Den ene ungdomsskolehefte by UNICEF Norge

Til deg med barn i ungdomsskolen:

DU ER VIKTIGERE

ENN DU TROR - OGSÅ FOR ANDRES BARN

Alle bilder i dette heftet er kun illustrasjonsfoto. Personer i bildene har ingen tilknytning til innholdet.

Utgiver: UNICEF Norge Grafisk utforming: UNICEF Norge Opplag: 5000 Produksjon: Pro-X Foto: Tine Poppe Takk til elever og rektor ved Uranienborg skole som stilte opp for en god sak.

INGEN SKAL STÅ UTENFOR FELLESSKAPET Alle barn og unge i Norge skal bli sett og oppleve at det er noen som bryr seg. Det er vårt mål i UNICEF. Det betyr at vi alle må bli litt flinkere til å bry oss om de unge i nærmiljøet vårt. De fleste norske barn og unge har det godt, men mange har også en tøff hverdag. Tallenes tale er klar: Rundt 100 000 barn lever i følge FAFO under fattigdomsgrensen. Helse- og omsorgsdepartementet rapporterer at mer enn 200 000 barn har foreldre som ruser seg på en slik måte at barna reagerer. Den årlige elevundersøkelsen viser at så mange som 8,5 % av elevene blir mobbet flere ganger i måneden. Forskning viser at voksne som har hatt det vanskelig i oppveksten, men som likevel klarer seg godt senere i livet – er de som har hatt minst én voksen som har gitt dem anerkjennelse, omsorg og energi. Denne personen er ofte en lærer, men det kan også være en forelder til en venn eller en nabo. En om bryr seg kan være nok. Du kan være Den ene. I dette heftet håper vi å besvare – med hjelp av anerkjente fagpersoner - blant annet følgende spørsmål: • Hvordan kan du bidra til et bedre skole- og nærmiljø for barn og unge som trenger ekstra støtte? • Hvordan kan du med barn på ungdomsskolen, inkludere barn og unge som strever? • Hvordan kan vi vise at vi bryr oss? Vi har alle et ansvar. Ingen unge skal måtte stå utenfor fellesskapet. Alle skal oppleve å bli sett når de trenger det. Dersom vi alle er Den ene i det små, tror vi at ringvirkningene blir store og at vi sammen bygger et godt skole- og nærmiljø for alle barn og unge. Vi håper du her blir inspirert og får lyst til å være Den ene i ditt nærmiljø.

God lesing! UNICEF Norge

«Det viktigste er å få dem til å forstå at de er likt. Når vi mennesker blir likt vokser vi. Det er med på å inspirere de unge til å yte mer og ville være bedre.» Marco Elsafadi, spesialrådgiver og tidl. landslagsspiller i basketball

”Å ha et menneske å ta kontakt med når du har behov for det, er en viktig beskyttende faktor.” Psykolog Odin Hjemdal ved NTNU

SETT POSITIVE SPOR DET HANDLER OM HVA VI SOM VOKSNE GJØR – OG IKKE GJØR INGEN BARN OG UNGE GREIER SEG UTEN VOKSNE som bryr seg. For de fleste er foreldrene de viktigste omsorgspersonene og de som gir dem det de trenger av oppfølging, oppmerksomhet og kjærlighet. I tillegg har mange barn og unge ofte andre voksenpersoner som bryr seg om dem og beriker deres liv. Det kan være slekt, naboer, en lærer, en trener eller foreldrene til venner.

eller mobbet. Noen unge lever et dobbeltliv med en profil på Facebook eller i et dataspill, som er mer spennende enn det virkelige livet. En del unge håndterer ikke det sosiale livet på skolen eller i fritiden og lukker seg bak datamaskinen. Andre unge har en sykdom som hindrer dem i å leve helt som andre, noen sliter med ulike former for psykiske vansker og andre har kanskje en funksjonshemming. For disse unge kan du som voksen med enkle grep utgjøre en forskjell.

