Næringsmagasinet - Utg 5 - 2022

STORT UTVALG AV VINTERDEKK

De første tegn til vinter med snø og is på veiene har vist seg etter en mild høst. Første morgen med sledeføre fører ofte til kaos, både ute på veien og hos dekkforhandlerne når «alle» skal legge om til vinterdekk. Heldigvis er

tid før sesongskifte. Et tilpasset datasystem sørger for at det er enkelt og oversiktlig å hente ut opplysninger om dekkene.

En årsak til at hotell har blitt så vanlig kan være at mange mangler lagringsplass etter å ha flyttet fra stor enebolig til mindre leil

Fordeler med dekkhotell

-Folk vil ha det enkelt, de kommer hit når det er tid for dekkskift, vi kontrollerer dekkene for mønsterdybde og allmenn tilstand, de får en omgang i vaskemaskinen før de lagres tørt og mørkt slik at de er klar for en ny sesong til våren, påpeker Per Steffen. Om det er behov for nye dekk varsles kunden om dette i god

er situasjonen forholdsvis gunstig:

-Vi sitter inne med et bra lager dekk nå, men det kan jo skje at vi går tom for enkelte dimensjoner etter hvert som pågangen øker

for å få skiftet. Det kan bli en utfordring å få tak i nye dekk. Så vær ute i god tid med å bestille om du trenger nye dekk, minner han om.

TRAVLE TIDER: Dekkansvarlig Per Steffen Hagen kan melde om stor pågang av bilister som ønsker å sko seg for vinter og snø.

FuLLT opp å gjøRE: Aleksander Alvær i gang med å skifte dekk på felg. Her var det behov for nye vinterdekk.

A LLE MA nn på DE kk: Aleksander Alvær, Knut Svein Dale, Per Steffen Hagen og Eiliv Aasen er klar for dekkskiftrush kommende uker. -Flott at ikke alle kommer på en gang når den første snøen faller. Da blir det fort komplett kaos...

Per Hagen Bilrekvisita, Mjåvann har

Fra Honda til caravan

Erfaring? Jo, jeg har hatt camp ingvogn i mange år og kan se tilbake på mange flotte turer til Sverige med familien, så, ja, jeg har erfaring av det positive slaget med camping, smiler den ferske daglige lederen på sin første arbeidsdag 1. desember.

Ut over det så er Halvor veldig klar på at han går til den nye jobben med en stor porsjon ydmykhet. For det er mye nytt å forholde seg til og mye å lære. Situasjonen blir på sett og vis snudd på hodet for ham: -Hos Mobile kunne jeg «alt» om Honda og det meste ellers. Jeg var den som ble spurt om det var noe kollegaene lurte på. Nå er det jeg som må spørre de andre her på huset. På den annen side så er det jo i bunn og grunn salg det dreier seg om, og salg har alltid vært min styrke, men her er bil byttet ut med camp ingvogner og bobiler, påpeker han.

Headhuntet

At han ble headhuntet til jobben, gir ham godfølelse. Det var aldri aktuelt å søke. Konsernsjef i Krokengruppen, Morten Lillehagen, tok turen fra Åndalsnes hvor konsernet har sitt hovedsete, til Kristiansand for å se Halvor vel på plass i sjefsstolen.

-Jeg fikk noen gode tips til ny daglig leder, og vi møttes første gang i sommer. Siden har jeg bare ventet på at Halvor kunne tiltre, så nå må han bare finne frem grilldressen, spøker Lillehagen. De to har tydelig funnet tonen, og det samme med de øvrige kollegaene på huset. Tonen er

i det hele tatt lys og lett, til tross for trange tider med renteoppgang, stive drivstoffpriser og mye annet leit. Det merkes i de fleste næringer, også innen caravan.

-Men vi har våre primærkunder som fortsatt er solide, da tenker jeg på godt voksne som er ferdig med gjeld på huset og som sitter greit i det økonomisk, så, ja, vi selger kostbare bobiler fremdeles. Men ellers tror jeg at campingvogner blir en viktigere del av markedet fremover, kanskje særlig mindre kjørevogner. Slike ligger i et lavere prisleie enn bobiler, påpeker Lillehagen.

