Ă…rsmelding 2011 Fakultet for samfunnsvitenskap
www.uin.no
HANNE THOMMESEN Dekan Fakultet for Samfunnsvitenskap Universitetet i Nordland
Nye koster og stor aktivitet Fra 1. januar 2011 endret institusjonen status fra å være Høgskolen i Bodø til å bli Universitetet i Nordland (UiN). Institusjonen fikk ny styrings- og ledelsesstruktur ved oppnevningen av fire fakultetsstyrer fra 1. august 2011. De nye fakultetsstyrene ved UiN fikk ansvaret for den strategiske utviklingen av fakultetene. Ved Fakultet for samfunnsvitenskap (FSV) ble professor Guri Hjeltnes utnevnt som styreleder av Universitetsstyret, og hun og resten av styret benyttet høstens styremøter til å bli kjent med fakultetet. Da den forrige dekanperioden gikk ut 31. juli 2011 ønsket ikke Terje Halvorsen å søke på en ny periode som dekan, og undertegnede tiltrådte som dekan 1. august 2011. Høsten 2011 var en spennende og utfordrende tid for meg, og jeg vil berømme alle medarbeiderne ved FSV som tok vel i mot en ny og uerfaren dekan. I overkant av hundre medarbeidere var i 2011 tilknyttet FSV i kortere eller lengre perioder. Særlig i historiemiljøet var det stor aktivitet med mange nye medarbeider i aktivitet på ulike forskningsprosjekter. FSV har i perioden 2008 til 2011 hatt en økning i antallet forskningsårsverk, samtidig som antallet årsverk i fagstilling uten forskerkompetanse har holdt seg noen lunde stabil. Fra 2010 til 2011 økte antallet forskningsårsverk fra 39,7 til 42,4. Pr. 1. september 2011 hadde FSV 59 fast ansatte i undervisnings- og forskningsstillinger, 11 fast ansatte i administrative stillinger, samt 9 faste stipendiatstillinger som rullerer. Fakultetet har en relativt skjev aldersfordeling blant de vitenskapelige ansatte. 17 er over 60 år, 32 er mellom 50 og 60 år, 9 er mellom 40 og 50 år, mens bare en er under 40 år. Dette innebærer at fakultetet har et betydelig rekrutteringsarbeid foran seg. FSV må rekruttere vitenskaplig personell på toppnivå slik at den samlede toppkompetansen består, eller aller helst økes. Dette må imidlertid kombineres med rekruttering av yngre forskere slik at den vitenskaplige staben får en bedre aldersmessig spredning. FSVs fremtidige rekrutteringsar-
beid er en unik mulighet til å utvikle og eventuelt endre kompetanseprofilen i forskerstaben. I løpet av en tiårs periode kan FSV utvikle en unik, robust og faglig sterk profil innenfor prioriterte områder. Dette vil kreve vilje til faglige og forskningsmessige prioriteringer, og deretter en stor grad av årvåkenhet i gjennomføringen av kompetanse- og bemanningsarbeidet. 2012 blir således året hvor FSV skal utvikle fremtidens profil for fakultetet. I 2011 uteksaminerte dessverre ikke FSV doktorgradsstudenter, men fakultetet hadde en fin økning i publiseringspoeng fra 33,6 til 45,7. Her er det viktig å peke på at målet for 2011 bare var på 40 publikasjonspoeng. Noen ganger er vi bedre enn vi selv tror. Fakultetet økte også studiepoengproduksjonen. I tillegg fikk professor Asbjørn Røiseland innvilget et stort NFR prosjekt. Vår økte forsknings- og studieproduksjon vil gi oss noe større budsjett for 2013 enn vi fikk for 2012, på tross av manglende disputaser i 2011. Alt i alt var 2011 et spennende år preget av stor aktivitet og nye mennesker i nye og gamle posisjoner. Dekan oppnevnte både visedekan for forskning og prodekan for undervisning. Dette var funksjoner som ikke ble benyttet aktivt før høsten 2011. I tillegg ble studiekvalitetsutvalget (SKU) vitalisert høsten 2011. Etter mitt syn bør vi feire FSVs fremgang, men vi bør brette opp ermene for å gjøre et godt forsknings- og utdanningsmessig arbeid også i 2012.
Fakultetsstyret FSV (1.8.2011 – 31.7.2015) Styreleder: Guri Hjeltnes, professor, Handelshøyskolen BI E-post guri.hjeltnes@bi.no Nestleder: Paul Martin Strand, direktør, Nordlandssykehuset HF E-post: paul.martin.strand@nlsh.no
Bjørn Åge Nilsen (student) E-post: bennymenner@gmail.com Øystein Strømsnes (student) E-post: oeysst@gmail.com Varamedlemmer:
Jorid Krane Hansen (vitenskapelig ansatt) E-post: Jorid.Krane.Hanssen@uin.no
Wencke Rønning (ekstern) Seniorforsker, Nordlandsforskning E-post: wenche.roenning@nforsk.no
Johans Tveit Sandvin (vitenskapelig ansatt) E-post: Johans.Sandvin@uin.no
Håkan T. Sandersen (vitenskapelig ansatt) E-post: haakan.t.sandersen@uin.no
Asbjørn Røiseland (vitenskapelig ansatt) E-post: Asbjorn.Roiseland@uin.no
Camilla Risvoll Godø (midlertidig ansatt) E-post: Camilla.Risvoll.Godo@uin.no
Birgit Røe Mathisen (midlertidig ansatt/ stipendiat) E-post: Birgit.Roe.Mathisen@uin.no
Sunniva Grønstad Rosenfors (teknisk/administrativt ansatt) E-post: Sunniva.Gronstad.Rosenfors@uin.no
Sissel Marit Jensen (teknisk/administrativt ansatt) E-post: Sissel.Marit.Jensen@uin.no
Dekan Hanne Thommesen og styreleder Guri Hjeltnes
PER-HARALD RØDVEI Prodekan for undervisning Fakultet for Samfunnsvitenskap Universitetet i Nordland
Studieutvikling, markedsrelevans og samfunnsansvar 2011 var på mange måter et vellykket år for FSV på studiesiden. Søkertallene viste en klar økning fra året før. Dette er gledelig. Studiepoengproduksjonen økte i tillegg fra 783 såkalte studentekvivalenter i 2010 til 898 i 2011. Pengene vi får for avlagte eksamener er vår viktigste kilde til inntjening. Men ikke minst er økningen en anerkjennelse av et tradisjonsrikt og sterkt fagmiljø i fortsatt fremgang. FSV har i dag ca 1900 studenter og vi gjør oss fortjent til studentenes valg. I 2011 som i 2010 var nemlig studenttilfredsheten for det meste høy. Det er svært gledelig at flere av de store utdanningene våre fortsatt rekrutterer godt i 2011. Vi kan her nevne bachelorutdanningene i sosialt arbeid, nordområdestudier, journalistikk, barnevern, statsvitenskap og årsstudiet i Personalledelse og kompetanseutvikling. Også noen av mastergradene våre rekrutterte godt i 2011. Spesielt master i sosialt arbeid/ master in sosial work og master i personalledelse. Men flere studier sliter dessverre med dårlig rekruttering. Dekan oppnevnte våren 2011 derfor et utvalg for å se helhetlig på studieporteføljen vår. FSV har sterke tradisjoner både på å hevde seg i studentmarkedet og på å drive forskningsbasert undervisning av høy kvalitet. Universitetsstatusen vi fikk i 2011 gjør begge disse tradisjonene enda viktigere å ivareta og utvikle videre. Da må vi sørge for at fagområder som er etterspurte i studentmarkedet styrkes kompetansemessig, og at vi organiserer den studierettede aktiviteten på en slik måte at vi også får tid til å forske mer. Kun mikroøkonomiske parameter på inntjening og effektivitet verken bør eller skal være den eneste ledestjernen for studieutvikling ved FSV. Vi har et samfunnsansvar, men også en forventning i forhold til studieporteføljen vår. Likevel viser arbeidet som ble igangsatt i 2011 at vi i tiden framover må ha et målrettet fokus på hvordan vi kan øke inntjeningen gjennom å utvikle nye studier, legge
