Kull 2015 programplan BACABLU by University of Agder

PROGRAMPLAN Kull 2015

Bachelorprogram

Arbeidsplassbasert

BARNEHAGELÆRERUTDANNING

UNIVERSITETET I AGDER

Programplan Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning, bachelorprogram

Programplanen bygger på Nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012

Innhold Programbeskrivelse

side 3

Emnebeskrivelser

side 12

Praksisdokument

side 35

Programplan arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning, generell del

Type studium Bachelor barnehagelærer arbeidsplassbasert – 180 studiepoeng – 4 år – deltid

Opptakskrav Generell studiekompetanse eller realkompetanse Minst 2 års relevant yrkespraksis Dokumentert ansettelsesforhold i barnehage i 40-60 prosent stilling gjennom hele studietiden. Forpliktende samarbeidsavtale mellom UiA og barnehageeier

Generell beskrivelse av studiet Studiet bygger på Nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012, med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 § 3-2 annet ledd. Universitetet i Agder tilbyr studentene ved arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning en fleksibel, forskningsbasert utdanning der de kan utvikle solide kunnskaper og ferdigheter knyttet til utøvelsen av yrket. Utdanningen skal ta utgangspunkt i de erfaringene som studentene har med seg inn i studiet og som han eller hun gjør i hverdagen på sin egen arbeidsplass. Utdanningen er tufta på digital og mediert læring.

Studentene inngår i en danningsprosess der de arbeider med etiske og historiske perspektiver på egen profesjonsrolle og med kritiske perspektiv på barns oppvekst og samfunnsrollen til barnehagelærerprofesjonen. Målet er å forme trygge og dyktige profesjonsutøvere som kan lede både barn og voksne. Utdanningen legger globale, internasjonale og nasjonale perspektiver til grunn, herunder det samiske perspektiv. Utdanningen skal fremme forståelse for menneskeverd, respekt og medvirkning. Det legges vekt på forståelsen av økt mangfold i 3

barnehagen og nødvendigheten av samarbeid og dialog med barns foresatte. Studentene skal utvikle forståelse for hvordan en kan stimulere det enkelte barns evner og ta hensyn til ulik bakgrunn og ulike forutsetninger. Både gjennom praksis og teori skal studentene utvikle forståelse for verdien av barns helhetlige læring, og for barns deltakelse i kreative prosesser, og i kultur- og naturopplevelser.

Et av barnehagetradisjonens særtrekk er dens flerfaglighet. Det faglige innholdet i barnehagelærerutdanningen er organisert i seks kunnskapsområder, samt fordypning og bacheloroppgave. Innenfor kunnskapsområdene er fagemner, fagdidaktikk, pedagogikk og praksis koplet sammen, både innholdsmessig og organisatorisk. Organiseringen i kunnskapsområder bidrar til en integrert og profesjonsrettet utdanning. Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning bygger på kunnskapsbaser fra pedagogikk, norsk, samfunnsfag, matematikk, drama, forming, musikk, naturfag, fysisk fostring og religion, livssyn og etikk. Pedagogikk er et sentralt og sammenbindende fag som inngår i alle kunnskapsområdene, og har et særlig ansvar for helhet, progresjon og profesjonsinnretting av utdanningen.

Gjennomgående tema Utdanningen skal gjennomgående ta hensyn til barnehagens rolle for barns utvikling, trivsel, læring og danning. Utdanningen vil vektlegge det økte kulturelle mangfoldet i barnehagen, de yngste barna, barn med særskilte behov og flerspråklige barn. Barnehagelærerens rolle som leder samt betydningen av samarbeid, forståelse og dialog med barnas hjem og andre instanser med ansvar for barns oppvekst, vil være gjennomgående tema i utdanningen.

Praksis Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning tar som tidligere nevnt, utgangspunkt i de erfaringene studenten har med seg, og den praktiske kunnskapen er integrert i utdanningen og forankret i alle kunnskapsområder og fordypninger. Utdanningen har en integrert og helhetlig profil ved at praksisrelaterte emner og faglige, pedagogiske emner blir sett i sammenheng. Kunnskapsområdenes ulike tema blir reflektert i praksis gjennom utdanningsløpet som en støtte for studentenes egenutvikling som profesjonsutøvere. Et overordnet mål for utdanningen er at studentene utvikler god profesjonsutøvelse, evne til kritisk refleksjon og profesjonsforståelse. Studentene vil få mulighet til å sette egen praksis i relieff, tematisere positive og eventuelt også negative sider ved egen praksis.

Studentene vil få grundig innføring i didaktikk, observasjon og pedagogisk dokumentasjon og vil få anledning til å være både deltakende, utforskende og observerende i pedagogisk arbeid i barnehagen. De skal få erfaring i å samhandle med barn og grupper av barn i ulik alder og med ulike forutsetninger og vil også få erfaring med å være leder for barn og voksne. Studentenes erfaringer og problemstillinger fra praksis i barnehagen integreres med teoretiske og faglige perspektiv i det enkelte kunnskapsområde. Dette skal bidra til å gi studentene både et erfarings- og et forskningsbasert grunnlag for yrkesutøvelsen. Helhet og sammenheng i utdanningen forutsetter at alle parter samarbeider om utvikling, gjennomføring og vurdering av praksis. Hver student vil få en lokal mentor, enten ved egen arbeidsplass eller ved en annen barnehage i nærheten. I tillegg vil studenten bli fulgt opp med personlig og direkte kontakt fra en faglærer på nett og på samlinger. Læringsutbyttebeskrivelsene for praksis er integrert i emnebeskrivelsene for de ulike kunnskapsområder og fordypninger.

Organisering av praksis Praksisopplæringen omfatter 100 dager. 95 dager gjennomføres i barnehage og 5 dager skal ha fokus på overgangen barnehage-skole.

Arbeidsformer i praksis Aktiviteter i praksis omfatter planlegging, gjennomføring av læringsprosesser, pedagogisk ledelse, samarbeid med kollegaer og foreldre, dokumentasjon og vurdering. Studentene vil få egne praksisoppgaver og gjennomføre individuelle lederdager. Emnebeskrivelsene for kunnskapsområdene inneholder en nærmere beskrivelse av forholdet mellom praksis og det enkelte kunnskapsområde.

Vurdering av praksis Praksis vurderes til bestått/ikke bestått. Bestått praksis er et vilkår for å gå opp til eksamen i det enkelte kunnskapsområde. Vurderingen er basert på forventet læringsutbytte slik det framgår av emnebeskrivelsene for kunnskapsområdene. Nærmere beskrivelse av innhold og progresjon i praksis finnes i semesterplaner og Praksisdokument for arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanningen.

Studiets oppbygging Utdanningen består av 6 kunnskapsområder, fordypning og bacheloroppgave. Hver av disse enhetene utgjør emner på 15, 20 eller 30 studiepoeng med egne emnebeskrivelser.

