Exphil for sosialfag by Universitetsforlaget

Boken inneholder en samling velskrevne introduksjoner til de ulike emnene i exphil for sosialfag og er lagt opp i tre temabolker: Del 1. Kunnskapsteori og vitenskapsfilosofi Hva er filosofi? Hva kan vi vite? Hva er vitenskap? Hva er forståelse? Del 2. Moralfilosofi, etikk og menneskesyn Hva er mennesket? Etikk, moral og verdier Etisk argumentasjon Normative etiske teorier Forskjells- og likebehandling på grunnlag av kjønn, rase og etnisitet Del 3. Politisk filosofi og sosialfilosofi Naturtilstand og kontraktteori Politisk frihet Politisk rettferdighet Forfatterne har solid erfaring både som exphil-lærere og som lærebokforfattere: Roar N. Anfinsen, Erik Christensen, Kjersti Fjørtoft, Kjell Eyvind Johansen, Trygve Lavik, Jørgen Pedersen, Lars Fr. H. Svendsen, Simo Säätelä og Arne Johan Vetlesen. Redaktør er Jon Vegar Hugaas, førsteamanuensis i filosofi ved Institutt for sosialfag, Universitetet i Stavanger.

ISBN 978-82-15-02340-3

ISBN 978-82-15-02340-3 9

788215 023403

Hugaas (red.)

EXPHIL for sosialfag

Denne boken er laget for Examen philosophicum på sosialfagene. Sosialfagene er unge fag i den akademiske verden. Men den praksis og de verdimessige spørsmålene som er sentrale i utdanningene, har dype historiske røtter – særlig i filosofien. Det forberedende studiet i filosofi har som ambisjon å gi studentene økt forståelse både for sosialfagenes egenart og for deres normative og verdimessige grunnlag og formål. Kunnskap om den filosofiske dimensjonen ved sosialfagene er viktig for å utdanne studentene til sosialarbeidere med god dømmekraft.

Jon Vegar Hugaas (red.)

EXPHIL

for sosialfag

exphil for sosialfag

Jon Vegar Hugaas (red.)

exphil for sosialfag

universitetsforlaget

© Universitetsforlaget 2014 ISBN 978-82-15-02340-3 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no

Omslag: Universitetsforlaget / Sissel Tjernstad Sats: Universitetsforlaget Trykk og innbinding: Papir: 90 g Amber Graphic 1,25

innhold

Innledning. Sosialfagenes filosofiske broer.................................................................. 11 1. Hva er filosofi?........................................................................................................... 11 2. Hvorfor filosofi?........................................................................................................ 12 3. Filosofi for sosialfagene............................................................................................ 13 4. Teoretisk og praktisk filosofi................................................................................... 15 5. Kunnskapsteori og vitenskapsfilosofi..................................................................... 15 6. Menneskesyn, etikk og moralfilosofi..................................................................... 16 7. Sosialfilosofi og politisk filosofi.............................................................................. 19 DEL I. KUNNSKAPSTEORI OG VITENSKAPSFILOSOFI........................................ 23 1. Hva er filosofi?............................................................................................................... 25 1. Hvorfor filosoferer vi?.............................................................................................. 26 2. Filosofi og vitenskap?............................................................................................... 27 3. Filosofiske disipliner................................................................................................ 29 2. Hva kan vi vite? ............................................................................................................. 33 1. Hva er viten?.............................................................................................................. 33 2. Fornuften som kunnskapens kilde......................................................................... 36 3. Sansene som kunnskapens kilde............................................................................. 44 4. Fra passiv mottagelse til aktiv deltagelse: Kants «kopernikanske revolusjon».54 5. Viten og sannhet....................................................................................................... 65 6. Oppsummering......................................................................................................... 69 3. Hva er vitenskap?........................................................................................................... 77 1. Demarkasjonsproblemet: Vitenskap og pseudovitenskap................................... 78 2. Vitenskapens sosiale dimensjon............................................................................. 87 3. Oppsummering......................................................................................................... 95 4. Hva er forståelse?........................................................................................................... 99 1. Humanvitenskap og naturvitenskap....................................................................100 2. Den tidlige hermeneutikken.................................................................................102 3. Dilthey – hermeneutikk som åndsvitenskapenes metode................................104 4. Heidegger – forståelse som et grunntrekk ved den menneskelige eksistens 108 5. Gadamer – om hermeneutikkens universalitet..................................................109 6. Oppsummering.......................................................................................................114