HVIS DU TENKER TILBAKE PÅ DIN EGEN BARNDOM, vil du kanskje huske voksne som på en eller annen måte har satt positive spor i livet ditt. Kanskje dreier det seg om en voksen som hjalp deg en gang du var i vanskeligheter, eller som hadde tid til deg når alle andre hadde det travelt, som sa noe hyggelig til deg eller som traff deg i hjertet og som du har båret med deg siden. En slik voksen kan du også være, for eksempel til barn som er klassekamerater med ditt eget barn. Hver dag er det barn og unge som går rundt og føler seg annerledes, utenfor, misforstått, ikke sett, ikke anerkjent – sårbare ungdommer.

TIDLIGERE VAR LØVETANNBARN et begrep som ofte ble brukt om uforklarlig sterke barn som til tross for en vanskelig oppvekst klarte seg godt senere i livet. Nyere forskning og erfaring avliver myten om løvetannbarna. Løvetannen kan vokse opp under de vanskeligste forhold, men under en forutsetning: sollys. Det samme gjelder for barn. Psykiater Finn Skårderud har erfart at det har gått overraskende bra med mange av guttene med problematferd - de som falt utenfor i barndommen. For mange av dem som det har gått bra for, er det et gjennomgående funn at de møtte og fikk et forhold til en voksen som likte dem: «Det kan være nok med Den ene som ser og forstår. Men det trengs minst én. Er det én som har vært der og sett, kan det være nok til å redde livet.»

DET ER MANGE GRUNNER TIL AT BARN FØLER DET SLIK. Noen får ikke den omsorgen de trenger fra foreldrene sine. Andre takler dårlig foreldrenes forventningsfokus - ungdom med suksessfulle foreldre kan bygge opp store forventninger til seg selv. Andre grunner er at de strever på skolen, blir plaget

FORSKNING VISER at et fellestrekk hos barn og unge, som på tross av en vanskelig oppvekst klarer seg bra, er at de har hatt et bånd til minst én voksen. Ikke nødvendigvis til foreldre eller en fagperson, men kanskje til en onkel, en nabo eller moren til en klassekamerat. De har hatt Den ene.

«Når noen spør meg hvorfor jeg ikke sa noe om at jeg hadde det vanskelig, så er svaret at jeg ikke tenkte slik. Dette var livet mitt og jeg visste ikke noe annet.» Den ene 2010

HVORDAN OPPDAGE EN SOM SLITER? NOEN UNGE ER SÅRBARE GJENNOM HELE OPPVEKSTEN fordi de får dårlig omsorg hjemme, eller har utfordringer med relasjoner eller seg selv. Foreldrene kan også ha mange egne problemer å slite med, som gjør at ungdommen ikke får anledning til å være ungdom på samme måte som andre. Disse ungdommene har ofte mye ansvar, i tillegg har de kanskje bekymringer både for foreldrene, søsken og seg selv. ANDRE UNGE ER SÅRBARE I PERIODER. For eksempel vil de fleste voksne i forbindelse med samlivsbrudd ha nok med sine egne prosesser og ikke alltid greie å se hvilken støtte barnet trenger. Det samme kan skje hvis en av foreldrene blir syk, får problemer på jobben, har økonomiske vansker eller at familien flytter og ungdommen må begynne på ny skole. Overgangen fra barneskolen til ungdomskolen kan også være en tøff og sårbar periode for mange. De aller fleste barn og unge vil en eller annen gang i løpet av oppveksten oppleve en sårbar periode og kjenne på ensomhet. Unge som er sårbare og har det vanskelig kan vise dette på mange ulike måter. De færreste sier fra selv. Det betyr at du som voksen må «finne» ungdommen og forstå at den unge trenger støtte. UNGE SOM STREVER hjemme vil som oftest ha doble følelser overfor foreldrene sine. De er glad i dem fordi de er foreldrene

