Se side Økt slagkraft
Landsrådet for Heimevernet derfor mener at Langtidsplanen for Forsvaret må levere en betydelig styrking av Heimevernets militære kapasiteter.
Side 4-5
Landsrådet for Heimevernet derfor mener at Langtidsplanen for Forsvaret må levere en betydelig styrking av Heimevernets militære kapasiteter.
Side 4-5
I begynnelsen så tok jeg mye naturbilder, men oppdaget fort at jeg syntes det var litt kjedelig. Jeg liker å fange følelser og da trengte jeg å ta bilder av mennesker, sier Malgorzata Anna Przybyla.
Side 14-15
Et enstemmig formannskap anbefaler bystyret si nei til tilbudet fra Statskraft om at Arendal bytter sine A-aksjer i Å Energi AS, til B-aksjer.
Side 10
AnneMa er på kort tid blitt et navn de fleste kjenner til. Den rappkjefta negledesigneren fra Arendal med den store personligheten er blitt en gjenganger i realityprogrammer og kjendispodcaster landet
Ved å beholde A-aksjene sikrer kommunene seg reell majoritet i eierskapet av kraftselskapet.
Side 2
rundt, og har masse spennende å fortelle om sine fremtidsprosjekter. Men i lokale medier opplever hun at det kan se ut som det skrives for å skade, uten vilje til å rette opp.
Det Norske Ibsenkompaniet overtar den magiske scenen i Fjæreheia Amfi 20-28 juli, med Vidar Magnussen i en av hovedrollene.
Side 6
Side 24
Vi lager Arendals Tidende til deg:
Redaksjonen | post@arendalstidende.no
Ansvarlig redaktør
Nils P. Vigerstøl | Mob: 478 13 047
Journalist - Freelance
Aina Ludvigsen | Mob: 922 65 671
Produksjon
Annonseproduksjon
Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345
Mediegrafiker
Øivind Crompton | Mob: 474 69 152
Annonser | annonser@arendalstidende.no
Salgsleder
Tommy Bjørn Jensen | Mob: 40 40 42 51
Mediekonsulent
Eriksen | Mob. 410 20 737
Mediekonsulent
Jørn Dønnestad | Mob. 975 32 600
Abonnement | abonnement@arendalstidende.no
Abonnement
Valentina Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75
Statskraft har tilbudt kommunene å bytte ut sine A-aksjer i kraftselskapet Å energi mot B-aksjer.
Et slikt bytte vil gi kommunene en mer likvid aksje og et litt større utbytte enn i dag på grunn av det tilbudte bytte-forholdet som gir flere B-aksjer enn de A-aksjene kommunene sitter på i dag, 11 B mot 10 A-aksjer. Dette er da også lokkemiddelet fra Statskrafts side. Ved å behold A-aksjene sikrer kommunene seg reell majoritet i eierskapet av kraftselskapet. Dersom disse A-aksjene som Statskraft ønsker å sikre seg først komme ut v kommunenes eierskap, kan veien være
kort til at rene kommersielle selskaser kan komme inn bakveien å få kontroll over denne kraftprodusenten som er en viktig aktør både for husholdningene og næringslivet i en tenkt situasjon på sikt.
Et enstemmig formannskap i Arendal takket i sist møte nei til Statskrafts tilbud, som dermed vil få samme utfall i bystyret. Dette er en klok avgjørelse i å sikre offentligheten fortsatt sterke interesser i norsk kraftproduksjon og holde kraftselskapene under en viss lokal kontroll.
Det har vist seg viktig de siste årene.
Ifølge analyseselskapet Tripletex var det i fjerde kvartal i fjor etablert 111 foretak i Arendal. Det er ni færre enn samme periode i 2022.
Samtidig ble det åpnet konkurs i 17 foretak i kommunen, 14 flere enn samme periode i 2022.
Det er ingen god utvikling for Arendal, som for flere år siden satset sterkt på å få frem gründere og gi fødselshjelp underveis. Blant annet var dette et hett tema da kommunen til tross for sterk kritikk valgte å bygge Eurekabygningene på den gamle Tollbod-tomta. Dette skulle bli et senter for nytenking og nyskaping der det skulle myldre av mangfold og spennende ideer, en møteplass for iderike mennesker fra hele landet. Ordene var svulstige og mangfoldige, siden har vi i grunnen hørt og sett lite til denne gründerfabrikken. Det virker vel mer som om de som den gangen for rundt 10 år siden flyttet inn der fortatt sitter i disse «fødselshjelp-kontorene», og hva som skjer i forhold til intensjonene ved den omstridte byggingen er det ganske stille om.
Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS
Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal
Besøksadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal
Nettside: www.arendalstidende.no
Arendal har vært dyktige i å tilrettelegge for store industriarbeidsplasser, og selv om vi ennå ikke har sett så mye til resultatene ennå, så vil de komme. Også havnefogd Rune Hvass har gjort et fremragende arbeid med havneutbyggingen og etablering av virksomheter der som vil komme kommunen til gode. Men det er viktig at kommunen også klarer å stimulere til grûnderaktivitet og ta vare på alle ildsjelene som førsøker seg med egne virksomheter og ikke bare danse etter de store.
Nils P. Vigerstøl Redaktør
LANDSRÅDET FOR HV:
Stjørdal 19.03.2024: Fullskala-angrepet på Ukraina 24. februar i 2022 innledet en ny sikkerhetspolitisk tid for Europa. Russland er en grunnleggende trussel mot internasjonal sikkerhet. Landsrådet for Heimevernet derfor mener at Langtidsplanen for Forsvaret må levere en betydelig styrking av Heimevernets militære kapasiteter.
REDAKSJONEN
POST@ARENDALSTIDENDE.NO
- Den sikkerhetspolitiske situasjonen har endret seg dramatisk de siste årene. Sverige og Finlands brudd med egen nøytralitetspolitikk, og inntreden i NATO står som et tidsskille i internasjonal politikk. Det er nå tiden for å sikre at vår forsvarsevne gjenspeiler den nye tiden vi lever i, sier Are Tomasgard, LO-representant og leder for Landsrådet for Heimevernet For å møte de nye sikkerhetsutfordringene må Heimevernets forsvarsevne og slagkraft
styrkes betydelig i Langtidsplanen. Heimevernet er i sin natur desentralisert, og derfor må område- og distriktstrukturen sikres bedre evne til å lede og koordinere operasjoner. Samtidig må nye våpensystemer som panservern, luftvern og ubemannede systemer skaffes for å øke HVs forsvarsevne.
I 2023 har antallet sikringsoppdrag av allierte fartøy som er på besøk i Norge økt betydelig. Heimevernet har i dag svært begrenset evne til å håndtere trusler i kystsonen. Langtidsplanen må derfor
inkludere båtmateriell, våpen og utstyr som er nødvendig for å Heimevernet å utføre oppdrag langs kysten.
- Vi legger til grunn at Heimevernet fullfinansieres i Langtidsplanen, med nødvendig utstyr og trening. Behovet nå er å investere i kapasiteter, slik at Heimevernet har evne og slagkraft til de oppdragene som må løses i tiden som kommer, sier Jon Kristiansen, NHO-representant og nestleder for Landsrådet for Heimevernet. Landsrådet for Heimevernet er det eneste sivile rådet tilknyttet Forsvaret. Medlemmene av rådet representerer landsdekkende organisasjoner med mer enn fem millioner medlemmer.
Landsrådet oppnevnes av Forsvarsdepartementet og består av representanter fra 15 sivile organisasjoner, og én representant fra hvert av de 11 distriktsrådene, i alt 26 medlemmer. Landsrådets medlemsorganisasjoner representerer godt over 6 millioner medlemskap i Norge
Landsrådet skal arbeide for å fremme samarbeid mellom Heimevernet og sivilbefolkningen. De gir også uttalelser og råd i spørsmål som angår Heimevernet. Landsrådets arbeidsutvalg skal uttale seg ved tilsetting av ny sjef for Heimevernet. I alle år har landsrådet vært en aktiv bidragsyter i utviklingen av Heimevernet.
Landsrådet for Heimevernet består av følgende organisasjoner:
Landsorganisasjonen Norge
Næringslivets Hovedorganisasjon
KS
Det frivillige Skyttervesen Landsorganisasjonen i Norge
Landsrådet for Norske barne- og ungdomsorganisasjoner
Norges Bondelag
Norges Fiskarlag
Norges Idrettsforbund
Norsk studentorganisasjon
Norsk Totalforsvarsforum
Norske Kvinners Sanitetsforening
Varehandelsnæringen trakk BNP Fastlands-Norge mest opp, etterfulgt av elektrisitetsnæringen. Tremånedersveksten var 0,2 prosent. (SSB)
Fullskala-angrepet på Ukraina 24. februar i 2022 har innledet en ny sikkerhetspolitisk tid. Russland er en grunnleggende trussel mot internasjonal sikkerhet. Landsrådet for Heimevernet mener at Langtidsplanen for Forsvaret må levere en betydelig styrking av Forsvaret og Heimevernet. Det er på tide at vår forsvarsevne gjenspeiler den nye tiden vi lever i.
I 2023 kom en rekke råd og anbefalinger, blant annet har Forsvarskommisjonen, Totalforsvarskommisjonen og Forsvarets Forskningsinstitutt pekt entydig i samme retning. Forsvaret er underdimensjonert, og har betydelige mangler. Forsvarets utholdenhet og evne til å håndtere kriser og krig er svekket.
I Norges totale beredskap spiller Heimevernet en avgjørende rolle. Som grunnstein i territorialforsvaret og en spydspiss i det sivil-militære samarbeidet
representerer Heimevernet en unik ressurs. Dypt forankret i lokalsamfunnene og med en bred representasjon av innbyggerne, er Heimevernet en kraft for stabilitet og trygghet både i fred, krise og krig.
Heimevernet kan ikke drives på sparebluss Landsrådet er positiv til gjenopprettelsen av HV-07 Agder, samtidig som at det i utgangspunktet ikke er antallet HV-distrikter som er hovedutfordringen. Hvis Heimevernet skal evne planlegge og lede territorialforsvaret, må strukturen fullfinansieres. Styrking av ledelses- og stabsfunksjoner i distriktstrukturen, årlig trening og grunnleggende soldatutrustning (PBU), for hele styrken, tilpasset alle fire årstider, forutsetter Landsrådet at Langtidsplanen leverer på.