6 EXPHIL FOR SOSIALFAG

DEL II. MORALFILOSOFI, ETIKK OG MENNESKESYN.......................................117 5. Etikk, moral og verdier...............................................................................................119 Etikk og moral.............................................................................................................119 Deskriptiv etikk...........................................................................................................121 Normativ etikk............................................................................................................122 Litt om verdier.............................................................................................................123 Verdier og normer......................................................................................................124 Relativisme...................................................................................................................124 Etikk, rasjonalitet og vitenskap.................................................................................125 6. Etisk argumentasjon...................................................................................................128 Om normer..................................................................................................................129 Moralske normer........................................................................................................131 Mer om moralske normer.........................................................................................132 Moralsk relevante egenskaper...................................................................................134 Et par eksempler.........................................................................................................137 Moralske konflikter....................................................................................................138 Normer og konflikter.................................................................................................140 Kasuistikk....................................................................................................................142 Reflektert likevekt.......................................................................................................144 7. Normative etiske teorier.............................................................................................148 Hva er normativ etisk teori?......................................................................................148 Teleologiske og deontologiske teorier......................................................................149 To teleologiske teorier................................................................................................150 Etiske teorier og verdier.............................................................................................150 9.1 Konsekvensialisme...............................................................................................151 9.2 Utilitarismen.........................................................................................................154 9.3 Dydsetikk...............................................................................................................160 9.4 Deontologisk etikk...............................................................................................170 9.5 Rettigheter.............................................................................................................181 8. Forskjells- og likebehandling på grunnlag av kjønn og rase/etnisitet...............185 Forskjellsbehandling på grunnlag av rase: nazismen.............................................186 Forskjellsbehandling på grunnlag av etnisitet........................................................190 Forskjellsbehandling på grunnlag av kjønn............................................................194 9. Hva er mennesket?......................................................................................................201 1.1 Innledning.............................................................................................................201 1.2 Homo sapiens – Det snakkende dyret...............................................................202

INNHOLD 7

1.3 Bevissthet...............................................................................................................205 1.4 Menneskets språk.................................................................................................212 1.5 Menneskets plass i verden...................................................................................219 1.6 Frihet og moralsk ansvar – menneskets evne til selvkontroll.........................228 DEL III. POLITISK FILOSOFI OG SOSIALFILOSOFI..............................................251 10. Naturtilstand og kontraktteori...............................................................................253 1. En hard naturtilstand og enevelde.......................................................................254 2. En myk naturtilstand og representativt styre......................................................265 3. En nostalgisk naturtilstand og republikansk styre.............................................272 4. Moral, rett og politikk............................................................................................278 11. Politisk frihet.............................................................................................................286 1. Negativ frihet...........................................................................................................287 2. Positiv frihet............................................................................................................299 3. Paternalisme og totalitære regimer......................................................................304 12. Politisk rettferdighet.................................................................................................309 1. Det formale likhetsprinsippet...............................................................................310 2. Fordelingsrettferdighet..........................................................................................318 3. Rettferdighet som anerkjennelse – multikulturelle utfordringer.....................347 Om forfatterne.................................................................................................................361

