Fsv årsmelding 2012 by Nord universitet

Ă&#x2026;rsmelding 2012 Fakultet for samfunnsvitenskap

www.uin.no 1

HANNE THOMMESEN Dekan Fakultet for Samfunnsvitenskap Universitetet i Nordland

Full rulle og gryende optimisme Året 2012 har vært et godt år for Fakultet for samfunnsvitenskap (FSV). Våre studenter har produsert flere studiepoeng enn i 2011. Selv om det var minimal endring i studieproduksjonen landet årsresultatet over resultatet for 2011. To stipendiater disputerte i 2012. Ingen studenter disputerte i 2011. De ansatte ved FSV har fått tilslag på mange eksterne prosjekter og flere har skrevet nye søknader om ekstern finansiering av sine prosjekter. Publiseringen ved fakultetet har eksplodert, kanskje først og fremst takket være historiemiljøets mange nye bøker. Uansett er det økt fokus på publisering ved fakultetet og de nystartede skrivegruppene ser ut til å være en suksess. De nevnte økningene vil gi FSV et godt budsjett også i 2014. Budsjettet for 2013 er i balanse og vi planlegger ikke å benytte midler fra vår reservekapital i 2013. Likevel har vi prioritert å gi midler til studiekvalitetsutvalget (de studieprogramansvarlige), forskningsutvalget (forskningsgruppene), til handlingsplan for forskning og til kompetansefremmende tiltak. Enkelte ansatte ved fakultetet synes nok fokus mot forskning er for stort, men fakultetet har utfordringer med hensyn til å opprettholde kompetanse når den store ”pensjonistbølgen” skyller over FSV. Å synliggjøre fakultetets kompetanseprofil og forskningsfokus vil fortsatt prioriteres i 2013. I overkant av hundre medarbeidere var i 2012 tilknyttet FSV i kortere eller lengre perioder. I 2012, som i 2011 var det særlig historiemiljøet som bidro til at fakultetet huset en del midlertidige prosjektmedarbeidere. I desember arrangerte fakultetet planleggingsmøte og julefest på Galleri Bodøgaard for alle ansatte, både midlertidige og fast ansatte. Stemningen sto i taket og fakultetet klarte i fellesskap å finne frem til noen forhold vi er eller skal bli gode på:

1. Tar i mot nye studenter med et unikt dannelsessemester FSV starter høsten 2013 et dannelsessemester hvor formålet er todelt. Emnet skal gjøre studenten bedre i stand til å studere og engasjere seg og legge grunnlaget for tilegnelse av kunnskap, fagkompetanse og ferdigheter studenten skal ha med seg i videre studier og som ferdig utdannet. Emnet skal gi grunnleggende innføring i filosofi- og vitenskapshistorie og i temaer som er sentrale i den forskningen og undervisningen som til en hver tid foregår ved fakultetet. 2. Stor på velferd og profesjon FSV har et meget solid forskningsmiljø innenfor velferd. Miljøet spenner over tjenesteforskning, ungdoms- og barnevernsforskning, velferdsforskning, sosialarbeiderforskning, funksjonshemmedeforskning og rehabiliteringsforskning. Miljøet gir flere profesjonsutdanninger og er en sentral aktør i det nasjonale ordskiftet om sosial- og velferdsutdanningene i Norge. 3. Stor på lokaljournalistikk FSV har en meget anerkjent journalistutdanning med svært god kontaktflate mot lokalpressen i Norge. Miljøet har gjennomført flere forsknings- og utviklingsprosjekter innenfor temaet og er det miljøet som blir forespurt om en trenger ekspert kommentarer på dette feltet. 4. Stor på lederutdanning FSV har to svært attraktive program innenfor ledelse. Et på bachelornivå (PK) og et på masternivå (personalledelse). Egne utdanninger for personalledelse er sjeldne, men vi konkurrerer med BI. Studenter fra Osloregionen fremhever at særlig Master i personalledelse er en juvel uten skolepenger som vi bør fremheve bedre. Vi forsøker nå å styrke forskningen på området og har to professorer under ansettelse.

5. Stor på Nordnorsk historie Selv om rekrutteringen til historiestudiene ved FSV ikke er den beste, er fagmiljøet et av de største i Norge. Det er mange historikere som jobber på prosjekter og flere av dem er ettertraktede forelesere. 6. Best på nordområdestudier FSV har sakte, men sikkert bygd seg opp et solid nettverk med russiske og canadiske universitet på utveksling av studenter. Bachelor i Nordområdestudier trekker massevis av studenter og den faglige profilen på studiet har stått i høysete i mange år. Miljøet rundt studiet har skaffet flere millioner til forskning det siste året.

7. Best på internasjonal praksis FSV sender ut flere studenter hvert år til utlandet slik at de kan ta sin praksis innenfor sosialarbeiderutdanningene der. Våre studenter får svært positive tilbakemeldinger og våre samarbeidspartnere tar gjerne i mot flere studenter. FSV veileder studentene slik at de kan benytte muligheten til å bli kjent med sitt fremtidige yrke i et annet land. I år som i fjor vil jeg avslutte med å si; FSV bør feire sin fremgang, men vi bør også brette opp ermene for å gjøre et godt forsknings- og utdanningsmessig arbeid også i 2013.

Fakultetsstyret FSV (1.8.2012 – 31.7.2013) Styreleder: Paul Martin Strand, direktør Nordlandssykehuset HF E-post: paul.martin.strand@nlsh.no

Varamedlemmer Elisabet Ljunggren, seniorforsker Nordlandsforskning (ekstern) E-post: elisabet.ljunggren@nforsk.no

Nestleder: Guri Hjeltnes, professor Handelshøyskolen BI E-post guri.hjeltnes@bi.no

Håkan T. Sandersen (fagansatt) E-post: haakan.t.sandersen@uin.no

Jorid Krane Hansen (fagansatt) E-post: Jorid.Krane.Hanssen@uin.no

Berit Martinussen (midlertidig) E-post: Berit.Martinussen@uin.no

Johans Tveit Sandvin (fagansatt) E-post: Johans.Sandvin@uin.no

Sunniva Grønstad Rosenfors (teknisk/administrativt ansatt) E-post: Sunniva.Gronstad.Rosenfors@uin.no

Asbjørn Røiseland (fagansatt) E-post: Asbjorn.Roiseland@uin.no Astri Dankertsen (midlertidig) E-post: Astri.Dankertsen@uin.no

Tarjei Abelsen (student) E-post: tarjei.abelsen@gmail.com Live Hagen (student) E-post: live.h.90@gmail.com

Sissel Marit Jensen (teknisk/administrativt ansatt) E-post: Sissel.Marit.Jensen@uin.no Håvard Olafsen (student) E-post: haavve@gmail.com Anneli Watterud (student) E-post: annelimwaterud@hotmail.com

PER-HARALD RØDVEI Prodekan for undervisning Fakultet for Samfunnsvitenskap Universitetet i Nordland

