Arendals Tidende uke 35-2024 by Sørlandsavisen og Arendals Tidende

Uvanlig passasjer

Side 10 - Det er mye planlegging som ligger bak å frakte en 175 kilo tung hanntiger fra oss og til Slovenia, men alt har gått fint så langt, sier biolog Helene Axelsen.

Arendals Tidende

Uke 35 2024 | Nr 33 - Årgang 19 | DIGITAL

Souldronninga tilbake?

-For meg persolig var det større å stå på hovedscenen under Canalstreet i 2017. Som lokalmusiker og sanger var det tøft. Jeg hadde akkurat gitt ut min første og hittil eneste CD, og fikk lov til å opptre med mine egenskrevne sanger.

Nytt Fylkeshus til 1/2 milliard

6-7

Fylkesordfører Arne Thomassen erklærte sist uke Fylkeshuset i Agder i Kristiansand for offisielt åpnet.

Trues med nedleggelse

Side 8-9

leder

Avhengigheten av olje og gass

Sist uke fikk vi tallene for brutto nasjonalprodukt i andre kvartal. Den viser samlet sett en økning på 1,7 prosent – som er bra. Det som bør skremme politikerne, særlig på den grønne siden, er at økningen nærmest i sin helhet skyldes virksomheter knyttet til oljeog gass, sjøfart og fiskeri.

Hva skjer i Arendal?

Vi gir deg en oversikt over noe av det som skjer på kulturfronten fremover

Side 16-17

Høy aktivitet i olje og gass sektoren

Side 11

Side 2

Side

Vi lager Arendals Tidende til deg:

Redaksjonen | post@arendalstidende.no

Ansvarlig redaktør

Nils P. Vigerstøl | Mob: 478 13 047

Journalist - Freelance

Aina Ludvigsen | Mob: 922 65 671

Produksjon

Annonseproduksjon

Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345

Mediegrafiker Øivind Crompton | Mob: 474 69 152

Annonser | annonser@arendalstidende.no

Salgsleder

Tommy Bjørn Jensen | Mob: 40 40 42 51

Mediekonsulent

Wenche Eriksen | Mob. 410 20 737

Mediekonsulent

Jørn Dønnestad | Mob. 975 32 600

Abonnement | abonnement@arendalstidende.no

Abonnement Valentina Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75

Avhengigheten av olje og gass Leder:

Ser vi på brutto nasjonalprodukt knyttet til fastlands- Norge, er den så godt som flat, en minimal økning på 0,1 prosent.

Det betyr blant annet at vi ikke lykkes med å få fart på et næringsliv som ikke er knyttet til petroleumsaktiviteten på en eller annen måte. Det er og blir oljeog gass som finansierer velferds-Norge. En sektor i norsk økonomi som deler av det politiske miljøet vil fase ut. I disse underlige klimatider er vel alle enige om et skifte til en «grønnere verden» og bærekraftmål som snur dagens miljøbelastning. Men veien synes lang og tornete.

Nå har det i et par årtier vært en politisk målsetting å gjøre Norge og norsk økonomi mindre avhengig av oljeog gass. Blant annet ved å styrke fastlands-industrien som ikke er relatert til petroleumsvirksomheten. Når vi ser de månedlige statistikken fra Statistisk Sentralbyrå, så forteller disse til stadighet om økt økonomisk omsetning fra industrien her til lands. Men det skyldes i hovedsak inflasjon og prisvekst, produksjonsvolumet viser stagnasjon.

Det har vært et sterkt fokus på å skape grønn energi som et viktig element i det grønne skiftet. Men til tross for anstrengelsene er det skjedd lite ut over et fåtall vindmølle-anlegg og solceller. På den annen side skal en ikke være for utålmodig, mye er på gang som vil gi grønn strøm fra vind til havs og på land og fra sola.

Alt dette er vel og fra. Men hvorfor er det så vanskelig i å skape et næringsliv som kan gi verdiskaping uavhengig av olje og gass? Det som synes å ha gitt vekst i

Abonnement: 40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no

Trykk: Amedia Trykk Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Postadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal Org.nr: 898 426 432 Papirutgave: Tirsdag Nettside: www.arendalstidende.no

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal Besøksadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

fastlands-økonomien er faktisk våpenproduksjonen og krigen i Ukraina.

Vi har et næringsliv som fungerer og holder hjulene i gang. Det vi sliter med er innovasjon og nyskaping som kan gi vekst og gjøre oss mer konkurransedyktige mot utlandet. Utfordringer vi alltid har hatt, og som vi fortsatt vil ha. Men her blir kanskje spørsmålet om politikerne våre har forstått viktigheten av å tilrettelegge for morgendagens næringsliv. Det meste synes å være konsentrert om å skape grønn energi og en panisk omstilling til «det grønne skiftet». Så kaster de seg på noen prestisjeprosjekter som batteriproduksjon som er lett å formidle både viktigheten og riktigheten av til folket.

Bra det også, men fra den enkelte gründer med gode ideer til store og små produsenter og fabrikker landet over, synes uten interesse for regjeringen. Og ikke bare denne regjeringen, også den forrige. Men denne regjeringen har vært mest opptatt av å jage de som virkelig har klart å skape virksomheter som gir fortjeneste til landet – ut av landet med sitt skatteregime. Og dermed også hoder som potensielt kan ha mye å tilføre landets kommende og nødvendige verdiskaping. Skal Norge klare å skape en fastlandsindustri som gjør oss uavhengig av olje og gass, må det tas grep nå. Denne avhengigheten vi nå ser, gjenspeiles jo også i den svake kronekursen. For hvem har tiltro til en valuta fra et land som er helt avhengig av en næring som det er enighet om å fase ut? Og det uten at det per dato foreligger en klar strategi på fremtidens alternative bærebjelker.

Nils P. Vigerstøl Redaktør

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Kjære leser

Bli med på vår digitale satsing!

I en årrekke har det vært kraftig økning i etterspørselen til en mer digital lokalavis, og nå setter vi ressursene i sving for å følge den digitale utviklingen.

Vil du følge med fremover er det derfor viktig at du logger deg på din bruker på www.Arendalstidende.no.

Trenger du hjelp med dette må du gjerne kontakte oss på mail: abonnement@arendalstidende.no, eller send navn og abonnementsnummer til tlf: 40 40 42 51

Så hjelper vi deg med å sette opp din bruker.

