Superhjernen by Universitetsforlaget

lærer, forfatter og tidligere programleder

Gode verktøy for å lykkes med å lære hele livet – noe som er viktigere enn noen gang. Silvija Seres gründer, rådgiver og læringsentusiast

Jeg har ofte tenkt at opptak til studier burde komme med en bruksanvisning – her er den! Jan Frode Hatlen forsker på læring og merittert underviser ved ntnu

En lettlest bok om hvordan man kan utnytte de små grå enda bedre. KAJA NORDENGEN, HJERNEFORSKER OG FORFATTER AV HJERNEN ER STJERNEN Ønsker du å lære raskere og oppnå bedre resultater? Trenger du hjelp til å overvinne konstante utsettelser? Vil du oppleve mer glede når du lærer? Å ha en superhjerne handler ikke om hvilken hjerne du er født med, men hvordan du bruker den du har. Norges fremste ekspert på studieteknikk har gått sammen med verdens ledende ekspert på læring. Her gir de deg de beste strategiene for læring basert på nevrovitenskapelig forskning. På en enkel og engasjerende måte forklarer de hvordan du flytter informasjon over i langtidshukommelsen raskest mulig. De viser hvordan du kan bruke arbeidsminnet ditt optimalt. De gir deg dessuten innsikt i hvordan du virkelig kan dra nytte av hjernens nettverk for konsentrasjon og problemløsing. Når du forstår hvordan hjernen lærer best, kan du:

Nyttig og spennende. Jeg satte meg ned i godstolen og reiste meg ikke én gang før jeg var ferdig med hele boken. Amanda Hylland Spjeldnæs medisinstudent ved uio

Jeg er overbevist om at elever som tar seg tid til å lese denne boken, raskt vil oppnå gode resultater. Ann S. Michaelsen skoleleder og forfatter av det digitale klasserommet

Schewe_o.indd 1

• lære på en måte som gjør at du ikke glemmer • unngå frustrasjon og prokrastinering • øke konsentrasjonen din når du jobber • utvikle dybdeforståelse for det du lærer • bearbeide store mengder informasjon • bruke pauser som et strategisk våpen • lese mer effektivt • motivere deg selv … og mye, mye mer. ISBN 978-82-15-04112-4

OLAV SCHEWE · BARBARA OAKLEY SUPERHJERNEN

Interessant og lettfattelig om hvordan hjernen fungerer, og hvordan du kan bruke den til din fordel. Håvard Tjora

EN INTERNASJONAL SUKSESS!

OLAV SCHEWE BARBARA OAKLEY

SUPERHJERNEN DE BESTE STRATEGIENE FOR LÆRING

Olav Schewe er forfatter av den internasjonale bestselgeren Superstudent, som har solgt over 26 000 eksemplarer i Norge og er oversatt til 18 språk. Olav beskriver seg selv som en gjennomsnittselev som oppnådde toppkarakterer ved hjelp av god studieteknikk. Han brenner for læring og har gjennom bøker, foredrag og digitale verktøy hjulpet studenter over hele verden med å lære mer effektivt. Olav er utdannet fra University of Oxford i Storbritannia, NHH i Bergen og UC Berkeley i USA. Les mer på www.olavschewe.com.

Barbara Oakley, ph.d., er amerikansk professor, New York Times-bestselgende forfatter og en av verdens ledende eksperter på læring. Som skaper av verdens største nettkurs, Learning How to Learn, har hun lært over tre millioner mennesker å studere mer effektivt. Barbara er en prisbelønt formidler som er kjent for å gjøre komplisert innsikt om hjernen enkel å forstå. Hun har holdt en rekke kurs om læring, blant annet for Google, Harvard og Stanford. Les mer på www.barbaraoakley.com.

25.06.2020 12:41

lærer, forfatter og tidligere programleder

Gode verktøy for å lykkes med å lære hele livet – noe som er viktigere enn noen gang. Silvija Seres gründer, rådgiver og læringsentusiast

Jeg har ofte tenkt at opptak til studier burde komme med en bruksanvisning – her er den! Jan Frode Hatlen forsker på læring og merittert underviser ved ntnu

Nyttig og spennende. Jeg satte meg ned i godstolen og reiste meg ikke én gang før jeg var ferdig med hele boken. Amanda Hylland Spjeldnæs medisinstudent ved uio

Jeg er overbevist om at elever som tar seg tid til å lese denne boken, raskt vil oppnå gode resultater. Ann S. Michaelsen skoleleder og forfatter av det digitale klasserommet

Schewe_o.indd 1

OLAV SCHEWE · BARBARA OAKLEY SUPERHJERNEN

Interessant og lettfattelig om hvordan hjernen fungerer, og hvordan du kan bruke den til din fordel. Håvard Tjora

EN INTERNASJONAL SUKSESS!

