres og det skal jo faktisk selges før du har tjent noen penger. Å bygge for folk som har ei tomt er også grei butikk, men du får liksom butikk oppå butikken, sier han.

Ligger i blodet

Mens mange forbinder bygge plasser med håndverkere som er ute i vær og vind har det de senere årene blitt mer og mer vanlig å bygge elementer inne og frakte dem ut på byggeplassen. Lohne nevner flere aktører. – Konsmo Hus, Lindal Hus og flere litt lokale fabrikker fra mitt hjemdistrikt i Mandal. Jeg vet ikke hvor mange som driver med det her, men jeg har vokst opp med det helt fra min far begynte med det som het Superhus, for mange år siden. Jeg har det litt i blodet og må utvikle litt ting og prøve å være så nyskapende vi kan. Vi er bare et lite firma, men vi prøver å tenke nytt, sier han. I løpet av et år har byggmester Odd Torbjørn Lohne og hans to ansatte ti til femten pågående prosjekter samtidig, alt fra lei lighetsbygg til terrasser. – Vi har ganske mange. Det er mye store prosjekter, men også renoveringsprosjekter som for eksempel skifte en dør og slikt, forteller han. Han er opptatt av at firmaet hans skal være inne på flere markeder for å ha flere bein å stå på fremfor å satse alt på et kort. Arendals Tidende har tidligere skrevet at det må bygges 250 nye boliger hvert år de neste ti årene. Lohne mener firmaet hans skal klare å ta rundt ti prosjekter. – Det kommer an på hvor store enheter det er. Er det store pros jekter tar det mer tid, men det er

jo målet. Nå har vi hatt bare to til tre i løpet av året, men flermanns boliger gir jo flere enheter. Nå er det på vei opp, så nå vet jeg ikke så vi får bare se hvor det havner, sier han.

Skal ansette

I år er det ti år siden selskapet ble etablert som et holdningssel skap med base i Mandal. Fire år etter oppstarten flyttet Lohne til Arendal og satte i gang boligpros jekter med sin egen arbeidsplass. Noe jubileum er ikke aktuelt å feire før selskapet kan feire ti år i Arendal. Nå handler det mer om å få ansatt flere folk for å kunne utvikle videre. – Vi er tre nå. I løpet av våren og året er vi nok mer enn doblet, tipper jeg, med det som kommer nå, sier han. Prosjekter selskapet hans har fått inn i løpet av i fjor høst skal i gang i løpet av året og for å rekke alt trengs flere tømrere. Han ønsker å få på plass et system der enkelte har fast arbeidsplass inne og bygger elementene som skal til. – Vi er inne i en god vekst periode, samtidig som vi skal bruke fasilitetene og systemet her for å planlegge for å en enda høyere produksjon og få ting fort opp ute, sier han. Samtidig er han opptatt av at kvaliteten på det som bygges skal være svært god. Rykter om god kvalitet har før til vekst i ordre boken det siste året. – Vi går ikke på kompromiss med det vi leverer, da får vi heller bruke lenger tid, sier han.

Kommunepropp

Når et byggeprosjekt er under planlegging er det helt avgjørende for tiltakshavere og utbyggere at kommunen er på lag. Lohne ønsker seg enda bedre kommu nikasjon med kommunen og mer effektiv saksbehandling. – Det tar jo litt lang tid med byggesaker, føler jeg. Vi er avhengige av å kommunisere med kommunen hvor lang behandlingstiden er til enhver tid så vi kan få planlagt når vi skal begynne med neste bygg. Det er

BOLIGELEMENTER: Snekkeren Odd Torbjørn

en ganske lang planleggingspro sess før vi kan begynne å slå inn noen spiker, sier han. Han mener at fordi kommunen er relativt stor får det følger for fremdriften. – Jeg har erfaring fra Mandal kommune før. Der var det mindre forhold og en hadde gjerne en fast saksbehandler å forholde seg til. Det var litt lettere å få ting til hvis det hastet litt, men summa sumarum funker det helt sikkert greit. Vi kunne alltids gjerne hatt svar på dagen når vi sender inn en søknad, det hadde jo vært lettere, men jeg forstår jo at det må legges i en kø, sier han.

Arendals Tidende

n Lohne i Lohne Bygg er veldig fornøyd med å kunne stå innendørs og bygge nye hus.

Tirsdag 28. mars 2017

Foto: Esben Holm Eskelund

Tirsdag 28. mars 2017

Arendals Tidende

Tirsdag 28. mars 2017

Arendals Tidende

B O L IG BYG G I N G I s e nt r u m

Her vil byplanle at du skal bo

Arendals Tidende

Tirsdag 28. mars 2017

eggerne Fortsetter

Tirsdag 28. mars 2017

Arendals Tidende

B O L IG BYG G I N G I s e nt r u m BYPLANLEGGERNE OM BOLIGUTBYGGING I SENTRUM:

– Vi trenger flere boliger i sentrum Endringer i befolkningssammensetning med stadig flere eldre må tas med i planlegging av hvilke boliger som bygges i sentrum. Det mener byplanleggerne i Arendal kommune. LINDA DYRHOLM ldy@arendalstidende.no

– Vi trenger mange flere boliger med tøffel og rullatoravstand til butikker, servicetilbud og kafeer. Er det mer enn 800 meter til tilbudene tar folk bilen, sier byplanlegger Michael Fuller-Gee.

Tilrettelagte botilbud

Byplanleggerne i Arendal kommune vil bygge i både høyde og bredde og de ønsker at 50 prosent av alle de nye boligene de neste ti åra skal bygges minimum en kilometer fra- eller i sentrum. – Det er veldig viktig med mange flere boliger med tilbud rundt seg, vi trenger flere tilbud på samme nivå som leilighetene over Arena-senteret, med heis og alle fasiliteter rett på utsiden av døra, sier Fuller-Gee. Han er særlig opptatt av at den økende eldre generasjonen skal ha bedre tilrettelagte botilbud, og mener at sentrum er en ideell plass å bosette seg. – Det er flott å bo i sentrum. Her har du butikker, bibliotek og alt du trenger rett på utsiden av døra, og jo flere som bosetter seg i sentrumsområdet, jo mer liv får vi i gatene, mener han. – Nå planlegges «Bytage» over Arendal Maritime hotell med fullservice, hva tenker du om det? – Det er veldig spennende og et utrolig ambisiøst prosjekt. Ideen er kjempegod, og vi sitter litt på sidelinjen og ser hva som skjer nå, sier han.

– Må ikke bli et gamlehjem

PROSJEKTER: Disse byggeprosjektene er på planen for Arendal sentrum.

Byplanlegger Elin Lunde har hovedansvar for sentrum og byplanene, og hun har vært med i planarbeidet som ligger til grunn for forslaget til Byplan 2023. Planen skal bidra til å spikre en helhetlig fremtid for Arendal. Hun mener det er ekstra viktig med fokus på de unge og barnefamiliene. – Vi må passe oss for at Arendal ikke blir et gamlehjem med bare eldreboliger, jeg er opptatt av at vi må få de unge, småbarnsfamilier og folk i etableringsfasen inn til bykjernen, sier hun. Hun understreker at de er opptatt av flere boliger i Arendal for å få flere folk som kan bo og jobbe sentrumsnært og bruke de fasilitetene som er der. Hun vektlegger også viktigheten av å fokusere mer på uterom og fellesrom for å tilby mer kvaliteter slik at det blir attraktivt å bo i sentrum. – Vi bør ha gode uteareal for å få et større mangfold. Det må ikke bare bygges små leiligheter, vi må

legge mer til rette for barnefamilier. Nå har vi jo fått lekeplassen, og den er kjempeviktig, samtidig har vi fått den fine gjestehavna med basseng. Sånne type aktiviteter er viktige for å skape et attraktivt sentrum, sier hun.

Ungdomsskole i byen

Både Lunde og Fuller-Gee mener at diskusjonen om en ny ungdomsskole i sentrum er en viktig sak. – Vi ser for oss en skole med flere funksjoner. På ettermiddager og kvelder kan skolen benyttes som et fellesskapshus med forskjellige aktiviteter som kan bidra til å skape tettere tilhørighet, sier Lunde. Fuller-Gee poengterer at fremtidens skoler ikke er det samme som dagens skoler, og understreker viktigheten av at offentlige bygg ikke bør stå tomme store deler av døgnet. – De nye skolene som bygges i Norge er bygg som brukes døgnet rundt, av andre enn bare skoleelevene, og vi kan ikke

gjemme skolene bort slik vi har sett tendensene til i dag. For byen ville det betyr veldig mye, bare se for deg ungdom som går til og fra skolen i sentrum. Det vil gi liv i gatene, på Torvet og på biblioteket og det vil bli hyggelig for alle. Diskusjonen om hva som skal til for at folk skal flytte til byen er trivsel og trygghet, sier han.

Bygge i høyden

Hvordan kommunene planlegger boligtilbud mener byplanleggerne vil påvirke lokalsamfunnet dramatisk. Ifølge Fuller-Gee bør kommunen tilrettelegge for bygging av nye boliger og gjenbruk av eksisterende boliger, der også parkeringsplasser kan transformeres til boligområder. Han mener at vi i større grad bør ta i bruk eksisterende lokaler og bygårder i sentrum, og han er heller ikke redd for å tenke høydehus. – Når det gjelder høyden er det veldig interessant. Hvis man bygger høyere og tettere får man inn flere

VIL BO I BYEN: Byplanlegger Elin Lunde men

boliger og dermed øker muligheten for mer liv på gateplan. Steder med kun to til tre-etasjers bygninger er ofte preget av døde gater og tomme butikkvinduer fordi det ikke er nok folk, og det ser vi også her i Arendal. Vi kan selvfølgelig ikke sammenligne oss med Manhatten, men det sies at man bør ha over fire etasjer for å få et yrende liv etter klokka fire året rundt. Det blir en balanse mellom utnyttelse, høyde og bylivet, sier han.

