Til boken er det utarbeidet en egen arbeidsbok med oppgaver og løsningsforslag, og en nettside med bl.a. interaktive oppgaver og videoforelesninger: www.nettressurser.no/hoff
Kjell Gunnar Hoff er utdannet siviløkonom ved Washington State University. Han har både omfattende praktisk og teoretisk erfaring etter over 20 år som næringslivsleder og tilsvarende lang undervisningserfaring innen høyere utdanning. Han er dosent emeritus innen foretaksøkonomi ved Handelshøyskolen ved NMBU. Han er æresdoktor ved Riga Technical University, Latvia. Morten Helbæk er utdannet både siviløkonom (NHH) og dr.ing. (NTNU). Han er dosent ved Nord universitet. Helbæk har mange års undervisningserfaring fra høgskoler og universiteter og har tidligere gitt ut lærebøker i bl.a. operasjonsanalyse, finansmodellering i Excel, finansiering og investering og statistikk.
ISBN: 978-82-15-02558-2
9 788215 025582
Økonomistyring 1
Andre utgivelser av Kjell Gunnar Hoff på Universitetsforlaget: Strategisk økonomistyring, 2. utgave (2016), Bedriftens økonomi, 8. utgave (2016), Økonomistyring 2, 6. utgave (2015), Balansert målstyring (2015), Bedriftsøkonomi – kort og godt (2012), Grunnleggende regnskap 1, 2. utgave (2013), Grunnleggende regnskap 2, 2. utgave (2015).
Kjell Gunnar Hoff og Morten Helbæk Kjell Gunnar Hoff og Morten Helbæk
Økonomistyring 1. Grunnleggende bedriftsøkonomisk analyse er skrevet for det første kurset i emnet Økonomistyring i Plan for bachelor i økonomi og administrasjon. Boken har som siktemål å gradvis bygge opp forståelsen for kostnads- og inntektsanalyse, med vektlegging av kalkulasjon. Bedriften settes inn i et helhetlig perspektiv, hvor både miljøutfordringer og etikk i næringsvirksomhet blir viet plass. Gjennom utstrakt bruk av case fra privat og offentlig sektor trekkes det paralleller til den praktiske anvendelsen av begreper og analyseteknikker. Dette bidrar til å gjøre boken svært nyttig, leservennlig og levende. 7. utgave er gjennomgående revidert i tråd med ny forskning og praksis. Det samme gjelder faktaopplysninger og case. Det er også laget Excel-løsninger til mange av bokens eksempler.
Økonomistyring 1 Grunnleggende bedriftsøkonomisk analyse 7. u t g a v e
1
Kjell Gunnar Hoff og Morten Helbæk
Økonomistyring 1 Grunnleggende bedriftsøkonomisk analyse 7. utgave
u n i ve r s i t e ts f o r l ag e t
kap 0.indd 1
16.03.2016 17.10
2
7 © Universitetsforlaget 2016 5. utgave, 2005 6. utgave, 2009 7. utgave, 2016 ISBN 978-82-15-02558-2 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.
Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no
Omslag: Inger Sandved Anfinsen Sats: Rusaanes Bokproduksjon AS Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia Boken er satt med: Adobe Garamond Pro 11,5/13,5 Papir: 90 g G-print
kap 0.indd 2
31.03.2016 15.45
3
Innhold Forord – 7. utgave . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9
kap 0.indd 3
Kapittel 1 Økonomi og bedrift 1.1 Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.2 Det økonomiske fagområdet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.3 To grunnleggende forutsetninger i økonomisk teori. . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.4 Alternativkostnaden. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.5 Historien om en bedrift: SMåFOLK. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.6 Hva kan oppstarten av Småfolk lære oss?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.7 Risiko og avkastning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.8 Bedrifters økonomiske målsetting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.9 Mål i offentlig virksomhet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.10 Den etiske dimensjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.11 Bedrift, virksomhet og foretak. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.12 Industribedriften. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.13 Handelsbedriften. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.14 Den tjenesteytende virksomhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.15 En oversikt over ulike uttrykk og begreper som er drøftet i kapitlet. . . . . .
11 14 17 22 23 24 26 27 30 31 32 33 34 35 36
Kapittel 2 Verdiskapning, organisasjoner, mål og beslutninger 2.1 Strategi og verdiskapning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.2 Verdiskapning i det offentlige. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.3 Organisasjonen og informasjonssystemenes rolle i verdiskapningen. . . . . . 2.4 Mål, valg og beslutninger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.5 Teknologien. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.6 Globaliseringen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.7 Behovet for innovasjon og entreprenørskap. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.8 Miljøet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.9 Arbeidsmiljøloven . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.10 Valg av selskapsform . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.11 Konsern. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.12 Flernasjonale selskaper. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.13 En oversikt over ulike uttrykk og begreper som er drøftet i kapitlet . . . . . .
41 45 46 50 52 53 54 56 58 59 66 67 68
Kapittel 3 Økonomistyring og økonomifunksjonens rolle i bedriften 3.1 Bedriftens styringssløyfe. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.2 Økonomistyringssystemet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.3 De bedriftsøkonomiske hoveddisipliner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.4 Økonomiavdelingen og dens plass i virksomhetens organisasjon . . . . . . . . 3.5 Nye utfordringer for økonomiavdelingen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.6 Revisjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
71 72 73 76 80 80
30.03.2016 12.23
4
Innhold
Kapittel 4 Bedriftens kostnader 4.1 Hva er kostnader? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85 4.2 Tidsavgrensninger (Periodiseringer). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 86 4.3 Kostnadsgruppering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90 4.4 Varekostnader . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91 4.5 Lønnskostnader. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93 4.6 Driftskostnader og salgs- og administrative kostnader . . . . . . . . . . . . . . . . 101 4.7 Avskrivninger – metoder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101 4.8 Avskrivninger med utrangeringsverdi (restverdi). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107 4.9 Saldoavskrivninger og saldogrupper. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108 4.10 Finanskostnader. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109 4.11 Kalkulatoriske kostnader. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109 4.12 Merverdiavgift (moms) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112 4.13 En oversikt over ulike uttrykk og begreper som er drøftet i kapitlet. . . . . . 114 Kapittel 5 Kostnadsforløp og kostnadsstruktur 5.1 Kostnader og aktivitetsnivå . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117 5.2 Faste kostnader . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118 5.3 Variable kostnader. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 120 5.4 Bedriftens totale kostnader. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123 5.5 Grensekostnader . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 124 5.6 Matematisk beskrivelse av kostnadsfunksjoner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 130 5.7 Det relevante kapasitetsintervallet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 132 5.8 Flere kostnadsbegreper. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 133 5.9 Behovet for enhetskostnader . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135 5.10 Kostnadsstruktur i «internettselskaper» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 136 5.11 Stordriftsfordeler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137 5.12 Alternativkostnaden. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 138 5.13 En oversikt over ulike uttrykk og begreper som er drøftet i kapitlet. . . . . . 141 Kapittel 6 Inntektsdannelsen 6.1 Behov, ønsker og etterspørsel. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 145 6.2 Konkurranseformer og markeder. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 146 6.3 Teknologien som konkurransekraft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 151 6.4 Markedsføringsbegrepet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 152 6.5 Markedsføringens arbeidsbetingelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 154 6.6 Bedriftens konkurransemidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155 6.7 Produktet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155 6.8 Pris . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 156 6.9 Plass (distribusjon). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 164 6.10 Påvirkning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165 6.11 En oversikt over ulike uttrykk og begreper som er drøftet i kapitlet. . . . . . 167 Kapittel 7 Inntekter, kostnader og resultat – modeller 7.1 Grenseinntektsbegrepet og profittmaksimering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 171 7.2 Pris- og mengdetilpasning ved monopol – grafisk metode . . . . . . . . . . . . . 173 7.3 Pris- og mengdetilpasning ved monopol – et matematisk eksempel. . . . . . 180
kap 0.indd 4
30.03.2016 12.26
Innhold
5
7.4
Sammenhengen mellom pris, grenseinntekt, priselastisitet og totale inntekter i et monopolistisk marked. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 180 7.5 Mengdetilpasning i et marked med fullkommen konkurranse – grafisk metode. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 182 7. 6 Mengdetilpasning under fullkommen konkurranse – et matematisk eksempel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 184 7.7 Prisdifferensiering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 185 7.8 Optimal tilpasning med konstant variabel enhetskostnad. . . . . . . . . . . . . . 190 7.9 En oversikt over de ulike uttrykk og begreper som er drøftet i kapitlet. . . . . 191
Kapittel 8 Produktkalkulasjon. Prinsipper og metoder 8.1 Direkte og indirekte kostnader. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 195 8.2 Forkalkyler og etterkalkyler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 197 8.3 Selvkostprinsippet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 197 8.4 Divisjonskalkulasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 199 8.5 Ekvivalenskalkulasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 200 8.6 Tilleggskalkulasjon etter selvkostprinsippet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 202 8.7 Eksempel på tilleggskalkulasjon etter selvkostprinsippet i industribedriften. 206 8.8 Bidragsprinsippet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 209 8.9 Tilleggskalkulasjon etter bidragsprinsippet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 211 8.10 Bidragskalkulasjon eller selvkostkalkulasjon? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 214 8.11 Kalkyleobjekt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 215 8.12 Eksempler på virksomhetstyper og kalkulasjonsmetoder. . . . . . . . . . . . . . . 216 8.13 En oversikt over de ulike uttrykk og begreper som er drøftet i dette kapitlet. . 216 Kapittel 9 Kostnadsfordelingen 9.1 Generelt om kostnadsfordelingen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 221 9.2 Registrering av de direkte kostnader. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 222 9.3 Registrering av de indirekte kostnader. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 223 9.4 Kostnadsgrupper. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 225 9.5 Kostnadsfordelingen til kostnadsgrupper. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 227 9.6 Kostnadsfordelingen på produktene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 234 9.7 Kostnadsfordelingen ved bidragskalkulasjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 236 9.8 Aktivitetsbasert kalkulasjon (ABC). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 236 9.9 En oversikt over ulike uttrykk og kostnadsbegreper som er drøftet i kapitlet. 236 Kapittel 10 Kalkulasjon i industribedriften 10.1 Industribedriften. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 241 10.2 Krav til kalkulasjonsmetodene i industribedriften . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 243 10.3 Kostnadsdokumentasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 244 10.4 Mer om kostnadsdokumentasjon av vareforbruket. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 247 10.5 Eksempel – Utarbeidelse av kalkyle basert på tilleggskalkulasjon . . . . . . . . 248 10.6 En oversikt over ulike uttrykk og begreper som er drøftet i kapitlet. . . . . . . . 254
kap 0.indd 5
30.03.2016 12.26
6
Innhold