deres, samtidig som de vet at foreldrene trenger hjelp og kanskje føler at de må beskytte dem. Barn og unge vil svært ofte være lojale mot foreldrene sine, og vil derfor sjelden fortelle til andre at det er mye som er mangelfullt hjemme. Det er vi voksne som må tolke det vi ser, og reagere når vi ser at en ungdom lever i en situasjon som ikke er bra. Barn og unge kan ikke pålegges å fortelle oss med rene ord at de har det dårlig eller at de trenger hjelp. De tenker sjelden slik om sitt eget liv - de lever det livet de har så godt de kan. NOEN SÅRBARE UNGDOMMER blir urolige, bråker, er frekke, sinte og bryter regler. Tidlig bruk av rusmidler kan for en del unge som sliter, være en flukt, men også et ønske om å sjokkere de voksne for å bli sett og stoppet. Hvordan ungdommen reagerer på å ha det vanskelig, har med temperament og tidligere erfaringer å gjøre. Utagerende ungdom skaffer seg mye oppmerksomhet fra voksne, men helst i form av kjeft og negative kommentarer og svært sjelden den gode oppmerksomheten de trenger for å utvikle seg positivt. De får gjerne reaksjoner fra voksne som forsterker deres negative atferd. DE «USYNLIGE» UNGDOMMENE prøver å vekke så lite oppmerksomhet som mulig og ordne opp selv. Noen trekker seg unna, isolerer seg og later som de ikke trenger hjelp fra noen.

De signaliserer at de vil være i fred. Dette er deres måte å beskytte seg på. Det betyr ikke at de ikke VIL ha kontakt. De har bare ikke lært å være sammen med voksne som bryr seg. I stedet har de kanskje lært at de kun kan stole på seg selv. De vet derfor ikke hva som skal til når noen er snille med dem og prøver å bry seg om dem. HVIS SLIKE UNGE FÅR LOV TIL Å AVVISE omsorgsfulle voksne og være i fred, vil de senere kunne utvikle alvorlige vansker som angst og depresjon. Hvis du møter slike ungdommer, bør du ikke la deg avvise, men fortsette å ta kontakt på en vennlig og rolig måte. Dette må du gjøre selv om ungdommen forsøker å overse deg og ikke gir noe tilbake. Hvis ungdommen over tid merker at du bryr deg, kan tillit utvikles og muligheter for kontakt åpne seg. Ungdommer som isolerer seg og er avvisende trenger voksne som ikke gir opp, som viser dem interesse og at en er til å stole på. Noen ganger kan avvisningen og et nei komme uten at de har tenkt seg om, eller fordi de føler de må være i opposisjon til oss som voksne. Da går det for eksempel an å si: ”Du kan jo tenke over det” eller ”Jeg synes det ville være hyggelig om du ble med oss på dette…”

tilbakemeldinger på. Unge har et stort behov for bekreftelse på at de er unike mennesker som har en verdi i seg selv, uavhengig av handlingene sine. Derfor må vi som voksne gi tilbakemeldinger, ikke bare på at de gjør noe bra, men at de i seg selv er betydningsfulle og bra nok. DU KAN SAMTIDIG SI TYDELIG IFRA om at du ikke aksepterer negativ atferd. Det er viktig at du formidler dette på en rolig måte, uten å bli sint. Slik merker vedkommende at det er handlingen du ikke aksepterer – ikke han/hun som menneske. Unge trenger og ønsker tydelige og vennlige voksne som ikke lar seg vippe av pinnen. VI SKAL IKKE TÅLE AT BARN HAR DET VANSKELIG. Avisene forteller med jevne mellomrom om unge mennesker som har levd i svært vanskelige livssituasjoner, uten at noen har reagert på deres vegne. I voksen alder spør de gjerne «Hvorfor var det ingen som brydde seg? Det må ha vært mange som visste at jeg ikke hadde det bra.». Et naturlig svar kan være at det er lett å tenke at andre kommer til å gripe inn - kanskje noen i nærmeste familie. Slik er det altså ikke bestandig. Hvis vi oppdager en ungdom som sliter, skal vi aldri være redde for å bry oss.