Fortsetter

Arendals Tidende

ner at Arendal et god by ĂĽ bo i.

Tirsdag 28. mars 2017

Bilredning SĂ¸r AS 37 03 39 00

Tirsdag 28. mars 2017

Arendals Tidende

B O L IG BYG G I N G I s e nt r u m

BYPLANLEGGER: Byplanlegger Michael Fuller-Gee ønsker flere boliger i sentrum og mener det vil bidra til å skape mer liv i gatene.

Han trekker igjen fram leilig hetene på toppen av Arena- senteret der beboerne nærmest kan ta på seg tøflene og ta heisen rett ned til handlesenteret. – Arenasenteret er et type til bud vi trenger mer av. I områ det rundt sentrum har vi Maxis, Harebakken og Krøgenes der det går an å bygge boliger med heis ned til alle tilbud, sier han.

Prosjekter

Hvis det ikke skjer visse endringer i bykjernen de nærm este åra mener Fuller-Gee at byen nærmest kan dø bort, noe både politikere, gårdeiere og utbyggere bør ta på alvor. – Hvis ingen ting skjer blir vi en av de småbyene som sakte men sikkert dør. Det kan vi ikke tillate. Vi må være villige til å ten ke nye tanker når det kommer til byutvikling for å gjøre noen grep. Men jeg føler at det er mye

godt initiativ i Arendal nå, vi har blant annet Grandgården, Statens hus og nå også Nordea i tillegg til flere andre prosjekter på planen, sier han. Rundt ti boligbyggingsprosjekter er planlagt i sentrum, noen er al lerede i full gang mens andre er helt i startfasen. Han ramser opp Grandgården, Kitttelsbukt, Karl S. Hansen-bygget, Statens hus, Sparebanken Sør-bygget, Nordea, Fløyheia, Strandgaten, Bytage på Maritime Hotell, Jørgensenbyg get og Lassens hage. – Ulempen med bygårdene er at de ikke har heis og er dårlig tilrettelagt for de eldre. Noen må nok rives og bygges om, mens an dre, slik som for eksempel Nor dea-bygget og Statens hus kan nok rehabiliteres med en grun dig utrensking der man beholder skallet og bygger om. De fleste er nok likevel i Grandgården- kategorien der man finner at

kostnaden blir for høy til å ren overe og at det blir mer effektivt å starte på nytt med hensyn til utseende og arkitektur, forklarer han.

Tomme lokaler

En tur rundt i Arendal sentrum vitner om at det fortsatt står mange ledige lokaler. Disse kan i stedet bli benyttet til leiligheter, mener Lunde. – Det kreves mye jobb når det gjelder brannforskrifter, heis og standard tilrettelegging, derfor er det mange som ikke orker å gå i gang med den prosessen. Men i løpet av de neste fem åra kommer det cirka 500 nye leiligheter og vi får et utvidet sentrum, derfor er det viktig å tenke ut gode planer nå, understreker hun.

Kampanje

Fuller-Gee trekker også fram alle eneboligene i nærheten av sko

lene som bebos av mange eldre mennesker som kanskje heller burde komme unge småbarns familier til gode. – De unge har fortsatt en ene boligdrøm i utkanten av sentrum med hage og nærhet til natur, med gangavstand til skole. Mange på 80-pluss bor i gangavstand til skoler, og disse kunne blitt fri gjort til de unge. Vi har lyst til å gjennomføre en kampanje der vi oppfordrer de eldre til å selge hus og heller kjøpe en praktisk leilighet slik at de unge kan overta eneboligene i nærheten av skolene, sier Full er-Gee. I det store og hele handler det om å gjøre både sentrum og om rådene rundt mer attraktive både for barnefamilier og eldre mener de to. Mens Elin Lunde fokuserer på å få unge tilbake til bykjernen jobber Mike Fuller-Gee aktivt

med å utarbeide gode forslag for den eldre generasjonen. – Hvis våre barn skal flytte til bake til Arendal etter at de har utdannet seg ferdig må de vite hva de flytter tilbake til. De må vite at bolig, skole, sosiale og fysiske fasiliteter er på plass, de må vite at de kan få jobb og ha en trygg fremtid. Derfor er det nå viktig å dra lasset sammen om en mer attraktiv by, sier Fuller-Gee og får god støtte av kollegaen: – Vi må sette i gag en prosess om hvordan vi vil at Arendal skal bli. Om noen få år har vi cirka ti-tusen nye innbyggere i Aren dal, og vi må lage noen planer og et rammeverk slik at man unngår massiv motstand i enkeltsaker slik vi for eksempel så i Barbu. Vi må nok lempe på en del krav ved å bevare bygninger som de er, men samtidig kunne ta de i bruk og omgjøre de til leiligheter, sier Lunde.

Arendals Tidende

Tirsdag 28. mars 2017

Arendals Tidende

B O L IG BYG G I N G I s e nt r u m

Tror på gull for gamle bygårder Da SV tok til orde for å lempe på byggekravene i Arendal sentrum, holdt Høyres Roar Gundersen på å sette kaffen i halsen. ESBEN HOLM ESKELUND ehe@arendalstidende.no

– Det som helt sikkert kan gjøres noe med er å gi dispensasjoner fra enkelte av de kravene som finnes i byggeforskriftene, planog bygningsloven og så videre, sier Einar Krafft Myhren fra Sosialistisk Venstreparti. I en interpellasjon til bystyremøtet tidligere denne måneden ba han ordføreren svare på hvilke muligheter kommunen har til å fravike fra planog bygnings krav for ombygging av kontorog næringsarealer i bykjernen til boliger. – Det handler om tekniske krav til boliger, som slår inn hvis en skal gjøre noe om fra noe annet enn bolig til bolig. De slår jo ikke inn på eksisterende boliger, sier han. Myhren mener det bør finnes muligheter for gårdeiere, som ønsker å utvikle eiendommene, til å bygge om også til boliger uten at strenge krav som ved nybygg slår inn. Ordføreren svarer at det ikke alltid er nødvendig å søke dispensasjon for å fravike tekniske krav i eksisterende bygninger, men at de kan søkes om å fravike enkelte krav ved bruksendring og at slike fravikssøknader stort sett godkjennes i Arendal.

Reduserte krav

– Det er klart at noen krav må stå. Det skal være trygt og brannsikkert og slikt, men for eksempel i kravet til isolasjon, et krav som egentlig er et miljøkrav og som

baserer seg på at en skal redusere energiforbruket til oppvarming av hus og hjem, må en ta livsløps perspektivet inn. Det koster en del energi å bygge et hus, å rive og å fremstille bygningsmaterialer. Hvis en kan se litt på balansen i det vil en jo, ved å fortsette å bruke en gammel bygning i stedet for å rive og bygge en ny, kunne spare inn mye. Kunne det gjenspeile seg i noe reduserte krav, ville en lettere kunne ta i bruk eldre bygningsmasse, sier han. I ordførerens svar går det frem at det krever kvalifikasjoner innen de forskjellige byggfagene for avgjøre hva som kan og bør gjøres og for hvert tilfelle begrunne søknader om å avvike reglene. Kommunen står ikke fritt, men må vektlegge faglige, økonomiske og sikkerhetsmessige hensyn, men Robert C. Nordli konkluderer med at slike søknader i hovedsak blir godkjent.

la ordentlig til rette for å utvikle eksisterende bygårder til kombinerte nærings- og boligformål. Han peker på at det for tiden er få eiere i sentrumskjernen, noe han mener bør gjøre det enkelt for dem å slå seg sammen og få til utvikling.

Utvikle innenfra

Han peker og forklarer om det han har observert fra bakgården bak McDonalds-bygget mens Myhren ble intervjuet. – Mens dere har pratet har jeg sett litt. For eksempel, se de øverste etasjene der. De er helt mørke. Det er tirsdag formiddag og sannsynligvis er det ikke noe aktivitet der oppe. Her, med familiekontoret og slike ting, er det sannsynligvis kontorer over to etasjer etter dagens standard med stor takhøyde. Du kunne fått inn to etasjer der, ikke sant? sier han.

Myhren mener det vil bli langt mer forutsigbart for gårdeiere om det kunne komme på plass regler som tillater å lempe på kravene for enkelte ombygginger. – Det vil gjøre det enklere for de som eier bygningene å gå i gang med prosjekter, som vil fylle selve sentrum opp med folk, sier han. Både Gundersen og Myhren er enige om at i stedet for å starte boligbygging utenfor sentrum, slik som blant annet i Barbu, bør Arendal i større grad skape boliger innenfra og utover. – Å utvikle byen innenfra på det potensialet er her. Da er gårdeierne som er involvert avhengige av slike forslag som Einar kommer med, sier Gundersen. Høyre-politikeren er overbevist om at gårdeierne ville kunne skape business om kommunen

God byutvikling

Da Gundersen fikk se spørsmålet til ordføreren fra Myhren om hvilke muligheter kommunen har til å lempe på strenge lovkrav, var den kjappe kommentaren på Arendals Tidende på Facebook at han holdt på å sette kaffen i vrangstrupen og lurte på om verden ville bestå frem til påske. Han er rørende enig i at det er en riktig og viktig sak SV-politikeren tar opp. – Det er god byutvikling. Det dreier det seg om. Ikke rød politikk, men god byutvikling. Det er slik man må se det, sier Gundersen.