NYTT FYLKESHUS:

aktuelt

Fylkeshuset i Agder til nær

Fylkesordfører Arne Thomassen erklærte sist uke Fylkeshuset i Agder i Kristiansand for offisielt åpnet.

FRA FYLKESKOMMUNEN

– I dag åpner vi ikke bare et fylkeshus, vi åpner et symbol på Agder – en møteplass for landsdelen. Her vil innbyggere, offentlig sektor, akademia, næringsliv og frivillighet møte hverandre og utvikle landsdelen i fellesskap.

Slik ordla fylkesordføreren seg under sin tale i Eikesalen, som for fremtiden blir møtested for fylkestinget.

En historisk dag for Agder

To år etter at fylkesordfører Arne Thomassen fikk gleden av å ta det første spadestikket med en elektrisk gravemaskin, stod han for den offisielle åpningen fremfor fylkestingsmedlemmer, ordførere, representanter for offentlige myndigheter og fra arbeidstakerog arbeidsgiverorganisasjoner, som alle var inviterte til å overvære seremonien i Eikesalen.

Fylkesordføreren fremhevet det historiske i øyeblikket:

– Nå realiserer vi målsettingen man vedtok da alt dette begynte: «Å bygge en ny fylkeskommune som løfter landsdelen». Dette er en stor dag for meg som fylkesordfører, det er en stor dag for Agder fylkeskommune, og det er en stor dag for Agder!

Også fylkeskommunedirektør Tine Sundtoft understreket at dette er en historisk dag for Agder. Det er nær 50 år siden administrasjonsbygget på Fløyheia i Arendal ble innviet som fylkeshus i Aust-Agder i 1977. Og det er 90 år siden fylkeshuset i Tordenskjolds gate 65 ble åpnet i 1934 – den gang som sykehus, senere som høgskole, og fra 2003 som hovedkontor for Vest-Agder og senere Agder fylkeskommune.

– I dag står vi i Tordenskjolds gate 25. Midt i sentrum. Et nabolag i enorm utvikling med mange kompetansearbeidsplasser og kort vei til kollektiv. Bygget vil være flott å jobbe i, godt å besøke, og det vil bidra til

ÅPNET: Det nye Fylkeshuset i Agder.Dag Ole Teigen / Agder fylkeskommune.

å knytte regionen enda tettere sammen, uttalte Sundtoft i sin tale under den offisielle åpningen.

Et klimavennlig møtested

Både fylkesordfører og fylkeskommunedirektør vektla at Fylkeshuset i Agder også er et klimavennlig møtested: – Fylkeshuset er bygget etter passivhus-standard, og vil produsere mer strøm enn bygget forbruker. Takene har solceller, og det installeres batteribank for døgnutjevning av energitopper. Materialbruken er innovativ og CO2-gunstig, fortalte fylkesordfører Arne

Og fylkeskommunedirektør Tine Sundtoft fulgte opp: – Anleggsplassen har i høy grad vært elektrisk og utslippsfri. På de få områdene hvor dette ikke var mulig, ble det brukt biodiesel. Dette huset representerer det første prosjektet i vår region med omfattende bruk

Salg av trebasert byggevarer faller

Salget i juli 2024 av trebaserte byggevarer som konstruksjonsvirke og øvrig hvit trelast faller nasjonalt med 4,19 % sammenlignet med juli i 2023 målt i volum, viser statistikk fra Treindustrien. På samme tid er akkumulert salg i volum pr. juli i år 6,88 % lavere enn samme periode i

en halv milliard åpnet

av fullstørrelse elektriske gravemaskiner.

Mer enn 600 møbler gjenbrukes fra det tidligere fylkeshuset – over halvparten av møblene i arbeidsetasjene. I tillegg blir over 1000 enheter som ikke er brukt i nytt fylkeshus bestilt fra egne virksomheter. Blikket vendt utover

For folkevalgte og for oss over 300 ansatte blir dette huset et nytt «hjem» å arbeide fra, fortalte fylkeskommunedirektøren:

– Her skal vi være en pådriver for å løfte landsdelen og for å realisere politiske vedtak. Og her skal vi realisere våre

NØKKELEN: Fylkesordfører Arne Thomassen fikk overlevert en symbolsk nøkkel til fylkeshuset fra prosjekteier Kai Valthyr-Hansen.Dag Ole Teigen / Agder fylkeskommune.

samfunnsoppdrag som tjenesteprodusent, samfunnsutvikler, myndighetsutøver, demokratisk arena og arbeidsgiver.

Sundtoft understreket også at bygget skal understøtte og forsterke arbeidsformer som gjør det til en attraktiv og god møteplass for samhandling:

– Her har vi blikket vendt utover. Fylkeshuset i Agder blir et felles møtepunkt, en samfunnsutviklerarena for den flotte regionen vi bor i og arbeider for.

Med et fylkeshus som representerer disse rollene, skal fylkeskommunen være en pådriver for å utvikle regionen til et attraktivt lavutslippssamfunn med gode levekår, avsluttet fylkeskommunedirektøren. Åpent hus

Irene Ikdahl og Martin Woll Godal fortalte om tenkningen bak kunsten i det nye bygget, og det kom hilsningstaler og gratulasjoner fra statsforvalter Gina Lund, ungdommens fylkesordfører Marius Kjelle Roppen og fellestillitsvalgt Atle Oanes.

Etter åpningsseremonien inviterte konferansierene, Ida Grødum og Kai Steffen Østensen, til åpent hus!

Mange å takke

Både fylkesordfører og fylkeskommunedirektør var opptatt av å takke dem som på ulike måter har bidratt til å realisere det nye fylkeshuset. Blant dem som ble nevnt spesielt var politikere, ansatte, samarbeidspartnere og dem som har arbeidet direkte med byggeprosjektet. Bygget ble overlevert av Kai Valthyr-Hansen, som leder avdelingen for bygg og eiendom, og artisten Jonas Alaska bidrog til å berike åpningen ytterligere.

– Takk til alle som har vært med på reisen, avsluttet fylkesordfører Arne Thomassen, mens fylkeskommunedirektør Tine Sundtoft ønsket ansatte velkommen med disse ordene: – Jeg gleder meg!

aktuelt

SOLVEIG ANDERSEN:

Arendals egen souldronning

Det har vært stille rundt Solveig Andersen de siste årene. Arendal kjenner henne fra Baren Barrique, damekoret Divas, utallige storband konserter, oppvarmer for Aha og ikke minst fra hovedcenen under Canalsteet i 2017. Arendals Tidende tok en kort prat med den lokale artisten.