FFI studien “HV mot 2030” peker på fire ambisjonsnivåer, der det nest høyeste nivået beskriver en styrkestruktur med 58 000 soldater. Omfanget av HVs oppgaver i dagens sikkerhetspolitiske situasjon burde tilsi en styrkestruktur på dette nivået. Langtidsplanen bør legge opp til en gradvis oppbygging fra dagens nivå på 40.500 soldater.
Langtidsplanen må levere økt slagkraft For å møte de nye sikkerhetsutfordringene må også Heimevernets kapasiteter styrkes
betydelig i Langtidsplanen. Forslagene i Faglig Militær Råd peker i riktig retning. Områdestrukturen må styrkes for å øke territoriell operasjonsevne, samtidig som panservern i nord, luftvernsystemer og evne til å ta i bruk ny teknologi, som ubemannede systemer, er viktige oppgraderinger for å øke HVs slagkraft og forsvarsevne.
Operativ evne til å håndtere trusler i kystsonen må også styrkes, i tillegg til å understøtte Heimevernets oppdrag ved alliert mottak og objektsikring. Tilførsel av båtmateriell, våpen og utstyr som er nødvendig for å håndtere trusler og utføre oppdrag langs kysten må inkluderes som en del av Langtidsplanen. Det er også avgjørende å investere i robuste logistikksystemer og sivil infrastruktur. Heimevernet er i sin natur desentralisert,
og trenger derfor desentralisert lagring av materiell og utstyr, og enkle mekanismer for tøybytte og nødvendige depottjenester i krise- og krigssituasjoner for å fungere effektivt. Sivil infrastruktur i form av veier, jernbaner og havner, som er viktige for understøttelse av militære operasjoner - og spesielt mottak og forflytning av militært materiell mellom øst og vest - må prioriteres i Nasjonal transportplan. I lys av den krevende sikkerhetssituasjonen vi står overfor, er det derfor avgjørende at regjeringen prioriterer en omfattende og målrettet styrking av Heimevernet i den kommende Langtidsplanen for Forsvaret. Kun gjennom en slik satsing kan vi sikre en solid beredskap og trygghet for Norge i møte med dagens sikkerhetsutfordringer.
I møte med Russlands invasjon av Ukraina har Heimevernet (HV) tatt på seg en viktig rolle i å styrke Ukrainas forsvar. Gjennom Interflex i Storbritannia og Gungne i Norge, bidrar HV med verdifull kompetanseoverføring til ukrainske soldater, noe som har vist seg å være av stor betydning for det ukrainske forsvaret.
HV-instruktører i Storbritannia tilbyr opplæring i grunnleggende infanteritjeneste, en ferdighet som er avgjørende for ukrainske soldater i deres kamp for å
forsvare sitt land. I Trøndelag tilbyr HV spesialistutdanning innen sanitet, skyting og ledelse, områder der Ukraina har et stort behov.
HVs styrkebrønn gir ikke bare evne til å drive opplæring over tid, men også et mangfold av spisskompetanse som er avgjørende for å bidra til opplæring av Ukrainske soldater på en effektiv måte.
HV har vist seg å ha nødvendig kompetanse som samsvarer godt med Ukrainas behov. Utover den umiddelbare støtten til Ukraina, har deltakelsen i operasjonene
også positive konsekvenser for HV selv. Aktivitetene bidrar betydelig til å øke kompetansen blant instruktørene, både på faglig og menneskelig plan. Denne forbedrede kompetansen blir deretter implementert i HVs trening og kursvirksomhet, og bidrar dermed til å styrke organisasjonen som helhet.
Samtidig er det viktig å sikre at deltakelsen i operasjonene ikke går på bekostning av HVs øvrige operasjoner. Derfor er det avgjørende å opprettholde en forutsigbarhet i
operasjonene, både når det gjelder utrustning, personell og finansiering. Dette vil sikre at HV fortsatt kan levere på sitt territorielle ansvar samtidig som de bidrar internasjonalt Heimevernets innsats for Ukraina er et eksempel på et vellykket internasjonalt samarbeid. Gjennom å dele sin kompetanse og erfaring bidrar HV til å styrke Ukrainas forsvar og samtidig øke sin egen slagkraft. Dette er en investering i fred og stabilitet, både for Norge og for Europa.
RESPEKTLØST:
AnneMa er på kort tid blitt et navn de fleste kjenner til. Den rappkjefta negledesigneren fra Arendal med den store personligheten er blitt en gjenganger i realityprogrammer og kjendispodcaster landet rundt, og har masse spennende å fortelle om sine fremtidsprosjekter. Men i lokale medier opplever hun at det kan se ut som det skrives for å skade, uten vilje til å rette opp.
- Det er rett og slett respektløst. Jeg tåler jo kritikk så lenge det er rettferdig, men gang på gang vinkles det for å skade meg og min jobb på tross av enkle rettelser jeg har opplyst om at de kunne gjort for å holde seg saklig. Det har kostet meg en del penger og irritasjon, forteller AnneMa.
Grenseløs kjærlighet
Historien om AnneMa og hennes tyrkiske mann Dündar gikk landet rundt da hun var med i dokumentar-programmet «Grenseløst forelsket» inntil 6 måneder siden. Hun forteller at hun setter pris på oppmerksomheten hun har fått i ettertid, men at det er både godt og vondt.
- Jeg er jo en vanlig person som bryr meg om hva andre sier og mener om meg. Heldigvis er det meste veldig positivt og jeg har fått masse god støtte av både kjente og ukjente. Men at de her i hjembyen min er så intenst opptatt av å æreskrenke både meg som privatperson og min jobb, det skjønner jeg ikke, sier hun.
Bilramponering og konkurs
For kjendisstatusen har ikke bare vært en dans på roser. Den har blant annet ført med seg både bilramponering, hets og æreskrenkelser, og en personlig konkurs som er hauset opp og feilfremstilt i media.
- Jeg fikk jo frastjålet og ramponert bilen min som hadde reklame for neglesalongen min, det hadde jo aldri skjedd for noen år siden. Også gikk jeg personlig
TV-PAR: AnneMa og mannen Dündar ble raskt et par de fleste kjente til da de var med i dokumentar-programmet “Grenseløst forelsket”.
konkurs. Det er jo ikke kriminelt å gå konkurs, men det er en veldig stor påkjenning. Denne saken ble blåst opp i media så folk skulle tro at det var ASet mitt som var gått konkurs, på tross av at jeg påpekte feilen og ba de rette det flere ganger. Det mente de jeg bare måtte finne meg i fordi jeg var en offentlig figur og selv hadde søkt oppmerksomheten. Det forvoldte så mye skade at jeg mistet en god del kunder og store deler av den daglige inntekten min, midt oppi en personlig konkurs. Det var jo jeg, Anne Marit Yuvali som ble slått personlig konkurs, ikke AnneMa’s NeglDesign AS som jeg lever av. Det har vært en stor påkjenning og kostet meg mye, forteller hun.
Rettsak og TV-premiere
AnneMa understreker likevel at det har kommet mye godt ut av å være en TV-personlighet, blant annet har hun fått masse positiv oppmerksomhet og støtte rundt saken hun jobber med, om å få mannen sin Dündar til Norge på korrekt vis. 7. Mai åpnes dørene i Oslo tingrett for en rettsak der mange har meldt at de vil stille opp til støtte for saken. Et stort antall kjendiser, venner og kjente av AnneMa har
allerede foranmeldt sitt oppmøte, og hun håper mange flere vil stille opp.
- Det er ikke sånn at hvis mange stiller opp så får vi gjennomslag i saken, det skal være likhet for loven også for oss, men det betyr mye for meg og Dündar som personer å se at mange ønsker å støtte oss. Det at kjendiser stiller opp gjør kanskje at flere andre også kommer, om så bare for å hilse på et kjent fjes. Men du kommer jo ikke inn i Retten med plakater og 17. mai fløyter, så det må foregå med ro og respekt for norsk rett. Har du tid må du gjerne komme du også, smiler AnneMa. Hun forteller også at hun gleder seg til premieren på den populære reality-serien «Camp Kulinaris» der hun er ganske sentral. Her har hun fått prøve seg på matlaging fra verdens kulinariske kjøkken med krevende matkonkurranser, og fått anledning til å kjenne på hvordan det er å være i restaurantbransjen sammen med stjerner som Gunilla Persson, Yousef Hadaoui, Kai thomas «Skrellex» Larsen og mange flere aldeles flotte mennesker.
Camp Kulinaris har premiere på Viaplay 8. April.
PREMIERE: AnneMa blir å se på realityprogrammet “Camp Kulinaris” på Viaplay 8. april.
Antall omsetninger av nye hytter i fritt salg var 38 prosent lavere i 2023 enn året før. Salget av brukte hytter har til sammenlikning falt 13 prosent i samme periode. (SSB)
Gutta fra Team Hisøy deltok i helga på sitt femte “VM i Skreifiske”. Nytt av året var en dame på laget for første gang.
RITA PETTERSEN TOLNESArrangementet som foregår hvert år i Svolvær, gikk av stabelen 14-17 mars og var det 30 i sitt slag. I år deltok 43 båter i fiskekonkurransen på Lofothavet, og på land var det stor folkefest et VM verdig.
Laget som består av sørlendinger og nordlendinger i skjønn forening, hadde for første gang i år en dame på laget, uten at det hjalp på vinnersjansen denne gang, da fisket var heller dårlig og været ikke optimalt.
Gjengen var likevel i strålende humør etter mange flotte dager i Lofoten, og ser frem til bedre fiskelykke neste år, og kanskje slå tredjeplassen sin fra 2019.
ÅRETS LAG:
I fjor telte laget 7 stykker, men i år var de hele 11 som mønstret på båten “Senjapynt” for å prøve fiskelykken, og representere Arendal og Lødingen i konkurransen.
