Bachelorboka

Boka gir svar på nesten alt: •• Hvordan du skriver en akademisk besvarelse •• Effektiv studieteknikk •• Hvordan du blir venn med Lånekassen •• Lure tips om eksamen •• Hvordan ha fritid uten dårlig samvittighet (FUDS) Dag Asbjørnsen har mer enn 20 års erfaring som fore­leser, veileder og sensor fra høgskoler og universitet.

Han arbeider i dag med mediepolitikk ved EU-kommi­ sjonen i Brussel.

Arnt Maasø er førsteamanuensis ved Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo, og har mange års erfaring som undervis­nings­leder og foreleser.

ISBN: 978-82-15-02534-6

BACHELORBOKA

•• Søknadsfrister og hvem som vet hva

DAG ASBJØRNSEN OG ARNT MAASØ

Bachelorboka er en komplett overlevelsesguide til livet som student. Med denne boka har du kvalitetssikret informasjon, og alt samlet på ett sted.

D AG A S BJ Ø R N S E N O G A R N T M A A S Ø

•

3 . U TG AV E

1

Bachelorboka

Bachelorboka.indd 1

19.05.15 20:08

2

2ďťż

Bachelorboka.indd 2

19.05.15 20:08

3

Dag Asbjørnsen og Arnt Maasø Redaksjon: Kjell-Olav Hovde, Marte Stapnes og Magnus Torgersen Tusen takk til Marit Album Kvernmo, Bjarne Skov, Solbjørg Sørensen og Cecilie Dons Wallebek for gode råd og innspill underveis!

Bachelorboka Slik lykkes du som student

Univer sitetsforl aget

Bachelorboka.indd 3

29.05.15 12:49

4

4 © Universitetsforlaget 2015 1. utgave 2009 2. utgave 2011 ISBN 978-82-15-02534-6 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no

omslag: Nina Lykke illustrasjoner: Bjørn Rune Lie layout og sats: Sissel Tjernstad/ Universitetsforlaget/Rusaanes Bokproduksjon AS trykk og innbinding: 07 Media – 07.no boken er satt med: Minion Pro 11,5/15 papir: Amber 100 g

Bachelorboka.indd 4

19.05.15 20:08

5

Innhold Del 1 En ny verden Oppbygningen av bachelorstudiet Søknadsprosessen Studiestart Forløp og valgfrihet Modulisering Studierett Studieåret og huskeliste Høstsemesteret Vårsemesteret Studier i utlandet Når kan du dra?

Når må du søke?

Hvor skal du dra?

Har jeg råd?

Søkeprosessen Når du har bestemt deg for hvor du vil dra Tips før du drar Når du kommer hjem Hvem er hvem? Og hva kan de gjøre for deg?

Sentralt nivå på universitet / høgskole Før du søker råd og veiledning Mer bakgrunn om utdanningssystemet før og nå Ulikheter mellom Universiteter og høgskoler

Bachelorboka.indd 5

12 15 15 15 16 18 19 20 20 22 23 24 24 25 25 26 26 28 29 29 31 34 34 35

19.05.15 20:08

6

Innhold

Universitetene Høgskolene

Del 2 Studieteknikk Å være student Taktikk og stil FUDS Hvordan beholde motivasjonen?

Studieteknikk Finn flyten Studieteknikker Tidsplanlegging Tankekart og notater Hukommelsestrening Søk, og du vil finne Jada, vi <3 Google Overflate og dybde Nyttige kilder du ikke kan google Avanserte søk Søk i Google Scholar Andre nyttige kilder og digitale verktøy Å vurdere kilder på nettet Syv gode søkestrategier Forelesning Hvorfor gå på forelesning?

