Brosjyre forskersamarbeid 2014 1

ER DIN INSTITUSJON INTERESSERT I Å SAMARBEIDE OM FORSKNING? RELIGION, ETIKK, HISTORIE OG SAMFUNN

Vi inviterer til et spleiselag med Universitetet i Agder, der UiA yter veiledning, undervisning og ellers legger til rette for et doktorgradsarbeid, mens din virksomhet stiller til rådighet arbeidstid for doktorgradsarbeidet.

Ved UiA er det et levende forskningsmiljø innenfor emner som religion, etikk og historie. Ikke minst gjelder det miljøet av doktorgradsstudenter og veiledere innenfor det som formelt heter spesialiseringen for Religion, etikk, historie og samfunn. Vi har fordypninger i religion, etikk og historie. Her arbeides det med mange avhandlingsemner som kan være av interesse for virksomheter i både offentlig og privat sektor. Her forskes det i emner som disse: > Hvilke etiske utfordringer opplever psykiatriske sykepleiere og lærere som underviser minoritetsspråklige elever? > Hvordan håndterer prester og lærere balansen mellom taushetsplikt og plikten til å melde overgrep? > Hvilken rolle spiller religiøse ledere i konflikter i Etiopia, og hva betyr hjelpeorganisasjoner som Kirkens Nødhjelp i denne sammenhengen? > Hva betyr regler i barnehagen – for barna og for de ansatte? > Hvilken rolle spilte kinoen i Norge under okkupasjonen? > Hva tror norske ateister på? > Hvordan håndhever politiet loven – i praksis? En studie med deltakende observasjon. > Hvilke etiske utfordringer melder seg når museene skal presentere levende mennesker?

I dette fagmiljøet får doktorgradsstudentene veiledning av fagpersoner som er blant de fremste i landet innenfor historie, etikk og religionsforskning. Det er et utstrakt samarbeid på tvers, slik at samfunnsvitenskapelige og historiske studier kan munne ut i etiske drøftinger. Det ligger mange interessante temaer og venter på doktorgradsstudenter og finansiering. Her er tre eksempler på temaer vi ville kunne gi god veiledning på: > Hvordan håndterer norske helseinstitusjoner det økende religiøse mangfoldet? Ofte kommer slike temaer til uttrykk i media på en tilspisset måte (jf. debatter om hijab på jobben, Bibler på sykerommet osv.), men det er et klart behov for kunnskap om hvordan slike utfordringer møtes i hverdagen. > Hvordan løser norske bedrifter i praksis dilemmaene mellom å tilpasse seg lokal kultur og å praktisere norske etiske standarder? Det som kan være korrupsjon ett sted, er god skikk og bruk et annet. > Sørlandet diskuteres ofte som et sted der sterke religiøse tradisjoner enten sies å oppmuntre innovasjon eller å hemme økonomisk utvikling. Hvordan er egentlig forholdet mellom religiøs tradisjon og økonomisk utvikling?

Finansiering Noen av de nevnte studiene er finansiert av institusjoner som sykehus, museer, Stiftelsen Arkivet og andre. I disse tilfellene fortsetter de ansatte i sitt ordinære ansettelsesforhold, men får frigjort tid til doktorgradsarbeidet etter avtale med UiA. Som andre universiteter setter vi som krav at arbeidsgiver garanterer for tre års arbeid med doktorgradsstudiet, eller tilsvarende på deltid over maksimum seks år. Spleiselag mellom universitetet og eksterne institusjoner kan også være aktuelt.

Norges forskningsråd har en tid tatt imot søknader om såkalte nærings-phd’er. Nå er også offentlig sektor-phd’er innført. Opplegget er at en institusjon utenfor universitetet (kommune, bedrift eller andre) går sammen med universitetet om et prosjekt, og søker forskningsrådet om halve stipendiatutgiftene. Den andre halvdelen dekkes av den eksterne institusjonen. Universitetet på sin side gir undervisning og veiledning.