Studiemodell Høst 1.år

Natur, helse og bevegelse (NHB) 20st.p

Barns utvikling lek og læring (BULL) 10st.p

2.år

4 år

Kunst kultur og kreativitet (KKK) 15st.p

Barns utvikling lek og læring (BULL) 10st.p

Kunst kultur og kreativitet (KKK) 15st.p

3. år

Vår

Språk tekst og matematikk (STM) 20st.p

Samfunnsfag, religion, livssyn og etikk (SRLE) 20st.p

Barns utvikling lek og læring (BULL) 10st.p

Ledelse samarbeid og utviklingsarbeid (LSU) 15st.p

Fordypning 30st.p

Bacheloroppgave 15st.p

Læringsutbytte Etter fullført arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning skal kandidaten ha følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap Kandidaten - har kunnskap om barnehagens egenart, historie, samfunnsmandat, lovgrunnlag og styringsdokumenter - har bred kunnskap i pedagogikk og i barnehagens fagområder, om ledelse, om 7

tilrettelegging av pedagogisk arbeid og om barns lek og læringsprosesser - har bred kunnskap om barns utvikling, læring og danning, om barndom, barnekultur og barns ulike oppvekstsvilkår i et samfunn preget av språklig, sosialt, religiøst, livssynsmessig og kulturelt mangfold -har bred kunnskap om barns språkutvikling, flerspråklighet, sosiale, fysiske og skapende utvikling og gryende digitale-, lese-, skrive-, og matematikkferdigheter - har bred kunnskap om barns rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv og om hva som kjennetegner et inkluderende, likestilt, helsefremmende og lærende barnehagemiljø - har kjennskap til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for barnehagelærerprofesjonen og kan oppdatere sin kunnskap innen fagområdet

Ferdigheter Kandidaten - kan bruke sin faglighet og relevante resultater fra FoU til å lede og tilrettelegge for barns lek, undring, læring og utvikling og til å begrunne sine valg - kan vurdere, stimulere og støtte ulike barns allsidige utvikling i samarbeid med hjemmet og andre relevante instanser - kan bruke sin faglighet til improvisasjon i lek, læring og formidling - kan vurdere, stimulere og støtte barns ulike evner, og ta hensyn til barns ulike bakgrunn og forutsetninger - kan fremme kreative læringsprosesser og kultur- og naturopplevelser med fokus på barns skapende aktivitet, helhetlige læring og opplevelse av mestring - kan anvende relevante faglige verktøy, strategier og uttrykksformer i egne læringsprosesser, i pedagogisk arbeid, i samhandling med hjemmet og relevante eksterne instanser - kan identifisere særskilte behov hos enkeltbarn, og på bakgrunn av faglige vurderinger raskt iverksette tiltak - kan lede og veilede medarbeidere, reflektere kritisk over egen praksis og justere 8

denne under veiledning - kan finne fram til, vurdere, henvise til og fremstille relevant informasjon og fagstoff

Generell kompetanse Kandidaten - har innsikt i profesjonsetiske problemstillinger særligknyttet til ansvar, respekt og makt - kan planlegge, lede, gjennomføre, dokumentere og reflektere over pedagogisk arbeid knyttet til barnehagens innhold og oppgaver i tråd med etiske krav og retningslinjer, og med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap - mestrer norsk språk, både bokmål og nynorsk, på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng, og kan delta i faglige diskusjoner innen utdanningens ulike fagområder og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre - bidrar til at globale, nasjonale, regionale, lokale og flerkulturelle perspektiver, preget av respekt og toleranse, innarbeides i barnehagens hverdag - har endrings- og utviklingskompetanse, kan lede pedagogisk utviklingsarbeid og bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser for fremtidens barnehage - kan formidle sentralt fagstoff muntlig og skriftlig, delta i faglige diskusjoner innenfor utdanningens ulike fagområder og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre

Arbeidsformer I hvert kunnskapsområde vil studenten møte varierte arbeidsformer. Undervisningen omfatter nettforelesninger, veiledet praksis og studiesamlinger. Studiesamlingene på campus kan blant annet inneholde seminararbeid, praktisk undervisning, arbeid med oppgaver, feltarbeid og ekskursjoner. Barnehagen er en viktig læringsarena i arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning. Mellom studiesamlingene på campus får studentene oppgaver som skal løses på den enkeltes arbeidsplass. 9

Noe arbeid er obligatoriske og må være bestått for at studiet skal godkjennes. Obligatoriske aktiviteter vil fremkomme nærmere av emneplanene. Arbeidsformer er også beskrevet under avsnittet om praksis.

Vurderingsformer Det anvendes to hovedtyper av eksamener i utdanningen: 1) Skriftlige (teoretiske) med innlevering digitalt. 2) Praktiske/muntlige. Vurderingsformene er tilpasset kunnskapsområdenes særpreg. For å kunne framstille seg til eksamen må studentene ha fått godkjent alle obligatoriske arbeidskrav i studiet slik det er fastsatt i den enkelte emnebeskrivelse. Praksis vurderes til bestått/ikke bestått. Praksis må være bestått for å gå opp til eksamen i det enkelte kunnskapsområde/fordypning.  Studentutveksling Lærerutdanningene ved Universitetet i Agder har etablert et godt samarbeid med fleire institusjoner i utlandet. Studenter ved arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning kan i 5. semester utveksle til en av våre partnerinstitusjoner i utlandet. Studentene kan ta valgfrie emner rettet mot barn i barnehagealder, inkludert 2 ukers praksis. Retningslinjer for å søke om delstudium i utlandet: Studenten må ha fullført minst 60 studiepoeng før utenlandsoppholdet. Studenten må oppfylle kravene til vertsuniversitet/høgskole. Studiet i utlandet må være forhåndsgodkjent av UiA. Informasjon om partnerinstitusjoner og søknadsfrister: http://www.uia.no/no/portaler/student/studentutveksling

Vilkår for å gå videre i studiet For å kunne starte på 3. studieår må studentene ha fullført og bestått minimum 35 studiepoeng fra de to første studieårene. Arbeidskrav i BULL må være bestått. Praksis i det enkelte semester må være fullført og bestått for å kunne delta i praksis i påfølgende semester.  Yrkesmuligheter og videre utdanning Utdanningen kvalifiserer for pedagogisk arbeid med barn i barnehage. Den kvalifiserer også for opptak til masterstudium. Universitetet i Agder tilbyr masterprogram i pedagogikk og kunstfag. Med to års relevant praksis kvalifiserer utdanningen for opptak til master i ledelse med spesialisering i barnehageledelse ved UiA.  Fører til grad Fullført arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning gir graden Bachelor barnehagelærer.

Studentevaluering Studentevaluering gjennomføres i tråd med kvalitetssikringssystemet ved Universitetet i Agder.

Andre opplysninger Skikkethetsvurdering Et vitnemål om arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning sertifiserer for å utøve barnehagelæreryrket. Denne sertifiseringen ivaretas gjennom skikkethetsvurdering basert på forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 30. juni 2006, med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 4-10 sjette ledd. Universitetet skal vurdere om barnehagelærerstudenter er skikket for barnehagelæreryrket. Vurderingen foregår gjennom hele studiet og omfatter både faglig, pedagogisk og personlige forutsetninger. Alle aktører i den arbeidsplassbaserte barnehagelærerutdanningen, både medstudenter, ansatte i barnehager og ansatte ved 11

Universitetet i Agder har et ansvar i denne sammenheng. Studenter som viser liten egnethet til yrket, må så tidlig som mulig i utdanningen få informasjon om dette. Alle involverte parter er forpliktet til å melde fra dersom de er bekymret for studenters skikkethet.

Politiattest I henhold til forskrift om politiattest ved opptak til høyere utdanning fastsatt 16.mars 2001, skal alle studenter ved arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanningen levere politiattest ved studiestart. Studenter som ikke har levert politiattest får ikke delta i praksis. Politiattesten er gyldig i tre år.

Egenbetaling i forbindelse med ekskursjoner og forflyttet undervisning Studentene må påregne en egenandel i forbindelse med obligatoriske ekskursjoner og forflyttet undervisning. Egenandelen er beregnet til omkring 6000 kr.

Krav til utstyr Pc med webkamera og hodetelefoner.

Ansvarlig fakultet Faglig ansvar for hvert kunnskapsområde og bacheloroppgave er fordelt mellom fakultetene på følgende måte: Fakultet for humaniora og pedagogikk: Barns utvikling, lek og læring, Samfunn, religion, livssyn og etikk, Bacheloroppgave Fakultet for kunstfag: Kunst, kultur og kreativitet Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap: Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid Fakultet for helse- og idrettsvitenskap: Natur, helse og bevegelse Fakultet for teknologi og realfag: Språk, tekst og matematikk Emnebeskrivelser og faglig ansvar for fordypningene vil framgå i programplanen når 12

utdanningens fordypninger er vedtatt hĂ¸sten 2013. Avdeling for lĂŚrerutdanning er ansvarlig for studieprogrammet.

Kontaktperson Studieleder for barnehagelĂŚrerutdanningen.