ØIVIND CROMPTON

ocr@arendalstidende.no

- Det var stort å spille før Aha i 2022, selv om det var et band i mellom oss den kvelden. Jeg har aldri vært fan av Aha og har egentlig aldri hørt mye på musikken deres. Jeg hørte mer på blues dengang de av store. Jeg må si for meg persolig var det større å stå på hovedscenen under Canalstreet i 2017. Som lokalmusiker og sanger var det tøft. Jeg hadde akkurat gitt ut min første og hittil eneste CD, og fikk lov til å opptre med mine egenskrevne sanger.

Det er allerede 7 år siden Solveigs CD kom ut, og den ble raskt utsolg.

- Ja, jeg trykket jo ikke opp så mange dag, sider Solveig med glimt i stemmen. Tror det var 500. Det er jo ikke så mange som hører på CD lenger så det markedet er temmelig smalt.

Det var forresten er kar som fortalte meg for ikke såa lenge siden at han hadde fått kjøpt en CD. Jeg så at det var vel ikke mulig, men han lo og sa det var i en brukt butikk. Det stakk meg litt i hjertet da. Alle sangene mine ligger jo på Spotify, og det er noen som forteller meg at de fortsatt hører på og det er jo hyggelig.

Du gav ut CD med egenskrevne låter i 2017, var det en drøm du gikk og bar på lenge?

-Nei egentlig ikke. Jeg begynte først å lage egne sanger i 2012, og så ble det til at jeg fikk langet nok for en CD og det var gøy. Det blir nok ikke CD utgivelse igjen. Det er før dyrt, men at jeg får spilt inn noe

nytt snart, det er godt mulig. Da blir det rett på Spotify.

Barricque

Mange kjenner Solveig fra musikkbaren

Barrique i Arendal sentrum. Den drev hun i mange år og var fast servitør og musiker.

Savner du det?

-Jeg savner ikke selve jobben og stresset med å drive stedet, men jeg savner folka. Vi hadde mange faste gjester og jeg får litt klump i halsen når jeg tenker på dem. Jeg trenger ikke å drive stedet for å treffe dem selvfølgelig. Jeg treffer jo noen av og til, og det er veldig hyggelig.

Hva holder Souldronninga på med nå?

-Nå bor jeg i skogen med kaniner, katter og en hund og nyter stillheten rundt meg. Jeg synger fortsatt, men det er ikke på pubb eller scene. Jeg er dirigent for barnekoret TuttiFrutti i Filadelfia Eydehavn og så spiller og synger jeg endel på gudstjenester der. Jeg hjelper til med deg jeg kan, blant

Canalstreet 2017: Solveig Andersen sang seg inn i Arendalittenes hjerter fra hovedscenen.

souldronning tillbake på scenen?

annet så hjelper jeg til med å vaske lokalet. Jeg vokste opp i menigheten og det er en glede for meg nå å hjelpe til med det talenter som jeg har fått til å drive med sang og musikk.

Begravelser

Solveig Andersen er også å høre i begravelser. Hun få en del oppdrag om å spille

( Foto: Mona Haugli, Canalstreet Arkiv.)

og synge sanger som den avdøde likter godt eller som de pårørende øsnker seg. -Jeg sier alltid ja. Selv om det er litt trist er deet noe fint også. Jeg synger nesten hva som helt, ja til og med Sissel Kyrkjebø om det er et ønske, sier Solveig med litt latter . I september starter vi opp med et ungdomskor på Kuturkammeret for ungdom mellom 13- 20 år, det gleder jeg meg

skikkelig til. Dessuten har jeg samlet noen musikere til et nytt band. Vi har ikke navn og heller ikke spilleplan mend vi er blitt enige om at vi skal spille sammen, og så får vi se om det ikke blir noen oppdrag etter hvert.

Hva drømmer du om fremover? - Oi. Jeg har ikke hatt så mange drømmer om hva jkeg skal gjøre fremover. Jeg har vært mest opptatt å komme meg igjennom en vanskelig periode nå . Jeg håper at jeg kan være med på å se menigheten min Filadelfia Eydehavn blomstre og så hadde det vært gilt om jeg og bandet fikk opptre i andre byer i Norge. Jeg tror at jeg og vi har fine sanger og opplevelser å by på for flere enn bare Arendalitter, avslutter Solveig Andersen.

Aha konserten i 2022: Solveig Andersen var en at to artister som varmet opp for Aha på Vindholmen. ( Foto: Birgit fostervold, Canalstreet Arkiv.)

aktuelt

SKOLER I ARENDAL ER TRUET:

Det går mot nedleggelse av

Kommunedirektørens ber bystyret om at administrasjonen utarbeide en plan for framtidig skolestruktur for hele Arendals-skolen. Dette med utgangspunkt i 15 kvadratmeter per elev, noe som vil bety en betydelig omlegging i forhold til dagens skolestruktur.

NILS P. VIGERSTØL

POST@ARENDALSTIDENDE.NO

En analyser viser at Arendal kommune i dag har en overkapasitet på over 1 500 elevplasser i skolebyggene opp mot faktiske elevtall innhentet fra rektorene. Framskrivninger av fødselstall og befolkningstall viser at antallet barn og unge i skolepliktig alder vil fortsette å gå nedover frem mot 2040. Dette gjelder selv om Morrow batterifabrikk etableres. Siden kommunesammenslåingen i 1992 har det ikke blitt gjort svært mye med skolestrukturen i Arendal kommune. To små skoler, Bråstad og Løddesøl skoler i gamle Øyestad kommune har blitt nedlagt. Skolene i Arendal har ifølge Arendal samlet sett ca. 95 000 m2 areal. Mange av skolene er av eldre årgang og hvor flesteparten har nyere tilbygg eller ombygginger. Erfaringstall tilsier at 19 kvadratmeter, som det er i Arendal i dag, er høyt. Nye skoler bygges med en kvadratmeter per elev helt ned i 10 kvm bruttoareal per elev.

