Næringsmagasinet - Utg 4 - E-avis

En forrykende julebordsesong

- Maten skal være av topp kvalitet. Det blir konsert og egen DJ senere på kvelden med musikk som favner alle. Det skal rett og slett bli en god totalopplevelse å ha julebordet hos oss. Det sier salgs sjef Espen Solheim Lundvall hos Clarion Hotel Ernst.

Av Ivar Eidsaa

Etter to år med pandemi er det mange bedrifter som nå kan gjennomføre sitt første julebord uten noen form for smit tevernbegrensninger. Det har ført til stor pågang etter bedrifter som ønsker å gjennomføre julebordet hos Clarion Hotel Ernst.

Der noen tar med seg ansatte med

ledsagere for en festkveld på hotellet, er det andre som booker overnatting for seg og sine.

– Vi har gode lokaliteter som gjør at bedrifter med få ansatte til dem med flere titalls- og et hundretalls ansatte, kan møtes i rolige omgivelser, forklarer Solheim Lundvall.

– Julebordsesongen hos oss avholdes fredag og lørdag i uke 46-50, legger han til.

Et betydelig antall bedrifter som allerede har booket inn julebordet hos Clarion Hotel Ernst har gjennomført julebordet hos hotellet tidligere. I tillegg kommer flere nye.

- Vi tror det er kombinasjonen av atmos færen, og et kjøkken som leverer god julemat, er årsakene. For mange er vi julebordhotellet, sier salgssjefen som

Clarion Hotel Ernst:

forventer ytterligere stor pågang i tiden som kommer. Hotellet på sin side har lagt seg i selen for å sikre at julebordet kan bli rikt på opplevelser.

Det er Stein Roger Sordal med venner som skal stå for den musikalske under holdningen tidlig på kvelden.

Når maten er spist, og gjestene har minglet litt, så inviterer hotellet til konsert kl. 22.00. På scenen står Sordal

med venner, med et band bestående av Tom Hugo Hermansen, Sarah Evelyn, Ingvild Lindsjørn, Erik Faber, Tommy Jacksonville, Bjarne Severinsen, Kenneth SSilden, Michael Aadal, Marcus Fosseli og Auver Gåren.

– I stedet for å spille en tre-fire sett utover kvelden, gjennomfører vi en konsert, hvor vi vil fremføre musikk fra de siste 50 årene. Noen av gjestene er i 20-årene, og noen er i 60-, sågar i 70-årene, så det er

viktig å ha musikk som alle kjenner. På en julebordkonsert er allsangfaktoren høy, sier Stein Roger Sordal, som lover none musikalske overraskelser underveis. Når Sordal med venner er ferdig med sin konsert, vil en egen DJ overta.

– DJ`en vil holde på frem til kl. 02.00. For oss er det viktig å kunne levere en total pakke som gir gjestene masse musikk, glede, god stemning og masse god mat, sier Espen Solheim Lundvall.

KONSERT: Pågangen fra bedrifter som vil gjennomføre julebordet hos oss er god, sier Espen Solheim Lundvall ved Clarion Hotel Ernst som har hyret inn Stein Roger Sordal med venner som hver fredag og lørdag inviterer til en to timers konsert litt ut på kvelden.

JULEBORD: Hotelldirektør Kristofer Eastwood er klar til å ta i mot årets julebordgjester.

Statsministeren på besøk:

Grunnsteinen på plass

Med nasjonal mediedekning la statsminister Jonas Gahr Støre ned grunnsteinen for Morrow batterifabrikk ved energiparken på Heftingsdalen mandag 26. september. Dermed er realiseringen av den gigantiske industrisatsingen kommet et betydelig skritt nærmere.

Av Redaksjonen

Iøsende regnvær la statsministeren ned grunnsteinen ved å støype inn en liten hilsen til fremtiden foran at stort antall fremmøtte, samtidig som han sa at dette var en merkedag for norsk industri.

I et par år nå her anlegg smaskiner planert den store industritomta som etter planen skal gi plass til rundt 2 500 ansatte. I første omgang er det såkalte pilotbygget som skal på plass.

Dette bygges nå i regi av SIVA og med drøyt 400 mil lioner kroner i offentlig støte. Sluttproduktet skal bli et «grønnere» batteri, der målet er at den teknologien som nå er under utvikling skal sette Norge i førersetet for frem tidig batteriproduksjon i et internasjonalt perspektiv.

For å kunne følge opp ambisjonene også i tillegg til de tekniske og

produksjonsmessige sidene er det lagt ned millioner av kroner i infrastruktur av både private, kommunale, fylkes kommunale og statlige midler.

Dette omfatter alt fra merking av ny skipsled fra skjærgården og inn Tromøysund til Havna på Eydehavn, videreutbygging av havna og næringsarealer der, ny vei som er påbegynt som industrivei fra Neskilen, ny vei som planlegges fra Neskilen til Energiparken ved E18 samt regulering av nye boligområder, ytterligere veiutbedringer, forsknings senter ved UiA i Grimstad og mer til.

Både lokalsamfunnet og regionen og ikke minst staten har lagt ned stor prestisje i dette som nå betegnes som et nasjonalt anlegg – noe som ble sterkt synliggjort ved at det nettopp var statsminis teren selv som foretok den symbolske handlingen med å legge ned grunnsteinen.

Det skjer på Mjåvann

På besøk hos Lyskomponenter AS

Av journalist Robert Larsen

Jeg sitter sammen med Kai Arne Arnesen på hans meget behagelige kontor i det frem deles splitter nye bygget. Han har tidligere vært salgssjef, og ble daglig leder i år. Vi er nødt til å ta litt av histo rien, sier han, for å forstå hvordan både ansatte og eier tenker om fremtiden, som jo er den vi skal leve av.

Starten

Det hele startet i Posebyen. Da hadde man som mål å bli ledende innenfor reservedeler til lysarmaturer. Det var Nils Aslak Rønning som startet selskapet med både kone og sønnen Yngvar som ansatt. Hele familien vokste etter hvert opp i bedriften, og i 2014 kjøpte Yngvar Rønning ut sine 2 brødre. Samtidig eta blerte Yngvar Rønning selskapet The Light Group AS. Hele tiden har man vært opptatt av å bygge sten for sten,

noe som har blitt en kultur for alle som arbeider her. For oss har det vært viktig å beholde navnet Lyskomponenter. Navnet har gjennom 31 år blitt en sterk merkevare i elektrobransjen og et navn bransjen kjenner og som de stoler på, fremhever Kai Arne.