Varer på lager

Krokengruppen er i den heldige situasjon at de har klart å skaffe godt med både vogner og bobiler til nest års sesong. Tidligere har det vært store utfordringer på leveranser grunnet pandemien.

-Og så har vi komplettert utvalget camp ingvogner med et nytt merke, svenske Polar, en eksklusiv vogn som egner seg godt til vin terbruk. Det er litt mer premium og en vogn som nok vil appellere til fastliggere, tenker konsernsjefen som kan fortelle om en omset ning på 1,2 milliarder siste regnskapsår for de åtte avdelingen i Krokengruppen som er spredt fra Bodø i nord til Kristiansand i sør.

-Samtidig er vi konkurranseutsatt her sør

i vår bransje med store aktører i regionen, og, ja, det er tøffere tider, men det gjelder alle. Hvis noen skal lykkes, hvorfor ikke oss? spør Halvor nesten retorisk. Vi mer enn aner at han etter få timer i sjefsstolen allerede begynner å bli husvarm. At salget av brukte vogner og bobiler får et oppsving i litt slakke tider er naturlig, også her stiller Kroken med velfylte lagre.

Konsernfordeler

-Og så har vi fordelen med å være en del av et stort konsern, noe som gjør at vi kan skaffe vogner og bobiler fra de andre for handlerne om vi ikke har det som kunden etterspør på eget lager, påpeker Barikmo. Samtidig er han klar på at det å selge bare er en bit av jobben. Å yte service etter et salg er også en del av bildet.

-Utrolig viktig! Ettermarked, verkst edtjenester må ivareta kunden på beste måte, det har jeg lært gjennom 22 år i bil bransjen. Alt kan gå i stykker, og da skal vi kunne levere ut over hva kunden forventer, mener Halvor.

-Det føles utrolig godt å komme i gang med noe nytt! Etter mange gode år på Mobile var tiden inne for et jobbskifte. Nå er jeg bare veldig gira på å komme i gang. Og jeg tror at vi sammen her hos Kroken har forutsetninger for å lykkes.

Etter 22 år hos Mobile i Sørlandsparken (tidligere Abrahamsens Auto) skifter Halvor Barikmo beite og begynner som daglig leder hos Kroken Caravan, også det i Sørlandsparken.

Arne Lunde

GlEdEr SEG: Halvor Barikmo (til venstre) smiler bredt på første dag i ny jobb hos Kroken Caravan. Her sammen med konsernsjef i Krokengruppen Morten Lillehagen. -Nå er jeg veld ig gira på å komme i gang i ny bransje. Sammen med gode kollegaer mener jeg vi har alle forutsetninger for å lykkes, sier han.

Tvende Media:

Den beste investeringen vi har gjort!

Hele 16.000 lesere tar på eget initiativ med seg våre aviser fra våre 200 offentlige stativer annenhver uke! Denne distribusjonskanalen har blitt mer verdifullt enn vi noen gang hadde forventet, forteller Tommy Bjørn Jensen.

Til daglig driver Tommy lokalavisen i Kristiansand og flere av fylkets største avispro dukter gjennom selskapet Tvende Media. Firmaet har over 20 års historikk som reklame og avishus på Sørlandet, og består i dag av 22 lokale arbeidsplasser, med egen redaksjon i Arendal og i Kristiansand, en grafisk avdeling og et eget distribusjonsselskap.

20 års erfaring

Å opprettholde en drift i over 20 år er ikke bare bare, og Tommy forteller at fleksibilitet, erfaring, og evne til krisehåndtering og omstrukturering nok er grunnen til at de også har klart seg gjennom pandemien. Mentaliteten innad er tydelig, det er i motbakke det går oppover!