OLAV SCHEWE BARBARA OAKLEY

SUPERHJERNEN DE BESTE STRATEGIENE FOR LÆRING

25.06.2020 12:41

SUPERHJERNEN

Olav Schewe og Barbara Oakley, ph.d.

SUPERHJERNEN

De beste strategiene for læring

Universitetsforlaget

Innledning, side 6 1 Øk konsentrasjonen, unngå utsettelser, side 9 2 Kom deg videre når du står fast, side 21 3 Lær så du forstår og ikke glemmer, side 33 4 Bruk arbeidsminnet optimalt, side 51 5 Memorer fakta, internaliser prosedyrer, side 65 6 Få bedre selvdisiplin, side 81 7 Motiver deg selv, side 91 8 Les effektivt, side 103 9 Gjør det bra på eksamen og prøver, side 113 10 Bli metakognitiv, side 127 Sjekkliste — hvordan lære raskere og bedre, side 137 Takk til, side 140 Noter, side 142 Kilder, side 150

Innledning Bruker du mye tid på å lære uten at du oppnår de resul tatene du ønsker? Utsetter du til stadighet det du skal gjøre? Sliter du med dårlig konsentrasjon og synes det er vanskelig å huske det du har lest? Denne boka er for deg.

Vi er Olav Schewe fra Norge og dr. Barbara Oakley fra USA. Vi har skrevet denne boka sammen for å hjelpe deg til å lykkes med å lære — enten du studerer matematikk, språk, statsvitenskap, programmering, matlaging eller noe helt annet. Her vil du lære om hjernen og hvilke tek nikker som gjør at hjernen lærer best. Våre egne historier har vist oss hvor viktig det er å ta i bruk gode studieteknikker. Olav var motivert og jobbet hardt for å få gode karakterer. Men uansett hvor mange timer han brukte, klarte han ikke å få gode resultater. Han var nær ved å gi opp. Han tenkte at han ikke var smart nok. Men så begynte han å lære om studieteknikk. Fra å ha 4 i karaktersnitt på ungdomsskolen endte Olav opp med 5,7 på avgangsvitnemålet fra videregåen de, det høyeste snittet på kullet det året. Deretter studerte han økonomi på NHH og Universitetet i California, Ber keley. Etter å ha jobbet noen år som økonom i Oslo kom han inn på det prestisjetunge Universitetet i Oxford, hvor han fullførte en mastergrad med et av de beste vitnemål ene på kullet. Hans forrige bok, Superstudent, har blitt Norges mest solgte studieteknikkbok og er en internasjo nal bestselger som er oversatt til 18 forskjellige språk. Barbara strøk flere ganger i matte og realfag på ung domsskolen og videregående. Hun var overbevist om at

hun ikke var smart nok til å «fatte matte». Så bestemte hun seg for å prøve på nytt og tok opp det som tilsvarer P-mat te på videregående i Norge. Sakte, men sikkert forbedret hun resultatene sine i matematikk og realfag, takket være studieteknikker hun hadde lært på språkstudier i det ame rikanske forsvaret. Hun fortsatte hardnakket med realfag og fullførte omsider både en bachelorgrad, mastergrad og doktorgrad i ingeniørfag. Nå er hun professor i «Systems Engineering» ved Oakland University. Hennes historie viser at det er fullt mulig å lykkes, selv med de fagene eller temaene man synes er aller vanskeligst. De siste årene har Barbara jobbet på fulltid med å hjelpe andre til å lykkes med å lære. Hennes første bok om læring lå månedsvis på New York Times’ prestisjefylte bestselgerliste, og hun har undervist millioner av studenter på verdens mest populæ re nettkurs, «Learning How to Learn». Vår fascinasjon for hjernen og læring har ført oss begge dypt inn i forskningsverdenen. Vi har gått gjennom tusenvis av forskningsartikler skrevet av andre. Og vi har forsket selv. Vi har deltatt på konferanser, semina rer og er jevnlig i kontakt med noen av verdens frem ste eksperter innen ulike fagfelt. All innsikten vi har samlet sammen de siste årene, har vi kokt ned til denne boka, som vil gi deg de beste og mest relevante råde ne. Kunnskapen vi presenterer her, er basert på etablert forskning, men også på helt ferske studier. Etter mange års arbeid med læring er en ting blitt klart for oss: Vi er alle utstyrt med en superhjerne. Menneskehjernen lærer raskere enn noe annet vi kjen ner til. Hjernen er langt kraftigere enn den beste og mest avanserte datamaskinen som finnes. Men ikke alle bruker hjernen optimalt. For å gjøre det må du forstå hvordan hjernen lærer, og hvilke teknikker som passer til ulike situasjoner. Denne boka vil lære deg dette. La oss sette i gang!