BUL101-1 Barns utvikling, lek og læring

Inngår i studieprogram 

Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning, bachelorprogram

Innhold Kunnskapsområdet omfatter barns utvikling, lek og læring i et samfunn preget av mangfold, endring og kompleksitet. Kunnskapsområdet skal gi forståelse og innsikt som barnehagelæreren må ha for å kunne legge til rette for og lede lek, læring og danningsprosesser. En slik kompetanse er viktig for å fremme barns helhetlige utvikling i et inkluderende fellesskap preget av omsorg, medvirkning, samarbeid og dialog med foresatte. Forståelsen av barns utvikling må sees i lys av historiske, nåtidsog framtidsperspektiver. Barn er selvstendige aktører med rett til å bli hørt, sett og inkludert i fellesskapet, og til å påvirke og medvirke i egen læring og utvikling. Leken understrekes som en grunnleggende livs- og læringsform med betydning både som egenverdi og som grunnlag for allsidig utvikling. Det legges vekt på miljøets betydning for lek, utvikling og læring der spørsmål som angår språk, mangfold, etnisitet, urfolk, likeverd, inkludering, likestilling og variasjon inngår. Dette kunnskapsområdet vier stor plass til hvordan samhandling og relasjoner mellom mennesker danner grunnlag for lek og læring og for utvikling av demokratisk tenking. Kunnskapsområdet bygger på lærerutdanningsfagene pedagogikk, norsk, drama og fysisk fostring.

Læringsutbytte KUNNSKAP Studenten  har kunnskap om aktuelle teorier og forsking om barns utvikling, lek, læring og danning  har kunnskap om leken som fenomen i barndommen og som en arena for læring, språkutvikling, vennskap og kontakt mellom barn  har kunnskap om observasjon og pedagogisk dokumentasjon som forutsetning for didaktisk tilrettelegging for barns leke- og læringsprosesser og av barnehagens leke- og læringsmiljø  har kunnskap om barns væremåter, omsorgs-, leke- og læringsbehov særlig knyttet til de yngste barna i barnehagen og til overgangen barnehage/skole 14

 

har kunnskap om ulike pedagogiske og digitale verktøys betydning for å fremme barns lek og læring og hvordan disse kan brukes kreativt og kritisk har kjennskap til samisk barneoppdragelse

FERDIGHETER Studenten  kan gå inn i omsorgsfulle relasjoner med barn, preget av vilje til innlevelse og anerkjennelse av hvert enkelt barn og framstå som en bevisst rolle- og språkmodell både for barn og i samarbeid med personale og foresatte  kan tilrettelegge og formidle barnehagens innhold på en helhetlig og sammenhengende måte som inkluderer barns erfaringer, interesser og rett til medvirkning  kan planlegge, grunngi og reflektere over eget og andres pedagogiske arbeid i lys av praksiserfaringer, teori og forsking  kan analysere og reflektere over grunnleggende spørsmål som gjelder sosialt og kulturelt mangfold og bruke dette som en ressurs i pedagogisk arbeid med barn i samarbeid med foresatte  kan lede pedagogiske prosesser og se, møte og støtte barns nysgjerrighet og skapende uttrykk i allsidige leke- og læringsopplevelser GENERELL KOMPETANSE Studenten  kan utøve profesjonelt skjønn gjennom å anvende faglig kompetanse på praktiske og teoretiske problemstillinger  kan vise grunnleggende toleranse, interesse og respekt for barns særegne behov og læringsmuligheter uansett alder, sosial, kulturell, religiøs eller livssynsbasert tilhørighet  kan vise etisk og faglig innsikt gjennom refleksjon om barns integritet basert på forståelse av demokrati, likeverd og likestilling  kan analysere og reflektere kritisk over profesjonelle og etiske utfordringer knyttet til pedagogisk arbeid med barns utvikling, lek, læring og danning  kan artikulere, formidle og videreutvikle sin kompetanse om pedagogisk arbeid med barn

Arbeidsformer og arbeidsomfang Undervisningen omfatter nettforelesninger, veiledet praksis og studiesamlinger. Studiesamlingene på campus kan blant annet inneholde seminararbeid, praktisk undervisning, arbeid med oppgaver, feltarbeid og ekskursjoner.

Barnehagen er en viktig læringsarena i arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning. Mellom studiesamlingene på campus får studentene oppgaver som skal løses på den enkeltes arbeidsplass. Praksis er en integrert del av kunnskapsområdet. Nærmere beskrivelse av innhold og progresjon i praksis finnes i semesterplaner og Praksisdokument for arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning. Forventet arbeidsomfang tilsvarer 800 timer.

Studentevaluering Evaluering av emnet gjennomføres som midtveisevaluering og i tråd med normalordning i kvalitetssikringssystemet kapittel 2.1.1. En eventuell sluttevaluering kan gjennomføres ved behov.

Vilkår for å gå opp til eksamen For å kunne gå opp til eksamen må studenten ha bestått praksis og deltatt i den obligatoriske undervisningen. I tillegg må følgende arbeidskrav være bestått: ett muntlig gruppeframlegg og én skriftlig individuell innlevering. Arbeidskravene vurderes til bestått/ikke bestått.

Eksamen Individuell muntlig eksamen. Gradert karakter.

NHB101-1 Natur, helse og bevegelse Inngår i studieprogram 

Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning, bachelorprogram

Innhold Kunnskapsområdet Natur, helse og bevegelse omfatter helse, bevegelse og samspillet med naturen, der friluftsliv, naturopplevelser og bevegelsesglede er sentralt. Kunnskapsområdet skal gi studentene grunnlag for å ivareta barns behov for bevegelse, ivareta og fremme barns helse i vid forstand, samt å kunne legge til rette for et variert og sunt kosthold i barnehagen. Barns fysiske og motoriske utvikling samt deres bevegelseskompetanse og kroppslige lekekultur er sentrale tema og studenten skal få erfaring med sanseopplevelser, aktiviteter og lek i ulike miljø som kan brukes til å inspirere og motivere barn til å være fysisk aktive i ulike miljø. Studenten skal tilegne seg kunnskap om hvordan barn gjennom undring, utforsking og utfordrende lek i ulike miljø, kan få et grunnlag for å bidra til en bærekraftig utvikling gjennom å kunne ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Videre skal studenten tilegne seg kunnskap om barns kroppslighet og opplevelser av fysiske fenomen og organismer i naturen. Kunnskapsbasen bygger i hovedsak på lærerutdanningsfagene fysisk fostring, naturfag og pedagogikk. Undervisningen tydeliggjør en barnehagepedagogisk tilnærming og fagdidaktisk forskning knyttet til kunnskapsområdet, der praksis inngår som en integrert del.

Læringsutbytte KUNNSKAP Studenten har kunnskap om:  hvordan barn lærer i samspill med miljøet og hvordan miljøet kan utnyttes og tilrettelegges for å støtte opp om barns egeninitierte lek- og læringsprosesser  hvordan barn gjennom kropp og sanser lærer om verden og forstår seg selv  trygg mat og helsefremmende kosthold blant barn  ergonomi, helsefremmende arbeid, samt kosthold, motorikk og fysisk og psykisk utvikling hos barn

  

naturen, kroppslig lek, kosthold og helse i flerkulturelle perspektiv, og hvordan dette mangfoldet inngår i en helhet i barnehage fysiske fenomener i atmosfæren og på jorda, miljøutfordringer og bærekraftig utvikling de vanligste planter, småkryp og dyr som finnes i nærområdet og om samspillet mellom disse, mennesket og miljøet