Økonomisk tyngende

Dagens økonomiske situasjon i Arendal er en av årsakene til at bystyret tidligere i år ba administrasjonen om å se nærmere på skolesituasjonen. Dagens skoledrift tar ifølge utredninger for mye av kommunebudsjettet, i den forstand at skolene kan drives rimeligere innenfor de lovpålagte rammene. I den planen som kommunedirektøren nå legger framfor fremtidig skolestruktur en plan som nå først behandles oppvekst og kulturutvalget til torsdag, og kan

FÆRRE ELEVER: I løpet av ett til to år vil antall skoler i Arendal bli krympet. Selv med den pågående næringsutbyggingen med batterifabrikken, skole som Flosta vil dagens elevtall på 86 synke til 10 – 12 elever i 2040. Selv sentrumsnære skoler som Birkenlund med 440 elever vil i løpt av

etter planen legges frem for sluttbehandling for bystyret i mars 2025. Den nye skolestrukturen kan gjelde fra høsten 2025 eller 2026.

Saksgangen videre blir trolig t administrasjonen skal utarbeide første del av planen, og legge fram en sak om skolestrukturarbeidet i bystyremøte i november 2024, dersom kommende bystyre sier seg enige. Større enn behovet

I saksdokumentene fra kommunedirektørens vises det til synkende elevtall og derav strammere økonomiske rammebetingelser. Dette tilsier behov for strukturendringer.

Synkende elevtall

«Ser vi fram mot 2040 er tallene henholdsvis 564 og 458 færre. Når vi inkluderer den anslåtte effekten fra Menons ringvirkningsanalyse ser vi på en nedgang fram mot 2030 på 257 stk. i aldersgruppen 6-12 år og 123 i aldersgruppen 13-15 år. Ser vi fram mot

«En skolestruktur som er større enn behovet, medfører unødvendig kapitalkostnader og driftskostnader. Samtidig skal skolestrukturen ha kapasitet til at elevtall på sikt vil variere. Det er nødvendig å fremskaffe alternativer om framtidens skolestruktur i Arendal kommune» skriver kommunedirektøren. Ifølge foreliggende prognoser blir det 483 færre 6-12 åringer, og 208 færre 13- 15 åringer fram til 2030.

23 000 bygninger utsatt for flom

I Norge er om lag 23 000 bygninger i kartlagte områder for 200-årsflom. I tillegg kommer naust, garasjer og uthus til bolig. (SSB)

av flere skoler i Arendal

batterifabrikken, vil nedgangen i antall elever synke fram til 2040. En tiden fram mot 2040 få redusert elevtallet med 76.

2040 er tallene 459 og 299. Med tanke på Menons ringvirkningsanalyse, er effekten knyttet til antall barn avhengig av når det kommer tilflyttere med barn. Effekten vil vare noen år, for deretter å nærme seg SSBs prognose. Det er derfor valgt å presentere to prognoser.», skriver kommunedirektøren videre. Og viser til at de tydeligste finnene fra prognosene er at elevtallsreduksjonen er størst for gruppen 6-12 år. Sant at effekten knyttet til batterietableringen er at det framover blir

Flosta skole er en av skolene i Arendal som tryes med nedleggense.

færre barn enn i dag, men reduksjonen i elevtall er svakere enn forvantet uten batterietableringen. Ifølge de foreløpige undersøkelsene er det i barneskolene overkapasiteten er og blir særlig stor, og det er her det er størst behov for justeringer. Her viser kommunedirektøren til to eksempler: På Birkenlund skole er det i dag 440 elever. Gitt SSBs anslag reduseres elevmassen med 76 elever gitt forutsetningene, og med Menons anslåtte effekt reduseres den med 55 elever. På

Flosta skole er det i dag 86 elever. I 2040 vil tallet reduseres med 10-12 elever, gitt forutsetningene. Da er det i snitt 10 elever per trinn. Om noen år vil det med denne nedgangen være nødvendig å samle flere trinn i en klasse, fådelt skole.

PRESSEMELDING:

Uvanlig passasjer om bord på Superspeed

På torsdag var det en noe uvanlig passasjer med Superspeed, Color Line, fra Kristiansand til Hirtshals, Danmark. En av Dyreparkens amurtigre, hannen Ussuri, skulle nemlig flytte til Ljubljana i Slovenia hvor han skal bo i den lokale dyreparken.

- Det er mye planlegging som ligger bak å frakte en 175 kilo tung hanntiger fra oss og til Slovenia, men alt har gått fint så langt, sier biolog Helene Axelsen.

Ussuri er en av tre tigerunger som ble født høsten 2021 i Dyreparken. Ungene, Ussuri, Altai og Zeya, er avkom av hunntigeren Boonya (13) og hanntigeren Amur (11) som fremdeles holder til i Dyreparken.

- Ussuri er nå voksen og klar for å reise fra mor og søsken. I Ljubljana er det allerede en hunntiger som venter på han. Vi håper de finner tonen og etter hvert får unger, forteller biologen.

Flyttingen av tigerungene er en planlagt del av bevaringsprogrammet til EAZA (European Association of Zoos and Aquaria). Formålet med flyttingen er å opprettholde en sunn bestand i dyreparker som en reserve for fremtiden. Dersom det er nødvendig for artens overlevelse, kan dyr fra dyreparker settes ut i naturen. Fra før av har hunntigeren, Zeya, allerede blitt

flyttet til Bursa zoo i Tyrkia, og neste som står for tur er deres bror, Altai. Han skal til Yorkshire Wildlife Park senere i høst.

Verdens største kattedyr

Amurtiger er verdens største kattedyr og har en enorm styrke. Ikke er den bare sterk, men den kan også hoppe både høyt og langt. Amurtiger er en av få katter som er glad i vann.

Amurtigeren har færre striper enn andre tigere, og de har også en lysere vinterpels som gjør at de ikke er så synlige i snøen. Amurtigeren tåler temperaturer ned mot -40°C.

Sterkt truet

Amurtigeren står i fare for å forsvinne. Hovedtruslene deres er blant annet ødeleggelse og begrenset leveområder, mangel på byttedyr og ulovlig jakt. På 1940-tallet var det bare 20-30 amurtigere igjen i naturen.

Bevaring har ført til at antallet har økt igjen, og i dag er det rundt 500 tigere i naturen. Men amurtiger er fortsatt sterkt truet på IUCN sin rødliste.