ned gamle, få flere studenter til å velge FSV, få dem gjennom studiene våre på normert tid og redusere antallet som faller fra. Vi må også være klare til steder som ikke rektrutterer. Mye konkret og spennende arbeid ble igangsatt i 2011. Blant annet jobbes det med et felles ”dannelses-” semester for bachelorstudiene våre, som hvis det blir realisert vil være unikt i nasjonal sammenheng. Vi vil også i kommende periode jobbe videre for ytterligere å styrke og koordinere driften av masterutdanningene våre. Det er også i gang et samarbeid mellom FSV og HHB/PHS for å lage et helt nytt og tverrfakultært masterprogram. I forhold til tilbakemeldingssløyfene våre fra studentene fungerte midtveisevalueringene våre godt også i 2011, mens sluttevalueringene fortsatt fungerer svært dårlig. Vi må styrke læringssløyfene gjennom tettere dialog med studentene. Vi har nå etablert regelmessige dialogmøter mellom ledergruppen og studentrepresentanter og vi vil styrke tilknytningen mellom FSV og studenttillitsvalgte på programnivå. I 2011 ble det jobbet med å få på plass et aktivt Studiekvalitetsutvalg (SKU) som kan ivareta bla noen av utfordringene pekt på ovenfor. Også fremover blir SKU et svært viktig kollegieorgan på undervisningssiden. Nyvinninger som bachelor – og mastergruppene vil i tillegg bli viktige kollegaforum i det videre arbeidet med studieutvikling og studiekvalitet.
ANN THERESE LOTHERINGTON Visedekan for forskning Fakultet for Samfunnsvitenskap Universitetet i Nordland
Forskning, forskningsgrupper og forskningsstrategi En viktig oppgave for forskningen ved fakultetet er å bidra til å ivareta universitetets samfunnsansvar. Det betyr at forskningen skal fremme kunnskapsutvikling knyttet til samfunnsutfordringer der UiN/FSV har et særskilt ansvar og særskilt kompetanse. Det kan dreie seg om generelle og spesifikke studier av utviklingen i regionen i fortid, nåtid og framtid; studier knyttet til den geografiske lokaliseringen i nordområdene; studier av samiske forhold; studier av helse-/velferdstjenester og velferdspolitikk; studier av styring og ledelse; studier av kjønn, etnisitet og likestilling eller studier knyttet til samfunnssikkerhet, klima, miljø- og ressursforvaltning. Det skal være plass til mangfold i fakultetets forskningsaktivitet, både for å møte regionale og nasjonale kunnskapsbehov og for å styrke den forskningsbaserte undervisningen ved fakultetet. Akademisk frihet skal være et bærende prinsipp for forskningen. I henhold til UiNs overordnede strategiplan skal ”de fire fagsøylene og PhD-områdene videreføres som ramme for universitetets forskningsvirksomhet og forskerutdanning”. For FSVs vedkommende betyr dette fagsøylen samfunnsvitenskap og PhD-området sosiologi. Forskningen ved FSV er imidlertid spredt på mange forskjellige temaområder både innenfor fagsøylen og PhDområdet. Styrking av forskningsaktiviteten vil kreve en sterkere prioritering rundt noen forskningstemaer for en mer strategisk allokering av forskningsressurser og stimulering av sterkere og mer robuste forskningsmiljøer. Som et ledd i dette arbeidet ble det etablert forskningsgrupper i 2010, og i 2011 hadde FSV åtte forskningsgrupper som spant over det spekteret fakultetets samfunnsansvar dekker. Gruppene rammer inn forskningsinteressene ved FSV og danner basisen for den daglige forskningsaktiviteten. Det er forskningsgruppe for: - Historie - Journalistikk - Kjønn, etnisitet og likestilling - Miljø- og ressursforvaltning
- Nordområdestudier - Sosialt arbeid - Styring, organisering og ledelse - Velferdstjenesteforskning Ideen med forskningsgrupper er god, men på grunn av usikkerhet omkring hvilken rolle og form de skal ha, og at de etablerte forskningsgruppene til dels er av svær ulik karakter, startet arbeidet med konsolidering av gruppene og videreutvikling av konseptet ’forskningsgruppe’ i 2011. Dette arbeidet fortsetter i 2012. PhD kandidatene utgjør en betydelig, verdifull og stimulerende del av fakultetets forskningsmiljø som det er viktig å ivareta og utnytte på en god måte. FSV har til enhver tid ni stipendiater som er finansiert av universitetet. I tillegg har PhD-programmet 16 kandidater som er finansiert fra annet hold. Det er viktig at PhD kandidatene, ved siden av å representere et eget stipendiatmiljø, også inkluderes i fakultetets øvrige fagmiljøer og forskningsgrupper. Alle PhD kandidatene som er lokalisert på campus ble i 2011 inkludert i en eller flere forskningsgrupper. Arbeidet med å øke antallet kandidater, styrke kvaliteten i PhD-utdanningen, sikre gjennomstrømmingen, øke veiledningskapasiteten og –kompetansen og ytterligere styrke integreringen av stipendiatene i det øvrige fagmiljøet ved fakultetet startet i 2011 og vil fortsette i 2012. Selv om vi fra 1 januar 2011 formelt var blitt universitet, bar virksomheten ved FSV fortsatt preg av tiden som høgskole, med vekt på god undervisning. En stor utfordring vi tok fatt på i 2011 var derfor å utvikle organisasjonen som helhet på en måte som bedre vil fremme forskning. Det handler blant annet om å frigjøre tid, ressurser, kreativitet og kapasitet til å forske mer innenfor de rammer som er til rådighet. Målet er at forskning og undervisning skal bli to sidestilte kjerneaktiviteter, og at dette er et prinsipp som skal gjennomsyre hele organisasjonen. Arbeidet mot dette målet vil fortsette i 2012.