Fra sør deltok Monika Løvdal, Øyvind Mossing, Johnny Antonsen, Hans Petter Scelbred, Aksel Jentoft, Rune Ravn Olsen, Kjell Jacobsen, Jon Olav Pedersen, Ole Pettersen.. Og fra Lødingen i nord, John Gunnar Torkildsen, og Geir Tolnes
(Foto: Rita Pettersen Tolnes)
Tre medarbeidere skal ansettes ved Agders nye Europakontor i Brussel. Målet er å styrke regionens internasjonale forsknings- og innovasjonssamarbeid sammen med utenlandske investeringer og bedriftsetableringer.
REDAKSJONEN post@arendalstidende.no
Foreningen Agder Europakontor etableres nå av Agder fylkeskommune, Kristiansand kommune, Arendal kommune, Grimstad kommune og Universitetet i Agder.
–Agder Europakontor skal bidra til verdiskaping gjennom økt uttelling i EU-prosjekter og andre europeiske finansieringsordninger. Europakontoret skal også bidra til at Agders næringsliv utvikler konkurransedyktige produkter og tjenester som fremmer det grønne skiftet, øker sysselsettingen og bedrer levekårene, sier fylkesordfører Arne Thomassen.
–UiA deltar som et ledd i en langsiktig vedtatt strategi for å styrke vårt
gjennomslag i de store EU-fondene og posisjonere Agder som en foretrukken forsknings- og innovasjonspartner, sier Ann Camilla Krogh, forsknings- og innovasjonsdirektør på UiA og leder av interimstyret.
Det skal ansettes en daglig leder og to medarbeidere som snart skal på plass i Brussel.
–De vil samarbeide tett med internasjonale rådgivere i kommunene, fylkeskommunen, på universitetet og i og de store næringsklyngene. Sammen vil de danne en god rigg for å gjøre Agder mer synlig i Europa, sier Krogh.
Stifterne går inn med til sammen fem millioner kroner i 2024, med Agder fylkeskommune som den største bidragsyteren. Sørlandet kompetansefond og Aust-Agder utviklings- og kompetansefond går også inn med midler til utvikling av kontoret i årene framover.
–Det er kommunene, Agder fylkeskommune og UiA som drar i gang prosjektet, men vi håper på at flere vil melde seg og være med på Europasatsingen. Her er det plass til offentlig sektor og til større forsknings- og utviklingsmiljøer i privat sektor, sier Krogh.
EUROPAKONTOR: De ser mot Europa når de nå stifter Agder Europakontor. Fra venstre: Universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnesen, ordfører Mathias Bernander i Kristiansand kommune, ordfører Robert Cornels Nordli i Arendal kommune, fylkesordfører i Agder fylkeskommune, Arne Thomassen og Grimstad-ordfører Beate Skretting. Foto: Universitetet i Agder.
Et enstemmig formannskap anbefaler bystyret si nei til tilbudet fra Statskraft om at Arendal bytter sine A-aksjer i Å Energi AS, til B-aksjer. Dette ville ha gitt kommunen et litt større utbytte – men langt mindre kontroll over energiselskapet i fremtiden.
REDAKSJONEN post@arendalstidende.no
Statkraft har, i tråd med aksjonæravtalen i Å Energi, fremsatt et tilbud til de samordnede kommunale eierne i Å Energi om å bytte sine B-aksjer mot kommunenes A-aksjer.
De enkelte eierkommunene bør ta stilling til om de er villige til å bytte alle eller noen av sine aksjer hver for seg innen 30 april 2024.
Arendal kommune er medeier i energiselskapet Å Energi, som er det nye kraftselskapet etter fusjonen mellom Agder Energi og Glitre Energi. Etter fusjonen er Arendal kommunes eierandel i selskapet 4,674%, bestående av 115 017 A-aksjer og 57 507 B-aksjer. De samordnede kommunene i selskapet kontrollerer totalt 64,968 % av selskapet, mens Statkraft eier totalt 32,618 %. Total består selskapet av 3 768 474 aksjer fordelt på to aksjeklasser, A-aksjer (2 512 319) og B-aksjer (1 256 155).
A-aksjene utgjør dermed ca. 2/3-deler av totalen og må eies av norske offentlige aktører, og har i henhold til aksjonæravtale flere vesentlige bindinger i forhold til salg. A-aksjene er følgelig lite likvide for eierne. B-aksjene kan i henhold til ny aksjonæravtale etter fusjonen selges til hvem som helst, og er dermed likvide aksjer for eierne.
Tilbudet fremsatt av Statkraft til eiermøtet i november 2023 er et tilbud til eierkommunene om å bytte sine B-aksjer, mot Statkraft sine A-aksjer med en «premie»
på 10 B-aksjer mot 11 A-aksjer. Dette ville gjort det mulig for kommunen å selge B-aksjer til en god pris og på den måten skaffe seg raskt kapital på.
Å Energi er en direkte og indirekte vesentlig aktør i regionens næringsliv. Dette har betydning for Arendal kommune som bokommune i det arbeidsmarkedet selskapet sokner til. Aksjebytte som vurderes i denne saken vil for så vidt ikke forrykke dette direkte, men dersom Statkraft velger å realisere sine B-aksjer i det frie markedet kan selskapets nye eiere ha et annet syn på selskapets rolle som viktig samfunnsaktør. Basert på råd fra Erik Schwabe (Alpha Corporate) og professor Roy Mersland, samt egne vurderinger, er kommunedirektørens råd at Arendal bystyre takker nei til tilbudet om aksjebytte fra Statkraft i denne runden. ILLUSTRASJONSBILDE:
Statkraft eier totalt 743 197 A-aksjer, mens de samordnede eierkommunene totalt eier 750 545 B-aksjer, som medfører at dersom alle benytter seg av tilbudet om 10 mot 11 aksjer vil kommunene kunne bytte bort 90 % av sine B-aksjer. De samordnede kommunene ville da øke sin eierandel i selskapet fra 64,97 % til 66,76 %. Arendal kommunes eierandel ville øke fra 4,674 % til 4,715 %. Økt eierandel i selskapet gir økt utbytteandel ved utbytteutdeling fra selskapet.
Tilbudet omhandler et aksjebytte, ikke et aksjesalg, og tilbudet gir følgelig ikke noen
direkte økonomiske gevinster i gjennomføringen av byttet.
Kommunens eierskap i Å Energi gir kommunen stor innvirkning på den markedsmakten som selskapet innehar gjennom sin posisjon og verdi som samfunnsaktør, og er dermed en bidragsyter til kommunen til å kunne oppnå sine mål i kommuneplanen.
Gjennom Å Energi er Arendal kommune en vesentlig aktør i det grønne skifte, og bidra til at regionen og Norge kan nå klimamålene. Aksjebytte som vurderes i denne saken vil for så vidt ikke forrykke dette direkte, men dersom Statkraft velger å realisere sine B-aksjer i det frie markedet kan selskapets nye eiere ha et annet syn på selskapets rolle som viktig samfunnsaktør.
STATSFORVALTEREN:
Tilrettelegging av hekke- og beiteområder for fugl (vipe) er nå inne i tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket. Frist for å jordarbeide vipestriper og melde inn tiltak er 1. april.
REDAKSJONEN
post@arendalstidende.no
Statsforvalteren har innført tiltaket tilrettelegging av hekke- og beiteområder for fugl (vipe) fra søknadsomgangen 2024. Utkast til vipetiltak har nylig vært på høring og tiltaket har vært «knadd» av både fuglefolk og næringsorganisasjonene i jordbruket.
Regionalt miljøprogram
Formålet med regionale miljøtilskudd i jordbruket i Agder er å bidra til å ivareta jordbruket sitt kulturlandskap, biologisk mangfold, kulturmiljøer og -minner, jord og jordhelse samt å redusere utslipp til luft og avrenning til vann fra jordbruket. Regionalt miljøprogram ble rullert i fjor –for perioden 2023–2026. Det inneholder nå 26 ulike tiltak.
Viktig å ta vare på vipa
Vipa var tidligere en nokså vanlig fugleart
VIPETILTAK: Statsforvalteren har innført tiltak for å legge tilrette for hekkefulger, og for Vipa. (Foto: Pixabay.com)
i jordbrukslandskapet i Agder, som mange gårdbrukere har god kjennskap til. I løpet av noen tiår har vipebestanden gått dramatisk ned. Derfor har vipa nå fått status som kritisk truet (CR) på den norske rødlista for arter i artsdatabanken.
Det har derfor vært et ønske å få inn et vipetiltak i Regionalt miljøprogram i Agder (RMP). Vi har lagt vekt på at tiltaket skal ivareta vipa på en god måte samtidig som tiltaket er enkelt og ubyråkratisk for bonden og for forvaltninga. Tiltaket må
også være innfor rammen som er satt i Nasjonal instruks for regionale miljøtilskudd 2023–2026.
I Arendal hadde single førstegangskjøpere mulighet til å velge 24 prosent av alle boliger som ble solgt i 2023. Til sammenligning var 47 prosent mulig i 2020. Det viser ferske tall fra Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL), også kalt Førstehjemindeksen.
REDAKSJONEN
post@arendalstidende.no
-Et bra boligmarked i Arendalsregionen gjør det vanskeligere for førstegagnsetablerere. Vi ser at aktiviteten bl.a. knyttet til batterifabrikken og annen industri har begynt å gi seg utslag i boligmarkedet. Det er en industrisatsing vi virkelig heier på, men den må følges av en aktiv
boligpolitikk, sier Per Selås, adm.dir. i Arendal Boligbyggelag.
Det har ikke siden 2003 vært færre boliger tilgjengelig de som vil inn i boligmarkedet i Arendal. Den typiske single førstegangskjøper hadde et boligbudsjett på 2.2 millioner kroner i Arendal 2023, mens medianpris for solgte boliger i samme periode var 2.8 millioner kroner.
Synkende trend i Arendal siden 2020
- S om følge av batterifabrikken vil det fremover bli et økende behov for arbeidskraft i regionen. Foreløpig er det gode muligheter i boligmarkedet for unge nyetablerere i Arendal, men dette kan endre seg. Den kraftige innsnevringen den siste tiden er kanskje et tegn på det. Det er viktig at politikere planlegger for boliger i sammenheng med utvikling av næringslivet og sørger for at fallet i tilgjengelige boliger ikke blir en trend, sier Bård Folke Fredriksen, administrerende direktør i NBBL.
