Anna-Sophie Hobi - Forsker på batterifabrikker s

Iløpet av året som har gått har Anna-Sophie forsket og delt kollektiv ved Barbugårdsjordet i Arendal. Nå går omsider turen videre, og at hun har vært opptatt med arbeid er det ingen tvil om, etter som hun nesten ikke har vært å se når hun har vært på farten for å forske. Det har også vært et veldig hyggelig bekjentskap og Arendal har vært heldige. Nå var også tiden inne for å dele litt info med leserne og stille PhD kandidaten noen spørsmål:

–Hva går doktorgradsprosjektet ditt ut på? Prosjektet mitt ser på industrialisering som del av det grønne skiftet og verdiene og visjonene som ligger i bunn. Jeg følger med i etableringen av batterifabrikken for å forstå hvordan en sånn framtid blir realitet. Jeg ønsker å forstå hva slags betydninger og kanskje forventninger et sånt prosjekt har lokalt. Men minst like viktig er det å sette Gigafabrikk-prosjektene i et global sammenheng. Klimakrisen er jo heller ikke et lokalt problem.

–Hvordan har du jobbet med å innhente data?

-Over en periode av 8 måneder har jeg snakket med mange forskjellige mennesker som jobber direkte eller indirekte med batterietableringen, som for eksempel fra næringslivet og industrien, kommuneadministrasjonen eller politikken. Dessuten har det vært en del av forskningen å delta i et godt antall møter og arrangementer både fysisk og digitalt og følge systematisk med på nyhetene.

–Hvorfor gjør du intervjuer med så mange mennesker?

-Man lærer best av andre mennesker og gjennom kontakt med mennesker. Jeg syns det er den fineste måten å forske på ... kanskje også den mest uforutsigbare siden man er helt avhengig av andre. Intervjuer kan være nyttige til å forstå hva som er felles verdier, visjoner, ønsker, hvilke historier er viktige og blir fortalt videre. Den type kvalitativ forskning passer jo best til meg som er interessert i mennesker og samfunn. Skal man ha nøyaktige tall og datoer går man heller inn i dokumenter eller avisartikler. Vi husker jo selv knapt hvor vi var eller jobbet med i dag for 5 år siden.

Anna-Sophie Hobi:

Forsker på batterifabrikker

Over et år har gått siden sveitseren Anna-Sophie kom til Norge for å forske på PhD-oppgaven sin i Arendal. Underveis har hun intervjuet over hundre deltakere i lokalområdet. Nå går turen videre til Mo i Rana for videre studier av konkurrerende fabrikker.

Av. Rudolf Aarli Salvesen

Hvorfor reiser du til andre steder i Norge?

-Ved siden av Morrow i Arendal er det tre andre store battericelleproduksjoner som er planlagt og i gang. Det er i Sandnes/ Haugaland, i Narvik og i Mo i Rana. De betyr mye for lokalsamfunnene disse stedene og i noen grad kan det sammenlignes med Arendal. Men Nord-Norge særlig er en litt annen kontekst som jeg vil gjerne forstå litt bedre også. Jeg har besøkt Skellefteå i Nord Sverige i februar, der har Northvolt etablert sin batterifabrikk og ligger noen år foran oss i Norge. Det har vært spennende å snakke med tilflyttere og innbyggere der og høre hvordan de opplever byen i forandring.

–Hva har du lært det siste året gjennom forskningen din?

Jeg har lært mye, både om industri og politikk. Og det har vært et år med valg og ny regjering, pandemi og vaksinering, høye strømpriser – som vi begge opplevde jo som utfordring i kollektivet og den siste tiden også med krigen i Ukraina. Noe jeg lærte eller kanskje opplevde i Arendal er en slags optimisme og framtidstro. Klimakrisen gjør at mange mister litt håpet, føler at det ikke finnes noe bedre framtid for alt går jo bare nedover. Jeg er selv av og til bekymret. Mange jeg har snakket med sprudler med ideer og visjoner for framtiden, og det har vært gøy å se.

–Kan du oppsummere kort hva du har lært gjennom forskningen din som leserne kan få lov til å vite allerede nå?

Nå har jeg ikke systematisk analysert mine data enda, Men jeg har lagt merke til flere aspekter som jeg tror kan være viktige.

Noe som har fascinert meg er lokalhistorie. Sam Eyde har blitt en del av framtidsskapning i Arendal. Lokal industrihistorie har en stor betydning når en ny industri skal forankres lokalt også på de andre batteristedene. En annen aspekt er kanskje at flere av batteriprosjektene i Norden har funnet sin lokasjon gjennom en offentlig konkurranse. Skandinavene liker visst ikke bare å konkurrere i langrenn. Sånne ting spiller inn i hvordan jeg skriver oppgaven min. Hvordan store industrietableringer som denne batterifabrikken blir forstått som en mulighet og skaper en optimisme. Men man må ikke glemme at det innebærer også noen lokale og globale utfordringer eller dilemmaer. For eksempel hvordan håndterer man nedbygging av natur, bevarer plante- og dyrelivet ... eller også turstier. Mer globalt tenker jeg det er viktig å spørre hvordan man får tak i ansvarlig produserte råvarer når samtidig 30-40 Gigafabrikker skal bygges i Europa. Det øker etterspørselen etter dem og rett og slett betyr mye mye mer gruvedrift ... som regel utenfor Norge.

–Hvorfor reiser du nå videre?

Egentlig skulle jeg vært i Zimbabwe nå for å se på litiumgruvedrift – litium er et viktig stoff som skal inn i batteriene. Det måtte jeg dessverre avlyse på grunn av korona, forsinkelser og usikkerhetene rundt reisen. Det får jeg ta med i mitt neste forhåpentligvis pandemifrie forskningsprosjekt. Det fine med det var at det ga meg mye mer tid til å utforske Arendal og få muligheten til besøke Nord-Norge og Sverige. De stedene har vært nyttige å sammenligne Arendal med, med hensyn til forventet befolkningsvekst og ny industri. Og samtidig er jo Arendal og Morrow et eksempel som er del av et Europeisk industriløft. Det går ikke an å se på Arendal som isolert case.

–Kan du si noe om hvordan andre medier skriver om batteriproduksjon?

Jeg opplever norske medier generelt som veldig positive til industri, både lokal media og nasjonal. Men det er alltid plass til kritiske stemmer og leserinnlegg. Dette er kjempe viktig. Jeg har sett at en del utenlandske medier kan kanskje noen ganger være et hakk mer kritiske når de tar opp batteriindustri og de dilemmaene som jeg nevnte istad.

–Hvordan opplever du den typiske sørlending?

Det er et morsomt spørsmål. Veldig rolige, optimistiske og harmoniske kanskje. Jeg antar det ikke er så lett å krangle med en sørlending. Og mange er glade i båt – det er jo helt fantastisk å kjøre båt i skjærgården her. Men jeg husker godt når jeg kom hit i fjor sommer og folk snakket mye om hva de opplevde på sjøen. Jeg skjønte hverken hva en sjekte eller Torungen var.