Kontinuitet og fornyelse på studiesiden 2012 var et begivenhetsrikt år på studiesiden for FSV. Året ble først og fremst preget av at vi fortsatte med det vi pleier å gjøre; levere mange gode studietilbud og mye god undervisning. Studenttilfredsheten er jevnt over god og studiepoengproduksjonen, den viktigste inntektskilden til fakultetet vårt, økte også litt i 2012. Året var for mange preget av å utvikle nye og spennende studietilbud. For eksempel har dyktige fagfolk ved FSV, i samarbeid med PHS, FBA og HHB, hatt ledelsen i å bygge opp en mastergrad i Samfunnssikkerhet og kriseledelse. 2012 var også byggeåret for Lektorprogrammet i historie og et nytt års – studium i Internasjonale relasjoner. I fjor reiste fagfolkene våre også grunnmuren til et nytt masterkurs i Innovasjon i offentlig tjenesteyting, og de har jobbet med å tilpasse mastergradene våre og bygd et nytt metodetilbud her. Og ikke minst: 2012 har vært preget av arbeidet med dannelsessemesteret internt på UIN omtalt både humoristisk og respektfullt som FSVs ”månelanding”. Arbeidet har vært preget av dyktighet, entusiasme og trøkk og viser at vi i høyeste grad er et levende kollegium som kan være stolt av oss selv. Samtidig har vi fortsatt suksessen med flere av våre store utdanninger som stadig rekrutterer godt. Fornøyde studenter herfra tar med seg sine positive inntrykk av FSV tilbake til arbeidslivet. Dette gir utdanningene våre et godt omdømme og nye studentrekrutter til FSV. Dette er den mest ærlige tilbakemeldingssløyfen vi har: Klarer vi å levere kvalitet som skaper gratisambassadører for oss ute og skaper vi studier de ute føler de har bruk for? Om vi skal være stolte av FSV har vi likevel ingen grunn til å være selvgode. Vi sliter med lav gjennomstrømming og flere av våre programmer rekrutterer dårlig. I 2012 måtte vi blant annet fryse studietilbud pga rekrutteringssvikt. Vi hadde også tilfeller der vi egenforskyldt fikk dårlige tilbakemeldinger. Godt omdømme er en brutal sak; det tar lang tid å bygge opp, men rives fort ned. Kvalitet, gjennomstrømming og rekruttering ble satt på kartet i

2012 og vil være et hovedfokus også i perioden fremover. Vi trenger tilbakemeldinger for å se oss selv utenifra og orientere oss. Midtveisevalueringene fungerte godt også i 2012, mens sluttevalueringene ikke gjorde det. Svarprosenten sto igjen til stryk og vi tar erfaringene med oss i utmeislingen av et helt nytt system for sluttevalueringer, som i tillegg forhåpentligvis kan gi oss mer strategisk informasjon vi kan bruke for å bli bedre. En viktig tilbakemeldingssløyfe vil alltid være den direkte kontakten med våre studenter og studenttillitsvalgte. 2012 var året da det ble lagt trykk på rollen som tillitsvalgt, og der nyskapinger som dialogforum med studenttillitsvalgte og PhDstudenter ble satt i drift. Erfaringene herfra er positive og FSV ønsker å ha tillitsvalgte som aktive dialogpartnere på alle våre studieprogrammer. Som fagpersoner og lærere skal vi både utdanne og ”danne” våre studenter. Da må vi som emneansvarlige tørre å være tydelige og stille krav til studentene slik at utdanningene våre får høy kvalitet. Skal vi ha autoritet i denne lederrollen må vi også kjenne studentene våre. Vi må se dem, ta dem på alvor og være lydhøre for hva de melder tilbake til oss. Først da kan vi stå stødig når vi stiller krav til dem. 2012 var også preget av endring på studiesiden. 1 august 2012 ble ny organisasjonsform implementert. Seksjonene ble absorbert i forskningsgruppene og medvirknings- og styringslinjen på studiesiden presisert i studieprogramansvarligrollen (SPA) og i tre allerede eksisterende organer, som med dette fikk et til dels nytt innhold. Studiekvalitetsutvalget (SKU-FSV) ble det øverste kollegiale organet på studiesiden og er rådgivningsorganet til dekan og innspillsplattform til fakultetsstyret. Mastergruppa og bachelorgruppa, der samtlige studieprogramansvarlige sitter, har fungert som innspillsorgan til SKU og arbeidsplattform for studiesaker. Organisasjonsendringer er, som de fleste samfunns-

vitere vet, aldri lineære. Alle endringer trenger tid til å sette seg og en overvunnet utfordring reiser ofte en ny. Imidlertid er noen formål med endringen allerede synlig: fagkolleger samarbeider aktivt på tvers av gamle seksjonsstrukturer, som ikke lengre avspeiler studiestrukturen vår. Dette ga allerede i 2012 mange konkrete resultater i form av studieutvikling og studieforbedring. Noen opplever SPA-rollen sin som krevende. Rollen ble beskrevet av UINs styre allerede i 2008, men har blitt mer eksponert også hos oss i og med ny struktur. Denne rol-

len er blitt viktigere også ved de andre universitetene og FSV kommer til å ha fokus på denne rollen fremover. Erfaringene fra 2012 har gjort at vi allerede har styrket SPA-rollen gjennom en økt samlet timeressurs. Noen opplever at de savner en arena for mer spesifikke faglige diskusjoner og koordinering. Faggruppene/ lærermøtene er nettopp tiltenkt denne rollen og er en mulighetsstruktur som de studieprogramansvarlige kan ta i bruk og organisere slik de selv ønsker. Dette skal vi jobbe sammen om å få bedre til i tida fremover.

ANN THERESE LOTHERINGTON Visedekan for forskning Fakultet for Samfunnsvitenskap Universitetet i Nordland

Forskning, forskningsgrupper og forskningsstrategi En viktig oppgave for forskningen ved FSV er å bidra til å ivareta universitetets samfunnsansvar. Det betyr at forskningen skal fremme kunnskapsutvikling knyttet til samfunnsutfordringer der UiN/FSV har et særskilt ansvar og særskilt kompetanse. Det kan dreie seg om generelle og spesifikke studier av utviklingen i regionen i fortid, nåtid og framtid; studier knyttet til den geografiske lokaliseringen i nordområdene; studier av samiske forhold; studier av helse-/velferdstjenester og velferdspolitikk; studier av styring og ledelse; studier av kjønn, etnisitet og likestilling eller studier knyttet til samfunnssikkerhet, klima, miljø- og ressursforvaltning. Det skal være plass til mangfold i fakultetets forskningsaktivitet, både for å møte regionale og nasjonale kunnskapsbehov og for å styrke den forskningsbaserte undervisningen ved fakultetet. Akademisk frihet skal være et bærende prinsipp for forskningen.