Ledende

Man lyktes med å bli ledende innenfor sitt område og fikk raskt et rykte som en solid og god leverandør. Selskapet vårt vokste fort, og vi ble etter hvert en totalleverandør innenfor belysning. De så tidlig utviklingen mot LED belysning og spesielt LED-striper har vært et satsningsområde de siste 10 årene.

For oss er det helt avgjørende at vi har all kompetanse på huset. Det er elektro entreprenørene som i all hovedsak er våre kunder. De er krevende kunder som stiller høye krav til prosjektering, kvalitet,

montasjevennlighet og leveriMange av våre ansatte er elektrikere i bunn, noe som vi ser i flere tilfeller er en fordel for å forstå våre kunders behov og utfordringer.

Totalleverandør

For å være totalleverandør er vi hele tiden nødt til å ha gode leverandører. Vi har 20 – 25 faste leverandører, i tillegg til vårt eget selskap TLG og merkenavnet SLC. En del av hverdagen vår innebærer å jobbe mot nye leverandører ved å delta på messer og følge med i det internas jonale markedet slik at vi alltid har de beste løsningene å tilby til våre kunder. Vi drar definitivt nytte av at vi er i en kon sernstruktur med vårt moderselskap The Light Group AS. Også i denne bransjen er vekst naturligvis det man jobber for og da er det viktig å være sterke finan sielt. Vi har trippel A, en eier som tenker langsiktig og vi er opptatt av organisk vekst. På den måten kan vi investere i det som er det aller viktigste, kompetanse.

Bygget er jo nytt, hva mener du om plasseringen her på Mjåvann?

Vi er meget fornøyde både med bygget og plasseringen. Vi oppfatter Mjåvann som et knutepunkt, og med den nye avkjørselen fra E39 blir plasseringen genuin. Videre ser vi også et marked i de bedriftene som er her på Mjåvann og vi har startet et arbeid med å markedsføre oss til dem. Det er 100 meget varierte og spennende bedrifter her så poten sialet er stort. Når det gjelder bygget ønsker vi at hele bygget skal fremstå

som et showrom hvor vi kan vise frem ulike løsninger innenfor belysning og hvor stor betydning dette har for gode arbeidsforhold, enten det er på kontor, møterom eller lagerbygg.

Kai Arne, hva er gøy med jobben din? Jeg synes det er utrolig gøy å være en del av et team som brenner for faget belysning og som hver dag jobber med kreative løsninger for våre kunder. Jeg trives med å bli utfordret hele tiden. Vi er i bunn og grunn en salgsorganisasjon. Her er alle selgere, uansett posisjon og det synes jeg også er inspirerende å jobbe med. Salg som fag fascinerer

meg, og jeg håper alle våre selgere, både her og rundt i landet merker det. Jeg er veldig stolt av at vi er en lokal gründer bedrift som er representert over hele Norge, det er jo også gøy.

Fremtiden?

Den synes jeg ser veldig lyst ut. Vi har et ekspansivt budsjett, og vi er i god gjenge i forhold til det, på tross av globale markedsutfordringer ift. transport og råvaremangel. Vi har gode medarbeidere, og kunder som er fre moverlente. Vi fortsetter med det vi alltid har gjort – bygge sten for sten, avslutter Kai Arne Arnesen.

Stupetårn: Lysdesign handler vel så mye om særpreg og design, som sikkerhet og brukervennlighet. Vi er opptatt av å skape gode oppleveleser gjennom lysdesign, sier Kai Arne Anesen.

meny: Lyskomponenter AS tilbyr skreddersydde lystilpassninger for et stort antall ferdsselssteder.

Showrom: Lyskomponenter AS kan levere lekkert lysdesign i stor skala, her fra deres eget showrom på Mjåcvann.

Advokat Ole Petter Stige

Arbeidserfaring:

som

Høy kompetanse innen:

Eiendomsrett,

HALD:

NY PARTNER I ADVOKATFIRMA HALD & CO

Ole Petter Stige har tidligere hatt sitt advokatvirke i Oslo og Kristiansand, men de siste fem årene har han vært ansatt i Advokatfirma Hald & Co. Den 1. januar 2023 innlemmes Ole Petter Stige som partner i Advokatfirma Hald, hvor han fort setter å jobbe i team sammen med 12 andre advokater, som har spisskompetanse på ulike fagfelt.

Av. Redaksjonen

Advokat Stige har siden han var ferdig med jusstudiet i Oslo i 2011 opparbeidet seg spisskompetanse på håndtering man gelskrav knyttet til fast eiendom, samt bygg og entrepriserett. Han bistår både private og næringsdrivende, på selgerog kjøpersiden. Stige har gjennom årene opparbeidet seg betydelig og verdifull prosedyreerfaring.

BYGG- OG ENTREPRISERETT

Ett av fagfeltene som Stige jobber mest med er bygg- og entrepriserett, et fagområde som mer enn noen gang fremstår som et juridisk minefelt i lys av de kraftige og uforutsette økningene i råvarepriser man har sett det siste året. Stige forteller at han bistår byggherrer, entreprenører og prosjekterende i alle faser av et byggeprosjekt.

TA KONTAKT FOR JURIDISK BISTAND FØR KONFLIKT OPPSTÅR

Det er mange store utbyggingsprosjekter på Sørlandet, og mye kan tyde på en intensivert bolig- og næringsutbyg ging i årene fremover. Mindre regionale utbyggingsaktørers møte med store pro fesjonelle motparter, med lang erfaring med entreprisekontrakter, medfører et økt behov for å sette seg godt inn i valg av entrepriseform og andre kontraktu elle spørsmål. Stige oppfordrer disse til å søke juridisk bistand på et tidlig stadium. «Vi ønsker å hjelpe til både med utforming av kontrakt, samt få

på plass gode rutiner for å håndtere endringsmeldinger og andre uforut sette hendelser som kan oppstå i løpet av kontraktsperioden. Jeg lærer mye av mine kunder om byggebransjen og for retningene, men driver jo også selv litt opplæring av dem», ler han.

De fleste aktører Stige bistår har imid lertid på plass gode rutiner og lang erfaring med ulike entreprisekon trakter. Likevel oppfordrer Stige også disse til å investere i juridisk bistand før kontraktene inngås og gjerne også før tilbudene gis. «Målet vårt er å bistå slik at man unngår tvister som både er kostnadskrevende og tidkrevende» sier han. Stiges klare råd er å oppsøke juridisk ekspertise på et så tidlig stadium som mulig, da det gir best kvalitet på prosessen.