Økonomi FSV har i hovedsak en todelt finansiering, hvorav ca 40 % utgjøres av basiskomponenten og ca. 60 % kommer fra produksjonen. Produksjonskomponenten er igjen delt i en studiekomponent og en forskningskomponent. Studiekomponenten er resultatstyrt ut fra antall produserte studiepoeng to år tilbake i tid. Forskningskomponenten har en strategisk del som i hovedsak er stipendiatstillinger og post doc stillinger. Den andre delen av forskningskomponenten er resultatbasert og produksjonsavhengig ut fra antall doktorgrader, publikasjonspoeng og inntekter fra Norges forskningsråd (NFR) og EU. I 2011 hadde FSV 9 rammefinansierte og 3 prosjektfinansierte stipendatstillinger. Fakultetet har ingen postdocstillinger. Det er et prioritert område å søke prosjekter som kan bidra til finansiering av stipendiat- og postdocstillinger. Den ordinære driften ved FSV i 2011 var på ca 55 mill. kr. Med en basisramme på 51,1 mill kr medfører det at fakultetet mangler basisfinansiering på ca 3,9 mill kr. I 2011 er dette finansiert med 1,5 mill kr fra eksternfinansierte prosjekter og 2,4 mill kr fra bruk av tidligere års avsetninger.
refusjon lønn og i underkant 0,5 mill kr til dekning av indirekte kostnader (overhead). I justert budsjett for 2011 var det lagt til grunn en bruk av tidligere års avsetninger på 5,2 mill kr. Regnskapet viser en bruk av avsetning på i underkant av 3,5 mill kr. Av dette er 2,4 mill brukt av FSV sin avsetning, mens resten er tilført fra sentralt hold ved universitetet. Samlet har FSV en rest avsetning pr 31.12.2011 på 3,9 mill kr. FSV hadde en aktivitet knyttet til eksternfinansiert virksomhet på ca 11,5 mill kr i 2011. Prosjektporteføljen bidro med 1,4 mill kr i indirekte kostnader, hvorav FSV er godskrevet i underkant av 0,5 mill kr. Resten er bidrag til fellesfunksjoner ved universitetet. FSV fikk et nytt NFRprosjekt i 2011 med en samlet ramme på ca 5,3 mill kr. Flere prosjekt nærmer seg imidlertid avslutning og dette er bekymringsfullt dersom fakultetet ikke klarer å skaffe nye prosjekter. Den vitenskaplige staben har imidlertid gjort en betydelig innsats i 2011 for å søke nye forskningsprosjekt. Tallene viser samlet oversikt over ordinær og eksternfinansiert virksomhet for FSV (tall i 1000 kr):
Eksternfinansiert virksomhet bidro med ca 1 mill kr i
Bevilgning fra KD og andre departement Salgs- og leieinntekter ordinær virksomhet
Regnskap 2011
Budsjett 2011
Avvik 2011
Regnskap 2010
Endring 2011-2010
51 100
51 100
0
46 492
4 607
1 474
200
-1 274
2 625
-1 152
Inntekt fra bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet
11 550
13 684
2 135
15 598
-4 048
Sum driftsinntekt
64 123
64 984
861
64 715
-592
-58 792
-61 973
-3 181
-54 538
-4 254
-6 249
-7 305
-1 056
-7 747
1 498
0
0
0
-104
104
Lønn og sosiale kostnader Andre driftskostnader Investeringer Interne transaksjoner Sum driftskostnad Ordinært driftsresultat Finanskostnader Resultat ordinær aktivitet
-1 224
-897
327
-1 559
335
-66 265
-70 175
-3 910
-63 948
-2 317
-2 142
-5 191
-3 049
767
-2 909
-2
0
2
0
-2
-2 144
-5 191
-3 047
767
-2 911
Avregninger: Brukt avsetning fra tidligere år
3 463
5 191
1 729
15
3 448
Endring avsetning NFR
-1 189
0
1 189
-58
-1 131
Sum avregninger
2 273
5 191
2 918
-43
2 317
129
0
-129
724
-595
Periodens resultat
Forskningsutvalget FSV Forskningsutvalget (FU) er et rådgivende organ for dekan og fakultetsstyret i alle saker som angår forskning. Utvalgets ansvar er å fremme forskning av høy kvalitet ved FSV. Forskningsutvalget skal videre bidra til å utvikle fakultetets forskningsstrategi og handlingsplan for forskning i nær kontakt med forskningsgruppene. Forskningsutvalget besto i 2011 av dekan, visedekan, sekretær, seksjonslederne og tillitsvalgt fra PhD-stipendiatene, til sammen 10 medlemmer: Leder: Hanne Thommesen Nestleder: Ann Therese Lotherington Sekretær: Elin Sommerli Jill Beth Otterlei Wilhelm Karlsen Fritz Breivik Audun Sandberg Rolv Lyngstad Marit Sundet Camilla Risvoll Godø, tillitsvalgt PhD-stipendiat
Studiekvalitetsutvalget FSV Studiekvalitetsutvalget (SKU) er et rådgivende organ for dekan og fakultetsstyret i alle saker som angår undervisningen. Utvalget har også et overordnet ansvar for samordningen og koordineringen av kvalitet tilknyttet studieprogrammene. Studiekvalitetsutvalget skal videre bidra til å utvikle fakultetets strategi for undervisning og studieportefølje i nær kontakt med de enkelte studieprogrammene. Utvalget har et særlig ansvar for utdanningene på bachelor – og masternivå. Studiekvalitetsutvalget besto i 2011 av dekan/ prodekan, en sektretær, to studentrepresentanter samt 6 seksjonsledere, til sammen 11 medlemmer: Leder: Hanne Thommesen Nestleder: Sveinung Horverak Sekretær: Sissel Marit Jensen Jill Beth Otterlei Wilhelm Karlsen Fritz Breivik Audun Sandberg Rolv Lyngstad Marit Sundet Magnus Aas, Studentrepr. Ájour André Hjertås, Studentrepr. Inter
Ansatte ved Fakultet for samfunnsvitenskap pr. 31.12.2011 VITENSKAPELIG ANSATTE Aas, Steinar
Førsteamanuensis, prosjekt
Mathisen, Rune
Førsteamanuensis
Almli, Maria-Terese
Stipendiat
Mevik, Kate
Førstelektor
Andersen, Ole Johan
Førsteamanuensis
Moldenes, Turid
Professor II
Andreassen, Jan Erik
Universitetslektor
Monsen, Leif Kristian
