TEFT 2/2008

Nr o –N .2 008 V2

Forskingsmagasin frå Universitetet i Agder

UiA posisjonerer seg på forsking innan fornybar energi

gU u d ER ER r NY n g Ny Y GUD d Ss U u g iI n BbLlOo d Ng BLODSUGING sy k hY yU us S Y SYKEHUSREFORMA K EH Sr REf Fo Or Rm MEn N nA an Ff Ii N Ns Sa Ak Kr Ro O bBaAtT iI k Kk K FINANSAKROBATIKK h or v iI n H iI sS t TO R iI E s Sk Kr R iI V Ng HISTORIESKRIVING

u t e m a

•

x x x x

Ny Gud 3-7 Eldgamle tekstar 8-9 Blodsugaren 11-13 Filofysikaren 14-17 Feilmedisinering 18-21 Fornybar energi 22-27 Hjarteleg forsking 28-29 Finansakrobatikk 30-33 Historie 34-37

Nyttig forsking Eit modErnE samfunn Er avhEngig av arbEidskraft med høg kompetanse. Vi må stadig granske og utvikle kunnskapane om oss sjølve, samfunnet og naturen. Derfor blir det investert store ressursar i høgare utdanning og forsking, og det er på sin plass at samfunnet stiller krav om at investeringane skal vere til nytte.

Men å vere nyttig må ein ikkje forveksle med å bli styrt.

Skal forskaren vere nyttig, må han stå fritt til å utnytte kompetansen sin.

Studia og forskinga ved Universitetet i Agder skal vere relevante og nyttige for landsdelen. Derfor freistar universitetet å utvikle eit nært og godt samarbeid med næringslivet, lokale styresmakter og organisasjonslivet på Agder. Forskingsprosjekt og fagleg utviklingsarbeid hentar data frå samfunns- og arbeidslivet i landsdelen. I mange tilfelle er forskingsarbeidet gjort på oppdrag frå private eller offentlege bedrifter i regionen.

Det skal vere mogeleg å bestille forsking.

Men forskingsresultat kan ingen bestille.

Forskarar ved Universitetet i Agder har i fleire tilfelle fått oppslag i lokal- og riksmedia fordi dei har peikt på forhold i nærings- og samfunnslivet som dei har meint har vore uheldige eller uetiske. Felles for mange av desse innvendingane frå UiA-forskarane er at dei har kritisert næringar og bedrifter som universitetet sjølv er nært knytt til.

Slik skal det vere.

Tilsette ved universitetet skal delta aktivt i samfunnsdebatten.

Dei skal legge fram funn og innsikter uavhengig av om ordførar, direktør eller universitetsrektor er samde med dei. Det er ikkje eit mål for forskinga at samfunnet nødvendigvis skal like forskingsresultata. Berre med uavhengige forskarar kan universitetet levere nyttig forsking.

Elektronisk handel 38 Torunn Lauvdal rekTor

TefT forskingsmagasin UTgjeVAr: UNIVerSITeTeT I AgDer reDAkTør: Per krISTIAN egeBerg Per.k.egeBerg@UIA.No reDAkSjoNSråD: kjeLL TyBrINg ANDreSeN kjeLL.T.ANDreSeN@UIA.No SIreN MArcUSSeN NeSeT kåre MoSgreN BjørN Tore johANSeN BryNjULV roSeNBerg TUrID SkArre AASeBø kIrSTeN johANSeN horrIgMo heLge SIMoN MøLL Tor MArTIN LIeN MAgASINkoNSePTeT er UTVIkLA AV UiAS ForMIDLINgSAVDeLINg VeD ForMIDLINgSDIrekTør kjeLL TyBrINg ANDreSeN, reDAkSjoNSråDeT og MeDIePArTNer A/S TekST, FoTo DeSIgN og LAyoUT: MeDIePArTNer Trykk: BIrkeLAND TrykkerI oPPLAg 3500 reDAkSjoNeN For TeFT 2 2008 AVSLUTTA 14. NoVeMBer 08 ISSN - 1890- 8055

Abonnementet er gratis Bestill abonnement hos formidlingsavdelinga UiA; Telefon: 38 14 10 00 Epost: postmottak@uia.no Post: UiA, serviceboks 422, 4604 Kristiansand

r e L I g I o N

gUd er ny dei leita etter ein ny gUd og Fann ein komPiS.

Gud blir ikkje lenger oppfatta som ein streng og refsande dommar.

Han er blitt snillare.

Av Atle Christiansen Foto: Kjell Inge Søreide

– humanistar og samfunnsforskarar har ikkje vitskapleg kompetanse til å seie korleis Gud er, men vi kan seie noko om dei bilda menneska har av Gud. Vårt utgangspunkt har vore Sørlandet og gudsbilda på Sørlandet. Vi har funne at Gud er blitt meir kjærleg, omsorgsfull og mindre dømmande. Og mindre skremmande, seier professor Pål Repstad.

– Var han streng og skremmande før?

– Det er sjølvsagt lett å karikere fortida, og det skal ein vere varsam med. Mange menneske opplevde Gud som nær, støttande og kjærleg før i tida også. Likevel trur eg det er rett å seie at det har vore ei markant endring av gudsbildet dei siste tretti åra, og at Gud nå står fram som meir nær og kjær og mindre dømmande, og ikkje minst mindre straffande enn det som var vanleg før, seier Repstad.

Repstad har vore leiar for det svære forskingsprosjektet Gud på Sørlandet. Prosjektet har halde på sidan 2003 og nærmar seg slutten. Over 20 forskarar har vore engasjerte i prosjektet, det er gjennomført fem masteroppgåver, snart tre doktorarbeid og ei rekkje større og mindre studium.

Over 2000 sider tekst er produsert som eit direkte resultat av denne forskinga. u

Daudinghovud på beltet let seg kombinere med symbol for jesus kristus på buksebaken. kristogrammet viser bokstavane x og P som er forbokstavane i namnet kristus på gresk. Bildet er frå Skjærgårds music & mission festival. Foto: roald hermansen

tEft

3

t

u r e L I g I o N

u

dEt sørlandskE kristEnlivEt er saumfart. Menighetsblad er gjennomgått med lupe. Sommarstemne er besøkt med blyant og notatblokk. Bøker er lesne. Aviser er granska. Julekonsertar er analyserte. Ungdomsmiljø er utforska. Preikene til Aril Edvardsen er studerte. Lovsong er gjennomlytta og –analysert. Biskopen har kome med sine innvendingar til forskinga. Kritikarar i norske og utanlandske fagtidsskrift har publisert sine kritikkar. Biskop Olav Skjevesland meinte prosjektet var for opphengt i å ta avstand frå pietismen, og at dei dermed forsterka og sementerte inntrykket av pietismen som viktig maktfaktor på Sørlandet. Professor Arne Bugge Amundsen frå Universitetet i Oslo har vore skeptisk til den religionssosiologiske vinklinga av prosjektet og har vurdert mange av dei mindre studiane som uvesentlege. Professor Harald Hegstad har kritisert prosjektet for å vere for einsidig innstilt på forskjellen mellom strikt/konservativ og open/liberal, og han har peikt på fordelar og ulemper med at det er sørlendingar

sjølve som har forska på sin eigen landsdel.

Nærleik til stoffet er bra, men eit perspektiv utanfrå hadde styrkt prosjektet, meiner Hegstad. Han konkluderer sin kritikk med at forskinga har gitt utfordrande perspektiv på Gud og kristendom. Sjefen sjølv er glad for skryt, men seier ikkje nei takk til motbør heller.

– Det er mye betre å få ein negativ reaksjon enn ikkje å få respons, og det er klart at i dette forskingsfeltet er vi alle prega av fordommane frå vår eigen fagtradisjon og personlege ståstad, seier Repstad.

– De som har forska på dette står stort sett i ein liberal og moderne tradisjon og har ønskt å få stadfesta hypotesen om at Gud er blitt snillare?

– Vi kan ikkje lure oss unna vår eigen historie. Den kjente vitskapsteoretikaren Karl Popper sa – Det har vore ei markant endring av gudsein gong at den eine forskaren ikkje alltid ser sin eigen bildet dei siste tretti åra. Gud står nå fram men eit stort miljø som meir nær og kjær og mindre dømmande. fordom, ser betre saman. Vi har hatt med oss forskarar frå fleire miljø og tradisjonar, både folk som kan seiast å stå i ein liberal og ein konservativ tradisjon, og vi håper at vi har klart å sjå ut over vår eigen horisont, seier Repstad.

– mEn dE har funnE det dykk leita etter?

Trua i hjartet – og på klede, bilar og hud. jentene på Skjærgårdsgospel sommaren 2007 ble inviterte til seminar om at dei var elska og aksepterte og fekk høve til å setje kjærleiksemblemet direkte på kroppen. Foto: roald hermansen

4

tEft

– Mange av oss har hatt oppveksten vår på Sørlandet, og det har nok farga oss. Det kan ha gjort oss meir opptekne av det pietistiske enn vi skulle ha vore. Kanskje er vi ikkje ferdige med vår pietistiske bakgrunn, som biskopen meinte, men om vi har fordommar på dette punktet, så deler vi dei med mange andre. ”Mange andre” er i dette tilfellet kristenfolket på Sørlandet. Repstad og hans forskarkollegaer har halde foredrag om funna og tolkingane sine i kyrkjer og forsamlingshus på Agder. Reaksjonane herfrå har stadfesta resultata frå forskinga. Folk kjenner seg igjen i beskrivingane og tolkingane forskarane kjem med. Ei meiningstung utsegn i materialet er kommentaren frå ei trufast eldre dame: ”Ja, eg trur nok på helvete og det der, men eg trur ikkje det kan vere så ille som dei seier.”

r e L I g I o N

Pål repstad og Anne Løvland har funne ein raus og snill gud.

Prosjektet har gitt to overordna svar: Kyrkja og kristenfolket er blitt meir liberale når det gjeld livsstilsspørsmål og interessa for læresetningar (dogme) er svakare enn før, mens fellesskap og miljø er blitt viktigare.

EndringanE Er ikkjE ukontrovErsiEllE og det finst miljø som er skeptiske til endringane. Det er til dømes framleis spor av ei barsk forkynning på Sørlandet. Repstad nemner Sarons Dal som eit døme. Der kan ein framleis finne streng forkynning med vekt på omvending, men også her er det blitt meir vennleg gudsforkynning i samsvar med hovudtendensen i materialet: Gud er blitt snillare.

– Har de funne ein veik, dvask og utydeleg Gud? – Noen meiner at når Gud blir snill, når retningslinjene blir snille, da treng vi ikkje Gud, da får vi ein liberal teologi som er uforpliktande og folk vil ikkje slutte opp om han. Ein veik Gud blir dessutan utkonkurrert av underhaldning. Dei strikte og strenge miljøa skaper derimot lojalitet, hevdar mange. Men dei strengaste miljøa blir innestengde og lukka, ingen reknar dei heilt med utanom dei innvigde. Vi finn óg miljø der ein kombinerer

forkynninga av ein tydeleg Gud med varme og omsorg, seier Repstad.

– Kven bestemmer gudsbilda våre, finst det sterke personlegdommar som har hatt meir å seie enn andre, til dømes Aril Edvardsen?

– Ingeborg Moi har skrive masteroppgåve om Aril Edvardsen og sett på korleis hans forkynning har endra seg frå 1960-talet og fram til 2000-talet. Ho har sett på videoar

– Det blir fokusert på Jesus som ei gåve til menneska. I den grad Gud er med, blir han framstilt som raus og snill. frå sommarstemna i dalen og har lese Edvardsen-bøker og lytta på preikene hans. Edvardsen har endra seg med omsyn til å preike om helvete og fortaping. Hos unge Edvardsen var det vanlegare å by på ei konkret og kontant forkynning om helvete. Fortaping og helvete dominerte på ingen måte preikene hans, men var der som markante innslag. Den eldre Edvardsen tar heller avstand frå den u tEft

5

t

u r e L I g I o N

u skremmande forkynninga. Han har til-

julekonsertar, er det sannsynlegvis ikkje store forskjellar mellom Sørlandet og andre delar av landet. Dei kommersielle aktørane er gjerne dei same over heile landet. Det er kø og godt frammøte overalt der dei kjem. Julekonsertane er blitt blant dei viktigaste arrangementa for Julekonsertane er blitt blant dei viktigaste kristen-Noreg, skal vi tru forskarane.

– Verken julenissen eller ein dømmande arrangementa for kristen-Noreg, skal Gud er med på julekonsertane, og det blir vi tru forskarane. fokusert på Jesus som ei gåve til menneska.

I den grad Gud er med, blir han framstilt – Har vi sterke prestar eller biskopar som som raus og snill, seier Anne Løvland. har forma gudsbildet i landsdelen?

Som språkvitar har Løvland sett på julekonsertane i – Det er vanskeleg å framheve enkelte eit sosialsemiotisk perspektiv, i tradisjonen etter M. A. K. prestar. Folk flest byggjer livssynet sitt i diHalliday og Gunther Kress. Innafor denne tradisjonen er det alog med den religiøse tradisjonen og verda meir enn bokstavar som blir lesne som tekstar, forklarer ho. elles, forklarer Repstad og viser til ei geneSosialsemiotikken held seg med eit utvida tekstbegrep og rell utvikling i den vestlege verda: Mens ein les og fortolkar fleire av dei teikna mennesket utnyttar for å før var opptekne av læresetningar og reglar, skape meining. Spørsmålet sosialsemiotikaren stiller seg, er er ein i dag meir interessert i stemning, felkva for meining dei ulike teikna skaper, til dømes klede, pynt, lesskap og opplevingar. munnlege utsegner, rekkefølgje på songar, typar songar, utvikling og oppbygging av ein konsert og korleis kyrkjeromblant ungdommanE Er gud framleis Kon- met blir utnytta og skaper meining under ein konsert. ge og allmektig, men samtidig er han komLøvland fortel at det er eit system i julekonsertane pis og venn. Repstad forsikrar at ”kompis” som går igjen, og dette faste systemet gjer at konsertane ikkje er ein karikatur, det er faktisk slik Gud får eit rituelt preg. blir omtalt i enkelte ungdomsmiljø.

– Konsertane er mest blitt moderne førjulsritual som – Det er tradisjonelt eit teologisk grunnbåde skal minne om jul i gamle dagar og førebu årets jul. spørsmål; korleis kan Gud vere allmektig Å vere på julekonsert aktiviserer minne og held ved like når det skjer så mye vondt i verda, men kontakten med barndom, oppvekst og det ein har opplevd dette er ikkje noko tema i desse ungdomsfør i samband med jula, seier Løvland. miljøa. Her er det opplevinga som er det Ein julEkonsErt startar gjerne med ein inderleg song til sentrale, seier han. opning, gjerne ein gammal folketone. Folk blir oppmoda til I det heile tatt er tendensen i funn og tolå slappe av. Etter kvart kan det kome såkalla verdslege innkingar at dei kristne miljøa i dag utøvar ein slag frå populærkulturen. Ofte er det ein mann som skal meir ekspressiv, opplevingsbasert kristensynge O helga natt, og til slutt reiser alle seg og syng med dom enn ein drøftande og problematiseranpå Deilig er jorden. de kristendom. Opplevinga i det gode fellesJulekonsertane er ein viktig del av julefeiringa, ikkje minst skapet er blitt viktig. fordi konsertane er eit lågterskeltilbod. Alle kan delta. BodSaman med språkvitar Anne Løvland har skapen er meir allmennkulturell enn kristen. Forkynning om Repstad forska på julekonsertar. Til saman dom og fortaping er heilt fråverande. Folk kan lene seg tilbake har dei analysert og tolka 28 konsertar frå og lytte på kjente og kjære songar, dei treng ikkje yte mye til2006- og 2007-sesongen, og når det gjeld passa forkynninga til samtidsutviklinga og har dempa ned snakket om helvete, understrekar Repstad.

bake, og publikum får senka skuldrene.