Boligprisene økte i Arendal i 2023. Renten har blitt så høy at det er kravet
til betjeningsevne som begrenser boligbudsjettet.
- Renteøkninger og dyrtid har bidratt til at førstegangskjøperes boligbudsjett i Arendal ikke har økt, men snarere holdt seg relativt uendret de to siste årene. Samtidig har boligprisene økt ganske mye. Dette har ført til at andelen boliger tilgjengelig for en typisk førstegangskjøper i Arendal har falt kraftig siden 2021. Mens det tidligere år har vært kravet om at lånet ikke kan overstige fem ganger inntekt som typisk har begrenset kjøpebudsjettet til førstegangskjøpere, sier Hilde Midsem, sjeføkonom i NBBL.
Handelsoverskuddet i februar falt for fjerde måned på rad og endte på drøye 52 milliarder kroner, 39 prosent lavere enn i februar i fjor. Lavere gasspriser er den viktigste driveren bak nedgangen. (SSB)
Statsforvalteren i Agder melder oppstart av arbeid med verneplan for fire skogområder i Hægebostad, Kristiansand, Tvedestrand og Vegårshei kommuner. Alle områdene er tilbudt gjennom ordningen med frivillig vern av skog.
Områdene vil samlet bidra til å oppfylle nasjonale og regionale mål i skogvernet knyttet til bevaring av ulike typer edelløvskog.
Strendan naturreservat
Det foreslåtte verneområdet er en bratt liside på vestsiden av innsjøen Lygne i Hægebostad kommune. Det består for det meste av rike vegetasjonstyper der lågurtskog og svak lågurtskog er dominerende. Spesielt i nordøst finnes det et areal med den rødlista naturtypen frisk rik edelløvskog der edelløvskogen trekkes fram som spesielt frodig og storvokst. Et tilsvarende areal med høy verneverdi knyttet til forekomst av frisk rik edelløvskog finnes også i sørøst. I tillegg til de rødlistede treslagene alm (EN) og lind (NT), er det også registrert to rødlistede lavarter; kort trollskjegg (NT) og sprikeskjegg (NT).
Myran naturreservat (utvidelse)
Området Statsforvalteren fremmer verneforslag for ligger på vestsiden av Tronstadvann og nord for eksisterende naturreservat. Området ligger i Kristiansand kommune.
Utvidelsesområdet har stor variasjon i både treslag og topografi. Verneverdiene er først og fremst knyttet til en større forekomst av rik edelløvskog av typen eiklindeskog. Videre finnes det forekomster av høyproduktiv, ganske storvokst løvblandingsskog ved elva Skuggåna og en stor forekomst av barlind i bekkedalen opp fra Knudslone.
Det er funnet syv rødlista lav, moser og karplanter innenfor verneforslaget. Funn av kastanjelundlav og ruteskorpe indikerer god kontinuitet i den eldre løvdominerte skogen i reservatet. Området har også små innslag av de rødlista naturtypene «frisk rik edelløvskog» og «lågurtedelløvskog». Hårmyrliene og Toksåsen naturreservat Verneforslaget Hårmyrliene og Toksåsen ligger like nord for Våland og øst for Vålandstjern i Tvedestrand kommune. Området består at to frittliggende teiger med noe ulike vernekvaliteter. Selve Toksåsen er dominert av rik lågurtvegetasjon, har stor treslagsvariasjon og til dels stort innslag av store og gamle edellauvtrær. Det er også registrert vernekvaliteter i den vestvendte lia øst for Hårmyr. Her er det registrert flere store og gamle eiketrær, de eldste på godt over 300 år. Her er det også funnet en svært sjelden skorpelav (Lecanographa amylacea) som kun er kjent fra svært gamle eiketrær. Lauvåsen ved Vormvik naturreservat Verneforslaget ligger på Lauvåsen ved Vormvik, nord for Kleivekilen i vestenden av Ubergsvann i Vegårshei kommune. Området er sørvendt, lavereliggende, og dominert av edelløvskog med innslag av gran og fattig furuskog. Den registrerte edelløvskogen er for det meste ung og dominert av eikeskog, men den har stedvis også et stort innslag av varmekjære treslag som ask, alm, hassel, lind og spisslønn.
Det er registrert to trua naturtyper i skog innenfor tilbudt areal; lågurtedelløvskog (VU) og frisk, rik edelløvskog (NT). Det finnes innslag av gamle eiketrær, og det er registrert en eldre, grov lind sørøst i området.
Deler av området har høyere kalkinnhold, og her finnes det enkelte kalkkrevende karplanter som sanikkel, svarterteknapp og myske. Det ble også funnet tre rødlistede lav og barksopp innenfor kartlagt areal; almelav, eikeildkjuke og ruteskorpe, som alle er tilknyttet eldre edelløvskog eller blandingsskog.
Fra Lauvåsen ved Vormvik naturreservat Foto: Ellen S. Paust.
Verneform
Områdene er foreslått vernet som naturreservat, jf. naturmangfoldloven § 37.
De tre naturreservatene har alle kommet fram gjennom ordningen med frivillig vern av skog. Frivillig vern- ordningen innebærer at områdene er tilbudt staten for vern av grunneier. Tilbudet er utarbeidet som en del av Norges Skogeierforbund sin avtale med Miljødirektoratet om å legge til rette for frivillig vern av skog.
Kom med innspill
Formålet med oppstartsmeldingen er å invitere til samarbeid om gjennomføring av prosessen. Vi oppfordrer til å komme med innspill til verneplanarbeidet. Dette kan være forhold man mener bør omtales i forskriftene, reguleringer fra kommunene eller spesielle interesser som må tas hensyn til i den videre verneprosessen for det enkelte området.
Under graviditeten for 12 år siden, gikk Malgorzata sykmeldt og kjedet seg. Det ble starten på hennes karriere som fotograf og nå har hun eget studio på Longum og har spesialisert seg på brudebilder, babyer og famile foto.
ØIVIND CROMPTON post@arendalstidende.no
-Jeg hadde ikke tatt noe særlig med bilder før, men kjøpte meg et kamera og begynte. I begynnelsen så tok jeg mye naturbilder, men oppdaget fort at jeg syntes det var litt kjedelig. Jeg liker å fange følelser og da trengte jeg å ta bilder av mennesker, sier Malgorzata Anna Przybyla.
Arendal Tidende treffer henne i studioet på Longum. Her har hun installert seg med litt møbler, og ting og tang som skaper et miljø. Hun er opptatt av varme og myke farger. Hun har både heklet og laget makrame som er en del av kulissene. Hit kommer nybakte foreldre med sine bittesmå, og her blir følelser og farger fanget av et nøysomt blikk og et godt kamera.
Øvde seg med venner
- Jeg trengte mennesker å fotografere og spurte venner om å få låne dem til bilder, og så måtte jeg jo lære meg photoshop. Etterhvert ble jeg heller spurt spurt av venner og bekjente om jeg ikke kunne ta bilder av dem og slik begynte det. Det var da min sønn ble født at jeg fikk muligheten til å trene enda mer på å ta barnebilder, sier hun. Det ble tusenvis av bilder de første årene. En venninne av meg utfordret meg, og sa at jeg burde satse på å gjøre dette til en jobb og i 2015 startet jeg opp mitt eget firma.
Lærer fra Polen
Malgorzata Anna Przybyla Er utdannet lærer fra Polen og har bodd i Norge i 17 år. Hun trivdes ikke så godt som lærer, men trives veldig godt sammen med mennesker. I dag jobber hun fast hos Nymo og har ansvar for å ta imot sesongarbeidere og andre som kommer til fabrikken. Det trives hun veldig godt med. Fotograferingen foregår på ettermiddagen og i helgene.
Bryllupsfotograf
I 2022 bestemte hun seg for å utvide
Hun har ingen formell utdannelse som fotograf, men fant mange gode lærere gjennom YouTube og andre kanaler, og har brukt timesvis på å lære seg lyssetting og fotografering.
reportoaret og startet som bryllupsfotograf. I 2023 fotograferte hun i 14 bryllup i løpet av sommeren. Siden de fleste holder bryllup på lørdager ble det ikke mye fri for henne og sønnen den sommeren.
- I år har jeg bestemt meg for å bare ta halvparten av oppdragene og og så langt
har jeg avtale om seks bryllup denne sommeren, sier hun.
Malgorzata tilbyr fire forskjellige pakker til bryllup. Det er alt fra å ta selve bryllupsbilde av paret til å være med hele dagen, helt fra hårfrisøren til den første valsen.
(foto: Øivind Crompton)
-Jeg elsker det! Heldags oppdragene er mine beste. Det er hard jobbing, men jeg får lov til å være med i hele prosessen og fange mange flotte og rørende øyeblikk. Det gir meg energi og det er veldig motiverende for meg.
Minnerikt
-Jeg skulle ta bilder i et bryllup og de hadde leid skoleskipet Sørlandet hele dagen, og alt skulle skje ute på havet. Jeg var skikkelig nervøs. For det første var jeg redd for å bli sjøsyk. Du må huske at jeg kommer fra Polen. Jeg er ikke vant til å være ute på havet. Dessuten var det strålende sol. Det er enn skikkelig utfordring som fotograf. Det gikk bra, jeg ble ikke sjøsyk og brudeparet var fornøyd med bildene.
Hvorfor skal folk komme til deg for å la seg fange i fotografier?
-Jeg gjør mitt ytterste for å skape en trygg ramme og god atmosfære når jeg skal ta bilder. Jeg elsker å trylle fram varme toner og avslappet stemning i mine bilder. Noe av det fineste jeg vet er når jeg får lov til å ta bilder av helt nyfødte barn sammen med mor eller med begge foreldre. Det er et privilegium å få lov til å komme så nær, og å å lov til å fange følelsene og stemningen i øyeblikket, sier hun entusiastisk.
Malgorzata Anna Przybyla har satset på noe som hun elsker å drive med og som gir henne mye glede og energi tilbake. Det er viktig å holde på med noe man ytives med, om det er jobb eller fritid og mange har gjort, og gjør som Malgorzata Anna Przybyla. De tør å gjør hobby til jobb.