- Sosialt arbeid - Styring, organisering og ledelse - Ungdom i risiko - Velferdstjenesteforskning Gjennom sin representasjon i Forskningsutvalget (FU) tok forskningsgruppelederne aktiv del i utformingen av fakultetets handlingsplan for forskning som ble vedtatt av fakultetsstyret høsten 2012. Handlingsplanen for universitetsåret 2012-2013 inneholdt syv prioriterte aktiviteter hvorav tre ble igangsatt i løpet av høsten: Søknadsskrivesystem for eksternt finansierte prosjekter. Forskningsgruppelederne ble invitert til å delta på et møte der det ble gitt en generell orientering om Norges forskningsråds system for utlysning og behandling av søknader fra forskningsmiljøene, samt hvordan FSV

I 2012 hadde FSV ni forskningsgrupper som dannet basisen for den daglige forskningsaktiviteten. Det var forskningsgruppe for: - Historie - Journalistikk - Kjønn, etnisitet og likestilling - Miljø- og ressursforvaltning - Nordområdestudier, internasjonalisering og høyere utdanning

arbeider med å fremme søknader i dette systemet. Det resulterte i at flere av forskningsgruppene sendte søknader, noen også med positivt utfall. Arbeidet med å øke den eksternt finansierte forskningen er i god gang! Langsgående skriveseminar som et initiativ for å få opp publikasjonsraten kom i gang høsten 2012. Ideen var å holde ett seminar med 5-6 deltakere. Da fristen for å melde sin interesse var gått ut viste det seg at behovet var mye større enn som så. De ble derfor etablert to skrivegrupper á åtte deltakere, inkludert seminarlederen. Den ene gruppen har konsentrert seg om å skrive på norsk, den andre på engelsk. For begge gruppene er målet at alle deltakerne i løpet av året skal ha sendt en artikkel til sitt valgte tidsskrift. Skriveseminarene vil fortsette også neste universitetsår. Alle som hadde et formelt veilederforhold til PhD-kandidater ble invitert til veilederforum i oktober 2012. Ideene med forumet er at det skal bidra til utvikling av god veiledningspraksis for kandidatene i FSVs PhD-program, og dermed styrke gjennomstrømningen i programmet. Det var enighet om at et slikt forum er viktig og nyttig med tanke på utveksling av erfaringer på tvers av fag og kandidater. Det vil bli avholdt møter i forumet minst en gang per semester.

PhD-kandidatene utgjør en betydelig, verdifull og stimulerende del av fakultetets forskningsmiljø som det er viktig å ivareta og utnytte på en god måte. FSV har til enhver tid ni stipendiater som er finansiert av universitetet. I tillegg har PhD-programmet flere kandidater som er finansiert fra annet hold. For å inkludere PhD-kandidatene bedre i pågående forskning ble det bestemt at de neste stipendene som skulle lyses ut skulle knyttes til et aktivt forskningsmiljø på fakultetet. Forskningsgruppene ble utfordret og bedt om å utarbeide en vertskapssøknad for å huse de to stipendiatene og en postdoc-stilling. Alle forskningsgruppene tok utfordringen og deltok i konkurransen. Forskningsgruppen for velferdstjenesteforskning vant konkurransen og de tre stillingene ble lyst ut og knyttet til prosjektet ”Collaboration systems in the protection of citizenship for persons with dementia – a comparative perspective”. Kandidatene blir ansatt i 2013. Også de neste to stipendiatstillingene blir lyst ut på denne måten.

Økonomi FSV har en todelt finansiering, hvorav ca 40 % er basisramme og ca 60 % er inntekt fra produksjonen. Produksjonskomponenten er igjen delt i en studiekomponent og en forskningskomponent. Studiekomponenten er resultatstyrt ut fra antall produserte studiepoeng og antall utvekslingsstudenter (to år tilbake i tid). Forskningskomponenten har en strategisk del som i hovedsak er stipendiatstillinger og postdoc-stillinger. Den andre delen av forskningskomponenten er resultatbasert og produksjonsavhengig ut fra antall doktorgrader, publikasjonspoeng og inntekter fra Norges forskningsråd (NFR) og EU. I 2012 hadde FSV 9 rammefinansierte og 3 prosjektfinansierte stipendatstillinger. Fakultetet har to postdoc-stillinger hovedsakelig finansiert av gavemidler, hvorav en stilling er under rekruttering. Det er et prioritert område for fakultetet å søke prosjekter som kan bidra til finansiering av nye stipendiat- og postdocstillinger. Den ordinære driften ved FSV i 2012 var på ca 56 mill. kr. Med en basisramme på 54,6 mill kr medfører det at fakultetet mangler rammefinansiering på ca 1,4 mill kr.

I 2012 er dette finansiert med inntekter fra tiltak, kurs og konferanser, samt tidligere års avsetninger. Driften i 2012 gav et bedre resultat enn budsjettert og faktisk bruk av tidligere års avsetninger ble på 0,9 mill kr, mot budsjettert 3,5 mill kr. Samlet har FSV en ubrukt avsetning pr 31.12.2012 på 3,8 mill kr. FSV hadde en aktivitet knyttet til eksternfinansiert virksomhet på ca 12,8 mill kr i 2012. FSV fikk et NFR-prosjekt i 2012 med en samlet ramme på 6,3 mill kr og et prosjekt finansiert av Regionalt forskningsfond på 2 mill kr. I tillegg har FSV fått tildelt ekstern finansiering på flere prosjekter med ramme på under 1 mill kr pr prosjekt. Flere prosjekt nærmer seg imidlertid avslutning og dette er bekymringsfullt dersom fakultetet ikke klarer å skaffe nye prosjekter. Handlingsplan for oppfølging av forskningsstrategien til FSV for 2012/2013 skisserer flere tiltak for å øke forskningsaktiviteten. FSV har ambisjoner om å øke antall aktive forskere, øke antall PhD-kandidater og øke eksternfinansiert forskningsvirksomhet. Det er også et mål å iverksette tiltak internt på fakultetet for å initiere flere søknader.

Tallene viser samlet oversikt over ordinær virksomhet for FSV (tall i 1000 kr): Regnskap 2012

Budsjett 2012

-54 564 -1 082

Endring avsetning 1) Interne inntekter

Bevilgning fra KD og andre departement Salgs- og leieinntekter

Sum driftsinntekt Lønnskostnader Investeringer Andre driftskostnader

Avvik 2012

Regnskap 2011

Endring 2011-2010

Regnskap w2010

-54 564

-51 100

-3 465

-46 492

-100

982

-1 474

392

-2 625

-878

-3 482

-2 605

-3 463

2 585

-15

-169

169

-159

-10

-1

-56 693

-58 146

-1 454

-56 195

-498

-49 133

52 436

54 900

2 465

51 756

679

46 135

148

116

-32

121

4 031

3 630

-401

4 267

-236

3 550

Indirekte kostnader

-631

-500

131

-451

-180

-707

Sum driftskostnad

55 984

58 146

2 162

55 600

384

49 063

-708

708

-595

-114

-69

Egeninnsats bidragsprosjekt

598

-598

563

Resultat fra bidragsprosjekt

111

-111

Ordinært driftsresultat

Periodens resultat

1) Endring avsetning består av bruk av midler fra tidligere år og/eller ny avsetning til senere år.

Forskningsutvalget FSV Forskningsutvalget (FU - FSV) er et rådgivende organ for dekan og fakultetsstyret i alle saker som angår forskning. Utvalgets ansvar er å fremme forskning av høy kvalitet ved FSV. Forskningsutvalget skal videre bidra til å utvikle fakultetets forskningsstrategi og handlingsplan for forskning i nær kontakt med forskningsgruppene. Fra høsten 2012 besto forskningsutvalget av visedekan, sekretær, forskningsgruppeledere og tillitsvalgt fra PhDstipendiatene. Dekan møtte som observatør. Leder: Ann Therese Lotherington Sekretær: Elin Sommerli

Medlemmer: Anne-Jorunn Berg Reidun Follesø Rolv Lyngstad Lisbeth Morlandstø Jill Beth Otterlei Audun Sandberg Johans Sandvin Rolf Stensland Marit Sundet Johanne Hansen Kobberstad Observatør: Hanne Thommesen

Studiekvalitetsutvalget FSV Studiekvalitetsutvalget (SKU-FSV) er et rådgivende organ for dekan og fakultetsstyret i alle saker som angår undervisningen. Utvalget har også et overordnet ansvar for samordningen og koordineringen av kvalitet tilknyttet studieprogrammene. Studiekvalitetsutvalget skal videre bidra til å utvikle fakultetets strategi for undervisning og studieportefølje i nær kontakt med de enkelte studieprogrammene. Utvalget har et særlig ansvar for utdanningene på bachelor – og masternivå. Fra høsten 2012 besto studiekvalitetsutvalget av prodekan, sekretær, representanter for studieprogramansvarlige og to studentrepresentanter. Dekan møtte som observatør.