Førstelektor
Benson, Inger
Amanuensis
Morlandstø, Lisbeth
Førsteamanuensis
Berg, Anne-Jorunn
Professor
Moseng, Ole Georg
Professor
Bodøgaard, Jan Oscar
Prosjekt
Måseide, Per
Professor
Bones, Stian
Prosjekt
Nielssen, Alf Ragnar
Professor
Breimo, Janne
Stipendiat
Nordstrand, Leiv
Førsteamanuensis
Breivik, Fritz
Førstelektor/senterleder
Oltedal, Siv
Førsteamanuensis
Dankertsen, Astri
Stipendiat
Otterlei, Jill Beth
Førsteamanuensis/Seksjonsleder
Dybwad, Tom Erik
Førsteamanuensis
Ottosen, Rune
Professor II
Dørum, Knut
Professor, prosjekt
Overå, Lisa
Stipendiat
Elstad, Åsa
Førsteamanuensis, prosjekt
Pettersen, Elisabeth
Førstelektor
Engan, Bengt
Universitetslektor
Pettersen, Per Arnt
Professor
Fjelldal-Solberg, Carina
Stipendiat
Pierre, Jon
Professor II
Follesø, Reidun
Førsteamanuensis
Rahman, Masudur
Førsteamanuensis
Fylling, Ingrid
Førsteamanuensis
Ravnå,Per Bjarne
Førsteamanuensis
Godø, Camilla Risvoll
Stipendiat
Rinde, Harald
Professor, prosjekt
Gullowsen, Jon
Professor emeritus
Risa, Kjell
Universitetslektor
Halvorsen, Terje
Professor
Runde, Mari Skoe
Universitetslektor
Hanssen, Jorid Krane
Universitetslektor
Rødvei, Per Harald
Førsteamanuensis
Haukland, Linda
Universitetslektor
Røiseland, Asbjørn
Professor
Henriksen, Øystein
Dosent
Røskaft, Merete
Førsteamanuensis, prosjekt
Holand, Astrid Marie
Prosjekt
Sagdahl, Bjørn
Førsteamanuensis
Holberg, Eirin
Stipendiat, prosjekt
Sandberg, Audun
Professor/Seksjonsleder
Horverak, Sveinung
Førsteamanuensis/prodekan
Sande, Allan
Professor
Hutchinson, Alan
Førsteamanuensis, prosjekt
Sandersen, Håkan
Førsteamanuensis
Hutchinson, Gunn Strand
Førstelektor
Sandvin, Johans
Professor
Hydén, Lars-Christer
Professor II
Saxi, Hans Petter
Førsteamanuensis
Jensen, Ivar
Universitetslektor
Seierstad, Ståle
Professor emeritus
Karlsen, Eivind
Førstelektor
Sjåfjell, Linda
Stipendiat
Karlsen, Wilhelm
Førsteamanuensis/seksjonsleder
Skorstad, Berit
Førsteamanuensis
Kristiansen, Tone Gunn Stene
Stipendiat
Smith-Simonsen, Christine
Førsteamanuensis
Lamark, Hege
Førstelektor
Solstad, Asgeir
Førstelektor (permisjon)
Larsen, Bente Rød
Førstelektor
Stavseth, Hege
Stipendiat, prosjekt
Lassemo, Lill-Mari
Høgskolelærer
Stensland, Rolf
Førsteamanuensis
Lichtwarck, Willy
Professor
Strøm, Tommy
Universitetslektor
Lillestø, Britt
Førsteamanuensis
Marit Sundet,
Førsteamanuensis/senterleder
Lotherington, Ann-Therese
Professor/visedekan
Thommesen, Hanne
Dekan
Lund, Lisbet
Universitetslektor
Tverraabak, Marit
Universitetslektor
Lunde, Bente Vibecke
Universitetslektor
Ursin, Marit
Stipendiat
Lundstad, Svein
Førsteamanuensis
Vea, Jan
Førsteamanuensis
Lyngstad, Rolv
Professor/seksjonsleder
Wang, Njål
Høgskolelektor (permisjon)
Martinussen, Berit
Førsteamanuensis
Wiborg, Agnete
Professor
Mathisen, Birgit Røe
Universitetslektor/stipendiat
Yan, Zhao
Stipendiat
ADMINISTRATIVT ANSATTE Gaustad, Astrid Kjærefjord
Rådgiver
Rosenfors, Sunniva Grønnstad
Førstekonsulent
Holm, Merete
Rådgiver
Sommerli, Elin
Fakultetsdirektør
Jakobsen, Tom
Rådgiver
Storå, Ragnhild Jonassen
Førstekonsulent
Jensen, Sissel Marit
Rådgiver
Tollåli, Synnøve
Rådgiver
Monsen, Mariann
Kontorsjef
Vik, Britt
Konsulent
Rogne, Steffen
Ingeniør
Want, Ellen
Rådgiver
Studier Doktorgrad i Sosiologi (PhD) Gjennom avhandlingen skal doktoranden dokumentere forskningskompetanse innenfor sosiologi på høyt vitenskapelig nivå. Doktorgradsutdanningen ved FSV er bredt definert med tette bånd til tilgrensede disipliner, slik som statsvitenskap og sosialfag. I tillegg til å kvalifisere for forsknings- og undervisningsstillinger, gir studiet opplæring i analyser av sosiale og samfunnsmessige sammenhenger og prosesser, og vil kvalifisere for ledelse og gjennomføring av forsknings- og utviklingsoppgaver innenfor offentlig og privat forvaltning, både nasjonalt og internasjonalt.
Master i Rehabilitering Masterstudiet i rehabilitering gir inngående kunnskap om funksjonshemmedes samfunnsmessige posisjon og vilkår innenfor ulike sammenhenger, virksomheter og miljø. Videre vil studiet vise ulike teoretiske perspektiver for forståelse av funksjonshemming, rehabilitering og profesjonsutøvelse. Opptakskravet er fullført bachelorgrad eller cand.mag. Studiet er i første rekke organisert som deltidsstudium over 6 semester, men kan også gjennomføres som heltidsstudium. Studiet gir grunnlag for opptak ved PhD i Sosiologi ved Universitetet i Nordland.
Master i Historie I masterstudiet skal studentene utvikle dypere innsikt i historisk forskning og historiske problem. Det legges vekt på å utvikle selvstendige holdninger og evne til kritisk analyse av historiske framstillinger og kildemateriale. Opptaksgrunnlaget er bachelorgrad med fordypning og bacheloroppgave i historie. Studiet kan gjennomføres som heltids og deltids studium.
Master i Sosialt arbeid Master i sosialt arbeid gir mulighet til fordypning på det sosialfaglige feltet i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Studiet er primært et tilbud til de som har fullført treårig barnevernspedagog-, sosionom- eller vernepleierutdanning. Valg mellom fordypning i barnevern eller sosialt arbeids kunnskapsgrunnlag. Studiet gir grunnlag for å søke opptak til doktorgrad i sosiologi, sosialt arbeid eller andre beslektede fagområder.