USIKRE TIDER MED LEVERANSEUTFORDRINGER OG

PRISSTIGNINGER

De siste årene har vi vært gjennom en pandemi som nå har blitt overlappet av krig og energikrise i Europa. Mange av våre kunder har opplevd utfordringer med leveranseproblemer og ekstreme prisstigninger.

Stige forteller at spørsmålet om påbero pelse av force majeure dessverre har aktualisert seg for mange, og at det er stor usikkerhet omkring når dette kan påberopes. Mange opplever

prisstigningene som svært krevende. Konsekvensen er kanskje at man ikke lenger tjener penger på den inngåtte kontrakt, og videre vil mange oppleve utfordringer i alle ledd i kontraktskjeden.

FORCE MAJEURE KAN GI LEVERANDØR RETT TIL UTSATT

LEVERING ELLER FRITAK FOR DENNE

Både pandemien og konsekvensene av krigssituasjonen kan utløse retten til påberopelse av force majeure. Men det må foretas en helt konkret vurdering, og det er kun situasjonene man ikke kunne forutse da avtalen ble inngått, som even tuelt kan kvalifisere som force majeure.

Konsekvenser som følge av for eksempel krigen i Ukraina bør man kanskje kunne ta høyde for når man nå inngår nye kon trakter. Stiges oppfordring er å ta kontakt for juridisk bistand slik at man kan få hjelp til å sikre sine kontrakter, typisk ved at man gjennomgår og reviderer standard leveringsvilkår. I nye kontrakter som inngås bør man sikre seg ved å sikre adgang til prisjustering.

OPTIMISME

Selv om bakteppe med pandemi og krig er mørk, og til tross for at vi trolig også har noen utfordrende år foran oss, avslutter Stige med å fortelle at han også opplever en optimisme i næringen på Sørlandet. Det er mye som skjer med batteri- og vin dkraftsatsingen og synergieffekter med blant annet stort trykk i byggebransjen.

Nær ferdigstilling:

Nye E39 snart klar – da vil trafikkavviklingen gå lettere

Om bare en liten håndfull uker åpnes hele nye E39 fra Grautheller-krysset i Kristiansand til Mandal for trafikk, og Sørlandets og i sin tid Norges største veikontrakt er dermed ferdig.

Av Ivar Eidsaa

Det har vært moro, utfordrende og spennende, forteller pros jektleder Harald J. Solvik som har fulgt utbyggingen tett helt siden starten for over fire år siden.

– Jeg gikk inn i oppgaven med ærefrykt fordi for fire år siden var dette den største veikontrakten som var blitt inngått i Norge, og nå skulle vi i gang, minnes han.

Norges største veikontrakt

Solvik kom til Nye Veier i 2016, da veien ble planlagt og reguleringsplanene skulle utarbeides, presenteres for kommune styrene i Mandal, Søgne, Songdalen og Kristiansand. I 2018 startet arbeidene. Fire år har det tatt fra det første spadetaket ble tatt, til hele veistrekningen nå står ferdig. Når hele strekningen åpnes for trafikk i begynnelsen av november, vil bilistene

kunne benytte en strekning som er 19 kilometer lang fra Kristiansand til Mandal øst, i tillegg kommer strekningen som åpnet i desember 2021 med sju kilometer motorvei til Mandals-krysset, samt seks kilometer ny vei fra Mandal øst til veien møter gamle E39 ved Ime. Kontrakten har hatt en ramme på 4,7 milliarder kroner pluss moms, og var Norge største veikon trakt da kontrakten ble inngått.

– Svært god gjennomføring AF-gruppen fikk oppdraget som total entreprenør, og prosessen med å bygge veien er ifølge Solvik blitt gjennomført på en svært god måte.

– Det har vært en kjempefin tid. I et så stort prosjekt oppstår det alltid forhold underveis som må løses der og da, og alt er blitt løst på en god måte, sier Solvik.

På det meste har AF-gruppens ledelse, ingeniører og administrasjon bestått av rundt 100 medarbeidere, mens fra Nye Veier har det variert mellom 10 og 20. Med et slikt stort prosjekt, er det mange «hender» som må til for å få jobben gjort.

700 medarbeidere på det meste

På det høyeste har det vært over 700 medar beidere involvert ute på anleggene.

– De har gjort en flott jobb. Over tre mil lioner arbeidstimer er gått med alt i alt, og vel så viktig er det at prosjektet nå står ferdig uten alvorlige personellskader, sier Solvik. Arbeidene er noen steder blitt gjen nomført rett ved gamle E39, og hvor det daglig passerer 20 000 biler, på en god måte. Spesielt gjelder dette ved Monan i Søgne, og ved Grautheller-krysset på Fidjane. Et lite moment i det hele er at gamle E39 får

fylkesvei 439 som nytt navn på det gamle strekket, når den nye E39 tas i bruk.

Et annet viktig forhold er at veien er blitt bygget i tråd med svært strenge krav til trafikkavviklingen, miljøet rundt, herunder beboere, bekker og elver, samt fiske- og dyreliv. Det har også vært svært strenge krav til både rystelser, støy og støv under byggingen. Når hele veistrekningen åpnes, skjer det til planlagt tid. Veien er også blitt bygget uten budsjettmessige overskridelser

En god del gjenstår

En god del arbeider og testing gjenstår fortsatt før trafikken kan kobles på. – Det er med en viss spenning nå i sluttfasen. Det er en god del aktiviteter som fortsatt skal gjennomføres. Så langt har vi god kontroll, utdyper han. Det er nemlig mye som skal klaffe og fungere optimalt, ikke minst hva sikkerheten angår. Medio sep tember ble det gjennomført en større øvelse sammen med politi og brannvesen. – Det gikk veldig bra. De fikk en god introduksjon, og spesielt i Søgnetunnelen, kommunikasjonen med Vegtrafikksentralen og kameraovervåking inne i tunnelen, forklarer han.

– Det har vært en milepæl for oss at de systemene fungerer godt. Det handler jo om sikkerheten for dem som skal bruke veien, legger han til.

Ved å søke på denne linken, kan du ta deg en «kjøretur» på nye E39 fra Grauthellerkrysset til Døle bru.

https://vimeo.com/609647990/ecd79e0389

TUNNEL: På nye E39 fra Grautheller-krysset til Trysfjorden, er det blitt bygget fem tunneler i alt. Her fra innslaget i Bruliheitunnelen som er på 950 meter.