Det kan virke dyrt å satse på et doktorgradsopplegg, men det kan gi god innsikt på et felt som institusjonen og samfunnet generelt har nytte av, det høyner virksomhetens kompetanse innen metode og analyse, og det kan være en god måte å profilere seg på. Opptak på doktorgradsstudiet skjer på vanlig måte når finansieringen er i orden og når prosjektbeskrivelsen er faglig god nok. Vi bistår gjerne fra fagmiljøets side uten kostnader for eksterne interesserte med å utvikle gode prosjekter.

Om du er interessert i å diskutere et samarbeid, ta kontakt med lederen for phd-spesialiseringen, professor Pål Repstad. Pal.Repstad@uia.no Mobil 97657647, kontor 38141554.

Her er noen eksempler på avhandlinger, presentert av studentene selv: Thomas V. H. Hagen: Kampen om kinoen i Norge, 1940-45 Formålet med prosjektet er å sette kinoens betydning som sosial, politisk, økonomisk og kulturell institusjon i det okkuperte Norge inn i en større sammenheng. Kinoen skal ses som omdreiningspunkt for ulike typer konflikter som utspilte seg mellom tyske og norske aktører.

Publikum befant seg i et krysspress mellom myndighetenes aktive propaganda og ensretting av kulturlivet på den ene siden, og motstandsbevegelsens paroler om kinostreik på den annen. Å gå på kino var uten sammenligning den mest populære formen for adspredelse under okkupasjonen. Det var lettvint, relativt billig og forholdsvis risikofritt.

Men hvem var det som gikk på kino? Og hva fikk de se?

Avhandlingen sikter mot å gi ny kunnskap om og økt forståelse av fenomenene folkelige aksjoner, hverdagsmotstand og kollaborasjon under annen verdenskrig.

Prosjektet skal undersøke følgende forskningsspørsmål: 1.

Hva var målene for henholdsvis tyske og norske myndigheters kinopolitikk i det okkuperte Norge, og hvordan

ble denne politikken forsøkt realisert?

2.

Hvilke strategier og former for motstand og kollaborasjon oppsto blant publikum og i kino- og filmbransjen?

3.

Hvor nazifiserte ble kinoene?

Svaret på disse spørsmålene vil hjelpe oss å se hvor vanskelig det var å leve opp til standarden om å være «god nordmann». Jeg antar at en studie av menneskers forhold til kinoen under annen verdenskrig vil kunne si noe vesentlig om sider ved det å leve i et okkupert samfunn og under et totalitært styre.

Prosjektet er finansiert av Stiftelsen Arkivet – Senter for historieformidling og fredsbygging i Kristiansand, der jeg er fast ansatt som historiker. 75 prosent av arbeidstida er satt av til arbeid med avhandlingen i perioden høsten 2013–våren 2017.

Caroline Hoel: Religion og politikk i EU-systemet Hvordan deltar religiøse organisasjoner og trossamfunn i utformingen av EUs politikk?

Det er hovedspørsmålet som dette forskningsprosjektet tar sikte på å besvare. Den Europeiske Union, EU, er et gigantisk politisk samarbeidsprosjekt mellom nasjonsstater som har svært varierte identiteter og politiske kulturer. Politikken som utformes av EU blir gjeldende for hele Europasamarbeidet, og svært mange grupperinger er derfor interessert i å påvirke utformingen i tråd med egne interesser. Det er anslått at om lag 3700 profesjonelle lobbybyråer, interesseorganisasjoner, meningsforbund og representanter fra det sivile samfunn har som sitt hovedformål å overvåke og påvirke de politiske prosessene i EU-institusjonene.

