Kjennetegn på dysleksi på ulike alderstrinn

1. Fonologisk bevissthet. Når vi snakker sammen, er det ikke viktig å tenke på bokstavene og lydene enkeltvis. Men i arbeidet med å lese og skrive trenger en å være trygg på koblingen mellom lyd og bokstav – først fra bokstav til lyd når en skal lese, så fra lyd til bokstav når en skal skrive. Å være fonologisk bevisst betyr også at en kan lytte ut første og siste lyd i ord, høre rim, bygge opp rim, dele opp ord i stavelser, endre ord når en fjerner/legger til stavelser osv.

2. Bokstavkunnskap omhandler det å gjenkjenne talelyder som bokstavlyder som så omkodes til bokstavtegn i staving.6 Dette er mer krevende for konsonanter enn for vokaler. Eleven må kunne både navn og lyd. For å ha lært en bokstav må en ha lagret og kunnet gjenkalle det visuelle symbolet slik at bokstaven kan skrives. Eleven må også forstå bokstavenes funksjon, hvordan de virker og kan brukes som representant for en språklyd. En må både kunne gjenkjenne og gjenkalle bokstaven (symbolet). Elever med dysleksi forstår jo at en bokstav har ett navn og en lyd, men vil ha utfordringer med å huske det. Det er automatiseringen som er problemet, og disse elevene vil ofte trenge svært mange repetisjoner.

3. Hurtig benevning dreier seg om evnen til raskt og nøyaktig å benevne.

Elever med dysleksi strever med å hente fram hvilke lyder skrifttegnene representerer, og dette påvirker lesehastigheten. Dette kan også gjelde tall, der eleven kan slite med å huske og hente fram riktig symbol for å benevne riktig mengde.

Dysleksi er det vi kaller en «vedvarende vanske». Den varer hele livet. Graden av dyslektiske vansker og støtta personen får, vil avgjøre hvor mye trøbbel vansken vil skape gjennom livet. I utredningsarbeidet er det noen ganger vanskelig å avgjøre om eleven har lettere avkodingsvansker eller dysleksi.

Elever med dysleksi har ikke primært problemer med å lære seg fagstoff, men de kan ha problemer med å lære seg stoffet ved å lese med øynene. Dysleksi påvirker ikke evnen til å tenke, resonnere eller forstå.7 Flere forskere har gjort spennende funn på hvordan hjernen fungerer når en har dysleksi.8 De finner at noe av «lesenettverket» fungerer annerledes enn hos en som ikke har dysleksi.9

Du som lærer skal ikke sette diagnosen dysleksi, men du skal følge med og kjenne igjen de viktigste kjennetegnene. Har du den minste mistanke om at en elev har dysleksi, få det utredet. Jeg møter ofte både foresatte og lærere

som forteller meg at barnet/eleven sliter med lesinga, men at de ikke tror at lese- og skrivevanskene skyldes dysleksi. Det er alltid viktig å finne ut hvorfor eleven sliter med lesinga.

Kjennetegnene på dysleksi endrer seg med alder. Derfor er det nyttig å vite hva som er kjennetegn på dysleksi hos barnehagebarn, skoleelever på ulike nivå og hos voksne. Her er en oversikt over hva en skal se etter med tanke på alder.

Barnehagealder

Kjennetegn på dysleksi hos barn i barnehagealder10 1. Barnet har vansker med uttale og artikulasjon. Det er helt vanlig at små barn har en uttale og/eller artikulasjon som ikke er ferdigutviklet.

Forskjellen i språkutvikling i barnehagealder er stor. Det er likevel viktig å fange opp vansker med uttale/artikulasjon som ikke følger normal språkutvikling. Dette kan være et tegn på en underliggende vanske. 2. Barnet har vansker med å uttrykke seg språklig. Noen barn har problemer med å finne riktig ord. F.eks. peker de eller bruker «det/den» i stedet for riktig ord. De kan også ha utfordringer med å forme enkle setninger på en måte som alle forstår. Dette kan være tegn på språkvansker. Mer om disse vanskene i kapittel 2. 3. Barnet har dårligere ordforråd enn jevnaldrende. Lite eller dårlig ordforråd kan være et tegn på dysleksi/språkvansker. 4. Barnet har vansker med rim. I fire–femårsalderen er det vanlig å oppfatte enkle rim. Hvis barnet strever med å beherske rim, kan det være tegn på en språklig vanske. 5. Barnet har liten interesse for eller vansker med å lære seg bokstaver.