Pandemien ble et symbol på at vi gjør noe viktig og at veldig mange setter pris på det vi driver med. Vi har gjort vårt beste for å levere gode aviser og holde kvaliteten og hyppigheten

oppe, og det har vi fått til. Og det selv med en økning i papirprisene på over 90% i 2022, og forventet ytterligere 50% økning i 2023. Vi snakker over en dobling i ren varekost i allerede tøffe tider. Men vi er sånn sett vant til motgang i denne bransjen, og derfor også vant til å gjøre de grepene som må til, uten å gå på bekostning av leserne og annonsørene, forteller han.

Redaksjonell satsing

Tvende Media startet i 1999 med gratisavisen TS avisen. På det meste kom avisen ut i 8 fylker fra svenskegrensen til og med Rogaland. TS avisen hadde landets største papiravis opplag, og til noen konkurrenters frustrasjon påberopte seg å være landets største avis! Tommy forteller videre at alle landets reklameaviser fikk seg en stor smell når «Nei takk til reklame» ble et fenomen. Siden den gang har vi satt inn enorme ressurser på egenprodus erte lokale reportasjer i alle avisene

våre, med egen redaksjon og lokale journalister i hver by. Gratisavisene i Kristiansand og Aust Agder har veldig høye utgifter på redaksjonelt stoff per utgave, og de får ikke en krone i press estøtte for å dekke kostnaden.

Når den redaksjonelle satsingen endelig var på plass ble Tvendes distribusjonsleverandør slått konkurs, og firmaet ble avhengige av deres største konkurrent for å levere avisene i postkassene i Kristiansand. Dette ble en svært kostbar erfaring, i tillegg til at «nei takk» postkassene ikke ble ivaretatt, selv om de nå hadde mer enn god nok redaksjonell andel i avisene.

Tenke nytt

Vi måtte tenke nytt, og kanskje kan vi takke konkurrenten vår for situasjonen som resulterte i et kreativt distribus jons alternativ for å nå en større andel av befolkningen med våre aviser, smiler Tommy.

Redaksjonen

- Det startet med at vi fikk ut noen få avis-stativer på lokale dagligvarebutikker, der folk kunne forsyne seg med avisene våre helt gratis. Etterspørselen ble uventet stor, og alle stativene sto tomme fortere enn vi kunne rekke å fylle på igjen. Tilbakemeldingene fra leserne og utleveringsstedene er udelt positive. Siden den gang har vi satt ut over 200 stativer, der i snitt 16.000 gode lesere forsyner seg med avisen på eget initiativ ved hver utgivelse. Dette er blitt vår aller viktigste distribusjon, vårt beste argument for våre trofaste annonsører, og vår beste investering noensinne, for teller Tommy.

- Uansett hvor mange postkasser vi når, og hva opplag- og dekning stall tilsier, er det alltid avgjørende hvor mange som faktisk gidder å lese

avisene våre. Med responsen vi nå får ved avis-stativene er det ikke lenger noen tvil. Absolutt alle innbyggere ser avisene våre hver gang de besøker en dagligvare-forretning. At så mange som 16.000 lesere tar avisene våre med seg på eget initiativ, er det beste reelle interessetallet vi kunne bedt om. Vi har fått vårt beste salgsargument for respons hos våre annonsører.

- Selv med to doble stativer, tre mann i full sving, og fire distribusjonsrunder ved hver utgivelse, forsvinner avisene fortere enn vi klarer å fylle på hos de mest populære dagligvarene. Det kaller vi solid engasjement, og et tegn fra våre lesere om at interessen for våre lokal aviser er til stede i aller høyeste grad. Vi vet nå hva veien videre blir, smiler Tommy Bjørn, Tvende Medias alltid positive leder.

BEST: Stativene er blitt vår beste og viktigste distribusjon, forteller Tommy Bjørn Jensen.

DISTRIBUSJON: Tvende Media har også eget budfirma, fire mann i Agder Distribusjon leverer aviser og brosjyrer til postkasser og stativer fra Søgne i vest til Risør i øst.

SYKKEL: I Kristiansands gater og butikker kan man se redaktør Tomas Fordelsen syklende med siste utgave Kristiansandsavisen.