Flere boliger

Gundersen mener at ved å få tilpasset regelverket til de eldre bygningene er det et veldig stort boligvolum som kunne fått plass, uten å fjerne et eneste kontor. Derfor ble han så glad da han så utspillet fra SV-politikeren. – De ville jo fått mye mer

BAKGÅRDSDRØMMER: Tenk, så flott det kan bli i de gamle bakgårdene i

oderne og tilpassede kontorer, m sannsynligvis helt perfekt også, samtidig som vi hadde frigitt masse annen plass, mener han. Gundersen går gjerne litt lenger enn Myhren og signaliserer at han kan være med på å rive litt også, ikke bare tilpasse innenfor de eksisterende bygningene. Bygge på litt eller rive også for å bygge mer moderne boligblokker ser Gundersen som en mulighet. Samtidig trekker han frem gamle bygårders sjarm. – På Grønland i Oslo er det jo litt inn å pusse opp litt sånne kronglete boliger som har ligget der fra før, sier han. Han maler videre på Oslo-bildet med et lekeområde inne i bakgården, den korte veien ut til en bilfri og barnevennlig gågate. Kanskje ville det være plass til et bakeri i denne gata med flere folk boende i umiddelbar nærhet. – Ting vil komme hvis du bygger innenfra. Da vil slik som bakeri, småbutikker og småkaféer

komme. Da har du et grunnlag her inne. I dag er det ingen garanti for at de som bor i Barbu reiser inn til byen for å handle, for de kan like raskt komme seg til Harebakken eller Krøgenes, sier han.

Folk trekker folk

Myhren mener at om gårdeierne fikk friere spillerom til å utvikle kan det være plass til et sted mellom 500 og ett tusen flere innbyggere i bykjernen. Det er langt flere enn de 123 personene som tall fra arbeidet med areal- og transportplan-arbeidet har kartlagt bor midt i indrefileten av Arendal sentrum i dag. – Det er veldig mange flere enn i dag og vil bety veldig mye for bylivet. Folk trekker folk. Noe av det som gjør at veldig mange ikke reiser til byen er at det ikke er så mye folk her, sier han og avliver det han kaller en myte. – Det har fått et stempel om at det er lite folk her og da er det mange som lar være å dra hit. Vet en at det er flere folk blir det en

Arendals Tidende

Tirsdag 28. mars 2017

lyst å dytte litt på, sier han. Myhren har god greie på planog bygningsloven, men kjenner likevel ikke hver eneste linje i lovverket. – Det er derfor jeg har skrevet en interpellasjon for å få røyket ut akkurat de svarene. Enten en er eiendomsspekulant eller en vanlig boligbygger er forutsigbarhet er alltid viktig for å kunne få satt i gang. Slike ting som dette er mer uforutsigbart enn mye annet, sier han. Han tror uklare signaler og reguleringsplaner er en god grunn til at gårds- og kvartalseiere ikke allerede har satt i gang ombygging. – Hvis en skal søke dispensasjon er det mange ting som kommer inn i bildet. Du må ha veldig grundig materiale fra fagfolk og så er du likevel ikke sikret. Det er det som er veldig fordel med å kunne gjøre noe etter en vedtatt plan. Da vet du hva du har å holde deg til og holder du deg til planen går det stort sett alltid gjennom, sier han.

Sentrumsplanen

Myhren ønsker å jobbe videre med å få inn noe om transformasjon av sentrumsbygninger inn i planverket gjennom sitt engasjement som representant i kommuneplanutvalget og arbeidet med sentrumsplanen for Arendal.

Arendal, mener bystyrepolitikerne Roar Gundersen fra Høyre (t.v.) og SVs Einar Krafft Myhren. Foto: Esben Holm Eskelund

akselererende effekt. Det håper sikkert Roar Gundersen på også, sier han. At nærmiljøet bidrar til å skape liv og røre kjenner Gundersen godt til som bokhandler på Arena-senteret. Der hender det at beboere i leilighetene over senteret kommer tuslende på tøfler for både å

handle og å levere tippekupongen på kveldstid. – Det er et klart eksempel på at folk som bor over byen, som disse også vil gjøre på en måte, bruker byen mer, sier han.

DOGA-inspirasjon

Myhrens forslag om å få kommunen til å se på muligheter

til å fravike dagens strenge regelverk for ombygning til bolig formål er en direkte følge av ideene som er luftet i pilotprosjektet Arendal og torvkvartalene er med i i regi av DOGA, Norsk Design- og arkitektursenter. Målet med prosjektet er å skape liv i tomme lokaler. – Det er akkurat de tankene

der jeg prøver å bringe inn i den konkrete situasjonen i Arendal. Det er veldig bra at de har teorier og veldig mange eksempler andre steder, men i Arendal har det ikke kommet opp så veldig mye konkret. Jeg regner med at de også kommer til å komme med kon krete forslag. Det er flinke folk her som jobber med det, men jeg har

En utfordring som uansett vil ligge i bunn er at prosjektering av slike tiltak vil koste penger. Myhren er åpen for å se på lavere gebyrer for saksbehandling av dispensasjoner, om det er lovlig for kommunen å gå inn med slike stimulerende tiltak. – Uansett bør signalene som har kommet bidra til at gårdeiere i sentrum vurderer etablering av flere boliger i de gode, gamle bygningene seriøst, sier han.

Tirsdag 28. mars 2017

Arendals Tidende

B O L IG BYG G I N G I s e nt r u m

Den grønne drømmen Færre parkeringsplasser, mer grønt og mer trivsel. Politikerne lover at færre biler slett ikke skal ta livet av A rendal sentrum. ESBEN HOLM ESKELUND | ehe@arendalstidende.no

BILFRI BRYGGE: Jaktakaia på Tyholmen blir mest sannsynlig det første skrittet på veien mot en mer bilfri by. Helt bilfri blir Arendal mest sannsynlig ikke. Foto/Montasje: Esben Holm Eskelund / Maria Åsheim

Arendals Tidende

Tirsdag 28. mars 2017

Ønskereprise: Denne artikkelen sto første gang på trykk i Arendals Tidende HELG 10. mars Vil du lese flere dyptgående r eportasjer om det som rører seg i Arendal? Send «JA» til 40404250 og bli abonnent for kun 600 kroner i året.

Bilfritt-utvalget i bystyret er i full gang med å følge opp vedtaket om gatebruksplanen for Arendal sentrum. Et vedtak som legger opp til å vurdere om sentrum av byen skal bli fri for biler eller ei. En het potet, som det heter, og som førte til dampende kritikk mot politikerne fra forretnings- og næringsdrivende da nyheten ble kjent i forbindelse med budsjettbehandlingen i fjor.

Uheldig start

Utvalgets leder Vanja Grut, Arbeiderpartiet, erkjenner at måten det ble kommunisert ut på i f orbindelse med budsjettforslaget var uheldig og at bilfritt sentrum slett ikke betyr å stenge alle hjulgående doninger ute av byen. Bilfritt-idéen handler om å gjøre sentrum mer grønt og mer attraktivt for innbyggerne og tilreisende og er i bunn og grunn ikke noe annet enn en forlengelse av arbeidet som ble gjort en gang i tiden med å omgjøre gater i Arendal til gågater, skal vi tro kommunalsjef og politikere. – Det er helt vanlig i alle byer som har gågater at det er vareleveringer til visse tider, og folk som har parkering i bakgårdene må kunne få gjøre det i frem tiden også. Målet er å hjelpe butikkene til å bli mer attraktive, vi vil ikke gjøre byen dauere, sier Grut.

Uoversiktlig

Forleden møttes det såkalte adhoc-utvalget for å diskutere oppdraget de har fått av bystyreflertallet. I møterommet «Stølsvigen» i Arendal rådhus møtte de mannsterke opp til et avspark for arbeidet som skal være ferdig i juni.

Fortsetter

Tirsdag 28. mars 2017

Arendals Tidende

B O L IG BYG G I N G I s e nt r u m

POLLEN-BRO: En overgang fra Tyholmen til Langbryggen for å gjøre sentrum mer tilgjengelig er en av de grønne drømmene. Foto/Montasje: Esben Holm Eskelund / Maria Åsheim

Torsdag var det folkemøte om gatebruks planen og da var det praktisk å ha avklart retningen på arbeidet i forkant. I bilfritt-utvalget sitter Einar Krafft Myhren fra Sosialistisk Venstreparti, Høyres Rob ert Myhren, Ole Glenn Tvermyr fra Kris telig Folkeparti og Torbjørn Nilsen fra Fremskrittspartiet i tillegg til Arbeider partiets Vanja Grut. Gjennom diskusjonen om mandatet kom det frem at det ikke er et mål å bli kvitt bilene i byen. Ikke bussene og taxiene heller. Kollektivløsninger er viktige, men det er hvordan det skal legges opp som ikke er ferdig knadd ennå. Det handler om flere planer som krysser inn i hverandre, gatebruksplanen for sentrum, sentrums planen og areal- og transportplanen for arendalsregionen. Det gjør det vanskelig for mange å holde tungen rett i munnen og sortere ut hva som hører til hva. –Det er jo helt vasete hvis bussen skulle stoppe i Barbu. Det blir en belastning på sikt og folk vil velge bort sentrum, kommenter te Nilsen. Etter en oppklaring fra utvalgets sekretær Elin Lunde fikk Frp-representanten vite at det han hadde lest i media om busstas jon i Barbu ikke er noe som er nevnt. I en

BILISTER: Verken Torbjørn Nilsen (fremst) fra Frp og Einar Krafft Myhren fra SV (bakerst) tror på et helt bilfritt sentrum i Arendal. Foto: Esben Holm Eskelund

presentasjon av det foreløpige arbeidet med gatebruksplanen står det kun at en busster minal nærme sentrum, i fjellet ved Pollen P-hus kan være en aktuell løsning. Det står ingenting om busstasjon i Barbu. En omfat tende omlegging av trafikkbildet kan uansett være nødvendig for å sluse biler, busser og

varetransport frem på en fornuftig måte i den grønne drømmen politikerne flørter med.

