Ny i barnevernet

Ny i barne vernet

Jeanette Pedersen

NY I BARNEVERNET

JEANETTE PEDERSEN

NY I BARNEVERNET

© Universitetsforlaget 2023

ISBN 978-82-15-06367-6

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS

Postboks 508 Sentrum

0105 Oslo

www.universitetsforlaget.no

Omslag: Nina Lykke

Sats: ottaBOK

Trykk og innbinding: Aksell AS

Boken er satt med: Mercury Text G1 10,5/14 pkt

Papir: 100 g Amber Graphic 1,25

Som nyutdannet barnevernspedagog både gledet og gruet jeg meg til å starte i ny jobb i barnevernstjenesten. Feltet fremsto som litt mystisk og gåtefullt, til tross for at jeg hadde gjennomført en bachelor i barnevern. I min praksisperiode i løpet av bacheloren hadde jeg vært utplassert på en skole, ikke i barnevernstjenesten.

Dette litt mystiske og gåtefulle barnevernsfeltet fremsto ikke mindre mystisk da studentene som hadde hatt praksis der, kom tilbake til universitetet etter sin praksisperiode. Erfaringene de fortalte om, hadde jeg ikke hørt så mye om i løpet av studiet så langt. Jeg fikk heller ikke høre så mye om det senere i studieløpet.

Ukene før jeg startet i jobben som barnevernskonsulent, ønsket jeg å forberede meg så godt som mulig. Jeg søkte etter litteratur om det å være ny i barnverntjenesten, men fant lite. I beste fall litt forskning og studier om praksissjokket generelt for nyutdannede.

Det var egentlig dette som ble den spede starten på ideen om å selv skrive en bok om det å være ny i barnevernet. Ideen vokste seg større etter hvert som jeg fikk mer erfaring i barnevernstjenesten. En særlig inspirasjon er unge og voksne jeg har møtt i barnevernstjenesten, og som har lært meg mye både som profesjonell og medmenneske, og som har lært meg hvor viktig barnevernstjenestens arbeid er: hvor viktig den enkelte barnevernsarbeideren er – på godt og vondt.

Boken er bygd på egne og andre barnevernskonsulenters erfaringer som ny i tjenesten, og på tematikker jeg mener er viktige å kjenne til. Du vil ikke finne en oppskrift på hvordan du skal gjøre ting, men du vil få et innblikk i ulike temaer som det kan være greit å vite litt om før du starter, og noen gode råd på veien. Jeg tror ikke at man kan være helt forberedt og «klar» når man starter i ny jobb, uansett hvilken jobb, og at man i det fleste jobber som nyutdannet kanskje uansett vil oppleve et praksissjokk. Men jeg håper

at denne boken kan bidra til å gjøre overgangen litt lettere. Noen ganger blir en situasjon lettere av å bare vite at andre har opplevd det samme som deg.

Jeg mener at du har valgt en av verdens viktigste jobber, og vi har bruk for deg – lykke til og velkommen!

KAPITTEl 1

PRAKSISSJOKKET – DEN FØRSTE

TIDEN I BARNEVERNSTJENESTEN

På skolebenken med boken og PC foran seg, med forelesere som prøver å lære oss hva det innebærer å jobbe som barnevernskonsulent, er det vanskelig å forestille seg hva som egentlig skjer ute i praksis.

Kvinne, 25 år. Jobbet 5 måneder i barnevernstjenesten

Gjennom denne boken ønsker jeg å dele noen erfaringer knyttet til det å være ny i barnevernet. Jeg vil ta deg med gjennom ulike temaer som ofte kan komme brått på studenter og nyansatte. Dette er noe jeg selv manglet som student, og senere som nyansatt. Andre som er helt ferske barnevernsarbeidere, har også delt sine erfaringer med meg. Hvorfor? Så jeg kan formidle erfaringene videre til deg og gjøre deg mer forberedt til arbeid i barnevernstjenesten. Barnevernstjenesten er en helt fantastisk del av vår velferdsstat, og Norge er et foregangsland når det gjelder syn på barn og barnevern. Du har valgt en svært viktig utdanning, som kvalifiserer deg for arbeid i barnevernstjenesten dersom du ønsker det. Kanskje du ender opp andre steder enn i barnevernstjenesten, men du er nysgjerrig på hvordan det kan være å jobbe der. Først og fremst håper jeg at boken kan gi deg det jeg selv og mange andre nyansatte i barnevernstjenesten har manglet: en fagbok om det å være ny i barnevernet.