Kapittel 11 Kalkulasjon i tjenesteytende virksomheter 11.1 Den tjenesteytende bedriften. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 257 11.2 Krav til kalkulasjonsmetodene i tjenesteytende virksomheter. . . . . . . . . . . 260 11.3 Eksempel – utarbeidelse av faktureringsgrunnlag i et revisjonsselskap . . . . 261 11.4 Mål for kapasitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 262 11.5 Eksempel – Utarbeidelse av timekalkyle basert på salgbar tid. . . . . . . . . . . 263 11.6 Kostnadsdokumentasjon i en tjenesteytende bedrift. . . . . . . . . . . . . . . . . . 265 11.7 Offentlig tjenesteproduksjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 266 11.8 Kalkulasjon i offentlig tjenesteproduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 268 Kapittel 12 Kalkulasjon i handelsvirksomheter 12.1 Handelsbedriften. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 275 12.2 Kalkulasjonsgrunnlaget og avansen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 278 12.3 Bruttoavansen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 279 12.4 Bruttofortjenesten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 280 12.5 Bruttofortjeneste og dekningsbidrag. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 281 12.6 En oversikt over ulike uttrykk og begreper som er drøftet i kapitlet. . . . . . 282 Kapittel 13 Resultatberegning og beholdningsendringer 13.1 Verdiskapningen og inntektsbegrepet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 285 13.2 Resultatberegningen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 286 13.3 Beholdningsendringer – selvkostprinsippet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 292 13.4 Beholdningsendringer – bidragsprinsippet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 294 13.5 Sammenligning av resultatene etter selvkostprinsippet og bidragsprinsippet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 296 13.6 Produktkostnadene for Varer i arbeid og Ferdigvarer . . . . . . . . . . . . . . . . . 296 13.7 Produktkostnader for Varer i arbeid – divisjons-/ekvivalenskalkulasjon og tilleggskalkulasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 300 13.8 En oversikt over ulike uttrykk og begreper som er drøftet i kapitlet. . . . . . 301 Kapittel 14 Driftsbudsjettering og driftsregnskapet basert på normalkalkulasjon 14.1 Driftsbudsjettering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 305 14.2 Forkalkyler i divisjons- og ekvivalenskalkulasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 308 14.3 Forkalkyler i tilleggskalkulasjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 308 14.4 Normalkostregnskapet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 310 14.5 Normalkostregnskapet etter selvkostprinsippet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 312 14.6 Avviksanalyse ved selvkost. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 318 14.7 Normalkostregnskapet etter bidragsprinsippet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 325 14.8 Dekningsdifferansene i bidragsregnskapet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 327 14.9 Resultatsammenhengen selvkost- og bidragsregnskapet . . . . . . . . . . . . . . . 329 14.10 Nærmere om årsakene til volum- og forbruksavvik. . . . . . . . . . . . . . . . . . 330 14.11 Normalkostregnskapet på Excel. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 331 14.12 En oversikt over viktige uttrykk og begreper i kapitlet . . . . . . . . . . . . . . . 331
kap 0.indd 6
16.03.2016 17.10
Innhold
7
Kapittel 15 Kostnad – resultat – volumanalyse 15.1 Grunnleggende om KRV-analyser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 335 15.2 Eksempler med KRV-analyser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 338 15.3 Nullpunktsanalyse i envareproduksjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 341 15.4 Nullpunktsanalyse i flervarebedrifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 346 15.5 Nullpunktsanalyse i handelsbedrifter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 349 15.6 Målsatte driftsinntekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 350 15.7 Konsekvensene av endret produktmiks. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 350 15.8 Kostnadsstruktur og overskuddsstabilitet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 352 15.9 Driftsgiring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 354 15.10 Trend mot mer faste kostnader. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 355 15.11 Begrensende forutsetninger ved bruk av KRV- og nullpunktsanalyser. . . . . 356 15.12 Et eksempel på bruk av nullpunktsanalyse i en handelsbedrift. . . . . . . . . . 357 15.13 En oversikt over de ulike uttrykk og begreper som er drøftet i kapitlet. . . . 358 Kapittel 16 Produktvalg 16.1 Bedriften har ledig produksjonskapasitet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 361 16.2 Innskrenkninger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 362 16.3 Produktvalg når det eksisterer én falskehals . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 364 16.4 Produktvalg når det samtidig eksisterer flere flaskehalser . . . . . . . . . . . . . . 367 16.5 Skyggepriser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 373 16.6 Løsning av lineære programmeringsproblemer ved hjelp av Excel. . . . . . . . 375 16.7 En oversikt over ulike uttrykk og begreper som er drøftet i kapitlet. . . . . . 377 Kapittel 17 Investeringsanalyse 17.1 Investeringstyper. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 379 17.2 Investeringsprosessen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 380 17.3 Investeringsprosjektets kontantstrøm. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 382 17.4 Investeringsprosjektets økonomiske levetid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 383 17.5 Nærmere om investeringsprosjektets kontantstrømmer . . . . . . . . . . . . . . . 384 17.6 Andre forhold som påvirker kontantstrømmene positivt . . . . . . . . . . . . . . 386 17.7 Eksempler på budsjettering av kontantstrøm. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 387 17.8 Tilbakebetalingsmetoden (Pay back-metoden). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 389 17.9 Pengenes tidsverdi (finansmatematikk). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 390 17.10 Lønnsomhetsberegninger ved hjelp av diskonterte kontantstrømmer – kalkulasjonsrenten. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 396 17.11 Nåverdimetoden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 396 17.12 Internrentemetoden. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 398 17.13 Annuitetsmetoden. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 400 17.14 Eksempler på ulike investeringskalkyler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 401 17.15 Investeringer i offentlig virksomhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 403 17.16 Beregning av netto nåverdi ved hjelp av regneark (EXCEL). . . . . . . . . . . . 404 17.17 En oversikt over ulike uttrykk og begreper som er drøftet i kapitlet. . . . . . 405 Rentetabeller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 408 Stikkord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 413
kap 0.indd 7
16.03.2016 17.10
8
kap 0.indd 8
Innhold
16.03.2016 17.10
9
Forord – 7. utgave Denne boken er skrevet som pensum for det første kurset, grunnleggende bedrifts økonomisk analyse, i emneblokken Økonomistyring i Plan for Bachelor i økonomi og administrasjon. For å følge betegnelsen i emneblokken har vi endret bokens hoved tittel til Økonomistyring 1. Selv om boken primært henvender seg til studenter, er den velegnet for alle som ønsker å sette seg inn i de grunnleggende metodene og verktøy ene som benyttes i moderne økonomistyring. Foruten å gi en innledende innføring i det økonomisk-administrative fagområdet har boken som siktemål gradvis å bygge opp forståelsen for kostnads- og inntektsanalyse med hovedvekt på kalkulasjon. Disse temaene får en naturlig fortsettelse i en mer grundig behandling av drifts(intern)regn skapet som følger i det andre kurset i emneblokken (Økonomistyring 2). Dosent Morten Helbæk, Nord universitet, har fra denne utgaven gått inn som med forfatter. Progresjonen og kapittelinndelingen i denne 7. utgaven av boken er beholdt. Det er noe nytt stoff, spesielt i de matematiske fremstillingene i kapitlene 5 og 7. Det er ellers foretatt en del presiseringer, mens faktaopplysninger og case i stor grad er oppdatert eller nyskrevet, likeså intervjuene med og innleggene fra ulike ledere. Bruken av Excel i bokens eksempler er økt. Det store bokformatet er beholdt, og for første gang trykkes boken i fire farger. Vi håper det inspirerer til økt leselyst. Det er som tidligere utarbeidet en egen arbeidsbok som følger hovedbokens kapittel inndeling. Den har detaljerte løsningsforslag til de fleste oppgavene, hvorav de fleste også har egne Excel-løsninger. De løsningene som ikke er inntatt i arbeidsboken, kan fås ved henvendelse til faglærer. Bokverkets internettside www.universitetsforlaget.no/ hoff, inneholder interaktive oppgaver (passord fås av faglærer), videoforelesninger fra ulike temaer i boken og skjemaer til oppgaveløsning, mens ev. retteliste ligger på den åpne siden. Vi har nå, som tidligere, fått en del hyggelige tilbakemeldinger fra studenter, både i forbindelse med uklarheter og kommentarer til deler av teksten. Det er et engasje ment som vi forfattere setter pris på. Det er dessuten svært mange kollegaer og sam arbeidspartnere i næringsliv og forvaltning å takke for bidrag og kommentarer i arbei det med boken. Ingen nevnt, ingen glemt. Mange takk til dere alle! Rigmor Rusaanes i Rusaanes Bokproduksjon AS har igjen satt boken. Som vanlig rask og dyktig. Mange takk for nok en bok. Kongsberg/Levanger, mars 2016 Kjell Gunnar Hoff Morten Helbæk
kap 0.indd 9
30.03.2016 12.21
10
Foto: © Norsk Hydro
Når vi drøfter bedriftsøkonomisk analyse, bruker vi normalt industribedriften (tilvirkningsbedriften) som hovedeksempel. En viktig grunn til det er at den er mer komplisert sammensatt enn de to andre bedriftstypene vi møter i denne boken; den tjenesteytende virksomheten og handelsbedriften. Vi kan derfor lære mye av å arbeide med kostnads- og kalkulasjonsmessige utfordringer knyttet til det å tilvirke produkter; lærdom som vi kan få god bruk for når vi drøfter de andre bedriftstypene. Bildet viser Hydros alumi niumsverk på Karmøy. Norsk Hydro ASA er en av Norges største industri virksomheter og en global leverandør av aluminium og aluminiumprodukter med virksomheter på alle kontinenter. Selskapet har 17 000 ansatte i 50 land, hvorav 3600 i Norge.
kap 1.indd 10
LÆRINGSM ÅL
Når du har studert dette kapitlet, skal du kunne: 1 skille mellom makro-, mikro- og bedriftsøkonomi 2 skille mellom markeds-, kommando- og blandingsøkonomier 3 forklare på generell basis hvordan økonomisk teori som mekanisme bygger bro mellom ressursknapphet og samfunnets ubegrensede eller umettelige behov og ønsker for varer og tjenester 4 beskrive produksjonsfaktorene og forklare hvorfor ressursknapphet er en av de viktigste begrensningene for økonomisk virksomhet 5 forklare hvordan markedet koordinerer tilbud og etterspørsel 6 forklare begrepet alternativkostnaden 7 forklare avkastningsbegrepet og sammenhengen mellom avkastning og risiko 8 drøfte interessent-, aksjonærverdi- og kundeverdimodellene som tilnærm inger til bedrifters økonomiske målsetting 9 drøfte mål i offentlig virksomhet 10 forklare hva som menes med etikk 11 forklare forskjellen på industri-, handels- og tjenesteytende bedrifter
30.03.2016 12.23
1
Økonomi og bedrift
1.1 Innledning Vi har lagt stor vekt på å skrive en lærebok som både er leservennlig og som skal gi god og grundig innføring i bedriftsøkonomisk analyse. Teorien er søkt satt inn i praktiske sammenhenger med mange eksempler fra ulike virksomheter, både virkelige og konstruerte. I tillegg tar spesielt de første kapitlene sikte på å gi leseren en oversikt over det bedriftsøkonomiske fagområdet, og ikke minst en introduksjon til hvordan de enkelte virksomheter arbeider, og hvordan arbeidsbetingelsene påvirkes av omgivelsene. Mange studenter har savnet dette når de påbegynner et økonomisk–administrativt studium. Boken har i likhet med økonomisk teori som prinsipielt utgangspunkt at det som er bra for bedriften – i realiteten eierne – er bra for bedriftens øvrige interessenter, som ansatte og samfunnet for øvrig. Bedrifter skal og må tjene penger, skal de kunne bidra til fremtidig økonomisk vekst til glede for oss alle, men det er viktig å understreke at det ikke er uvesentlig på hvilken måte pengene tjenes. Bedriftenes eiere, ledere og medarbeidere trenger «kjøreregler» som skal hjelpe dem til å ta gode beslutninger også ut fra et samfunnsmessig synspunkt. Vi skal derfor bl.a. drøfte enkelte etiske problemstillinger. Bokformatet er noe større enn det som er vanlig for norske lærebøker. Størrelsen gir gode muligheter til en inspirerende og oversiktlig layout, som igjen bør øke leservennligheten. Nedenfor finner du en oversikt over og forklaringer på noen av de «faste innslagene» som leseren vil finne igjen i de ulike kapitlene: Hvert kapittel har læringsmål, også dette. Dersom du ved repetisjon og eksamensforberedelse kan forklare eller beskrive de enkelte læringsmålene, har du fått med deg de vesentlige momenter eller poenger som kapitlet tar opp, og vil være godt forberedt til å gjennomføre eksamen. Bruk derfor læringsmålene aktivt ved forberedelse til eksamen. Definisjoner og de viktigste uttrykkene og begrepene som drøftes i de enkelte kapitler, er skrevet innenfor ovale, rastrerte felt, normalt integrert i teksten:
kap 1.indd 11
30.03.2016 12.30
12
1 Økonomi og bedrift
Definisjoner og de viktigste uttrykkene og begrepene er vist på denne måten Eksempler fra virksomheter er sammen med beskrivelser av aktuelle problemstillinger eller forhold for en stor del samlet i faktabokser som vist nedenfor.
PRAKSIS OG CASEBESKRIVELSER I tilknytning til enkelte temaer illustreres bruk eller praksis med casebeskrivelser fra ulike virksomheter. Casebeskrivelsene vil normalt identifiseres med virksomhetens logo plassert øverst til venstre. Et grunnleggende fag byr på mange nye ord og begreper. For lettere å få disse på plass er det i eget avsnitt på slutten av kapitlene laget en samleoversikt med forklaringer av viktige ord og begreper som er omtalt i kapitlet. Avsnittet har følgende overskrift:
En oversikt over ulike uttrykk og begreper som er drøftet i kapitlet. Men ingen ting kommer av seg selv. Både konsentrert lesing og ikke minst oppgave løsning er nødvendig for å kunne tilegne seg de metoder og analyseteknikker som gjennomgås. Som en liten sjekk på at du har fått med deg poengene, er det lagt inn små egentreningsoppgaver i teksten. De er identifisert på følgende måte:
?
Stopp opp og løs oppgavene etter hvert som du gjennomgår teksten. Løsninger finner du bakerst i kapitlet.
Arbeidsbok til økonomistyring 1 Mange vil hevde at den virkelige forståelsen for faget kun oppnås gjennom utstrakt arbeid med oppgaver. Det er utarbeidet en omfattende arbeidsbok til denne b oken. Arbeidsboken, som følger kapittelinndelingen i hoved boken, består av riktige og gale påstander og flervalgsspørsmål, som er utarbeidet for å teste om leseren behersker de temaer som er tatt opp i forelesningen eller teksten, utfyllingsoppgaver med spørsmål som også tester forståelse og gir sammenhenger, samt mange og varierte oppgaver. Arbeidsboken inneholder forklarende løsningsforslag for de aller fleste oppgavene. Løsningsforslagene til de øvrige oppgavene kan fås ved henvendelse til faglærer.
kap 1.indd 12
30.03.2016 12.31
1.1 Innledning
13
Arbeidsboken kan benyttes i undervisingen, i grupper hvor diskusjonen rundt spørsmålene bør være en del av læringen, samt til selvstudier.