Mer bilfritt

– Ikke engang jeg tror det er mulig å få vekk alle biler fra sentrum, innrømmet Einar Krafft Myhren.

Han viste til en dansk modell som han mener kan være en passende løsning for Arendal. En modell der de myke trafikantene har førsteprioritet. – Her er det fotgjengerne som er kongen i trafikken, sa han. Nilsen fra bilpartiet Fremskrittspartiet ser det som at det først og fremst er personbilen som er ønsket ut av gatene og inn i parker ingshusene i fjell og at det ikke nødvendigvis er umulig å få til. Ole Glenn Tvermyr fra Kristelig Folkeparti advarte mot å stenge Vestre gate og Vesterveien for trafikk og at kollektivtrafikk og taxier må kunne komme frem. Robert Myhren fra Høyre opplyste om at legesenteret i Nidarå-gården har 7 000 pasienter på sine lister og er avhengige av at alle brukere må kunne komme seg dit uten problemer. Han rister litt på hodet. Å kalle det et bilfritt sentrum er drastisk når det egentlig er enighet om å fjerne en god del gateparkering og gjøre sentrum grønnere og mer attraktivt, synes han.

Sentrumsregnskap

Kommunalsjef Geir Skjæveland hentet frem den høye mørke franskmannen i seg og minnet utvalget om at om de allerede nå begynner med detaljene kommer de til å gå seg bort. Da hadde Grut vært en tur

Arendals Tidende

Tirsdag 28. mars 2017

innom Marseille og fortalt om et overbygget «selfietak» i speilglass på den franske byens torv. En turistattraksjon, kanskje mest egnet for snøfattige områder. Skjæveland satte på blinklyset og fikk utvalget inn i riktig kjørefelt igjen og klarsignal til å gå tilbake til administrasjonen med oppgave om å avgrense områdene og at tiltakene som skal gjøres bør skje i faser frem mot 300-årsjubileet i 2023 med siktemål om et mer bilfritt sentrum. Altså, ikke et helt bilfritt sentrum. Han fikk også utvalgets støtte i at det bør gjøres et arbeid med å få laget et forenklet sentrumsregnskap som kan sette tall og fakta på hvor mange som bruker sentrum, hvor stor omsetningen er i forretningene, hvor mange bor der og så videre. – Hvordan er egentlig omsetnings utviklingen i Arendal sentrum? Det får vi stort sett bare vite litt om hvis media intervjuer noen. Jeg hører stadig fra mange som kommer på besøk at det skjer så mye her i Arendal, altså stikk i strid med det andre mener. Jeg tror vi blir litt blinde for ting, sa Skjæveland.

Helårsbyen

Opposisjonens mann i utvalget, Høyres Robert Myhren, bedyret at Høyre er for et grønnere sentrum og selv har foreslått flere grønne områder i flere omganger. Pengene har hver gang funnet andre veier. Han er imidlertid opptatt av å få frem at partiet hans ønsker at sentrum skal være tilgjengelig. – Jeg håper ikke bilfritt sentrum er målsettingen, slik at når det er tomt, da er vi fornøyde. Vi må ha en målsetting som kan forklare næringsdrivende hvorfor dette kan være attraktivt, sa han. Fugleskrik i Pollen. Solen skinner. Rægeskallet faller ned i posen, mens man sitter og undrer seg over sangen til Odd Børretzen, som hater måker. Pilsen er kald og livet er godt. Det er en scene Myhren godt kan trives i. I alle fall om sommeren. – Jeg er litt opptatt av at byen tas i bruk året rundt. Å sitte i Pollen i januar med en kald øl er ikke noe særlig. Høyre ønsker at butikkene overlever og at det er handel også om vinteren. Vi er en sommerby, men vi ønsker at det skal være en helårsby, sa Myhren.

Litt av gangen

Langbryggen er i dag parkeringsfri på kaikanten ytterst mot Galtesund. Det kunne vært en perle, men er en asfaltørken inngjerdet i betongklosser. Kaia står i fare for å rase ut og tåler ikke parkering. Kittelsbukt-området er slett ikke bedre. Fronten mot bukta ser ut som en steinrøys og parkeringsplassen oppleves som et pågående jordskjelv der overflaten bukter som i en bergogdalbane. Tvermyr er opptatt av at når parkeringsområder blir borte må de erstattes med noe pent, grønt og trivelig. Noe som gjør at folk vil trives i byen, selv om sentrum aldri kan bli som Stoa handelsmessig. – Jeg tror det er en del grep som kan gjøre det mer attraktivt. Fortsetter

TYHOLMEN-TUNNEL: En tunnel fra ittelsbukt til Tyholmen P-hus kan løse K trafikkutfordringer og gi plass til kanalen mange ønsker seg i Arendal. Foto/Montasje: Esben Holm Eskelund / Maria Åsheim

Tirsdag 28. mars 2017

Arendals Tidende

B O L IG BYG G I N G I s e nt r u m Vi må ikke bare stenge av og erstatte det med betongklosser. Det er ikke mange kronene det koster å så litt plen, sette opp noen benker og å gjøre det fint, sa han. Verken han eller noen av de andre politikerne hadde plenfrø eller asfalthakker med seg til arbeidsmøtet i utvalget. Men viljen til å få fortgang i arbeidet for i første omgang et grønnere sentrum og på sikt en bilfri by er tilstede. Skjæveland rådet bilfritt-utvalget til å gå for en ting av gangen slik at det er mulig å løse og gir synlige r esultater. Det heller mot at det er Jaktekaia på Tyholmen som aller først skal forgrønnes, selv om reguleringsplanen for både Rådhuskaia og ferjeleiet på Tyholmen har ligget klar i årevis. – Det kan være lurt å begynne med Jaktekaia og fokuset deres må være på det som folk opplever som en kvalitetsforbedring. Vi kan ikke ta bort bilparkeringene om ikke det er nok p-plasser i parkeringshus, sa han. Et annet grep for å gjøre byens kompakte bysentrum enda mindre og mer tilgjengelig for føtter og pedaler er å knytte Langbryggen og Tyholmen sammen med en bru over Pollen. Hadde de også sett på mulighetene for å få lagt ned senketunneler for gående og syklende fra Kolbjørnsvik og Skilsø til Tyholmen og Barbu vil også sentrumsferjespørsmålet en gang for alle være løst.

Tyholmen-tunnel

En utvidelse av parkeringshuset i fjellet under Tyholmens tak foreslås for å gjøre Tyholmen bilfritt. En tunnel fra området mellom det tidligere Karl S. Hansen-bygget og Sparebanken Sør og inn til parkeringshuset er drømmen. En slik tunnel kan frigjøre plass til en kanal fra Pollen til Kittelsbukt med bro over. Det skal altså ikke bli slik at det er komplett umulig å kjøre til Tyholmen uten å måtte gjennom fjellet. Hotellene får gjester, forretningene får varer og forflytningshemmede må kunne komme seg frem. – Å se på Tyholmen P-hus er noe jeg tror vi bør gjøre ganske fort, sa kommunalsjefen. En annen tunnelstrek er en plan som har ligget i kortene helt siden planleggingen av P-hus Vest startet. I reguleringsplankartet over Myrene bak der det i dag ligger en slakterforretning er det stiplet inn et tunnelinnslag. Ifølge Skjæveland var tanken at innkjøring til p-huset fra nordvestsiden skulle være på Myrene, men at det ble tatt bort etter at løsningen med innkjøring fra Vesterveien ble realisert i stedet. Om få år kan det være at det går tunnel for både gående, syklende og kjørende til sentrum på det rundt 400 meter lange strekket.

Bli tiltrekkende

GRØNN LANDGANG: Ferjekaia på Tyholmen trenger en ansiktsløftning og kan bli både bilfri og grønn i fremtiden. Foto/Montasje: Esben Holm Eskelund / Maria Åsheim

SVs Einar Krafft Myhren poengterte at det fempartiene døpte til «bilfri by» i bunn og grunn handler om å gjøre sentrum til et attraktivt sted. Å bare fjerne bilene i seg selv fører verken til mer folk eller økt handel. Et ledd i hele opplegget er for han å få folk til å bosette seg i sentrum. Et attraktivt sentrum også for barnefamilier. Utvalgets sekretær og byplanlegger Elin Lunde sa at det er viktig at temaet blir kom-

Arendals Tidende

Tirsdag 28. mars 2017

LITT AV GANGEN: Kommunalsjef Geir Skjæveland (t.h.) mener det bør legges opp til kanskje bare ett tiltak i året frem til 2023, men som faktisk blir noe av og som folk vil legge merke til. Foto: Esben Holm Eskelund

munisert ut til befolkningen i Arendal på en helt annen måte enn det har blitt gjort til nå, for å snu noe som er oppfattet som negativt til noe som er positivt. Det er utvalgets leder helt enig i. – Det blir mye synsing og følelser. Folk skal ha med seg bilen overalt. Jeg er også glad i bilen min, den er veldig kjekk, men vi må ta vekk den negative tanken og da tror vi det til slutt blir bra, sa Grut.

Lunsj i det grønne

Gjennom mars, april og mai måned skal kommunens planleggere og utvalget jobbe

Buss-Fly-Cruise

videre med forslag til tiltak. I mai er planen at forslagene om mer bilfritt sentrum skal ut på høring. I juni planlegger Lunde å invitere til folkemøte utendørs på Jaktakaia på Tyholmen. Sol og pent vær er allerede bestilt. Da skal asfaltdekket midlertidig omgjøres til en illustrert grønn lunge slik at Arendal kan få se hvordan det konkret kan bli. I år er det satt av 800 000 kroner til bilfritt-planene. Om Jaktekaia er først ut og blir bilfri innen året er omme gjenstår å se. I slutten av august skal planen b ehandles i kommuneplanutvalget og bystyret.