Leder: Per- Harald Rødvei Sekretær: Mariann Monsen Medlemmer: Ole Johan Andersen Per-Bjarne Ravnå Berit Martinussen Gunn Strand Hutchinson Ingrid Fylling Jan Erik Andreassen Jill Beth Otterlei Sissel Marit Jensen To studentrepresentanter, Inter og Ajour Observatør: Hanne Thommesen

Ansatte ved Fakultet for samfunnsvitenskap pr. 31.12.2012 FAST ANSATTE I UNDERVISNINGS OG FORSKNINGSSTILLINGER Andersen, Njål Wang

Høgskolelektor

Rogne, Steffen

Ingeniør

Andersen, Ole Johan

Førsteamanuensis

Rødvei, Per Harald

Førsteamanuensis/ prodekan

Andreassen, Jan Erik

Universitetslektor

Røiseland, Asbjørn

Professor

Benson, Inger

Amanuensis

Sagdahl, Bjørn

Førsteamanuensis

Berg, Anne-Jorunn

Professor

Sandberg, Audun

Professor

Breivik, Fritz

Førstelektor

Sande, Allan

Professor

Dybwad, Tom Erik

Førsteamanuensis

Sandersen, Håkan

Førsteamanuensis

Engan, Bengt

Universitetslektor

Sandvin, Johans

Professor

Follesø, Reidun

Førsteamanuensis

Saxi, Hans Petter

Førsteamanuensis

Fylling, Ingrid

Førsteamanuensis

Skorstad, Berit

Førsteamanuensis

Halvorsen, Terje

Professor

Solstad, Asgeir

Førstelektor

Hanssen, Jorid Krane

Universitetslektor

Stensland, Rolf

Førsteamanuensis

Henriksen, Øystein

Dosent

Sundet, Marit

Førsteamanuensis

Hutchinson, Gunn Strand

Førstelektor

Thommesen, Hanne

Dekan

Jensen, Ivar

Universitetslektor

Tverraabak, Marit

Universitetslektor

Karlsen, Eivind

Førstelektor

Vea, Jan

Førsteamanuensis

Karlsen, Wilhelm

Førsteamanuensis

Wiborg, Agnete

Professor

Lamark, Hege

Førstelektor

Larsen, Bente Rød

Førstelektor

Lichtwarck, Willy

Professor

Lillestø, Britt

Førsteamanuensis

Lotherington, Ann-Therese

Professor/ visedekan

Lund, Lisbet

Universitetslektor

Lunde, Bente Vibecke

Universitetslektor

Lundstad, Svein

Førsteamanuensis

Lyngstad, Rolv

Professor

Mathisen, Birgit Røe

Universitetslektor

Mathisen, Rune

Førsteamanuensis

Mevik, Kate

Førstelektor

Monsen, Leif Kristian

Førstelektor

Morlandstø, Lisbeth

Førsteamanuensis

Måseide, Per

Professor

Nielssen, Alf Ragnar

Professor

Nordstrand, Leiv

Førsteamanuensis

Oltedal, Siv

Førsteamanuensis

Otterlei, Jill Beth

Førsteamanuensis

Pettersen, Elisabeth

Førstelektor

Rahman, Masudur

Førsteamanuensis

Ravnå, Per Bjarne

Førsteamanuensis

Risa, Kjell

Universitetslektor

ADMINISTRATIVT ANSATTE

MIDLERTIDIGE ANSATTE I UNDERVISNINGS- OG FORSKNINGSSTILLINGER

Gaustad, Astrid Kjærefjord

Rådgiver

Hansen, Lars Røed

Førstekonsulent

Aas, Steinar

Førsteamanuensis/prosjekt

Holm, Merete

Rådgiver

Bjørgo, Frode

Koordinator SIOS

Jakobsen, Tom

Rådgiver

Breimo, Janne

Postdoc

Jensen, Sissel Marit

Rådgiver

Dankertsen, Astri

Stipendiat

Fjelldal-Soelberg, Carina

Universitetslektor

Gerhardsen, Anne Kristine

Universitetslektor

Godø, Camilla Risvoll

Stipendiat

Halås, Catrine Torbjørnsen

Førsteamanuensis

Haukland, Linda

Stipendiat

Holberg, Eirin

Stipendiat

Hydén, Lars Christer

Professor II

Kobberstad, Johanne

Stipendiat

Lassemo, Lill Mari

Førstekonsulent

Loe, Christian

Stipendiat

Martinussen, Berit

Førsteamanuensis

Moldenes, Turid

Professor II

Moseng, Ole Georg

Professor II

Ottosen, Rune

Professor II

Pierre, Jon

Professor II

Rinde, Harald

Professor/ prosjekt

Sjåfell, Linda

Stipendiat

Stavseth, Hege

Stipendiat

Yan, Zhao

Førsteamanuensis

Monsen, Mariann

Kontorsjef

Rosenfors, Sunniva Grønnstad

Førstekonsulent

Sommerli, Elin

Fakultetsdirektør

Storå, Ragnhild Jonassen

Førstekonsulent

Tollåli, Synnøve

Rådgiver

Vik, Britt

Konsulent

Want, Ellen

Rådgiver

Studier Doktorgrad i Sosiologi (PhD) Doktorgradsutdanningen i sosiologi er bredt definert med tette bånd til tilgrensede disipliner, slik som statsvitenskap og sosialfag. Gjennom avhandlingen skal doktoranden dokumentere forskningskompetanse innenfor sosiologi på høyt vitenskapelig nivå. I tillegg til å kvalifisere for forsknings- og undervisningsstillinger, gir studiet opplæring i analyser av sosiale og samfunnsmessige sammenhenger og prosesser, og vil kvalifisere for ledelse og gjennomføring av forsknings- og utviklingsoppgaver innenfor offentlig og privat forvaltning, både nasjonalt og internasjonalt. Master i Historie I masterstudiet skal studentene utvikle dypere innsikt i historisk forskning og historiske problem. Det legges vekt på å utvikle selvstendige holdninger og evne til kritisk analyse av historiske framstillinger og kildemateriale. Opptaksgrunnlaget er bachelorgrad med fordypning og bacheloroppgave i historie. Studiet kan gjennomføres som heltids og deltids studium. (Ikke opptak studieår 2012/2013). Master i Personalledelse (HRM) Den erfaringsbaserte mastergraden i personalledelse er et utdanningstilbud som skal gi ansatte og ledere fra næringslivet og fra det offentlige bedre forutsetninger for å lede mennesker i arbeid. Opptaksgrunnlaget er bachelorgrad eller tilsvarende utdanning, samt 2 års relevant yrkespraksis. Studiet kvalifiserer for lederstillinger med personalansvar i offentlig og privat sektor. Master i Politikk og Samfunnsendring Masterprogrammet i politikk og samfunnsendring gir en grundig innføring i utviklingstrekk og utfordringer knyttet til offentlig styring, ledelse, organisering og demokrati. Programmet er tverrfaglig, men med hovedvekt på statsvitenskapelige tilnærminger. Masterprogrammet tar opp sentrale organisasjonsfaglige/statsvitenskapelige tema, med fokus på demokratiteori, velferds- og utviklingspolitikk samt organisering, styring og ledelse. Master i Rehabilitering Masterstudiet i rehabilitering skal gi inngående kunnskap om funksjonshemmedes samfunnsmessige posisjon og vilkår innenfor ulike sammenhenger, virksomheter og miljø. I tillegg vil studiet vise ulike teoretiske perspektiver for forståelse av funksjonshemming, reha-