forord

Med unntak av innledningskapitlet, som er nyskrevet av Jon Vegar Hugaas, er kapitlene i denne boken hentet fra fire lærebøker som alle tidligere er utgitt på Universitetsforlaget. De fire kapitlene i del I: Kunnskapsteori og vitenskapsfilosofi er hentet fra Lars Fr. H. Svendsen og Simo Sääteläs Det sanne, det gode og det skjønne (2007), hvor de utgjør henholdsvis kapittel 1, 2, 3 og 4. De første fire kapitlene i del II: Moralfilosofi, etikk og menneskesyn er hentet fra Kjell Eyvind Johansen og Arne Johan Vetlesen: Innføring i etikk (2000), hvor de utgjør kapittel 7, 8, 9 og 12. Kapitlet «Hva er mennesket» er skrevet av Roar N. Anfinsen og Erik Christensen og er hentet fra Anfinsen (red.): Menneske, natur og samfunn. Lærebok i filosofi (2013) hvor det utgjør kapittel 1. De to første kapitlene i del III: Politisk filosofi og sosialfilosofi er hentet fra Trygve Lavik og Kjersti Fjørtofts Filosofi for samfunnsvitere (2008), hvor de opptrer som kapittel 7 og 8. Kapitlet «Politisk rettferdighet» er skrevet av Kjersti Fjørtoft (underkapittel 1 og 3) og Jørgen Pedersen (underkapittel 2). Fjørtofts tekst er hentet fra Lavik og Fjørtoft 2008. Pedersens tekst utgis som kapittel 9 i 2. utgave av Filosofi for samfunnsvitere (2014). Det er ikke gjort grep for å enhetliggjøre kapitlene fra de fire bøkene. En konsekvens av dette er at selv om boken har samme stil i flere partier, så mangler den stilistisk enhet som helhet. En annen er at flere kryssreferanser – henvisninger i ett kapittel til andre kapitler – er misvisende ettersom alle slike referanser i utgangspunktet viser til kapitler i originaltekstene, og ikke til kapitler i denne boken. Stavanger, mai 2014 Jon Vegar Hugaas Emneansvarlig for SVEXPHIL 10 ved Universitetet i Stavanger

innledning: sosialfagenes filosofiske broer Jon Vegar Hugaas Denne boken er laget for Examen philosophicum på sosialfagene ved Universitetet i Stavanger. Den er satt sammen av utvalgte tekster fra fire lærebøker. Når vi har valgt å lage en ny bok på dette vis, skyldes det et ønske om å samle mellom to permer kapitler som er relevante for de sosialfaglige utdanningsløp. Sosialfagene er unge fag i den akademiske verden, men den praksis og de verdimessige spørsmålene som gjøres til gjenstand for refleksjon innen utdanningene, har dype historiske røtter. Dette er ofte filosofiske spørsmål. Det er også spørsmål som en reflektert sosialarbeider helst bør ha gått noen runder med, siden svarene sannsynligvis vil være bestemmende både for den sosialfaglige tenkning og praksis. Et forberedende studium i filosofi kan derfor bidra til økt forståelse ikke bare av sosialfagenes egenart, men også deres normative og verdimessige grunnlag og formål, og dermed også bidra til bedre sosialfaglig utdanning og praksis.

Hva er filosofi? Filosofi betyr direkte oversatt «kjærlighet til visdommen». Det er ikke lett å gi en definisjon av begrepet som alle filosofer ville kunne enes om, men følgende beskrivelse fra Store norske leksikon gir oss en pekepinn på fagets sentrale fokus: «[…] filosofiens problemer er allmenne i en betydning som ikke gjelder for vitenskapene. Når et problem kan stilles så konkret og presist at vi klart ser hvordan det kan besvares, f.eks. ved vitenskapelige metoder, opphører det ofte å være et filosofisk problem» (Tranøy og Alnes, 2011). Dette sier også noe om forholdet mellom filosofi og vitenskap. Filosofi er alle vitenskapers mor. Etter hvert som ulike filosofiske problemområder finner en slags løsning, blir områdene skilt ut som egen vitenskap, med et mer eller mindre klart avgrenset problemområde og egne metoder for hvordan en skal gå frem når en studerer dette området. Selvfølgelig er det ikke enighet om alt innenfor en vitenskap, men det er tilstrekkelig felles oppfatning av problemer og grunnleggende teorier og metoder til at området utgjør en egen vitenskap. Noen spørsmål synes imidlertid alltid likevel å gjenstå for filosofien. Det er de spørsmålene som vitenskapene ikke gir eller kan gi noen klare svar på. Det er grunnleggende spørsmål vedrørende tilværelsens egentlige beskaffenhet, livets verdi eller mening, kunnskapens grunnlag eller opplevelsen av sannhet, godhet og skjønnhet. Herunder

12 HUGAAS

sorterer også de spørsmålene som gjelder de grunnleggende premissene for den enkelte vitenskap. Disse spørsmålene kalles vitenskaps-filosofiske og er ofte gjenstand for diskusjoner og uenighet innen de ulike vitenskapene. Vi kan derfor si at det går flere broer fra de ulike vitenskapene til filosofiens område.