Master i Personalledelse (HRM) Den erfaringsbaserte mastergraden i personalledelse er et utdanningstilbud som skal gi ansatte og ledere fra næringslivet og fra det offentlige bedre forutsetninger for å lede mennesker i arbeid. For opptak kreves det bachelorgrad eller tilsvarende utdanning, samt 2 års relevant yrkespraksis. Studiet kvalifiserer for lederstillinger med personalansvar i offentlig og privat sektor. Studiet kan gjennomføres som heltids og deltids studium. Master i Politikk og Samfunnsendring Masterprogrammet i politikk og samfunnsendring gir en grundig innføring i utviklingstrekk og utfordringer knyttet til offentlig styring, ledelse, organisering og demokrati. Programmet er tverrfaglig, men med hovedvekt på statsvitenskapelige tilnærminger. Studentene skal gjennomføre et større selvstendig vitenskapelig arbeid. Studiet gir grunnlag for opptak ved PhD i Sosiologi ved Universitetet i Nordland.
Master i Sosiologi Master i sosiologi tematiserer sosiale forandringer i dagligliv og arbeidsliv, i samfunnsstruktur og styringsformer. Opptakskravet er fullført relevant bachelorgrad eller cand.mag.-grad i sosiologi. Det er også mulig å søke opptak for søkere med en generell bachelor med sosiologi og andre samfunnsfaglige emner. Studiet gir grunnlag for opptak til forskerutdanning (PhD) i sosiologi. Master in Social work – with a comparative perspective Engelskspråklig masterprogram i sosialt arbeid. Samarbeid med land innenfor Norden, EU, Canada, Australia og Russland. Studiet har et spesielt fokus på sosialt arbeid i nordområdene. Arbeid i forhold til urbefolkninger vil være fokusert i studiet. Studiet gir grunnlag for å søke opptak til doktorgrad i sosiologi, sosialt arbeid eller andre beslektede fagområder.
Bachelor i Barnevern Bachelor i barnevern kvalifiserer for arbeid med utsatte barn, unge og deres familier. Studentene skal bl.a. lære om barn og unges oppvekst, hvordan sosiale problemer oppstår og hvordan man som barnevernpedagog kan bidra til å forebygge og løse disse problemene. Evnen til kritisk refleksjon over egne verdier, holdninger og menneskesyn vektlegges.Studiet ønsker med dette å utdanne brukerorienterte, reflekterte og analytiske yrkesutøvere som er kvalifisert til å utøve omsorg for mennesker i utsatte livssituasjoner. Bachelor i barnevern gir blant annet grunnlag for å søke opptak på Master i sosialt arbeid, Master i rehabilitering og Master i personalledelse ved Fakultet for samfunnsvitenskap. Bachelor i Historie Bachelor i historie gir kunnskap om økonomisk, sosial og politisk utvikling for å øke forståelsen for menneskenes situasjon i fortid og nåtid. Studiet bidrar til å utvikle en reflektert holdning til samfunnsmessige problemer. Bachelor i historie er et treårig studieprogram hvor halvparten av studiet består av historiske emner. Bachelorgrad i historie gir grunnlag for opptak til Master i historie. Bachelor i Journalistikk Bachelor i journalistikk skal gi innsikt i journalistikk som fag og i medienes rolle i vårt samfunn med tanke på å utdanne kunnskapsrike, kreative journalister med en bevisst holdning til sin yrkesrolle. Studiet gir grunnlag for opptak til masterstudium innenfor fagområdet. Bachelor i Nordområdestudier Bachelor i nordområdestudier setter fokus på natur, miljø, bærekraftig utvikling, urbefolkningsspørsmål, samfunnsforhold og politikk i nordområdene i et komparativt perspektiv. Studiet er internasjonalt og springer ut fra samarbeidet i nettverket University of the Arctic. Studiet gir grunnlag for å søke opptak på ulike mastergradsprogrammer. Bachelor i Organisasjon og Ledelse Bachelor i organisasjon og ledelse består av emner innenfor organisering, styring, ledelse, offentlig politikk og forvaltning. Denne kombinasjonen gir generelle kunnskaper om politiske prosesser, politikkens innhold og organisering, samt en fordypning i temaer knyttet til styring og ledelse av organisasjoner. Studiet gir mulighet for opptak til Master i politikk og samfunnsendring eller erfaringsbasert Master i personalledelse. Bachelor i Sosialt arbeid (Sosionom) Bachelor i sosialt arbeid skal utdanne brukerorienterte og reflekterte yrkesutøvere som er kvalifisert til å yte
omsorg for mennesker i en utsatt livssituasjon, samt arbeide for å forebygge, løse eller redusere sosiale problemer. Studiet gir kunnskap om det norske samfunnet og menneskelig atferd. Studentene gis kjennskap til forvaltningsorganene og innsikt i det norske samfunnets styringsstruktur. Utdanningen kvalifiserer for utforming og iverksetting av sosialpolitikk. Bachelor i sosialt arbeid (sosionom) gir blant annet grunnlag for å søke opptak på Master i sosialt arbeid eller Master i rehabilitering ved Universitetet i Nordland. Studiet tilbys også som deltidsstudie, på studiestedene Mo i Rana og Stokmarknes. Bachelor i Sosiologi Bachelor i sosiologi gir kunnskap om hvordan mennesker handler, samhandler og organiserer samfunnslivet, innbefattet sin egen hverdag. Studiet gir studentene kunnskap om endringer i det moderne samfunnet, rasjonalisering, differensiering og individualisering. Bachelor i sosiologi danner grunnlag for opptak til mastergradsutdanninger i sosiologi eller andre samfunnsvitenskapelige mastergradsutdanninger. Bachelor i Statsvitenskap Bachelor i statsvitenskap gir kunnskap om demokrati og folkelig deltakelse i politikken, hvordan politikk omsettes til handling, hvordan det norske styringssystemet er organisert, hvilke aktører og institusjoner som inngår, effekten på politikken og forvaltningens virkemåte, og nasjonalstatens plass, rolle og handlingsrom i en globalisert verden. Bachelor i statsvitenskap kvalifiserer til saksbehandler- og mellomlederstillinger i offentlig sektor. Studiet gir grunnlag for opptak til Master i politikk og samfunnsendring ved Universitetet i Nordland. Personalledelse og kompetanseutvikling Årsstudium i personalledelse og kompetanseutvikling er et utdanningstilbud innenfor personalledelse som gir ansatte fra næringslivet og fra det offentlige bedre forutsetninger for å ivareta ledelses- og personalfunksjoner. Studiet tilbys i Bodø, Mo i Rana og Vesterålen. Norwegian Language and Society Årsstudium som gir en kombinasjon av kunnskaper og ferdigheter i norsk språk og kunnskaper om det norske samfunnet. Studiet gir en god forberedelse til videre studier hvor norsk er undervisningsspråk, både profesjonsstudier og akademiske studier.