– At vi skal senke skuldrene er ein av dei viktigaste bodskapane under julekonsertane, seier Løvland.

– Tilbyr julekonsertane ei form for kristendom light?

– Nja-nei, eg vil heller seie at konsertane ikkje forkynner ein streng dogmatikk. Konsertane er litt uforpliktande og ufarlege, lite står på spel. Jesus blir framstilt som eit barn, og det reine og uskyldige blir framheva. Alle har eit forhold til dette, ein kjenner seg lett igjen.

Populærkulturen blir brukt, seier Løvland.

Løvland og Repstad har kome fram til at julekonsertane er eit viktig bidrag for å halde folkekyrkja ved like.

– dEt Er Ei vEnnlEg form for kristendom som kjem til syne på dei fleste julekonsertane, men dei er slett ikkje utan innhald i forhold til den kristne trustradisjonen.

Konsertane fokuserer på barnet i krybba, og barnet blir omtalt som ei gåve frå Gud til menneska, seier Repstad.

– Kvifor er Gud blitt snillare, har de noen forklaring på at Edvardsen og dei andre har forlate ein streng Gud til fordel for ein ny og snill Gud? – Det nærmaste vi kjem eit svar er at den pietistiske isolasjonsstrategien omtrent er gitt opp. No er målet å oppdra dei unge til ei kritisk haldning meir enn å halde seg unna ulike arenaer. Så snart kontakten med denne verda blei tettare, blei det vanskeleg å halde fram med dei gamle og strenge reglane. Ei mindre konfesjonell religionsundervisning i skolen har óg opna for å sjå at det er mange måtar å vere religiøs på. Dessutan er det klart at media har gitt mange nye inntrykk som også har gjort sitt til at folk har fått nye impulsar til si gudsforståing, seier Repstad. ¨

Det sosiale fellesskapet er viktig på kristne sommarstemne.

Foto: roald hermansen.

6

tEft

r e L I g I o N

Gud på Sørlandet – meir venn oG mindre allmektiG? Forskingsprosjekt styrt av professor Pål repstad ved Institutt for religion, filosofi og historie ved UiA. Målet har vore å studere og forstå endringar i det religiøse livet på Sørlandet, særleg i Vest-Agder, dei siste 30 åra.

Det er gjort empiriske samfunnsvitskaplege og historiske studium, fortolkande studium av tekstar og forfattarskap og studium av korleis meining blir skapt ved hjelp av tekstar, symbol, teikn og massemedia.

l

Forskinga har vore støtta av Program for kulturforsking i Noregs forskingsråd i perioden 2003-2005 med omkring 3 millionar kroner og programmet har gitt støtte til formidlingstiltak for 2007. Formidlingsstøtta er nytta til ei illustrert populærvitskapleg bok, Gud på Sørlandet, og ein DVD frå kristne sommarleirar, Gud + Sørlandet = sant? som er kjøpt inn av TV2.

l

Forskingsrådet, Sørlandets kompetansefond og UiA har finansiert kvar sin stipendiat, i tillegg kjem den ordinære forskingstida for tilsette.

l

Bøker Frå ProSjekTeT gUD På SørLANDeT: Pål repstad og jan-olav henriksen (red.): Mykere kristendom? Sørlandsregion i endring. Fagbokforlaget, Bergen 2005. jan-olav henriksen og Pål repstad: Tro i Sør. Fagbokforlaget, Bergen 2005.

Paul Leer-Salvesen: Moderne prester. Verbum, oslo 2005.

Anne Løvland og Pål repstad: Julekonserter. Universitetsforlaget, oslo 2008.

Anne Løvland, Pål repstad og elise Seip Tønnesen: Gud på Sørlandet. Portal forlag, kristiansand 2008. kjeLDer TIL ArTIkkeLeN: harald hegstad i halvårsskrift for praktisk teologi, årg.

24 2007 nr. 2.

Arne Bugge Amundsen i Norsk teologisk tidsskrift, nr 1 - 2008

tEft

7

t

u t e m a

•

x x x x

Dr. theol og førsteamanuensis årstein justnes ved UiA granskar Qumran-tekstar.

HDILS GRDSK...

og gebrahsk of arameirk Doktoroppgåva til årStein jUStneS er av den sjeldne typen. Berre éin nordmann har tidlegare levert doktoroppgåve om Dødehavsrullane.

8

tEft

t e m a

•

x x x x

Av Atle Christiansen Foto: Kjell Inge Søreide – Eg har vorE trE gongEr i Jerusalem og studert dei originale tekstane, og eg viser mellom anna at nokre av tekstfragmenta må setjast saman på ein annan måte enn ein tidlegare har trudd, seier Årstein Justnes.

Han har fordjupa seg i tekstar frå den såkalla Qumran-litteraturen, meir kjent som Dødehavsrullane.

Det finst over 900 Qumran-tekstar, og dei utgjer til saman over 1000 sider med tekst. Årstein Justnes meiner han har funne ting som vil føre til endringar i nye utgåver av desse tekstane, men doktoranden vil ikkje overdrive funna sine. Han understrekar at dette er grunnlagsforsking som skal gi andre forskarar eit betre tekstgrunnlag når dei tolkar innhaldet i denne gamle litteraturen.

Qumran-tekstane er skrivne på hebraisk (som Det gamle testamentet blei nedteikna på), gresk (som Det nye testamentet blei skriven på) og arameisk (som Jesus snakka). Justnes har mellomfag både i hebraisk (med arameisk) og gresk, og utan det grunnlaget kunne han ikkje ha gjort eit filologisk studium over dei tre tekstfragmenta. Han har rekonstruert og omsett to hebraiske og éin arameisk tekst.

Deretter har han kommentert og forklart omsetjinga ord for ord og linje for linje. Samtidig har han jamført si omsetjing og sine kommentarar med tidlegare forsking som har vore relevant for hans eige arbeid.

Til slutt har han samanlikna kva for bilde desse tre tekstane gir av fredstida og frelsestida som fromme israelittar på den tida lengta etter. dødEhavsrullanE blEi funnE i elleve ulike fjellholer omkring Qumran i åra 1947-56. Rullane har vore myteomspunne, men Justnes seier dei slett ikkje er så dristige som ein kan få inntrykk av i populærkulturen, til dømes i Da Vinci-koden. My-

Fakta Dødehavsrullane inneheld over 900 tekstar. Dødehavsrullane blir kalla Qumranlitteraturen etter busettinga Qumran der rullane blei funne i elleve fjellholer i åra 194756. Qumran-tekstane er frå tidsrommet mellom Det gamle testamentet (gT) og Det nye testamentet (NT), frå tida omkring 200 f kr og 70 år e kr (altså delvis fra den same tida som nokre av tekstane i gT og NT). Alle tekstane i gT (unntatt esters bok) finn ein igjen i Dødehavsrullane.

l

tologiseringa omkring skriftene har mellom anna oppstått fordi forskarane som fann Dødehavsrullane ikkje ville publisere tekstane før dei hadde gjort ferdig fullstendige tekstutgåver med sine eigne kommentarar.

– grunnEn til at publisEringa drog ut i tid, var først og fremst egoistiske forskarar som ikkje ville vise fram tekstane til andre forskarar, seier Justnes.

Heilt fram til 1991 var framleis ein stor del av Qumran-tekstane upublisert, og det er tre av desse tekstane Justnes har arbeidd med.

Dei tre tekstane han har omsett og kommentert, har parallellar i Det nye testamentet. Ein tekst handlar om Guds son, og delar av tekstfragmentet liknar fleire stader på delar frå det første kapittelet i evangeliet etter Lukas. I Qumran-teksten er det derimot uklart om sonen som blir omtalt er vond eller god.

Den andre teksten har fått stor merksemd i forskinga fordi han nemner ein Messias som himmel og jord skal rette seg etter. Justnes meiner derimot at det er meir sannsynleg at det er snakk om ein profet heller enn ein mektig Messias.

Den tredje tekstdelen har formuleringar som ligg tett opp til evangeliet etter Markus, men har framleis ikkje fått den merksemda i forskinga som Justnes meiner det fortener.

– Eg meiner at det bildet teksten teiknar av frelsestida, er meir interessant enn parallellane til Markus, seier Justnes, og oppsummerer frelsestida som blir skildra slik: Når tida med trengsler er over, skal jorda bli fylt av rettferd og av kunnskap om Gud, og alle folk på jorda skal samle seg omkring Guds trone. ¨

Avhandlinga til årstein justnes heiter ”The Time of Salvation: An Analysis of 4QApocryphon of Daniel ar (4Q246),4QMessianic Apocalypse (4Q521 2), and 4QTime of righteousness (4Q215a)”

l

Det er berre førsteamanuensis Torleif elgvin som tidlegare har gjort doktorarbeid om Qumran-tekstane her i landet elgvin har vore ein av rettleiarane for årstein justnes under hans arbeid med doktoroppgåva.

l

tEft

9

t

DeL AV SAMFUNNSoPPDrAgeT Forretningsutvikling er ein del av samfunnsoppdraget til norske universitet.

UiA vil at forskingsresultat skal kome samfunnet til gode. Det er universitetet som vanlegvis eig rettane til kommersialisering av forskingsresulta. Forskarane må melde

NYTT DOKTORPROGRAM Styret ved UiA vedtok i oktober å etablere doktorgradsprogram i offentleg administrasjon. Med det tilbyr UiA samla sett ni doktorgradsprogram: nordisk språk – nordisk litteratur – matematikkdidaktikk – internasjonal administrasjon og leiing – offentleg administrasjon – informasjonssystem – mobil kommunikasjon – rytmisk musikk – religion, etikk og samfunn.

frå dersom dei har resultat som kan bli butikk. kunnskapsdepartementet ønskjer større fokus på forretningsutvikling ved universiteta, og i tråd med dette etablerer UiA no eit såkalla Technological Transfer

pErmaNENt aBEl oG paraBEl Det er no opna ei permanent utstilling om matematikaren Niels Henrik

office (TTo). oppgåvene til TTo blir å finne,

Abel på UiA, Kampus Kristiansand. Frå før har UiA etablert nettsida

foredle og verne om dei gode ideane UiA-

www.parabel.no for matematikk og fysikk for vidaregåande skolar.

forskarane har.

Nettsida skal vere eit supplement til anna læremateriell og kombinerer tekstar, animasjonar, simuleringar og interaktive oppgåver som er nært knytte til kompetansemåla i matematikk og fysikk. Omkring 250 vidaregåande skolar har i dag tilgang til

mUSikk-doktorar Elin Synnøve Bråthen, Marita Buanes og Eirik Askerøi

www.parabel.no. Nettsida er eit nasjonalt realfagsprosjekt utvikla og styrt av UiA, og finansiert av Utdanningsdirektoratet og UiA.

er dei tre første doktorgradsstipendiatane i rytmisk musikk ved UiA. Askerøi skal undersøke musikalske detaljar som avspeglar og underbyggjer identiteten til ulike artistar og kallar oppgåva si for “Reading Pop Production: Sonic Markers and Indentity Formation”.

Buanes skal analysere korleis maskulinitet kjem til uttrykk i musikkvideoar, på Internett, i filmmusikk og på konsertar. Bråthen skal forske på språkleg kommunikasjon mellom musikarar og kallar doktorgradsprosjektet sitt ”Fra språkbilde til lydbilde”.

10

tEft

NASJONALT OMSORgSSENTER Fakultet for helse- og idrettsfag ved UiA har saman med høgskolen i Telemark blitt tildelt Senter for omsorgsforsking. Senteret blir eitt av fem regionale sentra i Noreg. Utgangspunktet for etableringa er at styresmaktene ønskjer å styrke den regionale forankringa av omsorgsforskinga og kvaliteten ved omsorgstenestene. Senteret er no i etableringsfasen og blir styrt av professor olle Søderhamn, UiA i Arendal.

Foto: Arnt Lerheim

blodSuGende kryp den BiTer seg fasT, suger Blod

og kan gjøre deg alvorlig syk. Vivian Kjelland står med skalpellen i hånda klar for å skjære flåtten i to.

Av Anne S. T. Johnsen Foto: Kjell Inge Søreide - Det er en hunnflått, sier hun.

Kjelland vet hva hun snakker om. Hun har kappet opp tusenvis av flått, lagt dem under mikroskop og studert disse åttebeina krypene inngående. Hunnen er rød bak.

Hannen er svart. I Norge er det registret 11 flåttarter.

De stortrives i krattskog og i fuktige områder med mye gress, og bruker både mennesker og dyr som verter. De suger seg aller helst fast der huden er tynn.

Flått kan forårsake alvorlige sykdommer, men Vivian Kjelland forsikrer at langt fra alle er farlige.

Sammen med veileder og førsteamanuensis Audun Slettan har doktorgradsstipendiat Kjelland mange forskningsprosjekter på gang. Det handler om utbredelse, om diagnostikk av flåttbårne sykdommer, om ulike bakterier og virus og om hvordan flåtten reiser. Målet er å bedre kunnskapen om utbredelse, smittefare og forbedre diagnostikken og behandlingen av flåttbårne sykdommer.

Forskerne samarbeider med eksperter ved Sørlandet Sykehus, Veterinærinstituttet, universitet i Umeå i Sverige og med forskere fra Moskva. u

tEft 11

u

Det meste av arbeidet skjer ved forskningslabben på UiA. Det er her Vivian Kjelland står med skalpellen i hånda, bøyd over flåttene.

flått fra agdEr Et av de mange prosjektene i Kjellands doktorgradsarbeid handler om flått fra Agder. Annen hver måned, fra mars til oktober i 2007, har Kjelland vært ute i felten med et hvitt håndkle.

Hun bruker det til å fange flåtten fra gress og kratt. Hun samlet flått i Farsund, Mandal, Søgne og Arendal. Over 100 flått ved hver lokalitet ble samlet inn annen hver måned.

Tilbake i laboratoriet ble flåttene lagt i kjøleskap, før de ble hentet frem en etter en for analyse.

- Jeg analyserte halve flåtten for å se om de var infisert med borreliabakterien, bakterien som kan gi Lyme borreliose. Dersom flåtten var bærer av borrelia, ble den andre halvdelen satt til dyrking for å forsøke å isolere bakterien, sier Kjelland.

Dyrkingen tar tid, og resultatene er ikke klare.

Kjelland benytter genteknologiske metoder i sin jakt på borreliabakterier og andre sykdomsfremkallende mikroorganismer i flåtten. Hun dissekerer flåtten og isolerer DNA fra denne.

Dersom flåtten er infisert av for eksempel borreliabakterier vil det i tillegg til flåttens eget DNA være små mengder av DNA fra bakterier i prøven. Ved hjelp av PCR-analyser - spesielle analysemetoder der små mengder DNA detekteres – kartlegger hun hvilke flått som er infisert og hvilke som ikke er det.