Forberedelse Under forelesningen Seminarundervisning Kollokvier

Bachelorboka.indd 6

36 37 38 39 39 40 41 42 42 43 44 48 49 52 52 53 53 56 58 59 62 63 64 64 66 67 68 69

19.05.15 20:08

Innhold 

Presentasjon Å lese pensum Hva er på pensum? Å lese pensumlista Hvordan lese pensum Lesestrategier Overblikkslesning Skumlesning Normallesning Intensivlesning Selektiv lesning og oppslagslesning Hvordan lese fortere?

Bibliotekaren – studentens beste venn Aktiv lesning Responsgruppe Til slutt

Del 3 Stå på eksamen Eksamen i en større sammenheng Eksamensplanlegging og tidsbruk Les oppgaveteksten Eksamensformer Sprint Skoleeksamen Muntlig prøve Praktisk prøve Kvalifiseringsoppgave Mellomdistanse Hjemmeeksamen

Bachelorboka.indd 7

7

70 71 71 72 74 74 75 75 76 76 77 77 79 80 82 82 84 85 86 89 91 92 92 94 95 96 97 97

19.05.15 20:08

8

Innhold

Prøveforelesning Langdistanse Mapper Semester- og bacheloroppgave Noen råd for å skrive bedre besvarelser Bli kjent med vurderingskriteriene Sjanger Å skrive på akademisk Content is King Stilnivå Å komme fort i gang Disposisjon Strukturen i lange tekster Godt språk Tekstbinding Skrivefaser og sisteutkast Referanseteknikk Innlevering og formalia Karaktersystemet Karaktersnitt Diploma Supplement og det europeiske karaktersystemet Regler og rettigheter Å melde seg opp og trekke seg fra eksamen Sykdom Tilrettelegging av eksamen Begrunnelser Klager Fusk Karakterutskrift og vitnemål

Bachelorboka.indd 8

98 99 99 100 101 101 104 105 106 108 109 110 111 112 113 114 115 118 119 122 122 123 123 124 124 125 126 127 128

19.05.15 20:08

Innhold 

Del 4 Studentliv Studentliv Hva skal jeg leve av?

Studenter <3 Lånekassen Hvordan søke Hva slags støtte kan du få?

Omgjøring av lån til stipend Deltidsjobb, formue og stipend Hvis du blir syk Og når du er ferdig med å studere …

Stipender og legater Deltidsjobb Når pengene skal brukes Studenttilbud og rabatter Blakk!

Hvor skal jeg bo?

Studentboliger Ut på boligmarkedet?

Studentvelferd Semesteravgift og studentsamskipnader Spisesteder Barnehager Bokhandel Treningstilbud Helsetilbud Studentdemokrati Fagforeninger Fritid Semesterstart og fadderuke

Bachelorboka.indd 9

9

130 131 131 131 132 132 134 135 137 137 139 139 140 142 144 145 145 146 149 149 149 150 150 151 151 152 154 155 155

19.05.15 20:08

10

Innhold

Studentforeninger Studentersamfund og studenthus Foreninger på fag, institutter og fakulteter Frivillig arbeid – SAIH Studentmedier Hytteliv Idrett Interesse- og hobbyforeninger Musikk og teater

156 157 158 159 159 160 160 161 161

Del 5 og så da ... veien videre Mastergraden Hvordan søke videre studier?

Jobbsøking Traineestillinger Jobbsøknaden CV-en Jobbintervju Før intervjuet På dagen Under intervjuet Tester og oppgaver

162 163 164 164 167 167 170 172 172 174 174 175

Universiteter og høyskoler i Norge Forkortelser og kontaktinfo Akademisk ordliste

177 177 179

Bachelorboka.indd 10

19.05.15 20:08

Innhold ďťż

Bachelorboka.indd 11

19.05.15 20:08

Enverden ny verden 1212del 1Del en1ny

Del Ennyny verden del 11 en verden

Bachelorboka.indd 12

19.05.15 20:08

Del 1 En ny verden

13

C

ampus? Kompendium? Kvalifiseringsoppgave? Kvalitetsreform? Que?!

Første studiedag på høgskolen eller universitetet kan virke kaotisk.