Hvorfor filosofi? For en student som har valgt å utdanne seg til barnevernspedagog eller sosionom kan det gjerne komme som en overraskelse at studiet begynner med en innføring i filosofi. Noe så abstrakt og teoretisk som filosofi kan vel ikke ha særlig mye å si for praktiske fag av denne type? Mye ved filosofifaget kan nok fortone seg fremmed for en som tenker om seg selv som praktisk anlagt og av den grunn har valgt en profesjonsfaglig utdannelse. Ikke minst vil det filosofiske språket og begrepsapparatet fremstå som vanskelig tilgjengelig for den som er uinnvidd. Det tar tid og hardt arbeid å komme på innsiden av dette språket og lære seg å beherske dette verktøyskrinet. Noen opplever dette i overkant krevende sett i forhold til yrkesvalget. Hvordan kan det da rettferdiggjøres at filosofi inngår som en del av de sosialfaglige studieløpene? «Riktig verktøy er halve jobben», sier snekkeren, og det gjelder stort sett i alle profesjoner. Begrunnelsen er ganske enkelt at sosialfagene i seg selv kaller på filosofisk refleksjon (Halvorsen 2009). Dels er dette knyttet til forståelsen av vitenskap, kunnskap og faglighet generelt, dels har det å gjøre med forståelsen av hva sosialfag er for noe spesielt, som gjør at disse fagene skiller seg fra andre fag. De siste tiårene har sosialfagene vært gjenstand for en akademisering ved at studiene har blitt løftet opp på universitetsog høgskolenivå, og således møter strengere krav til forskning, kunnskapsproduksjon og -formidling. Et studium på universitetsog høgskolenivå vil alltid kreve en viss kjennskap til allmenne kriterier for vitenskapelighet og en viss evne til å reflektere kritisk over innholdet i det faglige stoffet som studeres, med respekt for vitenskapelige verdier og normer. For at dette skal være mulig må studentene kjenne til sentrale spørsmål vedrørende menneskelig kunnskap og erkjennelse og dens grunnlag og grenser. Slike spørsmål er f.eks. «hva er sannhet?», «hvordan begrunner vi påstander om at noe er sant eller usant?», «hva er kunnskap?», «er all kunnskap av samme sort eller finnes det ulike typer kunnskap?», og «kan vi ha kunnskap om alt eller er det noe som er bortenfor kunnskapens rekkevidde?» Mer konkret kan vi f.eks. spørre om den kunnskap en sosionom har om opplevelsen av skam og verdighet hos brukere innen NAV-systemet eller den kunnskap en barnevernspedagog har om utsatte barns mestringsstrategier er av samme type som den kunnskap en lege har om lungene og hjertets funksjon, eller en astrofysiker har om de fysiske egenskapene til planeter og stjerner.

innledning:sosialfagenes filosofiske broer 13

Innen sosialfagene drar vi veksel på ulike fagtradisjoner med bidrag fra hele spekteret av vitenskaper fra naturvitenskap via samfunnsvitenskap til humaniora. En møter således teorier og modeller som reflekterer stor variasjon i metoder og grunnleggende vitenskapsfilosofiske premisser. For eksempel vil en hente kunnskaper om rusavhengighetens fysiologiske grunnlag fra et naturvitenskapelig fag som nevrologi til hjelp i sosialt arbeid innen rusomsorgen, mens faget samfunnsøkonomi bidrar til vår forståelse av de økonomiske og samfunnsmessige mekanismene som ligger bak fattigdommen som sosialt problem. Et humanistisk fag som kulturkunnskap eller religionsvitenskap vil derimot kunne gi oss informasjon som gjør oss bedre i stand til å møte de sosiale utfordringene som følger av at vårt samfunn er blitt et multikulturelt samfunn. Dette er tre eksempler på at sosialfagene drar veksel på kunnskaper fra et stort felt av vitenskaper. Sosialfagene er altså sterkt flerfaglige og i en slik sammenheng kan en lett bli forvirret. En trygg sosialfaglig identitet vil derfor i stor grad være avhengig av at en tilegner seg kunnskap om de ulike vitenskapenes tradisjoner med deres ulike kriterier for vitenskapelighet, og således har et grunnlag for å begripe både sosialfagenes egenart i den større sammenhengen og det de har felles med andre fagområder.