- Jeg har funnet hvor stor del av flåttbestanden som er infisert med Borrelia. Dette varierte i løpet av sesongen, og fra sted til sted, men lå på omtrent 10 til 30 prosent av bestanden. Normalt vil det være høyere andel av de voksne flåttene enn av nymfene som er infisert med Borrelia, men ettersom nymfene er små og vanskelige å få øye på, er trolig de ansvarlige for de fleste smitteoverføringene, sier Kjelland.

Hensikten med dette prosjektet er å bedre kartdekning av borreliabakteriens utbredelse, som igjen vil gi økt kunnskap om smittefaren.

bEdrE diagnostikk Et annet prosjekt har som mål å bedre diagnostikken av flåttbårne sykdommer. Her samarbeider Kjelland med eksperter på Sørlandet Sykehus.

- Det er viktig å være sikker på diagnosen for å gi pasientene riktig behandling, sier Kjelland.

12

tEft

“

- Skogflåttencefalitt er en infeksjon i hjernen forårsaket av TBE-viruset som smitter gjennom flåttbitt. audun Slettan

I dag er diagnostisering av borreliainfeksjon og andre flåttbårne sykdommer en tidkrevende og vanskelig prosess. Slike sykdommer kan arte seg svært ulikt hos forskjellige pasienter og man har derfor ingen ”standardmetode” for å avgjøre om pasienten lider av for eksempel borreliainfeksjon.

Det blir utført en analyse av blodet som forteller om det finnes antistoffer mot borreliabakterien i pasientens blod.

Sammen med andre analyser kan det indikere infeksjon. Problemet er at eventuelle tidligere borreliainfeksjoner også blir påvist ved disse prøvene.

Kjelland arbeider med å etablere en metode basert på PCRanalyser der det er bakterienes eget arvestoff som oppdages i pasientprøvene. Dette vil være et nyttig supplement til bestemmelsen av pågående borreliainfeksjon. Hittil har Kjelland mottatt omtrent 300 prøver fra borreliosepasienter.

EncEfalitt I tillegg til Lyme borreliose ble det i 2007 registrert 24 tilfel-

”

ler av skogflåttencefalitt i Norge, 20 av disse var på Agder, to i Telemark og to i Vestfold.

- Skogflåttencefalitt er en infeksjon i hjernen forårsaket av TBE-viruset som smitter gjennom flåttbitt. Det finnes to typer av flåttbåren encefalitt: Sentraleuropeisk og østeuropeisk.

Viruset som har angrepet personer i Norge, er ikke så hissig som det vi finner i østeuropa, forklarer Audun Slettan.

TBE-viruset, også kalt taiga-viruset, har tatt livet av mange mennesker i Russland. Forskerne fra Moskva jobber derfor både med kartlegging av virusets utbredelse, diagnostikk og behandling av sykdommen.

Selv om den østeuropeiske taigaflåtten foreløpig ikke er registrert i Norge, er det viktig med kunnskap om flåtten og viruset.

- Vi følger nøye med på utviklingen av taigaflåttens utbredelse. I sommer ble det registrert

“

- Jeg har funnet hvor stor andel av flåtten som er infisert med Borrelia.

Dette varierte i løpet av sesongen, og fra sted til sted, vivian kjelland

”

Fakta Flått er et blodsugende edderkoppdyr (en midd) som angriper mennesker, dyr og fugler. Den suger blod av vertsdyrene/menneskene.

l

Flått finnes i hele verden, bortsett fra i Antarktis. I Norge er utbredelsen størst på sørlandskysten. Den trives best i fuktig blandingsskog, krattskog og i områder med høyt gress.

l

I Norge er skogflåtten mest vanlig. Skogflåtten har fire utviklingsstadier: egg, larve, nymfe og voksen.

l

Flåtten kan være infisert med både bakterier og virus som kan overføres til vertsdyr/ mennesker.

l

østeuropeisk taigaflått i Finland. Taigaflåtten er veldig lik den norske skogflåtten, sier Slettan.

flått på trEkkfugl Flått kan fraktes lange distanser med fugler. Ved UiA forskes det på flått fra trekkfugl. I forbindelse med merking av trekkfugl på fuglestasjonen på Lista, er det samlet inn flere hundre flått.

Innsamlingen har foregått om våren når fuglene kommer til Norge, og om høsten når de drar.

Kjelland og Slettan undersøker hvilke flåttarter som bringes til Norge med fuglene, og hvilke bakterier og virus de eventuelt har med seg.

10.000 flått fra hjortEdyr Anaplasma phagocytophilum er en bakterie som flått kan være bærer av. Denne forårsaker blant annet sykdommer hos hunder og sauer. Hvert år blir om lag 300.000 sau i Norge angrepet av

anaplasma-bakterien, som blant annet fører til at kjøttet blir dårligere – i verste fall kan sauene dø.

Forskerne ved UiA jakter nå på bakterien hos 10.000 flått hentet fra hjortedyr i Sør-Norge. Hjortedyrene er viktige vertsdyr for flått. Den voksne hunnflåtten er avhengig av å suge blod fra et stort pattedyr, for eksempel et hjortedyr, for å kunne legge egg og dermed sikre neste generasjon av flått.

Det er Veterinærinstituttet som har samlet inn flått fra rådyr, hjort, elg og reinsdyr, mens UiA har fått jobben med å analysere flåtten.

I første omgang skal omfanget av flått fra hjortedyrene som er infisert av anaplasma- og borreliabakterier, kartlegges. Senere vil det analyseres for andre bakterier og virus.

Resultatene skal sammenliknes med funn man har gjort i flått hentet fra terrenget i de samme områdene som flått fra hjortedyrene er samlet inn.

De ulike forskningsprosjektene er en del av Kjellands doktorgradsarbeid som startet i oktober 2006. Kjelland vil disputere i løpet av 2010. ¨

Den vanligste sykdommen som overføres med skogflått i Norge er Lyme borreliose som skyldes bakterier i slekten Borrelia. Sykdomssymptomer kan være leddsmerter, trøtthet, utslett og nedsatt allmenntilstand. Mer alvorlige komplikasjoner er hjernehinnebetennelse, ansiktslammelser, betennelser i hjerteposen, hjertemuskelen eller ledd.

l

Virussykdommen skogflåttencefalitt forekommer svært sjelden i Norge. Det er registrert en økning de siste årene.

l

Det er registrert 11 flåttarter i Norge.

l

tEft

13

u k A r A k T e r e N

– Hvis jeg hadde vært en kvantepartikkel, kunne jeg ha kjørt til Kristiansand i 80 og 100 km/t samtidig.

u 14

tEft

k A r A k T e r e N

Filosofysikeren

Han utfordrer relativitetsteorien og setter Newtons lover på prøve. hanS herloF grelland lever i sin egen verden, men er samtidig hjertelig til stede blant studenter og i samfunnslivet.

Av Kjetil Anthonsen Foto: Kjell Inge Søreide han Er profEssor i kvantefysikk og master i filosofi. I tilfellet Grelland er det mer påkrevd enn ellers i livet å ta en ting av gangen, for oss som bare behersker den lille multiplikasjonstabellen. Filosofien kommer jeg derfor tilbake til.

Hva svarer han hvis for eksempel en borddame skulle være så uvøren og spørre hva han jobber med?

- Jeg tar det fra bunnen av. Forklarer at en professor driver med både undervisning og forskning.

At kvantefysikk er noe vi bruker når vi studerer bitte små ting som kan være flere steder på en gang, som kan bevege seg med ulike hastigheter samtidig. Hvis et slik elektron skal ut av et rom med to dører, kan det gå ut av begge samtidig. Hvis jeg hadde vært en kvantepartikkel, vi snakker om en egen atomær verden, kunne jeg altså kjørt til Kristiansand i 80 og 100 km/t samtidig. Noe sånn sier jeg.

- Da er damen beseiret og kvelden reddet?

Grelland ler. Han er 61 år og har vel strengt tatt passert sjekkealderen. Det glimter muntert bak blanke brilleglass. Munnvikene krøller seg under den grå, velpleide snurrebarten. Han jobber ved Fakultet for teknologi og realfag, på Institutt for ingeniørvitenskap og har åpenbart humoristisk sans – om noen skulle ane et motsetningsforhold her. dEn lillE mannEn er en betydelig størrelse i det internasjonale kvantefysikkmiljøet. Han vedkjenner seg en viss faglig ensomhet, men på årlige samlinger treffer han likesinnede. Ellers i året holder de kontakt på epost, også forskerverdenen er blitt annerledes etter Internett.

Han redegjør raskt for Schrödingers (han med katten i TV, ja) likning, den som styrer hvordan tilstander endrer seg i tid. Grellands hovedtese er at matematikk er et språk og at en likning er et utsagn i dette språket. Det matematiske språket kan bære og uttrykke kunnskap om virkeligheter som vi ikke kan forestille oss, med tanke på kvantefysikk og relativitetsteori. Han forklarer strømkretsene i elektronene og beretter begeistret om molekyler, elektroner og atomkjerner. De (og Grelland, tror jeg) lever i en helt ny verden, der ikke engang Newtons lover gjelder.

når grElland skal bEskrivE kvantefenomener med vanlig norsk, er det som da man kalte poteter for jordepler, man brukte det språket man hadde, til å beskrive noe nytt, nemlig poteten. Går vi fra Schrödinger til Einstein og hans relativitetsteori, kan vi si at problemet i relativitetsfilosofien er følgende: Vi tenker at fremtidige situasjoner ikke eksisterer i dag. Men i relativitetsteorien er det slik at en situasjon som er fremtidig for meg er nåtidig for en annen, altså må fremtiden også eksistere.

Han trekker pusten.

Og jeg benytter anledningen til å antyde at jeg føler meg litt svimmel.

Grelland er ikke typen som tilbyr et glass kaldt vann og en klut på panna.

Neida, han byr på nye bukkeritt inn i tilværelsens ubegripelige avkroker.

- Svimmelhet, ja. Det har jeg jobbet en del med.

Den er en form for angst, slik det eksempelvis oppleves nå du står ved et stup. Temaet er sentralt i filosofien, særlig hos Kierkegaard og Sartre, to av mine favoritter. u

HanS HerloF Grelland l Professor i kvantefysikk og master i filosofi ved UiA, grimstad. l Utgitt to bøker, medforfatter i to andre. l Publisert tallrike vitenskapelige artikler i inn- og utland. l holder årlig et tjuetalls foredrag og kåserier, mest om filosofi og etikk.

tEft

15

t

u k A r A k T e r e N

grelland behersker også kinesisk kalligrafi.

u

Begge to henger på kontorveggen hans, sammen med Munch og Kierkegaard. I hyllene står blant mye, mye annet også Ibsen. Og små modellbiler, blant dem en knallgul Mini Cooper 03-modell, maken til den han kjører nå.

Han har studert både Munchs og Ibsens forhold til Kierkegaard. Han redegjør for resultatene i boka ”Tausheten og øyeblikket”, der taushet, øyeblikk, glede, fortvilelse og angst står sentralt. Han dokumenterer at Terje Vigen, Peer Gynt, En folkefiende og Munchs malerier er influert av Kierkegaard. ”Følelsenes filosofi” heter den andre boka hans, nettopp oversatt til serbisk.

Grelland er en tålmodig pedagog, det skal han ha.

Men det hjelper ikke på svimmelheten. Derfor en kort pause og noen små, historiske riss.

Hans Herlof Grelland ble født i Oslo i 1947 og dro med sine misjonærforeldre til Kina året etter.

To år senere ble de kastet ut av kommunistene og

16

tEft

Grelland fikk som prestebarn flest en omflakkende oppvekst hjemme i Norge.

han avvisEr bEstEmt vidunderbarn-etiketten, han var ikke flittig nok til det. Men han var så heldig å ha to eldre søstre som han arvet skolebøkene fra og fikk dermed ”innblikk i mange fag”. Før han begynte på skolen, altså.

- Jeg fikk tidlig et nært forhold til Homer. Jeg lagde våpen og klær og løp rundt og slåss, Achilles var en av heltene. Jeg var fascinert av de gamle grekerne, men dette var jo før jeg visste om noe som het filosofi.

- Ikke kvantefysikk heller?

- Jo, nesten, jeg hadde laboratorium på gutterommet. Mye røyk og smell og sånn, men det gikk fort over. Jeg konsentrerte meg raskt om selve kjemien.

Hans intellektuelle tilnærming og alle de rare tingene han kunne, imponerte omgivelsene.

Og allerede i helt ung alder var han så distré at foreldrene aldri tvilte på at han måtte bli professor.

Han satset på filosofien, ved Universitetet i Oslo, midt i sekstiåttertida. Det ble mest plakatmaling og demonstrasjoner.

- Og hippietilbøyeligheter, sier han nesten uhørlig.

Aner jeg utagerende festing, med kvinner, vin og hasj i Slottsparken? Fornemmer jeg en skrekkblandet, foreldet fryd, en liten rykning i jakkeermene som har slukt hendene hans?

- Jeg leste en del, bevares, og lærte masse i denne tiden. Men det ble lite pensum.

Og han fikk altså ikke tatt filosofi grunnfag, som skulle vært første Leca-blokken i hans akademiske byggverk.

Grelland kastet seg rundt og gikk disiplinert i gang med realfag. Tok hovedfag og etter seks år som vit.ass. på Universitetet i Oslo, tok han doktorgraden. Problemet var at det ikke fantes en

k A r A k T e r e N

eneste ledig forskerstilling, så han begynte som matematiker i et firma som produserte industriroboter. Det var både utfordrende og nyttig, men nokså langt unna hans forskerambisjoner.

da fjEllEt ikkE kom til Grelland, dro Grelland til fjellet: Fire år senere, det er 18 år siden nå, tok han med seg kone og sønn til Grimstad og begynte som førsteamanuensis i realfag ved daværende AID. - Jeg underviste i matematikk og statistikk og drev forskning i kvantefysikk ved siden av. Offentliggjorde en rekke arbeider i internasjonale publikasjoner og var flittig deltaker på internasjonale fagkonferanser, en god motvekt mot faglig ensomhet.

Han var altså godt forberedt da HiA kom, og i fjor gikk endelig universitetsvisjonen i oppfyllelse.

Drømmen om filosofien lå der fortsatt. I 1995 fikk han NHO-stipend for å lage et pionerprosjekt om etikk i næringslivet. Han tok grunnfag i filosofi i samme slengen og så mastergrad på halv normert tid ved siden av full jobb. Gradvis bygget han opp kompetansen gjennom publikasjoner, blant mye annet to egne bøker og to i samarbeid med andre forskere, før han nå har tatt de første skritt mot det som kan bli en doktorgrad.

- Dette pionerprosjektet var skreddersydd for ingeniørstudentene. Hva har etikk med veibygging, brokonstruksjoner og tunneldrift å gjøre?

- Uansett yrke har du med mennesker å gjøre, også ingeniører må forholde seg til mellommenneskelige relasjoner. Etikk handler om anstendighet og respekt og ansvarlighet. Ingeniører har stort ansvar, selv slurvete løsninger har etiske aspekter.

Det så vi i Hanekleivtunnelen - jeg kjørte forresten gjennom den en time før den raste sammen.

- Og dette skjønner studentene noe av?

- I stor grad. Jeg underviser multimediestudentene, ingeniørstudentene og filosofistudentene fra Kristiansand her i Grimstad. Selv om forutsetningene er ulike kan undervisningen i stor grad samkjøres. Filosofi er veldig in i den nye generasjonen, til og med sindige ingeniører fenges når de skjønner at det angår dem. Og det gjør den eksistensielle, livsnære filosofien jeg foreleser.