KAPITTEL 1

ØK KONSENTRASJONEN, UNNGÅ UTSETTELSER

Et av de største hindrene for å lykkes med å lære er konstante utsettelser, såkalt prokrastinering. Vi vil derfor starte med å gi deg et av de nyttigste verktøyene for å overvinne prokrastinering: pomodoroteknikken.1 Denne teknikken bygger på det vi vet fra forskning om hva som styrker konsentrasjonen din. Først presenterer vi teknikken, deretter hvorfor den er så effektiv. Pomodoro

Gjør dette for at læringsøktene dine skal bli mer effektive: 1. Fjern alt som kan distrahere deg. Sørg for at det ikke er pop-ups på PC-en din, varsler på mobilen eller andre ting som kan ta fokuset vekk fra det du skal jobbe med. 2. La en klokke telle ned 25 minutter. Du kan bruke en timer eller nedtelling på mobilen. Dersom du bru ker mobilen din, plasser den utenfor rekkevidde og utenfor synsfeltet, slik at den ikke distraherer deg mens du jobber. 3. Jobb så konsentrert du kan i de 25 minuttene. Der som tankene dine kommer på avveier (slik de ofte gjør), tving dem tilbake til det du jobber med. Det aller meste kan vente 25 minutter. Dersom du kommer på noe viktig, skriv det ned på en gjøremålsliste. Da kan du lettere følge o d o ro m o p e det opp etter at de 25 minuttene har gått. r Populæ mer m a r g o r -p 4. Ta en fem minutters pause der du beløn apper og ) ner deg selv. Hør på favorittsangen din, C ooster (P Focus b lukk øynene og slapp av, gå en liten tur, oDone lag deg en kopp te, lek litt med hunden 10 Pom t s re o F Toggl

Ta en fem minutters pause!

Jobb konsentrert

din eller gjør noe annet avslappende som lar tankene fly fritt. Det er lurt å unngå å sjekke mobil eller e-posten i disse små pausene — mer om det senere.

Fjern alle distraksjoner

2. La en klokke telle ned tjuefem minutter

Pomodoroteknikken i fire enkle steg.

Er du ikke ferdig med arbeidet ditt etter en pomodoro, ta en ny pomodoro! Skal du studere i to timer, kan du ta fire pomodoroøkter (heretter kalt en pomodoro) med femminutters pauser mellom. Dersom du synes det er vanskelig å gå tilbake til arbeidet etter pausen, kan du bruke en klokke for å telle ned pausetiden også.

Derfor fungerer pomodoro

Du lurer sikkert på hvorfor noe så enkelt kan være så nyttig. Pomodoro bygger på flere viktige mekanismer i hjernen. 1. Arbeidsøktene gir hjernen trening i å fokusere, slik at du jobber konsentrert når du først jobber. Det hjernen øver på, blir den bedre på. Det trengs mer enn noensinne, siden vi lever i et «mobilsamfunn» fullt av distraksjoner. 2

2. Korte pauser der du slapper av, bidrar til å overføre det du har lært, til langtidshukommelsen. Samtidig gir pausen hjernen mulighet til å rydde plass til ny læring.3 (Du merker ikke noe til denne prosessen. Kanskje er det grunnen til at noen dropper slike pau ser, men ikke dropp disse pausene!) 3. Forventningen om en pause som belønning etter at arbeidsøkta er over, bidrar til å holde deg motivert i de 25 minuttene. Hjernen jobber og gir på fordi den vet at om bare noen få minutter kan den få hvile, om den vil.