Årstallene: for eksempel 20x1 Både i boken og i arbeidsheftet er årstall skrevet som f.eks. 20x1. Årsaken til at «x» erstatter et tall, er i hovedsak praktisk. Tiden løper, og nye utgaver av bøkene blir trykket. De fleste oppgaver og eksempler er tidsnøytrale, og endring av årstallene representerer en feilkilde som vi helst vil unngå. Internettstøtte www.universitetsforlaget.no/hoff
Boken har også egne internettsider med ovennevnte adresse. Faglærer vil opplyse deg om brukernavn og passord (skiftes normalt årlig), og leseren får tilgang til inntil tyve interaktive oppgaver for hvert kapittel. Disse er utformet som riktige og gale påstander og flervalgsoppgaver med fire valg. Disse bør brukes aktivt når du studerer de ulike temaer og kapitler. Noen av påstandene og flervalgsspørsmålene er de samme som er tatt med i arbeidsheftet. I tillegg inneholder internettsidene eventuelle rettelister for bok og arbeidsheftet, skjemaer til oppgaveløsning og internettlenker til enkelte av de virksomheter eller etater som omhandles i de ulike kapitlene.
kap 1.indd 13
30.03.2016 12.32
14
1 Økonomi og bedrift
1.2 Det økonomiske fagområdet Det økonomiske fagområdet handler på mange måter om å studere hvordan hver en kelt av oss, bedriften og det offentlige, bør tilpasse seg i en verden hvor det er knapphet på de aller fleste ressurser (råvarer, arbeidskraft, maskiner og utstyr) slik at vi kan få mest mulig ut av dem, om det er i form av varer, tjenester eller velferd. Vi kan si at utfordringen er å maksimere verdiskapning basert på tilgjengelige ressurser. For det offentlige, dvs. lokale og statlige myndigheter, skjer verdiskapningen i ho vedsak gjennom å bygge, utvikle og drive skoler, brannvesen, politi, gi helsetilbud i form av sykehjem og sykehus, transportnett i form av veier og jernbaner og å sørge for trygghet i vår alderdom. Bedriftenes verdiskapning er knyttet til det å utvikle, produ sere og selge produkter og tjenester til de aktiviteter som det offentlige driver, til andre bedrifter og til oss forbrukere for å tilfredsstille våre ulike behov. Det offentlige tjenestetilbudet finansieres vesentlig gjennom skatter og avgifter. Det påligger derfor offentlige beslutningstakere å søke å få utrettet mest mulig innenfor de økonomiske rammene som de har. Bedriftene er på sin side helt avhengige av at inntek tene fra det de selger overstiger kostnadene knyttet til de ressursene som de bruker til å produsere det de selger. Uten fortjeneste vil den enkelte bedrift ikke kunne overleve. Det økonomiske fagområdet deler vi i tre hovedområder: makroøkonomi, mikro økonomi og bedriftsøkonomi. La oss se nærmere på de tre:
Makroøkonomi Makroøkonomien omhandler forholdene i en nasjons økonomi som helhet; arbeidsledig het, rentedannelse, konjunkturer, inflasjon og økonomisk vekst. Endringer i alle disse størrelsene påvirker nasjonalinntekten i et land. Makroøkonomien kan igjen forklares gjennom tre former å organisere et lands økonomi på: 1 Markedsøkonomi Her er det markedene som i prinsippet bestemmer hva, hvor, for hvem og til hvilken pris varer og tjenester blir produsert. Markedet er i økonomisk forstand en måte å organisere kjøp og salg på. Det beskriver en interaksjon mellom kjøpere og selgere av varer og tjenester, og kan bety alt fra tradisjonell torghandel til kjøp og salg foretatt av for eksempel oljemeglere via datalinjer. Markedsøkonomien er i realiteten uten moral og «rettferdighet».1 Den bestemmer kun hvordan ressursene allokeres2 til ulike formål til en gitt etterspørsel (behov) og til en gitt fordeling av inntekt. I sin reneste form er imidlertid markeds økonomien kun å finne i lærebøker. 1 Vi har skrevet «rettferdighet» i anførselstegn da rettferdighet ikke er noe objektivt begrep. Hva som synes rettferdig, avhenger i stor grad av den enkeltes verdimessige ståsted. 2 Allokere = anvise, tildele, fordele. Brukes i økonomisk sammenheng for å understreke at det er økonomien som mekanisme, som fordeler.
kap 1.indd 14
16.03.2016 17.08
1.2 Det økonomiske fagområdet
15
Markedet koordinerer I en økonomi vil det oppstå ubalanser i hva de enkelte bedrifter har å tilby markedene, og hva hus holdningene etterspør. I en fri markedsøkonomi er reguleringen overlatt til de enkelte markeder, med prisen på varer, tjenester og produksjonsfaktorer som den dominerende regulator. La oss tenke oss at husholdningene etterspør mer av en vare enn det bedriftene tilbyr for salg. Dette betyr at ikke alle kan få kjøpt den varen de ønsker. En prisøkning på varen vil skape balanse i tilbud og etterspørsel. En høyere pris vil gjøre bedriftene interessert i å investere i økt produksjonskapasitet, men en høyere pris vil også redusere etterspørselen, da ikke alle husholdningene lenger ønsker varen på grunn av dens høyere pris. Spesielt vil dette være tilfellet dersom det finnes alternative varer – såkalte substitutter eller konkurrerende varer – som tilfredsstiller husholdningenes ønsker og behov. Eksempler på slike substitutter kan være hamburgere og pølser, fisk og kjøtt, smør og margarin, buss og bil, olje og elektrisitet.
På samme måte fungerer prisene som regulatorer. I perfekte markeder vil høy arbeidsledighet føre til nedgang i prisen på arbeidskraft.3 En prisnedgang på arbeidskraft kan derfor føre til at bedriftene heller ansetter flere medarbeidere i stedet for å øke innkjøpet av maskiner (investeringer). Arbeidskraft og maskiner representerer konkurrerende produksjonsfaktorer. Høy pris og knapphet på arbeidskraft vil øke automatiseringsgraden i bedriftene.
Samfunnsøkonomene studerer tilbuds- og etterspørselsforhold i markedene for å forklare hvorledes pris og mengde blir bestemt.
Figur 1.1 viser kurvene for pris og omsatt mengde for en gitt vare som er bestemt av markedets tilbud og etterspørsel ved forskjellige prisforutsetninger.
per X-aksen viser det antall vareenheter bedriftene er Prisenhet villige til å tilby markedet ved gitte prisforutsetnin kr Samlet tilbud 5 ger som uttrykt på y-aksen. I skjæringspunktet L Overskuddstilbud mellom tilbuds- og etterspørselskurvene oppstår 4 det likevekt mellom den mengde husholdningene ønsker å kjøpe, og det bedriftene ønsker å tilby til L 3 den gitte prisen. Ved en pris lavere enn likevekts 2 prisen oppstår det overskuddsetterspørsel; bedriftene Samlet Overskuddsetterspørsel anser prisen for lav til å forsyne markedet med nok etterspørsel 1 varer. Overskuddet i etterspørsel driver prisen opp 0 over, og flere varer kommer på markedet. Ved en 2 4 6 7 8 10 12 14 16 Mengde, enheter høyere pris får vi overskuddstilbud. Det er langt flere varer i markedet enn det husholdningene etterspør, Figur 1.1: Likevekt mellom pris og omsatt mengde for da mange finner prisen for høy. Overskuddstilbudet en gitt vare basert på tilbud og etterspørsel. får prisene til å falle ved at bedriftene innser at de ikke kan få solgt det de ønsker til de rådende priser. Figur 7.7 Prisfallet fortsetter helt til likevektspunktet L er nådd.
3 I mange økonomier eksisterer minimumslønn o.l. som gjør at høy arbeidsledighet f.eks. kun demper eller hindrer lønnsvekst. De tilbuds- og etterspørselsmodeller som benyttes i arbeidet med å analysere arbeidsledighet, blir derfor mer omfattende enn i modellen som er vist her.
kap 1.indd 15
16.03.2016 17.08
16
1 Økonomi og bedrift
Vi har på en egen side senere i kapitlet beskrevet hvordan markedet koordinerer tilbud og etterspørsel av varer og tjenester. 2 Kommandoøkonomien Den kan illustreres ved den planøkonomien som var sentral i den kommunistiske ideo logi. I det tidligere Sovjetunionen hadde for eksempel kommunistpartiet gjennom et sentralisert planleggingsorgan overtatt markedets funksjoner for å bestemme hva som skulle produseres, og hvordan denne produksjonen skulle være organisert. Økonomi en ble gjerne styrt gjennom fem- og tiårsplaner, med liten eller ingen tilpasningsevne til de reelle behovene i samfunnet. Den ineffektivitet og manglende dynamikk som dette førte til, var en grunnleggende årsak til kommunismens fall. Og den tok følgelig den rene kommandoøkonomien med seg i fallet. 3 Blandingsøkonomi Med ett unntak,4 er i dag (2016) alle lands økonomier i praksis det vi kaller blandings økonomier. Det betyr at markedskreftene reguleres gjennom for eksempel omfordeling av inntekt eller andre politiske og verdimessige beslutninger, nettopp for å bygge inn både moral og «rettferdighet». Graden av samspill vil imidlertid variere fra land til land. I USA er for eksempel markedets koordineringsoppgaver langt sterkere enn det offentliges rolle, mens det er motsatt i de skandinaviske landene. Hos oss har det of fentlige i alle etterkrigsårene vært svært aktiv i å søke å påvirke økonomien gjennom inngrep og reguleringer. Markedets rolle har imidlertid fått økende innflytelse i å ko ordinere de beslutninger som husholdningene og bedriftene tar. Makroøkonomi er derfor ikke noe entydig begrep utover at det forholder seg til de aggregerte (= sammenslåtte) økonomiske størrelsene i et samfunn, som for eksempel bruttonasjonalproduktet.
Mikroøkonomi Mikroøkonomi omhandler de små enhetene i økonomien; dvs. de enkelte bedrifter og husholdninger. Mikroøkonomisk teori studerer bl.a. hvordan priser, produksjon og omsetning bestemmes i markedet for den enkelte vare. Makroøkonomi og mikroøkonomi inngår i det vi kaller samfunnsøkonomi. Bedriftsøkonomi Bedriftsøkonomien har sitt teoretiske fundament i mikroøkonomien, men skiller seg fra den ved at den kombinerer ulike former for bedriftsledelse sammen med økono mien. Bedriftsledelse går ut på å planlegge, organisere og ta beslutninger med hensyn til bruken av bedriftens ressurser, og det på en slik måte at den oppnår ulike mål med minst mulig ressursbruk, hvorav det viktigste målet normalt vil være lønnsomhet. Bedriftsøkonomi kan beskrives som det fagområdet som kombinerer styrings- messige beslutninger med økonomiske analyser knyttet til bruken av bedriftens knappe ressurser med det formål å skape størst mulig lønnsomhet. 4 Nord-Korea.
kap 1.indd 16
16.03.2016 17.08
1.3 To grunnleggende forutsetninger i økonomisk teori
17
Bedriftsøkonomien inkluderer derfor mange ulike disipliner, noe vi har vist i figur 1.2 nedenfor. Figur 1.2: Bedrifts økonomien og dets viktigste disipliner.
Operasjonsanalyse Lineær programmering Beslutningsmodeller Prognoser
Finans Investeringer Finansiering
Finansregnskap (årsregnskap) Resultatregnskap Balanseregnskap Regnskapsanalyse
Bedriftsøkonomi Markedsføring Etterspørsel Valg av konkurransemidler Priselastisitet Strategi Utvikle vedvarende konkurransefortrinn Produkt- og markedsvalg
Budsjettering Målfastsettelse Tiltaksplaner
Bedriftsøkonomisk analyse Kostnader og kalkulasjon Driftsregnskap Nullpunktsanalyser Beslutningsanalyser
Vi kunne også ha inkludert fagområdet organisasjon og ledelse. Disiplinen har selvføl gelig sterk påvirkning på hvordan den interne samhandlingen og samordningen av de andre disiplinene skjer, men den har også et langt bredere formål enn å understøtte bedriftsøkonomiske beslutninger. Denne boken omhandler i hovedsak bedriftsøkonomisk analyse, men vil i ulike sammenhenger også berøre de øvrige disiplinene, inklusive organisasjon og ledelse. Investeringer behandles i eget kapittel.
1.3 To grunnleggende forutsetninger i økonomisk teori Vi nevnte ovenfor at det økonomiske fagområdet omhandler det å tilpasse seg i en verden med knapphet på de fleste ressurser med det formål å skape størst mulig verdier eller velferd. Forutsetningen om knappe ressurser er en av to fundamentale forutsetnin ger i økonomisk teori. La oss ta dem i riktig rekkefølge. Forutsetning 1: Samfunnets materielle og immaterielle5 ønsker, det vil si de varer og tjenester som ønskes av dets innbyggere og institusjoner, er i prinsippet ubegrensede eller umettelige. Forutsetning 2: Det er knapphet på økonomiske ressurser.
5 Det motsatte av materielle: det vi ikke kan ta eller føle på. Et eksempel er omsorgstjenester.
kap 1.indd 17
16.03.2016 17.08
18
1 Økonomi og bedrift
Professor Carl Julius Norstrøm (1936–2012) hadde mesteparten av sin yrkeskarriere ved Norges Handelshøyskole, hvor han også i en periode var rektor. Etter at han gikk av med pensjon omfattet hans faglige interesse bl.a. bedriftsøkonomiens historie. I 2009 ga han ut boken Bedriftsøkonomiens historie – glimt og portretter (Fagbokforlaget).