Den handler blant annet om følelser. Ungdom og følelser er en perfekt miks og vi har det kjempegøy sammen. Filosofi fenger lettere, selv om den er mer krevende enn matte. Gullalderen i ingeniørutdanningen hadde vi på 50- og 60-tallet, i dag er manglende interesse og prestisje et internasjonalt

problem. Etikk er ellers et fag som blomstrer på Universitetet i Agder, og undervises på mange studier. Vi har funnet frem til et fruktbart, faglig fellesskap på tvers av fag og avdelinger.

De to bøkene jeg har skrevet om etikk sammen med kolleger er et resultat av dette.

grElland har trE storE forskningsprosjekter: Ett innen eksistensfilosofien som har pågått i flere år. Tidligere har han påvist at Henrik Ibsen var sterkt påvirket av eksistensfilosofen Søren Kierkegaard, nå arbeider han med å dokumentere noe tilsvarende for Edvard Munch. Det andre prosjektet er å utforme et matematisk språk som kan dekke både kvantefysikk, klassisk fysikk og relativitetsteori. Og så har han en filosofisk ambisjon om å forstå hvordan den fysiske virkeligheten kan være som den er, hvordan språket kan lede oss inn i en verden som er hinsides vår forestillingsevne.

- Det er nokså smale områder innen filosofien og fysikken, vi er et femtitalls mennesker i verden som baler med disse problemstillingene.

Han fryder seg over årlige treff med mennesker som skjønner hverandre. Mennesker som syns relativitetsteorien er gøy å utfordre og kanskje videreutvikle.

- ja, vi Er En litEn, rar familiE med et felles ønske om kanskje å bringe verden en millimeter eller to fremover. Enten det er ved å trenge inn i kunstens verden eller gjennom å forstå hvordan språkets og matematikkens symboler kan bære vår erkjennelse inn i ukjent land. Vi lærer mer om hva det er å være menneske og hva slags verden vi lever i, sier Grelland.

Fremdriften er større når han svinger seg på hesteryggen, han har vært rideskoleelev i en årrekke. Eller setter seg bak

– Det er nokså smale områder innen filosofien og fysikken, vi er et femtitalls mennesker i verden som baler med disse problemstillingene. rattet i Mini Cooperen. Han overholder fartsgrensene, men syns det er moro å nå opp til dem raskest mulig.

- Neida, jeg mekker ikke. Men jeg kan jo bilfysikk, så jeg skjønner hva som skjer under panseret.

Han skjønner engelsk, tysk, fransk og kinesisk også. Han hygger seg med tyske filosofer på originalspråket og med kinesisk kalligrafi – en blanding av språk og estetikk.

Det er ikke lett å gripe alt den mannen begriper. ¨ tEft

17

t

u t e m a

•

x x x x

Riktig diagnose – feil medisin Et nytt lEdErskap mEd én profEsjonEll sjEf på toppEn skullE EffEktivisErE sykEhusEnE og gi skattEbEtalErnE mEr hElsE for hvEr kronE. Slik gikk det ikke.

Av Eirik Vigsnes Foto: Kjell Inge Søreide Politikernes lederreform har ikke virket, konkluderer forsker Dag Olaf Torjesen ved Universitetet i Agder i sin doktoravhandling ”Foretak, management og medikrati”.

Reformen om enhetlig ledelse i sykehussektoren ble innført med egen lov i 1999. Den var inspirert av ledelsesfilosofien fra det private næringsliv og skulle erstatte den gamle tredelte styringsformen der administrasjonen, sykepleierne og legene regjerte over sine fagområder.

I dag, åtte år senere, lever den gamle styringsmodellen i beste velgående ved norske sykehus. Det er fortsatt de medisinske profesjonene som regjerer.

Blårussens innmarsj i sykehusene, uteble, ifølge Torjesen.

– Lederreformen i sykehusene sprang ut av en forestilling om at ledelse er et eget fag og at den som kan styre en sjokoladefabrikk også kan styre et sykehus. Legene og det øvrige medisinske personellet skulle stelle med det de kan; nemlig pasientbehandling. Politikerne mente det ville gi en mer profesjonell og effektiv drift av sykehusene, forteller Torjesen.

Han mener reformen slo feil fordi sykehusene ikke fungerer på samme måte som en privat industribedrift. Sykehusene er kunnskapsdrevne institusjoner der lederne må ha tung medisinskfaglig legitimitet for å kunne styre. Dermed har legene i stor grad beholdt kontrollen.

18

tEft

– Den mest synlige konsekvensen av reformen er at sykehusene har fått mer byråkrati, flere ledelsesnivåer og flere sjefer, sier Torjesen.

fEilslåttE rEformEr Statsviteren presenterte nylig sine funn på en stor konferanse i Bergen. Her deltok en rekke nordiske forskere som har samarbeidet om ulike forskningstemaer rundt helsereformene i sykehusvesenet.

Forskningsprosjektet som nå avsluttes, Autonomi, Transparens, Management i helsesektoren (ATM), har gått over fem år.

To doktorgradsavhandlinger er levert og tre nye er under arbeid.

I tillegg kommer et 20-talls masteroppgaver og en rekke forskningsartikler. Hovedkonklusjonene i det storstilte forskningssamarbeidet er at de mange store reformene i norsk helsevesen til dels har virket mot hverandre og i sum ikke vært særlig vellykket.

Haldor Byrkjeflot, seniorforsker ved Rokkansenteret i Bergen og koordinator for ATM, betegner Torjesens doktorgradsavhandling som et viktig bidrag i forskningen rundt helsereformenes virkning.

– Hans funn underbygger konklusjonene i forskningsprogrammet, nemlig at de store og kostbare helsereformene i sykehussektoren ikke har gitt de ønskede resultater. Kanskje bør organisasjonsendringer i sykehusene prøves ut i det små i stedet for gjennom lansering av storstilte reformer, sier Byrkjeflot.

Forskningen på sykehusreformene viser blant annet at politiker-

t e m a

•

x x x x

– Lederreformen i det norske sykehusvesenet har ikke endret maktspillet i sykehuskorridorene, konkluderer førsteamanuensis Dag olaf Torjesen ved Universitetet i Agder i sin doktoravhandling.

nes målsetting om et lavere kostnadsnivå og høyere effektivitet i norske sykehus ikke er oppnådd. Byrkjeflot mener det trengs enda mer forskning på hvordan de store reformene i offentlig sektor fungerer i praksis.

– Det vil gi oss verdifull kunnskap om hva som virker og hva som ikke virker, sier Byrkjeflot.

sykEhusEnEs irrgangEr Det er ikke tilfeldig at sykehusforskning ble Torjesens doktorgradstema. Til daglig er han førsteamanuensis ved Institutt for statsvitenskap og ledelse ved UiA. Likevel kjenner han sykehusenes indre liv og maktens irrganger i helsevesenet bedre enn de fleste. Han har nemlig førstehånds kunnskap, både som forsker og pasient.

– Jeg var nyutdannet statsviter og hadde nettopp begynt som foreleser ved daværende Agder distriktshøgskole da jeg fikk leukemi på begynnelsen av 1990-tallet.

Jeg var ut og inn av sykehus i ett år. Dyktige medisinere og avansert transplantasjonsmedisin reddet livet mitt.

Da jeg ble prioritert til benmargtransplantasjon, opplevde jeg dragkampen om ressursene i helsevesenet på kroppen, sier Torjesen.

Han fikk som pasient innsikt i hvordan sykehusene

fungerer som organisasjoner, og ble etter hvert tent på å skrive en doktorgradsavhandling om sykehusledelse.

– Sykehusene er landets største og mest komplekse institusjoner og har i stor grad vært styrt av helsepersonell uten lederutdanning, men med stor medisinskfaglig tyngde. Deres fokus har vært å gi den best mulige medisinske kvaliteten i behandlingen av pasienter. Næringslivets idealer om maksimal effektivitet, produktivitet og lønnsomhet har historisk hatt liten plass i sykehusene, sier Torjesen.

nyE idEalEr På slutten av 1990-tallet kom kravene til omstillinger av sykehussektoren for fullt. Fylkespolitikerne hadde ansvaret for sykehusene. De ble stemplet som udugelige i jobben og avsatt som sykehuseiere. Eierskap og drift ble overtatt av staten, som gikk i gang med å opprette regionale selvstyrte helseforetak.

– Det nye mantraet ble selvstendige helseregioner med stor grad av selvstyre og resultatansvar, uten innblanding fra politikerne. Gjennom ulike incentiver skulle effektiviteten økes. De sykehusene som behandlet flest pasienter, fikk mest penger, sier Torjesen.

Et viktig grep for å sikre bedre styring på institusjonene var innføringen av enhetlig sykehusledelse. Den gamle tredelingen av makten, der administrasjonen holdt greie på pengene, sykepleiere styrte sine avdelinger og legene bestemte det meste var passé. u tEft

19

t

Ledelsen ved norske sykehus har ifølge Dag olaf Torjesen liten innflytelse på driften. Det medisinfaglige miljøet bestemmer i praksis ressursbruken. her er han i samtale med radiografene Arne-Martin Nygård og ellen johanne Nome på Sørlandet Sykehus kristiansand.

u

– Politikerne mente sykehusene burde drives på samme måten som store industrikonserner, med en enhetlig, profesjonell ledelse og ville ha slutt på den gamle profesjonskampen i sykehusene. Det skulle komme både pasientene og staten som eier til gode, sier Torjesen.

Samtidig ble det i årene før sykehusreformen introdusert markedsliknende betingelser med bl.a. stykkprisfinansiering og fritt sykehusvalg.

Et uheldig utslag av slike incentivordninger var kodeskandalen, der en rekke sykehus ble avslørt for å kode en enkelt operasjon som to eller flere selvstendige inngrep for å øke inntektene til sykehuset.

bEholdt grEpEt Åtte år etter ledelsesreformen ble innført, opplever den administrative toppledelsen ved sykehusene at den ikke har fått større innflytelse over pengebruk og prioriteringer. De medisinskfaglige lederne er fremdeles i klart flertall og har stor innflytelse i norske sykehus.

20

tEft

– De profesjonelle generalistene utgjør bare 12 prosent av ledermassen ved sykehusene, sier Torjesen, som har analysert intervjuer av mer enn 100 toppledere ved norske sykehus.

Mens lederreformen ikke har maktet å påvirke sykehusdriften nevneverdig, har politikernes styringsdirektiver vist seg langt mer effektive, ifølge Torjesen. Eksempelvis har ordningen med stykkprisfinansiering og prestasjonsbaserte belønningsmodeller ført til klare omprioriteringer og omdisponeringer av ressurser ved sykehusene. Sentraliseringen av sykehusdriften i helseregioner har gitt sentral helseadministrasjon og den politiske ledelsen i Helse- og omsorgsdepartementet økt styringskapasitet på bekostning av lokale helseforetak.

- Paradoksalt nok har sykehusreformene til dels virket mot sin hensikt. De skulle gi mindre politikerstyring, men resultatet er blitt mer politikerstyring og sentralisering til eier, dvs. Helse- og omsorgsdepartementet.

Det skulle bli færre sjefer og mindre byråkrati, men resultatet er blitt flere sjefer og mer byråkrati, sier Torjesen. ¨

ATM-pRosjekTeT Forskningsprosjektet har undersøkt virkningene av reformer og omstilling i norsk sykehusdrift, med spesiell vekt på foretaksorganiseringen og nye ledelsesmodeller.

l

har pågått i perioden 2003-2008 og er finansiert med 10,6 millioner kroner av Norges forskningsråd

l

Målsetting om å frambringe kunnskap som kan bidra til forbedringer i organisering og drift av landets sykehusvesen

l

har resultert i to avsluttede doktorgradsavhandlinger, tre pågående samt et 20-talls oppgaver på masternivå

l

Forskerne konkluderer at de store kostnadskrevende sykehusreformene i liten grad har virket etter hensikten

l

k VA F o r S k A r D U På ?

rrrrring, rrrring.

– eg har lite batteri igjen på mobilen.

– eg kan ringje deg igjen.

– er det noko eg må bu meg på?

– Nei da, men du må lade telefonen, så ringjer eg deg opp igjen i morgon?

– Må eg lage noko?

– Nei, du må lade mobilen.

––– rrrrring, rrrring.

– eg skal forske på korleis norske byar presenterer seg sjølve, eg skal sjå på den multimodale retorikken byar bruker for å promotere seg sjølve.

– kva er multimodal retorikk?

– ”Multimodal” betyr på ”fleire måtar”, og det at vi skaper meining på mange måtar, ikkje bare gjennom tale og skrift, er eit viktig poeng for meg og andre sosialsemiotikarar. Innafor denne tradisjonen ser ein ikkje berre på skrivne tekstar, men vurderer også andre retoriske strategiar ein kan bruke for å skape meining, til dømes bilde, grafikk og samspelet mellom desse. Sjølv kjem eg nok til å studere alt frå suvenirkoppar, nettstader, kart, brev- og bykort, offentleg informasjon og skrivne tekstar.

– kven er teorileverandør på dette feltet?

– Det er mange, men gunther kress og Van Leuwen er leiande innafor det fagområdet vi kallar sosialsemiotikk. Det handlar kort sagt om forsking på dei strategiane folk bruker for å skape meining.

– kva for byar skal du arbeide med?

– kristiansand og Drammen er kanskje to av dei, men eg har ikkje heilt bestemt det ennå.

– kva ventar du å finne?

– eg reknar med at eg vil finne tekstar som er relativt klisjéfylte og tradisjonsbundne, men eg trur også eg vil finne tekstar som er klisjéfrie og nyskapande. eg trur nemleg det blir laga begge delar, og eg gler meg til å kome i gang med å leite og studere. Alle byar vil helst vere unike, men mange endar opp med å vere like.

– Av alt du kunne valt å studere innan nordisk, kvifor dette?

– eg er genuint fascinert av kommunikasjon, og ikkje bare av verbalspråket, men alle dei andre strategiane vi har for å kommunisere og skape meining; klede, mimikk, gestar, blikk, bilde, grafar. Sosialsemiotikken gir meg språklege kategoriar, omgrep, som gjer at eg kan beskrive alt dette.

– har teft hatt noko å seie for forskinga di?

Latter.

– eg trur alle har teft, men det er vanskeleg å vite når du er på rett spor. eg trur at dei gongene eg er på sporet av noko, da er det noko i teksten som øver motstand.

– har du følgt med på obama?

– han er ein glitrande retorikar, og han er eit døme på at det ikkje berre er ord som kommuniserer. Stemme, blikk, pausar, rytme og kropp skaper også meining. obama kjem til å bli eit høgt skatta studieobjekt i mange år framover.

– kvifor har vi ikkje slike retorikarar i Noreg?

– Sei det. USA har ein levande retorisk tradisjon. her i landet er ofte det viktigaste av alt å sette seg i scene som truverdig, og ei altfor vakker og velformulert språkføring vil skape tvil om talaren er truverdig.

æ

gunhild kvåle STIPeNDIAT VeD INSTITUTT For NorDISk og MeDIeFAg

BjørN SkoGStad aamo til Uia Direktør for Kredittilsynet, Bjørn Skogstad Aamo, tok til som professor II i penge- kredittpolitikk ved UiA i september år. Han er kalla til stillinga ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitskap og skal arbeide 10 prosent for UiA ved sida av sitt ordinære arbeid i Kredittilsynet. Bjørn Skogstad Aamo skal arbeide ved Institutt for økonomi og styrkar fagmiljøet innan emne som finans og nyare økonomisk historie.