Dette prosjektet tar for seg 150 trossamfunn og religiøst funderte organisasjoner. Jeg studerer hva slags politiske spørsmål disse organisasjonene engasjerer seg i, hvilke verdigrunnlag og religiøse tradisjoner de tar utgangspunkt i, og hva slags aktivitet de bruker for å delta i de politiske prosessene. Studien tegner også opp noen større endringsprosesser i europeiske samfunn som påvirker hvilke muligheter og insentiver religiøse aktører har for å rette seg inn mot dette overnasjonale nivået.

Avbalanseringen av religion og politikk er ulik i medlemslandene. Hver nasjon har sine historiske former for regulering av forholdet mellom kirke og stat, og EU kan ikke uten videre overta én av disse modellene uten å havne i konflikt med andre. Likevel har man fra EU-kommisjonen forsøkt ulike strategier for å involvere religiøse ledere i utformingen av enkelte politiske felt. Forholdet mellom religion og nasjonal identitet er sterkt mange steder, og også forholdet mellom religiøs kultur og holdninger til verdispørsmål som for eksempel seksuell helse, bioetikk, og samlivsformer.

Prosjektet berører aktuell tematikk knyttet til religionens rolle og muligheter i det offentlige rom, og om forholdet mellom trosbaserte interessegrupper og sekulære styresmakter. En sentral arbeidshypotese er

at systemet for meningsformidling i EU åpner nye muligheter for hvordan religiøse aktører kan bidra aktivt i politiske prosesser. Dette kan tenkes å bidra til å minske den kløften mellom religion og politikk i Europa som en del forskning ser for seg, og kanskje også endre betingelsene for trosbasert interessefremming ellers i Europa.

Prosjektet er finansiert gjennom et internt forskningsstipend ved UiA.

Maryann Jortveit: Inkludering i en flerkulturell skole Elevsammensetningen i den norske skolen har endret seg i de senere tiår.

Elevgrunnlaget varierer med hensyn til kjønn, sosiokulturell og etnisk sammensetning. Det er en politisk målsetning at samfunn skal være inkluderende og at de sosiale godene skal fordeles på en likeverdig måte. Det aktualiserer et kritisk blikk på inkluderingen i skolen. De politiske beslutningene om en inkluderende skole er overordnede idealer som skal realiseres i den praktiske hverdagen av lærerne.

Denne studien analyserer offentlige dokumenter (Stortingsmeldinger, Norges offentlige utredninger, læreplaner og lovverk) og intervjuer med lærere. Studien viser at inkludering står fram i dokumentene som et sammensatt og motsetningsfylt ideal, noe som gjør det vanskelig å gjennomføre i praksis. Lærerne sier at de strever med å skape gode læringsarenaer for alle elevene. Inkludering betyr på den ene siden at alle skal være del av et fellesskap og føle tilhørighet. På den andre siden innebærer det også at alle kan bidra, få utviklet sine kunnskaper og erfaringer og få et godt læringsutbytte. Mange lærere har erfaring med å skape et godt klassemiljø og bygge sosiale arenaer for alle elever. I mindre grad reflekterte de over hvordan de kan fremme bedre læring hos minoritetselevene. I skolen blir mangfoldet en berikelse og en utfordring for lærerne, går det fram av intervjuene. Å ha minoritetselever i klassen har hatt en positiv effekt på lærernes holdninger. De har blitt mer rause og fått utvidet kunnskapene sine. Men lærerne viser også til frustrasjoner, følelse av tilkortkommenhet, manglende samarbeid og lite støtte fra ledelsen. I noen tilfeller blir inklusjonen avhengig av at de språklige minoritetene viser vilje til «norskhet».

Utvikling av en inkluderende skole krever tiltak på alle nivå: Det må være politisk vilje til økte ressurser og økt kompetanse i utdanningsinstitusjonene, som lærerutdanningene. Økt vilje til kompetanseheving blant skoleledere og lærerne er også påkrevet. Ikke minst er skolelederes satsning på å utvikle en skolekultur som ivaretar alle elevenes behov og forutsetninger sentralt. Gode felles refleksjoner over verdier i skolen er viktig.