bilitering og profesjonsutøvelse. Opptaksgrunnlaget er fullført bachelorgrad eller cand.mag. Studiet er i første rekke organisert som deltidsstudium over 6 semester, men kan også gjennomføres som heltidsstudium. Master i Sosialt arbeid Master i sosialt arbeid gir mulighet til fordypning på det sosialfaglige feltet i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Studiet bygger på en analytisk tilnærming til sosialt arbeids praksis, blant annet å kunne anvende andres forskning og gjennomføre egen forskning for å forbedre praksis i sosialt arbeid. Studiet er primært et tilbud til de som har fullført treårig barnevernspedagog-, sosionomeller vernepleierutdanning. Master i Sosiologi Masterstudiet i sosiologi vil gi studenter både praktisk og teoretisk trening i å analysere sosiale fenomener ved å bruke sosiologiske teorier og tenkemåter, samt samfunnsvitenskapelige metoder. Et sentralt tema er å forstå sosial endring, og studenter vil oppnå innsikt i moderne samfunn og samfunnsmessig utvikling. Opptakskravet er fullført relevant bachelorgrad eller cand.mag.-grad i sosiologi. Master i Social work – with a comparative perspective Masterprogrammet bygger på en analytisk tilnærming til sosialt arbeids praksis, blant annet å kunne anvende andres forskning og gjennomføre egen forskning for å forbedre praksis i sosialt arbeid. Det er et engelskspråklig masterprogram i sosialt arbeid med samarbeid med land innenfor Norden, EU, Canada, Australia og Russland. Studiet har et spesielt fokus på sosialt arbeid i nordområdene. Arbeid i forhold til urbefolkninger vil være fokusert i studiet. Bachelor i Barnevern Bachelorprogrammet i barnevern skal gi innsikt i barn og unges oppvekst. Studentene skal lære hvordan sosiale problemer oppstår og hvordan man som barnevernpedagog kan bidra til å forebygge og løse disse problemene. Evnen til kritisk refleksjon over egne verdier, holdninger og menneskesyn vektlegges. Studiet ønsker med dette å utdanne brukerorienterte, reflekterte og analytiske yrkesutøvere som er kvalifisert til å utøve omsorg for mennesker i utsatte livssituasjoner.

Bachelor i Historie Bachelorprogrammet i historie skal gi kunnskap om økonomisk, sosial og politisk utvikling for å øke forståelsen for menneskenes situasjon i fortid og nåtid. I studiet gjennomgås utviklingen av menneskelige samfunn i Norge og resten av verden, med hovedvekt på Europa, fra starten på historisk tid og fram til i dag. Studiet skal bidra til å utvikle en reflektert holdning til samfunnsmessige problemer. Bachelor i Journalistikk Bachelor i journalistikk skal gi innsikt i journalistikk som fag og i medienes rolle i vårt samfunn med tanke på å utdanne kunnskapsrike, kreative journalister med en bevisst holdning til sin yrkesrolle. Studentene skal tilegne seg en bred mediekompetanse, slik at de som framtidige journalister kan arbeide i flermediale redaksjoner og forholde seg til et omskiftelig yrkesliv, med stadig nye muligheter og krav. Bachelor i Nordområdestudier Bachelor i nordområdestudier setter fokus på natur, miljø, bærekraftig utvikling, urbefolkningsspørsmål, samfunnsforhold og politikk i nordområdene i et komparativt perspektiv. Programmet er for studenter som er opptatt av samfunn, politikk og leveforhold i nordområdene. Det er et internasjonalt studietilbud som springer ut fra samarbeidet i nettverket University of the Arctic. Bachelor i Organisasjon og Ledelse Bachelor i organisasjon og ledelse skal gi generelle kunnskaper om politiske prosesser, politikkens innhold og organisering, samt en fordypning i temaer knyttet til styring og ledelse av organisasjoner. Programmet består av emner innenfor organisering, styring, ledelse, offentlig politikk og forvaltning.

Bachelor i Sosiologi Bachelor i sosiologi skal gi en bred og grundig innsikt i hvordan samfunnet og det sosiale liv fungerer, hvilke krefter som former samfunnet og hva som påvirker menneskers handlinger og valg. Programmet skal gi kunnskap om hvordan mennesker handler, samhandler og organiserer samfunnslivet, innbefattet sin egen hverdag. Bachelor i Statsvitenskap Bachelor i statsvitenskap skal gi kunnskap om demokrati og folkelig deltakelse i politikken, hvordan politikk omsettes til handling, hvordan det norske styringssystemet er organisert. Programmet skal også gi innsikt i hvilke aktører og institusjoner som inngår, effekten på politikken og forvaltningens virkemåte, og nasjonalstatens plass, rolle og handlingsrom i en globalisert verden. Personalledelse og kompetanseutvikling Årsstudium i personalledelse og kompetanseutvikling er et utdanningstilbud innenfor personalledelse som gir ansatte fra næringslivet og fra det offentlige bedre forutsetning for å ivareta ledelses- og personalfunksjoner. Studiet skal gi studentene grunnleggende forståelse og kunnskaper om personalledelse og kompetanseutvikling i et arbeidsliv i endring. Tilbys i Bodø, Mo i Rana og Vesterålen. Norwegian Language and Society Årsstudium som gir en kombinasjon av kunnskaper og ferdigheter i norsk språk og kunnskaper om det norske samfunnet. Studiet gir en god forberedelse til videre studier hvor norsk er undervisningsspråk, både profesjonsstudier og akademiske studier.

Bachelor i Sosialt arbeid (Sosionom) Bachelor i sosialt arbeid skal utdanne brukerorienterte og reflekterte yrkesutøvere som er kvalifisert til å yte omsorg for mennesker i en utsatt livssituasjon, samt arbeide for å forebygge, løse eller redusere sosiale problemer. Studiet skal gi kunnskap om det norske samfunnet og menneskelig atferd. Studentene gis kjennskap til forvaltningsorganene og innsikt i det norske samfunnets styringsstruktur. Studiet tilbys også som deltidsstudie, på studiestedene Mo i Rana og Stokmarknes.