FOTOGRAFENS EGNE BILDER: Her er et lite knippe fra fotografens eget album. Du finner flere på Facebook og instragram.
#MP foto- minner forlivet
Årets norgesmesterskap i janitsjar i regi av Norges Musikkorps Forbund gikk over all forventning, med 5225 deltakere fordelt på 111 korps som overtok Trondheim for helgen. Nå er konkurransen over, og vi har fått en ny norgesmester.
Det var tett mellom topp-plasseringene blant norgestoppen innenfor janitsjarkorps. Christiania Blåseensemble spilte seg til seier med et poeng mer enn andreplassen, som gikk til regjerende europamester Musikkforeningen Nidarholm. Tredjeplassen gikk til vestlandskorpset Dragefjellets Musikkorps Bergen. Fjorårets norgesmester, Strusshamn Musikkforening, endte på en tiendeplass, og rykker dermed ned til 1. divisjon.
Rykker opp
Mens Strusshamn må kjempe i 1. divisjon neste år, bytter de plass med et annet vestlandskorps. Skjold Nesttun Janitsjar tok førsteplassen i 1. divisjon, og kan kalle seg et elitekorps under neste konkurranse.
Topp 3 i alle divisjoner:
Elitedivisjon:
1. Christiania Blåseensemble
2. Musikkforeningen Nidarholm
3. Dragefjellets Musikkorps
1. Divisjon:
1. Skjold Nesttun Janitsjar
2. Lørenskog Musikkorps
3. Sarpsborg Janitsjarkorps
2. divisjon:
1. Bjølsen Ungdomskorps
2. Musikklaget Brage
3. Bispehaugen Ungdomskorps
3. divisjon:
1. Sykkylven Janitsjarorkester
2. Asker og Bærum Ungdomskorps
3. Aalesunds Ungdomsmusikkorps
NORGESMESTER: Christiania Blåseensemble imponerte dommerne og er nå Norges beste janitsjarkorps.
De vant også gruppepris trombone. Andreplassen gikk til Lørenskog Musikkorps.
(Foto: Titt Melhuus)
Les mer om resultater, dommerkommentarer og annen informasjon på musikkorps.no
Da er Stolpejakten i Arendal klar til å starte årets sesong 2024.
I fjor var det første året det var stolpejakt i Arendal hele sesongen.
Totalt var det 5285 unike stolpejegere i Arendal og de besøkte 222 872 stk. stolper.
Det kom stolpejegere fra alle Norges fylker og fra ca. 200 kommuner.
Stolpejakten Arendal var i 2023 størst i Agder på stolpejegere og stolpebesøk. Mange tilreisende som overnattet og brukte byen, samt mange lokale liker denne aktiviteten.
Foreløpig er Arendal den eneste byen med stolpejakt i Agder i år.
I påsken blir vi den eneste byen i Agder
med stolpejakt, sier Endre Gundersen, en av initiativtakerne til den lokale Stolpejakten. An artig folkeaktivitet som gir både mosjon og kulturhistorie.
- Onsdag 20. mars åpnet vi den første løypen som vi har kalt Arendal og omegn», på denne løypen er det 48 stolper. En del av disse stolpene er pyntet med påskefigurer en periode rundt påske. Det er også lagt inn en del lokalhistorie på noen av disse stolpene. Dette blir en historievandring, sier han.
Fredag 22. mars åpnet løype to på Hove, den har vi kalt Hove/Spornes og Bjellandstrand, denne turen er på 50 stolper i alle farger.
- Dette er en flott tur som vil gi flotte naturopplevelser. Og vi håper å få til flere
turer utover i året som kommer, sier Gundersen.
Både kommunen, Arendal min by og næringslivet liker denne aktiviteten, da det trekker mye folk til Arendal og er et folkehelsetiltak som får mange ut på tur.
I dag finnes det føringer som sier at nye boliger hovedsakelig bør bygges i gangavstand til kollektivtilbud. Det gjør det vanskelig å bygge boliger i store deler av Norge. Senterpartiet mener dette er galskap. Derfor har vi utarbeidet nye statlige planretningslinjer for arealpolitikk.
Vi støtter at flere skal reise kollektivt, men mange steder finnes det ikke et kollektivtilbud. Andre steder går bussene så sjeldent at det er irrelevant i hverdagen. Senterpartiet mener at også de som ønsker å bygge bolig utenom boligfelt, på en usentral tomt, selvfølgelig skal få lov til det!
I dag opplever mange at de har funnet drømmetomta, kommunen sier kjør på, og så kommer statsforvalteren med et nei. Begrunnelser mange har fått er at boligen vil være for langt fra et busstopp, for langt fra butikk og skole, og at man kan «risikere» at barnefamilier vil etablere seg der senere. Dårlige argumenter syns vi i Senterpartiet. Med nye retningslinjer fra regjeringa, må statsforvalteren si mer ja til boligbygging! Det er på høy tid. Folk må få bygge og bo i hele landet.
Regjeringa har som mål at vi skal folkevekst i distrikta våre. Det er viktig for beredskapen og forvaltningen av naturressursene våre at vi har gode lokalsamfunn over hele landet.
Mange barnefamilier ønsker seg landlige tomter med stor plass. Det er en ting som gjør distriktskommuner attraktive å flytte til. I de nye retningslinjene blir det endelig større muligheter for å bygge hus utenom tettsteder.
Forslaget til nye statlige planretningslinjer gir mer makt til kommunepolitikerne til å planlegge arealbruken i den enkelte kommune. Det er de lokale folkevalgte som kjenner de lokale forholda best. Lokalpolitikerne vil utvikle kommunene sine, ikke ødelegge dem.
Kommunestyret skal ha mulighet til å utvikle sine lokalsamfunn. Derfor må de kunne bestemme hvor de vil ha boligbygging i sine kommuner. Statlige retningslinjer må underbygge det lokale selvstyret og den lokale viljen til å utvikle sine lokalsamfunn.
For Senterpartiet er det viktig at arealpolitikken er tilpasset de lokale forholdene. Den skal legge til rette for vekst og utvikling i områder med svak eller negativ befolkningsutvikling. Derfor oppfordrer jeg lokalpolitikere over hele landet til å sende inn høringssvar på de nye statlige
planretningslinjene for arealpolitikk. Vis frem hva som er behovet i deres lokalsamfunn.
Senterpartiet har utarbeidet nye retningslinjer fordi det er viktig for Norge at lokale politikere får mer makt over egen arealpolitikk. Det gir lokalsamfunn større mulighet til å utvikle seg på egne premiss, og at flere kan få bygd seg bolig på drømmetomta i distrikta.
Nå gjør Arbeiderpartiet, sammen med blant annet Senterpartiet og SV, foreldrepengeordningen enda bedre. Det håper og tror jeg vil føre til at færre tar ulønnet permisjon.
Dagens foreldrepermisjonsordning er raus og fleksibel. Foreldre kan selv velge om de ønsker å ta 49 uker med permisjon med 100 % foreldrepenger eller 59 uker med 80 % foreldrepenger. Det er også mulig å velge gradert uttak over lenge tid.
Problemet er at det fram til nå har lønnet seg å velge kortest permisjonslengde for deretter å ta ulønnet permisjon. Hele 78 prosent valgte dette i 2021. Tall fra Nav viser at andelen mødre som tar ulønnet permisjon har økt dramatisk fra 18 prosent i 2008 til 49 prosent i 2021. Vi i Arbeiderpartiet tror det er sammenheng mellom dette hullet i foreldrepengeordningen og andel som
tar ulønnet permisjon. Derfor tetter vi nå gapet og sørger for at sluttsummen på foreldrepengene vil være like stor uavhengig av om du velger 80 eller 100 prosent uttak. Det vil sørge for at du ikke lenger vil tape opptjening av pensjon og andre rettigheter, gjennom å velge ulønnet permisjon, noe som har rammet mange, spesielt kvinner.
I tillegg fjerner vi kontantstøtta for barn over 20 måneder. Det er en ordning som hindrer likestilling, og betaler folk for å være hjemme. Det strider også mot arbeidslinja. Arbeiderpartiet ønsker å avvikle kontantstøtten i sin helhet, fordi vi mener å gå i barnehage er viktig for inkluderingen, integreringen og for å gi barn like muligheter. Målet vårt er at flest mulig barn går i barnehage og at økonomi ikke skal være til hinder for deltakelse. Det er derfor vi senker barnehageprisene samtidig som vi starter avviklingen av kontantstøtta.
Disse endringene kommer i tillegg til andre kraftige satsinger for
barnefamiliene, som 12 timers gratis SFO for 1., 2. og 3.-klassinger, og lavere barnehagepriser. Med makspris på 2000 kroner, sparer en familie med ett barn i barnehagen 13 500 kroner hvert år sammenlignet med 2021. For de 189 mest spredtbygde distriktskommunene senkes maksprisen til 1500 kroner.
Dette er viktige grep for familienes økonomi og for å styrke likestillingen. Slik får vi en raus og fleksibel foreldrepengeordning og sikrer at flest mulig barn kan gå i barnehage, samtidig som flere mødre kan være i jobb.
Mona Nilsen
Familiepolitisk talsperson for Arbeiderpartiet
Digitaliseringa av samfunnet er eit faktum, det same er ikkje plassen nynorsken burde hatt i operativsystema og programvara me nyttar kvar dag. I praksis blir nynorsk diskriminert av dei store teknologiselskapa.
Fleire av dykk les nettopp dette lesarinnlegget på ein iPhone eller ein Samsung-mobil. Då har du sikkert også brukt “Face-ID” for å kome deg inn. Eller kanskje er det ein PC du har i fanget? Då er sjansen stor for at du også har “innstillinger”, “skjermsparer” eller “musetrykker”. No er det på tide at vi får operativsystem på nynorsk!
Nynorskbrukarar må få sjå språket ulike arenaer, også på digitale flater. Allereie i år 2000 var det store demonstrasjonar knytt til manglande dataprogram på nynorsk. Då streika titusen av elevar mot ei digital verd som i stor grad var prega av bokmål. I dag er problemet større enn nokosinne.