NOVEMBER: – Nye E39 åpner i begynnelsen av november, sier prosjektleder Harald J. Solvik.

GJENSTÅR: Det gjenstår en del arbeider og testing før trafikken kan settes på nye E39, her fra Monan bru, hvor dagens trafikkparsell sees øverst til høyre i bildet.

LENGDE: Vollebergtunnelen er på 740 meter.

Kjøremønster august – november 2022: Skissen viser hvordan dagens kjøremønster i Grautheller-krysset er

Kjøremønster fra 2023: Skissen viser hvordan trafikkavviklingen skal finne sted når de nye broene i Grautheller-krysset står ferdig neste år.

Nytt kjøremønster:

Kjøremønster fra november 2022: I november ledes trafikken vestover inn på et nytt spor som ligger lenger mot nord enn de kjørefeltene som brukes i dag.

E39 – Slik kjører du

Med en gang ny E39 åpnes for trafikk, vil trafikkavviklingen fra Kristiansand, bli langt bedre.

Av Ivar Eidsaa

Gjennom mange, mange år har trafikkavviklingen i vestgående retning ut fra Kristiansand i rushtiden nærmest stått i stampe, med lange saktegående køer fra Meieriet til rundkjøringen på E39 i Brennåsen på de verste dagene. Når ny E39 åpner i begynnelsen av november åpner, vil fortsatt bilistene måtte kjøre i traseen som benyttes i dag, til venstre gjennom dalføret, opp bakken, og gjennom den første rundkjøringen.

Køproblematikken en saga blott

Allerede etter 150 meter, vil de bilis tene som vil fortsette ferden på nye E39, svinge 90 grader til venstre i neste rundkjøring, og slipper å måtte kjøre forbi Bukksteinsdalen, avkjørselen til Mjåvann og videre frem mot Brennåsen. Køproblematikken vil dermed være en saga blott når man kommer til rundkjøring nummer to når gjennomgangstrafikken kan fortsette på ny europavei og loka ltrafikken fortsette på den gamle E39 mot Brennåsen. I samme kryssområde åpnes ny vei direkte inn til Mjåvann indus triområde, og denne vil avlaste dagens Mjåvann-kryss.

Trafikk til Brennåsen lettere Trafikken til Brennåsen og Rosseland vil kunne gå langt lettere fordi anslagene til Nye Veier viser at en stor andel av dagens bilister vil velge nye E39 i stedet for å kjøre i den nåværende og etter hvert gamle E39-traseen. Fortsatt vil det være kø ut av Kristiansand og mot Fidjane, men mot

sommeren 2023 vil trafikkavviklingen flyte lettere når man har passert den nordlige Shell-stasjonen. I stedet for å kjøre til venstre gjennom dalføret, opp bakken, og gjennom en eller to rundkjøringer oppe på broa, vil påkjøringen til nye E39 bli bedre, med direkte påkjøringsfelt inn på nye E39 uten rundkjøringer. Det samme gjelder trafikken vestfra.

Nye broer under bygging

Som passerende vil se, sprenges og graves det mye rett etter Shell-stasjonen, og nye broer er under bygging.

– Prosjektet ny E39 er blitt utvidet noe. Det ble våren 201 bestemt at vi både bygger broer og forbereder tunneldrivingen til Ytre ringvei i fjellpartiet rett ved den nordlige Shell-stasjonen. Broen fra den broa med de to rundkjøringene som nå går over E39, og ned til tunnelinnslaget, vil senere sørge for at trafikken til og fra tunnelene går på motorvei med 100 km/t. Sent på våren este år vil hele krysset står ferdig og kan tas i bruk, unntatt den delen som er klargjort for tilkobling til Ytre ringvei senere. Da vil vestgående trafikk fra Kristiansand som nevnt kunne kjøre direkte ut på nye E39 under disse to par allelle Ytre ring-broene. Vi håper da at køproblematikken ut av Kristiansand nærmest vil være eliminert, sier Harald J. Solvik.Trafikk fra Brennåsen og Rosseland mot Kristiansand: Skal følge dagens trase, over broa med sine to rundkjøringer, og videre mot Kristiansand sentrum ned bakken som i dag.

Trafikk fra E39 mot Kristiansand: Skal flette med trafikk fra Brennåsen og Rosseland ned mot Shell-stasjonen på sydsiden av E39. Henstillingen fra pros jektleder Harald J. Solvik er krystallklart: – Kjør forsiktig, og sørg for god flyt, ettersom trafikk fra to veier skal flettes sammen i ett kjørefelt ned mot Shell-stasjonen.

Trafikk til og fra Mjåvann via den nye veistrekningen inn mot Mjåvann industriområde:

Fra byen, til venstre i rundkjøring nummer to, langsetter ny E39 og inn til Mjåvann. Trafikk fra Brennåsen og Rosseland kjører til høyre i samme rundkjøring.

Trafikk fra ny vei til Mjåvann som skal videre vestover på ny E39: Opp bakken mot rundkjøringen på broa som går over dagens E39, svinge 180 grader til høyre og ned påkjøringsrampen/ feltet til E39.

Trafikk fra Søgne som benytter E39:

Mot Monan hvis du f.eks kommer fra Tangvall, til venstre i rundkjøringen ved Monan og opp på ny E39.

Hvis du er vest i Søgne, samt trafikk til og fra industriområdet på Lohnelier, som vil benytte nye E39, vil det være mest naturlig å kjøre til rundkjøringen i krysset Lohneveien/Eikestølveien og ut på ny E39.

E39 – En trygg og sikker vei

Nye E39 er blitt bygget i tråd med de strengeste sikkerhetskravene.

Av Ivar Eidsaa

Bilistene vil ferdes på en trygg og sikker vei. Skulle uhell oppstå, er det en rekke sikkerhetssystemer som da vil komme til anvendelse, sier prosjektleder Harald J. Solvik.

Eksempelvis finnes en kamera-detektering av kjøretøy som stopper. Operatørene på Vegtrafikksentralen kan da redusere farts grensen eller stenge veien.

– Vi har også havarilommer slik at kjøretøy kan plasseres tryggere utenfor kjørebanene, og dermed slik at annen trafikk ikke blir hindret.

Trafikkovervåking

En firefelts vei med midtdeler gjør at møteulykker ikke vil finne sted. Veien

er også så bred at dersom en bilist får motorstopp, er det mulig å kunne trille inn på veiskulderen, uten at all annen trafikk blir hindret. På nye E39 fra Fidjane til Mandal øst er det blitt bygd i alt fem tunneler, alle med to løp. Ved motorstopp, ulykker eller sågar en brann i en av disse, vil Vegtrafikksentralen umiddelbart få beskjed takket være en rekke sensorer og kamera i tunnelene.