Fakta om amurtiger

Art: Panthera tigris

Engelsk: Amur Tiger

Utbredelse: Sibir, Nord-Korea og Kina

Leveområde: Skog

Føde: Hjortedyr, villsvin og andre dyr og fisker

Vekt: 100 - 300 kilo

Levealder: 15 - 20 år

Drektighetstid: 3,5 måneder

Antall unger: 2 - 4 unger

Status: Sterkt truet (IUCN Red List)

Lavere fullføringsgrad blant innvandrere

Innvandrere som tar bachelor- eller integrert mastergrad bruker lengre tid på å fullføre utdanningen enn studenter fra den øvrige befolkingen. Fem år etter oppstart i bachelorutdanning står to av fem innvandrere uten fullført grad. (SSB)

ØKONOMI:

0-vekst i fastandsøkonomien og høy aktivitet på sokkelen

BNP Fastlands-Norge vokste 0,1 prosent i 2. kvartal 2024. Høy aktivitet i utvinningsnæringen førte til at samlet BNP, medregnet petroleumsvirksomhet og utenriks sjøfart, vokste 1,4 prosent.

Nye tall fra nasjonalregnskapet viser at BNP Fastlands-Norge utviklet seg tilnærmet flatt fra 1. til 2. kvartal 2024, sesong- og kalenderjustert og målt i faste priser. Samtidig var det høy aktivitet i oljeog gassutvinning for årstiden. Det trakk opp samlet BNP og Norges eksport. Husholdningenes konsum vokste 1,6 prosent på grunn av et kraftig oppsving i bilkjøp.

– Veksten i fastlandsøkonomien har vært uvanlig svak det siste året, og denne utviklingen fortsatte i 2. kvartal 2024, sier Pål Sletten, seksjonssjef for nasjonalregnskapet i Statistisk sentralbyrå.

Foreløpige tall viser at antall sysselsatte utviklet seg flatt fra 1. til 2. kvartal, mens utførte timeverk gikk ned 0,1 prosent. Arbeidskraftproduktiviteten måles ved bruttoprodukt per utførte timeverk og har utviklet seg svakt siden 2022. Produktivitetstallene i foreløpig nasjonalregnskap er imidlertid usikre, og må tolkes med varsomhet.

Høy aktivitet på norsk sokkel

Sesong- og kalenderjustert volum i oljeog gassutvinning vokste 5,6 prosent i 2. kvartal

2024, til tross for at ujusterte tall viser lavere volum enn kvartalet før. Det skyldes at 2. kvartal vanligvis er en periode med mye vedlikeholdsarbeid og redusert gassproduksjon på norsk sokkel. I år var imidlertid gassproduksjonen høy for årstiden. Det slår ut i kraftig sesongjustert vekst.

– Så langt i 2024 er produksjonsvolumet i utvinningsnæringen større enn for et år siden. Mye vedlikeholdsarbeid på gassinfrastrukturen ble gjennomført i fjor. Dette kan ha gjort det mulig å opprettholde høyere gassproduksjon i år, sier Sletten.

Olje- og gasseksporten viste samme utvikling som produksjonen i 2. kvartal, og den økte betydelig justert for sesong- og

kalendereffekter. Målt i faste priser vokste samlet norsk eksport 5,6 prosent i kvartalet, i stor grad på grunn av økningen i eksport av råolje og naturgass.

Bruttoinvesteringer i fast realkapital i oljeog gassutvinning inkludert rørtransport vokste hele 10,0 prosent i 2. kvartal, etter en tilsvarende nedgang kvartalet i forveien. Sett i stort ligger investeringsaktiviteten på et høyt nivå, ettersom investeringene vokste kraftig gjennom 2023.

Blandet utvikling i fastlandsøkonomien

Nedgang i tradisjonelt fiske dempet veksten i BNP Fastlands-Norge i 2. kvartal. Det kan sees i sammenheng med reduserte fangstkvoter på viktige fiskearter.

(Foto:Pixabay.com)

Bruttoproduktet i bygge- og anleggsvirksomheten har utviklet seg negativt hvert kvartal siden tidlig i 2023, og nedgangen fortsatte i 2. kvartal 2024. Nedgangen skyldes i stor grad fallende boliginvesteringer blant husholdningene og redusert boligbygging. I motsatt retning bidro økt bruttoproduktet i blant annet varehandel og kraftforsyning til å trekke opp veksten i BNP Fastlands-Norge. Tradisjonelt fiske og elektrisk kraft er næringer som påvirkes av ikke-konjunkturelle forhold, og de svinger vanligvis en del over tid. Holdes fiske og elektrisitet utenom ville veksten i BNP Fastlands-Norge vært på 0,2 prosent i 2. kvartal.

HØY AKTIVITET: Ute i Nordsjøen er det høy aktivitet.

Truls Wickholm, Samfunnsbedriftene

Derfor skal din kommune si ja til vindkraft

Vi trenger mer kraft for å ha fornuftige strømpriser, og samtidig bevare og skape norske industriarbeidsplasser i det grønne skiftet. Da må flere kommuner si ja til vindkraft.

Det er kommunene selv som må vurdere saken og ta en avgjørelse, men vi har alle et felles ansvar for å bruke ressursene våre best mulig sammen – i hele landet. Vi ønsker at prosessen skal bli enklere og at kommunen skal sitte igjen med mer hvis de velger å si ja til vindkraft. Derfor har vi sammen med El og IT Forbundet, IE&FLT og Kraftfylka bestilt en rapport som viser hva som bør på plass for å få til dette.

Kompetansekontorer

I den nye plan- og bygningsloven har kommunene fått et stort ansvar uten at det følger med ressurser. Det er ofte høy temperatur i diskusjoner om vindkraft, og det kreves gode prosesser for å sikre lokal forankring av prosjektene.

Da er det viktig med tilgang til kunnskap og informasjon fra en tredjepart med en nøytral rolle. Det mangler i dag. Vi mener derfor det burde opprettes regionale kompetansekontorer for dette.

Lokalt eierskap

Vi mener også at kommunene må ha et sterkere eierskap til kraften som bygges. Kommunen kan eie selv eller gjennom et felles interkommunalt fond. Det er mulig å innføre lovpålagt kjøpsrett enten for kommuner eller lokale interessenter.

Det bør også gjøres et arbeid med å utvikle standardiserte avtaler for medeierskap. Dette er det ikke mange som har erfaring med i dag. Kommuner kan også bygge opp eierskapet over tid i slike avtaler. Det bør åpnes opp for en lånefinansiering via Kommunalbanken for slik kraftutbygging.