FERDIGHETER Studenten kan:  velge og bruke hensiktsmessige materialer, råvarer, teknikker og redskaper i praktisk arbeid med barn og gjøre nytte av lokale naturressurser  observere og vurdere barns bevegelseskompetanse  planlegge, gjennomføre og vurdere behov for fysisk aktivitet, hvile, varierte måltid, forebyggende helsearbeid og god hygiene for barn i barnehagen  reflektere over og ta hensyn til ulike kulturelle perspektiv i arbeidet med helse, natur og bevegelse  gjennom enkle eksperimenter og lek fremme barns nysgjerrighet til å utforske naturfenomener, naturens mangfold og hverdagsteknologi  artsbestemme et utvalg av vanlige planter, småkryp og dyr  vurdere risiko av lekemiljø og sammen med barn skape og bruke ulike rom og miljø inne, ute og i naturen samt legge til rette for barns risikomestring opplevelse av glede GENERELL KOMPETANSE Studenten kan:  orientere seg i og bruke nærmiljøets muligheter for naturfaglig utforsking og bevegelse sammen med barn  være medvirkende, inspirerende og være en god rollemodell for barn og stimulere barnas nysgjerrighet, sanseopplevelser og begrepsutvikling, i deres bevegelseslek og naturopplevelser  analysere og kritisk reflektere over sentrale trivselsfaktorer og helsefremmende faktorer i barnehagen, samt kunne ivareta barnas og egen helse  analysere og kritisk reflektere over kjønn, likestilling, likeverd, kulturelt mangfold, barnehagens rutiner, kosthold og bevegelsesaktiviteter som sentrale livskvaliteter og helsefremmende faktorer i barnehagen  ta vare på barns helse og sikkerhet og kunne utføre førstehjelp og livberging

Arbeidsformer og arbeidsomfang

Undervisningen omfatter nettforelesninger, veiledet praksis og studiesamlinger. Studiesamlingene på campus kan blant annet inneholde seminararbeid, praktisk undervisning, arbeid med oppgaver, feltarbeid og ekskursjoner. Barnehagen er en viktig læringsarena i arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning. Mellom studiesamlingene på campus får studentene oppgaver som skal løses på den enkeltes arbeidsplass. Arbeidsomfang er beregnet til 540 timer fordelt på to semestre. I praksis skal studenten få erfaring med hvordan kunnskapsområdet tilrettelegges og integreres i daglig arbeid i barnehagen. Dette vil også bli synliggjort gjennom oppgaver hvor studenten skal planlegge og gjennomføre ulike oppgaver under emnet NHB med barn. Nærmere beskrivelse av innhold og progresjon i praksis finnes i semesterplaner og i Praksisdokument for arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning.

Studentevaluering Emneansvarlig avgjør om det skal gjennomføres midtveisevaluering eller sluttevaluering i form av et møte mellom faglærer og 2-3 studentrepresentanter for alle teoriemner, jfr. normalordningen i kvalitetssikringssystemet, pkt. 2.1.1. I visse emner kan det være behov for sluttevaluering i stedet for midtveisevaluering, evt. begge deler.

Vilkår for å gå opp til eksamen For å kunne gå opp til eksamen må studenten ha godkjent obligatoriske arbeidskrav:  Gjennomført praksis.  Individuelle innleveringer skal være bestått.  Deltatt ved obligatorisk undervisning. Se semesterplanen for nærmere informasjon og krav til obligatorisk undervisning.

Eksamen Det gis én samlet gradert karakter som er basert på følgende deleksamener:  Individuell skriftlig oppgave. Teller 25 % av totalkarakteren.  Individuell skriftlig oppgave. Teller 25 % av totalkarakteren.  5 timers individuell skriftlig eksamen. Teller 50 % av totalkarakteren. Se semesterplanen for nærmere informasjon om eksamen.

Tilgang for privatister Nei.

Annen informasjon Emneplanen for kunnskapsområdet Natur, helse og bevegelse (NHB) er utarbeidet med utgangspunkt i forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning og nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning, samt studieplan for barnehagelærerutdanningen ved Universitetet i Agder og Universitetet i Nordland. Studentene må påregne økonomiske kostnader i forbindelse med ekskursjoner til nærområde, samt to- eller tre-dagers ekskursjon i forbindelse med samlinger.

PRAKSISDOKUMENT ABLU

Generelt om praksis: Innledning: Praksis i ABLU er 100 dager og skal være variert, veiledet og vurdert. Praksisdelen av studiet har som mål at studentene skal utvikle profesjonskunnskap gjennom å prøve og bearbeide egne faglig og didaktiske kunnskaper. Gjennom studieforløpet skal det stilles stadig større krav til studentene. Praksis skal være relevant for og være en integrert del av utdanningen. Praksis er forankret i alle kunnskapsområder og fordypninger, og er å betrakte som læringsarena på linje med undervisningen på universitetet. Teoretisk kunnskap skal på ulike måter inngå i interaksjon med praksisfeltet. Dette skal synliggjøres i kunnskapsområdenes fag/emnebeskrivelser. Dette forutsetter et nært samarbeid mellom studenter, faglærere, praksislærere og ledelsen ved praksisbarnehagene om planlegging, gjennomføring og evaluering av praksis. Praksisopplæringen skal være variert, veiledet og vurdert. Dette er et felles ansvar for faglærerne, praksislærer og barnehagens ledelse. Krav til studentenes kvalifikasjoner og evne til refleksjon, skal ha en tydelig progresjon fra den ene praksisperioden til den andre. Det stilles strengere krav til positiv vurdering av studentene i senere studieår enn i begynnelsen av studiet. Barnehagelærerutdanningen ved UiA vil ha følgende gjennomgående tema: Barns danning, kulturelt mangfold, de yngste barna, barn med særskilte behov og flerspråklige barn, ledelse og samarbeid med andre instanser. Praksis vil ikke kunne behandle alle disse tema i hver periode. Derfor vil pedagogisk ledelse være et gjennomgående tema i alle praksisperioder. Læringsutbytte for hvert kunnskapsområde er bestemmende for mål, innhold og arbeidsmåter i praksis.

Omfang og organisering Praksisopplæringen har et omfang på 100 dager. (5 dg med fokus på overgang bhg/skole).

Praksisperioder Studieår

Praksistype

Periode

Uker

1. studieår

Barnehagepraksis PRA

1. periode-høst

3 intern

Barnehagepraksis PRA

2. periode- vår

Barnehagepraksis PRA

3. periode-høst

Barnehagepraksis PRA

4. periode-vår

Barnehagepraksis PRA

5.periode-høst

Barnehagepraksis PRA

6. periode- vår

3 intern

Barnehagepraksis

7. periode – høst

2. studieår

3. studieår

4. studieår

Ramme og retningslinjer for praksis Praksissteder Praksisopplæringen organiseres gjennom formelle avtaler mellom universitetet og barnehageeier. Universitetet har inngått partneravtaler med barnehageeierne/barnehagene om faste praksisplasser. Det er ikke anledning til å ha praksis i barnehage hvor studentene har/har hatt nære relasjoner eller har et eier/ansettelses for hold til. Taushetsplikt I praksisperioden er studenten et ansvarlig medlem av personalgruppen. De samme regler om taushet som gjelder for praksisstedets ansatte, gjelder også for studenter når de er i praksis. Forvaltningsloven § 13 omhandler taushetsplikt. Studenten blir av universitetet gjort kjent med denne paragrafen, og signerer denne elektronisk via StudWeb ved studiestart 1. studieår. Politiattest I henhold til forskrift om politiattest ved opptak til høyere utdanning, skal alle studenter ved barnehagelærerutdanningen levere politiattest ved studiestart. «Politiattest for personer som skal ha omsorg for eller oppgaver knyttet til mindreårige (barneomsorgsattest, jfr. politiregisterloven § 39), og som ikke er eldre enn 3 måneder, må leveres i forbindelse med opptak.» Studenter som ikke har levert politiattest får ikke delta i praksis.

Krav om tuberkuloseundersøkelse Studenter på lærerutdanninger plikter å gjennomgå tuberkuloseundersøkelse dersom de kommer fra eller har vært mer enn 3 måneder i land utenfor Vest-Europa, USA, Canada, Australia, New Zealand og Japan. Tuberkuloseundersøkelsen må være gjennomgått tidligst 2 måneder etter at en forlot et av de aktuelle landene.