Etter mange tiår med datamaskiner, smarttelefonar og programvare, er det framleis store manglar for
nynorskbrukarar. Språket må finnast på plassane ein les noko. Det har i større og større grad vore som del av programvare. Spesielt viktig er det at nynorsken finst der barn og ungdom er. I dag er nær sagt alt av den teksten nynorskelevar les på ein vanleg dag, på bokmål. Dette gjer det vanskelegare for dei å bli trygge på språket sitt. Ein viktig del av løysinga er at operativsystema må finnast på nynorsk, slik som dei også finst på bokmål. Når den nye opplæringslova trer i kraft i august, er det krav om at skriveprogram skal støtte både bokmål og nynorsk, og skal følgje offisiell rettskriving. Det skulle berre mangle, elevane treng både nynorsk stavekontroll og brukargrensesnitt.
Regjeringa gjer i dag for lite for at nynorskelevane skal få programvare på sitt eige språk. Det er på tide at styresmaktene krev at teknologigigantar som Apple og Google skal levere programvare på nynorsk. Microsoft har lenge vore ein relativt stabil leverandør av nynorsk programvare, men i det siste har det vore store manglar også hjå dei også. Vi kan ikkje sitje stille og akseptere den stadig aukande diskrimineringa av nynorskbrukarar på dei digitale flatene.
Dersom operativsystem kjem på både
nynorsk og bokmål sikrar ein at fleire kan nytte nynorsk i kvardagen sin, og at fleire vert eksponerte for nynorsk. Gjennom dette sikrar ein også likestilling av dei to norske skriftsspråka.
Nå gjenreiser vi Husbanken og en aktiv boligpolitikk slik at boligmarkedet ikke lengre skal være en ulikhetsmaskin der unge har vært avhengig av foreldrebanken for å kjøpe seg sin første bolig. En jobb å gå til. En lønn å leve av. Et sted å bo. Med disse pilarene på plass, kan voksenlivet begynne.
Slik var det for etterkrigsgenerasjonen, slik bør det være for dagens unge. Bolig er grunnleggende i livene våre. Ikke minst som rammen rundt oppvekstsvilkårene for barn og unge. Derfor har vi siden første dag i regjering tatt nye boligpolitiske grep i tillegg til at vi fører en trygg økonomisk politikk for å få kontroll med renta. Nå kommer det signaler om at utviklingen er på vei til å snu, og at regjeringens økonomiske
politikk har virket. Det er viktig, men vi skal også videre i boligpolitikken. Aktiv boligpolitikk
Husbanken er nøkkelen for å lykkes med en aktiv boligpolitikk. Derfor sørger vi for en Husbank med mer penger å låne ut til boligformål, vi gir Husbankens et mye større ansvar for det boligsosiale arbeidet, blant annet gjennom et nytt ansvar for leiemarkedet.
I vårt første år i regjering fikk 500 flere personer hjelp til å kjøpe egen bolig sammenliknet med Solbergregjeringens siste år. Derfor prioriterer vi også Husbanken i statsbudsjettet for 2024. Vi øker utlån til både bygging av studentboliger og startlån. I tillegg går 1 mrd. kroner til kommunale utleieboliger. Ved å bygge flere studentboliger frigjøres utleieboliger i det ordinære leiemarkedet og dermed dempes presset i utleiemarkedet. Regjeringen har styrka Husbanken med ti milliarder kroner siden vi tiltrådte.
Vi skal også prøve ut en forsøksordning med startlån til førstegangsetablerere. Startlån skal brukes mer i distriktskommuner for å sørge for at folk kan bygge bolig selv om banken ikke gir lån pga. lav markedsverdi av det ferdige huset. Vi ønsker også at Husbanken skal styrkes betydelig fremover, og være med å løse de boligpolitiske utfordringene vi står i. Ikke vingeklippes slik den ble under Solberg-regjeringen.
Vi tar også utfordringene i leiemarkedet på alvor. Ved å gi Husbanken et nasjonalt fagansvar for leiemarkedet vil vi få opp kunnskap som kan styrke kommunenes boligpolitiske arbeid. Regjeringen satte også ned Husleielovutvalget i 2023 for å foreslå endringer som styrker leietakeres rettigheter.
Byggenærings har et vanskelig marked. De får ikke solgt boliger i nye planlagte prosjekter og de få kjøperne som
er i markedet etterspør boliger med deleie-løsninger. Her viser regjeringspartiene vei. Vi skal nå gjøre det lettere for utbyggere og borettslag å tilby folk å kjøpe deler av en leilighet. Målet er at disse boligkjøperne med tiden kan kjøpe større deler av leiligheten og til slutt eie hele.
Byggenæringa har i media gjentatt at de ønsker en sterk Husbank. Dette er i tråd med regjeringens politikk. Gjennom aktiv boligpolitikk og rekordhøy satsing på Husbanken stimulerer vi til vekst i byggenæringa.
Siri Gåsemyr Staalesen, boligpolitisk talsperson for Arbeiderpartiet
Økt lønnsomhet i deler av industrien gir rom for reallønnsvekst i årene framover. Den økte kjøpekraften gjør at norsk økonomi vil være ute av lavkonjunkturen fra 2026. (SSB)
Fagforbundet har i likhet med veldig mange andre levert sin høringsuttalelse om forslaget til styring og finansiering av private barnehager. I vår høringsuttalelse er det særlig lagt vekt på at barnehagesektoren må styres gjennom lokaldemokratiske prosesser, på linje med andre velferdstjenester. Fagforbundet mener at den enkelte kommune må ha mulighet til å planlegge barnehagetilbudet ut ifra vekst eller nedgang i barnetall og behov i den enkelte barnehage. Et koordinert opptak til kommunale og private barnehager gir bedre forutsigbarhet for alle parter. Det skal fortsatt tas hensyn til hvilken barnehage foreldre ønsker at barna
skal gå i. Det stemmer ikke at foreldrene med dette forslaget mister valgfriheten. Det har aldri vært slik at alle foreldre er garantert å få plass i den barnehagen de ønsker. Med koordinert opptak, vil flere få en reell valgfrihet. Fagforbundet støtter forslaget fordi det gir kommunene anledning til å styrke bemanningen i én barnehage, uten at det vil gi økte overføringer til alle barnehager som ikke øker bemanning. Det mener vi er et godt forslag, slik at det kan settes inn ekstra bemanning i de barnehagene det trengs mest. Forslaget gir også insentiver til kompetanseheving for alle ansatte. Det er vi veldig positive til. Barnehageansatte med god faglig kompetanse er den viktigste garantisten for et godt
barnehagetilbud til alle barn. Uavhengig av om forslaget blir vedtatt eller ikke, vil Fagforbundets nærmere 30 000 medlemmer i barnehagene fremdeles gå på jobb for å gi barnehagebarna det de fortjener: gode dager i barnehagen, med lek, læring og fellesskap. Og Fagforbundet vil fortsatt arbeide for at alle våre medlemmer i barnehagene skal ha gode lønns, pensjons - og arbeidsforhold, uavhengig av hvem som eier barnehagen.
Fagforbundet Avd. 241 Arendal Yrkesseksjon kirke, kultur og oppvekst
MENING
Rimeligere barnehage og SFO, reduserte avgifter og reduserte reisekostnader for folk og næringsliv utvikler Norge. Dette er tiltak som legger grunnlaget for gode liv, vekst i produktivitet og næringsutvikling. Tina Bru bruker i Aftenposten 23. februar mange ord på å argumentere mot dette. Hun mener dette er feil bruk av oljepenger som ikke skaper vekst og utvikling. Det er jeg uenig i.
Fjerning av grunnavgiften på mineralolje er viktig for næringsdrivende som bruker anleggsmaskiner i sin verdiskaping. Derfor reagerer jeg og Maskinentreprenørenes Forening når Høyre vil reversere vår fjerning av denne dieselavgiften.
Gratis ferje er viktig for næringslivet på Helgøysund i Ryfylke. Derfor reagerer jeg og de når Høyre i Rogaland går inn for å fjerne denne ordningen, som vi har bevilget penger til.
Rimeligere barnehage og SFO gir barnefamilier mer fleksibilitet, og foreldre mulighet til å jobbe mer. Oppbyggingen av disse velferdsgodene har vært viktige for
den norske produktivitetsveksten.
Likevel jobber Høyre for å øke prisene igjen.
Den underliggende veksten i offentlige utgifter var høyere under Erna Solberg enn dagens regjering. Brus kritikk treffer altså Erna Solberg i større grad enn dagens regjering.
Under denne regjeringen er det skapt 135 000 nye jobber. 90 prosent av disse er i privat sektor. Prisvekst og renteøkninger har gitt mange en mer krevende hverdagsøkonomi.
Rimeligere tannlege, forbedret barnetrygd og strømstøtte er grep regjeringen har gjort for folks hverdagsøkonomi.
Mange med vanlig inntekt betaler mindre inntektsskatt, pendlerfradraget er økt og vi har fått på plass de laveste avgiftene på bil og strøm på mange år.
Bru og Høyre har en snever definisjon av hva som skaper vekst og utvikling. Et sterkt norsk fellesskap der vi løfter hverandre gir folk trygghet og næringslivet økt konkurransekraft. Det å bruke oljepenger på å gjøre hverdagen til vanlige folk litt bedre mener jeg er riktig bruk av oljepenger.
Trygve Slagsvold Vedum
Finansminister og partileder for Senterpartiet
Den regnes blant mest kjente salmetekstene i verden, og nevnes i samme åndedrag som «Amazing Grace» og «Å, store Gud». I Reed City i den amerikanske delstaten Michigan har en salme om korset fått sitt eget museum.
NILS PETTER ENSTAD
Det var under en dyp troskrise at den daværende frelsesoffiseren George Bennard skrev først teksten og senere melodien til «The Old Rugged Cross». Salmen ble skrevet i 1913. Bennard var på det tidspunktet 40 år gammel, og hadde vært frelsesoffiser siden han var 24. I denne tjenesten opplevde han at mange mennesker ble omvendt. I lange perioder var han reisende evangelist og drev med nybrottsarbeid på steder der Frelsesarmeen vurderte å starte menigheter. Korset var alltid et sentralt tema i hans forkynnelse.