Bedriftsøkonomiens historie Betegnelsen bedriftsøkonomi er relativt ny. Den første gang den ble brukt i formell sammenheng var ved starten av Norges Handelshøyskole i 1936. Ulike elementer av det vi i dag kaller bedriftsøkonomi har imidlertid en lang historie. Dette gjelder for eksempel regnskap. Allerede 3000 år før Kristus fantes enkle oversikter over eiendelene til et tempel i Sumer, som var et oldtidsrike i Mesopotamia. Senere ble byene i Italia ledende. Økt handel førte til at betydningsfulle bedrifter utviklet dobbelt bokføring rundt år 1300. Den første trykte fremstilling av det dobbelte bokholderi ble skrevet av mate matikeren, forretningsmannen og munken Lucca Pacioli i 1494. Franskmannen Jacques Savary, som var kjøpmann og jurist, skrev i 1675 boken med norsk tittel Den perfekte kjøpmann. Boken kom ut i en rekke utgaver og ble et standardverk i Frankrike og Tyskland. Savary var med på å utarbeide en lov om handel i Frankrike, og bokens styrke ligger ikke minst i kom binasjonen av bedriftsøkonomi og rettsvitenskap. Fra 1750 ble den tyske innflytelsen særlig betydningsfull for Norge og de andre nordiske land. Lære planene ved Oslo Handelsgymnasium, som ble etablert i 1875, bygget for eksempel på læreplanene ved handelsskolene i Dresden, Leipzig og Chemnitz. De første handelshøyskolene i Tyskland ble etablert rundt 1900. Faget bedriftsøkonomi ble i begynnel sen kalt handelsteknikk, og spilte til å begynne med en relativt beskjeden rolle. I de følgende år brakte en rekke professorer, blant dem Eugen Schmalenbach, Fritz Schmidt og Heinrich Nicklisch, faget til et høyere nivå. Faget fikk nå navnet bedriftsøkonomi («Betriebswirtschaftslehre»). Alle nordiske handelshøyskoler var i begynnelsen sterkt preget av de tyske handelshøyskolene. Dette gjaldt også i Norge, hvor de to første professorene ved Norges Handelshøyskole, Eilif Paulson og Dag Coward, studerte i Göteborg under tyskeren Albert ter Vehn. Etter 1945 overtok USA den rollen som Tyskland tidligere hadde hatt. En rekke norske lærere reiste til USA for kortere studieopphold. I 1960-årene begynte nordmenn å studere flere år i USA og tok sine doktorgrader der. Mange av dem har kommet med vektige bidrag også til det amerikanske miljøet. Det var lenge en særlig sterk forbindelse mellom fagene bedriftsøkonomi og samfunnsøkonomi. I dag har bedriftsøkonomiske forskere kontakt med spesialister innen en rekke atferdsfag, som for eksempel sosiologi og psykologi. Det har samtidig skjedd en utvikling mot mer empirisk basert forskning.
kap 1.indd 18
16.03.2016 17.08
1.3 To grunnleggende forutsetninger i økonomisk teori
19
Forutsetning 1: Samfunnets materielle og immaterielle ønsker er i prinsippet ubegrensede eller umettelige Materielle og immaterielle ønsker har, som kaninen, en særdeles høy reproduksjonsrate! Tenk bare på de behov vi uttrykker overfor vårt helsevesen. De er nærmest ubegrensede. Våre egne ønsker for materiell velstand er også ubegrensede i omfang. Hadde vi hatt mulighet, kunne mange av oss tenke seg ferie på minst to steder samtidig. Enkelte av våre ønsker er skapt av biologiske behov, som mat, klær og husly. Andre er bestemt av sosiale og kulturelle forhold. Over tid vil ønskene endres og øke i omfang, oppmuntret av større velstand og nye produkter og tjenester. Materielle og immaterielle ønsker omfatter ønsker som både næringsvirksomheter og offentlige institusjoner søker å oppfylle. Bedrifter trenger fabrikkbygninger, maskiner, lastebiler og datautstyr. De offentlige institusjoner representerer våre fellesønsker, som skole, veier, sykehus, eldreomsorg, forsvar osv. De samlede materielle og immaterielle ønskene er det ikke mulig å tilfredsstille fullt ut, men det endelige mål for all økonomisk aktivitet er å forsøke å få dem tilfredsstilt. Ser vi denne forutsetningen ut fra den enkelte bedrifts synspunkt, blir bedriftens utfordring å vite hva kundene etterspør, og hvordan bedriftens produkter eller tjenester best kan tilfredsstille kundenes krav og ønsker. Tilfredse kunder kjøper igjen og igjen. Forutsetning 2: Knapphet på økonomiske ressurser La oss først klargjøre nærmere hva vi legger i begrepet økonomiske ressurser. Vi deler gjerne ressursene i tre kategorier: 1 Naturressurser Dette er de ressursene som naturen har gitt oss, som råolje, skog, vann, fossefall, fisken i havet, metall, mineraler og landarealer som benyttes til produksjon av mat, skog eller rekreasjon. 2 Arbeidskraft Den omfatter både manuell og kunnskapsbasert arbeidskraft fordelt på et utall yrker og profesjoner. 3 Produserte produksjonsmidler Dette er ressurser som vi mennesker selv har skapt gjennom produksjon. De omfatter produksjonsanlegg, maskiner, bygninger, inventar, utstyr, biler osv. som benyttes i produksjonen og distribusjonen av varer og tjenester som kjøpes av forbrukerne (husholdningene). Vi kaller også naturressursene og de produserte produksjonsmidlene for realkapitalen. Legg merke til at penger mangler i den ovennevnte oversikten. I makroøkonomisk forstand er penger ingen ressurs, men et verdimål som verdsetter de nevnte økonomiske ressursenei forhold til hverandre. For deg, meg, eller bedriften – altså i mikroøkonomisk forstand – er imidlertid penger i form av kontantbeholdninger eller lånemuligheter (finanskapitalen) i høyeste grad en ressurs. Og den ressursen vil normalt alltid være knapp! Vi kaller disse økonomiske ressurskategoriene for produksjonsfaktorene. De må være
kap 1.indd 19
02.04.2016 15.51
20
1 Økonomi og bedrift
til stede for at en produksjon skal kunne finne sted. Hvordan produksjonsfaktorene kombineres, varierer med ulike typer produksjon og hvordan den er organisert. Produksjonsfaktorene har imidlertid alle én ting felles: de er begrenset i tilgjengelighet. De ytterst få som er fornybare, har sin begrensning i f.eks. antall damanlegg eller belig genhet hva gjelder vann og elektrisitet, eller tiden det tar for at skoger igjen vokser opp og kan høstes. Likeledes vil det alltid være knapphet på de beste hjernene, mens høy økonomisk aktivitet fører til generell knapphet på arbeidskraft og andre innsatsfaktorer. I tillegg til knapphet på økonomiske ressurser erfarer vi også at tid er begrenset. Det er den samme tankegangen som ligger bak: Du har lyst til å delta på krokveld, men bør bruke kvelden til å gjøre ferdig en innleveringsoppgave. Siden de økonomiske ressursene er begrenset i tilgjengelighet, vil vi ikke ha nok ressurser til å fremskaffe alle de varer og tjenester som ønskes. Vi må velge hva vi skal benytte ressursene til. Ulike samfunn, bedrifter og enkeltpersoner kan velge forskjellig, men nødvendigheten av å velge er felles for alle. La oss belyse dette gjennom et eksempel i en noe forenklet økonomi:
Antall nye veianlegg
Produksjonsmulighetskurven Landet står et år overfor følgende valg: Skal utbyggingen av nye veier få full prioritet, eller skal det gjøres en kraftanstrengelse for å bygge ut sykehussektoren slik at alle Fig 1.1 helsekøer kan elimineres? Kan vi redusere noe på veisektoren for derved å kunne gjøre noe mer med sykehusene? Vi har illustrert problemstillingene i figur 1.3. X-aksen representerer et tenkt an tall nye sykehussenger det er mulig å bygge innenfor den ressurstilgang landet kan forvente til neste år (maks. 20 000). Y-aksen representerer et tenkt antall nye vei anlegg de samme ressursene kan klare (maks. 120). Vi har også tegnet inn en kurve Figur 1.3: Eksempel mellom de to ytterpunktene som vi kaller produksjonsmulighetskurven. Den viser hva på en produksjonslandet – gitt ressurstilgangen – kan produsere i kombinasjoner av sykehussenger og mulighetskurve veianlegg. Benytter vi alle ressursene til veianlegg kan vi produsere 120 anlegg, men ingen sykehussenger. Velger vi derimot punkt a på kurven, kan vi produsere 80 veianlegg og 12 000 sykehussenger. Velger vi punkt b, kan vi produse •c re 40 veianlegg og 17 000 sykehussenger. Vi kan 120 Produksjonsmulighets- ikke bevege oss utenfor kurven (f.eks. punkt c), da kurven etter vekst sprenger vi ressursrammen vi har til rådighet. Hvis Produksjonsmulighetskurven vi velger en kombinasjon representert ved punkt d, a har vi valgt en kombinasjon av sykehussenger og 80 veianlegg som gir dårlig ressursutnyttelse. •d Vi må altså velge. Velger vi å benytte alle ressur sene på veianlegg, velger vi med åpne øyne bort b 40 mulighetene til å produsere selv en eneste sykehus seng. Dette siste representerer en tapt mulighet i forhold til det å benytte alle ressursene på veian legg – det er med andre ord det vi taper i form av sykehussenger ved å bruke alle ressursene til ut 12 000 17 000 20 000 bygging av veier. Denne tapte muligheten kaller vi Antall nye sykehussenger
kap 1.indd 20
16.03.2016 17.08
1.3 To grunnleggende forutsetninger i økonomisk teori
21
alternativkostnaden forbundet med valget. Og den opptrer som alltid når vi foretar valg mellom ulike alternativer. Vi ofrer noe når vi velger bort ett mulig alternativ til fordel for et annet alternativt valg. I dette tilfellet ofret vi sykehussenger til fordel for veier. En sentral målsetting både for bedrifter og for samfunnet er som tidligere nevnt å utnytte de knappe ressursene best mulig, slik at vi får mest mulig igjen for ressurs bruken i forhold til bedriftens eller samfunnets samlede behov. Vi bør derfor alltid trekke inn vurderinger med hensyn til alternativ bruk av de samme ressursene. Uten at vi gjør det, vil vi ikke vite hvor effektivt vi benytter de ressursene vi har tilgjengelig. Vi skal drøfte alternativkostnaden nærmere både i avsnitt 1.4 og i kapittel 5. Samarbeid mellom personer, bedrifter eller institusjoner kan bedre utnyttelsen av de begrensede ressurser, men det løser ikke det grunnleggende økonomiske knapphetsproblemet. Økonomisk vekst i et samfunn vil imidlertid medføre at vi vil være i bedre stand til å imøtekomme samfunnets samlede materielle og immaterielle ønsker. Vi har eksem plifisert dette i figur 1.3. Ved økonomisk vekst vil produksjonsmulighetskurven kunne flyttes utover i diagrammet som vist i figuren. Vi kan nå bygge flere veianlegg og antall sykehussenger.
?
Dersom vi alle ønsker oss mer penger, hvorfor kan ikke finansdepartementet be Norges Bank sette i gang seddelpressen slik at vi raskt eliminerer knapphetsproble met? Kommentarer til spørsmålet finner du bakerst i kapitlet.
På tilsvarende måte kan vi, ved hjelp av produksjonsmulighetskurven, illustrere hvordan politiske inngrep kan påvirke ressursbruken. La oss anta at en politisk ønskelig løsning hva gjelder antall veianlegg og sykehussenger vil ligge i punkt d på innsiden av mulig hetskurven. Det kan være mange gode forklaringer på at det antall veianlegg og sykehus senger som kombinasjonen i pkt. d gir, er en ønsket politisk løsning, men kombinasjonen medfører betydelig sløsing med ressursene, det vi med økonomisk terminologi vil kalle effektivitetstap. Det blir derfor et spørsmål om hvor mye vi som samfunn er villig til å betale for de effektivitetstapene offentlig inngrep i en blandingsøkonomi kan medføre. Som drøftet ovenfor er det en utpreget blandingsøkonomi som setter rammene for våre bedrifters driftsbetingelser. Vår økende omtanke for miljøet vil sannsynligvis ytterli gere forsterke det offentliges påvirkning av og reguleringer i det økonomiske kretsløp og dermed bedriftenes arbeidsbetingelser. Den «samfunnsøkonomiske lønnsomhet» – med andre ord, det som er mest lønnsomt for fellesskapet, inkludert vårt miljø – vil bli sterkere fokusert enn det som er lønnsomt for den enkelte bedrift og det lokalsamfunn den til hører, i de tilfeller hvor bedriftens virksomhet fører til miljøødeleggelser. Selv om offentlige inngrep av ulike slag setter begrensninger i bedriftenes handlings rom skal vi legge følgende forståelse til grunn når vi i fortsettelsen drøfter bedrifts økonomiske analyse:
kap 1.indd 21
16.03.2016 17.08
22
1 Økonomi og bedrift
Økonomisk teori beskriver mekanismer som allokerer begrensede ressurser til alternativ bruk. Det enkelte menneskets ønske om størst mulig grad av behovstilfredsstillelse er en viktig drivkraft i disse mekanismene. Det er våre valg og prioriteringer som forbruke re, enten på egenhånd eller gjennom de bedrifter eller institusjoner vi er ansatt i, som bestemmer hvilke varer og tjenester som skal produseres, og i hvilke mengder. Dermed bestemmer eller påvirker vi sterkt hvordan ressursene skal brukes. Hvordan varene og tjenestene skal produseres, vil henge nøye sammen med konkur ransen blant de produserende virksomheter. I en økonomi med fri konkurranse vil de som utnytter de begrensede ressursene best mulig, være de toneangivende i å angi produksjonsmetode eller hvorledes tjenestene utføres: høy utnyttelse av realkapitalen og høy produktivitet6 på arbeidskraften. Det offentlige kan ut fra politiske ønsker legge forholdene til rette for en bestemt bruk av ressurser og/eller selv gå inn i prosessen som aktiv deltaker. Selve behovstilfredsstillelsen vil være nøye knyttet til forbrukerens egne inntekts forhold eller graden av omfordeling av inntekt, eller fordeling av ressurser som staten måtte gjøre. Det siste vil være politisk betinget. Det offentlige kan gå aktivt inn via skatter og avgifter og styre forbruket av varer og tjenester for å motvirke at den enkel tes inntektsforhold alene skal bestemme graden av forbruk.