DAGLIGVARER: På de fleste dagligvarer finner du nå Sørlandsavisen Kristiansand og TS, godt synlig, og helt gratis.

Uendret ledighet i Agder

Det er 22 færre enn forrige måned. Samtidig er det nå 75 flere registrerte permitterte enn i oktober, sier direktør i NAV Agder, Øyvind Vedal.

2 606 personer er registrert som helt ledige hos NAV i Agder. Det utgjør 1,7 prosent av arbeidsstyrken. I Norge er 1,6 prosent av den samlede arbeids styrken helt ledige. Antall helt ledige i Agder er redusert med 12 personer siste måned.

Bruttoledigheten, som er summen av helt ledige og arbeidssøkere på tiltak, var på 3 403 personer, eller 2,2 prosent av arbeidsstyrken i Agder. Bruttoledigheten i Norge er på 1,9 prosent. 1 191 personer er nå registrert som delvis ledige arbeidssøkere. Det er 11 færre enn forrige måned.

Totalt var dermed 4 594 personer, eller 3 prosent av arbeidsstyrken, registrert som arbeidssøkere hos NAV Agder. 210 av de helt ledige er permitterte, og det

samme gjelder 139 av de delvis ledige. Til sammen er 349 personer permittert. Dette utgjør 0,2 prosent av arbeids styrken, og er en økning på 75 personer fra oktober.

- Ledigheten i Agder har ikke økt den siste måneden på tross av signaler om permitteringer og lavere aktivitet i enkelte deler av næringslivet. Antall utlyste stillinger holder seg også høyt. Dette gir arbeidsledige gode muligheter til å få seg jobb, sier Vedal

Det skjer på Mjåvann:

På besøk hos Dica AS

Hva er det disse to gjør som evner å ha så mange lojale kunder gjennom mange, mange år? Hvordan er det mulig i en forretningsverden hvor mange mener at kundelojalitet er mangelvare? Dette undrer journalisten, og ser frem til en samtale med Cay og Frank på deres showrom.

Egentlig begynte vårt samarbeid allerede i 1994, da i Dica Reklame, men vi etablerte oss som det selskapet vi er i dag, her på Mjåvann i 2009. Og da så det helt annerledes ut her enn det gjør nå. For en utvikling, er de samstemte på. Vi har vel ikke tenkt så mye på det faktisk, men det er snart 30 år siden vårt samar beid startet. Tidligere Dica Reklame som selskap og navn går helt tilbake til 1970.

Samstemte

Og samstemte er de virkelig. Det virker som den ene kan fullføre den andres setning med den største selvfølge,

slik at journalisten ga opp å referere hvem som sa hva under dette interv juet. Hemmeligheten bak det er nok at vi begge er av en støpning hvor vi er svært løsningsorienterte. Får vi en intern utfordring så er vi raske med å ta det opp og løse det. Det har faktisk aldri vært noe problem.

Våre produkter

Grunnstammen er arbeidsklær, med eller uten profilering. I tillegg alt annet innen profilering som kulepenner, capser, t-skjorter, ryggsekker etc. Vi leverer mye tøy til foreninger og lag med profilering.

Saken fortsetter på neste side

Etablert: 2009

Driftsinntekter 2021: 5.238.000.-

Daglig leder: Cay Erling Knutsen Antall ansatte: 2

Styre: Styrets leder Frank Halfdan Cascampas, styremedlem Cay Erling Knutsen, varamedlem Reidunn Lill Strømmen

Eiere: Cay Erling Knutsen 50%, Rådyr AS (Frank Halfdan Cascampas)

Hjemmesider: dica.no Adresse: Mjåvannsveien 15

Dica Profil & Yrkesklær AS

Service

I ingressen her så undrer jo journal isten hvordan dere kan ha en så lojal kundekrets .

Nå skal det sies at vi hadde med oss en kundekrets da vi startet opp. Etter det har vi fått kunder på anbefaling av andre. Vi har faktisk aldri drevet med oppsøkende salg. Vi tror på noen få viktige ting:

• Relasjonsbygging – vi er bare 2 personer så du treffer du alltid en du har snakket med før.