Når lærerne reflekterer sammen med kollegaer og andre samarbeidspartnere får de perspektiver på egne valg og handlinger.

Dette prosjektet er finansiert gjennom at jeg som universitetslektor ved UiA har fått forskningsfri til å gjennomføre phd-studiet.

Anne Mari Røsting Strand: Etisk vurdering av den offentlige norske debatten Debatten om «tidlig ultralyd» har tidvis vært kraftig og høylytt i den norske offentligheten. Fra den ene kanten har det vært advart mot at vi beveger oss med stormskritt mot et sorteringssamfunn. På den andre siden argumenteres det for et rettferdig helsetilbud, hvor det ikke bare er de rike og ressurssterke som skal ha rett til informasjon og selvbestemmelse. Det argumenteres for vern av liv og vern av de svake i samfunnet, men hvem de svake er og hvem sitt liv vi skal verne om er det uenighet om. Utviklinger på feltet skjer raskt og nye metoder kan være på markedet før den forrige diskusjonen har stilnet. Mange regner nå med at såkalt non-invasiv prenatal diagnostikk (NIPD) vil avløse debatten om tidlig ultralyd. Likevel vedvarer mange av de etiske spørsmålene.

Mitt prosjekt er å lete fram noen argumentasjonslinjer i debatten, fra bioteknologiloven trådte i kraft og fram til i dag. Jeg søker ikke bare å beskrive ulike argumenter. Jeg vil også vurdere holdbarheten i dem og se om det er

noe som mangler i diskusjonen. Vi snakker stadig om autonomi, eller selvbestemmelse, i ulike sammenhenger.

Men hva er egentlig autonomi? Mennesker lever ikke i et vakuum hvor ens valg er uavhengig av omverdenens normer og oppfatninger, eller hvor de valgene en tar ikke får følger for andre enn en selv. Det er heller ikke slik at helsetilbud, som for eksempel generell screening av gravide, nødvendigvis er verdinøytrale. De kan snarere være normdannende. Det er også gode argumenter for å hevde at et generelt tilbud som søker å oppdage spesifikke avvik hos fosteret, har en signaleffekt. Blant annet har personer som lever med sykdommene det søkes etter, som for eksempel Marthe Wexelsen Goksøyr, vist at helsetilbud som på generell basis søker å oppdage kromosomavvik, oppfattes som krenkende.

Samtidig ønsker de aller fleste av oss å få friske barn. Sett fra et annet perspektiv enn ovenfor: Kvinner har en selvbestemt rett til abort inntil et visst tidspunkt. Hvilken rett har samfunnet til å avgjøre hva som er legitim grunn til å ønske abort og hva som ikke er det? Dessuten kan NIPD-tester utføres tidlig i svangerskapet, i god tid før grensen for selvbestemt abort, og man ønsker så langt som mulig å unngå senaborter.

NIPD gir relativt sikre svar tidlig i svangerskapet og anses i forbindelse med fosterdiagnostikk for å være en betydelig forbedring i forhold til tidlig ultralyd kombinert med blodprøver. Hvorfor skal vi ikke da tilby denne testen til alle som ønsker det? Ved å se argumentasjon i forhold til konkrete praksiser, kan ulike verdier synliggjøres. En slik synliggjøring handler blant annet om hvem man definerer som berørte parter, altså hvem man skal ta hensyn til i sine resonnementer. Er fosteret relevant som berørt part? Dersom det er det, er det da relevant som fremtidig barn eller som nåværende verdifullt liv? Er storsamfunnet, eller enkeltpersoner i storsamfunnet, berørt part, eller handler disse spørsmålene først og fremst om den gravide, hennes partner og eventuelle øvrige familie? Hvilke svar man gir på slike spørsmål, har stor betydning både for argumentasjonen og konklusjonen i forhold til viktige, og stadig aktuelle, bioteknologiske spørsmål.

Prosjektet er finansiert gjennom et internt forskningsstipend ved UiA.