1.4 Alternativkostnaden Vi nevnte ovenfor at bedriftene har begrenset ressurstilgang i sin verdiskapning. Det betyr at ledere må vite at de begrensede ressursene settes inn på de områder som gir det beste resultatet for virksomheten. Det betyr normalt det alternativet som er mest lønn somt. Prinsippet er at de ressurser vi bruker på noe, ikke kan benyttes på noe annet. Vi kan også illustrere dette gjennom et eksempel som vi alle har erfart: Hvis vi en kveld velger å gå ut med våre venner i stedet for å studere bedriftsøkonomisk analyse, er den tiden vi bruker med vennene våre tapt for alltid i forhold til det bedriftsøkonomiske analysefaget. Dersom vi på tilsvarende måte velger å benytte kr 4 000 til en feriereise, har vi kr 4 000 mindre til andre ting. Denne erkjennelsen har gitt opphav til hva øko nomene kaller alternativkostnaden. Den representerer den muligheten vi lar gå fra oss dersom vi velger å benytte våre be grensede ressurser til å gjøre én ting fremfor en annen. Alternativkostbegrepet er sentralt i de aller fleste beslutningssituasjoner som har med valg mellom alternativer å gjøre. Det blir en viktig del av beslutningens konsekvens. Vi skal stifte bekjentskap med alterna tivkostbegrepet igjen både i neste kapittel og senere i boken. Når vi har arbeidet med faget en stund, vil fenomenet alltid være med i våre vurderinger av ulike alternativer – bevisst eller ubevisst. Produksjonsmengde
______________ 6 For den enkelte virksomhet defineres produktivitet som = = f.eks. antall Ressursbruk enheter per time. Vi skal drøfte begrepet nærmere i neste kapittel.
kap 1.indd 22
16.03.2016 17.08
?
1.5 Historien om en bedrift: SMåFOLK
23
En ivrig jazzentusiast ble spurt om han ville betale kr 500 for en billett for å overvære en konsert med en kjent musiker. Konserten foregikk på hjemstedet, slik at det var ingen andre kostnader involvert. Han ville ikke. Han ble deretter tilbudt billetten gratis om han solgte den videre for kr 500. Det ville han heller ikke. Han ville heller gå på konserten. Hvordan kommer alternativkosttankegangen inn i dette eksemplet? Svar og kommentarer finner du bakerst i kapitlet.
1.5 Historien om en bedrift: SMåFOLK Da Ann Beth Bergh fikk sitt annet barn i 1995, oppdaget hun at det hadde vært liten utvikling av ferdigkjøpt barnemat siden hun fikk sitt første barn 10 år tidligere. Mar kedet var fortsatt kontrollert av den sveitsiske matvaregiganten Nestlé. Med erfaring fra tidligere oppstartsbedrifter, så hun straks en forretningsmulighet – å produsere sunn, norsk barnemat basert på hjemmelagede oppskrifter og gode norske råvarer. Samtaler med helsesøstre på noen helsestasjoner for mor og barn bekreftet markeds mulighetene. Hun kontaktet TV 2-kokk Wenche Andersen, og sammen etablerte de Small People AS i 1996 med visjonen «sunn, norsk mat for små mager». Aksjekapita len var på kr 50 000, som den gang var lovens minimum. Deretter ble det mye ulønnet deltidsarbeid. Mens Andersen konsentrerte seg om opp skriftene, arbeidet Bergh med å utvikle forretningskonseptet. Besøk i innkjøpsavdelinge ne hos de fire norske matvarekjedene bekreftet ytterligere markedspotensialet. Innkjø perne ønsket produktene velkommen, ikke minst for å skape en konkurrent til Nestlé. Med ernæringsmessig hjelp fra Forskningsparken på Ås og produktutviklingstilskudd fra daværende Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond (i dag Innovasjon Norge) og Landbruksbanken fortsatte utviklingsprosessen med å lage en sikker og god barnemat med siktemålet om følgende konkurransefortrinn i forhold til konkurrenten. Maten skulle – – – –
være bedre – for små og for store ha minst samme vitamin- og næringsinnhold baseres på norske råvarer og hjemmelagde oppskrifter ikke ha kunstige tilsetningsstoffer.
Det viste seg vanskelig å finne næringsmiddelbedrifter som kunne leieprodusere maten på sine anlegg. Resultatet ble derfor at en egen produksjonslinje ble kjøpt inn og plas sert hos en syltetøyprodusent som både hadde ledige lokaler og ledig kapasitet hos sine ansatte. Men det krevde mer kapital, både for å betale for det maskinelle utstyret og til å finansiere råvareinnkjøp, produksjonen og distribusjon. Det ble utarbeidet en forretningsplan inneholdende opplysninger om markedsstørrelse, mål for markedsandel, inntektspotensial og kostnadsmessige forhold. Basert på denne og tiltroen til de entu siastiske gründerne kjøpte en privat investor 30 % av aksjene, noe som ga selskapet et likviditetstilskudd på kr 3 mill. Selskapet var i gang.
kap 1.indd 23
16.03.2016 17.08
24
1 Økonomi og bedrift
Wenche Andersen til venstre, Ann Beth Bergh til høyre
Kjedene var under hele utviklingsprosessen blitt holdt løpende infor mert og hadde opprettholdt sin interesse. Produktene ble lansert i mai 1999, og med hjelp av en innleid bransjemann og et distribusjonssel skap kunne de første leveransene starte i oktober 1999. Produktene ble rask en suksess. I 2001 var markedsandelen kommet opp i 11,5 %. Veksten skapte imidlertid problemer. Produksjonskapa siteten måtte økes, samtidig som produksjonskostnadene måtte reduse res. Dette var det ikke mulig å få til hos den daværende leieprodusenten. I tillegg skapte den raske veksten betydelige likviditetsproblemer. Selv om selskapet etter hvert var på vei mot et regnskapsmessig overskudd, så gründerne at likviditetsbehovene var påvirket av mange andre for hold enn de som kom frem i resultatregnskap, dvs. inntektene minus kostnadene. Nye investeringer i økt tilvirkningskapasitet ville kreve mer kapital. I tillegg måtte det mer kapital til for å finansiere driften. Det gikk for eksempel 60 dager fra betaling av råvarene til selskapet kunne forvente beta ling for ferdigvarene. I mellomtiden skulle også tilvirkningen, markedsføringen og en enkel administrasjon finansieres. Det ble derfor satt i gang et arbeid for å finne en større industriell partner som både kunne tilføre tilvirkningskapasitet, bedre distribusjon og, ikke minst, kapital. Valget falt på TINE Gruppa, som hadde arbeidet med egne planer om å gå inn i samme mar ked. I slutten av 2001 ble SMåFOLK en del av TINE-konsernet. Gründerne kunne selge seg ut med en hyggelig fortjeneste, samtidig som selskapet fikk muligheten til å videreutvikle virksomheten ved å trekke på TINEs kunnskaper innen produktutvik ling og ernæring og samtidig holde på sin egenart. TINE på sin side fikk kontroll med et selskap som allerede hadde fått et godt fotfeste innenfor et for konsernet interessant markedsområde. Det forelå med andre ord en vinn-vinn-situasjon. Senere har produktspekteret blitt utvidet med desserter og grøter. Ved TINEs inntreden i selskapet ble det imidlertid satt nye økonomiske tilleggskrav til virksomheten. Mens de opprinnelige gründerne hadde det økonomiske fokuset på å skaffe tilstrekkelig med penger – likviditet – til å nå sine ambisiøse utviklingsmål, ble det nå også satt fokus på den avkastning som TINE måtte ha på sin investering i selskapet. Det ble med andre ord satt klare lønnsomhetsmål. I 2007 ble SMåFOLK solgt til svenske Semper (en del av Arla-konsernet), og har fått ytterligere muligheter til å videreutvikle virksomheten og få tilgang til nyeste forsk ning og produktutvikling innenfor spedbarnsernæring, også utenfor Norges grenser.
1.6 Hva kan oppstarten av SMåFOLK lære oss? Historien om SMåFOLK er typisk for hvordan en god idé kan realiseres og utvikles til en levedyktig bedrift. Først er det et stort fokus på å foredle ideen slik at den kan kommersialiseres; med andre ord gjøres salgbar. Det betyr at produktet må finne sin form, antall produktvarianter må bestemmes, og det må etableres produksjon. Innen bedriftsøkonomien kaller normalt produksjon av fysiske varer for tilvirkning,7 som vi 7 Ordet produksjon brukes normalt som et samlebegrep om produksjon av ulike tjenester.
kap 1.indd 24
16.03.2016 17.08
1.6 Hva kan oppstarten av Småfolk lære oss?
25
også skal gjøre i fortsettelsen av denne boken. Tilvirkningen kan enten skje i egen regi eller leies hos andre. Etableres det egen tilvirkning, betyr det investeringer i maskiner og utstyr, noe som både øker kapitalbehovet og risikoen. Mange vil derfor, hvis mulig, få andre, ikke-konkurrerende virksomheter til å tilvirke produktene på kontrakt, i hvert fall til de har etablert seg i markedet. Samtidig som det etableres tilvirknings kapasitet, må virksomheten finne distribusjons- og salgskanaler for produktene. Det kan i seg selv være vanskelig, men er produktet godt og representerer noe nytt, er opp gaven lettere. I Småfolks tilfelle ønsket matvarekjeden å få en konkurrent til Nestlé, noe som utvilsomt gjorde markedsadgangen enklere. Som beskrivelsen viser, vil det normalt måtte investeres store beløp før et produkt blir å finne i en salgshylle. I tillegg til å skaffe produktutviklingstilskudd løste grün derne i Småfolk dette ved å få inn en privat investor som hadde tro på prosjektet. Prosjektet ble formidlet ved hjelp av en forretningsplan, som både ga god og troverdig informasjon om markedet og mulighetene, inntekts- og kostnadsinformasjon i form av priser, volumer og kalkyler, konkurrentinformasjon og de konkurransefortrinnene som skulle bidra til måloppnåelse. I tillegg vil investorer legge stor vekt på menneskene bak prosjektet; deres kunnskap, vilje til å stå på og erfaring fra tidligere prosjekter. Som det fremgikk av historien om Småfolk, vil enkelte offentlige instanser kunne tilby finansiell prosjektstøtte spesielt knyttet til utviklingsarbeid. Det største kapital behovet kommer imidlertid i forbindelse med kommersialiseringen. En organisasjon skal bygges, det skal investeres i et produksjonsanlegg, og dersom vi snakker om va reproduksjon, må råvarer skaffes. Når først produktene er tilvirket, må ferdigvarene kanskje lagres en stund før de selges. I tillegg ønsker kunden kreditt, for eksempel at varekjøpet betales 30 dager etter levering. Det betyr at både varebeholdninger og kundenes kredittid, det vi kaller kundefordringer, må finansieres av bedriften inntil kundene betaler. Både offentlige fond, private virksomheter og fond samt private investorer har spesi alisert seg på å stille risikokapital til rådighet for både nye og gamle virksomheter som trenger ekstra kapital for å realisere ulike prosjekter. Dette gjør de for på sikt å tjene penger på sin investering. Det betyr at de fremtidige inntektene fra salget av virksomhetens produkter må være større enn hva det har kostet både å utvikle, tilvirke og markedsføre produktene. For å kunne kontrollere den økonomiske utviklingen, så vi at gründerne av Småfolk i starten hadde det meste av sitt økonomiske fokus på likviditeten, dvs. pengestrøm men inn og ut av virksomheten. Uten tilstrekkelig tilførsel av kapital ville det ikke vært mulig å kommersialisere produktideen. Med private investorer med på laget ble det også et lønnsomhetsfokus. Lønnsomheten og annen økonomisk informasjon vises i de to tradisjonelle regnskapsrapportene, resultatregnskapet og balansen. Resultatregnskapet viser virksomhetens inntekter og kostnader og det økonomiske re sultat for en gitt periode, for eksempel for året, og har følgende prinsipielle oppstilling: Drifts(salgs)inntektene – Kostnadene (de kostnadene som har medgått for å oppnå inntektene) = Resultatet (fortjenesten ev. tapet)
kap 1.indd 25
16.03.2016 17.08
26
1 Økonomi og bedrift
Balanseregnskapet viser hva og hvor mye som er investert i selskapet i form av pro duksjonsanlegg, varebeholdning og andre driftsmidler (eiendelene), og hvordan disse investeringene er finansiert (kapitalkildene fordelt på lån og egenkapital). Det avlegges på regnskapsperiodens siste dag, for eksempel per 31.12. Resultatregnskapet viser hvor stor fortjeneste salget har gitt; eller sagt på en annen måte, hvor stor andel av hver salgskrone er fortjeneste. Skal vi imidlertid finne ut hvor lønnsomt selskapet er det ikke nok å se på resultatet alene. Da må vi koble resultatet sammen med den kapital som har blitt brukt for å skape resultatet. Dividerer vi resul tatet med kapitalen som er investert (sum balansen), får vi det vi kaller avkastningen. Et annet ord for avkastning er rentabilitet. Vi har vist den prinsipielle sammenhengen i figur 1.4. Figur 1.4: Hvordan avkastningsbegrepet oppstår og beregnes.
Input:
Mennesker og kunnskap (lønn) Råvarer Kapital (utstyr og anlegg)
Virksomheten (ev. prosjektet): Produktutvikling Tilvirkning Markedsføring
Output: Varer og tjenester
Inntekter – Kostnader = Resultat
Resultat · 100 % = Avkastning i prosent Kapital brukt
Multipliserer vi forholdstallet for avkastningen med 100 %, får vi avkastningen i pro sent, noe som gjør at vi kan sammenligne avkastningen fra denne virksomheten med avkastningen fra andre virksomheter, inkludert den renten vi kan oppnå ved å oppret te en sparekonto i banken.