• Skulle det være noe rydd opp – raskt.

• Gode oppfølgingsrutiner.

• Kvalitet i produktene og alt vi gjør.

Vi tror at kundene våre oppfatter at det vi driver med er service, uten at vi har tenkt noe særlig over at det er det vi driver med. Sagt på en enklere måte, alle som kommer hit eller som vi har på telefonen skal føle seg ivare tatt, uansett om kunden er stor eller liten. Det er nok disse punktene som vi er svært tro mot, sammen med sterke merkevarer, som har skapt vår kundelojalitet.

Plassering Mjåvann?

Vi var her som sagt i en tidlig fase, og her blir vi. Plasseringen er svært god.

Vi eier bygget vårt, og her har vi bygget oss showrom og også muligheter for

å gjøre en del trykk på f.eks. T-skjorter selv, så ja, alt i alt, Mjåvann er en flott og fremtidsrettet plassering.

Vi er kanskje ikke så lette å finne i Mjåvannsveien 15, men vi holder til like bak Per Hagen as.

Hva er gøy

Det sier seg nesten selv at det gode samarbeidet og vår lojale kundekrets er utrolig givende siden vi har holdt på i så mange år. En drivkraft er å daglig møte hyggelige kunder. Og hyggelige og tilfredse kunder er det viktig å ha. Det er også interessant og morsomt å være med på å finne løsninger som kunden kanskje ikke har tenkt på. Så må det jo sies at vi er stolte av å repre sentere så gode varemerker som Helly Hansen, Univern og Blåklâder. Som tidligere prøver vi så langt det er mulig å ivareta alle kunder med den samme service. Små kunder kan jo også bli store en dag. Vi har selvfølgelig også mange kunder her på Mjåvann, og disse setter vi spesielt pris på.

Fremtiden?

I utgangspunktet fortsetter vi akkurat som før. Vi har god erfaring med syn ligheten av merkevarene, og har et flott showrom hvor vi kan vise dette. Det utvikler vi videre. Vi begynner jo å bli godt voksne, og tenker selvsagt på

det. Vi har gjort oss noen tanker, men det holder vi foreløpig for oss selv. Det er heldigvis en god stund til. Når vi kommer dit, ser vi for oss en myk overgang til pensjonstiden.

Journalisten tenker litt over det han har hørt, og kanskje er det slik at mange av oss skulle merke oss deres suksessfaktorer, og ikke bare lære av dem, men praktisere dem i egne virksomheter.

Disse to setter service i høysetet, Cay til venstre, Frank til høyre

Et meget innholdsrikt showrom

Merkevarer er viktig for virksomheten

Høysesong for rustbeskyttelse

Høsten med høy luftfuktighet og utbredt salting av veiene i vintersesongen kan fort bli bilens verste fiende. Men botemidler finnes.

Det er nok å gjøre for tiden, vi kan behandle opp til fire biler per dag, opplyser eier Tor Sigurd Bransdal ved Vågsbygd Bilverksted på Bråvannsløkka hvor Antirust Vågsbygd inngår som eget spesialverksted for rustforebygging.

-Rustbeskyttelse er noe vi driver med hele året, men vi merker en økt pågang nå i forkant av vintersesongen, bekrefter Bransdal, som har opp til to mann i sving på antirust-avdelingen.

Ullfett fra sau

Metoden som brukes hos Antirust Vågs bygd skiller seg fra andre mer tradisjonelle rustbeskyttelser ved at det brukes ullfett fra sau som har vist seg å være et effektivt middel i kampen mot rust. Det er ingen ny oppfinnelse, det har vært brukt helt siden 40-tallet i ballasttankene på skip som er eksponert for saltvann. Siden har offshore-industrien tatt metoden i bruk med stort hell.