HELSINGFORS Riga & Tallinn 10.-16.april Kr. 7990,-

Påsketur

Fakta Dette kan være noen av tiltakene: • Redusere gateparkeringen • Fjerne trafikk/parkering i Torvgata/Torvet • Tunnel fra Myrene til P-hus Vest • Åpne tunnelen ved Torvet for busser • Massiv tilrettelegging for sykkelparkering • Flere p-plasser for mopeder • Bussterminal i fjell ved Pollen P-hus • Bru over Pollen • Taxi på flere steder • Tunnel fra Kittelsbukt til Tyholmen P-hus

Holland BERLIN Toscana Blomstringstur til 18.-24.april Kr. 8890,-

Vårtur til historiske

26.-30.april Kr. 5890,-

29.april-6.mai Kr. 8190,21.-28.oktober Kr. 7995,-

Cruise Middelhavet 4 fantastiske øyer

Menorca-Sardinia-Malta-Sicilia 5.-13.mai Kr. 10990,-

Norgescruise Madrid og med Svalbard GARDASJØEN Nordkapp ALBIR-Costa Blanca Provence Guggenheims Bilbao Flåm-Bergen-Tromsø-Geiranger 4.-14.mai Kr. 9490,7.-11.mai Kr. 5950,30.april-5.mai Kr. 7590,- 10.-20.oktober Kr. 9590,- 8.-12.oktober Kr. 5950,9.-16.mai Kr. 10590,8.-23.juni Kr. 17990,-

Idylliske

Barcelona-Cinque Terre Barcelona med Stavanger BL ÅTUR Vilnius 5.-9.juli Kr. 5590,25.sept-4.okt Kr. 12290,4.-8.juni Kr. 6490,Storslåtte Cruise fra Venezia BORNHOLM Trondheim & Røros Skottland med med St. Hans feiring med Spelet Elden St. Petersburg Military Tattoo Athen-Dubrovnik 21.-25. juni Kr. 7390,1.-5.august Kr. 5990,6.-12.august Kr. 8390,13.-17.august Kr. 7995,- 19.-28.oktober Kr. 11190,Sjarmerende Costa Brava

Flor & Fjære

19.-26.mai Kr. 7890,-

23.-25.mai & 22.-24.aug FRA: Kr. 3090,-

med

Overnatting, transport, mat, reiseleder, opplevelser & nye reisevenner inkludert!

www.dagaasbo.no

37 15 70 31

Stockholm med

Taube

på

Skansen

17.-21.august Kr. 6790,-

Nattopera

Tatrafjellene

Sommer i

Cruise Middelhavet

Den Italienske

Vinfestival i

Blomsterriviera Rhindalen Verona Slovakia 29.aug-4.sept. Kr. 8290,5.-11.sept. Kr. 9790,-

AIDA 26.-30.august Kr. 6995,-

24.-29.september Kr. 7195,-

Tirsdag 28. mars 2017

Arendals Tidende

Vi hjelper deg

med hele garasje prosjektet! Vi ordner med grunnarbeid og støping av såle og ringmur.

Grunnarbeid

Såle og ringmur

Igland Garasjen er Norges største garasje leverandør. Siden 1963 har vi levert over 100 000 garasjer og vi leverer over 2000 garasjer hvert år. Har du ikke plass til garasje på tomten din, men likevel har et behov for lagringsplass, vil våre boder og hagestuer kunne være til stor nytte. Alle produktene blir levert i samme gode kvalitet, direkte til deg fra fabrikken i Grimstad, uten fordyrende mellomledd.

Kontakt oss i dag for et godt tilbud 37 25 70 70 | garasjer@igland.no | garasjer.no

Annonse – Bo Bygg og Bolig – b200h133 – Igland Garasjen 2016.indd 1

29/06/16 13:19

Arendals Tidende

Tirsdag 28. mars 2017

Arendals Tidende

o p p u s si n g

Så mye bruker vi på oppussing Tall fra Prognosesenteret, som overvåker forbrukermarkedet, viser at nordmenn bruker 70 milliarder kroner på oppussing i året.

Dette er beløpet nordmenn i gjennomsnitt bruker på ombygging, renovering og tilbygg, fordelt på landsdel:

68 000 s ø r l a n d et

Arendals Tidende

Tirsdag 28. mars 2017

76 000

84 000

Nord-Norge

I n n l a n d et

58 000 M i dt - N o r g e

67 000 o s lo . r e g i o n e n

68 000 v e st l a n d e t

Tirsdag 28. mars 2017

Arendals Tidende

o p p u s si n g OPPUSSINGSTRENDER:

Ut med hvitt – inn med b

MØNSTER: Blomster og mønster er noen av årets tapettrender.

Vegg til vegg tepper er på vei inn, glassfiberstrie er ut, gult er kult og flisene byttes ut med belegg på våtrom. LINDA DYRHOLM ldy@arendalstidende.no

Skal du pusse opp stua, badet eller soverommet og samtidig følge trenden – da er det farger som gjelder.

Fargerikt

Årets farger går i blått og grønt, det skal være varmt og godt i stedet for kaldt og grått, ifølge daglig leder på Nordsjö Idé & design Stormo, Cathrine Moritz. Hun beskriver årets trender som varme og fargerike. – Fire år tilbake var det mye rene gråtoner og da får du blått. Så ble det varmere toner som «greige» som er en miks mellom grå og beige. Nå er det blått og grønt som er mest populært, forteller Cathrine. Overgangen fra det helt lyse og kalde til mer farger har gått gradvis, og det aller mest vanlige er å starte på soverommet. – Vi ser at i de store rommene bruker folk mye «trygge» farger i duse toner ennå, men på soverommet er de mer vågale og bruker mye mørke farger og tapet. De pakker seg inn og lager seg en lun hule på soverommet. Folk har blant annet vært livredde for gult i mange år, men nå ser vi at fargen «oker» er på vei inn igjen, det handler mye

om hvilke farger vi kler oss i og hva som er trendene der, sier hun. Selv om trenden sier blått og grønt er det fortsatt mange, som holder seg til de lyse fargene. – De fleste har imidlertid gått bort fra det helt hvite, det blir for lyst og kaldt og kan i tillegg trigge migrene. Blått og grønt er jo naturens farger og mer derfor mer beroligende. Tenk deg at du våkner opp til en soloppgang som er varm i motsetning til å våkne opp til kaldt og grått, det har mye å si, mener hun.

Vegg til vegg

Noe av det som lenge har vært helt ute er vegg til vegg tepper. Nå er de imidlertid på vei tilbake, først og fremst på soverommet. – Flere og flere vil ha det på soverommet, og det er helt nytt. Før het det at de både var allergifremkallende og uhygeniske, men nå ha de en helt annen kvalitet. Så sant man ikke har små unger som søler og griser så kan det være veldig praktisk med vegg til vegg. Det er mykt og godt, og fordelen er at støvet samler seg i stedet for at det vrimler rundt i rommet. Dagens tepper er verken allergifremkallende eller uhygeniske, forklarer hun. Gulvflatene ellers i huset skal helst være parkett, klikkvinyl eller laminat. Disse skal også være noe mørkere og varmere enn tidligere. Cathrine forklarer at også her har både kvalitet og farger forbedret seg betraktelig, og spesielt laminat har blitt veldig mye bedre nå enn før. Fortsetter

MØRKE GULV: Ifølge trenden skal også gulvene være mørkere nå enn før.

Arendals Tidende

blått og grønt

MYE Å VELGE I: Enten du skal male, legge gulv eller tapetsere er det et hav av valgmuligheter.

Tirsdag 28. mars 2017

Arendals Tidende

o p p u s si n g

TAR I BRUK: Den daglige lederen har tatt de nye fargetrendene i bruk i sitt eget hjem og viser det gjerne frem.

Foto: Privat

Cathrines oppussings-

TIPS

• Først bør du opprette en konto hos en fargehandler slik at du kan ta med deg hjem det utstyret du trenger, og så levere tilbake det du eventuelt ikke bruker. Hvis du har en konto så registrerer butikken hvilke farger du bruker slik at du i senere tid kan finne tilbake til den samme koden.

MØRKERE FARGER: I år er fargene blått og grønt de hotteste, ifølge butikksjefen på Stormo.

– Det er selvfølgelig forskjellig kvalitet ettersom hvilken prisklasse du velger å kjøpe, men hvis du unngår den aller billigste typen så kvaliteten veldig bra. Laminat er veldig fin å bruke hvis man for eksempel har dyr, det blir overhodet ingen riper og hakk, og de bråker heller ikke så mye som før når du går over gulvet, sier hun. Klikkvinyl er en sikker vinner, og ifølge Cathrine anbefaler de ofte denne. – Den er veldig slitesterk med en myk og vannfast overflate, sier hun, og legger til: – Det er fortsatt parkett som er det vi selger mest av, og vi ser at det så å si er ingen somsliper parkett lenger, de kjøper heller ny. Vi selger også mer og mer belegg på

våtrom, og det er veldig praktisk, pent og dessuten så blir det helt tett, påpeker hun.

Sjokkvegger

Mange velger tapet på veggene, og mulighetene er nesten uendelige i valg av farger og mønstre om det så er blomstrete, natur eller fotografier av barna. – Glassfiberstrie er helt ut, ellers er nesten alt innafor. I stedet for å fjerne glassfiberstria kan du legge over en fiberduk som skjuler glassfiberen slik at du kan tapetsere over. Utvalget er helt enormt og vi selger alt fra klassiske til mønstrete. Fototapet er veldig populært akkurat nå, enten på soverommet til ungene, i gangen eller på en vegg i stua, sier hun. Det sies at moten med sjokkvegger, der du tapetserer eller maler en vegg i en dramatisk farge eller et kraftig mønster, har gått ut for lengst. Det er ikke Cathrine enig i.

