Psykisk sykdom har ulik alvorlighet og varighet

24 Del 1

ha med hovedtrekkene i det de skal beskrive, samtidig som man utelater det som er mindre viktig. På denne måten kan modellen forstås som et slags idealbilde eller en prototyp, som inkluderer de generelle og overordnede aspektene, men utelater detaljer og mer tilfeldig «støy».

I tillegg til dette skal en modell også benevne og organisere ulike sentrale begrep, og deres relasjon til hverandre. Når det gjelder psykiske lidelser, kan det for eksempel være sammenhengen mellom årsaker, mekanismer for sykdomsutvikling og symptomer – eller sammenhengen mellom de symptomene pasienten opplever, den behandlingen som gis, og opplevd bedring.

Når det gjelder sammenhengen mellom teori og modell, så er alle teorier modeller, fordi alle teorier vil være forenklede fremstillinger av fenomener, de vil fremheve det vesentlige og utelate det uvesentlige, og inneholde beskrivelser av organiseringen av sentrale begrep. Samtidig vil ikke alle modeller være teorier. En teori må være verbal, altså bestå av ord og setninger, mens en modell gjerne kan være non-verbal, og for eksempel bestå av en graf eller en annen visuell fremstilling.

Når detaljer og det unødvendige er fjernet, blir det lettere å forstå fenomener, fordi vi får bedre oversikt. De gjør det også enklere å forklare fenomener, for eksempel til kollegaer, studenter, pasienter eller til samfunnet generelt. Og de gjør det enklere å forske på fenomener. Hvis vi skulle inkludert alle eventualiteter og variasjoner og detaljer, ville de fleste fenomener bli så overveldende og forvirrende at det ville vært helt umulig å forske på dem, og umulig å finne systematiske mønstre.

Psykiatri er en medisinsk disiplin, en spesialitet for leger og sykepleiere, på samme måte som geriatri, pediatri eller kardiologi. Tidligere ble «psykiatri» brukt som samlebetegnelse for all behandling av psykisk sykdom. I dag er behandlingen mer sammensatt og tverrfaglig, den inkluderer mange andre yrkesgrupper, som for eksempel vernepleiere og psykologer, og man bruker sjelden psykiatri hvis man ikke faktisk snakker om den medisinske spesialiteten. En konsekvens av denne endringen er at enheter som tidligere het «psykiatrisk divisjon» eller «psykiatriske team», nå heter «divisjon for psykisk helse og rus» eller «psykisk helseteam». «Psykisk helsevern» er et begrep som brukes litt ulikt, men ofte om spesialisthelsetjenesten. Psykisk helsearbeid er et mer generelt begrep som brukes

DENNE GRUNNBOKEN i psykisk helsearbeid gir studenter i bachelorutdanningen i vernepleie en første, grunnleggende innføring i hva psykisk helse og psykisk sykdom er, hvordan man kan arbeide med psykisk helse i ulike tjenester og med ulike pasientgrupper og hvordan man kan fylle kravene om både å møte enkeltmennesket som individ og å gi profesjonell og god omsorg.

Vi er alltid mennesker i en sammenheng, og for å forstå mennesker er det viktig å se det «landskapet» de befinner seg i. Lauveng drøfter betydningen av praktiske forhold som bolig, arbeid, økonomi, ensomhet og relasjoner, og hva dette har å si for sykdom og helse.

Alle kapitlene inneholder beskrivelser av mennesker som strever, og hvordan de kan få hjelp. Hvert kapittel innledes med en oversikt over hvilke av de tolv læringsmålene for studenter innen sosial og helsefag som er særlig relevante for kapittelet. Boken er basert på Grunnbok i psykisk helsearbeid som kom i 2020, men denne versjonen er skreddersydd for studenter i vernepleie.

ARNHILD LAUVENG (f. 1972) er utdannet cand.psychol., spesialist i klinisk samfunnspsykologi og har en ph.d. fra Universitetet i Oslo. Hun har erfaring med klinisk arbeid med barn, unge og voksne, fra spesialisthelsetjenesten og fra samarbeidsprosjekter i kommunene. Hun er forsker ved Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse og holder en rekke foredrag for blant annet studenter i helsefagutdanningene.

ISBN 978-82-15-06510-6