1.7 Risiko og avkastning Risiko og avkastning er i økonomisk forstand to sider av samme sak. Mens vi alle kan investere våre penger i prinsippet risikofritt i en sparekonto i en bank og oppnå 2–3 % rente p.a., ville vi forlange en risikopremie dersom vi stedet investerte våre pen ger i et forretningsprosjekt som det er knyttet risiko til. Jo større usikkerhet knyttet til prosjektet, dess større risikotillegg. Det betyr også, dersom prosjektet med høy risiko lykkes, at avkastningen for investorene kan bli svært god. Profesjonelle investorer eller selskaper som det før nevnte TINE-konsernet, har som mål og oppnå en avkastning på nye investeringer som minst er like stor som den av kastningen de til nå har oppnådd på sine ulike investeringer med tilsvarende risiko. Hvorfor avkastningen minst må være som den som selskapet til nå har oppnådd, skal vi se nærmere på nedenfor. La oss se nærmere på bedrifters økonomiske målsetting.
kap 1.indd 26
16.03.2016 17.08
1.8 Bedrifters økonomiske målsetting
27
1.8 Bedrifters økonomiske målsetting Det er i dag bred forståelse for at bedrifter er helt avhengige av å tjene penger, skal de kunne overleve på sikt. Å forbli konkurransedyktige krever at bedrifter fornyer både produkter, organisasjon, holdninger og produksjonsprosesser. Det krever tilgang på risikovillig kapital som vil være vanskelig å skaffe til veie, dersom bedriftene ikke dri ver lønnsomt. En raskt omskiftelig verden setter i tillegg krav til større overskudd enn tidligere, slik at bedriften kan bygge opp kapitalreserver som kan hjelpe den gjennom større, uventede endringer i omgivelsene. Økonomisk teori tar normalt som utgangspunkt at bedrifters målsetting er å mak simere fortjenesten, uten at tidsperspektivet trekkes spesifikt inn. Siden det å drive næringsvirksomhet normalt skjer i et langsiktig tidsperspektiv, vil bedriftene i det daglige normalt måtte disponere slik at de sikrer langsiktig inntjening. Vi skal nedenfor se på tre tilnærminger for å komme frem til en definisjon av bedrifters økonomiske målsetting.
Interessentmodellen I Skandinavia har vi i mange år vært opptatt av at en bedrift er en koalisjon (= et for bund eller sammenslutning) av ulike grupper som har interesser i bedriften – og som hver krever en viss minimumsbelønning for å ta del i den. Dette gjelder dem vi kaller bedriftens interessenter. Ledelse
Figur 1.5: Interessentmodellen
Eiere
Bedriften
Leverandører
Banker
Ansatte
Kunder
Samfunnet
Figur 1.5 viser bedriften som en koalisjon i den såkalte interessentmodellen. De ansatte ønsker en god og stabil arbeidsplass med akseptabel lønn. Leverandørene er interessert i å ha en langsiktig og betalingsdyktig kunde. Finansinstitusjonene er inte ressert i at bedriften går godt, slik at den kan betjene de lån som er ytet. Kundene er interessert i stabile leverandører med god service og gode varer til konkurransedyktige priser. Samfunnet trenger stabile og forutsigbare skatteinntekter og ønsker at bedriftens overskudd kan bidra til å skape flere arbeidsplasser. Samfunnet krever også at bedriften ikke forurenser miljøet, og ellers innretter seg på en slik måte at den støtter opp under samfunnets normer og verdier. Eierne (normalt aksjonærene) er interessert i en avkast ning på den kapital de har investert i bedriften (egenkapital), som er større enn den de kan få ved alternativ pengeplassering f.eks. i bank eller i annen næringsvirksomhet. En ansatt ledelse har kanskje en resultatavhengig lønn, og både for egen økonomi og for prestisjen og videre karrieremuligheter er den interessert i gode resultater.
kap 1.indd 27
16.03.2016 17.08
28
1 Økonomi og bedrift
I en slik koalisjon av interessenter blir bedriftens faktiske målsetting derfor et kompromiss mellom alle de delmålene som de forskjellige interessenter krever at bedriften skal oppfylle. Det blir ledelsens oppgave å balansere de enkeltes delmål opp mot hverandre, slik at det overordnede mål nås best mulig.
Aksjonærverdimodellen I det siste tiåret har begrepet aksjonærverdi og målet om maksimering av denne fått økende oppmerksomhet også i norsk næringsliv. Det innebærer at ledelsens oppgave blir å lede virksomheten på en slik måte at eiernes/aksjonærenes forventede formue maksimeres, eller sagt på en annen måte, at avkastningen på egenkapitalen blir størst mulig. Teoretisk kan det forklares med at ledelsen daglig må arbeide for å maksime re det vi kaller bedriftens netto kontantstrømmer. De fremkommer som differansen mellom innbetalingene fra bedriftens salg, og utbetalingene som går til oppgjør for de ressursene (produksjonsfaktorene) den bruker for å skape de produkter og tjenester som selges. I praksis vil dette bety at ledelsens oppgave blir å arbeide for størst mulig overskudd. Det er det som skaper de største verdiene for aksjonærene/eierne. AKSJONÆRENES KRAV TIL AVKASTNING OG ALTERNATIVKOSTNADEN Avkastningen på den kapital som virksomhetens eiere (aksjonærene) investerer i prosjekter i egen virksomhet, må tilfredsstille følgende hovedkrav: • Den må være høyere enn innskuddsrenten i bank, som er risikofri investering. Den må følge-
lig inneholde en ekstraavkastning som reflekterer investeringens risiko. • Den må minst representere det eierne kan få ved å investere sine penger i annen næringsvirksom het med tilsvarende risiko; m.a.o. aksjonærenes alternativkostnad ved å investere i virksomheten.
To av de viktigste argumentene for en målsetting om å maksimere eiernes/aksjonæ renes forventede formue er: 1 En forutsetning for overlevelse på sikt er at bedriften tjener penger. Det at ledelsen i realiteten daglig må fokusere på størst mulig eieravkastning, er sannsynligvis den mest virkningsfulle måten å oppnå dette nødvendige målet på. 2 Å ha eiendomsrett til en bedrift som eierne har, gjør at de både har beslutningsrett over bedriften, samtidig som de har et ansvar for resultatet. Dette betyr at eierne vil være interessert i å sette inn kompetente styrer og ledelse som forstår verdien av å ha dyktige medarbeidere som lønnes med konkurransedyktige betingelser, og som forstår den langsiktige verdien av å drive og opptre slik at bedriften får et godt om dømme overfor kunder, leverandører og samfunn. Konsekvensene av en målsetting om å maksimere eiernes verdier blir derfor på mange måter sammenfallende med de kompromisser som må inngås mellom interessentene.
kap 1.indd 28
16.03.2016 17.08
1.8 Bedrifters økonomiske målsetting
29
Det er imidlertid også viktige motforestillinger: 1 Daglig fokus på hva selskapet til enhver tid er verdt, som for eksempel den daglige aksjekursen for børsnoterte selskaper, kan føre til beslutninger som har som formål å øke kursen/verdien på kort sikt. Den utålmodighet som aksjonærene i børsnoterte selskaper ofte har når det gjelder verdien på sine aksjer, kan medføre at bedriftens ledelse føler seg presset til å utsette langsiktige investeringer; investeringer som vil være nødvendige for gode resultater på lang sikt, men som temporært fører til at de kortsiktige resultatene faller. Et eksempel er FoU-investeringer. Dette vil på sikt gå ut over alle bedriftens interessenter. 2 Et annet forhold er at ensidig fokus på å maksimere eiernes verdier, kan føre til at bedriften tar noen snarveier som kan komme i konflikt med helse-, miljø- og sikker hetsmessige forhold. Lettvinte eller ingen tiltak på disse områdene koster mindre enn gode og forsvarlige løsninger. Dette er etiske spørsmål som har fått økende oppmerksomhet ikke bare i vår del av verden, men også ved industrietableringer i utviklingsland. Et samfunn som vårt, som både har velorganiserte fagforeninger og lover og regler som regulerer både ulike sider ved arbeidsmiljøet og kredittmarkedene, skal kunne motvirke de forholdene som er nevnt ovenfor, slik at en målsetting om maksimering av eierverdiene får et noe lengre tidsperspektiv enn om ledelse og eiere opptrådte uten for et slikt fellesskap. En fortjeneste utover et minimum til en rimelig forrentning av eierkapitalen vil ikke uten videre tilfalle eierne før etter «forhandlinger» med de øvrige interessentene, ikke minst de ansatte.
Fokus på kundeverdier En målsetting om å maksimere eiernes verdier gjennom det å skape størst mulig over skudd har åpenbart begrensninger. Kobler vi imidlertid kundesiden inn i vår målset tingsdrøfting, vil fokus på kundene kunne bidra til at målet om maksimering av eier verdiene skjer i et langsiktig perspektiv. Kundene vil i prinsippet alltid søke å maksimere de verdier som de knytter til kjøpet av et produkt eller en tjeneste; det vi kaller kundeverdien. For kundene som skal kjøpe produktet eller tjenesten for første gang, har det en forventet verdi i forhold til den prisen kunden er villig til å akseptere. Den forventede verdien består av en kombinasjon av produktets design, kvalitet, funksjonalitet, levetid, pris, image og leveringstid. Vi tar som utgangspunkt at kundene i sine kjøpsvurderinger vurderer hvilket produkt som vil gi dem størst forventet verdi i forhold til prisen, og at de vil handle ut fra denne forventningen. Om produktet eller tjenesten, når det er kjøpt og tas i bruk, lever opp til forventningene, vil det gi kundetilfredsstillelse og økt sannsynlighet for at kunden kjøper igjen og igjen, og også anbefaler det til andre. Konkurransesituasjonen er utfordrende for de fleste virksomheter. Det er derfor de som kan levere den forventede kundeverdien, som vil oppnå lønnsom vekst på be kostning av de som ikke kan. En næringsdrivende virksomhet kan derfor normalt kun oppnå stabilitet og vekst på kundesiden gjennom disposisjoner som skjer i et langsiktig tidsperspektiv.
kap 1.indd 29
16.03.2016 17.08
30
1 Økonomi og bedrift
Vi skal derfor legge følgende definisjon av bedrifters økonomiske målsetting til grunn: Målet for økonomisk virksomhet er å maksimere fortjenesten på lang sikt ved å skape størst mulige kundeverdier
Ved å skape størst mulige kundeverdier på lang sikt, oppnås målsettingen om å mak simere aksjonærenes forventede formue.
EKSEMPLER PÅ VERDISKAPNINGSMÅL FRA EN BØRSNOTERT NÆRINGSVIRKSOMHET Orklas mål er å gi aksjonærene en langsiktig avkastning godt over aksje markedets gjennomsnitt.
1.9 Mål i offentlig virksomhet Offentlig virksomhet har normalt helt andre typer mål enn næringsvirksomhet. De skal sørge for å gjennomføre både lovpålagte og andre oppgaver for kommunens eller landets innbyggere og virksomheter. I tillegg til de lovpålagte oppgavene vil de øvrige oppgavene normalt fremmes i den politiske debatten. I de senere årene har et øken de antall oppgaver og ønsker blitt gjenstand for mer konkrete måldiskusjoner; dette både som ledd i å forbedre tjenestene for brukerne, og for å få mest mulig ut av de ressursene som settes inn i produksjonen av tjenestene. Ofte vil målene nedfelles som servicemål eller serviceerklæringer; at en tjeneste skal utføres i henhold til et definert kvalitetsnivå, eller som mer generelle mål, at en kommunes innbyggere skal motta likeverdige tjenester av god kvalitet og tilgjengelighet, tilpasset sine individuelle behov. Problemet med denne type kvalitative mål, i motsetning til klare kvantitative mål som det å arbeide mot en bestemt avkastning på en investering, er å omsette dem til kon krete arbeidsmål (= operasjonalisere målene) for etater og ansatte. Dette er arbeid som det legges økende vekt på fra de ansvarlige departementer, KS, som er kommunesekto rens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon og kommunene selv. Mange statlige etater og kommuner har kommet langt i arbeidet med å operasjonalisere slike kvalitative mål, som følges opp periodisk. Denne tilnærmingen til næringsvirksomhet har også ført til at mange kommuner både har formulert en visjon (et bilde av en fremtidig, ønsket tilstand) for kommunens utvikling og de strategiene og hovedmålene som skal følges for å nå visjonen. Som et eksempel på dette har vi i egen ramme vist visjonen, strategien og hovedmålene til Sandnes kommune i Rogaland.
kap 1.indd 30
16.03.2016 17.08
1.10 Den etiske dimensjon
31
MÅL I SANDNES KOMMUNE Sandnes kommune har 73 000 innbyggere (2016) og er landets åttende største by. Sandnes var historisk kjent for sin teglverk- og pottemakerindustri, mens pro duksjon av tekstilprodukter og sykler har satt byen på kartet i nyere tid. I dag har byen oljerelatert industri, et profesjonelt forskningsmiljø, dataindustri og et stort forretningsmiljø.
Fra Kommuneplanen 2015–2030: Visjon Sandnes – i sentrum for framtiden! Romslig, modig og sunn Hovedmål og strategier Sandnes kommune vil være: 1. tilgjengelig og lydhør med tillit hos brukere og næringsliv 1.1 Vi inviterer til dialog med brukere, inn byggere, næringsliv og eksterne fagmiljø i oppgaveløsning og utvikling. 1.2 Vi er kreative og nyskapende i utvikling av tjenester og styringssystemer. 2. en offensiv og fremtidsrettet samfunnsutvikler 2.1 Vi skaper forutsetninger for Sandnes som en attraktiv forretningsadresse. 2.2 Vi fremmer Sandnes sentrum som arena for kunnskapsbaserte og kulturrelaterte virksomheter.