– Vi ser at det er dette folk vil ha. Vi sier «drit i trender». Kjøp det som du syns er fint, det handler om å finne noe du liker og det er de som bor i huset som vet best hva de trives med sier hun.

Damenes valg

Cathrine forteller at det er damene som er sjef over den innvendige oppussingen. – Menn virker liksom ikke der, de ser ikke det samme som det vi damer ser, sier hun og ler litt før hun fortsetter: – Her i butikken har vi et kaffebord med kjeks og ferske aviser med tanke på mennene. Det tar ikke lange tiden før mannen sitter med nesa i avisa mens kona går i butikken for å velge ut farger og tapet. Det er de som bestemmer. Damene er mer interessert i oppussing inne, men når det kommer til utstyr som lift og høytrykksspyler da våkner de, sier hun.

• Det aller viktigste er å gjøre et godt grunnarbeid og ikke prøve å spare en hundrelapp på pensler og malingskoster. Vask godt på forhånd, det er kjempeviktig for at malingen skal hefte, men ikke bruk salmiakk. Bruk helst egne vaskemidler som du får kjøpt hos fargehandel. • La vannbasert maling herde lenge nok, og vent med neste strøk selv om den har tørka. Les godt på bruksanvisningen på malingspannet. Hvis du for eksempel maler på treverk bør du vente en stund før du tar strøk nummer to. • Bruk nok maling for å unngå skjolder, særlig i taket. • Når det kommer til maling går det fortsatt i matte vegger, men du kan bruke helblank i samme farge for å fremheve detaljer. • Det er viktig å vite at blank maling fremhever alle ujevnheter, mens matt maling skjuler dem. • Hvis du skal male mye blankt er det lurt å bruke matt maling under for å få bedre dekk, det er et gammelt malertips. Ofte kan man oppleve at hvis man bare bruker helblank kan det være vanskelig å få det helt jevnt.

Arendals Tidende

Tirsdag 28. mars 2017

INTERIØRTRENDER:

Bohem, nordisk og blått INTERIØR I FOKUS: Tvillingsøstrene Camilla og Cathrine Nordli Larsen driver gave- og interiørbutikk i Arendal sentrum. – I år skal det være jordfarger, sier de.

RETRO: Dette skapet fra India står helt i stil med årets interiørtrend.

GULL OG GRØNT: En lampe i gull og marmor sammen med grønne planter og rustikk passer til årets trend.

Årets interiør skal helst være nordisk med naturlige materialer. Det sier tvillingsøstrene Camilla og Cathrine Nordli Larsen som driver gave- og interiørbutikken La Vita È Bella. LINDA DYRHOLM ldy@arendalstidende.no

RUSTIKK: Tallerkener og fat i kraftige mønstre er «in» i år.

Skal du følge trenden på interiør kan du gå bort fra alt som er grått og erstatte det med farger som blått, gull og jordfarger.

det folk i stor grad vil ha. I tillegg skal det være store gjenstander og mye grønne planter, sier søstrene.

– Det skal være stort

Fargeeksperter uttaler på dinside. no at det er brunt som gjelder for 2017. Det skal være ild, jord, luft og vann. Naturen og det naturlige ønskes velkommen. Det stem mer godt overens med Camilla og Cathrines oppfatning av hva som er «in» i år.

Ifølge de to innehaverne av bu tikken i Havnegaten er det store gjenstander, farger som blått og brunt og naturlige materialer som folk vil ha akkurat nå. – Jeg vet ikke helt om det er trenden, men vi opplever at det er

Nips er ut

KUSKINN: Denne stolen av kuskinn er «spot on».

–Det er mye farger, og det er en blanding av norsk kvalitet og bohem der kvalitet også har et stort fokus. Folk vil heller kjøpe en kvalitetsgjenstand til en høyere pris enn flere billige ting. Nips er helt ute nå, sier de. Butikken i Havnegaten bugner av gjenstander i alle farger. Pynte puter, lamper, tempeltavler og store lysekroner pynter opp lokalet.

– Folk er opptatt av å finne noe som er særegent med elementer fra ulike stilarter, sier søstrene og viser blant annet fram et helt spesielt skap fra India som bærer preg av å være gammelt og godt brukt. – Jeg syns dette er et nydelig møbel, men enten så liker du det eller så liker du det ikke, sier Cathrine.

Tirsdag 28. mars 2017

Arendals Tidende

Tirsdag 28. mars 2017

Arendals Tidende

B o l ig m a r k e d

28000

Slik har boligprisene i Aust-Agder utviklet seg siden ĂĽrtusenskiftet

26000 24000 22000 20000 18000 16000 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0

1999

2000

2001

2002

2003

Nye eneboliger

2004

2005

2006

2007

Brukte eneboliger

2008

Arendals Tidende

Tirsdag 28. mars 2017

Fotnote(r): F.o.m. 2001 er prisen beregnet per kvadratmeter boligareal (BOA/P-ROM). BOA/P-ROM er bl. a. ekskl. kjeller og boder. Presis definisjon finnes i Norsk Standard NS 3940. Prisene for 2000 er beregnet per kvadratmeter bruksareal (BRA) og er sĂĽledes ikke direkte sammenlignbare med senere tall. Prisene for nye eneboliger er inkl. tomt, men ekskl. honorarer, gebyrer og byggelĂĽnsrenter som i gjennomsnitt utgjĂ¸r ca. 4 prosent av totalprisen.

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015 Kilde: SSB

Tirsdag 28. mars 2017

Arendals Tidende

B o l ig m a r k e d

– Det vil fortsatt være gunstig å eie bolig Fagansvarlig hos Meglerhuset og Partners Jan Terje Øygarden ser inn i spåkula for eiendomsmarkedet i Arendal. GRETE A. HUSEBØ gah@arendalstidende.no

Er det fortsatt smart å investere i bolig i Arendal, og hvor mye kan boligen du eier stige i verdi?

Stabilt fremover

Kvadratmeterprisene på eneboliger i Aust-Agder har ligget nokså stabilt siden 2012, viser tall fra SSB. På brukte boliger har kvadratmeterprisen de siste fem årene steget fra 16 941 til 17 813 kroner i fjor. Nye eneboliger har gjort et litt større hopp, og steget fra 23 746 til 27 930 kroner. Øygarden mener prisene vil fortsette å stige i takt med den generelle prisveksten, men har ikke tro på store hopp. – Kvadratmeterprisen vil nok holde seg ganske på stedet hvil. Tiden for å investere kortsiktig i bolig har vært forbi i noen år, men å investere langsiktig i egen bolig er fortsatt gunstig. Det er lav rente og det koster lite å eie sammenlignet med å leie, sier han. Tall Samfunnsøkonomisk analyse presenterte forrige uke er langt mer positive, og anslår ifølge Dagens Næringsliv at boliger i Aust-Agder skal øke med 18 prosent frem mot 2020. Øygarden tror ikke det er rom for noen boligspekulasjon i Aust-Agder.

– Områder som alltid har vært populære vil fortsette å være det. Brattekleiv, Tromøy Vest, Hisøy, Nedenes, ramser han opp. I denne avisa tar både kommuneplanutvalgsleder Nina Jentoft, byplanlegger Mike Füller Gee, Einar Krafft Myhren fra Sosialistisk Venstreparti og Roar Gundersen fra Høyre til orde for å løsne på snippen i reguleringen av sentrums bygårder, og åpne for å drive næring i førsteetasje og bygge boliger i andre etasje. Øygarden mener slike tanker er for mye tuftet på å skape liv i sentrum, og handler for lite om hva folk faktisk vil kjøpe. – Sentrumsleiligheter er vanskelige å selge. Markedet for rimelige leiligheter i sentrum uten parkering er blitt mindre etter at vi mistet sykepleierskolen i byen. Vi er ikke noen studentby lenger, men studenter er med på å dra opp prisene. De kjøper noe for seg selv de årene de er her, eller andre kjøper for å leie ut. De leilighetene er ikke like attraktive lenger, sier han. Han forteller at leiligheter som i Barbu og på Grandgården derimot selges raskt. – Sjønære utsiktsleiligheter og eneboliger med sentral beliggenhet og parkering er utvilsomt det mest attraktive segmentet, her er betalingsvilligheten stor. På sikt vil slike eiendommer alltid ha en bedre prisutvikling enn gjennomsnittsboligen.

viser at Arendal har langt flere boliger for salg enn sammenlignbare byer. Arendal med sine 41 000 innbyggere har 532 boligannonser på nettjenesten. Sandefjord med 61 000 innbyggere har 284 boliger ute. Mens Tønsberg med 44 000 innbyggere har 311 boligannonser på Finn. no. Øygarden har ikke et enkelt svar på hvorfor så mange hus ligger for salg i Arendal. – Det er bygget mye nytt, men jeg ser ikke helt at det skal være annerledes i Sandefjord. Det er ikke enklere for en som bor i Sandefjord å få lån heller, så det er vanskelig å svare på, sier han. I Sandefjord gjelder omtrent halvparten av annonsene nybygg, mens i Tønsberg ligger omtrent dobbelt så mange annonser ute for nybygg som brukt bolig. Også i Arendal fordeler annonsene seg omtrent likt på nybygg og brukt bolig. Øygarden understreker imidlertid at andelen nye boliger kan være enda større enn tallene fra Finn.no viser, fordi en annonse for nybygg gjerne gjelder flere boliger som skal selges. – Bygges det for mye nytt? – Ja, det tror jeg det gjør, svarer eiendomsmegleren kontant før han fortsetter: – De som flytter i leilighet har gjerne en bolig de skal selge. Når det bygges mye nytt bygger det seg opp et stort utbud av eldre, ikke fullt så attraktive boliger. Her finner vi nok en del av forklaringen på den lange omsetningstiden i vårt område.