-Jeg hadde forleden besøk av en kunde som jobber i Nordsjøen, han fikk en aha-opplevelse da jeg fortalte om bruken av ullfett: -Å, det bruker vi i oljebransjen også! kunne han bekrefte. Prinsippet med ullfett er kort fortalt at ullfettet, eller Fluid Film som det heter, er flytende i forskjellig viskositet, alt etter hvor det skal anvendes. På biler brukes det både på understell og i

hulrom. Fettet er penetrerende og det kan «krype» opp til 30 centimeter og trenger derfor inn i alle hulrom og falser hvor det ofte er mest utsatt for rustangrep. Oppstår det et sår i belegget vil det «lege» seg selv ved å krype sammen som ved et sår på huden.

Inngår allianse med rusten

-Det hindrer videre rustdannelse ved at rusten som er der mettes med olje sam tidig som fuktighet fortrenges, forklarer Bransdal.

-Vil det si at det ikke er behov for å fjerne rust som allerede er der?

-Det er riktig, sandblåsing er ikke påkrevet, det holder med å rengjøre og tørke med trykkluft før vi påfører Fluid Film. Det sparer tid slik at behandlingen kan gjøres mens kunden venter, og det blir også rimeligere enn andre typer be handlinger, påpeker Bransdal. -Så da er det håp for biler som er noen år gamle?

-Absolutt, det skal mye til før det er for sent å behandle bilen med Fluid Film. Men selvsagt er det smart å gjøre det når bilen er ny. Etter første behandling anbefaler vi en rebehandling etter tre år, legger han til.

Perfekt for elbiler

Elbiler er på vei til å overta nybilmarkedet

og har mye elektronikk som er følsom for ytre påvirkninger. Det skaper fort utfor dringer når en bil skal rustbeskyttes. Her har Fluid Film den fordelen at den ikke leder strøm, samtidig som den fortrenger fuktighet og hindrer korrosjon.

Elbilprodusentene stiller krav om at anti rustmiddel ikke må dekke over fargen på de oransje høyspentkablene. Fluid Film tilfredsstiller kravet ved at den er gjen nomsiktig. Fluid Film er en miljøven nlig metode siden det ikke inneholder løsemidler, kun naturlige stoffer. Pris for behandling med Fluid Film starter på 4 900 kroner for en liten bil. Rebehandling koster fra 2700 kroner.

Stor Pågang: Tor Sigurd Bransdal konsta terer at bestillingene på rustbeskyttelse er stor før vinteren. Kundemottaket til Antirust Vågsbygd er felles med Vågsbygd Bilverksted.

Tvedestrand barneskole:

Veidekke bygger morgendagens barneskole

Alt er gjennomtenkt ned til den minste detalj. I august 2023 er nye Tvedestrand barneskole klar til å ta imot inntil 525 elever.

Aina Ludvigsen

Når fire barneskoler skal slåes sammen til en, er det mange hensyn som skal tas. Med Veidekke som totalentreprenør for prosjektet som er verdt 172 millioner kroner er barn og unge i Tvedestrand i trygge hender.

- Skolen er utformet for å gi alle barn og unge en trygg og god skolehverdag hvor trivsel og læring er høyeste prioritet, forteller prosjektleder i Veidekke Vidar Haugen.

Naturlig del

Det nye bygget på Lyngmyr er satt sammen av fire «klosser» som hver utfyller sin funksjon i bygget som er på hele 6500 kvadratmeter. I tillegg kommer et komplett uteområde som skal brukes både av skolen og av nærmiljøet på rundt 20 000 kvadrat meter. Prosjektlederen forteller at elementene representerer de fire barneskolene som nå skal slåes sammen og blir til en.

- Hver fløy tilhører et eget klasse trinn for å ivareta elevenes trygghet i skolemiljøet. Alle trinnene har sitt eget sonedelte uteområde tilpasset alder. Etter hvert som elevene blir eldre kommer de nærmere og nærmere Lyngmyr ungdomskole som ligger et steinkast unna, legger han til.