Via skjermene vil veioperatørene kunne se hva som skjer, og kan gjøre nødven dige tiltak for å varsle annen trafikk og nødetatene. Gjennom skilt- og lysreg uleringen kan veioperatørene stenge tunneler med en gang noe skjer. Mange nødutganger til

nabotunnelen

I hver tunnel er det nødutganger til nabotunnelen, med korte avstander (250 meter) mellom hver enkelt og med nødtelefoner rett ved, slik at bilister og andre veifarende kan varsle dersom noe skjer.

Dersom et brannslukningsapparat blir løftet ut av holderen, får både oper atørene beskjed og aktuelt tunnelløp blir automatisk stengt. Ved brann kan bilister og passasjerer evakuere inn i nabotunnelen, og man unngår å måtte rømme lengre avstander langsetter tunnelen, sik tilfellet var da det for noen måneder siden ble en bilbrann i en ett-løpstunnel på Vestlandet.

HØY SIKKERHET: Sikkerhetsnivået er høyt, med evakueringsmuligheter inn i det parallelle tunnelløpet.

Motum:

Mye å spare på å modernisere heiser

Tor Gabriel Moseid fra bedriften Motum er i full gang med jobben med å modernisere heisen i Kompasshuset i Østre Strand gate 3 i Kristiansand.

I stedet for å bytte ut den gamle heisen og installere ny, får huseieren likevel en moderne heis med det siste av styringssystemer og kvalitet til en be tydelig redusert pris.

- Motum har som filosofi at det er mer bærekraftig å beholde mye av det gam le utstyret og heller modernisere, det bidrar til en god sirkulasjonsøkonomi, sier han.

Økonomisk og miljømessig fordelaktig Han forteller at hele heissystemet er blitt strippet for alt det elektriske; mo

toren, styringen i maskinsrommet og nye wire. De delene som ble produsert på 1960-tallet da heisen var ny, ble beholdt.

Mange av disse hovedkomponentene som heisstolens ramme er av massive stålbjelker av meget solid kvalitet og en heisstol i solid treverk. Man vil i dag ikke få samme kvalitet på disse komponentene ved installasjon av ny heis.Det betyr at man vil aldri få en ny heis med den samme kvaliteten, fremholder Moseid.

Er heisen egnet til å bli modernisert, er det et alternativ som er økonomisk og miljømessig fordelaktig sammenlignet med å installere ny heis.

Har spart hundretusener Motum anbefaler ny heis i de tilfelle der

gamle komponenter er utslitt og der dagens layout skal endres med f.eks. økning av antall etasjer og endring av døråpninger.

Moseid sier heisen i Kompassbygget egnet seg godt til å bli modernisert. Heisdørene kunne beholdes, et vik tig moment all den tid man i 1. etasje går rett inn i heisen, og i etasjene over vender heisdøren ut på en annen side. - Skulle vi ha skiftet den gamle heisen ut med en ny, måtte vi ha betongkuttet plass til nye heisdører, da man ikke får dette med nye heiser, sier Moseid.

– Huseier har spart noen hundre tusener med å modernisere i stedet for få å ny heis, legger han til.

Blir sjaktdørene, skinnene og heiss tolen, byttet ut, må stålet smeltes om

- En huseier kan spare mange penger på å modernisere heisen i bygget i stedet for å bygge nytt.

Av:Ivar Eidsaa

for å kunne brukes på nytt. Det tilsvarer energien som går med for å produsere stålet som trengs for å produsere en bil på halvannet tonn, og den energien bruker man ikke når en heis blir modernisert.

Må utvide staben Motum er et svensk firma, og er nest størst i Sverige. I 2017 startet Mo tum opp med en avdeling i Oslo. Tor Gabriel Moseid startet avdelingen i Kris tiansand, etter i en årrekke å ha jobbet

for et annet heisfirma i regionen, hvor han de siste ti årene var serviceleder.

Markedet for å modernisere i stedet for å installere ny heis, beskriver han som stort.

– Det er et stort potensial som ikke er blitt utnyttet her sør. I andre byer er det mer vanlig å modernisere enn å installere ny heis. I vår region installerer de andre heisleverandørene nyanlegg fremfor å utføre moderniseringer. Når

det er sagt så kan vi også installere nye heiser der det er den beste løsningen og kunden ønsker det.

Dette er noe mange ønsker å gå for, og fra nyttår av vil vi i porteføljen vår ha rundt hundre huseiere som har inngått service- og vedlikeholdsavtale med Motum. Når det er sagt, så kan vi også installere nye heiser der det er ønskelig. Vi har vokst mye på kort tid, og må øke bemanningen i tiden, fremholder han.

Slik så det gamle styringssystemet ut.

Heismotoren er også blitt byttet ut. - Huseieren har spart hundretusener på å modernisere i stedet for å bytte ut den gamle heisen med en ny, sier Tor Gabriel Moseid.

- Det nye styringssystemet forenkler kraftig all service og vedlikehold, sier Tor Gabriel Moseid.

Kristiansands nye kulturskolebygg

et knutepunkt for barn og unge

Av. Tommy B Jensen

Det nye kulturskolebygget ligger midt i kulturens smørøye på Si lokaia i Kristiansand. Knuden, som på det meste tilbyr plass til hele 2000 elever i kommunen tilbyr et unikt undervisningstilbud for barn og unge i aldersgruppen seks til tjue år. Innenfor dørene til det nye bygget kan elevene spe sialisere seg i blant annet teater, musikk, dans, visuell kunst, foto og film. I tillegg huser bygget Den kulturelle skolesekken i Kristiansand, KulturRullator og en pro duksjonsavdeling.

Rektor Tor Egil Vaule Andersen forteller at forventningene har vært høye og at det nye bygget vil gi helt nye muligheter for både elever og ansatte i Kristiansand kommune.

I høst åpnet Knudens nye lokaler på Silokaia dørene. Her kan kulturskolens elever fordype seg i forskjellige kunstretninger i et bygg som er spesialtilpasset deres behov. Foto: Kruse Smith/JP Lehne.

Knuden:

SPENT: Rektor Tor Egil Vaule Andersen har store forventninger til det nye bygget.