Ekstern virksomhet Higher Education in the High North: Regional Restructuring through Educational Exchanges and Student Mobility. Fakultet for samfunnsvitenskap ved Universitetet i Nordland forsker på internasjonalisering av høgere utdanningsinstitusjoner i nordområdene. Norges forskningsråd har gitt 6,3 millioner kroner til dette empiriske prosjektet som tar utgangspunkt i mer enn 20 års samarbeid og nettverksbygging med høgere utdanningsinstitusjoner i Barentsregionen. Forskningsprosjektet har fokus på institusjonelt samarbeid og studentmobilitet i nordområdene. Høyere utdanning øker mobiliteten av mennesker i nord og det er stort behov for å produsere empirisk kunnskap om hvordan institusjonelt samarbeid og studentutveksling bidrar til å utvikle demokrati og individuell velferd. Kulturelle forskjeller mellom utdanningssystemene i Russland og Norge spiller en viktig rolle i utviklingen av samarbeidsrelasjoner mellom landene. Fakultet for samfunnsvitenskap vil med denne forskningen sette nordområdene på kartet i forhold til den globale flyten av kunnskap om høgere utdanning.

flyten av menneskelig kapital i nordområdene økt som følge av reformer i høyere utdanningsinstitusjoner og prosjektet vil se på relasjonen mellom kvalitet og internasjonalisering. Forskerne ved FSV har ambisjoner om å utvikle en felles begrepsforståelse med forskere fra Russland og det er svært oppmuntrende at 6,3 millioner ble gitt til dette samfunnsvitenskaplige prosjektet da det er en skarp konkurranse om midlene fra Forskningsrådet. Denne forskningen vil bidra til å styrke vår Russlandskompetanse ytterligere og gi innsikt i hvilken kunnskapsutveksling som foregår mellom Norge og Russland. Prosjektet har en varighet på 3 år og er et samarbeid mellom Universitetet i Nordland, Karlstads universitet i Sverige, Lindköping universitet i Sverige, Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) og Northern Arctic Federal University (NArFU) i Russland. Alle partnerne i prosjektet møttes for første gang i oktober 2012.

Internasjonalisering av høgere utdanningsinstitusjoner og kvaliteten på utdanningsprogram står høyt på den politiske dagsordenen i mange land. I Russland har

Demokratisk legitimitet gjennom prestasjon? Prosjektet ”Democratic legitimacy by performance” undersøker om forhold ved kommunal styring og tjenesteproduksjon er blitt en viktigere kilde til legitimitet, og hvordan denne typen legitimitet forholder seg til tradisjonell prosedyrebasert legitimitet. Prosjektet er komparativt, og sammenlikner Norge med Sverige. Mål for prosjektet: Gjennom en kombinasjon av kvantitative og kvalitative data samlet inn i Norge og Sverige undersøker prosjektet: • Om det har vært en utvikling i kommunenes legitimitet fra input- til output-basert legitimitet • Om forholdet mellom input- og outputbasert legitimitet er alternativt eller komplementært Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd og prosjektleder er professor Asbjørn Røiseland (FSV). I tillegg deltar professor Jon Pierre, FSV/Göteborgs Universitet og seniorforsker Annelin Gustavsen, Nordlandsforskning. For å gjennomføre den svenske delen av borgersurveyen, er det innledet et bredt samarbeid med SOM-

institutet, Göteborgs Universitet. Prosjektet har bidratt til etablering av et europeisk nettverk som blant annet vil utgi et spesialnummer av et tidsskrift i 2014 basert på dette og tilsvarende prosjekt i andre europeiske land. Empirisk fokuserer prosjektet på eldreomsorg, grunnskole og næringsutvikling. Prosjektet har blant annet gjennomført en borgersurvey til et representativt utvalg innbyggere i Norge og Sverige, og en survey blant seks politiske og administrative ledere i alle svenske og norske kommuner. I tillegg gjennomføres case-studier i fire norske og fire svenske kommuner. Prosjektet bidrar med kunnskap om status og grunnleggende endringer i det norske demokratiet, og gir dermed premisser for den videre utviklingen av norsk lokalstyre. Prosjektet bidrar også med kritisk etterprøving av påstander om norsk lokalstyre, blant annet framført i Maktog demokratiutredningen (1997-2003), for eksempel om at ”demokratiets infrastruktur forvitrer”, og det ”lokale demokratiet befinner seg i en krise”.

Presentasjon av utvalgte studieprogram BACHELOR I NORDOMRÅDESTUDIER/BACHELOR OF CIRCUMPOLAR STUDIES (BCS) Bachelor i nordområdestudier setter fokus på natur, miljø, bærekraftig utvikling, urbefolkningsspørsmål, samfunnsforhold og politikk i nordområdene i et komparativt perspektiv. Studiet er internasjonalt og springer ut fra samarbeidet i nettverket University of the Arctic (UArctic). Bachelor i nordområdestudier er primært et onlinestudium og undervisningsspråket er engelsk. Det første året tilbys fire 15 studiepoeng (ECTS) kurs via internett/ Fronter. I tredje semester tilbys det som kalles fordypningskurs (Advanced Emphasis courses), tre 10 ECTS kurs utviklet ved Universitetet i Nordland. Fordypningskursene tilbys både som ordinær undervisning på campus og online. Studentene kan velge å gjennomføre fordypningsemner ved andre studiesteder i UArcticnettverket, f.eks ved Høgskolen i Finnmark, men også i Canada, USA (Alaska), Finland og Russland. De studentene som velger å ta fordypningskursene i utlandet, kan søke om utvekslingsstipend fra North2North programmet via Universitetet i Nordland. Grunn- og fordypningskursene utgjør til sammen 90 ECTS. De øvrige 90 studiepoengene nødvendig for en bachelor, består av valgfrie emner som kan gjennomføres ved UiN eller ved andre godkjente norske eller utenlandske studiesteder. Studiet gir svært egnet fagbakgrunn for samfunns- og organisasjonsarbeid og ulike forvaltningsoppgaver der det kreves kunnskap og innsikt om samfunnsforhold på Nordkalotten. Studiet vil også kunne være svært relevant som etterutdanningstilbud for lærere på ulike nivåer. Studiet gir grunnlag for å søke opptak på ulike mastergradsprogrammer, blant annet Master i politikk og samfunnsendring ved UiN. En internasjonal master i nordlige studier i samarbeid med University of Northern British Columbia i Canada, er under planlegging.

BACHELOR I JOURNALISTIKK I august 2012 kom 46 nye studenter til oss for å starte på sitt første år ved bachelor i journalistikk her ved Universitetet i Nordland. Det første møtet med nye studenter er alltid veldig spesielt. Vi som lærere er nok minst like spente som de unge studentene. Første semester handler veldig mye om å lære bort det mest grunnleggene som en journaliststudent skal lære. Fokus er først og fremst rettet mot etikk, skriving og det aller første møtet med en kilde. Litt senere på høsten starter våre grunnkurs. Her blir studentene delt i flere grupper som skal lære seg det grunnleggende rundt det å produsere et radioinnslag, fjernsynsinnslag og lage sin aller første avis sammen med de andre i redaksjonen. Ved ugangen av 2012 hadde to av studentene funnet ut at dette ikke var noe for dem. Av de som hadde vært hos oss et år, kom 43 tilbake til for å ta sitt andre år som journaliststudenter. I tillegg til disse kom to nye studenter. En av dem startet sin utdanning her hos oss i Bodø, tok ett år i Oslo, for deretter å komme tilbake hit for å avslutte. Den andre hadde med seg utdanning både fra Spania og Australia og startet dermed rett i andreklasse. Høstsemesteret for andreklasen handler mest om å produsere journalistikk, men også dette semesteret starter med et fokus på etikk. Studentene blir denne høsten med på et møte i pressens faglige utvalg, og dømmer på samme måte som utvalget. Ellers jobbes det mot offentlig etater i kurset som handler om å jakte på gode journalistiske saker i offentlig journaler. Intervjukurs og journalistikk i rettssalene er siste del av dette semesteret. Etter endt semester hadde vi mistet fire og står igjen med 41 i klassen. Hele høsten for tredjeklassingene er viet praksis. Klassen møtes til et praksisseminar i slutten av august begynnelsen av september for å gjøre dem mest mulig klar til å reise i praksis. Praksisen består av 12 uker utplassert i forskjellige redaksjoner. Hvor studentene skal reiser er avgjort på vårsemesteret. Høsten 2012 reiste 35 studenter i praksis.