Du møter en verden av ukjente titler, systemer og ord. Alle studenter og lærere har en gang vært like ferske, og de fleste like forvirret.

Bare slapp av. Snart er du del av stammen, du kan språket og går de samme stiene mellom hybelen, lesesalen, kantina og auditoriet. Dette kapittelet gjør det litt enklere å finne fram i starten.

Lærestedet representerer ikke bare et sted, men også en tid. Studietiden åpner dører til både fortid og fremtid. Du blir del av en kunnskapstradisjon som strekker seg langt tilbake i tid. Du gjør deg nye erfaringer og lærer å argumentere og stå for egne meninger. Samtidig bygger du opp et arsenal av kunnskaper og ferdigheter som kan komme til nytte i fremtiden. Denne myndiggjøringen av deg selv er det som kalles for dannelse, og i denne forunderlige studentverdenen får du tid og mulighet til å bli den du vil bli. Boka skal handle litt om dette også.

For bare noen få år siden var det mye enklere å orientere seg. Studentene hadde ikke så mange valgalternativer, og ferske studenter gjorde stort sett det samme som studentene før dem hadde gjort på samme fag. Nå har du et hav av muligheter. Samtidig er det blitt både vanskeligere og viktigere enn før å sette seg inn i systemet, å få god oversikt over studieåret, å vite hvem det er lurt å snakke med når du står fast, og hvordan du skal legge opp videre studier og eventuelle utenlandsopphold. Og derfor er det også behov for en bok som dette, som raskt gir deg oversikt og gode tips om hvordan du bedre kan legge opp studiene og livet som student.

Det finnes hyllemetre med engelskspråklige selvhjelpsbøker til livet på college og universitetet, alt fra generelle overlevelsesguider til guider om «gay and lesbian college life». Denne boka vil kanskje skuffe dem som er på jakt etter informasjon om det sistnevnte, men den gir til

Bachelorboka.indd 13

19.05.15 20:08

14

Del 1 En ny verden

gjengjeld en grunnleggende oversikt over, og hjelp til å få mer ut av, både studiene og livet som student.

Boka består av fem deler. I dette første kapittelet får du en grunnleggende oversikt over oppbygningen av bachelorstudiet, over studieåret og viktige frister. Du får tips om hvordan du kan integrere studier i utlandet i graden din. Du får en kjapp innføring i noen ulikheter mellom universiteter og høgskoler, hva de forskjellige stillingsbetegnelsene de opererer med betyr, og ikke minst gode råd om hvem som kan hjelpe deg med hva.

Kapittel 2 gir deg konkrete råd om hvordan du går fram når du studerer. Hvordan kan du planlegge studiehverdagen bedre? Hvordan bruker du studie- og hukommelsesteknikker? Og hvordan kan du lese pensum på en effektiv måte, disponere tiden din bedre og takle svingende motivasjon?

Kapittel 3 handler om ulike eksamensformer og hvordan du går fram for å løse dem. Du får tips om hvordan du blir bedre til å skrive akademiske tekster og planlegge de ulike eksamenene du møter gjennom studieåret. Du får vite mer om hvordan karaktersystemet fungerer, og hvilke regler og rettigheter du har.

Kapittel 4 handler om studielivet utenfor lesesaler og forelesninger.

Hvilke organisasjoner finnes ved studiestedet, og hva slags velferdstilbud kan du benytte deg av? Hvordan fungerer lånekassa og studentboligene, og hvordan kan du få pengene til å strekke til?

I siste kapittel får du gode råd om hvordan du legger planer for tiden etter bachelorstudiene – enten det gjelder videre studier eller arbeidsliv.