Under får du lese hva nyansatte i barnevernstjenesten sier om deres første tid i tjenesten. De er alle enten sosionomer eller barnevernspedagoger og har jobbet under ett og et halvt år i tjenesten.

Under intervjuet mitt for en stilling hos barnevernstjenesten ble jeg spurt om studietiden min og hva jeg satt igjen med etter den. Noen emner har satt sterkere spor enn andre, og mye er glemt etter to år. Etter å ha jobbet noen dager i barnevernstjenesten kom mye tilbake på kort tid av kunnskaper lært på studiet, noe sterkere enn annet. På studiet lærer man det grunnleggende man trenger å vite for å kunne komme ett skritt innenfor barnevernstjenesten, men det er først når du er innafor, at du lærer hvordan du skal bruke denne kunnskapen i praksis. Det er noe å lese om det kontra å stå i situasjoner der du selv skal handle.

Kvinne 24 år. Jobbet 5 måneder i barnevernstjenesten

Jeg startet i barnevernstjenesten som nyutdannet sosionom i en liten kommune tre timer unna der jeg har vokst opp. Jeg var både spent og nervøs med tanke på det nye kapitlet jeg var på tur inn i. Det siste året på studiet snakket vi litt om det såkalte praksissjokket. Jeg følte på mange måter at dette ikke gjaldt meg, siden jeg har erfaring fra blant annet psykiatri og annen saksbehandling. Men der tok jeg feil.

I starten hadde jeg store forventninger om at jeg skulle sette meg inn i arbeidsoppgavene relativt kjapt, samt at jeg kom til å bli utfordret på mange plan. Jeg var forberedt på at det kunne bli hardt, men forventet at jeg skulle klare å stå i det.

Jeg husker at allerede den første dagen føltes tøff; jeg fikk en pangstart. Vi hadde mottatt en bekymringsmelding som omhandlet mistanke om at barnet ble utsatt for vold. Mine kolleger er erfarne innenfor feltet, og vi satte oss straks ned for å drøfte saken og legge opp prosessen videre. Da de andre hadde sagt sin mening, spurte faglederen meg – «Hva tenker du?». Jeg kjente pulsen stige. Hva skal man egentlig tenke? Hva kan man gjøre? Hva er barnets beste? Hvordan ser jeg på situasjonen? Hvordan vurderer jeg situasjonen? Hvilke risikofaktorer er det? Og så videre.

(…)

Som ansatt i barnevernstjenesten er hver dag en utfordring, og ingen dager er like. Til tider kan det være tøft og utfordrende.

Mann, 28 år. Jobbet 1 år i barnevernstjenesten

Jeg hadde hatt andre jobber med mennesker og gledet meg til å arbeide i barnverntjenesten. Jeg antok at det kom til å bli utfordrende i starten, med nye ting å sette seg inn i og en helt ny arbeidsplass. Fra medieoppslag, artikler og lignende hadde jeg også fått med meg debatten om arbeidspresset i barnevernet, men jeg kunne ikke i min villeste fantasi forestille meg hvordan det periodevis faktisk var der. Plutselig ble det svært mye å gjøre, noe tvang meg inn i en mer selvstendig rolle selv om jeg var ny. I en periode på over fire måneder spiste jeg knapt lunsj på jobb, det ble heller småspising mens jeg journalførte møter eller kjørte bil. Om du er ute etter en åtte til fire-jobb, med stor forutsigbarhet i arbeidshverdagene, er ikke arbeid i barnevernstjenesten noe for deg. Jeg liker variasjon, at det kan være mye å gjøre i perioder og mindre i andre, og å utfordre meg selv og stadig vokse som fagperson. Jeg elsker jobben, selv

om det finnes enkelte ting som kunne vært bedre, det finner man nok på alle arbeidsplasser.