LET ETTER DET SOM ER BRA, og gi positiv oppmerksomhet på dette. Ros er viktig og voksne bør tenke over hva man gir

DU PÅVIRKER EGNE BARN «Du kan fort bli rik på gode relasjoner. Å være Den ene handler om å tørre å bli viktig i et annet menneske sitt liv. Og det kan ganske enkelt skje ved å signalisere til andre travle foreldre at du gjerne stiller opp ved behov - som barnevakt, leksehjelp eller hva det nå måtte være.» Marco Elsafadi, spesialrådgiver og tidl. landslagsspiller i basketball

VÆR EN GOD ROLLEMODELL! Unge gjør ikke alltid som vi sier, men speiler oss i alt vi gjør – fra holdninger vi forfekter til avhengigheten av materielle verdier. Dersom du snakker positivt om andre, viser forståelse når andre har problemer, stiller spørsmål - i stedet for å slå fast «sannheter» om at andre er slik eller slik, vil du være med å fremme toleranse og åpenhet hos ditt eget barn. Dette kan bidra til at barnet blir mer inkludererende overfor andre selv om de oppfører seg annerledes. I stedet for å stenge dem ute. HVIS MANGE BARN OG UNGE I ET NÆRMILJØ eller i en klasse har lært av foreldrene sine å være åpne og positive i

møte med andre, kan det bidra til å skape et godt miljø, både for de sårbare ungdommene og de andre. KANSKJE HAR DERE NETTOPP FLYTTET til et nytt sted. Kanskje går dere igjennom en vanskelig tid med sykdom eller skilsmisse. Da kan det være godt for barnet ditt å se at du tør å si fra til andre foreldre du er fortrolig med og kanskje be dem om litt hjelp. Det er fint for barn og unge å se at voksne stiller opp for hverandre, og at det er lov å vise at man selv strever i blant. Når barn og unge opplever at voksne hjelper hverandre, lærer de også selv å stille opp for andre. Samtidig får de en god opplevelse av at de har flere voksne å spille på i livet sitt.

«Da mamma ble psykisk syk likte jeg ikke lenger å dra hjem etter skoletid, men så sa den hyggelige nabodamen, fru Johansen, at jeg kunne komme til henne når jeg ville. Hun stilte ingen spørsmål, men ga meg rom til å være stille, til å snakke om ting jeg var opptatt av, legge kabal og hjelpe litt til. Det var et godt sted å være.» (

Jente 14, MOT 2011

DEN ENE-tips

For en ungdom som sliter kan det være av stor betydning å møte en voksen som gir av seg selv ved å være åpen, nysgjerrig og inkluderende. En del ungdom vil også sette pris på praktisk hjelp når det gjelder å få sitte på til trening, hjelp med lekser eller andre aktiviteter. Her følger noen konkrete tips til hva du kan gjøre for å være Den ene:

Å bli lagt merke til og husket føles verdifullt også for ungdom. Når du møter ungdom som går i klassen til barnet ditt, kan det å gi blikkontakt, hilse og vise at du husker navnet til vedkommende, oppleves godt. Det går også an å slå av en prat som viser at du følger med og ser dem: ”Jeg hørte du gjorde det så bra på fremleggingen av norskoppgaven” eller: ”Jeg hørte at du har fått en rolle i revyen, så flott!”

Dersom voksne etablerer kontakt med egne barns jevnaldrende tidlig i oppveksten, vil det være enklere å gi støtte senere hvis det skulle bli nødvendig. Gi positive kommentarer i daglige situasjoner. Ikke overfladisk ros, men beskrivende kommentarer som gir anerkjennelse. Dette er viktig for å utvikle et positivt selvbilde: – Hei, så hyggelig å se deg! – Jeg er så glad for at du ble med oss, det har vært hyggelig å ha deg med på hyttetur. – Jeg synes det var koselig at du spiste middag her i dag.

Lytt til hva ungdommen sier til deg, og vær tilstede i samtalen når dere snakker sammen. La ungdommen prate uten avbrytelser. Vær opptatt av hvordan han eller hun har det og vis interesse for livet deres, men ikke press dem til å snakke om vanskelige tema. Følg heller opp det de sier selv og la dem styre samtalen. Å være en god lytter handler også om å anerkjenne ungdommens opplevelse uten å korrigere eller stille kritiske og konfronterende spørsmål.