– Vårt oppdrag er ikke bare å gi et bredt og godt tilbud, men å tilby en arena hvor elevene kan utvikle helt nye interesser. Her skal de også kunne utvikle sine kun stneriske friheter, og få nye venner. Det nye skolebygget bidrar til at vi kan tilby elevene alt dette på en enda bedre og mer målrettet måte, forteller Vaule Andersen.

Nye funksjoner og rom Tidligere har kulturskolen holdt til i Musikkens Hus i Kongensgate, og rektor Vaule Andersen forteller at det nye byg get tilbyr funksjoner og muligheter som ikke var tilgjengelige i de gamle lokalene. Det nye bygget rommer en lang rekke rom og saler som er spesialtilpasset de ulike kunstretningene. Bygget består av full kjeller, fire etasjer og teknisk etasje.

Kjelleren er blant annet utstyrt med tekniske rom, ulike lager, verksted og filmstudio. I tillegg ligger det back

stagegarderober i kjelleren og hoved salen som går over to etasjer. Den nye hovedsalen har cirka 220 seter og er ut styrt med et skyveamfi. På denne måten kan setene skyves vekk og det vil være mulig å gjennomføre arrangementer for hele 400 stående publikummere. Første etasje består primært av vrimleområder, tre- og metallverksted, inngang til hov edsalen og en stor blackbox for teater og konserter. I andre etasje finner man arbeidsplasser for lærere, produsenter og administrasjon, bandrom, teknologi lab og mye mer.

Kunstavdelingen er samlet med verkst eder i tredje etasje. Her finner man også bandrom, lydstudio og en hel fløy med un dervisningsrom for rytmisk musikk samt et stort samspillrom. I fjerde etasje ligger undervisningsrom for klassisk musikk på rad og rekke og nok et samspillrom. For teater og dans er det både blackbox og

whitebox i denne etasjen og en stor kam mersal for blant annet klassisk musikk.

Godt samarbeid Karoline Rise Nøstdal er markeds- og kommunikasjonsansvarlig ved Knuden, og har vært brukerkoordinator gjennom hele byggeprosjektet sammen med kol lega Tarjei Fjørtoft. Hun forteller at Kul turskolens utgangspunkt er å inneholde mange funksjoner og kulturtilbud, der alle har forskjellige krav og behov.

Det settes kompliserte krav til både lyd, materialer, akustikk og funksjonalitet, og med et så spesialtilpasset bygg har det vært essensielt med god planlegging og godt samarbeid med både arkitekt, byggherre og entreprenør.

ÅPNINGSFEST: I Oktober er det åpningsfest, der elevene står for musikk og underholdning. Her fra filminnspilling i 2020. Foto: Knuden

Saken fortsetter på neste side

VELUTSTYRT: Det nye kulturskolebygget er utstyrt med store saler for dans, musikk og teater, her ved kammersal.

Foto: Kruse Smith/JP Lehne

GOD PLASS: Storsalen er utstyrt med et skyveamfi og har plass til opptil 400 stående publikummere. Foto: Arkiv

Fellesskap

Rise Nøstdal forteller videre at kultuskolens undervisningstil bud foregår både i grupper og individuelt, og at det har vært viktig for dem at bygget skaper en innbydende og åpen atmos fære, der man kan oppleve ulike aktiviteter på tvers av rommene. – Vi ønsker at alle elever, uansett undervisningsform, skal føle på et inkluderende og sosialt fellesskap i bygget. Dette har arkitekten jobbet mye med for å få til, ved blant annet å sette inn flere interne vinduer i bygget. Det er også jobbet tett med interiørdesignere i Alma Eik for å få inn varme gjennom materialvalg og farger som gjør omgivelsene gode å oppholde seg i, sier Rise Nøstdal.

Komplisert bygg

Byggets arkitekter er Mestres Wåge Arquitectes, Mendoza Partida og BAX fra Spania. Kruse Smith har vært engas jert som totalentreprenør. I tillegg er Rambøll Norge AS engasjert som fagansvarlig for konstruksjonssikkerhet, samt et stort antall dyktige underleverandører. Prosjek tleder hos Kruse Smith, Terje Endresen, forteller at samar beidet i prosjekteringsgruppen har fungert veldig godt, og at de har vært flinke til å komme opp med de beste løsningene i fellesskap, på tross av pandemi

og uforutsette utfordringer.

– Dette er i aller høyeste grad et komplisert bygg. Det som er mest spesielt er jo at det er så mange stilretninger på kun stformene i kulturskolen og mange rom som skal ivaretas med forskjellige egenskaper. Det er nesten ingen rom som er like.

Når du eksempelvis har et musikkstudio ved siden av et bandrom, og en dansesal i etasjen over, er det mange hen syn å ta i forhold til akustikk, lydisolasjon og vibrasjoner.

I bygget er det saler som går over flere etasjer der veggene måtte støpes i betong, og alt må gjøres lydteknisk riktig.

Da kreves det en del ekstra oppmerksomhet når opptil 80 bygningsarbeidere går om hverandre for å få alt riktig, forklarer han.

Endresen forteller videre at han ikke har vært noen ekspert på etterklangstid og akustikk, men skryter stort av alle un derleverandører og rådgivere som har bidratt til alle de gode løsningene som er drøftet og gjennomført i det nye bygget.

– Vi er veldig stolte og godt fornøyde over det vi har fått til og det ferdige bygget vi nå har levert og ønsker kulturskolen lykke til videre i sitt nye prakt bygg på Silokaia, sier Endresen.

Åpning i oktober

Det nye kulturskolebygget har vært tatt i bruk siden skolestart i høst, men i oktober inviterer Knuden til offisiell åpning.

–I Uke 43 inviterer vi til åpningsfest på huset med konserter, gratis aktiviteter og mye annet spennende på pro grammet, sier Vaule Andersen.

– Kulturskolen skal være et knutepunkt for barn og unge i Kristiansand. Det at vi har fått det nye, flotte bygget på Silokaia, er med på å styrke kommunen og landsdelen, avslutter Vaule Andersen og ønsker velkommen til offisi ell åpning.

VARIASJON: Karoline Rise Nøstdal forteller at Knuden nå kan tilby enda større variasjon og bedre tilbud for 2000 barn og unge i sine nye lokaler.

Foto: Kjell Inge Søreide

STOLTE: Kruse Smith v. prosjektleder Terje Endresen kan stolt levere fra seg det nye kulturskolebygget på Silokaia i Kristiansand. Foto: Kjell Inge Søreide

ENDELIG: Det nye kulturskolebygget står nå klart for å ta imot gamle og nye elever. Utenomhusarbeid pågår frem til ferdigstilling av kunstsilo i nabobygget.