2.3 Vi har livskraftige bydeler med variert bo ligbygging og sunne oppvekstvilkår. 3. en utfordrende arbeidsplass med ansvarsbevis ste og kompetente medarbeidere 3.1 Vi legger til rette for faglig utvikling og kompetansestyrking. 3.2 Vi har handlekraftige og modige ledere. 3.3 Vi har en kultur for tverrfaglig samspill og informasjonsdeling. 4. en handlekraftig og langsiktig forvalter av res surser og miljø 4.1 Vi har tydelige prioriteringer og god sty ring av ressursbruken. 4.2 Vi skal ha en forsvarlig økonomiforvalt ning som legger til rette for fremtiden. 4.3 Vi fremmer inkludering og mangfold på våre arbeidsplasser.
1.10 Den etiske dimensjon Det er ikke uvesentlig på hvilken måte en virksomhet tjener sine penger. Den etiske siden ved forretningsdrift understrekes i dag av både etiske retningslinjer og sterke reaksjoner, dersom ledere eller andre handler på en måte som betraktes som uetisk. La oss først se på hva som menes med etikk. Som vi ser, handler ikke etikk bare om å følge regler og lover. Det dreier seg også om å handle i samsvar med de normalnormer som råder i samfunnet rundt oss. I nærings livet kan hovedmålsettingen om å tjene penger og å gi eierne god avkastning på den kapital de har skutt inn i bedriften, lett komme i konflikt med gjeldende verdinormer, dersom bedriftens medarbeidere ikke er seg den etiske dimensjonen bevisst. Under-
kap 1.indd 31
16.03.2016 17.08
32
1 Økonomi og bedrift
DETTE ER ETIKK • Etikk kommer av det greske ordet ethos som viljen og handlingslivet som svikter. Jeg hand betyr sedvane, skikk, livsstil. ler umoralsk når jeg handler mot bedre viten • Etikk er gjennomtenkning av hva som er rett de. Jeg gjør ikke det jeg vet er rett. Umoralske og riktig – hvordan vi skal leve. Etikken styrer handlinger er altså handlinger som er i strid vår moral, som vil si måten som vi faktisk lever med anerkjente normer og verdier i et samfunn. på i forhold til det vi vet om rett og galt, godt • For å dekke over en fristelse har vi lett for å og ondt. fremstille den som et etisk dilemma. • Etikk er også læren om fellesskapsverdier og om • En handling kan være juridisk sett lovlig, men de normer og regler som må etterleves for at likevel ikke moralsk høyverdig. Juss kan bare fellesverdiene skal realiseres. fange inn de mest alvorlige forseelser. At en • Etikk er også læren om hvordan samfunnsord handling er lovlig, fritar oss ikke fra refleksjon ninger, handlinger, innstillinger, målsettinger over hva som er en god handling. og motiver bør være for å kalles «gode» eller • Etikkens betydning er verdier. Verdi (fra latin) «riktige». betyr styrke, betydning. Det vil si ideer som er • Vi står overfor et etisk spørsmål, når vi ikke vet verdifulle for oss, som forplikter oss og gjør det hva som er riktig å gjøre. mulig å ha et verdig liv. • Derimot har vi et moralsk problem når det er Kilde: Næringslivets Ukeavis
søkelser har vist at episoder med grådige ledere har økt avstanden mellom det verdisyn folk flest har, og det de mener næringslivet står for. Seriøse bedrifter og næringslivsledere – og det er de aller fleste – ønsker å bli opp fattet som redelige, inneha integritet, være til å stole på, være et positivt element i lokalsamfunnet og ikke minst være en bedrift som opptrer i økologisk harmoni. Spe kulasjonsmotivet, hvor utfordringen er å tjene mest mulig penger på kortest mulig tid, finner liten forståelse i en organisasjon som har et langsiktig perspektiv på sin virksomhet. Det er imidlertid lett å trå feil, og for å unngå å ta beslutninger som det senere kan være vanskelig å forsvare ut fra fellesskapets verdisyn og normer, utarbeider flere og flere bedrifter etiske retningslinjer som de ansatte skal ha å støtte seg til i sitt løpende arbeid. Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) har egen komité som utarbeider forslag til etiske retningslinjer for sine medlemsbedrifter. Et utdrag fra heftet «Etikk i be driften» på neste side beskriver noe av spenningsfeltet mellom bedriftenes behov for profitt og de idealiserte verdier blant folk flest, og behovet for at bedriftene inkluderer den etiske dimensjonen i sitt beslutningsgrunnlag. Se også www.nho.no/etikk
1.11 Bedrift, virksomhet og foretak Vi benytter gjerne ordet bedrift for å beskrive en eller annen form for økonomisk virk somhet, det vil si en virksomhet som produserer og selger en vare eller tjeneste som den får betalt for. Med bedrifter mener vi derfor alt fra pølsebua på hjørnet til et stort
kap 1.indd 32
16.03.2016 17.08
1.12 Industribedriften
33
og mangfoldig Norsk Hydro med virksomheter i mange verdensdeler. I økonomisk terminologi har imidlertid navnet bedrift en spesifikk betydning. Med bedrift menes en avgrenset teknisk enhet, som f.eks. en fabrikk. Fabrikken/bedriften kan igjen være eid av et foretak, som beskriver en avgrenset økonomisk enhet. Foretaket kan f.eks. være Norsk Hydro ASA,8 som omfatter mange bedrifter, eller Kongsberg Automotive ASA, som vi skal stifte nærmere bekjentskap med i kapittel 9, og som har bedrifter bl.a. i Rollag i Numedal, i Hvittingfoss i Kongsberg kommune og på Raufoss. Består fore taket kun av én bedrift, er den avgrensede økonomiske enheten den samme som den avgrensede tekniske enheten. Vi har funnet det mest hensiktsmessig i fremstillingen i denne boken å forholde oss til bedriften som en avgrenset næringsdrivende virksomhet, og vi kommer i den generelle diskusjonen ikke til å skille mellom den økonomiske og tekniske avgrensede enheten. Boken kommer til å benytte begrepene bedrift og virksomhet litt om hverandre, for trinnsvis virksomhet der hvor «bedriften» like gjerne kan være en offentlig virksomhet. Vi skal skille mellom en tjenesteytende bedrift (eller servicebedrift), en handelsbedrift og en industribedrift. Vi vil også vie offentlig virksomhet oppmerksomhet både i dette kapitlet og senere. La oss kort drøfte hva som skiller de tre bedriftstypene fra hverandre.
1.12 Industribedriften Industribedriften kjennetegnes ved at den kjøper inn råvarer eller halvfabrikata, det vi kaller råmaterialer (nærmere definisjon av disse varetyper finnes i kapittel 4), som den bearbeider i forskjellige produksjons- eller tilvirkningsavdelinger. Sluttproduktet er ferdigvarer som tilbys oss som forbrukere gjennom markedet, som kan være supermar kedet, jernvareforhandleren, kiosken osv. Det kan også være industriprodukter som selges til annen industri, f.eks. maskiner eller annet utstyr som er med på tilvirkningen av andre varer. Mange industribedrifter, spesielt i Norge, tilvirker ikke ferdigvarer, men halvfabri kata, som blir bearbeidet av andre industribedrifter utenfor Norge til ferdigvarer eller til ytterligere foredlede halvfabrikata, som kanskje ender som en komponent til en bil, en maskin osv. Det som er felles for alle industribedrifter, er at de bearbeider varer ved å øke fored lingsgraden eller omskaper varene til helt andre varer. De fleste industribedrifter vil ha i seg de aller fleste av de verdiskapingselementer som er beskrevet i verdikjedemodellen i figur 2.2 i neste kapittel. Av de tre bedriftstypene vi skal diskutere er industribedriften den mest komplekse, siden den tilvirker varer for salg. Eksempler fra industribedriften forklarer derfor bedre mange bedriftsøkonomiske sammenhenger. Det betyr at det benyttes flere eksempler fra industri enn fra de to andre bedriftstypene, men antall eksempler fra både handel og tjenesteytende virksomheter er økt i forhold til tidligere utgaver.
8 ASA er betegnelsen aksjeselskapsformen allment aksjeselskap, som ble innført i 1996. Se for øvrig avsnitt 2.10.
kap 1.indd 33
16.03.2016 17.08
34
1 Økonomi og bedrift
KONFLIKTEN MELLOM FELLESSKAPSVERDIENE OG MARKEDSKREFTENE Det har alltid vært betraktet som bedre – nær sagt mer etisk – å fordele goder mest mulig, fremfor å beholde profitten selv. Kapitalismens vesen mang ler i manges bevissthet en etisk dimensjon. På den annen side er det få som vil benekte at velferdsgo der kan fordeles til særlig mange hvis ikke noen sørget for å tjene penger. Bedriftene lever av å tjene penger. Landet er av hengig av at de tjener penger. Velferden sikres best når verdiskapingen er høy. Med andre ord – det er ikke umoralsk å tjene penger. Næringslivets markedsliberalistiske verdigrunn lag skaper likevel et troverdighetsproblem. Man blir ikke helt trodd hvis man hevder at man – i tillegg til profittabel virksomhet – er med på å be skytte og fremme de gode og rettferdige fellesver dier. I likhet med fattigdommen blir også rikdommen sett på som roten til mye vondt; til maktbegjær, intriger og korrupsjon. Tilstander som ikke assosi eres med etisk atferd. Profitt er kun et annet ord for lønnsomhet. Lønnsomhet er bedriftens eksistensgrunnlag. Li kevel har ordet profitt en odiøs klang hos mange.
Den negativitet som ligger i ordet, har oppstått som følge av vår politiske og sosiale utvikling, og av våre idealiserte verdier der nøysomhet, forde ling av goder, blir synonymt med rettferdighet og dermed mer etisk enn profittrettet atferd. Man må derfor legge til grunn at bedriftenes handlemåter i utgangspunktet vurderes med større skepsis og mistro enn handlemåten til ideelle og non-profittable virksomheter. Sosialetikkens ver dier om rettferdighet, nestekjærlighet og toleranse kan med andre ord til tider komme i et motset ningsforhold til de verdier som preger det pekuni ære samfunn vi lever i og av. Når vi legger så vidt mye vekt på å omtale de økonomiske verdier i et etisk perspektiv, skyldes det at det aller meste av bedriftens liv, dens eksi stens og beslutninger er knyttet til eller rettet mot inntjening og profitt. Penger brukes som mål for suksess, som uttrykk for respekt og beundring, som straff, som moti vasjonskilde og er grunnlaget for bedriftens virke. Fra «Etikk i bedriften» av cand.polit. Øystein Blymke, NHO, 1992
1.13 Handelsbedriften Handelsbedrifter kjennetegnes i hovedsak ved at de videreselger i uendret tilstand varer tilvirket av andre. Den reservasjonen som ligger i ovennevnte definisjon av en handelsbedrift, gjenspeiler det faktum at svært mange handelsbedrifter selger en produktkompetanse utover selve varen. Det kan være ekspertise om selve produktet, eller det kan være at handelsbedrif ten selger en tjeneste som følger selve produktet. Eksempler på det siste kan være den optiske forretningen, hvor de foretatte synsprøver er helt nødvendige for å bestemme brilleglassenes styrke. Bedriftens ekspertise er følgelig en forutsetning for å kunne vi dereselge brilleinnfatninger og -glass. Handelsbedriften er en del av det vi kaller distribusjonskanalen for varer og tjenes
kap 1.indd 34
16.03.2016 17.08
1.14 Den tjenesteytende virksomhet
35
ter. Handelsbedriften selger varer eller tjenester fra produsenter til sluttbruker, eller til en etterfølgende handelsbedrift i distribusjonskanalen på veien til den endelige slutt brukeren.