25 minutter er en perfekt lengde for å komme i arbeids modus. Du har kanskje merket at det noen ganger er vanskelig å begynne på en oppgave? Når du tenker på noe du ikke har lyst til å gjøre, aktiverer du smertesente ret i hjernen. Det gjør at du føler ubehag. Dette ubehaget minker etter om lag 20 minutter med konsentrert inn sats.4 Én pomodoro sikrer derfor at du sitter lenge nok til ubehaget har gitt seg. Pomodoroteknikken er svært fleksibel. Dersom du kommer i flytsonen og ønsker å fortsette utover de 25 minuttene, er det OK. Lengden på pausen er også fleksibel. Ta gjerne en pause som er lengre enn fem minutter, spesielt dersom du har jobbet i mer enn 25 minutter. Bare ikke glem å ta pauser. En ana lyse av brukerdata fra en tidsregistreringsapp viste at de mest produktive arbeidstakerne i gjennomsnitt jobbet i økter på 52 minutter, med 17 minutters pauser mellom.5 Når disse superproduktive arbeidstakerne fokuserte, så fokuserte de hundre prosent. Og når de hadde pause, tok de hundre prosent pause. Dersom du blir ferdig med alt i løpet av en økt, er det flott. Om du har behov for enda en økt, ta en fem minut ters pause (sett på nedtelling om nødvendig) og start neste pomodoro. Dersom du skal jobbe en stund, anbe faler vi å ta ti til femten minutters pause etter hver tredje eller fjerde økt du fullfører.

Dersom du bruker teknikken til å lære noe nytt og vanskelig, er det smart å bruke noen få minutter av hver pomodoro på å løfte blikket og forsøke å oppsummere for deg selv det du akkurat har lært. Som du vil se i kapittel 3, er det å høre seg selv noe av det mest effektive du kan gjøre for å huske ny informasjon.

Legg bort mobilen

Forskning har vist at det å bruke mobilen i pauser gjør at hjernen ikke restituerer seg like godt som når du har pau ser uten mobil: «Ettersom folk blir stadig mer avhengige av mobilene sine, er det viktig å være klar over de uønske de konsekvensene forbundet med å gripe etter mobilen hvert ledige minutt. Folk tror det ikke spiller noen rolle hva de gjør i løpet av en pause. Men måten vi bruker mo bilen vår på, kan være mer belastende for evnen til å lære enn man tror.»6 Mobiler er også forstyrrende hvis man er på en fore lesning eller på kurs. En studie viste at «studenter som ikke brukte mobilene sine, skrev ned 62 prosent mer informasjon i notatene sine. De husket flere detaljer fra forelesningen. Og de scoret en halv bokstavkarakter høyere på en flervalgsprøve enn studenter som aktivt brukte mobilene sine.»7 Bare det å ha mobilen i nærhe ten når du studerer, kan være distraherende. Hjernen din tenker på mobilen hvis den er i synsfeltet.8 Ifølge forskning bør du derfor unngå å ha mobilen i nærheten når du skal lære.9 Selv om du blir lett rastløs uten mobil, legg mobilen i skuffen, sekken, vesken eller i et annet rom.

Unngå multitasking

Hver gang du begynner på ny oppgave, aktiveres et nytt nettverk av nerveceller i hjernen knyttet til den nye opp gaven.10 Dersom du konstant veksler mellom to ulike opp gaver, taper du tid og energi for hvert bytte. Dette kalles

Øreklokke r og ørepro pper kan være utro lig nyttig for å sten støy og hje ge ute lpe deg m ed å konsentrere d eg. Vi anb efaler 31 d Peltor-øre B klokker (s e lv om de e store, er d r e praktisk talt skrike de-baby-s n ikre).

byttekostnader. Et eksempel kan være dersom du konstant sjekker vg.no mens du leser en tekst. En studie gjennomført av forskere ved Universitetet i Michigan fant at kognitiv yteevne falt med tretti til førti prosent når to oppgaver ble gjort samtidig, i stedet for etter hverandre. Byttekostnader i form av tapt tid og ener gi er den viktigste grunnen til å unngå mul titasking.11 Dette er også en av grunnene til at pomodoroteknikken er så nyttig. Den tvinger deg til å konsentrere deg om én oppgave om gangen.12

