Hva skyldes dysleksi?

Dysleksi har nevrobiologisk opprinnelse – jeg har tidligere forklart det som at lesenettverket i hjernen har noen mangler.15 Dysleksi er i stor grad arvelig.16 Forskning på arvelighet av lesevansker viser at det er ca. 50 % sannsynlighet for å arve lesevansker dersom en av foreldrene har det.17 Barn kan dermed bli født med risiko for å utvikle lese- og skrivevansker.18

Kunnskapen om arvelighet er viktig når vi skal finne barn som har høy risiko for å utvikle dysleksi allerede i barnehagealder.19 Elever med en familiær risiko for dysleksi har gjerne svakere språkferdigheter i barnehagealder enn barn uten en slik risiko.20 Men husk: Ca. halvparten av de som får diagnosen dysleksi, kjenner ikke til dysleksi i familien. Miljøet barnet vokser opp i, har stor betydning for om den genetiske disposisjonen slår ut som dysleksi.21 Forskere anslår at variasjonen i leseproblemer skyldes ca. 40 % arv og 60 % miljø. Det innebærer at språk- og lesestimulerende miljø hjemme, i barnehagen og på skolen i mange tilfeller vil kunne forhindre at en dysleksidisposisjon slår ut som alvorlige lesevansker,22 eller at dysleksien blir mindre alvorlig senere.

Har flere gutter enn jenter dysleksi? I leseprøvene som samlet sett undersøker leseforståelse, presterer jenter bedre enn gutter. Både i de nasjonale leseprøvene, PISA og PIRLS er det kjønnsforskjeller i norske elevers leseferdigheter i jentenes favør. Selv om forskjellene varierer i de ulike undersøkelsene, er det helt konsekvent forskjell. Sett samlet har jenter bedre leseferdigheter enn gutter.23

Dette betyr ikke nødvendigvis at flere gutter enn jenter har dysleksi. Likevel er det slik at vi oppdager flere gutter enn jenter med dysleksi på de fleste skoler.24 Den samme tendensen viser seg også i internasjonal forskning.25 Hva skyldes kjønnsforskjellene? En mulig årsak er at lærere kan ha forskjellige forventninger til jenter og gutter i klasserommet, og derfor sjeldnere oppdager jenter med dysleksi før de er kommet langt opp i alder.26 I mine mange samtaler med ungdom og voksne dukker det opp mange eksempler på akademisk flinke jenter med gode arbeidsvaner som blir oversett og aldri får diagnose. Disse jentene kompenserer ofte sine leseutfordringer med mye arbeid, før byrden blir uoverkommelig når lesemengden blir for stor. Det gjør den ofte i videregående skole eller i høyere utdanning. Det kan se ut som om vi fanger opp guttene tidligere, kanskje fordi mange av dem ofte blir både urolige og umotiverte og uttrykker dette på en måte som det er lett for lærere å legge merke til.