Det kan skyldes at barnet er umodent eller ukonsentrert, men dette kan også være et tegn på risiko for å utvikle dysleksi eller andre språkvansker.

1.–3. trinn

I første klasse starter den formelle lese- og skriveopplæringen. I en helt vanlig førsteklasse vil en allerede ved skolestart merke at elevene er på forskjellig språklig nivå. I min tid som ny lærer ble det ofte anbefalt at foresatte skulle holde igjen slik at barna ikke skulle lære å lese før de startet på skolen. En fryktet at dette kunne føre til at elevene kjedet seg. I dag starter elevene ett år tidligere, og det er sterkt fokus på rask formell bokstavinnlæring fra første

dag slik at elevene får møte alle bokstavene allerede før jul i 1. klasse. Hva er riktig? Hva må du som lærer passe på?

Anerkjente leseforskere oppfordrer sterkt til å arbeide grundig med språklig bevissthet fordi det har så stor betydning for senere leseutvikling: «Forskningen har klart vist at de barna som ved skolestart er fonembevisste, det vil si kan fokusere på enkeltlyder i det talte språket, får en mer ukomplisert lese- og skriveutvikling enn barn som har lav fonembevissthet.»11 Det vil altså være uklokt å sette i gang med rask formell bokstavinnlæring dersom du ikke samtidig fokuserer på språklig bevissthet. For å kunne lese må barnet forstå at språket har en formside i tillegg til et innhold. Barnet må være oppmerksom på lydene, som er formsiden til talte ord. Å være fonologisk bevisst er en forutsetning for videre leseopplæring.

Indikatorer på dysleksi hos barn på 1.–3. trinn12 1. Eleven har vansker med å automatisere bokstav/lyd-assosiasjonene.

Eleven sliter med å huske bokstavene og bruker tid på å koble bokstavens navn, form og lyd. 2. Eleven har svak fonologisk bevissthet. Eleven sliter med å høre rim/ lage sine egne rim, dele opp ord i stavelser, finne første/siste lyd i et ord. 3. Eleven har vansker med fonologisk lesing (lydering). Eleven bruker tid på å gjøre om bokstaver til ord og «knekker lesekoden» sent. 4. Eleven avkoder ikke høyfrekvente ord som «ikke», «jeg», «ei», «er»,

«nei», «ja» osv. Dette betyr at denne typen ord ikke er automatisert, noe som igjen ofte medfører lav fart på lesinga. 5. Eleven staver lydrett. Eleven skriver akkurat som han/hun snakker, helt lydrett. Det er helt normalt i 1. klasse, men etter hvert mestrer elever rettskriving. Dyslektikere vil ofte slite med dette videre. 6. Eleven blander små og store bokstaver i skrift. Dette er normalt helt i starten, men det er også normalt å mestre dette i løpet av småtrinnet. 7. Eleven skriver sakte, også ved avskrift.

I tillegg er det viktig å observere når elever har motvilje mot lese- og skriveaktivitet. Noen ganger kan det være et tegn på at nivået er feil, eller at det er en vanske der. Lytt til foresattes bekymring. Ofte merker foresatte dette hjemme i leksearbeidet.

4.–10. trinn

Det finnes elever med uoppdaget dysleksi både på mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Skolene vet at de leser og skriver dårlig, men av en eller annen grunn tar en ikke tak i dette, men håper at det ordner seg. Dette er svært uheldig fordi behovet for å ha god lesekompetanse i møte med fagstoff starter på mellomtrinnet. Mange av disse elevene knekker lesekoden etter hvert, men leser kanskje sakte og unøyaktig. De bruker all energi på å avkode og må derfor lese mange ganger for å få med seg innholdet. Mange leser også sakte. En kan også ofte se det på skrivekompetansen. Dette er elever som ofte skriver mye feil, og som skriver kort.