STyrkINg AV SkoLeBIBLIoTekA Utdanningsdirektoratet vil styrke skolebiblioteka og har bestemt at UiA skal styre eit utviklingsprogram for biblioteka. Programmet skal gå over fire år og har ei økonomisk ramme på 40 millionar kroner. Mellom anna skal programmet arbeide med utvikling av lesekompetanse, kunnskapsdanning, informasjonskompetanse, statistikk og regelverk.

Atle Christiansen

tEft

21

u t e m a

•

x x x x

En SolSkinnShistorie

et ForSkningSProSjekt om SolCelleytelSer gir UiA et faglig løft og en rolle på den internasjonale arenaen. u

22

tEft

P e D A g o g I k k

Professor ole-morten midtgĂĽrd (t.v), stipendiat georgi Yordanov og professor Tor o. sĂŚtre ved uia tar viktige posisjoner innen forskning pĂĽ fornybare energikilder.

u

tEft 23

t

u F o r N y B A r

e N e r g I

Av Ole Alexandersen Foto: Kjell Inge Søreide

u

S

olcelleentusiastene ved UiA i Grimstad har holdt ambisjonene og gløden oppe i mange år og får nå lønn for innsatsen. I høst startet del 1 av prosjektet som går ut på å sammenlikne solceller laget av silisium fra Elkem Solar i Kristiansand med solceller basert på silisium fra konvensjonell teknologi. I vinter starter del 2: forskning på integrasjon av solcelleenergi mot kraftnettet og telekommunikasjonsindustrien.

- Vi har tatt ut små, interessante biter innen et stort fagområde, og vi skal sørge for at det blir en forskningsmessig suksess. Vi har ambisjoner og har tro på å utvide prosjektet etter hvert, sier professor Ole-Morten Midtgård.

Midtgård leder forskningsprosjektet i nært samarbeid med professor Tor Oskar Sætre. Det er tilsatt to doktorgradsstipendiater, ph.d-studenter, i programmet; Georgi Yordanov fra Bulgaria kom til UiA i slutten av august, nå i november kom Chee Lim Nge fra Malaysia.

- Vi er glade for at de to nå er hos oss. Vi presenterte programmet på en database på Internett, og fikk i alt 14 søkere. Ingen fra Norge. Det illustrerer

“

– vi kunnE økt ulandsbudsjEttEt og gjort

afrika til solcEllEkontinEntEt. vi kunnE gitt En hEl vErdEnsdEl rEn EnErgi. solEnErgiEn Er vErdEns bEstE frEdsskapEr.

24

tEft

”

noe av situasjonen; interessen for solenergi er stor ute i verden, men liten her hjemme. Det håper vi skal endre seg etter hvert som forståelsen av og kunnskapen om solenergien vil sige inn over vårt land, sier Midtgård.

- Extremely interesting, sier Georgi Yordanov om oppgavene han så vidt er kommet i gang med.

Krypinnet hans er en foreløpig kombinert kontor, midlertidig minilab og lagerplass for utrangerte solcellepaneler. 34-åringen fra Bulgaria, med bakgrunn som fysiker, hadde tilbud om stipendiatstillinger i flere land og ved andre universiteter i Norge, men valgte Grimstad på grunn av engasjementet og den bevisste holdningen hos professorene.

- Jeg er veldig opptatt av klimaendringene, og derfor er det fint å få muligheten til å fordype meg i et aktuelt tema som solceller og fornybar energi, sier han.

At UiA nå gjør et stort sprang innen solenergiforskning, er i stor grad professor Sætres fortjeneste. I over 10 år har han holdt fokus på solenergi, forsket på solceller og vært sentral i universitetets energimiljø. Professor Midtgård ble ansatt ved HiA i 2004, og interessen for og kompetansen på fagfeltet ble enda større. De to skjønte viktigheten av å ha fornybar energi og forskning på solceller som en del av porteføljen.

ElkEms forskErE har i over 25 år arbeidet med å utvikle en kostnadseffektiv metallurgisk prosess for å produsere høyrent silisium til solcelleindustrien. Det endelige gjennombruddet kom i 2006. Da vedtok selskapet å bygge en ny fabrikk i Kristiansand. Da var tiden inne for UiA-professorene. De tok initiativet til forskningsprosjektet End Use of Photovoltaic Technology in Norway overfor Elkem Solar.

- Vi måtte ha en industriell støttepartner til vårt prosjekt. Elkem Solar forstod hvor vi ville, vi har jo felles interesse av å lære og å vite, og kan utvikle hverandre, sier Midtgård.

Prosjektet har i dag en finansiell ramme på 8,7 millioner kroner. Norges forskningsråd bidrar med 70 prosent, Elkem Solar med 30 prosent. Kristiansand kommune har bidratt med 200.000 kroner.

t e m a

Prosjektet strekker seg over fire år, tre års ph.dutdanning pluss et års engasjement ved UiA.

flErE sElskapEr tar dEl i dEt nyE, norske industrieventyret; utnyttelse av solenergien. Elkem Solar har tatt en sentral posisjon fordi selskapet har utviklet en helt ny teknologi for fremstilling av solsilisium, første leddet i solcelleindustriens verdikjede. Tradisjonelt fremstilles silisium til solcelleindustrien med den gassbaserte Siemensmetoden, som krever omlag 180 kilowattimer for å fremstille én kilo silisium. Elkem Solar fremstiller solsilisium med en ny teknologi; utgangspunktet er metallurgisk silisium med en renhet på 99 prosent. De siste urenhetene fjernes gjennom en raffineringskjede slik at det blir minst 99,999 prosent rent. Energiforbruket som skal til for å fremstille én kilo silisium med denne metoden er mellom 30 og 40 kilowattimer.

e

lkem Solar er i dag alene om å produsere superrent silisium med denne miljøvennlige teknologien.

Derfor er det ikke unaturlig at adgangskontrollen ved Elkem Solars nye anlegg på Fiskå i Kristiansand er så streng at prosjektleder og forsker Jan Ove Odden ved FoU-avdelingen likegodt tar i mot oss utenfor hovedporten. Han viser vei til en av kontorbygningene i det gamle anlegget til Elkem, mens byggeaktiviteten ved den nye silisiumfabrikken er på det høyeste. Produksjonen av silisium starter nå i vinter, og fabrikken skal være i full drift til våren. Årsproduksjonen på 5000 tonn er solgt fram til 2012. Beregninger viser at en årsproduksjon, installert i solceller, tilsvarer strøm fra ett Alta-kraftverk hvert eneste år av den 30 års levetiden solcellene forventes å ha. Ett Alta-kraftverk produserer nok energi til å forsyne en by på Kristiansands størrelse med elektrisitet. u

•

x x x x

julaftenstemning hos elkem Solar i begynnelsen av november da prosjektleder jan ove odden (t.v.), stipendiat chee Lim Nge og professor ole-Morten Midtgård fikk testpanelene fra Tyskland.

tEft

25

t

u F o r N y B A r

u

e N e r g I

e

lkem Solars solcellesilisium har vært kvalitetstestet ved forskningslaboratorier i en rekke land de siste årene. Det holder høyeste nivå.

- Vi samarbeider med mange forskningsinstitusjoner i Europa og Norge, og nå også med UiA. Vi har stor tro på miljøet i Grimstad, sier Odden – og ser på kalenderen. Det er akkurat i disse dager testpanelene som UiA skal bruke i forskningsprosjektet ankommer Kristiansand.

- Vi har sendt solsilisium fra pilotanlegget her på Fiskå til Q-Cells, vår samarbeidspartner i Tyskland.

Der er det produsert celler som er montert på paneler. Samtidig er det laget paneler med celler av silisium produsert på konvensjonell måte som referanse. Forskningsprosjektet går ut på å studere hvor i verden cellene produserer mest og best og på hvilken måte degradering – endring av ytelsene over tid – skjer i våre solcellepaneler sammenliknet med paneler basert på silisium fra andre produsenter. Prosjektet går i første omgang over tre år, men det kan godt bli aktuelt å fortsette, levetiden for dagens solcellepaneler er 30 år, sier Odden. Uansett vil panelene bli stående å produsere strøm til lokalt bruk i fremtiden.

Testpanelene skal plasseres på UiA i Grimstad, på Kvadraturen Skolesenter i Kristiansand og i Kenya. Det kan bli flere teststasjoner etter hvert, blant annet er Tromsø et aktuelt sted.

som uia har også ElkEm solar erfart at interessen for solenergi ikke er påfallende stor i Norge, ikke hos myndighetene, ikke hos politikerne og ikke hos mannen i gata. Det er avgjørende å skape blest om denne energiressursen med tanke på rekruttering,

26

tEft

forskning og teknologiutvikling. Derfor har Elkem Solar inngått en samarbeidsavtale med Kvadraturen Skolesenter for å øke interessen blant unge.

Likeså samarbeider Elkem Solar med den humanitære organisasjonen ARC Aid som driver en rekke lokale prosjekter blant annet i Kenya. Ett av testpanelene skal settes opp på ARO-senteret i Kisumu.

d

el 2 av forskningsprosjektet ved UiA går ut på å utforske hvordan solcelleenergi kan integreres i det ordinære kraftnettet på en mest mulig effektiv måte, og hvordan energien kan nyttes i eksempelvis telekommunikasjonsindustrien. I denne forbindelse har også Eltek Valere, et verdensomspennende konsern som leverer energisystemer til telekommunikasjonsindustrien, blitt en partner i prosjektet. Eltek Valere har en av sine utviklingsavdelinger i Kristiansand.

I slutten av september arrangerte Det internasjonale energibyrået IEA workshop i Berlin med tema Solcellenes pålitelighet og yteevne. På seminaret kom representanter fra de 28 IEA-landene sammen med produsenter innen solenergisektoren. Diskusjonen gikk om solenergiens fremtid, og hvilke skritt som kan tas for å komme videre.

Solcellesilisium fra elkem Solar; hver kloss veier cirka 10 kilo. Waferskivene som brukes i panelene, skjæres i en tykkelse på 0,18 mm, det vil si at en kloss gir drøyt 500 wafere.

F o r N y B A r

På workshopen ble UiA invitert til å drive fram en del av prosjektet; samordne kunnskap og forskningsresultater på solceller og invertere. En inverter er en omformer som gjør det mulig å samkjøre elektrisitet fra solceller med det øvrige kraftnettet.

Forskningsprosjektet End Use of Photovoltaic Technology in Norway bringer solcelleforskningen ved UiA ut i verden.

dEt Er nEmlig utE i verden solcelleenergien blir utnyttet. Vekstraten har de siste årene ligget på 30 prosent per år, og bidrar vesentlig til å avhjelpe verdens miljø- og energiutfordringer. Behovet for råstoffet silisium har økt dramatisk, og tilgangen på høyrent silisium er en flaskehals i verdikjeden.

Calefornia og mange land, spesielt Japan, Spania, og ikke minst Tyskland, satser enormt på solcelleenergi.

- I Tyskland har det vært en politisk vilje til å satse på solenergi, det brukes mye penger på forskning og subsidier. EU har vært en drivende kraft i denne sammenheng. Og det gir resultater. Landet har fått en helt ny industri, bruken av forurensende energi reduseres og solenergien er blitt en viktig del av Tysklands el-forsyning. Hvem som helst kan kjøpe seg et solcelleanlegg, montere det på tak og vegger og levere energien til kraftnettet. I løpet av 10 år er anlegget nedbetalt, og huseieren har sånn sett skaffet seg en inntektskilde. I dag dekkes nesten to prosent av Bayerns energiforbruk av solenergi, forteller Midtgård.

- To prosent er ikke mye?

- Klarer du to prosent, klarer du også 20.

- Kan solenergi noen gang bli lønnsomt?

- Det er det noen steder allerede i dag. I Japan og California er det lønnsomt i de periodene på dagen forbruket er høyest. Vi regner med at solenergien blir lønnsom i EU-landene mellom 2020 og 2030, da er kvaliteten blitt bedre, masseproduksjonen gir lavere priser og kostnadene går ned.

- Men i Norge?

- I Norge mye senere, det er riktig.

m

ens store deler av verden har tatt solenergien i bruk for alvor, ser vi i Norge for oss et enslig solcellepanel på en hyttevegg langt fra nærmeste kraftstolpe eller nærmest som feilplassert installasjon på et båtdekk. Vi har på en måte ikke skjønt verdien av den rene energien vi omgir oss med.

- Vi har hatt flaks her hjemme. Vannkraft, olje og gass har gjort oss bortskjemte. Men vi tenker kortsiktig. Vannkraften er ferdigutbygd, og snart er gassen og oljen borte. De som ønsket å satse på fornybar energi, for eksempel vindkraft, ble møtt med en kald skulder av myndighetene. Sånn er det med solenergien også. Saken er at alt alltid skal lønne seg i Norge. Vi har ingen visjoner og ingen store tanker om at vi kan gjøre en skikkelig innsats for de som ikke har hatt den samme flaksen som oss. Nei, hos oss blir månelandingen aldri noe annet enn spørsmål om CO2-rensing.

- Hvordan skulle vi ha gjort det?

- Vi kunne økt ulandsbudsjettet og gjort Afrika til Solcellekontinentet. Vi kunne gitt en hel verdensdel ren energi. Det er det beste vi kan gjøre, solenergien er verdens beste fredsskaper. Vi vet at solkraft alene har potensial for å dekke hele klodens behov for energi, inkludert den veksten som er en konsekvens av at u-landene skal opp i levestandard.

- I første omgang skal UiA nå teste ytelsene til Elkem Solars silisium på Sørlandet og i Kenya?

- Ja, det blir spennende å komme i gang.

e N e r g I

- Hva om det viser seg at Elkems produkt ikke er det beste?

- Dette er fri forskning. Det er naturvitenskap, som handler om å søke sannheten, så langt som overhodet mulig. Vi skal gi ærlige svar om det vi finner. Våre vitenskapelige undersøkelser skal offentliggjøres i vitenskapelige tidsskrifter, og det er helt meningsløst og uinteressant å jukse. Det er nysgjerrighet og faglig interesse som driver oss som forskere. Sandpåstrøingsforskning er vi ikke interessert i, heller ikke i å bli styrt. Men vi lytter gjerne til industrien for å høre hva de vil vi skal forske på, derfor går vårt prosjekt inn under det Forskningsrådet betegner som kompetanseprosjekt med brukermedvirkning. Vi gjør dette fordi det er interessant og fordi resultatene er interessante langt utover Norges grenser, sier professor Midtgård. ¨

Flere ForSkninGSproSjekter innen Fornybar enerGi Innen fagområdet fornybar energi ved Institutt for ingeniørvitenskap, Fakultet for teknologi og realfag, drives det i tillegg til solcelleprosjektet flere andre forskningsprosjekter i nært samarbeid med Norges forskningsråd, forskningsinsitusjoner i Norge og i utlandet og med næringslivet.

l

Vindkraft og andre distribuerte energikilder: Agder energi satser sterkt på dette området og har bevilget 10 millioner kroner til Universitetet i Agder for sammen å styrke regionens akademiske miljø, blant annet med en ny professor i fornybar energi.

l

hydrogenteknologi: Materialteknologi for brenselsceller. To doktorgradsstipendiater i samarbeid med elkem research.

l

l

Termoelektrisk generator: en doktorgradsstipendiat i samarbeid med TeamTec.