Noe fungerer likt på alle studiesteder, mens andre ting varierer. Etter å ha lest denne boka er det derfor din tur til å utforske ditt studiested, din egen lille planet, der du etter hvert vil finne dine steder og dine folk – som vil sette preg på ditt studieliv. For i løpet av studiene vil du ikke

Bachelorboka.indd 14

19.05.15 20:08

Oppbygningen av bachelorstudiet

15

bare lære mye faglig. Du vil også få mange kunnskaper og ferdigheter som ikke står på pensum, men som du garantert vil få bruk for senere.

Dessuten vil du sannsynligvis finne venner du vil beholde resten av studietiden – og ofte resten av livet.

Oppbygningen av bachelorstudiet Søknadsprosessen Du som allerede er inne i et studium, får her vite mer om hvordan du kan orientere deg videre i studiene. Hvis du ennå ikke har begynt å studere, er det første du må gjøre å sjekke ut Samordna opptak på www. samordnaopptak.no. For de fleste er fristen for å søke opptak til vanlige studier 15. april. Er du over 25 år og søker på grunnlag av realkompetanse, er søknadsfristen 1. mars. Dette gjelder altså dem som f.eks. søker på grunnlag av lønnet eller ulønnet arbeid, tidligere utdanning, organisasjonserfaring, e.l. Innen disse fristene må du både ha registrert deg og fylt ut det elektroniske søknadsskjemaet. Det er derfor lurt å være ute i god tid med å sjekke hva du trenger av vedlegg o.l. til søknaden.

Fristen 1. mars gjelder også for søkere til Politihøgskolen og enkelte andre utdanninger. Full oversikt over regler, prosedyrer og frister finner du på http://www.samordnaopptak.no/info/soke/ Studiestart Mye av den informasjonen som er viktigst å få som fersk bachelorstudent gis på begynnelsen av studiene, enten på første forelesning, på orienteringsmøter eller i løpet av mottaksuken mange studiesteder har.

Mange studier har også fadderordninger, der eldre studenter gir gode råd til førstiser de første par ukene. Det er derfor lurt å følge godt med når det gis felles informasjon, og bruke anledningen til å bli kjent med

Bachelorboka.indd 15

19.05.15 20:08

16

Del 1 En ny verden

faddere. Det er et godt tips å spørre om ting du lurer på, selv om det kan være flaut. Hvis du ikke skjønner noe, er det garantert en god del andre som også er usikre. Noe av det som forvirrer mange, er rett og slett hvordan bachelorgraden er bygget opp.

Forløp og valgfrihet En treårig bachelorgrad inneholder 180 studiepoeng (SP). Uansett.

Bortsett fra dette varierer innholdet og oppbygningen mye fra studium til studium. Det meste må du derfor finne ut av selv, ved å søke i informasjon på studiestedet ditt eller snakke med studieadministrasjonen.

For at du lettere skal forstå systemet, får du her et par eksempler på hvor forskjellig studiene kan legges opp.

Noen studier har en fastlagt struktur, der du tar alle emnene i en gitt rekkefølge gjennom tre år. Bachelorstudium i barnevern på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)1 er et eksempel på et slikt studium (med studiepoengene i parentes): 1. studieår

2. studieår

3. studieår

Hva er sosialpedagogikk?

(10) Introduksjon til studiet og studentrollen (5) Oppvekst og sosial deltakelse i historisk, sosial og kulturell kontekst (15) Praksis i det sosialpedagogiske felt (15) Samfunnsfaglige emner (15)

Perspektiver på psykiske vansker (10) Profesjonelle samtaler (5) Prosjektarbeid (20) Sosialpedagogisk arbeid i barneverntjenesten (10) Sosialpedagogisk arbeid i institusjoner (15)

Barnevernspedagogen i samfunnet (10) De vanskelige beslutningene (10) Fordypning i aktuelle temaer (10) Praksis i det sosialpedagogiske felt (30)

1 Forkortelser over de ulike studiestedene er forklart i egen liste bak i boka.

Bachelorboka.indd 16

19.05.15 20:08

Oppbygningen av bachelorstudiet

17

Her er det ikke mye å lure på om forløpet, annet enn innholdet i de enkelte emnene, og hvilke praksisplasser som finnes.