Studentforeningene INTER INTER er en av studentorganisasjonene for studenter ved fakultetet for samfunnsvitenskapelige fag. Vår oppgave er å representere studentene oppover i systemet, og sørge for at deres rettigheter blir ivaretatt og for at deres interesser blir representert i de riktige instanser. Inter sitter blant annet på studenttinget og i fakultetsstyret, her kjemper vi for en bedre studenthverdag og økt studentvelferd.

ajour AJOUR er studentforeningen for journaliststudenter ved fakultet for samfunnsvitenskap. Ajour skal fungere som bindeleddet mellom studentene og ledelsen.

Vitenskapelig produksjon ved Fakultet for samfunnsvitenskap i 2012 Aas, Steinar (2012). Motstand, ruin, okkupasjon og oppgjør (1940-45) i Wilhelm Karlsen og Svein Lundestad (red.) Start pressen! Avisene i Bodø gjennom 150 år. Tapir Akademisk Forlag (s.84 – 106).

deltakende forskning med ungdom. I Fontene Forskning 2/2012 Follesø Reidun (2012). Det er alltid de voksnes stemmer vi hører! I: Barn i Norge 2012

Aas, Steinar (2012). Norwegian and Soviet/Russian WWII memory policy during the Cold War and postSoviet years. Acta Borealia. 1 – 2012

Halvorsen, Terje (2012). Miljøarbeid i institusjoner for utsatte unge. Bergen: Fagbokforlaget

Aas, Steinar (2012). ”Å eg minnest”. Regionbyggere i hovedstaden. Nordlændingernes Forening 1862-2012. Orkana Forlag

Hanssen, Jorid Krane (2012). ’My Rainbow Family’ Discomfort and the Heteronormative Logics. Young 2012/20 (3)

Bodøgaard, Jan Oscar (2012). Avisene og partiene, avpartifiseringen og nye utfordringer (1970 – 1990) i Wilhelm Karlsen og Svein Lundestad (red.) Start pressen! Avisene i Bodø gjennom 150 år. Tapir Akademisk Forlag (s.153 – 174).

Haukland, Linda (2012). Hverdag i ruinene. Bodø 1940 – 1945”. Orkana Akademisk

Bodøgaard, Jan Oscar (2012). Avisene som produkt og aktører (1970 – 2000) i Wilhelm Karlsen og Svein Lundestad (red.) Start pressen! Avisene i Bodø gjennom 150 år. Tapir Akademisk Forlag (s. 175 – 198).

Henriksen, Øystein (2012). They must be 18 tears old ... really. Discourses on alcohol debut at parents` meetings concerning alcohol prevention programs in school. Nordic Studies on Alcohol and Drugs. 5/2012 Holand, Astrid Marie (2012). Ny avis i en ny mediehverdag (2002-2012). I: Start pressen! Avisene i Bodø gjennom 150 år. Tapir Akademisk Forlag. s. 223-245

Bodøgaard, Jan Oscar (2012). Konkurranse, krig og sammenslåing (1990 – 2002) i Wilhelm Karlsen og Svein Lundestad (red.) Start pressen! Avisene i Bodø gjennom 150 år. Tapir Akademisk Forlag (s. 199 – 222).

Holand, Astrid Marie (2012). En ny offentlighet med tre aviser (1862-1900). I: Start pressen! Avisene i Bodø gjennom 150 år. Tapir Akademisk Forlag. s. 15-35

Breimo, Janne Iren Paulsen og Thommesen, Hanne. (2012) Koordinerende enhet som uttrykk for reformprosesser i offentlig forvaltning. I: Rehabilitering. Individuelle prosesser, fagutvikling og samordning av tjenester. Gyldendal Akademisk. s. 282-298

Hopkins, Tom Sawyer; Bailly, Denis; Elmgren, Ragnar; Glegg, Gillian; Sandberg, Audun; Støttrup, Josianne G. (2012). A Systems approach framework for the transition to sustainable development: Potential value based on coastal experiments. Ecology & society

Breivik, Fritz Leo og Mevik, Kate (2012). Barnefordeling i domstolen. Når barnets beste blir barnets verste. Oslo: Universitetsforlaget.

Hutchinson, Gunn Strand; Sandvin, Johans Tveit; Bruaset, Unn Rigmor; Klette, Anita; Sommerseth, Toril (2012). Forutsetninger for å utvikle gode hjelperelasjoner i sosialtjenesten. Fontene forskning

Fjelldal-Soelberg (2012): Kroppsskading og deltakelse i den virtuelle verden. Tidsskrift for ungdomsforskning. Follesø, Reidun (2012). Møter, magi og mestring. Om

Johannesen, Liv Karen; Obstfelder, Aud; Lotherington, Ann Therese (2012). Scaling of an information system

in a public healthcare market - infrastructuring from the vendor’s perspective. International Journal of Medical Informatics Karlsen, Wilhelm (2012). Vekst og modernisering av bodøavisene (1945-1970). I Wilhelm Karlsen og Svein Lundestad (red.) Start pressen! Avisene i Bodø gjennom 150 år. Tapir Akademisk Forlag (s.127-152) Karlsen, Wilhelm; Lundestad, Svein (2012). Innledning: En avishistorie for Bodø. I: Start pressen! Avisene i Bodø gjennom 150 år. Tapir Akademisk Forlag. s. 9-14 Karlsen, Wilhelm og Lundestad, Svein (2012). Avslutning: Avisene i Bodø gjennom 150 år. I Wilhelm Karlsen og Svein Lundestad (red.) Start pressen! Avisene i Bodø gjennom 150 år. Tapir Akademisk Forlag. (s.247261). Lamark, Hege (2012). Portrettintervju som metode og sjanger, Høyskoleforlaget/ IJ-forlaget, 2. utgave (nyskrevet) Larsen, Bente Rød (2012). ”Innhold eller innpakning. Om stedets betydning for maten vår”. I Bringsli, Mary Bente. Bygdeutviklingas paradoks. Oslo: Scandinavian Academic Press Lillestø, Britt and Sandvin, Johans Tveit (2012). Limits to vocational inclusion? Disability and the social democratic conception of labour. Scandinavian Journal of Disability Research (http://www.tandfonline.com/ doi/abs/10.1080/15017419.2012.735203) Lundestad, Svein (2012). Ei arbeideravis utfordrer borgerlig dominans (1900-1920). I: Start pressen! Avisene i Bodø gjennom 150 år. Tapir Akademisk Forlag 2012. s. 37-60 Lundestad, Svein (2012). Klassekamp og aviskamp. I: Start pressen! Avisene i Bodø gjennom 150 år. Tapir Akademisk Forlag 2012. s. 61-84 Lyngstad, Rolv (2012). Contextual social work and internationalizing social work education: Two sides of the same story? Journal of Social Work, online 21. February 2012 http://jsw.sagepub.com/content/early/2012/02/20/1468017311435202 Mevik, Kate (2012). ”Å skrive fortellinger for å forstå seg selv og andre”. I Medvik, Kate og Larsen, Erik (red). Miljøterapeutisk praksis. Oslo: Universitetsforlaget