Kvinne, 30 år. Jobbet 1,5 år i barnevernstjenesten

Praksissjokk er ikke et ord som beskriver godt nok hvor stor overgang det er fra å være student til å være barnevernskonsulent. Som ny i barnevernstjenesten ønsker jeg å lære alt, kunne alt, forstå alt som jobben innebærer. Det er slik at utdannelsen alene ikke kunne gjøre meg klar til alt jobben som barnevernskonsulent innebærer – man trenger mer kunnskap enn hva en lærebok kan gi. Erfaring og læring er noe av det jeg har satt mest pris på i min, enn så lenge, korte stund i barnevernstjenesten.

Kvinne 25 år. Jobbet 5 måneder i barnevernstjenesten

Betydningen av å ha noen som går veien sammen med deg

Som ny i barnevernet er du ikke alene. Andre har vært der du er nå, og andre skal også komme etter deg. Det vil også være kolleger på din nye arbeidsplass som tar deg imot, og som skal være en viktig støtte. Mange barnevernstjenester veileder de nyansatte det første året, andre tilbyr andre ordninger for å gi deg som er ny, en god start. Noen barnevernstjenester oppnevner også en veileder, eller en slags mentor, som skal være «din person» i den første tiden. Mitt beste tips til deg er å bruke disse personene for det de er verdt, i starten, og ikke hold inne spørsmål og tanker du har. Når du er helt ny i barnevernstjenesten, eller i hvilken som helst jobb, vil det naturligvis være mye nytt. Slik vil det alltid være. Vær ærlig med deg selv, dine kolleger og også overfor sakene du får utdelt i starten: Du har ikke gjort dette tidligere. Med veiledning fra kolleger skal du lære, og det tar tid.

Jeg tror at alle barnevernstjenestene ønsker å gi nyansatte en god start og tett oppfølging. De ønsker at de ansatte skal ha det best mulig, og få veiledning når det trengs. Men det skjer dessverre av og til at det ikke finnes tid til det i praksis når arbeidshverdagens krav og oppgaver slår inn for fullt.

Jeg hadde høye forventninger til ledelsen og kolleger, og at jeg skulle få en god opplæring, noe som var lovet. Etter å ha vært i tjenesten i noen måneder mangler jeg fortsatt den opplæringen jeg forventet å få. Opplæringen kommer når det er tid til det, og det er ikke så ofte. Dette har bidratt til at jeg har vært usikker i min jobb og følt på at jeg ikke har kunnet bidra og hjelpe dem jeg møter, på en god nok måte. Opp igjennom årene har jeg lært at det er viktig at man sier ifra når noe ikke er greit, og det er noe jeg har gjort gjentatte ganger siden oppstart. Det er ikke en god følelse som nyansatt å skulle klage til ny leder om mangel på opplæring. Etter hvert som ukene gikk, falt forventningene om en positiv oppstart, da mangel på opplæring og inkludering var gjennomgående. Heldigvis hadde jeg jobbet andre steder først etter jeg ble ferdig med studiene. Jeg tror ikke at jeg hadde taklet en lignende oppstart på en god måte hvis jeg hadde begynt rett i barnevernstjenesten rett etter endt studieforløp.

I løpet av en vanlig arbeidshverdag som helt ny vil du oppleve et behov for hjelp og veiledning fra andre kolleger. Dette kan være knyttet til saksbehandling, taushetsplikt, hvordan du finner frem i et barns journal, og mange andre spørsmål knyttet til hverdagen i barnevernet. Du trenger gjerne hjelp flere ganger i løpet av samme arbeidsdag. Du behøver ofte hjelp til ting og spørsmål som det ikke er nødvendig å melde inn til et fagmøte, og du har heller ikke tid til å vente til neste uke med å drøfte det. Hvordan var det du opprettet et nytt dokument for å sende ut en møteinnkallelse? Var det lov å sende tekstmeldinger til klienter? Du lurer kanskje også på hva du skal gjøre dersom noen ringer på ditt jobbnummer og ønsker å melde inn en bekymring for et barn? Det er da det er fint med kolleger, både de som har jobbet der lenge, og andre som er nesten like ferske som deg selv.