Bachelor forkortes med BA. På Det humanistiske fakultet ved UiO er de 18 BA-gradene bygget opp på en helt annen måte. De 180 studiepoengene er fordelt på følgende emnegrupper: – Ex. phil. og ex. fac. 20 studiepoeng (10 SP hver).

– Fordypningsenhet på 80 studiepoeng. Sammensetningen av denne varierer mellom studieretningene («80-gruppe»).

– Støtteemner på 40 studiepoeng. Støtteemnene må utgjøre en faglig enhet. Her kan du velge emner fra studieprogrammet eller fra andre spesifiserte fag («40-gruppe»).

– 40 studiepoeng frie emner. Avhengig av studieretningsvalg og planer for masterstudier anbefales noen fag fremfor andre («40 frie»).

Selv om grunnstrukturen er lik i de ulike bachelorprogrammene på dette studiestedet, er det stor forskjell mellom hvor mange emner og studiepoeng i «80-gruppa» som er obligatoriske, hvilken rekkefølge en kan ta emnene i, og om det i så fall er en anbefalt eller obligatorisk rekkefølge. Det samme gjelder oppbygningen av gruppa med støtteemner en kan velge. Hvor mange emner kan en velge blant for å få disse 40 studiepoengene? Hva er obligatorisk? Hva er lurt med tanke på det du ellers studerer? Og endelig har du 40 SP til overs som du kan fylle med emner blant de hundrevis av emnene på dette fakultetet, relevante emner på andre fakulteter eller andre studiesteder, eller med studier i utlandet.

Bachelorboka.indd 17

19.05.15 20:08

18 del 1 en ny verden

18

Del 1 En ny verden

Modulisering Modulisering Denne typen typen studier studier er er altså altså bygget bygget opp opp av av moduler. moduler. Du Denne Du bygger bygger opp opp bachelorgraden omtrent som et legohus, der du har ulike klosser med bachelorgraden omtrent som et legohus, der du har ulike klosser med mer eller eller mindre mindre standard standard størrelse. størrelse. En En illustrasjon illustrasjon av av hvordan mer hvordan ulike ulike legoklosserkan kansettes settessammen sammenfor forå åfåfåtotoBA-grader BA-grader 180 studiepolegoklosser påpå 180 studiepoeng eng finnes nedenfor: finnes nedenfor: BA i sosiologi UiB

BA i Afrikakunnskap NTNU

sosiologi 3xx sosiologi 3xx sosiologi 3xx (10 sp) (10 sp) (10 sp)

ÅR 3

afr2120 (7,5 sp)

fritt emne (7,5 sp)

afrikaemne (15 sp)

sosiologi 3xx sosiologi 3xx (10 sp) (10 sp)

fritt emne (10 sp)

afr2110 (7,5 sp)

afr2150 (7,5 sp)

afrikaemne (15 sp)

sosiologi 2xx sosiologi 2xx (10 sp) (10 sp)

fritt emne (10 sp)

fritt emne (7,5 sp)

fritt emne (7,5 sp)

fritt emne (7,5 sp)

fritt emne (7,5 sp)

afrikaemne (7,5 sp)

fritt emne (7,5 sp)

fritt emne (7,5 sp)

fritt emne (7,5 sp)

afr1002 (15 sp)

afr1110 (15 sp)

ex. phil (7,5 sp)

afr1000 (7,5 sp)

sosiologi 2xx (10 sp)

fritt emne (10 sp)

fritt emne (10 sp)

sosiologi 1xx (10 sp)

fritt emne (10 sp)

fritt emne (10 sp)

ex. phil (10 sp)

sos100 (10 sp)

sv100 (10 sp)

ÅR 2

ÅR 1

afr2850 (15 sp)

Lys obligatoriskikke-fagspesifikt ikke-fagspesifikt emne, Mørk legokloss = obliLys legokloss legokloss ==obligatorisk emne, Mørk legokloss = obligatorisk emneemne inneninnen den faglige fordypningen i studieprogrammet, Grå legokloss = gatorisk den faglige fordypningen i studieprogrammet, Grå valgfritt emne innen den faglige fordypningen i programmet.