Kulturskolen på Silokaia Vi takker for oppdraget

Nytt skole- og idrettssenter på Tangvall:

Et slikt tilbud finnes ikke andre steder i landet

Sambruk mellom kommune og fylke, bærekraft og kvalitet i alle ledd, er tre stikkord for det nye skoleog idrettssenteret på Tangvall. Allerede

bruk. Fra høsten 2023 er den

Skole- og idrettssenteret repre senterer noe helt nytt og unikt i norsk sammenheng. Ikke noe annet sted i kongeriket finnes det et skoleog idrettssenter som er så omfattende og rommer så mange tilbud. Skole- og idrettssenteret er også unikt fordi det hele eies av Kristiansand kommune, 70 prosent, mens Agder fylkeskommune har en eierandel på 30 prosent.

Fordi kommune og fylke er gått sammen om prosjektet, er fascilitetene omfat tende, og kvaliteten den aller beste for å ivareta behovene til elevene og de ansatte på en best mulig måte, da skolesenter et skal drifte en ungdomsskole, en vid eregående skole og en kulturskole. I til legg er også frivilligheten, fritidsetaten og idrettsetaten med på laget, alle med

tar

på

Av. Ivar Eidsaa

videregående skole, Tangvall skole, kulturskolen, fritidsetaten og idrettsetaten, og den offisielle åpningen med snorklipping og det hele finner sted 26. august 2023, sier Anita Ingebretsen Fredriksen og Linda Rabbe Haugen.

Slik blir FaSaden På Hovedbyggene. illuStraSjon: Filter arkitekter aS. Søgne Stadion kunStgreSSbane: Skole- og idrettssenteret omfatter stor gressbane, og nytt stadion i forkant. Øverst til høyre skal Søgne videregående skole flytte inn. I midten blir det ungdomsskole i forkant, administrasjon for begge skolene, lokaliteter for kultur og fritid, og helt nord, til venstre i bildet, mot E39, kommer idrettshallen, med en lang rekke tilbud. Illustrasjon: Filter Arkitekter AS.

ulike behov og ønsker.

Prosjektramme på 932,4 millioner

Prosjektet har en ramme på 932,4 million er kroner, hvorav kommunens andel er 414,8 millioner kroner, mens fylkeskom munens andel er 517,6 millioner kroner. Og slik status er medio oktober, så er prosjektet innenfor budsjettrammene og marginene som ble lagt på forhånd – uten overskridelser av noe slag.

- Det har vært en spennende prosess. Nor malt er det jo slik at når man begynner i en ny stilling, så overtar man stafettpin nen fra dem som man overtar for. Her er alle brikker blitt lagt på nytt for å sikre et best mulig læringsmiljø, og med høyt fokus på bærekraft, fremholder Anita In

gebretsen Fredriksen, rektor ved Søgne videregående skole, og Linda Rabbe Hau gen, prosjektleder fra fylkeskommunen.

Førsteklasses

Sett ovenfra blir den videregående skolen liggende mot sør, ut mot Rådhusveien. I midten kommer ungdomsskolen med front inn mot idrettsanlegget og Søgne stadion. Rett bak og med fronten ut mot Tangvall Arena kommer adminis trasjonen for begge skolene, kultur og fritid, og helt nord, mot E39, kommer idrettshallen, med en lang rekke tilbud. Idrettstilbudet som kommer elevene og idretten i Søgne til del er rett og slett førsteklasses. Det første som møter en, er en stor kiosk, med et eget rom ved siden av som kan benyttes som cafe av

idrettslag og andre når stevner, kamper og turneringer skal arrangeres.

Håndballbane

Etter noen få meter går man inn i idrettshallen med håndballbane med internasjonale mål, og tre små basket ballbaner og en større, også den med internasjonale mål. I 2. etasje er det en tribune som løper langs den ene langs iden, dog ikke stor nok til at hallen til fredsstiller publikumsfascilitetene som må til for å huse internasjonale kamper. Alt er blitt bygget i lyse og trivelige farger. Med den nye hallen øker hallkapasiteten i Søgne betydelig.

Saken fortsetter på neste side

Den nye idrettshallen med tribune i 2. etasje.

Den nye turnhallen på 800 kvadratmeter.

Den nye turnhallen på 800 kvadratmeter.

Turnhall på 800 kvadrat

Ved siden av denne idrettshallen ligger den nye turnhallen, på i alt 800 kvadratmeter. Hallen er blitt bygget slik at Søgne turn forening kan ha utstyr permanent stående, og slipper å måtte rigge opp og ned utstyret foran hver trening slik tilfellet er i dag i Nygårdshallen.

I enden av turnhallen er det en egen turn grop hvor gulvet kan heves og senkes. Det gjør at gropen kan benyttes til øvelser som hopp, ringer og svingstang.

Søgne turnforening vil få en helt ny hverd ag, og har investert over en million kroner i nytt utstyr.

– Det finnes ikke andre turnhaller på Sørlandet med slike muligheter for fleksibelt bruk som

denne, sier Anita Ingebretsen Fredriksen.

Beste i sitt slag på Sørlandet

- Tar man med det nye friidrettsanlegget, gressbanen på Søgne stadion, pluss de nye kunstgressbanene og fire nye sandvolley ballbaner med internasjonal standard, finnes det ikke andre tilsvarende anlegg på Sørlandet, sier Linda Rabbe Haugen.

- Det er også fullverdig nasjonal standard på friidrettsanlegget på Søgne stadion, med løpebaner, og øvelser som blant annet hopp, høyde og kule, legger hun til.

- Dette blir Sørlandets mest moderne idrettsskole, fremholder Ingebretsen Fredriksen.

I 1. etasje er det også et stort og svært mod erne klatresenter.

- Det er viktig at klatresenteret ikke blir en konkurrent til de to andre klatresentrene i Kristiansand, men er øremerket de nye skolene som i all hovedsak skal benytte tilbudet. Men også Søgne klatreklubb vil legge sine treninger der, sier Rabbe Haugen.

Dansesal

I 2. etasje ligger den nye store dansesalen. - Det er mange interessenter som ønsker å bruke dansesalen, være seg kulturskole, Søgne danseklubb, andre danseklubber og andre. Analyser viser at dansesalen vil bli brukt svært mye, og blir kanskje det til

budet som det blir mest trøkk på av alle, legger hun til.