Belastninger i arbeidet, særlig for nyansatte, har over tid vært en kjent utfordring i barnevernstjenesten. Praksissjokk er et begrep som det gjerne refereres til når overgangen fra studier til arbeid i tjenesten beskrives, hvor det henvises til manglende samsvar mellom utdanning og arbeid (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, 2019b). Praksissjokket ble foreslått forebygget ved å sikre veiledning og opplæring for nyansatte, og derfor satte regjeringen

Kvinne, 24 år. Jobbet 5 måneder i barnevernstjenesten

i gang et arbeid med å etablere et veiledet førsteår i barnevernet. Mer erfarne barnevernsarbeidere skulle gi profesjonell veiledning til nytilsatte kolleger (Prop. 106 L (2012–2013)). En studie publisert i 2015 viste at det i varierende grad var etablert veiledning i tjenestene, og at eksisterende veiledning var av varierende karakter (Lauritzen & Aas, 2015). En av utfordringene var knyttet til en presset arbeidshverdag både når det gjaldt tid og oppgaver, hvor systematisk veiledning av nyansatte ikke passet inn i en allerede full kalender.

En annen studie, utført på vegne av Kunnskapsdepartementet, vurderer at veiledere av praksisstudenter krever kompetanse og avsatt tid hos den som skal veilede. Det er sentralt at veileder har kunnskap om og kompetanse i veiledning og ulike veiledningsmodeller, og at høgskolene og universitetene tilbyr veilederutdanning for dem som skal veilede studenter i praksis. Her er også knappe ressurser og arbeidspress noe som bidrar til at arbeidsgiver ikke alltid følger opp veiledning av praksisstudenter og veileders kompetanse. I rapporten ses det sammenheng mellom god støtte fra nærmeste leder og motivasjon til å påta seg veiledningsoppgaver (Universitets- og høgskolerådet, 2016). Selv om denne studien relateres til praksisstudenter, er det også overførbart til nyansatte i tjenesten.

I forarbeidene til den nye barnevernsloven ble det foreslått å innføre krav om veiledning av ansatte i tillegg til å gi kommunene en plikt til å ta imot praksisstudenter. Barne- og familiedepartementet vurderer at dette vil bidra til at nyutdannede blir bedre forberedt på arbeid i tjenesten (Prop. 133 L (2020–2021)). Begge deler ble vedtatt i ny lov (barnevernsloven, 2021, § 15-2). Tilbud om videreutdanning i barnevernsfaglig veiledning er et av tiltakene det satses på i regjeringens kompetansestrategi for det kommunale barnevernet (Barne- og likestillingsdepartementet, 2017).1 Med nasjonal satsing på videreutdanning i profesjonell veiledning forsøker man å kvalitetssikre veiledningen som gis nyansatte.

1 Barne- og likestillingsdepartementet endret navn til Barne- og familiedepartementet i 2019.

Kompetanse til å veilede innebærer at veilederen ikke skal være «mesteren» hvis handlinger og tenkemåte skal kopieres av den nyansatte, men heller veilede den nye til å reflektere over egen praksis (Lauritzen & Aas, 2015). Men et viktig poeng er at veiledning ikke burde være fokusert på den individuelle barnevernsarbeideren alene. Man må også ta med utfordringer ved selve barnevernstjenesten som organisasjon og rammene for utførelsen av barnevernsarbeid, som jo har stor innvirkning på praksis, og noen ganger er direkte årsak til problemer, slik Lauritzen et al. (2016) skriver. Barnevernsarbeid er preget av kompleksitet og spenner fra frivillige hjelpetiltak der familier selv har tatt kontakt med barnevernet, til tvangsinngrep i familier som overhodet ikke ønsker noe med barnevernet å gjøre.