For mye nytt

Kjøpers marked

Tungt å selge

Et raskt søk på Finn.no 21. mars

I snitt tar det godt over hundre

SPÅR: Jan Terje Øygarden er fagansvarlig i Meglerhuset og Partners. Foto: Grete Husebø

dager å selge en bolig i Aust-Agder nå. Øygarden forteller at markedet er tregt for mange eiendommer, men at det alltid er spennende eiendommer som blir solgt raskt til god pris. – Det hender noen eiendommer kun har en interessent og at det kommer bud under prisantydning. Da må megler gjerne gå i direkte forhandling med kjøper. Kjøpergruppa har blitt mindre etter at det ble vanskeligere å få finansiering og nå er det større kamp om dem som har det, sier han.

I fremtiden tror han meglerne kommer til å bli nødt til å jobbe enda hardere for å fremstille boligen på best mulig vis for de mest relevante kundene. – Mer skreddersøm innen megling kommer. De meglerne som vil overleve på sikt må legge mye mer arbeid i rollen som faglig rådgivere for selger og kjøper. Vi må finkjemme markedet for å finne den ene kjøperen som er villig til å betale best pris for eiendommen.

Arendals Tidende

Tirsdag 28. mars 2017

Bilredning SĂ¸r AS 37 03 39 00

Tirsdag 28. mars 2017

Velkommen til en hyggelig handel i Tvedestrand og VegĂĽrshei

Arendals Tidende

Tirsdag 28. mars 2017

Arendals Tidende

Velkommen til en hyggelig handel i Tvedestrand og Vegårshei

LEKKASJE ELLER SLITASJE? Trenger du blikkenslager?

• Nytt pipebeslag • Snøfangere • Nye takrenner • Stigetrinn • Vindskibeslag • Vindusbeslag m.m.

Faste priser - Ingen overraskelser! Verksted på Buene!

Ventilasjonservice Arendal vsarendal@hotmail.com

Tlf. 90 16 84 89/48 12 12 65 SIKRE DEG EN AV SØRLANDETS FLOTTESTE BOLIGTOMTER MED FANTASTISK UTSIKT - sjøen som nærmeste nabo UNIK MULIGHET • Tomter for eneboliger, rekkehus og leiligheter • Utsikt • Solrikt • Ingen byggeklausul • Flere tomter er allerede solgt

BOLIGOMRÅDET

Utsikt over Tvedestrandfjorden

Eks på hustype du kan bygge

Flotte tomter i Tvedestrand

Les mer på www.tangenheia.no

FOR MER INFORMASJON OG TILSENDELSE AV PROSPEKT KONTAKT

Lone Thor Hansen - Tlf 483 18 696 - Epost lone.thor.hansen@nordbohus.no

WARI-HUS AS Lillesandsveien 25 - Grimstad - Tlf 37 04 91 21 - www.nordbohus.no/wari-hus

Arendals Tidende

Tirsdag 28. mars 2017

Arendals Tidende

Velkommen til en hyggelig handel i Tvedestrand og Vegårshei

Vi rEpArErEr ALLE BiLmErkEr!

• Billoppretting / Lakkering • EU-kontroll • Alt av mek.reprasjon

Husk! Vi er kjent for vår gode service!

Tvedestrand Bilverksted Fjærkleivene 55, 4900 Tvedestrand Telefon 37 16 23 36

Arendals Tidende

Tirsdag 28. mars 2017

Brødrene

Knutsen Maskin AS

Brødrene Knutsen maskin AS ble startet i 2001, som Vidar Knutsen AS. Tre år senere ble Kristian Knutsen medeier i nytt selskap hetende Brødrene Knutsen Maskin AS. Maskinparken har gått fra å være eldre maskiner til i dag å ha nye matriell omfattende små 2,5 tonns maskiner og helt opp til 26 tonn. 5 Gravemaskiner, 2 lastebiler, 3 dumpere herav to minidumpere, hjullaster, borerigg og liten kranbil. 4 firmabilder med bla en dedikert verkstedvogn og godkjent

Ansatte Kristian Knutsen Entreprenør, styreleder

992 52 990 kristian@ knutsenmaskin.no

Andre Knutsen Maskinfører

909 24 280 andre@ knutsenmaskin.no

for ADR. Entreprenør med vintervedlikehold for vegvesenet frem til 2010. Vi har hatt en stabil og positiv utvikling som bla. «gaselle bedrift» og «AAA» for høyst kredittverdighet.

Vi løser dine IT-problemer raskt og rimelig Gi deg selv en enkel løsning – kontakt oss!

De seneste årene har vi utvidet med antall ansatte.

• Salg • Support • Verksted

Vi har opparbeidet oss en spesial kompetanse for oppdrag i skjærgården.

Vidar Knutsen Entreprenør

900 80 470 vidar@ knutsenmaskin.no

Aleksander Ellefsen Maskinfører 909 24 280

aleksander@ knutsenmaskin.no

Rørkiltoppen 51, 4900 Tvedestrand

Vi har Lastebiler Dumpere Gravemaskiner Andre: • Hjullaster volvo L70 • Borerigg Atlas koplo 542h, Hammer 1838 • Mobil servicevogn • ATV Polaris 500 • ATV Polaris 800 med dumperhenger • Båt, Rana 20, volvo d3 130hk

knutsenmaskin.no

Følg oss på Facebook facebook.com/hkd.tvedestrand

steinar@hkd.no Hovedgata 29 Tlf. 9497 9497

Tirsdag 28. mars 2017

Arendals Tidende

Velkommen til en hyggelig handel i Tvedestrand og VegĂĽrshei

Arendals Tidende

Tirsdag 28. mars 2017

Arendals Tidende

SØRSVANNSVEIEN 27 - STOA INDUSTRIOMRÅDE, ARENDAL - Tlf: 370 25 222 - Mob 916 97 300

Gunstig finansiering, også 100% 8-seter

Aut

‘05 CW Caravelle 2.5TDi 8-seter Ny motor

‘11 Fiat 500 1.2 Italia 69hk

Aut, 6 gir, A/C, Radio/CD, Just.ratt, ABS

A/C, S/V-hjul, Radio/CD. Km.stand 125.000

kr. 99.000

kr. 69.000

Km.stand 89.000

Km.stand 151.000

kr. 169.000

4x4, A/C, Sentrallås, Just.ratt, Cruisectrl. Km.stand 155.000

kr. 129.000

‘08 VW Passat 1.9TDi BlueMotion 105hk Cruisectrl, Rails, Klima, Rails, H.feste. Km.stand 268.000

kr. 49.000

7-seter

‘13 VW Caddy 2.0TDi 140hk 7-seter A/C, Cruisectrl, Rails, nyoverhalt motor Km.stand 335.000

kr. 129.000

‘06 VW Caravelle 2.5TDi 7-seter, Aut 6 gir, A/C, Radio/CD, Just.ratt, ABS Km.stand 333.000

A/C, Klima, H.feste, Radio/CD, Sentrallås. Km.stand 103.000

kr. 119.000

7-seter

Aut

‘05 BMW X3 2.0TDi 150hk Panorama

‘11 VW Transporter 2.0 Lang 102hk EU

kr. 169.000

‘02 Subaru Impreza WRC 2.0 Turbo 218hk 4x4, A/C, Carbon int, Skinn, Sportsseter. Km.stand 161.000

kr. 169.000

8/7-seter

‘95 VW Multivan 2,4D 8/7-seter Klima, H.feste, El.speil/vinduer, Totalrest.

kr. 59.000

Km.stand 273.000

‘08 VW Transporter 2.5TDi 131hk 4x4, 6 gir, A/C, H.feste, Radio/CD. Km.stand 302.000

kr. 85.000

‘05 VW Transporter 2.5 TDi 174hk høy/lang Motor skiftet, Ny EU. Km.stand 350.000

kr. 69.000

7-seter

‘06 Renault Megane Scenic TDi 7-seter

‘05 Toyota Avensis 2.0 D4D 116hk 4-dørs

Soltak, A/C, Midtarmlene, Farget glass.

Cruisectrl, Rails, Klima, Rails, H.feste.

Km.stand 192.000

kr. 25.000

Km.stand 240.000

kr. 39.000

‘12 Toyota Prius Ladbar Hybrid Aut, Klima, Cruisectrl, Navi, Sentrallås. Km.stand 58.000

kr. 189.000

Aut

‘05 VW Caddy 2.0 SDi H.feste, Just.ratt, Radio/CD, EU-godkj. Km.stand 236.000

kr. 39.000

‘04 Renault Laguna st.v Klima, H.feste, ABS, Airbag.

kr. 25.000

Km.stand 182.000

/lang

‘03 Volvo V70 2.4TDi 4WD 163hk st.v 4x4, Cruisectrl, Aut, Rails. Km.stand 360.000

kr. 65.000

kr. 79.000

Aut

‘05 Audi A3 2.0 TDi DSG S-line 140hk A/C, Rails, Sentrallås, Radio/CD. Km.stand 232.000

kr. 55.000

‘99 VW Bora 1,6l, 101hk Klima, Radio/CD, H.feste, Farget glass. Km.stand 297.000

kr. 21.000

‘08 Hyundai H-1 163hk, 3-seter. H.feste, Klima, Sentrallås, EU-godkjent. Km.stand 149.000

kr.59.000

Gass

‘07 Skoda Roomster 1.4TDi H.feste, Nedfellb.baksete, EU-godkjent til 2019 Km.stand 160.000

kr. 45.000

01 Toyota Avensis 2.0 D4D st.v............................ 25.000 94 VW Multivan 2.5i, reg. for 8 personer............... 19.000

00 Toyota Corolla 1.3l, 86hk............................. 18.000

‘12 Smart Bubble 4-seter. Bensin/gass. A/C, Rails, Sentrallås, Radio/CD. Km.stand 47.000

kr. 49.000

‘07 Renault Kangoo 1.5 DCi, 1 eier. Radio/CD, H.feste, Rails, A/C. Km.stand 151.000

kr. 28.000

‘06 VW Touran 2.0 TDi DSG 140hk.