- Det handler om at rommer stort og har god fleksibilitet, utdyper hun.

Den 1. januar 2023 blir det oppstart for alle; Søgne videregående skole, Tangvall skole, kulturskolen, fritidsetaten og idrettsetaten. Denne dagen flytter Tangvall skole med 250 elever og 40 ansatte over i de nye lokalene. Etter hvert flytter de hundre elevene som har holdt til på Landbruksskolen i Søgne inn. Fra høsten 2023 startet den videregående skolen opp for fullt, og blir utvidet ytter ligere i både 2024 og 2025, og vil ha 600 elever og et stort antall ansatte fra og med høsten 2025.

Auditorium, amfi og stor kantine

Det blir en helt ny virkelighet for den vid eregående skolen som skal utvide under visningstilbudet med en lang rekke nye undervisningstilbud.

De to skolene skilles ad. Det blir kun idrettshallen, kantinen, amfiet, auditoriet og biblioteket som omfattes av felles sam bruk. Auditoriet er stort, og har plass til langt over 100 publikummere. Amfiet er lyst, trivelig og har god kapasitet. Ved siden av amfiet ligger kantinen, med stor kapasitet. Skolen vil tilby skolefrokost til elevene på videregående fra 07.30 til 08.00 og frokost for ungdomsskoleelevene fra 08.00-08.30.

-Velkommen til det nye idretts- og skolesenter et på Tangvall, sier Anita Ingebretsen Fredrik sen, rektor ved Søgne videregående skole.

Nye Søgne idretts- og skolesenter Vi takker for oppdraget

Kronikk:

IKEA-kunst på en dårlig dag

Jeg har fått min første hater. En meget dedikert hater. Et skikkelig nettroll.

Ikke bare betviler han mine kunstner iske evner, men han kaller det “IKEAkunst på en dårlig dag”. Til info så kunne jeg godt ha hatt noen av mine kunsttrykk til salgs som plakater på IKEA. Er du ansvarlig for kunstkolleks jonen til IKEA, ring meg opp!

I september måned begynte jeg å an nonsere at jeg lager personlige portret

ter på Instagram. Dette har gått såpass bra at jeg også begynte å gjøre alvor ut av min bruker på TikTok. Min bruker på TikTok er utelukkende kunstrelatert og jeg bruker den til å vise prosjekter, samt livet som kunstner.

Ser jeg bort i fra fra ei jeg har valgt å kalle for “og/å-damen” som i sommer valgte å bruke tid på å korrekturlese

en av kronikkene mine for og/å feil, vil jeg påstå at de aller fleste menneskene er hyggelige på sosiale medier. Kan skje har jeg bare sluppet billig unna. Ihvertfall helt frem til nå.

Gnomete hagenisse

Jeg har fått mange hyggelige tilbake meldinger og det setter jeg veldig pris på. På TikTok har den positive

Av. Lisen Vennesland

responsen fortsatt og jeg har også fått flere salg av kunsttrykk, samt bestillinger gjennom brukeren min. Men det finnes alltid en eller annen gnomete hagenisse der ute som ikke ønsker andre suksess. I dette tilfelle er dette en mann ( ja, jeg har sjekket). Denne mannen har stadig varierende brukernavn og i tillegg så komment erer vedkommende fra flere kontoer.

På toppen av det hele så er han en skikkelig feiging. Han kommenterer nemlig fra anonyme kontoer. Av en eller annen grunn er det veldig pro voserende for han at jeg ved hjelp av en app til 10 dollar på iPaden min har klart å bygge opp min egen bedrift. Her er er kommentarene min hater har skrevet til meg så langt, for ja jeg regner med at det kommer flere: “Kjøpte nettopp en kokkekniv, så er blitt kokk.”

“10 dollar for Procreate og vips, enda en som er blitt kunstner.”

“IKEA-kunst på en dårlig dag.”

Takk for hjelpen

Tenk at min tilstedeværelse i sosiale medier kan irritere en person så mye. Tenk hvilken innsats og hjerne kapasitet, eventuelt mangel på hjernekapasitet, det ligger bak å tenke ut alle disse negative kommentarene.

Hva er egentlig grunnen til at noen velger å bruke tiden sin på å legge igjen stygge kommentarer hos an dre på sosiale medier? Hva får disse menneskene ut av det?

Bortsett fra at jeg tror at nettroll kanskje ikke har det så greit med seg selv, så tenker jeg ikke å i denne kro nikken dykke noe mer ned i hvorfor. Derimot så har jeg valgt å fokusere på det positive for min egen del.

Det denne hateren ikke virker som å ha forstått er at han faktisk hjelper meg noe enormt.

Hver gang han er inne på min bruker så får jeg mer trafikk. Mer trafikk er lik mer salg. Jeg får flere views og videoene mine fortsetter å spre seg

til samtlige “for you pages” Norge over. Hver gang min elskede hater legger igjen en stygg kommentar fra en av sine anonyme kontoer ,så genererer dette flere kommentarer fra andre som støtter meg og igjen enda flere delinger og trafikk til min konto. Det er spesielt en TikTok video min hater har hengt seg opp i og den har i skrivende stund nesten 12 000 views.

Heldigvis så blir man ganske så hard hudet av å stikke trynet sitt frem i både ukentlige kronikker, samt sosiale me die-kanaler. Derfor tar jeg ikke slike negative kommentarer så tungt. Jeg bruker de derimot til videre inspirasjon for å kunne lage mer “content”.

Tiltros for at jeg velger å håndtere nega tive kommentarer på denne måten, så syns jeg ikke det er spesielt hyggelig. Jeg tenker også en del på hvor ugreit det fak tisk er å skrive stygge og mindre hyggelige ting til folk. Du vet jo for eksempel aldri hva personen på andre siden av skjermen sliter med når de leser kommentaren din. Kanskje har de endelig turt etter mye om og men og vise frem kunsten sin også kommer du å sier at den er stygg. Kanskje er det en deprimert person du legger igjen en stygg kommentar hos.

Poenget er at du aldri vet hva den andre personen vil kjenne på og føle på når de får slike kommentarer slengt til seg. Derfor syns jeg samtlige nettroll skal ta seg en stor bolle og rett og slett klappe igjen. Kanskje bør de også line tomlene fast i hverandre slik at de ikke lengre karer å skrive noe som helst fra sin mobiltelefon.

Ønsker du å følge meg og mine prosjekter sosiale medier er de: Instagram: @lisen_vennesland TikTok: @lisen_vennesland