Veiledning og veileder vil kunne ha stor betydning i den første tiden som ny i barnevernet og kan forebygge at den nye opplever å ikke strekke til og dermed avslutter arbeidsforholdet. Samtidig skal ikke veilederen være en ekspert som har de rette tankene og meningene, men legge til rette for at den nye kan dele perspektiver på samme måte som den mer erfarne gjør, og slik ha gjensidig utveksling og kritisk refleksjon med hensyn til beslutninger og hendelser.

Lauritzen et al. (2016) viser også til annen forskning innen sosialt arbeid om veiledning for nyansatte, og hvordan denne sier noe om veilederens rolle som ekspert, dommer og kontrollør. Om mer erfarne barnevernsarbeidere inntar ekspertrollen, tenker jeg de fort vil kunne innta dommer- og kontrollør-rollene også: Det du som ny gjør, tenker og mener, blir «dømt», korrigert og endret slik de selv ville ha tenkt og gjort det. Det er ikke rom for å produsere ny kunnskap sammen og stille kritiske spørsmål ved praksis. Videreutdanningen som regjeringen har satset på for det kommunale barnevernet, skal gi erfarne barnevernsarbeidere muligheten og kompetanse til å bli gode veiledere som skal komme nyansatte og hele tjenesten til gode. Mitt råd til deg høres kjedelig ut, men jeg synes det treffer noe viktig som både nye og erfarne barnevernsarbeidere vil tjene på, og da også familiene som barnevernstjenesten møter: Våg å spørre, og våg å dele. Spør om hjelp når du trenger det, spør om praksisen som du opplever i tjenesten, og del dine tanker og perspektiver.

hva er viktig å forBerede seg på til arBeid i B arnevernstjenesten?

Hva kan være utfordrende som ny i barnevernstjenesten? Hva er det tjenestene opplever at de ferske barnevernsarbeiderne strever med i starten? Engasjerte barnevernsarbeidere med lang erfaring fra både statlig og kommunalt barnevern har kommet med tilbakemeldinger. Her er noen av dem:

Jeg tenker at det mange strever med, er det man IKKE får gjort. Det er ikke nødvendigvis de sterke historiene eller de tøffe møtene – det er alt man ikke rekker, og alt man ikke rår over, som er en av de største belastningene. Å leve med at det er slik, krever at man har/får noen mestringsstrategier.

Sunniva Pettersen, 45 år. 15 års erfaring fra barnevernstjenesten. Avdelingsrådgiver, Sarpsborg barnevernstjeneste

Min første tanke var det å ivareta seg selv. Som student og nyutdannet vil det komme dager og hendelser som gjør sterke inntrykk. Det er viktig å vite hvordan en ivaretar seg selv slik at en som kommende barnevernspedagog opplever mestring og glede gjennom jobben i flere år.

Rikke Simonsen, 43 år. Barnevernspedagog med 10 års erfaring fra statlig barnevern. Jobber ved Lunde behandlingssenter

Jeg har to tema: (1) Å arbeide i en organisasjon som endrer seg, og (2) at synet på barn og familie, rettigheter, god oppdragelse og så videre skifter – og med det hva som blir regnet som godt barnevern.

Ole Mikalsen, 58 år. Sosionom med 17 års erfaring fra barnevernstjenesten. Hovedtillitsvalgt for FO ved Arna og Åsane barnevernstjeneste

Manglende bevissthet om at de nyutdannede må igjennom ulike faser for læring for hvordan håndtere yrket, tror jeg er av betydning for hvordan praksissjokket håndteres. Den enkelte har ofte for høye forventninger til seg selv og hva de skal mestre. De forventer av seg selv at de skal mestre

langt mer enn hva man kan forvente. Jeg er veldig begeistret for at det snakkes med nyansatte om for eksempel Reynolds faser for læring, og at de nyansatte blir bevisst hvilke faser de befinner seg i til enhver tid. I starten er man som nyansatt mer selvsentrert og opptatt av hvordan en selv håndterer de ulike situasjoner. Så beveger de seg videre til det Reynolds kaller briste eller bære-fasen, og igjen videre til andre faser i utviklingen. Manglende bevissthet og akseptering av denne læringskurven kan bidra til at praksissjokket etter litt tid blir overveldende.