Bioenergi: energivekster og deres forbrenningsegenskaper. Førsteamanuensis henrik kofoed Nielsen er en av landets ledende forskere på området.

l

l

Passivhus: Utvikling av kurspakke i passivhus for husbanken.

l

energiparken: Demonstrasjonsanlegg for å anskueliggjøre fornybar energi fra sola.

Les mer: www.uia.no/energi

tEft

27

t

trådløs hjertebank en trådløS hjerterytmemåler er utviklet i et doktorgradsprosjekt ved UiA. Det er godt nytt for personer med hjerteproblemer.

Av Arne M. Larsen Foto: Kjell Inge Søreide

“

– Opplevelsen av å være overvåket forsvinner, men tryggheten om at noen ”passer på” er likevel tilstede.

”

Førsteamanuensis rune Fensli har medvirket i utvikling og utprøving av en ny trådløs hjerterytmemåler. Den øker pasientens trygghet og livskvalitet. Teknologien er utviklet og markedsføres av WPr Medical AS, Arendal.

28

tEft

- Uregelmessigheter i hjerterytmen (arytmi) fanges umiddelbart opp av den trådløse hjerterytmemåleren. Det er viktig for pasientens trygghet og livskvalitet, sier førsteamanuensis Rune Fensli.

I april 2008 forsvarte Fensli sin doktorgrad ”A Wireless ECG Sensor System for Arrhythmia Detection”. Gjennom arbeidet utviklet han hjerterytmemåleren, og i samarbeid med Sørlandet Sykehus ble måleren utprøvd klinisk på pasienter. I tillegg forsket Fensli på pasientens opplevelse av å være utstyrt med hjertemåleren.

Ved ordinær mobil EKG-måling (Holter-måleren) får pasienten elektroder festet på brystet.

Hjerterytmesignalene overføres via et sett ledninger til en opptakerenhet pasienten har i beltet.

Undersøkelsen tar fra ett til tre døgn. Opptakeren sendes deretter til et laboratorium for analyse, og først da registreres eventuell unormal hjerterytme.

Fenslis hjerterytmemåler består av et medisinsk plaster (sensor) som festes på pasientens bryst. Sensoren består av en elektronisk måler, en radiosender og et batteri. Hjerterytmesignalene overføres til en liten trådløs enhet pasienten har i lomma. Denne behandler og videresender signalene til lege eller sykehus. Slik måles hjerteaktiviteten (EKG, elektrokardiografi) samtidig som pasienten er i vanlig aktivitet i vante omgivelser.

klinisk utprøving I doktorgradsarbeidet sammenlignet Fensli den trådløse sensoren med Holter-måleren.

Det kliniske arbeidet ble gjennomført ved Sørlandet Sykehus i Arendal under ledelse av kardio-

Førsteamanuensis rune Fensli (t.v.) med den nye trådløse modellen. kardiolog Torstein gundersen ved Sørlandet Sykehus i Arendal viser den vanlige mobile ekg-måleren.

log Torstein Gundersen.

- Vi har påvist at den nye hjertemåleren gir like gode tekniske målinger som Holter-måleren.

Enklere bruk og fornøyde pasienter gjør den nye måleren til et bedre produkt, sier Gundersen.

- Samarbeidet med hjerteavdelingen ved sykehuset i Arendal har vært helt avgjørende for mitt forskningsarbeid, sier Fensli.

Det er krevende å utvikle ny medisinsk teknologi og gjennomføre kliniske studier. Faglig kompetanse, entusiasme og interesse for teknologisk innovasjon ved sykehuset har vært viktig for forskningsprosjektet.

I doktorgradsprosjektet utviklet Fensli også en ”Sensor Acceptance Index”.

- Pasienten føler seg ofte som et levende instrument, og det kan påvirke selve målingen og livssituasjonen. Derfor ønsket vi å finne ut hvordan pasientene opplevde det å bli overvåket med en trådløs sensor, sier Fensli.

Deler av dette studiet ble gjort i nært samarbeid med kollega Jan Gunnar Dale ved Fakultet for helse- og idrettsfag.

fornøydE pasiEntEr Det er få forskningsresultater på dette feltet, og Fenslis funn kan bare i liten grad sammenlignes med tidligere forskning. Hans konklusjon er at pasientene var fornøyd med det trådløse systemet, og at det har flere fordeler fremfor dagens teknologi.

- Faktorer som engstelse, trygghet og hygiene er viktige. Vi tror den trådløse måleren gir riktigere og mer anvendelig informasjon fordi pa-

sientene kan bevege seg fritt omkring og utføre daglige aktiviteter mens hjerterytmen overvåkes.

Opplevelsen av å være overvåket forsvinner, men tryggheten om at noen passer på er likevel tilstede, sier Fensli.

nyE forsøk Hittil har den nye måleren vært testet mot den bærbare Holter-måleren. Nå skal den også vurderes mot tradisjonell EKG, telemetri, som brukes til hjerteovervåkning på sykehus. Pasientene overvåkes kontinuerlig på vaktrommet.

Alarmen går hos vaktsykepleier hvis hjerterytmen forstyrres.

- For overvåkningspasientene blir det som natt og dag å ta i bruk den trådløse hjerterytmemåleren. De blir frigjort fra ledningene, samtidig som de overvåkes. Det øker kvaliteten i behandlingen, sier kardiolog Torstein Gundersen.

pasiEntfokus Pasientens opplevelse er sentral for førsteamanuensis Rune Fensli.

- Det er viktig å ha fokus på pasientene når en utvikler ny medisinsk teknologi. En stor del av det utførte forskningsarbeidet har derfor dreid seg om pasientens situasjon og opplevelse av den nye teknologien. Nærhet og omsorg kan ikke byttes mot trådløse installasjoner. Min bakgrunn er fra sykehuset og medisinsk teknikk, men jeg er ingen teknofrik. Jeg tror likevel at vi kan gjøre målinger og analyser bedre og mer effektivt. Det kan frigjøre tid til menneskelig kontakt, sier Rune Fensli. ¨

Fakta: I april 2008 forsvarte rune Fensli sin doktorgrad ”A Wireless ecg Sensor System for Arrhythmia Detection” ved Universitetet i Aalborg. Utvikling av hjerterytmemåleren startet som et ForNy-prosjekt i samarbeid med UiAs IkT-miljø, fagmiljøet ved Fakultet for helse- og idrettsfag, mobilkommunikasjonsmiljøene i Agder, coventure og Sørlandet Sykehus hF. De kliniske undersøkelsene ble utført ved Sørlandet Sykehus hF, Arendal, med finansiell støtte fra bl.a.

Norges forskningsråd. Som et resultat av forskningen, ble firmaet WPr Medical AS etablert i 2003 for å utvikle og kommersialisere produktet.

l

FØRSTEAMANUENSIS RUNE FENSLI: Ansatt ved UiA, Fakultet for teknologi og realfag i grimstad, hvor han blant annet underviser i datasikkerhet og helse- og sosialinformatikk

l

Utdannet sivilingeniør i medisinsk teknologi ved NTh i 1976

l

Medisinsk teknisk leder ved regionssykehuset i Tromsø 1976-1981

l

Teknisk sjef ved Aust-Agder Sentralsykehus i Arendal 1985-1996

l

Ansatt ved høgskolen i Agder fra 1999, nå ansatt ved Universitetet i Agder

l

tEft

29

u t e m a

•

x x x x

FinanSrådgiVerneS

Skrekk

banker og FinanSrådgiVere tjEntE storE pEngEr på garantErtE sparEproduktEr. hElt til En fØrstEamanuEnsis vEd univErsitEtEt i agdEr avslØrtE hvor dårligE produktEnE var.

Av Arne Roger Janse Foto: Kjell Inge Søreide - I den grad finansrådgivere kaster piler i arbeidstiden, er det nok mitt bilde de har hengt midt i skiva, sier Steen Koekebakker.

36-åringen sitter og ler på kontoret ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap. Han er nettopp blitt professor i økonomi ved UiA, ikke fordi han fikk de dårlige spareproduktene fjernet fra markedet, men fordi han har faglig tyngde til det.

Det er stort sett bare forskerkolleger og noen ansatte i Agder Energi, der Steen Koekebakker jobber én dag i uken, som vet hva han står for faglig. Andre som måtte dra kjensel på den 170 centimeter høye energibunten, gjør det fordi han i en periode var en av landets mest omtalte økonomer – riktignok før finanskrisen gjorde økonomi til førstesidestoff i alle landets aviser.

- Du blir ikke professor av å uttale deg i VG eller Dagens Næringsliv. Det eneste saliggjørende for forskere er å bli publisert i anerkjente forskningstidsskrifter.

Media stjeler verdifull forskningstid – og så gir det meg vondt i magen, sier Koekebakker.

Han legger ikke skjul på at han trives dårlig blant trykksverte og 90-sekunders innslag i beste sendetid.

30

tEft

ø k o N o M I

jeg tror ikke finansieringen av fremtidig forskning uteblir bare fordi jeg har vært med på å fjerne noen veldig dårlige produkter fra markedet.

- Jeg vil heller være en nedsnødd akademiker enn en høyt profilert en. Det blir alltid så mye bråk når jeg uttaler meg. Alt arbeidet med spareproduktene er gjort sammen med min gode venn og kollega Valeri Zakamouline, men han holder en betydelig lavere profil og slipper billigere unna. Jeg må lære av Valeri, sier Koekebakker.

At det blir bråk er kanskje ikke så rart, for økonomiprofessoren har i riksdekkende aviser, i fri tabloid dressur, kalt spareproduktene til hele landets banker for ”pill råtne” og ”rent røveri”. Mange forskere, som begrenser seg til å kalle en gravemaskin for en spade, har nok satt kaffen i halsen når de har sett sin kollega male blodige overskrifter.

Koekebakkers korstog mot de garanterte spareproduktene gikk så langt at Dagens Næringsliv 19. mai i år tilbød følgende forklaring på hvorfor finansrådgivningsselskapet Acta hadde hatt en særdeles dårlig dag på børsen: ”Nedturen kan skyldes at førsteamanuensis Steen Koekebakker ved UiA slår et slag mot salg av spareprodukter i dagens DN”.

- Jøss, skrev de det!? Det er faktisk litt nifst å tenke på. Jeg har nok tatt litt i noen ganger, og lagt bort akademisk etikette for å få folk til å lytte. Å være fullblods forsker i en tabloid setting, funker dårlig, sier Koekebakker.

dEn frEmstE kritikEr Historien om hvordan han ble landets fremste kritiker av de spesielle og uhyre populære spareproduktene, starter med en telefon fra Dine Penger. Økonomibladet var kritisk til produktene og bestemte seg for å gjøre en grundig analyse. Redaksjonen kontaktet akademiske miljøer i Oslo, Trondheim og Bergen og ble henvist til

Koekebakker i Kristiansand, som hadde doktorgrad på opsjoner, et viktig element i de kompliserte produktene.

Koekebakker og førsteamanuensis Valeri Zakamouline ved UiA så nærmere på 260 spareprodukter og fant at de hadde en årlig avkastning de siste ti årene på bare 0,8 prosent, langt under bankrenten og avkastningen i aksjemarkedet i samme periode.

- Produktene er så sammensatte og vanskelige å forstå at kundene ikke har mulighet til å sette seg inn i dem. De ser blant annet ikke at produktene i praksis inneholder en lotteriseddel som avgjør om det blir gevinst eller ikke. Produktene er som tippekuponger med eller uten helgarderinger. Folk bruker gjerne noen kroner på tipping, men de færreste vil med åpne øyne satse pensjonen sin på tipping, sier Koekebakker.

- Koekebakker og Zakamouline konkluderte med det vi hadde trodd lenge: Produktene var elendige. De ble markedsført som sparing, men i praksis kunne kundene forvente å tape penger, sier redaksjonssjef Geir Ormseth i Dine Penger.

møtEt mEd ministErnE Etter å ha blitt avvist i Bankklagenemnda fikk bladet i stand et møte med finansminister Kristin Halvorsen og justisminister Knut Storberget. Redaksjonssjef Ormseth, redaktør Tom Staavi og professor Koekebakker troppet opp i Regjeringskvartalet og gjorde åpenbart inntrykk. I etterkant av møtet sendte Halvorsen brev til Bankklagenemnda og fikk den til å se nærmere på saken.

Kredittilsynet tok også affære, gjorde sin egen undersøkelse og kom med nye forskrifter, som i praksis gjør det umulig å selge spareproduktene til andre enn profesjonelle investorer som har forutsetnin-

ger for å forstå hva de kjøper.

- Kredittilsynet hadde i lengre tid vært kritisk til bankenes og Actas salg av kompliserte spareprodukter. Beregningene og artiklene til Koekebakker og Zakamouline ga et viktig bidrag til å få fram at produktene heller ikke var gunstige for kundene.

Våre egne undersøkelser bekreftet dette bildet, sier direktør Bjørn Skogstad Aamo i Kredittilsynet.

Den nye forskriften av februar 2008 verner forbrukerne mot produkter som er lite hensiktsmessige for personer uten spesielt god innsikt. Tilsynets klare tilråding om å stoppe lånefinansiering av kjøp av sammensatte produkter, førte til at alle banker og de fleste andre finansrådgivere stoppet lånefinansiering av slike produkter. Kredittilsynet har senere inndratt konsesjonen til rådgivere som ikke etterlever lovverket.

- Et par av disse oppfordret folk til opplåning på egen bolig for å investere i produkter som var uforståelige for kundene, men svært profitable for selgerne, sier Skogstad Aamo som i høst tiltrådte som professor II ved UiA. Koekebakker er selv lettere sjokkert over hvor fort saken utviklet seg.

- Forskere kan arbeide et helt liv uten å se konkrete resultater. Her gikk det mindre enn ett år fra vi ble bedt om å gjøre en undersøkelse, til det ble nedlagt et forbud basert på konklusjonene av undersøkelsen, sier han.

bEstE forskningsartikkEl Arbeidet med de garanterte spareproduktene var i utgangspunktet populærvitenskaplig forskning, en type aktivitet som ikke gir særlig akademisk kredibilitet.

Men i ettertid har Koekebakker og ikke minst Zakamouline, jobbet videre med u tEft

31

t

u ø k o N o M I

– Du blir ikke professor av å uttale deg i VG eller Dagens Næringsliv. Det eneste saliggjørende for forskere er å bli publisert i anerkjente forskningstidsskrifter.

u et grunnleggende spørsmål: Hvilke typer

investeringsprodukter passer for ulike typer investorer?

Arbeidet resulterte blant annet i en forskningsartikkel som ble kåret til årets beste under den årlige konferansen til organisasjonen European Financial Management Associations i Athen i sommer. Det er diplomet for denne artikkelen som henger på kontordøren til Koekebakker på UiA, ikke en forside fra VG eller Dagens Næringsliv.

Koekebakker er ikke redd for å tale en hel bransje midt i mot, selv om den samme bransjen i neste sving kanskje takker nei til å finansiere hans nyeste forskningsprosjekt.