Første vers
Høsten 1912 hadde Bennard vært på besøk i byen der han hadde vokst opp, nemlig Albia i Iowa. Her skrev han det første verset til sangen om korset: «On a hill far away stood an old, rugged cross». Beskrivelsen av korset, og resten av det første verset, viser at han ikke var noen «kors-romantiker». Det var ikke det smekre, vellagde korset som preget hans visjon, men tvert om det grove, knudret korset – ikke et smykke, men et torturredskap. På denne tiden sto han i en personlig troskamp som handlet om nettopp det å bære korset, noe som han der og da følte han ikke maktet.
Det ble med det ene verset i første omgang. Han følte at han ikke klarte å komme videre med teksten. Han fant den fram ved flere anledninger, men kom fremdeles ikke videre.
Troskamp
Våren 1913 var han i Michigan og skulle lede en møteserie. Fremdeles slet han med sin troskamp, men nå fant sangen sin endelige form, og George Bennard selv kom ut av troskampen med en ny frimodighet og glede i tjenesten. På denne tiden skrev han også melodien til sangen, og den ble brukt i møtene hans. I sine memoarer skrev han senere: «Det var som om jeg fikk en åpenbaring: Kristus og
korset kan ikke ses adskilt fra hverandre». Da han hadde skrevet teksten og melodien, skal han ha sunget denne for en pastorkollega og hans kone. De mente han burde kopiere opp teksten, dele den ut og bruke den i gudstjenestene sine. Senere fikk den kjente evangelisten Billy Sunday (1862 –1935) fikk høre sangen, og begynte å bruke den i sine møter. Dette gjorde at sangen om korset raskt ble kjent, sunget og elsket i mange kristne miljøer.
Norske versjoner
Det finnes to norske oversettelser av «The old rugged cross». Den mest kjente er gjort av den norskamerikanske teologen Carl Hanson i 1920. Han var knyttet til Fjellhaug skoler i Oslo fra 1919 og i ti år framover. Da kom han fra USA, og er trolig blitt kjent med sangen der. Hans tekst er mer en gjendiktning enn en oversettelse, og det på mange måter brutale i Bennards tekst, er helt borte i Hanson sin. Der Bennard skrev om det grove, værslitte korset, skrev Hanson om «et underbart syn».
Pinsebevegelsens grunnlegger i Norge, Thomas Ball Barratt, laget en annen oversettelse av Bennards tekst. Denne kom etter hvert med i de senere utgavene av pinsebevegelsens sangbok «Maran Ata». Barratts oversettelse av Bennards tekst er langt mer i pakt med den opprinnelige
versjonen. Men det er Hansons tekst som stort sett synes i norske menigheter og bedehus.
Metodistprest
Rundt 1915 trakk George Bennard seg fra tjenesten som frelsesoffiser, og ble i stedet ordinert som metodistprest. Også som metodistprest reiste han mye som evangelist, og han skrev etter hvert mange sanger – mer enn 300, hevdes det. Foruten sangen om korset, er hans tekst «Hør hvor høstens herre ømt deg kaller» oversatt til norsk, og står i Sangboken, som brukes av de lutherske lekmannsorganisasjonene. George Bennard skrev melodi til flere av sangene sine. Han var svært musikalsk, men lærte seg aldri å spille piano. Gitaren var og ble hans instrument, slik det har vært for mange med bakgrunn i Frelsesarmeen.
Da han ble enkemann i 1944, giftet han seg med Hannah Dahlstrom, som var hans faste pianist i møtene. De slo seg ned i byen Ashton i Michigan. Senere flyttet de til Reed City i den samme staten, og her døde George Bennard under et astmaanfall i 1958. Da var han 85 år gammel. I begravelsen ble tonene til «The old rugged cross» brukt som preludium. I Reed City finnes det også et historisk museum der salmen om korset og han som skrev den er tema, og det blir besøkt av tusenvis av
mennesker hvert år.
Salmen som kom ut av frelsesoffiserens troskrise er sunget inn av en lang rekke artister, ikke minst innen country-gospel-sjangeren. Jim Reeves, Patsy Cline, Johnny Cash og Willie Nelson er bare noen av disse.
Det Norske Ibsenkompaniet overtar den magiske scenen i Fjæreheia Amfi for tredje sommer på rad 20-28 juli. Årets forestilling er Henrik Ibsens Brand, Og kunstnerisk leder i Ibsenkompaniet, Kåre Conradi, lover en forestilling du sent vil glemme.
REDAKSJONEN post@arendalstidende.no
– Vi er ekstremt glade for endelig å kunne avsløre at vi har fått med oss Vidar Magnussen på regi av årets forestilling, sier Conradi. Han har utrolig mange fine tanker om hvordan vi kan presentere stykket på en helt ny måte, og jeg tror Vidar sin visjon for forestillingen vil blåse publikum rett ut av setet, fortsetter han.
Idealisme og kompromisser
Brand er fortellingen om en mann som er villig til å ofre absolutt alt for å leve etter sine prinsipper og idealer. Det er historien om en idealistisk prest som konfronterer samfunnets normer og regler. Forestillingen tar deg med på en reise gjennom Brands kamp for sannhet og forpliktelse, samtidig som den avdekker menneskets iboende frykt, tvil og kompromisser.
Shockheaded Peter
Vidar Magnussen er for mange meste kjent som skuespiller og komiker, både for sin mangeårige rolle som Jonas i NRK-serien Side om Side og som karakteren Winter i Snøfall. De siste årene har han imidlertid hatt stor suksess også som regissør, både i teateret og i Den Norske Opera. Sist var han aktuell med den kritikerroste oppsetningen av Shockheaded Peter på Den Nationale Scene i Bergen. I sommerens forestilling i Fjæreheia Amfi tar han også rollen som Fogden i tillegg til å ha regi.
Kristoffer Olsen som Brand I rollen som Brand har Det Norske Ibsenkompaniet hentet inn sanger og skuespiller Kristoffer Olsen kjent for mange fra Kongen Befaler på TV Norge. Han er også tidligere sett på Det Norske
EN FORESTILLING DU SENT VIL GLEMME: Sier Kåre Conradi.
Teateret i Book of Mormons, i Den Norske Opera som bl.a. Mack The Knife og i mange TV-serier, både i Norge og i Storbritannia.
– Kristoffer har et spennende uttrykk, som både Vidar og jeg gleder oss til å se utfolde seg som Brand. I tillegg er han en flink sanger, noe som også kommer til nytte i denne oppsetningen, sier Kåre Conradi.
Leken forestilling
I denne versjonen av Brand vil et gospelkor fungere som kontinuerlig bakteppe for historien. De vil også fungere som både Brand og andre karakterers indre stemmer. Selv om det noen steder blir av humoristisk art, tas Ibsens tekst på dypeste alvor også i denne oppsetningen.
– Brands tro prøver å flytte fjell(veggen) i Fjæreheia, sier regissør Vidar Magnussen. Dette akkompagnert av et gospelkor med musikk som smeller i samme vegg, men aldri glir over i det blasfemiske, fortsetter han.
Flere kjente navn på scenen Kjent fra utallige roller på teaterscenen, TV og film kommer Kjersti Elvik til Fjæreheia Amfi for å gjøre Moren, Karl Vidar Lende er Einar, og Reidun Melvær Berge gjør Agnes. Reidun Melvær Berge er en skuespiller og musikalartist som for tiden er ansatt ved Den Nationale Scene i Bergen, mens mange vil kjenne igjen Karl Vidar Lende fra hans rolle som journalisten Per Vassbotn i NRK-serien Makta.
FOGDEN: Vidar Magnussen er for mange meste kjent som skuespiller og komiker spiller fogden i Ibsen forestilling.
NB: Du finner Arendal Kulturhus sitt Høstprogram sammen med TS-avisen på over 100 dagligvarer, utsalgssteder og offentlige avisstativer i Østre Agder, helt gratis!
Torsdag 11. april 19:00
Grand Kyiv Ballet presenterer en av de vakreste ballettene fra Ukraina; «Skogens sang». Dyktigheten og raffinementet til danserne er en sterk opplevelse. Artister fra Grand Kyiv Ballet opptrer på teaterscener i Europa, Amerika og Australia.
«Skogens sang» er en legendarisk ballett som har vært stoltheten til ukrainsk koreografi i over 75 år. Denne balletten hyller følelsen av romantikk og renheten til klassisk balletteknikk. Balletten gikk inn i Det Gyldne Fondet i ukrainsk musikalsk kultur.
Balletten ble basert på skuespillet med samme navn «Skogens sang» (1911) av den ukrainske forfatteren Lesya Ukrainka, som var opphavet til gjenopplivingen av nasjonal arv og kultur. Mild og lyrisk musikk av den ukrainske komponisten Mykhailo Skorulskyi ble skrevet for balletten i 1936. Premieren fant sted i 1946. Musikken har et romantisk aspekt, den er full av folklore og naturbeskrivelse på
musikkspråket. Hovedtemaet i Skogens sang er dialog mellom menneske og natur, og er en en magisk fortelling om kjærlighet mellom skogjenta Mavka og den unge mannen Lukash. Dette er en historie om hvordan skjebnen endres for en person som mister kontakten med naturen. En historie om den fryktløse og modige Mavka, som søker fred i sin verden, akkurat som Ukraina i dag kjemper for frihet og fred i sitt land.
Forholdet mellom Mavka og Lukash utvikler seg gradvis og faller sammen med årstidene. Som i Lesya Ukrainkas skuespill, er våren også i balletten introduksjonen og begynnelsen på forholdet mellom Lukash og Mavka. Sommeren er blomstringen av deres kjærlighet, det er fruktbarheten til det ukrainske landet. Høsten er Lukashs svik, han gifter seg med en annen kvinne. Om vinteren dør Mavka og Lukash. Deres sjeler møtes i evighetens verden.
I balletten er det mange mytologiske bilder fra ukrainske eventyr. Mykhailo Skorulskyi, som har skrevet musikken til balletten, skapte ekte hymne til levende natur og ren kjærlighet. Dette temaet om dialog mellom menneske og natur har ikke bare mistet sin relevans, men har også flyttet til et kvalitativt nytt nivå.