Monika Bakke Eriksen, 44 år. Barnevernspedagog med 12 års erfaring fra barnevernstjenesten

Jeg tror forskjellen i kompleksitet når man går fra teori til praksis, samt mengden kontorarbeid og skriving, kommer som en overraskelse for mange. Tror flere blir overveldet av arbeidsmengde og skjebner, og at dette bidrar til en følelse av utilstrekkelighet – at de ikke opplever å mestre. Generelt tror jeg mange blir overrasket av en mismatch mellom forventninger til yrket og realiteten.

Kristel Høie Nilsen, 40 år. 6 års erfaring fra barnevernstjenesten. Jobber i Tromsø barnevernstjeneste

Jeg tenker at «rommet for nye tanker» er viktig. Hvordan legger ledelsen til rette for at nyutdannede kan bringe inn sitt tankegods uten å bli disiplinert inn i gamle tankemønstre og kultur. Dette er i første rekke en lederskapsutfordring og en kulturell utfordring.

Tommy Thompson, 49 år. 25 års erfaring fra barnevernsfeltet. Jobber nå som stipendiat innen innovasjon og utvikling i barnevern

Ulike ord jeg BrUker i Boken om deg Barnevernskonsulent

Saksbehandler Profesjonsutøver

Jeg bruker alle disse begrepene om deg gjennom boken, og noen steder skriver jeg også «student». Noen barnevernstjenester bruker benevnelsen kontaktperson, andre bruker saksbehandler, og noen bruker barnevernskonsulent. Det finnes debatter om hva som er riktig å kalle deg som skal arbeide i barnevernet. I stillingsutlysninger i barnevernet kan du lese både kontaktperson, barnevernskonsulent og saksbehandler, så det finnes ingen enighet om en felles tittel. Men betegnelsen kontaktperson blir antakeligvis anvendt i større grad nå enn tidligere.

Bokens videre oppBygging

Denne boken er skrevet for deg som skal ha praksis i barnevernstjenesten, eller deg som snart skal starte som helt ny i jobben som barnevernskonsulent. Boken er også for dere som ønsker å jobbe i tjenesten og lurer på hvordan den første tiden kan være, og arbeidsdagene generelt. Veiledere for både studenter i praksis og nyansatte vil også kunne ha utbytte av å lese boken, og slik få en oversikt over, eller påminnelse om, hvordan den første tiden i tjenesten kan oppleves. Formålet med boken er å gjøre leseren mer forberedt på hvordan praksisfeltet kan oppleves, og hva som i større eller mindre grad forventes både av formelle krav og mer

Barnevernsarbeider Kontaktperson

uskrevne regler. Å jobbe i barnevernstjenesten er etter min mening en av de mest givende og viktigste oppgavene samfunnet har. Det å kunne få bidra til å hjelpe barn og familier til et bedre liv og hverdag, forebygge sosiale problemer og møte mange ulike mennesker i ulike livssituasjoner – det er en stor oppgave som krever ydmykhet.

Utgangspunktet for denne boken er at barnevernsarbeid er et komplekst og tverrfaglig arbeid, med utfordrende og til tider svært krevende oppgaver, oppgaver som mange ikke nødvendigvis opplever seg forberedt på gjennom studiene. Samtidig gir jobben mye tilbake i form av å virkelig kunne hjelpe der hjelpen trengs, og gleden av å se at en familie får det bedre. Formålet med boken er å bidra til å kunne gjøre det litt lettere å være ny i tjenesten, og også synliggjøre og tydeliggjøre det som av mange oppleves som utfordrende som ny. Boken bygger på egne og andre barnevernskonsulenters erfaringer. Erfaringene presenteres gjennom ulike kapitler i boken.