Ekstern virksomhet Ungdom i Svevet – prosjekt og videre satsing
GÅ UT AV KONTORENE
GÅ VED SIDEN AV MEG FORVENT NOE AV MEG
www.ungdomisvevet.no
Ungdom i Svevet som prosjekt ble gjennomført i perioden 2007 – 2011 med Fylkesmannen i Nordland som prosjekteier, og UIN som ansvarlig for fagutvikling og forskning. Målgruppen var ungdom mellom 15-25 år som slet blant annet i vennerelasjoner, i fritidsaktiviteter, på skole og/ eller i familien. Målet var å finne gode tilnærmingsmåter og samarbeidsformer i møte med disse ungdommene, og femten ulike prosjekt i ni nordlandskommuner ble fulgt i sitt arbeid. Noen av disse var etablert i skolen, andre i barnevernet, noen i NAV, andre igjen innen helse- eller kulturetat. Flere prosjekt krysset etatsgrenser og involverte også frivillige aktører. Prosjektet rommet så vel fag- og tiltaksutvikling som forskning. Prosjektet ledes av Reidun Follesø. Øvrige prosjektdeltakere har vært: Marit Tverraabak, Kate Mevik , Johans T. Sandvin, Hanne Thommesen, Gunn S. Hutchinson, Rune Mathisen, Sveinung Hoverak, Asgeir Solstad, Catrine T. Halås (PHS) og Torild Jakobsen (Fylkesmannen i Nordland) Ti forskere fra to fakultet bidro i felles forskningsaktivitet, der deltakerbasert forskning var dominerende innretning. En utfyllende liste over publikasjoner finnes på www.ungdomisvevet.no. På bakgrunn av erfaringene fra prosjektet har Arbeids- og velferdsdirektoratet i samarbeid med Helsedirektoratet bedt Fylkesmannen i Nordland i samarbeid med Universitetet i Nordland om å bidra til å styrke den nasjonale innsatsen overfor ungdom i risiko ved å påta seg en veiledende rolle overfor andre fylkesmannsembeter. Oppdraget er gitt i en fireårsperiode fra 2012-2016. Deltakerbasert forskning er en del av denne satsingen, og deler av forskningsinnsatsen kanaliseres gjennom en tverrfaglig forskningsgruppe om barn og unge i risiko.
HJELP MEG Å SE MULIGHETER
VIS AT DU BRYR DEG
SNAKK MED MEG IKKE GI MEG OPP NOEN MÅ FÅ NOE TIL Å SKJE!
Senter for innovasjon i offentlig sektor (SIOS) Senter for innovasjon i offentlig sektor (SIOS) er et tverrfaglig senter der innsikt fra flere fagfelt anvendes for å bedre forstå innovasjon i offentlig sektor. Senteret ledes av førsteamanuensis Per-Harald Rødvei. I tillegg er Frode Bjørgo ansatt som koordinator. Utover det har senteret en styringsgruppe med representanter fra Handelshøgskolen i Bodø, FSV, Profesjonshøgskolen og Nordlandsforskning, og en ressursgruppe bestående av aktuelle ressurspersoner fra samfunns- og næringsliv. I 2011 arrangerte SIOS flere seminarer med temaer knyttet til endringsprosesser i offentlig sektor. Blant disse var et nordisk seminar om helseledelse som ble arrangert i samarbeid med forskningsgruppa Health Care Leadership and Innovation ved Profesjonshøgskolen.
Innovasjon i offentlig sektor er i ferd med å bli et mye omtalt fenomen, og i tiden som kommer vil forskningsinnsatsen på feltet øke. SIOS posisjonerer seg derfor for å være en sentral del av den kommende satsningen, blant annet gjennom tett kontakt med Kommunesektorens organisasjon (KS) og Norges Forskningsråd. I inneværende år vil SIOS arbeide videre med en antologi som retter seg inn mot et voksende behov for faglitteratur om innovasjon i offentlig sektor. Senteret vil også stimulere masterstudenter til å skrive om tematikken ved å utlyse masterstipender. I tillegg planlegges det et phd-kurs. SIOS er også involvert i Nordområdesenterets forskningsprosjekt om kommunenes rolle ved store nordområderelaterte næringsprosjekter.
Samarbeid med Forsvaret om utdanningstilbud Fra og med 2002 har FSV hatt et nært og godt utdanningssamarbeid med flere av Voksenopplæringens kontorer i forsvaret (Bardufoss, Setermoen, Haakonsvern og Bodø flystasjon). Kursene kom i stand etter at forsvaret hadde kontaktet Senter for etter- og videreutdanning ved Høgskolen. Faglig ansvarlig ved FSV er førstelektor Elisabeth Pettersen Den faglige profilen på kursene er innenfor tema internasjonal politikk. Fra 2002 til 2010 var kursene organisert som betalingsstudium, med opptil fem kurs i året på ulike steder i Norge. Fra og med våren 2011 har kursene inngått som en del av vårt ordinære studietilbud og da som et delvis nettstøttet tilbud (med undervisning lagt til en helg, samt videoforelesninger på nett og veiledning på studentoppgaver). Kursene er planlagt å gå med ett kurs hvert semester fra 2014.
FSV tilbyr i dag fire kurs på 10 studiepoeng hver. De er åpne for alle med studiekompetanse eller realkompetanse etter vurdering. 80 % av deltakerne er ansatte eller menige i Forsvaret, men deltakere kommer også fra andre sektorer som politiet, luftfart samt ordinære studenter som tar fagene som valgfag. Kursene er: PO 105 terrorisme og Internasjonal politikk PO 116 Sikkerhetspolitikk IN 107 Globalisering og Internasjonal politikk IN 106 Internasjonale relasjoner og konflikter
Studentforeningene INTER er en av studentorganisasjonene for studenter ved fakultetet for samfunnsvitenskapelige fag. Vår oppgave er å representere studentene oppover i systemet, og sørge for at deres rettigheter blir ivaretatt og for at deres interesser blir representert i de riktige instanser. Inter sitter blant annet på studenttinget og i fakultetsstyret, her kjemper vi for en bedre studenthverdag og økt studentvelferd.
AJOUR er studentforeningen for journaliststudenter ved fakultet for samfunnsvitenskap. Ajour skal fungere som bindeleddet mellom studentene og ledelsen.
Vitenskapelig produksjon ved Fakultet for samfunnsvitenskap i 2011 Aanesen, Margrethe; Lotherington, Ann Therese; Olsen, Frank. Smarter elder care? A cost-effectiveness analysis of implementing technology in elder care. Health Informatics Journal 2011; Volum 17.(3) s. 161-172
manage protected area resources. IASC European Meeting, Institutional Design and the role of social-ecological settings for collective action; Bodø, NF-rapport (4/2011)
Andersen O. J. & R. Skansen (2011). De små prioriteringene og mestring av uvisshet. Noen illustrasjoner fra kreftomsorgen. Nordiske Organisasjonsstudier, 13 (1). S. 29-45.