1.14 Den tjenesteytende virksomhet En tjenesteytende virksomhet utvikler og selger tjenester. Eksempler på denne meget vide definisjonen kan være en bedrift som selger bygg teknisk ekspertise til private byggherrer, kommuner og stat. Vi kaller gjerne slike be drifter for konsulentselskaper. Eller det er regnskapskontoret som fører regnskapet for virksomheter som ikke selv har funnet det økonomisk eller formålstjenlig å ha egen regnskapsavdeling, revisjonsselskapet som tilbyr virksomheter revisortjenester, og reiselivsbedriften som tilbyr naturopplevelser til turistene. Det er med andre ord enhver virksomhet som produserer og tilbyr profesjonelle tjenester til et marked. Som regel godtgjøres selskapene for sine tjenester på grunnlag av de timer som deres med arbeidere har benyttet i arbeidet for og med sine kunder, eller klienter som kundene til tjenesteytende virksomheter ofte kalles. De tjenesteytende virksomheter er i dag av betydelig omfang og er den virksom hetstype som vokser raskest. De fleste offentlige virksomheter driver med tjenestepro duksjon. Her mangler som regel markedet i bedriftsøkonomisk forstand, og vi kaller normalt mottagere av offentlige tjenester for brukere. Tjenesteproduksjon har noen helt spesielle særtrekk i forhold til industri- og han delsvirksomhet: Tjenesteproduksjonen og forbruket av den skjer ofte til samme tid. • Et eksempel er flyturen. Her skjer «produksjonen» og forbruket samtidig. Tjenester kan ikke lagres. • En usolgt time er for eksempel tapt for alltid. Tilsvarende vil et usolgt hotellrom bety tapte salgsmuligheter og inntekter. Vi kaller også tjenesteytende bedrifter for servicebedrifter. Vi har ovenfor beskrevet de ulike bedriftstyper som boken tar opp som rene industri-, handels- eller tjenesteytende virksomheter. Mange virksomheter vil ha alle elementene i seg. Enkelte industrivirksomheter vil ha egne handelsavdelinger og en stor serviceak tivitet. På tilsvarende måter vil mange tjenesteytende virksomheter også drive handels virksomhet eller ulike former for produksjon, og motsatt. Av hensyn til fremstillingen og eksemplene er imidlertid slike skiller hensiktsmessige. Offentlig virksomhet vil normalt klassifiseres som tjenesteytende virksomhet.
kap 1.indd 35
16.03.2016 17.08
36
1 Økonomi og bedrift
DELINGSØKONOMIEN – DÅRLIG ELLER DEILIG? Delingsøkonomi beskriver en forretningsmo dell der privatpersoner selger tjenester eller leier ut eiendeler ved hjelp av formidlingsselskaper og internett. Ved hjelp av nettsider eller mobilapper kobles tilbydere og kunder raskt og enkelt med hverandre, noe som reduserer kostnadene knyttet til salg og kjøp, det vi kaller transaksjonskostnade ne, betydelig sett i forhold til tradisjonell nærings virksomhet. Forretningsmodellene bygger ofte på å gjøre det enkelt å leie ut eiendeler som er ubrukt det meste av tiden. De mest kjente eksemplene på internasjonale delingsøkonomiselskaper er taxisel skapet Uber og romutleieselskapet Airbnb. I Nor ge vokser f.eks. selskapet Nabobil.no raskt. Det leier ut privatbiler på time- eller dagsbasis. Delingsøkonomiselskaper stiller normalt nett sted og mobilapper til rådighet for tilbydere og kjøpere, som igjen er integrert med betalingsløs ninger. Selskapene beholder en viss prosent av
betalingen som sin fortjeneste. Uber lagrer f.eks. kredittkortopplysningene for de enkelte brukerne, slik at betalingene belastes via den internettbaser te betalingsløsningen etter hver tur den enkelte bruker tar. Et kjennetegn ved delingsøkonomi selskapene er at brukernes vurderinger av tjenes tene publiseres. Disse vurderingene bygger tillit til tjenestens sikkerhet og kvalitet. I mange land, som f.eks. Norge, er i skrivende stund (2016) reguleringen av delingsøkonomisel skaper uavklart eller i en juridisk gråsone både med hensyn til næringsregulering og skatt, fordi virk somheten kan være delvis hobbyinntekt eller virk somheten kan være i strid med gjeldende lovverk. Delingsøkonomien bidrar til økt konkurranse og lavere priser for forbrukerne, men setter e tablerte virksomheter under sterkt press. Wikipedia og forfatterens egne erfaringer
1.15 En oversikt over ulike uttrykk og begreper som er drøftet i kapitlet Aksjonærverdimodellen Målet med økonomisk virksomhet er maksimering av aksjonærverdien, som inne bærer at ledelsens oppgave blir å lede virksomheten på en slik måte at avkastningen på egenkapitalen blir størst mulig. Alternativkostnaden Det vi ofrer når vi velger bort et alternativ til fordel for et annet. Ofte det nest beste alternativet. Bedriftsøkonomi Den har sitt teoretiske fundament i mikroøkonomien, men skiller seg fra den ved at den kombinerer ledelsesmessige beslutninger med økonomiske analyser knyttet til bruken av bedriftens knappe ressurser med det formål å skape størst mulig lønnsomhet.
kap 1.indd 36
16.03.2016 17.08
1.15 En oversikt over ulike uttrykk og begreper som er drøftet i kapitlet
37
Blandingsøkonomi Kombinasjon av markeds- og kommandoøkonomi, hvor markedsøkonomien regule res gjennom for eksempel omfordeling av inntekt eller andre politiske og andre verdi messige beslutninger. Bedrifters målsetting Målet for økonomisk virksomhet er å maksimere fortjenesten på lang sikt. Delingsøkonomi Delingsøkonomi beskriver en forretningsmodell der privatpersoner selger tjenester el ler leier ut eiendeler ved hjelp av formidlingsselskaper og internett. Etikk Etikk er læren om felleskapsverdiene og om de normer og regler som må etterleves for at fellesverdien skal realiseres. Interessentmodellen Bedriften ses på som en koalisjon (= et forbund eller sammenslutning) av ulike grup per som har interesser i bedriften – og som hver krever en viss minimumsbelønning for å ta del i den. Kommandoøkonomi Planøkonomi hvor markedet erstattes av sentralisert, offentlig styring. Makroøkonomi Omhandler forholdene i en nasjons økonomi som helhet, som arbeidsledighet, rente dannelse, konjunkturer, inflasjon og økonomisk vekst. Endringer i alle disse størrelse ne påvirker nasjonalinntekten i et land. Inngår i det vi kaller samfunnsøkonomi. Marked En måte å organisere kjøp og salg av varer og tjenester på. Markedsøkonomi Markedet bestemmer i prinsippet hva, hvor, for hvem og til hvilken pris varer og tje nester blir produsert. Mikroøkonomi Omhandler de små enhetene i økonomien, dvs. de enkelte bedrifter og husholdnin ger. Mikroøkonomisk teori studerer bl.a. hvordan priser, produksjon og omsetning bestemmes i markedet for den enkelte vare. Inngår i det vi kaller samfunnsøkonomi.
kap 1.indd 37
16.03.2016 17.08
38
1 Økonomi og bedrift
Produksjonsfaktorene / økonomiske ressurser: Naturressurser De ressursene som naturen har gitt oss, som råolje, skog, vann, fossefall, fisken i havet, metall, mineraler, vann og landarealer som benyttes til produksjon av mat, skog eller rekreasjon. Arbeidskraft De arbeidskraftstjenester som vi mennesker selv yter. Den omfatter både de manuelle og de kunnskapsbaserte fordelt på et utall yrker og profesjoner. Produserte produksjonsmidler De ressurser som vi mennesker selv har skapt gjennom produksjon. De omfatter produksjonsanlegg, maskiner, bygninger, inventar, utstyr, biler osv. som benyttes i produksjonen og distribusjonen av varer og tjenester som kjøpes av forbrukerne (hus holdningene). Vi kaller også de produserte produksjonsmidlene for realkapital. Samfunnsøkonomi Fellesbetegnelse for makro- og mikroøkonomi.
Svar på spørsmål Kommentarer til spørsmål på side 21: Penger er kun et byttemiddel i samfunnsøkonomisk forstand. Det som betyr noe for et lands verdiskaping og velferd, er tilgangen på de virkelige ressursene; det vi kalte pro duksjonsfaktorene (arbeidskraft, råvarer og produserte produksjonsmidler), samt hvor effektivt vi kan bruke dem. En økning av pengemengden i Norge kan bidra til å redu sere vår velstand snarere enn å øke den. Økende pengemengde vil føre til reduserte renter, som igjen vil føre til at den norske kronen blir mindre verdt i forhold til andre lands valutaer. Det vil igjen føre til at prisene på importerte varer vil stige. Dette vil føre til økte lønnskrav, som igjen vil føre til økte priser. Økte lønninger og økte priser vil jage hverandre oppover i en inflasjonsspiral som til slutt kan ende opp i det vi kaller hyperinflasjon. Det betyr at prisen øker med mange hundre prosent eller endog mange tusen prosent per år. Ingen ville lenger spare, men når lønnen ble utbetalt, ville folk løpe om kapp til butikkene for å kjøpe mat og andre varer så langt pengene rakk før verdien falt enda mer. Slik prisstigning undergraver hele landets økonomiske system. Enkelte land i Europa var plaget av hyperinflasjon like etter at den annen verdenskrig var over, mens enkelte land i Sør-Amerika i perioder har slitt med fenomenet helt frem til i dag. Zimbabwe har i mange år vært i en tilsvarende situasjon. Et brød koster millioner av Zimbabwe-dollar. Landets egen valuta har i realiteten sluttet å fungere og er erstattet bl.a. med amerikanske dollar (2015). Kommentarer til spørsmål på side 23: Vår venn jazzentusiasten ønsket ikke å pådra seg en utgift på kr 500, men han ville heller ikke selge billetten som han kunne få gratis, for kr 500. Alternativkostnaden ved å gå på konserten med en gratis billett er den inntekt han taper ved ikke å selge
kap 1.indd 38
16.03.2016 17.08
1.15 En oversikt over ulike uttrykk og begreper som er drøftet i kapitlet
39
billetten. Han var altså villig å pådra seg en alternativkostnad på kr 500 ved å gå på konserten med den billetten han fikk gratis! I begge tilfeller «taper» han kr 500 ved å gå på konserten! Fra et bedriftsøkonomisk synspunkt er jazzentusiastens atferd inkonsistent (= har mangel på sammenheng) og illustrerer at mange ser bort fra alternativkostbegrepet i mange daglige beslutninger. Der hvor beslutninger har økonomiske konsekvenser, vil det føre til mange gale og ressurssløsende beslutninger om ikke alternativkostnaden vurderes. Det gjelder også for driftsmessige beslutninger i offentlig virksomhet. I mer verdimessige beslutninger som omhandler bruk av ressurser, bør alternativkostnadene ved ett valg fremfor et annet i det minste utredes og vises. Det er de færreste som får både i pose og sekk!
kap 1.indd 39
16.03.2016 17.08
40
Foto: Orkla Confectionery & Snacks Norge / Sofie Brovold
Bedriftsøkonomisk analyse handler på mange måter om å klarlegge de økonomiske konsekvensene av ulike handlingsalternativer som virksomheten har for å nå sine mål – alltid med begrenset ressurstilgang som forutsetning. En viktig forutsetning for å lykkes er at målene er klare og entydige, slik at de i tillegg kan gi et godt styringsgrunnlag. En norsk virksomhet som legger stor vekt på den interne målprosessen er Orkla-konsernet. Bildet viser produksjonen av melkesjokolade på Nidar-fabrikken i Trondheim. Orkla hadde i 2015 en omsetning på 33,2 milliarder kroner, og resultat etter skatt på 3,3 milliarder.
kap 2.indd 40
LÆRINGSM ÅL
Når du har studert dette kapitlet, skal du kunne: 1 drøfte hva som menes med bedriftsstrategier og hva som er formålet med strategiutvikling 2 beskrive hovedelementene i verdikjeden 3 forklare hva en organisasjon er og dens målsetting, og hvordan informasjonssystemer kan være et virkemiddel for å nå bedrifters målsettinger 4 skille mellom organisasjonens linje- og stabsansvar, og tegne et organisasjonskart 5 drøfte ulike trinn i en beslutningsprosess 6 peke på noen viktige eksterne og interne forhold som både gir utfordringer og setter rammer for virksomhetens konkurransesituasjon 7 peke på noen strategier som bedrifter kan bruke for å bidra til reduserte klimautslipp 8 kort beskrive hva som er formålet med arbeidsmiljøloven 9 forklare hva som vektlegges ved valg av selskapsform for bedriften 10 beskrive og forklare de viktigste særtrekk ved aktuelle selskapsformer 11 forklare hvordan konserner oppstår, og hva som etter aksjeloven/selskapsloven må foreligge for at et konsernforhold er etablert 12 forklare hva som menes med flernasjonale selskaper
29.03.2016 16.58
Til boken er det utarbeidet en egen arbeidsbok med oppgaver og løsningsforslag, og en nettside med bl.a. interaktive oppgaver og videoforelesninger: www.nettressurser.no/hoff
Kjell Gunnar Hoff er utdannet siviløkonom ved Washington State University. Han har både omfattende praktisk og teoretisk erfaring etter over 20 år som næringslivsleder og tilsvarende lang undervisningserfaring innen høyere utdanning. Han er dosent emeritus innen foretaksøkonomi ved Handelshøyskolen ved NMBU. Han er æresdoktor ved Riga Technical University, Latvia. Morten Helbæk er utdannet både siviløkonom (NHH) og dr.ing. (NTNU). Han er dosent ved Nord universitet. Helbæk har mange års undervisningserfaring fra høgskoler og universiteter og har tidligere gitt ut lærebøker i bl.a. operasjonsanalyse, finansmodellering i Excel, finansiering og investering og statistikk.
ISBN: 978-82-15-02558-2
9 788215 025582
Økonomistyring 1
Andre utgivelser av Kjell Gunnar Hoff på Universitetsforlaget: Strategisk økonomistyring, 2. utgave (2016), Bedriftens økonomi, 8. utgave (2016), Økonomistyring 2, 6. utgave (2015), Balansert målstyring (2015), Bedriftsøkonomi – kort og godt (2012), Grunnleggende regnskap 1, 2. utgave (2013), Grunnleggende regnskap 2, 2. utgave (2015).
Kjell Gunnar Hoff og Morten Helbæk Kjell Gunnar Hoff og Morten Helbæk
Økonomistyring 1. Grunnleggende bedriftsøkonomisk analyse er skrevet for det første kurset i emnet Økonomistyring i Plan for bachelor i økonomi og administrasjon. Boken har som siktemål å gradvis bygge opp forståelsen for kostnads- og inntektsanalyse, med vektlegging av kalkulasjon. Bedriften settes inn i et helhetlig perspektiv, hvor både miljøutfordringer og etikk i næringsvirksomhet blir viet plass. Gjennom utstrakt bruk av case fra privat og offentlig sektor trekkes det paralleller til den praktiske anvendelsen av begreper og analyseteknikker. Dette bidrar til å gjøre boken svært nyttig, leservennlig og levende. 7. utgave er gjennomgående revidert i tråd med ny forskning og praksis. Det samme gjelder faktaopplysninger og case. Det er også laget Excel-løsninger til mange av bokens eksempler.
Økonomistyring 1 Grunnleggende bedriftsøkonomisk analyse 7. u t g a v e