Noe av det viktigste, er å sikre inntekter for kommunene. Staten bør gjøre sitt for å sikre at disse er forutsigbare og ikke utsatt for vilkårlige endringer. For eksempel kan det være mulig med en ordning der kommunene inngår avtaler som sikrer en stabil inntekt, i bytte mot at man ikke får med seg toppene. Dette er komplekse spørsmål hvor det er svært viktig å kunne støtte seg på nøytral kompetanse når kommunene skal gjøre sine vurderinger.

Den nye plan- og bygningsloven krever at kommunene må si ja til vindkraft to ganger i løpet av prosessen. Det er mulig

å tenke på dette som et ekteskap. Det er litt mindre farlig og forpliktende å si ja til en første date, enn det er å ta på seg gifteringen. I mellomtiden kan man hente kunnskap og finne ut av hva som er riktig for seg selv og partnerskapet.

Vi sier ikke at alle kommuner burde gifte seg med vindkraft, men langt flere burde si ja til en første date. Hvis det legges til rett for lokal forankring og lokalt eierskap, vil det mest sannsynlig føre til flere giftemål.

rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg

Færre ukrainarar til landet i 2. kvartal

3 700 ukrainske statsborgarar vart busett i Noreg i 2. kvartal. Det er det klart lågaste talet sidan 1. kvartal 2022. (SSB)

e ARENDAL -..� BLIKKENSLAGERMESTER

Hva har du gjort i sommer?

MENING

Sommerferien er et lengre og velfortjent avbrekk i året fra den ellers travle hverdagen vår. Selv en svak krone og høye renter har ikke fått nordmenn til å reise spesielt mindre. Opplevelsestrangen har gjort oss fleksible og det virker som klarer å tilpasse oss en ny hverdag. Vi returnerer tilbake til jobb eller skole med ladede batterier, proppfulle av opplevelser, minner og kanskje med nye venner vi ble kjent med i løpet av sommerferien. Slik er det heldigvis for de fleste, men mange møter første skoledag med uro og klump i magen for hva de skal si når det kommer spørsmål om hva de har gjort i sommer.

“Kaja” skal begynne i 4. klasse. I 9 år har hun vokst opp med ferier som har vært fattige på opplevelser. Selv om det var klemmer fra pappa og krabbefiske med mamma, fulgte regningene, rusen og all kranglingen med inn i sommermånedene. Nye flyttekasser, nytt nabolag og ny ustabilitet. Det å skulle fortelle til andre hvordan sommeren egentlig har vært, har alltid vært ganske vanskelig. Å finne på sommerferiefortellinger er ofte lettere enn å skulle fortelle den virkelige sannheten. På samme måte som gode opplevelser beriker livet vårt og stimulerer oss mentalt, så kan mangel på slike positive opplevelser bekrefte en allerede vanskelig livssituasjon, og oppvekst. Budskapet vårt i Bufetat, fosterhjemstjenesten er det samme, og det vil

aldri endre seg så lenge det finnes barn i Norge som ikke har et trygt og permanent hjem å komme til. Det er viktig for livskvaliteten og ha et hjem vi kan kalle vårt, og å ha en familie å tilhøre, som sammen drar på ferie, småturer og gjør andre opplevelser.

I dag venter ‘Kaja’ fremdeles på et fosterhjem. Hennes store ønske er ikke flotte sydenturer eller opplevelsesturer til Disneyland, men kanskje en tur til en hyggelig hytte i Sverige. Hvor dagene inneholder mas om å legge vekk iPaden å gå ut i det fine været, og kveldene handler om kortspill, grilling og marshmallows. Hun vil veldig gjerne bli tatt med på tur, og hun vil gjerne tilbake til badestranda igjen for å fange krabber. Hun håper på en trygg og god sommerferie, men også at mange av hennes gode minner fra dagene med mamma og pappa ikke skal ta slutt. I FNs barnekonvensjon finner man listet opp barns rettigheter. <<Barn har rett til beskyttelse, barn har rett til helsehjelp, barn har rett til lek, fritid og hvile m.m.>> Rettigheter og vern til barn er viktig og nødvendig, men hva når en av de viktigste forutsetningene for en god oppvekst ikke er til stede?

I dag venter 200 barn på et trygt og stabilt fosterhjem. Det ser ut som vi klarer å tilpasse oss de fleste livsendringer enten det er renteøkninger eller høye boligpriser, men det norske samfunnet sliter likevel med å finne gode hjem for de sårbare barna våre.

Illustrasjonsfoto: Line Poppe

Nå er sommeren over, og nå kommer spørsmålet: “Hva har du gjort i sommer, Kaja”? Tenk om hun neste år kunne fortelle at det var noen som tok henne med på en liten båttur i skjærgården, i Dyreparken eller til Mineralparken på Evje?

Jimmy Gonzalez Seniorrådgiver, Bufetat Åse Berit Hansen Seniorrådgiver, Bufetat

DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN TV-KANAL:

Vi sender 24 timer i døgnet!

Raet Nasjonalpark - 3/8

Denne episoden forteller om kunnskapsformidling knyttet til nasjonalparken, fra barnehage til universitetsnivå. Produsert i 2020.

Sørlandet på Beatles tid - 1/8

Her ser vi hvordan livet var på Sørlandet på 60 og 70 tallet.

Snekkerverksted - Krakk

Her gir vi tips til enkle ting du kan snekre eller fikse opp selv. I denne episoden lærer Ole deg å bygge en krakk.

Gårdene langs Storfjorden - Åkerneset

Mange av fjordgårdene i Storfjorden ble fraflyttet på 60-tallet. Magne Åkernes vokste opp på Ytste Åkernes og er en av de siste samtidsvitnene som kan fortelle om hverdagen på en fjellgård.

TV Agder distrubueres til 170 000 seere i Agder. Sendingen går i loop hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag. TV Agder sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Telenor (Canal Digital) #125, Telia (Get) #32, Altibox #21, Antenne: RiksTV #52.* Gikk du glipp av noe? Programmer legges også ut på tvagder.no. Produsent Media Service AS, Tlf: 370 18 000. *RiksTV 19:00-24:00 og 09:00 - 12:00 i helgen.

Mening

skolestart:

Arbeiderpartiets ambisjon er å ha verdens beste skole!