Før du går videre til andre kapitler i boken, kan neste kapittel være fint å lese. Her gis det en kort oversikt over det kommunale barnevernet i Norge, som jo er arbeidsplassen denne boken baserer seg på. Som barnevernsarbeider vil du møte mange ulike mennesker i ulike situasjoner. I neste kapittel sier jeg også litt om hvem disse menneskene er. Du finner også en kort innføring i hva en barnevernsarbeider er, og hva de har av grunnleggende kompetanse. Hva som er viktig å vite når det gjelder akkurat det, er at du fort vil erfare at det er mye ukjent og nytt du må lære, selv når du er ferdigutdannet. Dette utgjør selve kjernen i boken.

Kapittel 3 tar deg gjennom noe som er en stor del av arbeidshverdagen: saksbehandling. Du får et eksempel på saksbehandling fra en bekymringsmelding kommer, til undersøkelsen er konkludert. Du får stifte bekjentskap med noen saksbehandlingsbegreper som for eksempel journalnotat og postjournal.

Kapittel 4 handler om de ulike menneskemøtene og det å skape relasjoner. Du skal samarbeide både med barn, unge, foreldre og foresatte, samarbeidspartnere og kolleger. Du får også lese om makten du besitter, gjennom barnevernets mandat. Hvordan kan makten påvirke relasjoner og samarbeid i barnevernet?

Kapittel 5 tar deg med gjennom sterke meninger om barnevernet i både nyhetsmedier og sosiale medier. Det er noe du, i mindre eller større grad, må forholde deg til som ansatt i barnevernet fordi tjenesten er en del av velferdsstaten og har myndighet til å gjøre inngripende tiltak i familier. Hva kan du gjøre dersom du blir hengt ut med navn på Facebook fordi du arbeider i barnevernstjenesten?

Kapittel 6 har et lengre eksempel som viser deg hvordan en vanlig arbeidshverdag kan se ut. Du kan lese om barnevernsfaglig kompetanse, skjønnsutøvelse og kritisk refleksjon – tre sentrale begreper innen barnevernsarbeid.

Kapittel 7 forsøker å forklare bestemmelsene for taushetsplikt og opplysningsplikt enkelt. Du får lese noen eksempler på hvordan ulike situasjoner kan håndteres. Og hvordan håndterer du egentlig taushetsplikten på fritiden?

Kapittel 8 er et viktig kapittel som viser deg risikoer jobben medfører, som for eksempel utbrenthet og sekundærtraumatisering. Det er flere andre medvirkende faktorer som kan gjøre at arbeidshverdagen oppleves belastende.

Kapittel 9 vil få deg til å reflektere over om du er uegnet for arbeid i barnevernet eller bare ny. Du får lese om personlig egnethet, og du blir kjent med Reynolds faser for læring. Fasene kan bidra til bevisstgjøring knyttet til det å være ny – og kanskje det blir enklere for deg å være nettopp ny.

Hvordan kan du forberede deg til en av verdens viktigste jobber?

Å jobbe med barn og familier som er i kontakt med barnevernet, er både en givende og krevende jobb. På barnevernstudiet er du innom mange ulike fag for å tilegne deg kunnskap og kompetanse som skal anvendes i arbeidslivet. Likevel opplever mange nyansatte i barnevernet et praksissjokk, og at studiet ikke kan forberede oss godt nok på alt barnevernshverdagen består i.

Forfatter Jeanette Pedersen, som har jobbet i barnevernstjenesten, viser deg den komplekse arbeidshverdagen du møter som nyansatt i barnevernet. Hva gjør egentlig en barnevernsarbeider? Hvilke lover, regler og rammer må du forholde deg til? Hvordan forholder du deg til at andre ser deg som en barnevernsarbeider etter arbeidstid? Hvilke yrkesrisikoer kan du møte? Hvordan forholder du deg til mediepresset som barnevernet tidvis står i?

Boka er bygd på faglitteratur og på barnevernsarbeideres egne erfaringer som ny i barnevernstjenesten. Du får innblikk i ulike deler av barnevernshverdagen gjennom konkrete eksempler og praksiserfaringer, og du får gode råd på veien.

Boka retter seg mot studenter i barnevernsutdanningen og profesjonsutøvere i barnevernet.

ISBN 978-82-15-06367-6