Dekking av utgifter til praksisreiser Retningslinjer for dekning av utgifter til praksisreiser for studenter i lærerutdanningene. Se: uia.no/lu

Helse, miljø og sikkerhet Retningslinjer ved eventuelle ulykker/uhell i praksis Se:http://www.uia.no/no/portaler/om_universitetet/stoettetenester/helse_miljoe_og_sikkerhet/ans var_for_studenter

Tilstedeværelse og fravær i praksis All praksis og alle samlinger knyttet til praksis er obligatorisk. For å sikre studentene 100 dagers praksis er det krav om 100 % tilstedeværelse i barnehagen for å få bestått i praksis. Det skal legges til rette for at studenter med gyldig fravær tar igjen tapt(e) praksisdag(er). Arbeidstiden i praksis: Studentens daglige tilstedeværelse i barnehagen er til vanlig 6 timer pr. dag inkludert veiledning. Studenten skal så langt det er mulig være til stede i praksislærers arbeidstid og får mulighet til å delta på foreldremøter, personalmøter. I tillegg kommer tid til individuell planlegging. Fravær i praksis Fravær meldes i fra til praksislærer så snart som mulig. Gyldig fravær skal dokumenteres med legeattest eller annen dokumentasjon avtalt med praksisleder. Legeattest/dokumentasjon leveres/sendes praksislærer med kopi til Uia v/ praksisleder. Som gyldig fravær regnes:   

Sykdom eller annen tvingende fraværsgrunn. Studentpolitisk arbeid Studenten må dokumentere deltakelse i studentpolitisk arbeid. Dokumentasjon leveres praksislærer og praksisleder på universitetet så snart studenten kjenner til fraværet. Deltakelse i toppidrett. Studenten må dokumentere sin toppidrettsstatus og deltakelse gjennom bekreftelse fra NIF eller særforbund. Dokumentasjon leveres praksislærer og praksisleder på universitetet så snart studenten kjenner til fraværet.

Universitetet ved praksisleder avgjør i hvert enkelt tilfelle hva som kan godkjennes som gyldig fravær. 



Praksislærer kan innvilge gyldig fravær deler av en praksisdag.(eksempelvis i forbindelse med legebesøk, begravelse). Dersom det i løpet av praksisperioden arrangeres studierelaterte arrangementer ved Uia, bør studenten få anledning til delta på dette. Dersom gyldig fravær i en praksisperiode utgjør én praksisdag eller mer, skal det legges til rette for at studenten tar igjen tapt(e) praksisdag(er).

Studenter med ugyldig fravær, vil få Ikke bestått i praksis.

Prosedyre for å melde fra om gyldig fravær og tilrettelegging for å ta igjen slikt fravær: Studenten avtaler med praksislærer når fraværsdagene kan tas igjen. Fraværet må tas igjen snarest mulig. Praksislærer informerer praksisleder om navn på studenten og dato for når fraværet skal tas igjen. Tilrettelegging av en helt ny praksisperiode: Studenter med høyt gyldig fravær I hvert enkelt tilfelle må praksisleder vurdere om praksis kan tas igjen innenfor samme semester, eller om studenten må vente til neste ordinære praksisperiode. Studenter som har fått ikke bestått i praksis Studenter som har fått praksisperioden vurdert til ikke bestått, har rett til ett nytt forsøk. I samarbeid med praksisleder legges det til rette for et nytt forsøk med ny praksislærer og nytt praksissted

Organisering og arbeidsmåter Innledning: Nasjonale retningslinjer barnehagelærerutdanning sier at universitetet, barnehageeier og praksisbarnehagene skal etablere et langsiktig og forpliktende samarbeid om praksisopplæringa og innholdet i utdanninga Det er viktig at studenter, faglærere og praksislærere kan møtes for å drøfte praksiserfaringer, og at møtesteder mellom partene gir rom for refleksjoner omkring barnehagelæreres mulighet til å forme oppvekstmiljøer som fremmer utvikling, lærelyst, glede, trivsel og mestringsopplevelser for barn For å imøtekomme dette, er det opprettet samarbeidsforum, faglige møter og praksissamlinger Samarbeid mellom partene er viktig for å få fram en god kobling mellom teoretisk og praktisk undervisning i barnehagelærerutdanningen. Koordineringen av teori og praksis foregår mellom faglærere på universitetet og praksislærere. Konkretiseringen av den kompetansen studentene skal opparbeide, i henhold til utdanningens mål, må foregå i møte mellom disse to aktørene Samarbeidsforum Samarbeidsforum skal bestå av representanter fra praksislærerne, representanter for kunnskapsområdene og praksisleder. Samarbeidsforumet er et møtested hvor man diskuterer ulike problemstillinger Praksisveileder har ansvar for å innkalle til samarbeidsforum og lede arbeidet i gruppa, og for at det skrives referat fra møte. Samarbeidsforumet diskuterer innholdet i de faglige møtene for hvert semester, der innholdet skal ha relevans for evaluering og utvikling av praksis.

Faglige møter Et faglig møte skal være et møtested hvor de involverte parter i praksisopplæringen møtes for felles faglige refleksjoner, læring og utvikling av praksis. Faglige møter holdes i forkant av hver praksisperiode. Hvert år utarbeides det en plan for hvordan møtene skal organiseres og hva innholdet i møtene skal være. Praksisveileder i samarbeid med praksisleder/praksiskoordinator planlegger, organiserer og gjennomfører fagmøtene. Andre mer uformelle diskusjonsgrupper kan opprettes om det er hensiktsmessig Praksisoppfølging i praksisperiodene Praksisoppfølgingen foregår i barnehagen, enten individuelt eller i grupper, sammen med praksisveiledere, praksislærer og kunnskapsområdets faglærere. Praksisveileder har hovedansvaret for å organisere og lede praksisoppfølgingen i barnehagen. Partnerbarnehageleder/styrersamling Hvert studieår inviteres styrer/daglig leder i partnerbarnehagene til et evaluerings- og planleggingsmøte.

Ansvar og oppgaver for samarbeidspartnerne i praksisopplæringen Studenten Praksisbarnehagene ønsker seg engasjerte studenter som deltar, utforsker og har som mål å bli gode barnehagelærere. Studentene må vise forståelse for den rollen de går inn i. I praksisperioden er studenten et ansvarlig medlem av personalgruppa. Studenten må til enhver tid vise diskresjon og takt i forhold som angår barn, foreldre og personalet ved praksisstedet (jf. Forvaltningslovens § 13 om taushetsplikt).  

 

  

Studenten har ansvar for å ta vare på og legge fram vurderingsrapporten fra siste praksisperiode til neste praksislærer. Praksisopplæringen forutsetter at studenten er aktiv i egen læreprosess. Det forventes at studenten viser initiativ og interesse og er en aktiv deltager som selv tar ansvar for egne arbeidsoppgaver Før praksis i barnehage skaffer studenten seg barnehagens årsplan og setter seg inn i den Før hver praksisperiode formulerer studenten forventninger om egen læring, interesser og spørsmål. Dette skal danne grunnlag for en praksiskontrakt mellom student og øvingslærer Studenten skal i samarbeid med praksislærer planlegge oppgavene i praksis. Det skal skrives en (didaktisk) plan over planlagte oppgaver og aktiviteter som studenten har ansvar for Studenten skal gjennom personalsamarbeid og personalmøter få erfaringer som kan bidra til å utvikle sin kompetanse som deltaker i et arbeidsfellesskap. Studenten skal derfor være til stede på foreldremøter og personalmøter og eventuelt lede deler av slike møter. Der det er mulig deltar studenten på foreldresamtaler. Studenten gis ikke avspasering for slike møter



Studenten tar kontakt med praksisleder/faglærer ved behov

Partnerstedet leder/styrer 

 

   

 