Skolestart er helt spesielt. Til alle elever, foreldre og ansatte: Lykke til med det

MENING

kommende skoleåret!

Denne uka har mange sitt helt første møte med skolen, andre vender tilbake etter en velfortjent sommerferie. Skolene våre er en unik fellesarena for mangfold og fellesskap. For læring og trivsel. Og for nye vennskap og kunnskap for livet.

At alle barn her til lands får begynne på skolen og har lik tilgang til utdanning, tar vi på mange måter for gitt. Men utdanningssystemet vårt er et resultat av mange politiske veivalg.

At barn treffes i samme klasserom uavhengig av bakgrunn, er med på å skape tillit og like muligheter for alle. Mangfoldet i fellesskolens mange klasserom er bra for læring, og har en klar egenverdi.

7-åringen min kan knapt vente med å se klassevenner og møte læreren sin igjen. Selv om mye er bra i skolen er det også

utfordringer: Vi vet at motivasjonen til elevene daler fra 5. klasse og utover. Pisa-undersøkelsen (2022) viser historisk dårlige resultater i matematikk, lesing og naturfag. I tillegg faller motivasjonen og trivselen, mens skolefravær, mobbing og dårlig oppførsel øker.

Vi må være ærlige om hvordan det står til med elevenes ferdigheter og uro i klasserommene. Arbeiderpartiets ambisjon er å ha verdens beste skole. Da må vi sammen skape en skole der barna våre både trives mer og lærer bedre.

Vi må ta høyde for at ulike barn lærer og utvikler seg ulikt, og vi må klare å ta vare på den lærelysten barna kommer med første skoledag, også utover i skoleløpet. Skal flere elever gjennomføre, og tidlig innsats gi resultater, trengs flere kvalifiserte lærere som gis nok tid til læring og oppfølging av elevene. Og det trengs mer tillit til å utvikle varierte undervisningsopplegg som tar høyde for at barn lærer med både hodet og hender.

I høst legger regjeringen frem en ungdomsmelding for 5.–10. trinn. Her vil vi foreslå hvordan skolen kan bli mer praktisk, fordi vi tror alle elever vil ha større utbytte av å lære mer variert. Vi må skape en skole kan tilpasse seg det enkelte

barn, og ikke motsatt. Det er ikke barna det er noe galt med. Intensjonen med 6-årsreformen var en myk overgang fra barnehage til skole, men mange steder forteller barn og foreldre om en skolehverdag som er for stillesittende, og krever mye av de minste. Læringsgleden gjennom lek og mestring er det vårt ansvar å videreforedle.

Mange av oss husker favorittlæreren, han eller hun som så deg og satte av ekstra tid, eller kanskje var ekstra flink til å forklare. Vi vet at det viktigste for barns læring er læreren, derfor burde det være en selvfølge at alle barn møter kvalifiserte lærere. Slik er det dessverre ikke.

Derfor er en av våre viktigste oppgaver å utdanne, rekruttere og beholde kvalifiserte lærere. Arbeiderpartiet sitt svar er å gjenreise respekten for læreren, ha mobilfrie klasserom, flere fysiske bøker, mer praktisk undervisning og å styrke laget rundt elevene.

I disse dager markerer vi starten på et nytt og viktig skoleår. Å skape en god skole er noe av det viktigste vi kan gjøre for barna våre.

Lykke til med det kommende skoleåret!

Vil ha mer kompetanse og flere ansatte i barnehagen

Da barnehageregninga for august kom i nettbanken til småbarnsforeldre, var den minst 1 000 kroner billigere. Fagforbundet er glad for at Arbeiderpartiog Senterpartiregjeringa bedrer småbarnsfamiliers økonomi, og det ser ut til

at befolkninga er enig.

To av tre nordmenn sier nemlig at de er enig i regjeringas prioritering av småbarnsforeldre i en undersøkelse Sentio har utført på vegne av Fagforbundet. Vi i forbundet har lenge vært opptatt av billigere barnehage for å gjøre den mer tilgjengelig for alle. Nå håper vi at kommunene og regjeringa følger opp med å styrke kvaliteten og sikre flere ansatte.

Det trengs flere ansatte for at barnegruppene skal ha en størrelse som gir trygghet både for barn og voksne – og samtidig sikre et godt tilbud. De ansatte må få bedre tid til å planlegge og gjennomføre

barnehagehverdagen enn de har i dag. Mange av våre medlemmer forteller om en hektisk arbeidshverdag der de sliter med å få brukt sin faglighet til å legge til rette for leken, kreativiteten og de sosiale arenaene der barna kan utvikle seg. Flere etterlyser også muligheten til å ta fagbrev på jobb og tilbud om etter- og videreutdanning. Samtidig som vi trenger flere på jobb, trenger vi mer samarbeid på tvers av fag og kompetanse i barnehagen. Da trenger de ansatte mer tid til å reflektere sammen med sine kollegaer over etiske og faglige problemstillinger og finne løsninger for det enkelte barnet ut ifra sine ulike faglige ståsteder.

Det er når hele laget jobber sammen at vi

kan gi våre barn og unge det beste utgangspunktet til å lykkes. Derfor ønsker vi i Fagforbundet å styrke kvaliteten med mer kompetanse og flere ansatte i barnehagen.

Mette Nord, Leder i Fagforbundet

Elise Waagen, Aps utdanningspolitiske talsperson.

Kraftig vekst i husholdningenes bilkjøp

Husholdningenes konsum vokste 1,6 prosent fra 1. til 2. kvartal 2024, målt i faste priser. Det største bidraget til veksten kom fra økt bilkonsum. Husholdningenes bilkjøp har ligget på uvanlig lave nivåer gjennom 2023 og 1. kvartal 2024. I 2. kvartal tok imidlertid bilkonsumet seg kraftig opp. (SSB)

sjømat:

Vi har ikke råd til å ignorere sjømaten

Det er på tide å legge en tydelig plan for hvordan norsk sjømat skal hjelpe Norge igjennom isetider.

«Fisken i Vandet, det er vores Brød, Og miste vi hannem, da lide vi Nød» skrev dikterpresten Petter Dass i Nordlands Trompet, for snart 300 år siden. Det snakkes sjelden om at landet vårt er bygget på, og fortsatt er avhengig av fisk og sjømat for sin overlevelse. Det har vært, og er helt avgjørende for eksistensgrunnlaget vårt her oppe i nord.