Fedreheim, Gunn Elin; Godø, Camilla Risvoll; Sandberg, Audun. (2011) National Parks as Regional Socio-Ecological Systems, a multi-level governance challenge. Resilience 2011. Resilience, Innovation, and Sustainability: Navigating the Complexities of Global Change; Bodø, NF-rapport
Andersen, Ole Johan (2011) Balancing Efficiency, Effectiveness and Democracy in organizing Inter-municipal Partnerships: Conflicting aims?. Offentlig förvaltning. Scandinavian Journal of Public Administration 2011 (15) s. 25-46 Baldersheim, Harald; Pettersen, Per Arnt and Rose, Lawrence E. (2011) Den krevende borger: Utfordringer for demokrati og tjenesteyting i kommunene. Oslo: Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo Dahlberg, Ingrid Elin og Lichtwarck, Willy. (2011): Hvordan kan jeg ha planer om framtiden, når jeg ikke klarer dagen: Rusmisbrukeres erfaringer med hjelpeapparatet. Oslo; Universitetsforlaget Dahlström, Carl; Peters, B. Guy; Pierre, Jon (2011) Steering from the Centre: Strengthening political control in western democracies. I: Steering from the Centre strengthening Political Control in Western Democracies. University of Toronto Press Dahlström, Carl; Peters, B. Guy; Pierre, Jon. (2011) Steering strategies in Western democracies. I: Steering from the Centre - strengthening Political Control in Western Democracies. University of Toronto Press Dahlström, Carl; Pierre, Jon. (2011) Steering the Swedish state: Politicization as a coordination strategy. I: Steering from the Centre - strengthening Political Control in Western Democracies. University of Toronto Press Falleth, Eva, Røiseland, Asbjørn og Hanssen Gro Sandkjær (2011). Introduction to themed section on Nordic governance. Urban Research and Practise. Volum 4 (1) s. 1-4 Fedreheim, Gunn Elin og Sandberg, Audun. (2011) Designing new natural resource management institutions – an approach to devolution of the rights to
Fedreheim, Gunn Elin; Magnussen, Tone; Sandberg, Audun og Andreassen, Irene. (2011) Veien videre. Nordland nasjonalparksenters muligheter for utvikling innenfor naturbasert turisme og reiselivet. Bodø, NFrapport Fjelldal-Solberg, Carina (2011). Hva er oppskriften på et normalt menneske?” Stigmatisering av personer som skader egen kropp. Fontene forskning. 1/2011. Follesø, Reidun (red). (2011). Gi viljen mulighet. Bodø: UiN-rapport 12/2011 Godø, Camilla Risvoll mfl. (2011) The knowledge needed to generate establishing an Aguatic Theme Park in Sri Lanka. In Åmo, Bjørn Willy (edit). Conditions for entrepreneurship in Sri Lanka: A Handbook. Germany: Shaker Verlag Gulowsen, Jon (2011) Kysten som skapte hurtigruten. Historisk tidsskrift. Halvorsen, Terje (2011) Kognitiv utvikling som tema i opplæring og veiledning av fosterforeldre. Norges Barnevern nr. 3, volum 88 s. 116-127 Hanssen, Gro Sandkjær, Nergaard, Erik, Pierre, Jon og Skålholt, Asgeir (2011) Multi-level governance of regional economic development in Norway and Sweden: too much or too little top-down control? Urban. Research and Practice 2011; Volum 4.(1) s. 38-57 Haukland, Linda (2011). Evakuering etter bombene. Kronikk i Avisa Nordland (27.5) Haukland, Linda (2011). University of Nordland. Barents Encyclopedia
Haukland, Linda og Lundestad, Svein (2011): Historien fra høyskole til universitet. I Festskriftet ”Universitetet i Nordland”. Bodø: UiN 2011 Herset, Ingeborg og Horverak, Sveinung. (2011) Tystnad i professionella samtal. Gleerups Utbildning AB Horverak, Sveinung og Herset, Ingeborg (2011). Rom for taushet i profesjonelle samtaler. Bergen: Fagbokforlaget. Hutchinson, Gunn Strand (2011). “Human Rights of People with Disabilities” in Healy, Lynne M. & Link, Rosemary, J. (eds.) Handbook of International Social Work. Human rights, Development, and the Global Profession. Oxford University Press Ljuslinder, Karin; Morlandstø, Lisbeth and MataityteDirziene, Jurga (2011). The victim, the bad and the disregarded. The representation of mentally ill perpetrators in violent crime in Norwegian, Swedish and Lithuanian Press in Northern Lights. Film and Media Studies Yearbook 2011. Intellect books. Volum 9 (1) Mevik, Kate og Tveraabak, Marit (2011). Flerkulturelle møter – mødre møter mødre. Norges Barnevern. 1/2011 Moksness, Erlend; Gjøsæter, Jakob; Lagaillarde, Guillame; Mikkelsen, Eirik Inge; Olsen, Esben Moland; Sandersen, Håkan; Vølstad, Jon Helge. (2011) Effects of Fishing Tourism in a Coastal Municipality: a Case Study from Risor, Norway. Ecology & society 2011 ;Volum 16 Moseng, Ole Georg (2011) ”Tiggere kommer ind i Byen for at gaa om oc Trøgle …” Det etterreformatoriske ansvaret for de som ikke klarte seg selv. Heimen Lokal og regional historie 48. Måseide Per (2011). Institutional bodies and social selves: The discourse of medical examinations in hospital settings. I: Handbook of communication in organizations and professions. Mouton de Gruyter 2011 Måseide, Per (2011). Body work in respiratory physiological examinations. Sociology of Health & Illness. Volum 33 (2). S. 296-307 Måseide, Per (2011). Body work in respiratory physiological examinations. In Twigg, Julia, Wolkowitz, Carol and Nettleton, Sarah (red). Body work in health and social care: critical themes, new agendas. Wiley-Blackwell Chichester Måseide, Per (2011). Morality and expert systems: problem solving in medical team meetings. Behaviour & Information Technology. Volum 30 (4) Nielssen, Alf Ragnar. (2011) Fiskeværsfenomenet i Lo-
foten - noen lange linjer. Heimen 2011 Volum 4.(XLVIII) s. 291-308 Pierre, Jon (2011). The Politics of urban Governance. Palgrave Macmillan Pierre, Jon and Rothstein, Bo. (2011) Contending models of administrative reform: The new public management versus the new weberianism. I: Administrative Reforms and Democratic Governance. Routledge 2011 Pierre, Jon and Rothstein, Bo. (2011) Reinventing Weber: The role of institutions in creating social trust. I: The Ashgate Research Companion to New Public Management. Ashgate 2011 s. 405-416 Pierre, Jon. (2011) Cost-efficiency and public interest in inter-local partnerships. Urban Research and Practice 2011 ;Volum 4.(1) s. 13-22 Pierre, Jon. (2011) Models of governance. I: Internatio-