Barnehagenes styrer har det overordnede ansvar for praksisopplæringen i barnehagen, og for å legge til rette rammevilkårene for praksisopplæringen slik at studenten har gode arbeidsvilkår Styrer samtaler med studentene om barnehagens samfunnsmandat, og orienterer om barnehagens virksomhetsplan Styrer koordinerer praksisaktiviteten i barnehagen, og legger til rette for praksisopplæringen i henhold til de lover og regler som gjelder ifølge samarbeidsavtalen med Universitetet i Agder Styrer sørger for at praksislærer gjennomfører sine oppgaver etter de planer universitetet har bestemt Styrer er bindeledd mellom barnehagen og universitetet. (Alle henvendelser til barnehagen går via styrer på e-post). Styrer sørger for et godt system for å gi informasjon og tilbakemelding både til praksislærer og øvrig personale (eksempelvis ved styrers fravær) Hele barnehagen er medansvarlig for studentens praksisopplæring. Styrer sørger for at det øvrige personalet i barnehagen blir godt nok informert slik at alle tilsatte opplever et medansvar for praksisopplæringen Styrer har ansvar for å finne løsninger i barnehagen ved praksislærers fravær/sykdom Styrer har særlig oppmerksomhet på studenter som viser tegn til manglende skikkethet for barnehagelæreryrket og informerer universitetet v/praksisleder om slike snarest mulig Praksislærer

       

 

Legger forholdene til rette slik at barnehagen blir en god læringsarena for studenten Gjennomfører en forventningssamtale og skriver praksiskontrakt med studenten Er en god rollemodell for studenten Gjennomgår yrkesetiske forhold på praksisstedet Planlegger sammen med studenten praksisoppgavene Ivaretar den formelle ledelsen når studenten har lederoppgaver Deltar på praksissamlinger og faglige møter arrangert av universitetet Før sluttvurdering av praksis gis, har praksislærer ansvar for å se til at alle praksisoppgavene er gjennomført i henhold til praksisbeskrivelsen for gjeldende semester Vurderer studentens innsats i praksisperioden til Bestått/Ikke bestått Ser til at studenten gjennomfører sluttevaluering av praksisperioden

Veiledning  Praksislærer veileder studenten i det daglige og i uformelle samtaler  Veiledende norm for organiserte veiledningssamtaler er 1,5 timer pr. student pr. uke. Der det er 1 student på partiet (2 timer)  Det skal avsettes tid for dette gjennom hele perioden., og det lages en plan for når veiledningen skal foregå



Veiledningen skal foregå i egne møter uforstyrret av andre oppgaver. Veiledningen kan foregå på ulike måter, som individuelle samtaler med studenten, felles veiledning for to studenter eller som gruppe med flere studenter og praksislærer i samme barnehage Student og praksislærer forbereder seg til veiledningssamtalen.

UiA v/praksisadministrasjonen Avdeling for lærerutdanning/praksisadministrasjonen har medansvar for å utvikle og organisere praksisopplæringen. Videre har LU et spesielt ansvar for kontakten med praksisstedene og oppfølging av praksislærerne. Praksisadministrasjonen  

Gjør avtaler med praksisstedene Har ansvar for tildeling av praksisplasser til studentene og har kontakt og oppfølging med partnerbarnehagene, studentene og faglærere i forbindelse med praksis.

PRAKSISBESKRIVELSER Praksisbeskrivelse 1. semester Denne praksisperioden bygger på læringsutbytte for kunnskapsområdene: Barns utvikling, lek og læring (BULL) og Natur, helse og bevegelse (NHB) Praksis er obligatorisk. Det er 100 % fremmøte

Emnekode: Forkunnskapskrav:

Ingen

Omfang:

3 uker (15 dager) høst - INTERN

Læringsutbytte- BULL

Kjennetegn ved vurdering:

Studenten - Har kunnskap om aktuelle teorier og forskning om barns utvikling, lek, læring og danning

Kan legge til rette for, inspirere til og videreutvikle barns lek

Kan inngå i omsorgsfulle relasjoner med barn preget av innlevelse og anerkjennelse

Kan planlegge, grunngi og reflektere over eget og andres pedagogiske arbeid i lys av rammeplanen, praksiserfaringer, teori og forskning

Kan fremstå som en bevisst rollemodell for barn og i samarbeid med personalet og foresatte,

Studenten -

Kan begynne å sette ord på sammenhenger mellom opplevelser i barnehagen og teori og forskning som er presentert i undervisningen

Kan være aktiv og observant i forhold til barnas lek. Deltar i lek på en støttende og lyttende måte Viser omsorg og innlevelsesevne. Samtaler og samhandler med barn på en anerkjennende måte

Viser forståelse for sammenhengen mellom rammeplanen og planlegging av barnehagens hverdag.

Kan se og reflektere over seg selv som leder og forbilde i samvær med barn

Læringsutbytte - NHB

Kjennetegn ved vurdering:

Studenten

Får erfaring i hvordan barn lærer i samspill med miljøet og hvordan miljøet kan utnyttes og tilrettelegges for å støtte opp om barns egeninitierte lek- og læringsprosesser

Kan orientere seg i og bruke nærmiljøets muligheter for naturfaglig utforsking og bevegelse sammen med barn

Kan gjennom enkle aktiviteter og lek fremme barns nysgjerrighet til å utforske de vanligste planter, småkryp og dyr som finnes i nærområdet og om samspillet mellom disse, mennesket og miljøet

Kan være medvirkende, inspirerende og være en god rollemodell for barn og stimulere barnas nysgjerrighet, sanseopplevelser og begrepsutvikling, i deres bevegelseslek og naturopplevelser

Læringsutbytte - GENERELL KOMPETANSE

Kjennetegn ved vurdering: Yrkesetisk kompetanse

Studenten - Har innsikt i profesjonsetiske problemstillinger særlig knyttet til ansvar, respekt og makt

Kan planlegge, lede, gjennomføre, dokumentere og reflektere over pedagogisk arbeid knyttet til barnehagens innhold og oppgaver i tråd med etiske krav og retningslinjer

Studenten: 30

Studenten - Fremstår med aksepterte holdninger som respekt, språklig bevissthet og omsorg - Har god yrkesetisk praksis f.eks. punktlighet og ved å holde avtaler - Tilpasser seg og har kjennskap til de normer og regler som gjelder ved praksisstedet - Viser respekt overfor barn, foreldre og barnehagens ansatte - Viser interesse for eget yrkesvalg, er aktiv og tar ansvar for egne arbeidsoppgaver - Viser respekt for taushetsplikten Sosial kompetanse Studenten: - Viser engasjement og kreativitet i samspill med barn og voksne - Deltar aktivt i barnehagens hverdagsliv

Har endrings og utviklingskompetanse, kan lede pedagogisk utviklingsarbeid og bidra til nytenking og innovasjonsprosesser for fremtidens barnehager

Læringsutbytte - FERDIGHETER

Endrings -og utviklingskompetanse

Studenten: - Er utforskende og utprøvende - Lærer av og bygger videre på egne og andres erfaringer - Er aktiv og søkende i veiledning, og nyttiggjør seg denne Kjennetegn ved vurdering: Ledelseskompetanse

Studenten - Kan bruke sin faglighet til å lede og tilrettelegge for barns lek, undring læring og utvikling og til å begrunne sine valg -

Kan planlegge, lede, gjennomføre, dokumentere og reflektere over pedagogisk arbeid knyttet til barnehagens innhold og oppgaver

Studenten - Fremstår som ansvarlig og trygg voksen - Er en tydelig rollemodell - Tar ansvar og avgjørelser både i planlagte og ikke planlagte situasjoner - Planlegger og leder smågrupper i aktiviteter ute og inne - Viser evne til å kunne lede planlagte aktiviteter ut fra en plan - Har kunnskap om didaktisk relasjonstenking