LYTT

Å gi, handler om å inkludere og la ungdommen få være en del av noen av dine hverdagsaktiviteter. Tenk gjennom hvorvidt du har plass til en til. Selv i en hektisk hverdag kan det være enkelt å inkludere en til. Det kan være rundt middagsbordet, ved kjøring av eget barn til håndballkamp, på kino, på søndagstur eller når dere inviterer til bursdag. Lag mat sammen med de unge, eller la dem få ansvaret for å lage noe sammen, som en overraskelse til resten av familien. Ta for eksempel initiativ til film- og pizzakveld. Vær tydelig tilstede, men respekter at ungdom også har behov for å være alene sammen. Det er imidlertid viktig å huske

på at de fleste ungdommer har foreldre som gjør sitt aller beste ut i fra sine forutsetninger. Dersom andre voksne stadig overgår dem når det gjelder aktiviteter, kan det forsterke deres følelse av utilstrekkelighet. Mange forsørgere er også ensomme, og kan trenge at de som voksne også blir inkludert og/eller får anledning til å bidra til et godt nærmiljø ut i fra sine forutsetninger..

En forståelsesfull voksen tør å spørre hvordan en ungdom har det – og tåler svaret. Noen unge venter bare på en anledning til å kunne fortelle hele historien, mens andre har behov for bare å være sammen med noen uten å snakke om alvorlige ting hele tiden. Da kan det være nok å si: «Jeg skjønner at du har det tøft nå, og at du ikke orker å prate. Men vit at du kan, hvis du ombestemmer deg.» For mange vil det å vite at noen er interessert i dem, og at de har mulighet til å snakke med vedkommende, være nok til å føle seg forstått og sett. Vær en god rollemodell - snakk positivt om klassekamerater og deres foreldre, også når din egen sønn eller datter kommer hjem og klager på andre. Vis at alle har flere sider og at vi kan oppfatte det som skjer ulikt.

FORSTÅ

SETT GRENSER Ungdom blir trygge når voksne er trygge og tydelige. Enkelte ungdommer, som kan virke slemme, selvopptatte og kanskje utagerende, trenger voksne som holder ut med dem og tåler dem akkurat slik de er. Det må ikke forveksles med å være ettergivende og tåle alt de gjør. Dersom en ungdom går over dine eller andres grenser, vil det være til stor hjelp at du tør å stoppe det, og samtidlig sier noe om hvorfor. Ikke alle ungdommer har lært hvordan de påvirker omgivelsene sine, og trenger derfor stødige voksne som kan fungere som et speil.

VÆR EN GOD ROLLEMODELL! Barn og unge speiler oss i alt vi gjør. Ved å håndtere annerledeshet og uenighet uten å baksnakke eller henge ut andre er du med på å fremme åpenhet og toleranse.

NÅR EN SAMTALE MED EN UNGDOM BLIR VANSKELIG HVIS UNGE FORTELLER DEG NOE som du synes er vanskelig, lytt først og fremst til det han eller hun sier. Enkelte ungdommer ønsker å sjokkere voksne med det de sier, og kan komme til å bruke kraftige ord og uttrykk. Da er det viktig at den voksne ikke bagatelliserer eller bortforklarer, men beholder roen og viser at den fortsatt er der for ungdommen. VIS TYDELIG AT DU HØRER ETTER og at du tåler å høre det ungdommen sier. Ikke lov at du skal holde hemmelig alt som blir sagt. Hvis ungdommen forteller deg noe alvorlig, kan du bli nødt til å bryte dette løftet. Lov heller at du ikke vil gjøre noe uten at ungdommen er informert, og at du først og fremst er opptatt av å hjelpe ham eller henne. UNGDOM SOM HAR DET VANSKELIG vil alltid være svært vare for om voksne tåler å høre det de har å fortelle. Hvis de merker at den voksne blir sjokkert eller tviler på det de sier, vil de ofte stoppe eller endre fortellingen slik at den blir slik de tror at den voksne vil. Hvis en ungdom forteller deg noe alvorlig, så minn deg selv om at «nå skal jeg bare høre etter og vise at jeg hører. Etterpå kan jeg finne ut hva jeg skal gjøre». I en slik situasjon er det først og fremst viktig for ungdommen å bli trygg på at du lytter. Du kan også si at du må tenke deg om og at dere kan snakke sammen igjen neste dag. Bekreft overfor ungdommen at du er glad for at han eller hun fortalte deg dette, og at du vil gjøre det du kan for å hjelpe. DERSOM DU SYNES DET ER FOR STORT ANSVAR å sitte med denne informasjonen alene, kan du diskutere dette med