Her er noen av dem som kan være aktuelle veiledere i religion, etikk, historie og samfunn: Ingunn Folkestad Breistein er dr.theol. og førsteamanuensis i kirkehistorie. Hun har forskningserfaring fra nyere norsk kirkehistorie, spesielt innenfor frikirkeligheten, vekkelsesbevegelser, økumenikk og det flerkulturelle Norge. Hun har vært medlem i Stålsett-utvalget som har vurdert forholdet mellom religion og samfunn i Norge, og har vært spaltist i avisene Fædrelandsvennen og Vårt Land i en årrekke. Nyere publikasjoner: Medredaktør og bidragsyter til boka Religionsstatistikk og medlemsforståelse (2012), og forfatter av artikkelen: «En helhetlig religionspolitikk - ønskelig og mulig? (Teologisk Tidsskrift 2013).

Berit Eide Johnsen er dr. art. og professor i historie. Hun har forskningserfaring fra prosjekter om maritim historie, turismens historie, kulturhistorie på 18- og 1900-tallet og historiografi. Hun arbeider med prosjektet Lillesands historie fra 1800 til i dag. Styremedlem i Norsk økonomisk historisk forening og medlem av det akademiske rådet for Centre for maritime and regional studies (CMRS) på Syddansk Universitet. Nyere publikasjoner: Medredaktør av og bidragsyter til flere bøker om sørlandsk historie og kultur, blant annet Sørlandet og utlandet. Transnasjonal kontakt, internasjonal påvirkning (2013).

Paul Leer-Salvesen er dr. philos. og professor i etikk og teologi. Han har forsket i kriminologi, etikk og teologi og har veiledet doktorgradsstudenter i de samme emnene. Siste bøker: Forsoning etter krenkelser (2009) og Voldens ansikter med Yngve Hammerlin (2014).

Arbeider med en bok om hvorfor norske kunstnere og intellektuelle blir katolikker. Sitter i Regjeringens tilregnelighetsutvalg.

May Brith Ohman Nielsen er dr. philos., professor I historie ved Universitetet I Agder og professor II I historiedidaktikk ved Karlstad universitet. Hun har forsket og veiledet innenfor norsk historie fra 1800-tallet til i dag, blant annet innen medisinsk historie, massebevegelser og okkupasjonshistorie. Redaktør av Scandinavian Journal of History. Leder av Norges forskningsråds komite for frie midler til humanistisk forskning (FRIHUM) 20102013. Nyere bøker: Norvegr. Norges historie etter 1914 (2011) og Mennesker, makt og mikrober. Epidemibekjempelse og hygiene på Sørlandet 1830-1880 (2008).

Pål Repstad er dr. philos. og professor i religionssosiologi. Han har forskningserfaring fra mange prosjekter om religiøs endring i Norge, og har veiledet doktoravhandlinger om dette emnet og ellers blant annet om etiske utfordringer i museer, barnehager og i helsesektoren. Han er redaktør av Nordic Journal of Religion and Society. Nyere bøker: Medredaktør av og bidragsyter til bøkene Hellige hus (2013), Fra forsakelse til feelgood (2013) og Sanselig religion (2013). Æresdoktor ved Uppsala universitet.

Helje Kringlebotn Sødal er PhD og professor i idé- og kristendomshistorie og visedekan for forskning ved Fakultet for humaniora og pedagogikk. Hun har forsket på norsk kristendomshistorie, konfesjonskunnskap, kristendom og litteratur og norsk religionsundervisning og kan veilede innenfor disse emnene. Nyere publikasjoner: Norge i brann.

Oxfordbevegelsen 1934-1940 (2013), «Telt og tempel. Forsamlingslokaler i pinsebevegelsen» (2013), «Når vekkelse blir skjønnlitteratur. Omkring Tor Edvin Dahls Guds tjener» (2014) og «Når vekkelse blir lærestoff» (kommer 2014, med I.F. Breistein).