En del grå legolegokloss = valgfritt emne innen den faglige fordypningen i programmet. En klosser markerer også frie emner programmet, evntuelt fordypningsdel grå legoklosser markerer ogsåutenfor frie emner utenfor programmet, eventuelt emne i annet fag (markert med «fritt emne»). fordypningsemne i annet fag (markert med «fritt emne»).

Noen klosser klosser passer passer sammen. sammen. Andre Andre ikke.

Noen ikke. Standardstørrelsen Standardstørrelsen på på momodulene varierer nemlig fra lærested til lærested.

Noen har 15 SP som dulene varierer nemlig fra lærested til lærested. Noen har 15 SP som standardstørrelse (f.eks. (f.eks. UiB), UiB), noen noen veksler veksler mellom mellom 7,5 7,5 og standardstørrelse og 15 15 SP SP (som (som NTNU), og andre har 10 SP som standardstørrelse (som UiO og UiN).

Bachelorboka.indd 18

19.05.15 20:08

Oppbygningen av bachelorstudiet

19

Men det finnes også mange større og mindre moduler på de enkelte studiestedene. Og innimellom finnes moduler som ikke kan deles opp i enheter på 5, 7, 5, 10 eller 15 (som KH116L – et 17 SP grunnemne i design ved UiN).

Fordi du i stor grad kan bytte ut moduler, har du et utall mulige forløp og varianter på de fleste studier. Det innebærer store og spennende muligheter. Samtidig betyr det at du må administrere utdanningsforløpet ditt underveis. Hvis du vil bytte ut en kloss med et fag fra et annet studiested, må du passe på at modulen passer inn i studiene dine. Det gjelder både det faglige innholdet og størrelsen. For å få de 180 studiepoengene du må ha i BA-graden kan det derfor hende du må ta noen poeng ekstra. For å unngå å kaste bort altfor mye tid bør du planlegge dette på forhånd, og be om råd fra studieadministrasjonen.

Ved de fleste studiestedene har emnene en tallkode som forteller hvilket nivå de ligger på. Emner som begynner med tallene 1xx er beregnet på første år, 2xx på andre år og 3xx på tredje år. (Ved enkelte studiesteder er emnekoder på 3xx i hovedsak forbeholdt masternivå).

Selv om det ikke alltid er obligatorisk å ta emner på 1xx-nivå første år, er det lurt å følge anbefalinger om nivå. Tar du et 3xx-emne første semester, er sjansen stor for at det er for vanskelig for deg. Ved å velge emner på riktig nivå får du en bedre faglig sammenheng, en riktig progresjon i vanskelighetsgrad, og går kanskje også sammen med studenter du er blitt kjent med første semester.

Studierett Hvis du ønsker å bytte ut en kloss i legohuset ditt, må du undersøke om denne fagmodulen er åpen for studenter på ditt program. Hvis det er adgang, kan det likevel hende du kommer langt bak i køen fordi studenter på andre programmer har emnet som obligatorisk eller anbefalt

Bachelorboka.indd 19

19.05.15 20:08

20

Del 1 En ny verden

i sin egen grad. En studiekonsulent kan hjelpe deg med å undersøke dette på forhånd. Du vil også kunne se dette på web i den studieplanen du legger der, enten det heter StudieWeb, Min Side, eller noe annet. Det meste av det du trenger å vite om slike formelle forhold finnes nemlig på weben til studiestedet ditt.

Studieåret og huskeliste Som student har du en hel del frister å forholde deg til, uavhengig av hvilket nivå du er på. Om du glemmer dem, kan det få alvorlige konsekvenser både for økonomien og studiene.