nal Encyclopedia of Political Science. Sage Publications 2011
I: Combining nature protection and sustainable use. Bodø, NF-rapport (4/2011)
Pierre, Jon. (2011) Stealth economy? Economic theory and the politics of administrative reform. Administration & Society 2011 ;Volum 43. s. 672-792
Sandberg, Audun; Tett, Paul. (2011) Introduction. I: Sustaining Coastal Zone Systems. Dunedin Academic Press 2011
Pierre, Jon. (2011) The Politics of urban Governance. Palgrave Macmillan 2011
Sandvin, Johans Tveit (2011). Er premissene og rammevilkårene i dag forskjellige sammenlignet med for 20 år siden? SOR Rapport 4/2011
Pierre, Jon; Eymeri-Douzans, Jean-Michel. (2011) Conclusions. I: Administrative Reforms and Democratic Governance. Routledge 2011 Pierre, Jon; Eymeri-Douzans, Jean-Michel. (2011) Introduction: Assessing administrative reforms. I: Administrative Reforms and Democratic Governance. Routledge 2011 Pierre, Jon; Peters, B. Guy and Randmaa-Liv, Tiina. (2011) Global financial crisis, public administration and governance: Do new problems require new solutions? Public Organization Review 2011 ;Volum 2011.(11) s. 13-27 Rahman, Masudur (2011) Where Do the Bengali Elite Spend and Why? In Nawojczyk, Maria (edit) Economy in Changing Society. Newcastle: Cambridge Scholars Publishing. Risa, Kjell (2011) Pensjonistreforma for høglønna, friske i privatsektor? Kronikk i Klassekampen (3.10) Risa, Kjell (2011). Arbeidsmarknaden i Nordland 2030. Kronikk i Avisa Nordland (13.9) Risa, Kjell (2011). NAV - drøfta i eit distriktspolitisk perspektiv. Tidsskrift for samfunnsplanlegging, bolig og byplan og regional utvikling (PLAN) Røiseland Asbjørn (2011). Understanding local governance. Institutional forms of collaboration- Public Administration. Volum 89 (2) Røiseland, Asbjørn (2011): Informal governance. In Badie, Berg-Schlosser and Morlino (eds): Encyclopedia of Political Science. Sage Sandberg, Audun (2011). Coastal zone problems and policy context. I: Sustaining Coastal Zone Systems. Edinburgh: Dunedin Academic Press Ltd Edinburgh s. 29-52 Sandberg, Audun and Tett, Paul (2011). Introduction. I: Sustaining Coastal Zone Systems. Edinburgh: Dunedin Academic Press Ltd Edinburgh. s. 1-28 Sandberg, Audun. (2011) Reconciling Nature Protection and Sustainable Use of Conservation Resources.
Sandvin, Johans Tveit; Bjørgo, Frode; Hutchinson, Gunn Strand and Johansen, Per Olav. (2011) Public – Private Partnership: A Critical Discussion. Journal of Comparative Social Work 2011; Volum 6.(2) Saxi, Hans Petter (2011) Presidentialisation of the SubNational Level in Norway? I Persson, T. and Wiberg, M Parliamentary Government in the Nordic Countries at a Crossroads. Coping with Challenges from Europeanisation and Presidentialisation. Santérus Förlag Seierstad, Ståle (2011): Analytisk arbeidslivshistorie: En tolkning av norske arbeidslivsinstitusjoner. Tidsskrift for samfunnsforskning. 3/2011 Solstad, Asgeir (2011) Pengene og livet - økonomisk rådgivning i sosialt arbeid. Oslo: Universitetsforlaget. 2. utgave Solstad, Asgeir, Thommesen, Hanne og Horverak, Sveinung (2011). NAV en god mellomlanding for ”ungdom i svevet”? Fontene forskning 2/2011 Steinsland, Rolf (2011) ”Resolving business and national interests in time of war.” Economic History Yearbook 1/2011 Tett, Paul, Mette, Anne; Sandberg, Audun; Estrada, Marta; Ribeira d` Alcalà, Maurizio; Hopkins, Tom Sawyer and Bailly, Denis (2011). Conclusions. I: Sustaining Coastal Zone Systems. Edinburgh: Dunedin Academic Press Ltd Edinburgh, s. 137-150 Tett, Paul; Mette, Anne; Sandberg, Audun; Estrada, Marta; Ribeira d` Alcalà, Maurizio; Hopkins, Tom Sawyer; Bailly, Denis. (2011) Conclusions. I: Sustaining Coastal Zone Systems. Dunedin Academic Press 2011 s. 137-150 Ursin, Marit (2011) ’Wherever I lay my head is home’ young people’s experience of home in the Brazilian street environment. Children’s Geographies 2011 ;Volum 9.(2) s. 221-234 Vabo, Signy Irene; Røiseland, Asbjørn; Nyseth, Torill (2011). Evaluating performance in urban development networks – the Nordic context’ i Urban Research and Practise. Volum 4 (1) s. 72-84
Fakultet for Samfunnsvitenskap Samfunnsfagene ved UiN har en tradisjon som strekker seg helt tilbake til tidlig på 1970-tallet, og er blitt formet både av den utdanningsprofil og de forskningsinteresser som har preget miljøet over tid. Interesser for praktisk yrkesutøving, særlig innenfor velferdsyrkene, for velferdsstatens brukere og for landsdelens næringsstruktur og politiske utfordringer, har stått sentralt gjennom hele denne perioden. Fagmiljøene ved institusjonen har i flere tiår hatt et nært samarbeid med Nordlandsforskning AS. Fakultet tilbyr doktorgradsutdanning innenfor fagområdet sosiologi. Sosiologifaget i Bodø har hele tiden vært bredt definert med tette bånd til tilgrensende disipliner. Her har man særlig vært opptatt av velferdsstatlige utfordringer av ulik art, og hatt en nær tilknytting til det samfunnsfaglige miljøet ved Nord-
8049 Bodø Tlf: 75 51 72 00 postmottak@uin.no www.uin.no
landsforskning AS. De ansatte knyttet til institusjonens sosialfaglige, organisasjonsfaglige og statsvitenskapelige utdanningstilbud, inngår i fagområdet sosiologi. I tillegg til mastergradsutdanningen i sosiologi, er fakultetets mastergradsutdanninger i sosialt arbeid, rehabilitering og politikk og samfunnsendring godkjent som grunnlag for opptak til doktorgradsutdanningen. Det er en målsetting at fakultetets ansatte er engasjert i større forskningsprosjekter som innebærer samarbeid med forskere ved flere andre institusjoner. Per i dag er forskningsaktiviteten på FSV organisert rundt konkrete forskningsprosjekter. En rekke ansatte arbeider med større forskningsprosjekter som involverer samarbeid med eksterne aktører og samarbeidende institusjoner.