Mevik, Kate (2012). ”Utdannelse i dannelse. Om betydningen av relasjoner i profesjonelle forhold.” I Medvik, Kate og Larsen, Erik (red). Miljøterapeutisk praksis. Oslo: Universitetsforlaget Morlandstø, Lisbeth (2012). Den tvetydige forskjellen – om betydningen av kjønn i utviklingen av skandinavisk journalistikkforskning, i Tidsskrift for kjønnsforskning, nr 3-4/2012. Morlandstø, Lisbeth (2012). Institusjonalisering og vekst – en studie av journalistikkforskningen i Skandinavia. Nordicom Information, nr 3-4/2012. Morlandstø, Lisbeth (2012). Tema med visse variasjoner – en studie av utviklinga i skandinavisk journalistikkforskning. Norsk Medietidsskrift, nr 4/2012. Moseng, Ole Georg (2012) Fremvekst og profesjonalisering Norsk Sykepleierforbund gjennom 100 år (1912-2012), bind 1. Oslo: Akribe Forlag Moseng, Ole Georg (2012). Hvordan ble vi så friske? Fortidas helseforhold og våre. Minerva 2012 (2) s. 11-16 Måseide, Per (2012). Indifferente eller interaktive kroppar i biomedisinske undersøkingar. I: Helsesosiologi: Analyser av helse, sykdom og behandling. Gyldendal Akademisk. s.476-496 Nielssen, Alf Ragnar (2012). Landnåm fra nord. Utvandringa fra det nordlige Norge til Island i vikingtid. Stamsund, ORKANA Akademisk Nielssen, Alf Ragnar (2012). Naboer i Nordatlanten. I: Thór, Jón Th., Thorleifsen, Daniel, Mortensen, Andras og Marquardt, Ole. Naboer i Nordatlanten : Færøerne, Island og Grønland : hovedlinjer i Vestnordens historie gennem 1000 år. Fródskapur - Faroe University Press Pierre, Jon (2012). Governance and institutional flexibility. I: Oxford Handbook in Governance. Oxford University Press Pierre, Jon (2012). Post Hoc, Ergo Propter Hoc? Path dependency and punctuated equilibria in European Aviation Safety Regulation. I: Institutionalism II. Sage Publications Pierre, Jon, Hansen, Morten Balle; Salminen, Airi and Lægreid, Per (2012). Comparing Agencification in Nordic Countries. I: Government agencies: Practices and Lessons from 30 Countries. Palgrave Macmillan (s. 259-265).

Pierre, Jon and Niklasson, Birgitta (2012). Does agency age matter in administrative reform? Policy autonomy and public management in Swedish agencies. Policy & Society: Journal of public, foreign and global policy. Volum 31. s. 195-210 Pierre, Jon and Peters, B. Guy (2012). Urban governance. I: The Oxford handbook of urban politics. Oxford University Press 2012 ISBN 0195367863. s. 71-86 Pierre, Jon; Peters, B. Guy; Eva, Sørensen; Jacob, Torfing (2012). Interactive governance: Advancing the paradigm. Oxford University Press Pierre, Jon and Peters, Guy (2012). From a Club to a Bureaucracy. I: Institutionalism II. Sage Publications Oltedal, Siv (2012). Developing Contextual Knowledge Arenas in the Global Classroom. In: Seminar net. International journal of media, technology & lifelong learning. Vol 8. Issue 2 2012 (http://www.seminar.net/)

Stensland, Rolf (2012): German supply strategy during the First World War, with an emphasis on imports from Italy and Scandinavia. Jahrbuch für Europäische Geschichte. Leibniz Institute of European History. Thommesen, Hanne (2012). Hverdagsliv med psykiske og rusrelaterte problemer. Oslo: Gyldendal Akademiske Ursin, Marit (2012). Dance Lest We All Fall Down: Breaking Cycles of Poverty in Brazil and Beyond. Journal of Latin American Studies Volum 44, s.94-195 (Nivå 2) Ursin, Marit (2012) ‘The City Is Ours’: The Temporal Construction of Dominance among Poor Young Men on the Street in a Brazilian Elite Neighbourhood. Journal of Latin American Studies 44: 467-493 (Nivå 2) Vabo, S. I og A Røiseland (2012): ”Conceptualizing the tools of government in urban network governance” in International Journal of Public Administration.

Rødvei, Per Harald (2012) ”Kommunale topplederes erfaringer med lokal og individuell lønn: er det faktisk likevel verdt det?”. Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift nr 2/2012 Røiseland, A og S I Vabo (2012): Styring og samstyring – governance på norsk. Bergen: Fagbokforlaget Sandberg, Audun (2012). Box 21.3 Living with floods in Tanzania’s Rufiji river delta. I: The Routledge Handbook of Hazards and Disaster Risk Reduction. Routledge (s. 252-253) Sandberg, Audun; Fabritius, Merete Kvamme. (2012). Lofoten Tourism Futures; actors and strategies. Bodø, NF-rapport Sandvin, Johans Tveit (2012). Rehabilitering som koordinering og samhandling. I: Rehabilitering. Individuelle prosesser, fagutvikling og samordning av tjenester. Gyldendal Akademisk, s. 52-66 Seierstad, Ståle (2012). Samfunnsregimer og sysselsetting. Materialisten. 2/3 2012

Fakultet for Samfunnsvitenskap Samfunnsfagene ved UiN har en tradisjon som strekker seg helt tilbake til tidlig på 1970-tallet, og er blitt formet både av den utdanningsprofil og de forskningsinteresser som har preget miljøet over tid. Interesser for praktisk yrkesutøving, særlig innenfor velferdsyrkene, for velferdsstatens brukere og for landsdelens næringsstruktur og politiske utfordringer, har stått sentralt gjennom hele denne perioden. Fagmiljøene ved institusjonen har i flere tiår hatt et nært samarbeid med Nordlandsforskning AS. Fakultet tilbyr doktorgradsutdanning innenfor fagområdet sosiologi. Sosiologifaget i Bodø har hele tiden vært bredt definert med tette bånd til tilgrensende disipliner. Her har man særlig vært opptatt av velferdsstatlige utfordringer av ulik art, og hatt en nær tilknytting til det samfunnsfaglige miljøet ved

8049 Bodø Tlf: 75 51 72 00 20 postmottak@uin.no www.uin.no

Nordlandsforskning AS. De ansatte knyttet til institusjonens sosialfaglige, organisasjonsfaglige og statsvitenskapelige utdanningstilbud, inngår i fagområdet sosiologi. I tillegg til mastergradsutdanningen i sosiologi, er fakultetets mastergradsutdanninger i sosialt arbeid, rehabilitering og politikk og samfunnsendring godkjent som grunnlag for opptak til doktorgradsutdanningen. Det er en målsetting at fakultetets ansatte er engasjert i større forskningsprosjekter som innebærer samarbeid med forskere ved flere andre institusjoner. Per i dag er forskningsaktiviteten på FSV organisert rundt konkrete forskningsprosjekter. En rekke ansatte arbeider med større forskningsprosjekter som involverer samarbeid med eksterne aktører og samarbeidende institusjoner.