08 VW Transporter 2.5TDi 4WD Vare.....................

Cruisectrl, A/C, Sentrallås, Rails, Aut. Km.stand 185.000

kr. 39.000

Vi har utleie av varebiler, personbiler, 8-seters Caravelle og biltransporthenger. Vi utfører polering, rens, lakkforsegling og bilpleie

Arendals Tidende

Tirsdag 28. mars 2017

Arendals Tidende

Tirsdag 28. mars 2017

Når du reiser på tur med oss, er alt pakket og klart - vi har satt sammen hele «opplevelsespakken», vi har valgt ut reiserute, hoteller, severdigheter og attraksjoner. Og husk ; flyr vi er det lagt opp påstigningsrute til/fra flyplassen! Det eneste vi overlater til våre trivelige gjester, er valgfriheten når der blir tid til egen disposisjon, å pakke kofferten før avreise og underveis - og å medbringe sitt gode humør!

Flytur t/r Venezia med busstilslutning, 1 natt i Verona og 6 dager på cruise i Middelhavet. Reiseleder med på hele turen.

Opplevelsesrik bussreise gjennom Europa til et opphold «midt i smørøyet» - i Riva del Garda. Flott hotell og utflukter.

Førpåske 9 dager, avreise fredag 31. mars, fra kun kr 10.990,- FULLTEGNET

Påske 12 dager, avreise torsdag 6. april kun kr 13.990,- KUN 2 LEDIGE

Med Olav Lj. Risdal og Karin Næss til nye opplevelser - opplevelser gjennom Europa til Pilsen i Tsjekkia og Bled i Slovenia.

Byen man alltid vender tilbake til - og aldri glemmer. Ferjecruise og busstur med besøk i praktfulle Dresden og Quedlinburg.

Påske 11 dager, avreise lørdag 8. april kun kr 13.330,- KUN 2 LEDIGE

Påske 9 dager, avreise lørdag 8. april kun kr 10.550,- LEDIGE PLASSER

Spennende rundreise i Tyskland og Polen!

Stettin i Polen - en av fjorårets påskesuksesser… 3 netter i den trivelige, nordpolske byen. Ferjecruise med DFDS Seaways ut.

Påske 10 dager, avreise lørdag 8. april kun kr 12.440,- LEDIGE PLASSER

Påske 6 dager, avreise tirsdag 11. april kun kr 6.990,- 6 LEDIGE PLASSER

Busstransfer til Gardermoen med retur, fly t/r Dubrovnik. Deilige Park Hotel i Makarska 6 netter og en natt i Dubrovnik før fly hjem.

Bli med til opplevelsesrike dager i NordHolland, sammen med Åsetrallen. 5 netter på samme, 4-stjerners hotell og utflukter!

Senpåske 9 dager, avreise redag 14. april fra kun kr 8.990,- FULLTEGNET

Vår 8 dager, avreise søndag 23. april kun kr 11.110,- FÅ PLASSER LEDIG

Med Lindesnes Trekkspillklubb og dans i Tinghallen sammen med danske venner. Flott opplegg og trivelig langhelg!

Hovedstad, sol og strand - flytur t/r med busstilslutning og reiseleder med på hele turen. Fantastisk lavpris og bra kvalitet.

Vår 4 dager, avreise torsdag 4. mai kun kr 5.250,- LEDIGE PLASSER

Vår 13 dager, avreise tirsdag 23. mai kun kr 10.990,- FÅ LEDIGE PLASSER

Opplevelsene står i kø ; buss til Riga med en natt i Stockholm underveis. Ferjecruise på Østersjøen, 2 netter i Riga og fly hjem igjen!

Norge på sitt vakreste - nordover Vestlandet med 1 natt på Voss, 4 netter på flotte Hotel Alexandra i Molde og Valdresflya hjem.

Sommer 6 dager, avreise lørdag 3. juni kun kr 7.660,- LEDIGE PLASSER

Sommer 7 dager, avreise lørdag 1. juli kun kr 7.990,- før 1. april FÅ LEDIGE



Tirsdag 28. mars 2017

Arendals Tidende

The Producers Arendal Musikkteater

Arendal Musikkteater presenterer musikalkomedien

The Producers

30. mars 31. mars 1. april Arendal Kulturhus

TAKSTMANN

Roy Paulsen Uavhengig kontrollør Jens Gjerløwsvei 14 4841Arendal

tlf. 915 85 038 www.roypaulsen.no

TILBUD PÅ BYTTE AV INNMAT I SIKRINGSSKAP! TA KONTAKT FOR GRATIS PRISTILBUD!

Norges eneste firma innen skadedyrkontroll sertifisert ihht. ISO-9001 for skadedyrkontroll/bekjempelse

• • • •

Hva kan vi hjelpe deg med? Sanering / forebyggende

• Husbukk • Biller Stokkmaur • Duer • Veps Maur • Fluer • Mus Borebiller • Sopp og råte • Rotter Kakerlakker Ellers alt innen skadedyrkontroll Ring: Tor Ole Dalen - 37 02 47 90 / 906 57 906 For gratis og uforpliktende befaring

Arendals Tidende

Tirsdag 28. mars 2017

INTERNASJONALT MARKED 16.–17. juni 2017 Kanalplassen – Arendal Lag/foreninger, enkeltpesoner og andre som ønsker å delta på et sydende gatemarked med salg av mat, kunsthåndverk eller informasjonsbod må søke senest 18. april 2017. Mer informasjon og søknadsskjema finner du på www.internasjonaltmarked.no Kontaktinfo: Nishi Asdal, 990 21 122 nishi.asdal@arendal.kommune.no

Vår gode og snille

Åshild Nygård Kilden Internasjonale Kulturkontor

født 8. april 1962 tapte kampen mot kreften i dag. Stølsviga, 19. mars 2017.

www.internasjonaltmarked.no www.facebook.com/intmarked

Elene Bjørg Arild

Slaattene Begravelsesbyrå a.s Etablert 1927

Kystveien 151 - 4842 Arendal

Telefon 37 05 91 65 Døgnvakt

Verdighet og enkeltmennesket i sentrum.

Sigfred

Simen

Øvrige familie

Per Jorunn

Tone Jim (gode venner) Begraves fra Hisøy kirke torsdag 30. mars kl. 12.30.

Tromøy HisTorielag Inviterer til

Vår kjære gode pappa, svigerfar, bestefar, oldefar, svoger og onkel

Odd Nicolai Svenningsen

født 23. mars 1925 døde fra oss i dag. Hansnesåsen, 17. mars 2017. Du var for oss så inderlig kjær, derfor så tung å miste.

Monica Rolf Tore Pitsamai Harald Buaban Arne Martin Olav Elin Tommy, Camilla, Alexandra, Maria, Ole Christian, Alexander Marcus, Malina, Troy, Levi, Olivia, Ådne, Natalie, Juliane, Nicolay Øvrige familie Bisettes i Arendal kapell tirsdag 28. mars kl. 12.30.

ÅRSMØTE

på Flademoen tirsdag 28. mars kl. 19.00 I tillegg til vanlige årsmøtesaker vil vi: Presentere ny logo Presentere og selge ny årbok Flere bidragsytere i boka vil bidra med innlegg. Inngang kr 50,-. Enkel servering

annonse? annonser@ arendalstidende.no

Åpent for alle, vel møtt!

Arendal Elektro AS

R&D BYGGPARTNER Roy tlf 41 25 41 10 - David tlf 99 10 29 04 Skal du bygge eller pusse opp? Ta kontakt for en uforpliktende samtale www.byggmann.no ... hjem til dine drømmer

rdbyggpartner@gmail.com

Alt av installasjoner for bolig, næring og industri. Tlf: 98 89 89 70 | post@arendalelektro.no

DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN TV-KANAL: Vi sender 24 timer i døgnet!

Vårt grønne sørland - Borettslaget 8/8 Kan vi på lille Sørlandet bety noe i den store klimakampen? Gjennom denne TV serien vil vi gi eksempler på hvordan.

Fuglekikkerne 8/8

Musikkvideo om vennskap

Mange fasineres av å observere og fotografere fugler. Få med dere konkurransen og vinn 3 flakslodd og en DVD.

En musikkvideo til å bli i godt humør av. Handler om hvor viktig det er med vennskap, både for barn og

Dyrskun i Seljord 150 år 8/8

Lokalhistorisk glimt

Vi følger folk og fe på Dyrskun i Seljord i sitt 150 år. 80 000 besøkende gjør den til Norges største messe.

En liten godbit fra vårt historiske arkiv med film fra Sørlandet.

TV Agder distrubueres til 170 000 seere i Aust og Vest-Agder. Sendingen går i loop hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag. Tv Agder sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Canal Digital #15, Get #32, Homebase #9, Altibox #33, Telenor #149, Antenne: RiksTV #52. Gikk du glipp av noe? Programmer legges også ut på tvagder.no. Produsent Media Service AS, Tlf: 370 18 000. *RiksTV 17:30-24:00 og 09:00 - 12:00 i helgen.