Mulige kjennetegn på dysleksi på 4.–10. trinn13 1. Eleven leser sakte. Sjekk f.eks. om eleven kan lese undertekst på TV/ film. 2. Eleven har problemer med å avkode nye og ukjente ord. De vil stoppe opp i møte med nye og ukjente ord, og må bryte ordet ned til enkeltlyder for å finne ut hva ordet betyr. Da stopper lesinga opp, og de må starte på nytt for å få med seg innholdet. 3. Eleven har utviklet umiddelbar gjenkjenning av ord. Gode lesere har mange ordbilder de med en gang ser hva er. Elever med dysleksi har ofte få slike indre, visuelle bilder av ord. Dette gjør at lesinga går sakte. 4. Eleven gjør mange lesefeil. «Gjettelesing» er en vanlig strategi, og det skaper igjen misforståelser av tekstens mening. Elever, også på ungdomstrinnet, leser feil fordi de har utviklet en feil strategi der de ofte leser bare begynnelsen av ordet og dermed gjetter på endemorfemet.

Pass også på hvis ord har ganske likt utseende: Eleven leser ordet på grunnlag av formlikhet og har antagelig en uheldig logografisk lesestrategi. 5. Eleven staver lydrett. Mange av disse elevene skriver fortsatt lydrett.

De har også utfordringer med å se sine egne skrivefeil. 6. Eleven har dårlig leseflyt ved høytlesing. Det er et viktig kjennetegn på dysleksi. 7. Eleven har uklar håndskrift. Det å stave ord riktig og med tydelig håndskrift er ikke lett for en elev med dysleksi. 8. Eleven uttaler ord feil, bytter om på ord som er lydlike, eller bytter om bokstavene i ordet. F.eks. blir «dyslektiker» ofte «dysletiker» eller til og med «dyselektriker». 9. Eleven liker ikke å lese høyt i full klasse.

10. Eleven har vansker i engelsk (automatisering av gloser, lesing og staving). Engelsk er et vanskelig språk for dyslektikere, også om det er morsmålet, fordi språket er komplisert rent ortografisk. Sammenhengen mellom lyd og skrivemåte er vanskelig. Her finnes det unntak – vi ser at enkelte gutter med dysleksi skriver bedre engelsk enn norsk. Trolig fordi de bruker engelsk mye på fritida, både muntlig og skriftlig. 11. Eleven har lav motivasjon for skole. Dette skal vi komme tilbake til i kapittel 7.

Videregående skole og voksne

Mange får diagnosen dysleksi først på videregående skole eller i høyere utdanning. Årsaken til at det oppdages først da, er ofte at da øker tekstmengden så mye at lesinga blir altfor tidkrevende. Det kan nesten kalles en tidsvanske. Eleven kan kanskje teknisk sett lese, men bruker så lang tid og trenger så mange repetisjoner at det blir en utfordring. Andre kan ikke avkode eller avkoder svært unøyaktig. Da er det viktig å både sette inn tiltak for å bedre avkodingen, men samtidig lære eleven effektiv kompensering med den digitale verktøykassa. Riktig kompensering kan bidra til å øke arbeidstempoet.

Skrivevansker henger også ved i voksen alder. Dette fører til at mange unngår både å lese og skrive, noe som igjen kan ha store konsekvenser for deltakelse i arbeidsliv og studier.

Indikatorer på dysleksi på videregående skole og hos voksne14 1. Personen har dårlig leseflyt. Vanskelig å lese en ukjent tekst høyt med flyt, korrekt intonasjon og uten feil. 2. Personen gjør mange skrivefeil, til tross for bruk av retteprogram. 3. Personen unngår å lese og skrive og får dermed også enda mindre trening. 4. Personen skriver sakte, kort og med et enkelt språk. Da er det fort å mistolke og tro at personen har lite kunnskap om temaet eller motvilje mot å skrive. 5. Personen har problemer med tekststruktur og med å uttrykke seg skriftlig. Mennesker med dysleksi sliter ikke bare med rettskriving – mange sliter også med å uttrykke seg skriftlig og bygge opp tekst. Vi kaller dette strukturelle vansker.