Lag en arbeidsplass fri for distraksjoner

Finn deg et sted du kan jobbe uten distraksjoner. Eksper ter på læring anbefaler at du unngår å lære på sosiale møteplasser, slik som en travel kantine eller en stue man deler med andre. Det innebærer for mange avbrytelser. Et stille bibliotek eller et sted der man kan sitte helt alene, er ideelt. Dersom du må jobbe på bråkete steder, bruk øreplugger, øreklokker eller støydempende hode telefoner. Det sender et «ikke forstyrr»-signal til andre. Noen av de verste distraksjonene er varsler fra mobil eller PC, spesielt fordi det kan være vanskelig å ignorere dem. En studie viste at folk i gjennomsnitt sjekket mobi len for meldinger hvert 35. sekund når meldingsappen var åpen.13 Ansatte i næringslivet som fikk alle nettste der som ikke var relatert til arbeidsoppgavene, blokkert i en uke, rapporterte om både bedre konsentrasjon og høyere produktivitet.14 Ta en gjennomgang av varslingsinnstillingene på enhetene dine. Slå av visning, lys og vibrasjon på så mye som mulig. «Ikke forstyrr»-modusen kan også være nyt tig. Bruk pomodoroteknikken for å holde deg unna in ternett og andre distraksjoner, eller installer et program

som blokkerer nettsteder. Ikke synes synd på deg selv fordi du lever i en tid der sosiale medier gjør det vanske ligere å unngå distraksjoner. På midten av 1800-tallet skal visstnok Victor Hugo, forfatteren av Les Misérables og Ringeren i Notre-Dame, ha bedt tjeneren sin om å låse ham inne naken på kontoret med kun penn og papir for å holde ham unna distraksjoner (merkelig at ikke bøkene hans ble kortere). Det har alltid og vil alltid finnes distraksjoner. Det er vår jobb å e Populær finne måter å overvinne dem på. blokkere

n e t t ste d

Ta hyppige pauser

Freedom ows) ter (Wind il lF a c o F ) trol (Mac SelfCon rome) cused (Ch Stay Fo

Vi nevnte tidligere at pausene etter og mellom arbeidsøkter er viktige. Om du lærer for lenge uten pauser, får ikke hjernen nok tid til å flytte ny informasjon over i langtidshukommelsen.15 Resul tatet er at du blir mindre effektiv. I tillegg kan områder i hjernen bli slitne dersom du bruker dem for lenge om gangen. Forskere har kommet frem til at de til og med kan bli overbelastet. Det kalles kognitiv utmattelse (cognitive exhaustion).16 De ulike områdene i hjernen er som muskler, de må bru kes og trenes, men skal ikke overbelastes. Korte pauser på fem til ti minutter med total avslap ping er det beste du kan gjøre for at ny kunnskap skal feste seg. Ta pauser uten internett, meldinger eller lesing – slapp helt av! Ny kunnskap overføres da til langtidshu kommelsen uten forstyrrelser.17 Det betyr at dersom du ønsker å ta deg en kort blund eller ikke gjøre noe som helst, så er du ikke lat. Du er effektiv.18 Pauser der du beveger deg, er alltid en god idé. Gå en tur eller reis deg opp og hent noe i et annet rom. Slik akti vitet krever som oftest lite konsentrasjon fra deg. Dermed kan hjernen jobbe med det du har lært. En annen grunn til at bevegelse er bra for læring, er at fysisk aktivitet i seg selv fremmer læringsprosessen. Mer om det senere.

Hva med musikk og «binaural beats»?