- Slikt bekymrer meg lite. Jeg tror ikke finansieringen av fremtidig forskning uteblir bare fordi jeg har vært med på å fjerne noen veldig dårlige produkter fra markedet. Jeg ser ikke bort fra at det finnes finansinstitusjoner som vil bidra til å utvikle langt bedre spareprodukter. Det hadde vært en spennende utfordring, sier Koekebakker.

høyt vErdsatt Kompetansen hans er høyt verdsatt i næringslivet og Koekebakker kunne med stor sannsynlighet hevet en høyere årslønn hos en annen arbeidsgiver. På universitetsnivå er lønn ofte et hinder for rekruttering av dyktige folk innen økonomi og finans. Spesielt i gode tider.

- Det er bare de dårligste økonomene som jobber i akademiske miljøer?

- Takk for den, du! Nei, selvsagt ikke.

På UiA er vi nok like opptatt av lønn som økonomer andre steder, men vi verdsetter også andre ting, faglig frihet til å forske på nesten hva vi vil, og muligheten til å ta oppdrag fra ulike eksterne miljøer. Det har også en verdi. Man skal være forsiktig med å måle alt i kroner og øre!

Sier økonomiprofessoren.

32

tEft

Valeri Zakamouline (t.v.) og Steen koekebakker viser stolt fram diplomet for ”Best Paper”, som de ble tildelt for en forskningsartikkel i kjølv

modEllErEr EnErgimarkEdEt hva Er En sannsynlig strømpris om seks måneder dersom oljeprisen går ned, gassprisen går opp, temperaturen er rundt tre grader og nedbørsmengden er ti prosent lavere enn normalt i forhold til årstiden? Økonomiprofessor Steen Koekebakker har brukt mye av sin forskningstid på å studere svingninger i energipriser. Han er blant landets fremste på modeller av fremtidspriser i energimarkedet.

- Kraftprodusenter står overfor valget om å produsere i dag til dagens priser, eller holde produksjonen tilbake i påvente av høyere priser i fremtiden.

En tredje mulighet er å inngå en avtale som fastsetter prisen i dag for levering i et bestemt tidsrom i fremtiden. Disse fremtidsprisene endrer seg hver dag, og bevegelsene er de grunnleggende byggeklossene i finansielle modeller for kraftmarkedet.

Tilsvarende modeller benyttes i gass, olje, kull og andre varemarkeder, forteller Koekebakker.

Modellapparatet består av ligninger, i Koekebakkers tilfelle stokastiske differensialligninger, som sier noe om hvordan priser beveger seg over tid.

- Når en matematiker sier at noe er stokastisk, mener han bare at utfallet er usikkert – som utfallet av et myntkast, Starts neste hjemmekamp

eller neste ukes prisbevegelse på Oslo Børs.

Parametrene i disse ligningene sier noe om hvor store prisutslag vi kan forvente å se i fremtiden. Vi erkjenner at fremtidige priser er genuint usikre, men forsøker å beskrive usikkerheten eksplisitt.

Modellen kan fortelle hva som er sannsynlige og usannsynlige utfall. En modell kan fortelle oss at det med stor sannsynlighet ikke scores mer enn fire mål i Starts neste hjemmekamp. Likevel kan vi ikke utelukke at det blir 10-0. På samme vis vil en modell for kraftmarkedet kunne fortelle at neste års priser sannsynligvis vil ligge innenfor et bestemt prisintervall, uten at vi kan utelukke ekstremhendelser, sier Koekebakker.

bruk av matEmatiskE modEllEr i industrien innebærer store doser skjønn. Modellering er ingen eksakt vitenskap, men et nyttig verktøy for å gjøre risikovurderinger i forbindelse med produksjons- og investeringsbeslutninger.

Det kan være vanskelig å henge med i svingene når Koekebakker forteller om forskningen sin. Det blir fort komplisert – også for studentene.

- Det er en utfordring å formidle moderne finansteori til våre egne økonomistudenter. Inn-

ø k o N o M I

penGeStyr i FeStival-norGe HvorFor Har nær Halvparten av rockeFeStivalene i norGe Gått med dundrende underSkudd?

Av Eirik Vigsnes Foto: Kjell Inge Søreide

vannet av arbeidet med garanterte spareprodukter.

slaget av matematikk, sannsynlighetsteori og statistikk er stort. Det er en av grunnene til at vi nå deler opp vårt masterstudium i tre ulike retninger – hvor retningen Finansiell økonomi blir studiet med størst innslag av kvantitative fag. En tilgrenset retning i Økonomisk styring blir noe “lettere”, mens en tredje retning, Internasjonal ledelse, får minst innslag av kvantitative fag. En økende grad av spesialisering blant studentene vil forhåpentlig minske avstanden mellom det vi gjør i forskningen og det vi gjør i forelesningssalen, sier Koekebakker.

i 1997 skrEv stEEn koEkEbakkEr hovedfagsoppgave om valutamarkedet. Doktorgradsoppgaven fra 2002 omhandler modellering av terminpriser og opsjoner i ulike varemarkeder. Siden har Koekebakker skrevet to bøker: Finansielle emner (2006) med førsteamanuensis Knut Boye, og Stochastic modelling of electricity and related markets (2008) med professor Fred Espen Benth.

Som 36-åring er Koekebakker blant landets yngste økonomiprofessorer. ¨

dEt Er Et av mangE spørsmål stinE ryE bårdsEn, universitetslektor ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap ved UiA, vil ha svar på. Forskningen skal munne ut i en doktoravhandling om økonomistyring i kultursektoren, spesielt norske musikkfestivaler.

Temaet er brennhett. Avisene har skrevet side opp og side ned om konkurser og økonomiske redningsaksjoner i jungelen av norske musikkfestivaler. Hovefestivalen i Arendal ble nylig reddet etter at Arendal kommune etterga et lån på fire millioner kroner.

Bårdsen samler nå inn opplysninger om blant annet organisasjonsform, eierstruktur og tilgjengelig regnskapsinformasjon fra rundt 100 av landets musikkfestivaler.

– Jeg har lyst til å finne ut av hvordan det står til med økonomistyringen i norske musikkfestivaler og hva som gjør at noen lykkes, mens andre går over ende, sier Bårdsen. – Jeg leter etter mulige sammenhenger mellom økonomisk suksess eller ”overlevelsesevne”, og måten festivalene er styrt på. Spiller eierforhold og ledelsesform en viktig rolle? Spiller det noen rolle om de er organisert som en stiftelse eller AS, og kan man finne eventuelle trender avhengig av musikkgenre?

Doktorgradsstipendiaten er også interessert i hvordan bookingen av band foregår og om man kan finne noen mønster når det gjelder økonomistyring og budsjettsprekk.

Agderforskning har tidligere publisert to prosjekter om musikkfestivaler, en i 2006 om økonomiske ringvirkninger av Quartfestivalen og en i 2007 om festivaler på Sørlandet.

– Det har ikke vært mange forskningsprosjekter om musikkfestivaler i Norge og de som har vært har primært fokusert på de økonomiske ringvirkningene av festivalene, ikke den bedriftsøkonomiske styringen, sier Bårdsen. ¨

Stine rye Bårdsen, førstelektor på UiA, er nysgjerrig på hvordan det står til med det økonomiske gehøret i norske musikkfestivaler.

tEft

33

t

u h I S T o r I e

historieskriving kVar minSte by og grend i noreg Vil ha Si eiga hiStoriebok.

Det er ei særnorsk form for forsking. Ein ny evalueringsrapport frå Noregs forskingsråd er kritisk til forteljeteknikk, sjølvrefleksjon og mangel på internasjonal aktualisering av lokalforskinga.

Av Atle Christiansen Foto: Kjell Inge Søreide

F

ørsteamanuensis Olav Arild Abrahamsen ved UiA har bandsterke verk om fleire norske byar på merittlista.

Berit Eide Johnsen er førsteamanuensis og dekan på Fakultet for humaniora og pedagogikk ved UiA. Eide Johnsen har tatt doktorgraden på sjøfartshistoria i Agder, og tar til med å skrive byhistoria om Lillesand i 2011. Ho er også medlem av komiteen som Forskingsrådet har sett ned for å følgje opp dei innspela evalueringsrapporten kjem med om norsk historiefagleg forsking.

Dei er langt frå aleine om å studere småsamfunn. Den ferske evalueringsrapporten frå Forskingsrådet slår fast at lokalforskinga står sterkt hos fleire av faghistorikarane i Kristiansand, Volda, Trondheim og Tromsø. Rapporten er skriven av professorar frå Sverige, Finland og Danmark, og dei meiner mellom anna at lokalhistorieforskarane må bli flinkare til å aktualisere forskinga si for eit internasjonalt publikum. Med eit fint ord kallar dei det ”sekundær-raffinering” av forskinga, det inneber at når historikaren forskar og skriv om Farsund, så må han gjere det slik at forskinga har verdi for andre enn dei som kjem frå Farsund.

34

tEft

olav arild abrahamsEn er ein nestor innan byhistorieskriving i Noreg. Historia om Molde, Flekkefjord og Farsund er ført i pennen av Abrahamsen. I den 227 siders lange evalueringa frå Forskingsrådet, er Abrahamsen ein av dei som får skryt både for stil og struktur i historiebøkene sine. På ein vellykka måte kombinerer han det analytiske med det forteljande, heiter det i evalueringa. Bøkene hans om Farsund er utforma ”som en mangefasettert skildring av et tettsted,” heiter det. Professorane rosar dessutan Abrahamsen for nyskapande stiltrekk.

– Vi har fått kritikk også, seier Abrahamsen.

Slik tenkjer historikaren; det gjeld å minne om at ting ikkje er eintydige og einsidige. Evalueringskomiteen har peikt på at dei som forskar på lokalsamfunnet er for opptekne av nasjonale rammer i forskinga si.

– Vi tenkjer litt snevert, vedgår Abrahamsen.

Men han rettar seg sjølv; han er bare delvis samd med vurderinga til komiteen.

– Eg meiner vi har større perspektiv enn det lokale og nasjonale når vi forskar og skriv lokalhistorie. Gjennom forsking på småbyar

h I S T o r I e

“

– Kapertrafikken er bare ein liten parentes i historia om Farsund. Den kollektive identiteten er knytt til andre ting. Havariverksemd, fiske og skipsfart skapte grunnlaget for danninga av byen. olav arild abrahamsen

som opererer globalt, til dømes gjennom internasjonal skipsfart og kulturutveksling, sprengjer vi nettopp dei lokale rammene. Faghistorikarane vurderer ikkje lenger bare grend og by ut frå seg sjølve, men set dei i ein større samanheng, meiner Abrahamsen.

grEnda Er Ein stad i norEg og Noreg er ein plass i verda. Vi er ein liten nasjon. Derfor har vi kanskje ekstra behov for historier om oss sjølve, for å byggje opp vår eigen identitet. Urbanisering endrar bygder og småsamfunn. Urbaniseringa gjer kanskje sitt til at bygda ønskjer å halde fast ved si eiga fortid i lokalhistoriske verk. Lokalhistorikarane frå UiA har verken sikre eller eintydige svar. Det er sånn det er blitt å vere historikar. Det er fleire spørsmål enn svar. Spørsmåla har nok vore fleire i gamle dagar også, men haldninga til kva faget kan og haldninga til metodar og teori har endra seg. Mens historikarane og samfunnsvitarane tidlegare var prega av eit positivistisk syn på vitskap, eit vitskapssyn som hadde (over)tru på at det gjekk an å finne den eine og store sanninga om ulike saksfelt, så har historiefaget for lengst utvikla seg mot meir tolkande (hermeneutiske) framgangsmåtar. Empiri og datainnsamling er framleis grunnlaget for historikarane, men tolkinga ein gjer og forteljinga ein fortel ut frå funna sine er ikkje udiskutabel.

Historie er eit fag om mennesket og menneska si tolking av fortida.

Historie er eit fag som står til debatt. i sinE trE bøkEr om Farsund har Abrahamsen ei overordna problemstilling; Kvifor blei det danna by i Farsund? Som faghistorikar går han i rette med handelsstanden i Farsund som ønskjer å utnytte sjørøvarar i marknadsføringa av byen. UiA-historikaren viser at det slett ikkje er kapertrafikken som har skapt byen.

– Kapertrafikken er bare ein liten parentes i historia om Farsund.

Den kollektive identiteten er knytt til andre ting. Havariverksemd, fiske og skipsfart skapte grunnlaget for danninga av byen. Det var det som blei dei økonomiske berebjelkene for byen. Det er den maritime kulturen som har gitt byen karakter, ikkje sjørøveri, seier Abrahamsen. nEttopp dEttE er eit godt døme på korleis ein faghistorikar kan granske og tolke kjeldene på ein måte som ikkje bare stadfestar historia til byen, men som også utfordrar sjølvkjensla og identiteten til folk i Farsund. Ein treng altså ikkje stryke byen og grenda med håra sjølv om det gjerne er kommunen og banken som har tinga historieverket.

– Eg har aldri vore med på at oppdragsgjevar legg spesielle føringar på tolking og skriving, seier Abrahamsen, men han vedgår samtidig

”

at oppdragsgjevaren får det han ber om.

– Det er risikoen med slike prosjekt. Samtidig er det utfordrande å stå innafor ein tradisjon som har bestemte forventingar til byhistoria om at det skal vere ei gåve til byen og at gåva skal framstille den store og stolte historia om byen, men alt er ikkje til å vere stolt av, seier han.

Faghistorikarane er rutinerte oppdragsforskarar og -skrivarar.

Bankane har vore gode på å sponse slike prosjekt, men dei legg seg ikkje opp i innhaldet. Dei som sponsar lokalhistorieprosjekta har likevel ein baktanke om at bygda eller byen skal bli presentert i eit godt lys.

– Bygda eller byen blir ofte framstilt altfor unik. Det er ei utfordring for faghistorikarane å få ei djupare forståing av det som er lokale særmerke, samstundes som dei oppdagar dei trekka som lokalsamfunnet har felles med andre samfunn. Slike trekk kjem mellom anna fram i komparative studier. Lokalhistorikarane må óg vere til stades i den debatten som faghistorikarne til ei kvar tid fører, både nasjonalt og internasjonalt, seier Eide Johnsen.

EvaluEringsrapportEn trekkjer fram Abrahamsen som eit døme på vidsynt historieskriving, og professor Ida Bull meinte det same da ho skreiv ei bokmelding av Farsund bys historie, band 1. Ho peikte nettopp på at boka er eit nyttig grunnlag for dei som vil forstå og forske på andre byar enn den vesle sørlandsbyen: ”Med denne boka har også vi som ikke er beboere av Farsund fått en bedre mulighet for å forstå hvordan en by kunne bli til og hvordan norske byer oppsto og fungerte på 1600-1800-tallet. Dette er alt i alt et solid stykke bybiografi, som vil kunne fungere som en vesentlig byggesten for en generell norsk byhistorie” skreiv ho i sin kritikk av boka (Heimen, nr. 3, 1999).

Førsteamanuensis Finn-Einar Eliassen meiner Abrahamsen skriv klart, og at forteljestilen er sindig og roleg, utan utropsteikn og dramatiseringar. ”Stilen i boka er overveiende fortellende, men i de sentrale deler skriver Abrahamsen problemorientert og kritisk. Det er på slike felter han gir de vesentligste bidrag til ny forståelse, ved å sette kritisk søkelys på myteomspunne fenomener som kapertiden og Det Fahrsundske Fiskerie-Institut,” skriv Eliassen (Historisk tidsskrift, nr. 3, 1999).