Balletten er fylt med komplekse
Fredag 12. april, 18:00 Lørdag 13. april, 13:00
Lørdag 13. april, 17:00 Søndag 14. april,17:00
Lille Torungen
Forfatter Bjørg Øygarden og komponist Hans Inge Fagervik har laget teater av eventyret om den fattige møllersønnen, som kommer seg fram i livet takket være den smarte katten han har. Alle delene av den opprinnelige historien er med – om hvordan katten lurer kongen til å tro at helten er en rik greve, og hvordan den senere overvinner en ond trollmann, slik at helten kan overta trollmannens rikdommer og vinne prinsessen.
Men eventyret er bygget kraftig ut, så vi får mye mer: to skurkete søsken, som gjør livet surt for helten, en barnslig surpomp av en konge, som
bare vil feire bursdag hver dag, en handlekraftig prinsesse, fire utrolig fine folk, en kjærestelysten kanin, en fæl hybelvertinne og verdens kanskje mest surrete kelner. Pluss, pluss, pluss.
Og ikke minst får vi åtte nyskrevne sanger med fine og iørefallende melodier av Hans Inge Fagervik. Det blir tango, calypso, ballade og nesten-Mozart m.m. i sanger som «Gamlefar er død», «Tenk å ha no’ på beina», «Hundre tusen gaver» og «En nesten naken mann».
Stykket byr på masse humor og spenning og passer for liten og stor: Kanskje får vi svar på spørsmål som:
Hva er den beste måten å fange kaniner på? Er det farlig å få syltetøy på skoen? Hvor mange bursdager kan en feire på et år? Er det noe greit å ha en sjef som forvandler folk til stein? Og hva skjer hvis du stapper en katt i en sekk?
Bjørg Øygarden og Brita Amdahl Flor har regien, og Mette Karlsen er musikalsk leder.
Tegning: Sissel Alsvik Øygarden
duettstøtter, mange hopp, spinn, fouett og utrolige koreografiske mønstre. Legender om fortryllede skogsdyr ser ut til å våkne til liv på scenen og er vevd inn i bevegelsene til danserne.
Hver detalj i forestillingen jobber for å gjøre et ekte eventyr for voksne og barn til virkelighet på scenen.
Vi gir deg en oversikt over noe av det som skjer på kulturfronten den neste måneden. Har du et arrangement du ønsker omtalt i Kulturkalenderen, eller på vår nettavis Sorlandsavisen.no?
ta gjerne kontakt med oss på post@sorlandsavisen.no
Onsdag 3. april 19:00
Lille Torungen
Den 1. mai 1984 hadde Lillegaard Trad Band sin første offentlige opptreden. Bandet som ble stiftet av Sven Lillegaard, Per Røed og Dag Jonssen under navnet Lillegaard/Røed Rekreasjonsband, kan i år feire hele 40 år med New Orleans-musikk og gladjazz. De har spilt med kjente artister som Nora Brockstedt, Jens Olai Justvik og Tricia Boutté, og allerede i 1999 mottok bandet Arendal kommunes kulturpris. Lillegaard trad band har spilt på festivalen Canal Street helt siden starten.
Selv om det var en del utskiftninger av medlemmer de første årene, så har dagens besetningen lang fartstid i bandet.
Torsdag 4. april 20:00
Lille Torungen
Pianisten Eyolf Dale har de siste 15 årene etablert seg som en viktig aktør i norsk jazz, som arrangør, komponist, og ikke minst på plate og scene. Hans siste album, «The Wayfarers» kom ut i fjor og fikk unison jubel fra kritikerne. Nettavisens Tor Hammerø avsluttet anmeldelsen slik: «“The Wayfarers”» er intet mindre enn storveis – det samme er Eyolf Dale og trioen». Vi kunne ikke vært mer enige – sammen med Per Zanussi på bass og Audun Kleive på trommer skaper Eyolf Dale et landskap hvor lytteren både kan oppleve spennende musikalske reiser og gode steder å hvile.
Eyolf Dale – piano, Per Zanussi – bass, Audun Kleive – trommer Foto: Lars Ingar Bragvin Andresen
MEMBERS CHOICE
Lørdag 6. april 20:00
Store Torungen
Musikerne i Arendal Big Band lover en festlig feiring av msikkens kraft gjennom denne konserten. Med bandets dyktige dirigent, Tore Bråthen, ved roret, vil Arendal Big Band lede deg gjennom en spennende og spenstig reise i lydlandskapet som medlemmene selv har formet. Forbered deg på å bli inspirert og underholdt!
Bandet lover en kveld som hyller mangfoldet av musikk og feirer fellesskapet til Arendal Big Band. At medlemmene har fått velge fra bandets rikholdige repertoar gjennom mange år, gir ekstra inspirasjon og spilleglede. Det er en dedikert gjeng som kaster seg over nye oppgaver, alltid med målet om å spille hverandre gode.
Foto: Tore Bråthen
Side: 1/6
Kristiansen & Larsen Maling & interiør Roligheden, 4818 Færvik | Tlf. 980 35 023 post@klmaling.no
Mandag 1. april
DAGENS KRYSSORD
Vannrett
Loddrett
Vannrett
1. Vegetasjon
1. Vegetasjon
8. Angivelse av tid på året
9. Havarere
8. Angivelse av tid på året
10. Periode på dagen
9. Havarere
11. Våpen
10. Periode på dagen
13. Fryse
11. Våpen
13. Fryse
14. Vokslignende masse
16. Kake
14. Vokslignende masse
19. Trelldom
16. Kake
20. Høst
19. Trelldom
20. Høst
Vannrett:
Vannrett:
1. Gjerrigknark
Loddrett
2. Maleri
1. Gjerrigknark
3. Virveldyr
2. Maleri
4. Høylag 5. Filosof
3. Virveldyr
4. Høylag
6. Gammel person
5. Filosof
7. Fryd
6. Gammel person
7. Fryd
11. Kraftkar
12. Kan dør være
11. Kraftkar
15. Minske
12. Kan dør være
17. Farge
15. Minske
17. Farge
18. Tiltaleord
18. Tiltaleord
1. Vegetasjon 8. Angivelse av tid på året
9. Havarere 10. Periode på dagen
1. Vegetasjon 8. Angivelse av tid på året
11. Våpen 13. Fryse
9. Havarere 10. Periode på dagen
11. Våpen 13. Fryse
14. Vokslignende masse 16. Kake
19. Trelldom 20. Høst
14. Vokslignende masse 16. Kake
Loddrett:
19. Trelldom 20. Høst Loddrett:
Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring
Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og
• El-installasjoner
• El-installasjoner
• El-installasjoner • Internkontroll
• Internkontroll
• El-installasjoner
• El-installasjoner
• Internkontroll
• Internkontroll
• Internkontroll
• Telefonsystemer
• Telefonsystemer • Dataspredenett
• Telefonsystemer
• Brannalarmanlegg
• Brannalarmanlegg
• Brannalarmanlegg
• Brannalarmanlegg
• Dataspredenett
• Adgangskontroll
• Tyverialarmanlegg
• Tyverialarmanlegg
• El-installasjoner • Internkontroll • Brannalarmanlegg • Tyverialarmanlegg
• Tyverialarmanlegg
• Tyverialarmanlegg
• Brannalarmanlegg
• Tyverialarmanlegg
• Telefonsystemer • Dataspredenett • Adgangskontroll • TV-overvåking
• Telefonsystemer • Dataspredenett • Adgangskontroll • TV-overvåking
• Telefonsystemer
• Dataspredenett
• TV-overvåking
• Dataspredenett
• Adgangskontroll
• Adgangskontroll • TV-overvåking
For pristilbud: Tlf. 37 00 26 00
• TV-overvåking
• Adgangskontroll
For pristilbud: Tlf. 37 00 26 00
Gåselia 12, 4847 Arendal
• TV-overvåking
El-installasjonerTelefonsystemer For pristilbud InternkontrollDataspredenett Tlf 37 00 26 00
For pristilbud: Tlf. 37 00 26 00
Gåselia 12, 4847 Arendal
For pristilbud: Tlf. 37 00 26 00
E-post: post@eea.no
E-post: post@eea.no
For pristilbud: Tlf. 37 00 26 00
BrannalarmsystemerAdgangskontroll Gåselia 12 - 4847 Arendal
Tyverianlegg TV-overvåkning Pb. 1638 - Arendal
Gåselia 12, 4847 Arendal
Frolandsveien 6, 4847 Arendal
www.eea.no
E-post: post@eea.no
www.eea.no
E-post: arendal@bravida.no
E-post: post@eea.no
www.eea.no
www.bravida.no
For pristilbud: Tlf. 37 00 26 00
Gåselia 12, 4847 Arendal
Åpent:
www.eletro-entreprenoren.no
www.eea.no
Gåselia 12, 4847 Arendal
Hverd. 7.30 - 15.30
E-post: post@eea.no
Åpent:
Åpent: Hverd. 7.30 - 15.30 Lørdag stengt
E-mail: post@eletroentreprenoren.no
Åpent: Hverd. 7.30 - 15.30.Lørdag stengt
Lørdag stengt Prosjekterer
Åpent: Hverd. 7.30 - 15.30 Lørdag stengt
www.eea.no
DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN TV-KANAL:
Vi sender 24 timer i døgnet!
Blindleia - Minutt for minutt - 4/7
Få med dere TV Agders nye serie, og bli med på tur i Blindleia med kunnskapsrike gjester om bord på rutebåten M/S Øya!
Filmspesial - Empo Media
Få med dere hva slags filmer som er verdt å få med seg på kino denne uken!
Den smarte Tiuren Siden 2009 har Arne Flor fulgt en tiur han kaller ’’smartingen’’, bli med å se hvordan det gikk med denne tiuren.
Naturlos - 4/10
I samarbeid med Friluftsrådet Sør skal vi bli med på guidede turer på fjellet, i skogen og langs kysten. Nå skal vi på tur langs Tovdalselva til Rjukanfossen i Åmli.
noe? Programmer legges også ut på tvagder.no. Produsent Media Service AS, Tlf: 370 18 000. *RiksTV 19:00-24:00 og 09:00 - 12:00 i helgen.