Musikk kan for de fleste føre til at læringsprosessen går langsommere enn ellers, spesielt når man jobber med tall.19 Det føles kanskje godt å studere til musikk, og det kan hende du holder ut lenger. Men det er fordi musik ken opptar deler av oppmerksomheten din, slik at du ikke jobber like hardt. Å høre på musikk kan også føre til at du multitasker fordi du stadig kikker på mobilen for å fikle med spillelisten din. Du bør tenke deg om to ganger før du hører på musikk mens du studerer, unntatt hvis du er på et sted hvor musikk er en måte å stenge forstyrrende lyder ute på. Hvis du føler at du må lytte til musikk for i det hele tatt å orke å studere, så er det best å lytte til in strumentalmusikk, fordi den tar mindre av oppmerksom heten din. Radioprogrammer og podkaster bør unngås. Noe annet du kan høre på mens du studerer, er bi naural beats, som er en monoton og durende lyd. Ved å benytte hodetelefoner med stereo får det høyre og det venstre øret høre to ulike frekvenser av denne durende lyden, for eksempel 300 Hz og 320 Hz. Overraskende nok hører ikke hjernen bare de to frekvensene, men også en tredje frekvens: forskjellen mellom de to fre kvensene. I dette eksemplet er det forskjellen 20 Hz som utgjør «beat»-frekvensen. Forskere ble først oppmerksomme på binaural beats da de undersøkte hvor i hjernen lyd bearbeides.20 På begynnelsen av 1970-tallet begynte forskere så å ekspe rimentere med endringer i folks bevissthet når beats endret seg. I dag brukes binaural beats stort sett av van lige folk som ønsker å fokusere bedre, slappe av eller meditere. Som oftest strømmer de det fra nettet. Siden rene binaural beats bare er en monoton og kjedelig lyd, blandes den ofte med musikk eller andre lyder. Du må gjerne eksperimentere med å lære til binaural beats, men vær klar over at den observerte effekten så langt kun er moderat, ifølge forskning.21 22 Nettstedene

HVOR MANGE T JEG STUDERE O IMER BØR M DAGEN? Hvis du er studen

t på et universite t eller en høyskole, anbefa ler vi at du stud erer to til åtte timer per da g (i tillegg til fore lesninger) mandag til fred ag. Hvor mye ti d du bør bruke, avhenger av hvor krevende studiene dine er. Det avhe ng bisjonsnivået ditt er selvsagt også av am. Ifølge Studieba ro for 2019 studer te norske studen meteret ter i snitt 34,2 timer i uka, eller sju timer pe dag. Dette inklud erte både forelesn r ukeinger og egenstudier. Men 34,2 timer er ku n et snitt, og det var store fo rskjeller mellom ulik dier. For eksempe l opplyste studen e stutene ved Bergen Arkitekth øgskole at de i sn itt studerte 59,8 timer per uk Atlantis Medisin e, mens studentene ved ske Høgskole i Oslo bare studerte 15,5 tim er per uke.23 Sam tidig vil det være store varias joner fra person til person, også innenfor et studieprogram. I USA viste for eksempel en studie av medisin studenter at de fleste med rent A-snitt bruk te mellom seks og åtte tim er per ukedag på egenstudier, altså tid i till egg til forelesnin ger. dere mer enn åtte timer ga ikke stør Å sture het for bedre ka rakterer. Medisin muligstudenter med «B» og «C» i karaktersnitt st uderte som oftest mellom tre og fem timer om dagen.24 25

som tilbyr binaural beats, er ofte av tvilsom kvalitet. Vær også klar over at forskning antyder at eventuelle positi ve effekter fra binaural beats annulleres av musikken de ofte kommer sammen med.

Meditasjon

Meditasjon ser ut til å forbedre evnen til å fokusere. Det finnes mange meditasjonsformer, men de kan hovedsa kelig deles i to: fokusert oppmerksomhet og oppmerk somt nærvær. Meditasjonsformer i kategorien fokusert oppmerksomhet, slik som mantrameditasjon, gir mer direkte trening i å øke fokus. Det kan imidlertid ta noen uker eller måneder før du merker forskjell. Meditasjons former i kategorien oppmerksomt nærvær, slik som mindfulness, ser ut til å bidra mer indirekte, ved at de be drer humøret. En utfordring med å komme med klare an befalinger er at mange tidligere studier av meditasjon er av dårlig kvalitet. Det trengs rett og slett mer forskning.26

☞

I dette kapittelet har vi sett på hvordan du kan oppnå bedre fokus når du lærer. Men hva gjør du når godt fokus ikke holder, for eksempel når du står fast i læringen? Det skal vi se på i neste kapittel.