Den grønne fargen er valgt ut for at skolen skal gli naturlig inn med skogen som omkranser bygningsmassen. Innendørs er alle detaljer gjennom tenkte. En stor glassfasade dekker området rundt hovedinngangen som fører inn til E-fløyen. I A-fløyen kommer man rett inn i mestringsbasen, en spe sialpedagogisk avdeling som fra høsten skal romme åtte elevplasser.

- Her blir det sanserom, fysioterapi, hvilerom og skinnegang i taket for å ivareta elevene på best mulig måte. Det var veldig viktig for både oss og Tvedestrand kommune at elevene på denne fløyen ikke går på en «skole i

skolen», men at de er en naturlig del av det totale miljøet, forteller han.

Barn og unge

Prosjektleder Andreas G. Stensland fra Tvedestrand kommune forteller at dette er årsaken til at selve «hjertet av skolen» er plassert direkte etter A-fløyen.

- De fire blokkene er alle koblet til dette rommet som skal fungere som en samlingsarena for hele skolen. Her vil det komme et stort amfi og bibliotek i direkte tilknytting. Veggene skal smykkes ut med kunst laget av Johanne Hestvold. Utvendig er det Kristoffer Myskja som står for oppgaven, for teller han.

Det er derimot ikke bare barneskolen som Veidekke har på bestillingslisten fra kommunen. Tvedestrand barne skole får både Lyngmyr ungdomskole og Lyngmyrhallen som nærmeste nabo. Fjerde til syvende trinn skal bruke den

eksisterende hallen i gymnastikkunder visningen. Derfor er det også behov for et nytt og oppgradert garderobeanlegg som også bygges nå.

- I tillegg kommer et flott uteområde som vi håper at skal kunne brukes av alle barn og unge i hele kommunen, forteller han.

God dialog

Når uteområdet står ferdig vil det bestå av en pumptrack-bane, en BMX-bane som også vil kunne fungere som skiløype på vinteren, eget streetbasket-anlegg og en stor lekeplass med tarzan-løype.

Vi har også en helt ny løpebane på 200 meter og en fotballbane som passer for 7-er fotball. Det vil bli en egen fruktlund som barna kan høste frukt fra som kan brukes i mat og helse. Det er lagt ned veldig mye tid og krefter i uteområdet og vi håper det vil kunne fungere som et sosialt møtested, også etter skole tid. Dette er viktig når man bor i en by, fortsetter Stensland.

Han legger til at det også var svært viktig for kommunen å gjøre hele området trafikksikkert. Derfor er det lagt opp til en egen «kiss and ride» samt en parkeringsplass cirka 300 meter fra skolen og en hjertesone nærmest skolen med ny bussterminal med kap asitet for hele elleve busser samtidig.

- Vi har hatt en veldig god dialog med AKT om utviklingen av denne, sier han.

Skolestart

Haugen forteller at prosjektet er i rute og at planlagt overlevering av bygget er satt til 15. mai.

- Akkurat nå er rundt 80 mennesker i

sving. Vi er svært glade for dette pros jektet og gleder oss til å avlevere et ferdig bygg som elevene kan ta i bruk ved skolestart i august, avslutter han.

FORNØYDE: F.v: Andreas G. Stensland (prosjektleder for Tvedestrand kommune) og Vidar Haugen (Prosjektleder i Veidekke) er fornøyde med hvordan prosjektet utvikler seg.

STOR SKOLE: Tvedestrand barneskole skal ha kapasitet til hele 525 barn når den står ferdig. Illustrasjon fra Tvedestrand kommune.

Tvedestrand Barneskole - Illustrasjon - FRA NORD

–Vi takker for oppdraget!

–Vi takker for oppdraget!

Kronikk:

Kvinner burde ha en ekstra uke fri i måneden - her er hvorfor?

En gang i måneden så banker det på døra, litt i magen og ellers ganske mye i hodet, frøken PMS har meldt sin ankomst.

Av. Lisen Vennesland

“Har du mensen eller?” Nei, PMS har nødvendigvis ikke noe med selve mensenuka å gjøre. PMS kommer som regel uka før. Ja, så heldige er vi.