Praksisoppgaver Student og praksislærer planlegger praksisoppgavene i fellesskap. Oppgavene planlegges med utgangspunkt i: 1. Læringsutbytteformuleringene for kunnskapsområdenes praksisperiode 2. Praksisbarnehagens plandokumenter og årsplan 3. Fagområdene i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver som er aktuelle for kunnskapsområdene Studenten skal - Drøfte forventninger og levere forventningsnotat til praksislærer - Skrive 5 refleksjonsnotater knyttet til relevante læringsutbytte-formuleringer - Planlegge, gjennomføre og evaluere ved hjelp av den didaktiske relasjonsmodellen: o 2 eller flere aktiviteter o 2 halve lederdager (a 3 timer) Progresjon i praksis ivaretas ved at studenten: - tar i bruk ulike arbeidsmåter - gis økt ledelsesansvar fra de enkle til mer kompliserte oppgaver 31

utfordres til å ta egne valg og til å være kreativ i løsninger av arbeidsoppgavene oppøver evnen til å gi tilbakemeldinger på andres arbeid bruker tidligere erfaringer og kunnskap

Vurdering Etter avsluttet praksisperiode gis det en avsluttende vurdering uttrykt med karakteren Bestått/Ikke bestått. Praksislærer, styrer og veileder fra UiA samarbeider om vurdering av studentens måloppnåelse, der praksisbarnehagen har hovedansvaret. Praksiskarakter settes på grunnlag av arbeidet studenten gjør i barnehagen, og de vurderingskriterier som er satt for hvert semester. Det stilles strengere krav til positiv vurdering av studentens praksis senere i studiet. Hvert kunnskapsområde skal i tillegg utarbeide et arbeidskrav som gjennomføres i etterkant av praksis Både praksis og arbeidskravet må bestås for å kunne gå opp til eksamen i kunnskapsområdet. § 22. Antall eksamensforsøk (Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Agder) I studier hvor det inngår praksis/kliniske studier, er det bare anledning til å gjennomføre hver praksisperiode 2 ganger. I særlige tilfelle kan fakultetsstyret eller styret for lærerutdanningene etter søknad gi dispensasjon til å gjennomføre en praksisperiode for 3. gang, med mindre en nasjonal rammeplan er til hinder for å gi slik dispensasjon. 

Dersom studenten på hvilket som helst tidspunkt i løpet av praksisperioden står i fare for å få Ikke bestått, skal studenten få muntlig og skriftlig beskjed om dette.



Kopi av meldingen sendes til Avdeling for lærerutdanning v/praksisleder for barnehagelærerutdanningen.



Etter praksis i barnehage (både høst og vår) skal studenten ha en skriftlig vurdering med karakteren Bestått/Ikke bestått.

Praksislærer har ansvar for å fylle ut skjemaet og sende originalen av vurderingsskjema til: Universitetet i Agder ved praksisleder for barnehagelærerutdanningen senest en uke etter at praksis er slutt.

Prosedyre ved vurdering Hensikten med prosedyren:  Er å sikre en enhetlig og kvalitativ god fremgangsmåte når det gjelder vurdering av studenters praksis, der både hensynet til studentenes rettigheter og verdighet, samt UiAs målsetting om god kvalitet i utdanningene blir ivaretatt. Forutsetninger:  Praksislærer har ansvar for å sette seg godt inn i vurderingskriterier, reglement osv og har avgjørelsesmyndighet i spørsmålet om å vurdere en student til Bestått/Ikke bestått.  For å kunne vurdere studentens progresjon følger praksislærers vurderingsrapport studenten fra praksisperiode til praksisperiode. Studenten har selv ansvar for å ta vare på rapportene og å vise disse til praksislærer. Ved tvil om studenten skal bestå praksis:  Uavhengig av når i praksisperioden tvilen oppstår, skal studenten få skriftlig varsel om fare for å få karakteren Ikke bestått i praksis  Praksislærer gir beskjed med en gang tvil oppstår til student og praksisleder. Praksislærer fyller ut skjemaet ”Varsel om fare for å få karakteren Ikke bestått i praksis” og gir dette til studenten. Kopi sendes Avdeling for lærerutdanning v/praksisleder og i tillegg gis muntlig beskjed.  Praksisleder har et koordinerende ansvar for videre oppfølging.  Praksisleder og faglærer(e) følger, etter avtale, opp student og praksislærer.  Ved tvil bør praksisleder og/eller faglærer være tilstede under samtalen mellom praksislærer og student. Ved ”Ikke bestått”1. gang:  Studenten har krav på ett nytt praksisforsøk.  Som hovedregel har studenten krav på nytt praksissted/ny praksislærer, men dette kan vurderes individuelt. Unntak er stort fravær, da kan studenten evt. komme tilbake til samme praksislærer. Hovedhensikten er imidlertid at ny praksis skal sikre et ”uhildet ” og kvalitativt godt praksisforsøk. .  Studenten inviteres til samtale med praksisleder. Det føres referat fra samtalen. Ved 2. gangs tvil om studenten skal få ”Ikke bestått”:  Her følges samme prosedyre som ved første gangs forsøk, både i forhold til skjemaet «Varsel om fare…” og videre oppfølging.  Studenten innkalles i tillegg til samtale med praksisleder, praksislærer og representant(er) for fagmiljø. Det føres referat fra samtalen. Under hele prosessen kan UiA ved praksisadministrasjonen henvise studenten til:  Samtale med studieveileder.  Samtale med studieleder.  Psykiatrisk sykepleier.  Studentprest.

Skikkethetsvurdering i lærerutdanningene Et vitnemål om barnehagelærer-, grunnskolelærer-, faglærer eller praktisk-pedagogisk utdanning sertifiserer for å utøve læreryrket. Denne sertifiseringen ivaretas gjennom skikkethetsvurderingen fastsatt i Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD) 30. juni 2006 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 4-10 sjette ledd. Forskrift om skikkethetsvurdering finnes via uia.no/lu. På samme adresse ligger også: KD's forskrift § 3 Vurderingskriterier Kriterier ved vurderingen av om en student ikke er skikket i utdanningene som nevnt i § 1 nr. 1 til 5 er: a) studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg og til å lede læringsprosesser for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet b) studenten viser manglende vilje eller evne til å ha oversikt over hva som foregår i en barnegruppe eller klasse og ut fra dette skape et miljø som tar hensyn til barn og unges sikkerhet og deres psykiske og fysiske helse c) studenten unnlater å ta ansvar som rollemodell for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet d) studenten viser manglende vilje eller evne til å kommunisere og samarbeide med barn, unge og voksne e) studenten har problemer av en slik art at han/hun fungerer svært dårlig i forhold til sine omgivelser f) studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i lærerstudiet og kommende yrkesrolle g) studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel atferd i samsvar med veiledning

Avdeling for lærerutdanning

Barnehagelærerutdanningen Varsel om fare for å få karakteren Ikke bestått i praksis Student ____________________________________________________________ Studieår __________Praksisperiode:______________________________________ Praksissted _________________________________________________barnehage Dette er en bekreftelse på at du er gjort kjent med at praksislærer er i tvil om at du vil nå utdanningens mål for praksis ved praksisperiodens slutt.

Dette begrunnes med følgende:

Sted/dato _____________Praksislærers underskrift __________________________________ Varselet leveres/sendes studenten. Kopi sendes til: Universitetet i Agder, Avdeling for lærerutdanning v/praksisleder BLU Postboks 422, 4604 Kristiansand Skjemaet finnes også på: uia.no/lu (dokumenter FLU/BLU)

Avdeling for lærerutdanning

Barnehagelærerutdanningen Praksislærers vurderingsrapport av studentens praksisopplæring (Intern vurderingsrapport)

Student __________________________________________________________________ studieår ________ ________________har i tiden _________________________________ hatt praksis ved ____________________________________________________barnehage Praksis vurderes til: Bestått Ikke bestått

Sted, dato _______________________________________________________________ Praksislærers underskrift

Jeg har lest rapporten og er kjent med innholdet __________________________________ Studentens underskrift

Sted/dato____________________________________________________________ Styrer/enhetsleder har lest vurderingen. Underskrift

LĂŚringsutbyttebeskrivelse i kunnskapsomrĂĽdene:

Vurdering:

1. 2.