De fleste studiestedene har to semestre – vår og høst (noen få har tre). Høstsemesteret er ofte kortere og mer hektisk enn vårsemesteret, selv om begge på papiret skal være 19 uker lange. Derfor er det spesielt viktig å følge med ved oppstart om høsten. Fristene kan variere litt fra studiested til studiested, og fra år til år. Nedenfor får du en oversikt over de vanligste, slik at du lettere ser hva du skal lete etter og forholde deg til på ditt eget studiested. En nærmere forklaring på en del av begrepene finner du i ordlista bak. Du kan også søke på web i Utdanningsmagasinet, Søkerhåndboka for samordna opptak og websiden til studiestedene.

Høstsemesteret August Samordna opptak har lokale etterfyllingsopptak. Møt opp til fagenes første forelesninger. Dette er ofte obligatorisk, og her får du viktig informasjon. Fristen for å søke på fag, melde seg på seminar, melde seg opp til eksamen, og å betale semesteravgift er ofte mellom begynnelsen og midten av august. Denne fristen gjelder også for søknad om tilrettelagt eksamen. Etter det første opptaket legges det ut enkeltemner som fremdeles har ledige plasser, og da er søknadsfristen kort. I august

Bachelorboka.indd 20

19.05.15 20:08

Oppbygningen av bachelorstudiet

21

kommer også den største utbetalingen fra Lånekassen (resten får du som månedlige utbetalinger videre i semesteret).

September I midten av september er det søknadsfrist for mange delstudier i utlandet neste vår. En del studiesteder har også frist for semesterregistrering og semesteravgift i september.

Oktober Om du ikke alt har begynt med eksamen, skal du nå legge grunnlaget for eksamener og innleveringer før jul. Noen studiesteder har frist for oppmelding til eksamen så sent som nå. For andre er dette siste frist for å trekke seg fra eksamen.

November I midten av november er det frist for søknad om lån for høstsemesteret hos Lånekassen. Mange studier har tett med eksamener i november, med utlevering av eksamensoppgaver og frister for innleveringer. Husk også å sjekke hvor du skal ha skoleeksamener. Ofte er det et annet sted enn der du har undervisning.

Desember Søk på nye fag før midten av desember, meld deg på seminarer og meld deg opp til eksamener. Husk også frister for å be om begrunnelse for eksamensresultater og eventuelt å klage på karakterer.

Bachelorboka.indd 21

19.05.15 20:08

22

Del 1 En ny verden

Vårsemesteret Januar Møt opp til de første forelesningene. Disse er ofte obligatoriske, og her får du viktig informasjon. Meld deg opp til fag, seminarer og eksamener. Denne måneden kommer den største utbetalingen fra Lånekassen, resten får du som månedlige utbetalinger videre i semesteret.

Februar Betal semesteravgiften. Meld deg opp til fag, seminarer og eksamener – om du ikke måtte gjøre dette i januar. I midten av februar er det søknadsfrist for mange delstudier i utlandet for høstsemesteret. Søk på sommerjobb allerede nå. Samordna opptak åpner nettsøknad rundt 1. februar.

Mars Midten av mars er Lånekassens søknadsfrist for vårsemesteret. Om du ikke alt har begynt med eksamen, skal du legge grunnlaget for eksamener og innleveringer nå. Noen studiesteder har frist for oppmelding til eksamen. For andre er dette siste frist for å trekke seg fra en eksamen du ikke skal ta.

April Midten av april er søknadsfrist for bachelor- og mastergradsstudium.

Ordinær frist for samordna opptak er 15. april. Husk også at selvangivelsen sendes ut via skatteetaten.no i mars/april, og at endringer må gjøres før slutten av april.

Mai Mange eksamener kommer i mai. Sett deg godt inn i eksamensdatoer, tider og eksamenslokaler.