Berit Eide Johnsen meiner at forskingsmiljøet lenge har vore klar over at den profesjonelle lokalforskinga heller er ein styrke enn ein veikskap for det norske historikarmiljøet. u

tEft

35

t

u t e m a

•

x x x x

Dei er heime ved lokalhistoriehylla på biblioteket. Berit eide johnsen skal skrive historia om Lillesand. olav Arild Abrahamsen har skrive historiene om Molde, Flekkefjord og Farsund.

u

36

tEft

– Norske historieforskarar har blitt vande med å skrive historie for eit større publikum. Historikarane har på den måten gjort seg tilgjengelege for fleire enn folk frå sitt eige fagmiljø. Vi har dermed fått lang trening i å formidle historie og fagstoff til vanlege folk, men granskinga av lokalsamfunnet er ikkje alltid kopla til nyare metode, teori og sjølvrefleksjon, seier ho.

Ho understrekar at det ikkje går an å isolere kvar minste grend i Noreg og skrive historia om henne utan å trekkje inn nasjonale og internasjonale aspekt.

– Vi historikarar bryskar oss gjerne av at vi står i ein tradisjon der vi ikkje bare fortel historie for våre fagfeller, men også for eit allment publikum. Dette har vore ein klar styrke for oss. Målgruppa for store delar av den faghistoriske produksjonen vår har alltid vore den vanlege mann og kvinne, og det fører med seg eit vanleg og enkelt språk. Vi tilpassar språkføringa til eit stort publikum, og på den måten er vi kanskje meir litterære enn samfunnsvitskapen elles, seier Abrahamsen.

– Det er viktig å få resultata av lokalforskinga ut i internasjonale fora. Vi må ikkje skrive ukritisk på lokalsamfunnets premiss, men

gå i dialog med internasjonal forsking. Lokal empiri, nyare teori og metode, og internasjonal publisering er vegen å gå. Vi må halde fram med å skrive for eit lokalt publikum, men vi må samtidig bli flinkare til å trekkje ut poenga frå forskinga vår og presentere dei i det internasjonale forskingsmiljøet. Det er den akademiske sekundær-raffineringa evalueringskomiteen frå Forskingsrådet vil ha meir av, seier Eide Johnsen.

EidE johnsEn vEdgår at evalueringsrapporten har rett i at sjølvrefleksjonen kanskje ikkje har vore det mest framtredande trekket ved lokalforskinga, men ho meiner det er blitt meir vanleg å sjå etter alternative forklaringar på historia og gjerne problematisere at historia let seg forklare på mange måtar. Ein del av oppgåva til historikaren er å synleggjere at det som blir skrive er ei fortolking, og at det finst andre tolkingar.

– Men kvifor må kvar einaste generasjon skrive historia om på nytt?

– For 35 år sidan var det viktig å finne Sanninga med stor S. For historikarane var det snakk om å rekonstruere fortida og finne ut korleis det eigentleg var. Den ambisjonen er nå tona ned innan

h I S T o r I e

historiefaget. No er forskarane meir medvitne om at forskinga er filtrert gjennom fordommar, perspektiv, spørjemåtar og metodar som i seg sjølv er historiske og kulturelt bestemte. Den tida vi lever i styrer tolkingane, tematikken og historieskrivinga vår, seier Eide Johnsen.

på 1980- og 1990-talEt var det vanleg å hevde at alt er språk og alt er fortolking, akkurat som ein på 1970-talet hevda at alt er politikk. Professorane bak evalueringsrapporten frå Forskingsrådet er heilt klart prega av trenden eller forståinga av at historia skal vere eit objekt for tolking, språket skal vere skapande, skriving skal vere ein tolkingsprosess og teksten bør vere sjølvreflekterande.

Språktrenden er ikkje så dominerande som for noen år tilbake, etter det Eide Johnsen seier. Ho understrekar likevel at alle moderne historikarar no må ta omsyn til den språklege vendinga. Mange historikarar var tidlegare ukritiske til spørsmåla om korleis språklege grep og gamle forteljemønster i seg sjølv skaper samanheng og utvikling. No er dei blitt meir medvitne om at språket sjølv er med på å skape ein samanheng som nokre gonger ikkje finst andre stader enn i språket og fortolkinga.

Abrahamsen har endra haldning til forsking og skriving frå den første boka han skreiv om Flekkefjord på 80-tallet til dei siste tre banda han nå har

fullført om Farsund.

– Den gongen var det nok viktigare for meg å telje enn å fortelje. Eg var nokså ny frå universitetet da eg skreiv om Flekkefjord, og eg tenkte nok veldig 1970-talsaktig, det vil seie at sosialhistorie og politiske problemstillingar var viktige for meg. Eg var nøye med kjeldebruken, skattelistesjekking og kjeldetolking. Da eg arbeidde med Farsund var eg langt meir medviten om at eg skulle lage ei forteljing. Eg hadde sjølvsagt fått meir erfaring, men det var nok også ting i tida som gjorde at eg var innstilt på forteljinga. Eg hadde klare tankar om kva som skulle styre forteljinga og ønskte å lage ei meir samanhengande forteljing. Eg tenkte i opningar, utvikling og høgdepunkt. Eg var også meir open for at forteljing er tolking.

– Er historie viktig for å lære av fortida?

– Dagens historieforskarar vil vere varsame med å nytte eit ord som ”lære”, det ligg noko instruktivt i det, som om historia gjentar seg, men det veit vi ikkje er tilfelle. I dag vil vi heller seie at vi forstår samtida ut frå fortida, vi stiller spørsmål ved samtida og finn på ein måte noe av svaret ved å forske på historisk utvikling og endring. Vi finn ikkje svaret på korleis vi skal handle i dag, men vi finn at vi er annleis enn før, og det gir oss ei eksistensiell innsikt. Men at historia har direkte overføringsverdi til notida er omstridt, for ikkje å seie gammaldags. Dagens historikar går i dialog med fortida, seier Abrahamsen. ¨

anna byHiStorieSkrivinG på uia: Førsteamanuensis Bjørn Slettan (nå pensjonist) har skrive om Mandal (ferdig 06).

l

Førsteamanuensis Terje Sødal arbeider med gards- og slektshistorie for Lillesand kommune, som ein del av byhistoria om Lillesand der førsteamanuensis Berit eide johnsen er prosjektleiar og forfattar.

l

Førsteamanuensis gustav Sætra arbeider med ei ny sjøfartshistorie for Arendal by.

l

kJelder:

* Evaluering av norsk historiefaglig forskning – Bortenfor nasjonen i tid og rom: fortidens makt og fremtidens muligheter i norsk historieskriving, Bo Stråth (leiar), Dorthe gert Simonsen, Anette Warring, Thomas Lindkvist og Nils erik Villstand, Noregs forskingsråd 2008 * Finn-einar eliassen i historisk tidsskrift, 3 1999; kritikk av olav Arild Abrahamsen En by blir til (1997) * Ida Bull i heimen, 3 1999; kritikk av olav Arild Abrahamsen En by blir til (1997)

tEft

37

t

Fart på elektronisk handel tom roar eikebrokk og dag olSen

har forska på det som skal til for å lykkast med elektronisk forretningsdrift. Dei er begge førsteamanuensar ved Institutt for informasjonssystem ved UiA. Av Atle Christiansen Foto: Kjell Inge Søreide – invEstEringar i ny it er ein nøkkelfaktor for innovasjon, auka produktivitet, vekst og utvikling i alle verksemder, og dessutan er det viktig for evna til å samarbeide med andre aktørar nasjonalt og internasjonalt, seier førsteamanuensis Tom Roar Eikebrokk ved UiA. Den europeiske økonomien er dominert av små bedrifter (SMB), og for mange av dei er det nødvendig å ta i bruk avansert informasjonsteknologi for å vere konkurransedyktige i framtida. Dei som tilbyr varer og tenester via Internett, får tilgang til nye kundegrupper. Ofte blir også sjølve driftsforma til bedriftene endra ved at ny teknologi blir teken i bruk, forklarer Eikebrokk. Dette gjeld til dømes innafor reiselivsbransjen.

Tidlegare var reisebyråa kontor vi måtte gå innom eller ringje til for å bestille reiser. No finst mange slike byrå utelukkande på Internett, og fleire flyselskap har utvikla eigne reisebyråtenester. I stor grad er det kundane sjølve som gjer arbeidet med å skaffe seg billett ved å søke i databasane til selskapa.

EU og Noreg har vore opptatt av å setje fart i utviklinga og hjelpe småbedriftene til å møte ITutfordringa gjennom fleire målretta tiltak. Eitt satsingsområde har vore å stimulere til å auke ITkompetansen, men dette krev at ein veit kva for kompetanse ein faktisk treng for å lykkast. Det er dette Eikebrokk og Olsen har forska på. Deira forskingsfelt er informasjonssystem, og dei konsentrerer seg om dei mange føresetnadene som knyter seg til effektiv innføring og utnytting av IT. EikEbrokk og olsEn har mellom anna undersøkt 339 små- og mellomstore bedrifter i dei tre bransjane turisme, transport og næringsmiddel. Innafor alle desse bransjane kan bruk av ny teknologi føre til sikrare, meir effektive og meir miljøvennlege varer og tenester.

Forskarane kom fram til at ei vellykka satsing på e-business er avhengig av tre moment: 1) at bedrifta 38

tEft

har klare visjonar om kva e-business kan bety strategisk, 2) at bedrifta forstår kva for IT-system som kan realisere visjonane, og 3) at bedrifta forstår korleis ein skal organisere seg for å utnytte teknologien i sine forretningsprosessar.

– Bedrifter som var flinke på desse områda fekk meir igjen i form av større produktivitet, betre samhandlingsevne og meir nyskapning, seier Eikebrokk.

Forskingsresultata er allereie publiserte i internasjonale tidsskrift og utnytta av nasjonale og internasjonale kompetansesentra innan e-

business. Resultata har også gitt meir kunnskap om elektronisk forretningsdrift i mange bedrifter.

nå arbEidEr forskaranE vidare med problemstillingar innan elektronisk forretningsdrift og ser på samarbeidsformer mellom småbedrifter og større bedrifter.

– Elektronisk forretningsdrift inneber ikkje bare nye prosessar i bedriftene, det inneber også nye samarbeidsformer. I tillegg til IT-kompetanse, må bedriftene også vite korleis dei utviklar og gjennomfører samarbeid med andre bedrifter som baserer seg på den same teknologien. Her ligg det mange utfordringar, seier Eikebrokk. ¨

Tom roar eikebrokk (t.v.) og Dag olsen har forska på det som skal til for at småbedrifter kan lykkast med e-business.

Flyselskapa har utvikla eigne reisebyråtenester.

k VA F o r S k A r D U På ?

rrrinnng, rrrring.

– Ved Fakultet for kunstfag har vi kunstprosjekt som fagleg og kunstnarisk utviklingsarbeid. No held eg på med ei oppsetting av gabriel Scotts Jernbyrden.

– kva handlar det om?

– om jan Vibe som kjem til bygda med ei trillebår med ein stein oppi. Vi er på slutten av 1700-talet, det er dårlege tider og han slår seg ned i høvåg. Det er ei kjærleikshistorie midt oppi det heile, stykket er dramatisk og byr på ei god blanding av lokal humor og tragedie. rune Belsvik har dramatisert det for oss, og han har vore flink til å få med dei lokale momenta.

– kven har tatt initiativet til oppsettinga?

– Lillesand kommune, og vi samarbeider med Agder Teater. Vi har ein proff instruktør i Anne-karin hytten og proffe skodespelarar med oss, mellom andre henrik rafaelsen.

– kor mange menneske er involvert i prosjektet?

– kommunen, Agder Teater, skodespelarar, kor, statistar, hjelparar; Vi er minst 100 personar til saman.

– kva er di rolle?

– Mi rolle er å vere produsent. eg held i alle trådane og har ansvaret for at prosjektet går framover. Det er mange oppgåver knytt til dette, mellom anna musikk, scenografi og utvikling av scena.

– Når starta du opp med dette prosjektet?

– Vi tok til i fjor haust, og det skal vere klart sommaren 2009. Da blir stykket sett opp ute på åmland i høvåg. Vi håper det kan bli ein tradisjon, og at vi kan setje opp stykket annakvart år. eg trur det er viktig for landsdelen å ha slike tiltak.

– og sånn går dagane?

– ja, men ikkje på full tid, hadde det enda vore så vel. eg bruker forskingstida mi på det, 25 prosent av arbeidstida. Dei resterande 75 prosentane underviser eg.

– kva underviser du i?

– Spør heller kva eg ikkje underviser i. eg underviser ved Institutt for visuelle og sceniske fag, og vi er såpass få at vi er litt som poteten; vi blir nytta til alt; teaterhistorie, pedagogikk og så vidare. No for tida underviser eg vidarekomne studentar om fagdidaktikk og teaterhistorie.

– kor hentar du inspirasjon frå?

– jernbyrden og teaterprosjektet.

– Får du ikkje tid til noko anna?

– eg går tur og trenar, særleg spinning, og så les eg, både faglitteratur og skjønnlitteratur.

– kven skriv dei viktige fagbøkene innafor ditt fag?

– hovudverket til Nils Braanaas er ute i ny utgåve, men eg let meg inspirere av skjønnlitteratur også. Francis Meyers lidenskap av Langeland og bøkene til Saabye christensen. Men favoritten min er nok Dag Solstad, og særleg Roman 1987 og Ellevte roman, bok 18.

æ

anne BJørkvik FørSTeAMANUeNSIS I DrAMA og TeATer VeD INSTITUTT For VISUeLLe og SceNISke FAg

ENErGipil oG -poppEl Førsteamanuensis Henrik Koefoed Nielsen ved UiA planta i 2002 pil- og poppeltre på eit tre mål stort jorde ved Dømmesmoen i Grimstad. Desse energivekstane er kjenneteikna ved at dei veks hurtig og gir brennbart materiale (tørrstoff).

Prosjektet har to målsettingar; vise at det går an å dyrke energivekstar i Noreg og vurdere dei forbrenningstekniske eigenskapane ved trea. Pil og poppel er to av dei tresortane som veks fortast og gir mest ved til brenning. Ved UiA veks piltrea opp til fire millimeter i timen midt på dagen og gir opp til 6 kilowatt-timar per kvadratmeter per år. Enkelte av trea blir hausta annakvart år, mens andre blir hausta kvart tredje år. Koefoed Nielsen ved Fakultet for teknologi og realfag håper prosjektet kan halde fram til 2012.

AgdER AKAdEMI Akademiet blei stifta i 1962, og blei etablert på nytt som Agder Vitenskapsakademi i 2002. Målet med Agder Vitenskapsakademi (Agder Academy of Sciences and Letters) er å fremje alle former for vitskapleg verksemd på Agder og gjere publikum medvitne om kva vitskapleg arbeid har å seie for samfunnet. Akademiet arrangerer konferansar og foredrag, deler ut vitskaplege prisar og arrangerer prisoppgåver. kvart år tar akademiet opp 20 nye medemmer; 10 frå Agder, 5 frå landet elles og 5 frå utlandet. Akademiet har 185 medlemmer. Den som blir medlem, har som regel markert seg som forskar eller kunstnar. Blant kunstnarane som er medlemmer er Paal-helge haugen, øystein Lønn, Arild Stubhaug, Svein ellingsen, Sigvald Tveit, kjell Nupen, Leonard rickhard og else Marie jakobsen.

Atle Christiansen

tEft

39

Returadresse: Formidlingsavdelinga UiA Serviceboks 422 4604 krISTIANSAND

www.uia.no

B