Men vi har jo hele to andre uker resten av måneden som vi kan bruke til hva vi vil. Hurra! PMS har en rekke plag somme symptomer, både smertefulle og psykiske. Gi meg en diplom, nå! Du

aner nemlig ikke hvor krevende det er å kombinere dette med en jobb.

PMS -Hvordan forklare til en mann? Det er nærmest umulig å forklare dette til en mann, men vi må prøve. De fleste kvinner forholder seg nemlig til en mannlig sjef. Hvis jeg likevel skal prøve å forklare så ville jeg forklart det på denne måten:

I løpet av 15 minutter kan du oppleve alle følelsene på en og samme gang. Utenom glede da. For det er absolutt ikke noe gledelig over PMS. Hva tenker du om et totalt sinneutbrudd fordi du ikke finner den andre ankelsokken for å så gå til full emosjonell hylgrining fordi kjæresten sier du ser veldig fin ut i dag? Så blir du forbanna igjen fordi du vet at han lyver. Du ser definitivt ikke fin ut i

dag der du går lettere henslengt med en slapp joggebukse og baggy genser.

Men det en en grunn til at du må kle deg slik. For all vann-oppsamlingen i kroppen gjør at du ikke kan ha på deg klær som strammer. Men slapp av, det skal gå over og du skal få lov til å bli bare oppblåst i stedet.

Alle irriterende lyder blir høyere. Ir riterende lyder som smatting, barne gråt, trafikk, barnet ditt som spør om et glass vann, kjæresten som spør om det går bra med deg fordi det ryker ut av ørene dine. Det er som om hjernen din består av to apekatter og bare en banan. Alt er irriterende.

Det finnes hele 200 forskjellige symp tomer på PMS. Noen av symptomene er : oppblåsthet, angst og depresjon, aggressivitet, søvnvansker, irritabi litet, hodepine, lavere toleranse for høy lyd, vanskeligheter med å fokus ere, humørsvingninger, hovne bryster. Tenk hvor ille det må være å ha alle 200 symptomer på en gang. Tenk hvor ille

det er om PMSen peaker på jobben?

Hva er premenstruelt syndrom, også kalt PMS?

PMS er en dårlig definert tilstand av tilbakevendende plager i tiden før hver menstruasjon. Plagene kan være fy siske, psykiske eller atferdsmessige re. De er til stede i tiden mellom hver eggløsning og menstruasjon og er ikke til stede ellers i menstruasjonssyklus en. (kilde: store norske leksikon)

Hvorfor får kvinner PMS og er det noen fordeler med det?

Svaret er nei, det finnes ingen fordeler med PMS. Jeg har i alle fall ikke klart å finne noen. For å finne svaret på hvor for noen kvinner får PMS kan kanskje evolusjonen gi oss svaret. En teori er at premenstruelt syndrom oppstår for di kvinnen vil skremme bort mannen sin om han ikke klarer å gjøre henne gravid når hun har eggløsning. Aha! Så det er altså mannens skyld... Neida.

Gi oss ro og hvile

Det er altså oftere enn ikke en uke av

måneden hvor jeg er nærmest helt ubrukelig. Resten av måneden er så som så. Nei, jeg sier ikke at dette gjelder alle kvinner. Det gjelder ikke hver måned heller for mange av oss (Så har jeg i hvert fall sagt det).

Men det gjelder mange. 50 % av alle kvinner har ett eller flere symptom er på premenstruelt syndrom (PMS). Fem prosent har plager som fører til sykefravær. (Kilde: NHI) 80% i følge Legeforeningen. Og disse 5% burde få lov til å kaste inn håndkledet når det står på som verst, mener nå jeg.

De burde i alle fall få lov til å lide i ro og mak i sitt eget hjem mens de jobber. Dette ikke bare til fordel for kvinnen selv, men for hele arbeidsplassen og faktisk også hennes familie som også lider under denne uka.

Jeg vil tro at verden, arbeidsplassen og hjemmet vil bli et bedre sted ved å gi PMS-kvinnene litt ro og hvile.