ungdommens lærer for å få råd. Læreren har taushetsplikt og vil ikke bringe det du sier til uvedkommende. Læreren har også varslingsplikt, hvis saken er alvorlig. Bli enig med læreren om hva du skal gjøre overfor barnet videre. Læreren vurderer ut fra sitt faglige ståsted hva hun/han må foreta seg. HVORDAN MELDE FRA TIL BARNEVERNTJENESTEN? På dagtid kan du ringe til kommunen der ungdommen bor og be om å få snakke med barneverntjenesten. Da får du snakke direkte med en saksbehandler om din bekymring. Du kan også skrive et brev. På kveldstid kan du ringe gratis til den landsdekkende Alarmtelefonen for barn og unge på 116 111. Da kommer du til en av de 15 store barnevernsvaktene som finnes i Norge. Alarmtelefonen er døgnåpen, og formidler din bekymring videre til det kommunale barnevernet der barnet bor. VOKSNE SOM BRYR SEG ER VIKTIGE STØTTESPILLERE for barn og unge - i tillegg til det offentlige hjelpeapparatet, som er avhengig av at vi som ansvarlige voksne varsler dersom vi tror en ungdom har det svært vanskelig. Vi har alle meldeplikt til barnevernet hvis vi har mistanke om at barn under 18 år utsettes for omsorgssvikt. Det er vanlig å frykte at man kanskje overreagerer eller overtolker signaler, men det er barnevernets oppgave å vurdere bekymringer, undersøke om det er grunnlag for mistanken og om hjelp er nødvendig. Din oppgave er å sørge for at barnevernet får vite om dem som har det vanskelig.

«Foreldrene til Magnus gikk gjennom en opprivende skilsmisse da han var 14 år. I den vanskelige perioden fikk han ofte være hos en kamerat i helgene. Her fikk Magnus et pusterom fra kranglingen hjemme. Han fikk ro, oppmerksomhet og ros. Slik ble begge foreldrene til kameraten betydningsfulle personer for Magnus» Den ene 2009

MANGE BARN I NORGE SLITER I HVERDAGEN. Disse barna trenger minst én voksen som ser dem og bryr seg. Derfor har UNICEF Norge tatt initiativet til prosjektet «Du kan være den ene» (Den ene) - der vi retter søkelyset mot hvordan vi som enkeltmennesker kan utgjøre en forskjell i barns liv. Den ene er et samarbeid mellom UNICEF Norge og en rekke frivillige organisasjoner og fagmiljøer. Prosjektet er finansiert med midler fra Gjensidigestiftelsen. DETTE HEFTET HANDLER OM hvordan du, som har barn på ungdomskolen, kan være Den ene. Heftet er en del av en materiellpakke for FAU og skolen til bl.a. tema for foreldremøte. Materiellet er utviklet i et samarbeid mellom UNICEF Norge, MOT, Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) og May Britt Drugli, forsker ved Regionsenter for barn og unge psykiske helse i Trondheim. Mer informasjon om dette materiellet finner du på denene.no/foreldrepakke-ungdomskole, og mer om prosjektet finner du på denene.no. Du kan også følge Den ene på Facebook. HEFTET ER UTGITT AV UNICEF Norge. UNICEF er FNs barnefond og verdens største hjelpeorganisasjon for barn. UNICEF arbeider i nærmere 190 land for å bidra til at barn overlever og får et godt liv. UNICEF arbeider for barns rettigheter både i og utenfor Norge. Prioriterte oppgaver er trygt drikkevann, helse og ernæring, god grunnleggende skolegang og å beskytte barn mot vold og utnyttelse. UNICEF mottar ingen midler fra FN og er helt avhengig av økonomisk støtte fra enkeltpersoner, organisasjoner, bedrifter og regjeringer.