Da er det merkelig at sjømatens rolle kontinuerlig underspilles, særlig i det spissede beredskapsklimaet vi befinner oss i siden korona og Russlands invasjon av Ukraina. Vi må snakke om hvordan sjømaten kan redde oss i krisetid.

Regjeringen har selv gjort et viktig arbeid med å utrede og få på plass fakta om hvordan det står til med beredskapen i Norge. Her er matvareberedskapen og selvforsyningsgraden vår helt avgjørende. Skulle krise eller krig ramme oss er vi helt avhengige av å bruke våre.

Utfordringen er at debatten i Norge stort sett greier seg om landbrukssektoren –nærmest utelukkende. Senest i mars la Regjeringen fram en strategi for økt selvforsyning av jordbruksvarer, med mål om

opp mot 50 prosent selvforsyning. Statens beregninger viser også at vi er godt under 100 prosent selvdekket i form av egen matberedskap.

Nye tall fra Menon viser at vi kan nå 110 prosent dekningsgrad i mat fra Norge dersom vi også inkluderer sjømat, og at minst 60 prosent av kostholdet vårt kan dekkes av sjømat – med et enda større konsum i kortere perioder, eksempelvis i seks måneder.

De oppdaterte anslagene foreslår også en forsyningsevne fra sjømatnæringen tilsvarende 76 prosent av energibehovet til befolkningen, målt mot Helsedirektoratets foreslåtte snevre 40 prosent i 2022. Beredskapspotensialet ligger med andre ord langt høyere, dersom man regner med fisk og sjømat.

På vegne av næringa spør vi om ikke alt annet er helt unaturlig – enn å regne inn at nordmenn også skal lene seg på det som historisk sett har vært helt avgjørende for eksistensgrunnlaget vårt?

Vi er nødt til å se på hvordan vi kan sørge for at fisk og sjømat integreres i en helhetlig beredskapsplan for landet vårt. Da må også infrastruktur, logistikk og tilgang på drivstoff og energi til fiskeriflåten og oppdrettsmerdene ligge på plass. Det krever politisk vilje, og et mindre ensidig søkelys på én type matvareproduksjon. Daglig produseres det over 40 millioner måltid fisk og sjømat i Norge. I dag eksporteres nærmere 95 prosent av dette

– og kanskje har det gjort oss blinde på hvilken rolle næringa spiller i Norge, og kan komme til å spille i krisetid? Samtidig kan vi også å øke produksjon og foredling av bærekraftig sjømat i Norge, og vi må jobbe videre for å løse utfordringer som gjør at vi i mindre grad er selvforsynte –som drivstoff og fôr.

Dette bør være høyt oppe på listen over tiltak for å gjøre Norge beredt på kriser. Selvfølgelig må dette regnes inn når vi skal snakke om beredskapsevnen vår, og evnen

til å ta vare på oss selv.

Vi kan ikke ignorere sjømatens rolle i krisetid, og aller minst nå, i fredstid.

Kristian Digre, daglig leder Stiftelsen Nor-Fishing, Geir Ove Ystmark, adm.dir. i Sjømat Norge og Sverre Johansen, generalsekretær i Norges Fiskarlag

Hva skjer i Arendal fremover?

Ørjan Burøe // Sjalu

ARENDAL KULTURHUS

Ta del i en kveld med både latter og ettertanke i Ørjan Burøes fjerde stand-up forestilling, ‘Sjalu’. Denne forestillingen er en unik blanding av Ørjans signaturhumor og dypere refleksjoner rundt det komplekse og ofte alvorlige temaet sjalusi.

Med sin evne til å vekke latter samtidig som han berører hjertestrenger, tar Ørjan publikum med på en reise gjennom de humoristiske og de mer

seriøse sidene av sjalusi.

Denne forestillingen inviterer til latter, men også til refleksjon, og tilbyr et unikt perspektiv på en følelse som berører oss alle. ‘Sjalu’ er ikke bare en forestilling, men en opplevelse som både underholder og gir innsikt. Sikre deg en billett for en kveld som balanserer humor med hjertevarmende ærlighet og gir et dypere blikk på sjalusiens mange ansikter.

FREDAG 30. AUGUST KL. 19:00

True Crime Festival

FENGSELSHOTELLET

True-crime festivalen er landets eneste festival med ekte forbrytelser og ekte historier – direkte fra scenen. Møt de kriminelle og ikke minst de som forteller historiene deres, ansikt til ansikt – live!

True-crime festivalen er Norges viktigste møtested for alle som er opptatt av krim. Målet med festivalen er å gi publikum et ufiltrert innsyn i det kriminelle Norge.

Interessert? Les mer på side 14-15 eller på www.truecrimefestivalen.no

FREDAG 30. AUGUST KL 18:00-22:30

LØRDAG 31. AUGUST KL 13:00-21:00

Geologitur på Hoveodden

BOMMEN VED RAET CAMPING, HOVEODDEN 171, 4818 FÆRVIK

GRATIS! Guidet tur med fokus på den unike geologien i Raet nasjonalpark.

Lær om den særegne geologien som danner Raet med forvalter Jenny Gulbrandsen og Trygve Norgaard fra Besøkssenter Raet nasjonalpark.

Bli med på en fin, sosial tur og lær mer om den unike geologien som danner Raet nasjonalpark.

Oppmøte ved bommen ved Raet Camping på Hove.

Turen er gratis, men husk å booke plass!

FREDAG 30. AUGUST KL. 11:00-14:00 & 17:00-19:00

ØSTRE TROMØYVEI 74, VED NORSAFE

Lyst å prøve deg i noen av de olympiske idrettsgrenene? Da burde du melde deg på Arendalslekene!

Velkommen til Arendalslekene lørdag 31/8 på Lunderød. Påmeldinga er åpen på iSonen.no

Det vil bli åpen kiosk med variert utvalg. Tidsskjema Blir lagt ut på vår hjemmeside: www.granefriidrett.no samt under arrangementet på iSonen. Deltakermedalje til alle! Medaljer til de 3 beste i hver øvelse f.o.m 11 år.

SØNDAG 31. AUGUST KL 11:00-15:00

Vi gir deg en oversikt over noe av det som skjer på kulturfronten fremover. Har du et arrangement du ønsker omtalt i Kulturkalenderen?, ta gjerne Tips oss gjerne på mail: post@arendaltidende.no