Bachelorboka.indd 22

19.05.15 20:08

Studier i utlandet 23

Juni

Studier i utlandet

23

Klagefrist for eksamenskarakterer er tre uker etter at karakteren blir Juni kunngjort. Hvis du ikke har fått «omslagsark» fra Samordna opptak Klagefrist for eksamenskarakterer er tre uker etter at karakteren blir (dvs. et brettet A3-ark som blir tilsendt alle søkere i posten, og som kunngjort. Hvis du ikke har fått «omslagsark» fra Samordna opptak skal returneres til saksbehandleren ferdig utfylt innen fristen som står (dvs. et brettet A3-ark som blir tilsendt alle søkere i posten, og som skal øverst på arket, er fristen for å melde fra om dette i juni. NB: Du motreturneres til saksbehandleren ferdig utfylt innen fristen som står øverst tar ikke lån/stipend denne måneden. på arket), er fristen for å melde fra om dette i juni. NB: Du mottar ikke lån/stipend denne måneden.

Juli

Hvis du søker et nytt studium, er det mange ulike frister i Samordna Juli opptak denne måneden: Hovedopptaket offentliggjøres, og resttorHvis du søker et nytt studium, er det mange ulike frister i Samordna get, som viser ledige plasser, åpner. Husk også frister for ettersending opptak denne måneden: Hovedopptaket offentliggjøres, og restetorget, av vitnemål, omprioriteringer av studieønsker, endring av adresse og som viser ledige plasser, åpner. Husk også frister for ettersending av svar på om du tar imot en studieplass. NB: Du mottar ikke lån/stivitnemål, omprioriteringer av studieønsker, endring av adresse og svar pend denne måneden. på om du tar imot en studieplass. NB: Du mottar ikke lån/stipend denne måneden.

Studier i utlandet

Å studere Studier i utlandeti utlandet kan være en spennende måte å lære et fag på, å se verden og få bedre språkferdigÅ studere i utlandet kan være en heter som en ekstra bonus. Mange studier anspennende måte å lære et fag på, å se befaler derfor at du tar deler av graden i utlanverden og få bedre språkferdigheter det. Eller kanskje det bare frister å ta ex.phil. i som en ekstra bonus. Mange studier et varmt utland via institusjoner som Gateway anbefaler derfor at du tar deler av college? Hvis utenlandsoppholdet inngår som graden i utlandet. Hvis utenlandsen del i graden du tar, kan du utnytte at stuoppholdet inngår som en del i gradiestedet ditt ofte har samarbeidsavtaler med den du tar, kan du utnytte at studieandre studiesteder verden over. Dessuten kan stedet ditt ofte har samarbeidsavtaler studiestedet ditt hjelpe deg med ulike spørsmed andre studiesteder verden over. mål og den potensielt kronglete søkeprosesDessuten kan studiestedet ditt hjelpe

Bachelorboka.indd 23

19.05.15 20:08

Boka gir svar på nesten alt: •• Hvordan du skriver en akademisk besvarelse •• Effektiv studieteknikk •• Hvordan du blir venn med Lånekassen •• Lure tips om eksamen •• Hvordan ha fritid uten dårlig samvittighet (FUDS) Dag Asbjørnsen har mer enn 20 års erfaring som fore­leser, veileder og sensor fra høgskoler og universitet.

Han arbeider i dag med mediepolitikk ved EU-kommi­ sjonen i Brussel.

Arnt Maasø er førsteamanuensis ved Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo, og har mange års erfaring som undervis­nings­leder og foreleser.

ISBN: 978-82-15-02534-6

BACHELORBOKA

•• Søknadsfrister og hvem som vet hva

DAG ASBJØRNSEN OG ARNT MAASØ

Bachelorboka er en komplett overlevelsesguide til livet som student. Med denne boka har du kvalitetssikret informasjon, og alt samlet på ett sted.

D AG A S BJ Ø R N S E N O G A R N T M A A S Ø

•

3 . U TG AV E