Generell kompetanse:

Arbeide videre med:

Vurdering:

Yrkesetisk kompetanse Arbeide videre med:

Sosial kompetanse

Vurdering:

Arbeide videre med

Endrings- og utviklingskompetanse

Vurdering:

Arbeide videre med

Ferdigheter:

Vurdering:

Ledelseskompetanse: Arbeide videre med

Andre forhold:

Kopi av denne vurderingsrapporten av skal oppbevares av studenten. Studenten skal legge frem rapporten for praksislærer i starten av hver ny praksisperiode.

Praksislærer ABLU skanner og sender vurderingen til: kirsti.w.dvergsnes@uia.no

Frist: innen én uke etter at perioden er slutt. Skjemaet finnes også på: uia.no/lu (dokumenter ABLU)

Om enkeltfaktorene i den didaktiske relasjonsmodellen 1.

Overordnede mål

De overordnede mål angir hva som er barnehagens totale oppgave og skal danne grunnlaget for et langsiktig og fortløpende arbeid. Barnehagens overordnede mål har følgende hovedkomponenter:  Sikre barna gode aktivitets- og utviklingsmuligheter  Gi oppdragelse i samsvar med kristne grunnverdier  Ha nær forståelse og samarbeid med barnas hjem Overordnede mål kan finnes på flere nivåer:  Det politiske nivået (lover/forskrifter)  Det kommunale nivået (kommunale barnehageplaner)  Institusjonsnivået (barnehagens årsplan) 2. Forutsetninger Med forutsetninger menes de kvalifikasjoner barn og voksne har for å kunne gjennomføre et bestemt opplegg i barnehagen. Barnas forutsetninger er bl.a.:  Utviklingsmessige forutsetninger sosialt - emosjonelt - intellektuelt og fysisk  Personlige forutsetninger (personlighet)  Sosiokulturelle forutsetninger (familien) Personalets forutsetninger er bl.a.:  Faglige forutsetninger, dvs. kunnskaper, ferdigheter og holdninger til det som skal formidles  Pedagogiske forutsetninger, dvs. evne til planlegging, gjennomføring og evaluering av et opplegg  Personlige forutsetninger (personlighet) 3. Mål Mål gir beskrivelse av hva som skal vektlegges i barnehagen og hva resultatet av en virksomhet skal være. Målene kan f.eks. være formulert i forhold til:  Det enkelte barn  Hele barnegruppen  Personalet  Organisering og gjennomføring  Klima/atmosfære Mål gir videre en konkretisering av hva en ønsker barna skal oppleve, erfare og få kjennskap til. (jf. de overordnede mål) Målene i barnehagen skal ivareta barnets:  Kunnskapsutvikling  Ferdighetsutvikling  Holdningsutvikling Det kan formuleres mål både på prosessnivå og produktnivå. Et prosessmål kan f.eks. gå på hvordan "klimaet" i gruppen skal være i en bestemt økt. (Lytte stille, tillatelig arbeidsstøy, dialog, osv) Når det gjelder produktmål, dreier det seg om å ta sikte på kunnskaper,

ferdigheter og holdninger barna skal ha utviklet etter at det pedagogiske opplegget er avsluttet. Målene kan brukes til å:  Motivere, inspirere, engasjere  Styre, kontrollere  Legitimere  Evaluere Målene kan være:  Individrelaterte/grupperelaterte  "Enkle"/"sammensatte" 4. Innhold Innhold omfatter et utvalg av emner, arbeidsstoff og virksomhet som brukes i en bestemt sammenheng. Innhold kan derfor være både en begrenset del av en dag i barnehagen og hele dagen. Innhold kan være:  Materialet og eventuelt tema i en formingsaktivitet.  Tema, sanger, musikk, bøker, drama, leker osv. i en samlingsstund.  Barnas aktivitet og lek i frileken.  Rutinesituasjoner og aktiviteter i løpet av en dag. Hvor detaljert innholdet planlegges er situasjonsavhengig, men både det planlagte og ikke planlagte innholdet kan være gjenstand for refleksjon og vurdering. 5. Arbeidsmåte Med arbeidsmåter menes de ulike framgangsmåter som nyttes for å nå et mål og/eller formidle et innhold. Arbeidsmåte kan være en del av et planlagt metodisk opplegg i en gitt situasjon, eller uttrykk for en mer generell praksisteori i her - og - nå situasjoner. Når vi planlegger et opplegg i barnehagen må vi tenke igjennom:  Organisering av de voksne, ansvarsområde og forventninger. ( Hva skal førskolelæreren gjøre? Assistenten? Andre?)  Organisering av barna, gruppestørrelse og plassering. Hva skal barna gjøre? Hvilke opplevelser intellektuelt og følelsesmessig skal de ha?)  Egen rolle og arbeidsoppgave 6. Rammefaktorer Rammefaktorer er forhold i og utenfor barnehagen som kan stimulere eller begrense virksomheten. Rammefaktorene er enten formelle eller uformelle. De formelle rammefaktorene er vi forpliktet til å ta hensyn til og innrette oss etter. Disse er: Lov, reglement, instrukser og læreplan. De uformelle rammene er ulike fra barnehage til barnehage og de er i større grad underlagt vår vurdering og håndtering, disse er for eksempel:  Tid/varighet  Antall barn og voksne  Materiell og utstyr 41

    

Økonomi Barnehagens fysiske miljø (ute og inne) Barnehagens beliggenhet og omgivelser Barnehagens "kode" for atferd Organisering og ledelse

7. Evaluering Evaluering er en vurdering av personer eller virksomhet i forhold til et kriterium, norm eller standard. (en målestokk) Vi kan evaluere:      

Gjennomføringen av en virksomhet, en dag, uke, måned eller år Et enkelt barns utvikling/læring Barnegruppen Oss selv Personalet Barnehagens totale virksomhet

Evalueringen kan enten rettes mot prosess eller produkt. Prosessevaluering: Hvordan kan barna møtes på en fleksibel måte underveis i gjennomføringen? Produktevaluering: Hvilke kriterier må legges til grunn for å vurdere om opplegget var vellykket etter at prosessen er avsluttet?

Forventningssamtale Hensikten med en forventningssamtale er å klargjøre praksislærers/praksisstedets og studentens

forutsetninger og forventninger til hverandre og til seg selv. Forventningssamtalen kan være med på å legge et godt grunnlag for gjennomføringen av praksis. Studenten lager før praksis et notat som skal danne grunnlag for samtalen mellom student og praksislærer, og den skal også danne grunnlag for den kontrakt som skal inngås for praksisperioden. Notatet skal bl.a. inneholde følgende punkter:   

Studentens egne læringsmål for praksisperioden Hva ønsker jeg å lære (og videreutvikle) i denne praksisperioden, i forhold til min utvikling av yrkesrolle, i forhold til praksisstedet og i forholdet teori og praksis. (Bruk vurderingsrapporten fra siste praksisperiode) Hva kan jeg bidra med?

Praksislærer lager også et notat ut fra følgende punkter:    

Hvilke forutsetninger og muligheter gir praksisstedet? Hvordan kan jeg inspirere til læring og utvikling, og innenfor hvilke temaer? Hvilke forventinger har jeg til studenten? Hvilke forventninger har jeg til veiledningstimene?

Med utgangspunkt i disse notatene og studentens siste vurderingsrapport gjennomfører student og praksislærer en forventningssamtale. Praksiskontrakt: På bakgrunn av bl.a. forventningssamtalen, lages det en praksiskontrakt.

Praksiskontrakten skal inneholde følgende:    

Hva ble man enige om under forventningssaltalen. ( Forutsetninger, forventninger og studentens personlige utviklingsmål) Avtaler om veiledning i praksisperioden, hvor og når. Oversikt over arbeidsoppgaver gjennom hele perioden Vurdering: Eventuelle justeringer av kontrakten foretas den (dato). Sluttevaluering av praksis den (dato).

Kontrakten brukes underveis i praksisperioden og den skal undertegnes av både praksislærer og student.