Det viktigste fra kapittel 1: ØK KONSENTRASJONEN, UNNGÅ UTSETTELSER

➜ Pomodoro er en av de mest effektive teknikkene for å overvinne prokrastinering og forbedre fokus. Slik gjør du: 1. Fjern distraksjoner. 2. La en klokke telle ned 25 minutter. 3. Fokuser så godt du kan i de 25 minuttene. 4. Ta en pause i omtrent fem minutter (bruk timer om nødvendig). 5. Gjenta: Gjør flere pomodoroøkter inntil du er ferdig.

➜ Smertefølelse i hjernen kan utløse prokrastinering. Vær oppmerksom på følelsen av ubehag eller smerte når du tenker på noe du ikke har lyst til å gjøre. Slike følelser kan trigge utsettelser. Denne smertefølelsen går over av seg selv når du kommer inn i en god arbeidsflyt. ➜ Unngå multitasking. Bytting mellom oppgaver medfører byttekostnader. Jo mindre du bytter, desto mindre byttekostnader, og desto mer effektiv blir du. En god tommelfingerregel er å jobbe med noe i minst 25 minutter før du bytter til neste oppgave. Om du kan, jobb minst en til to timer (inkludert pauser) før du bytter til et nytt tema eller fag. ➜ Lag en distraksjonsfri arbeidsplass. Ta en gjennom gang av varslingsinnstillingene på enhetene dine og slå av visning, lyd og vibrasjon der det ikke er helt nødvendig. Legg mobilen ute av syne og utenfor rekkevidde. ➜ Ta hyppige pauser. Dersom du jobber for lenge uten pauser, blir hjernen sliten, og ny kunnskap fester seg ikke like godt i langtidshukommelsen. ➜ Dersom du ønsker å høre på musikk når du studerer, så sørg for at den er så lite distraherende som mulig. Det beste er å ikke høre på musikk, med mindre du trenger musikken for å overdøve annen støy.

lærer, forfatter og tidligere programleder

Gode verktøy for å lykkes med å lære hele livet – noe som er viktigere enn noen gang. Silvija Seres gründer, rådgiver og læringsentusiast

Jeg har ofte tenkt at opptak til studier burde komme med en bruksanvisning – her er den! Jan Frode Hatlen forsker på læring og merittert underviser ved ntnu

Nyttig og spennende. Jeg satte meg ned i godstolen og reiste meg ikke én gang før jeg var ferdig med hele boken. Amanda Hylland Spjeldnæs medisinstudent ved uio

Jeg er overbevist om at elever som tar seg tid til å lese denne boken, raskt vil oppnå gode resultater. Ann S. Michaelsen skoleleder og forfatter av det digitale klasserommet

Schewe_o.indd 1

OLAV SCHEWE · BARBARA OAKLEY SUPERHJERNEN

Interessant og lettfattelig om hvordan hjernen fungerer, og hvordan du kan bruke den til din fordel. Håvard Tjora

EN INTERNASJONAL SUKSESS!

OLAV SCHEWE BARBARA OAKLEY

SUPERHJERNEN DE BESTE STRATEGIENE FOR LÆRING

25.06.2020 12:41

lærer, forfatter og tidligere programleder

Gode verktøy for å lykkes med å lære hele livet – noe som er viktigere enn noen gang. Silvija Seres gründer, rådgiver og læringsentusiast

Jeg har ofte tenkt at opptak til studier burde komme med en bruksanvisning – her er den! Jan Frode Hatlen forsker på læring og merittert underviser ved ntnu

Nyttig og spennende. Jeg satte meg ned i godstolen og reiste meg ikke én gang før jeg var ferdig med hele boken. Amanda Hylland Spjeldnæs medisinstudent ved uio

Jeg er overbevist om at elever som tar seg tid til å lese denne boken, raskt vil oppnå gode resultater. Ann S. Michaelsen skoleleder og forfatter av det digitale klasserommet

Schewe_o.indd 1

OLAV SCHEWE · BARBARA OAKLEY SUPERHJERNEN

Interessant og lettfattelig om hvordan hjernen fungerer, og hvordan du kan bruke den til din fordel. Håvard Tjora

EN INTERNASJONAL SUKSESS!

OLAV SCHEWE BARBARA OAKLEY

SUPERHJERNEN DE BESTE STRATEGIENE FOR LÆRING

25.06.2020 12:41