Filosofi for sosialfagene De sosialfaglige studiene fordrer derfor en grunnleggende innføring i de filosofiske disiplinene vitenskapsfilosofi og epistemologi (kunnskapsteori). At sosialfagene er profesjonsutdannelse med et praktisk siktemål, endrer ikke på dette. Universitetene ble i sin tid opprettet nettopp for å tilby profesjonsutdanninger som teologi, medisin og juss, og de forberedende filosofiske studiene har tradisjonelt inngått som en viktig del av disse tre studieløpene, og sannsynligvis også vært en av flere viktige faktorer i utviklingen av en enhetlig fagidentitet på tross av den flerfaglighet som også preger disse studiene. Det sosialfaglige profesjonsaspektet utelukker altså ikke at et teoretisk fag som exphil har relevans for sosialfagene, men det får konsekvenser for utvalget av og tilnærmingen til de filosofiske problemene og spørsmålene som tas opp i exphil for sosialfag. Innen de teoretiske filosofiske disiplinene kunnskapsteori og vitenskapsfilosofi blir det for eksempel ekstra viktig å ta i betraktning også det praktiske kunnskapsbegrepet og ikke bare kunnskap forstått som teoretisk kunnskap. Noe av egenarten ved sosialfagene har å gjøre med at de er fag som skal utdanne til kunnskaps- og verdibasert praksis. Dette legger føringer for hvilke filosofiske tema og spørsmål det er formålstjenlig å vektlegge på et exphil for sosialfag. Fra et sosialfaglig ståsted er det for eksempel viktig å tematisere hva filosofen Kjell S. Johannessen (2009) kaller den

14 HUGAAS

«epistemologiske arroganse» som tradisjonelt har preget mye av den vestlige filosofien, og som også har dominert den norske exphil-tradisjonen. Med uttrykket «epistemologisk arroganse» mener han det syn at kunnskap bare er teoretisk kunnskap eller såkalt «påstandskunnskap» (dvs. kunnskap som kan formuleres i påstander). Mot dette kan vi innvende at kunnskap også er praktisk, person- og kontekstavhengig, og at deler av kunnskapen er såkalt «taus kunnskap». Uttrykket «taus kunnskap» brukes om det vi kan eller vet, men som vi ikke nødvendigvis kan omsette i påstander. Et eksempel på dette kan være språket. De fleste av oss snakker godt norsk og gjør oss forstått uten problem. Vi følger språkets regler og kan bruke dem, men det betyr ikke nødvendigvis at vi fikk så gode karakter i faget norsk på skolen. Den «know-how» eller praktiske kunnskapen vi har når det kommer til bruk av språket er altså delvis en taus kunnskap. I praktiske fag som barnevern og sosialt arbeid er store deler av kunnskapen man skal tilegne seg slik praktisk og til dels taus kunnskap. Bevissthet om dette vil ha betydning for utviklingen av en trygg sosialfaglig identitet med forståelse for sosialfagenes særegne kunnskapsdimensjon som praksisfag. Videre vil det i et exphil for sosialfag være på sin plass å vektlegge de delene av filosofien som tematiserer mennesket som et åndsvesen eller et meningsskapende og meningssøkende vesen. Dette er nært knyttet til de delene av filosofien som tar opp menneskelivets moralske, sosiale og politiske dimensjon. Disse temaområdene har konsekvenser for forståelsen av kunnskap og vitenskapelighet innen sosialfagene, men de presenterer oss også for teorier og synspunkter som er av avgjørende betydning for sosialfaglig praksis siden dette er en sterkt verdibasert praksis. Menneskelivet leves i spenningen mellom natur og miljø, i spenningen mellom individ og fellesskap, og i spenningen mellom «det som er» og «det som bør være». Enhver fortolkning av den menneskelige livsverden bør ta dette i betraktning. Det er imidlertid spesielt viktig for dem som har som oppgave å hjelpe mennesker til et bedre liv og forebygge og løse sosiale problemer. Studenter som velger å studere sosialfag eller barnvernspedagogikk begrunner gjerne sitt valg med at de er opptatt av sosial rettferdighet eller at de ønsker å bidra til et bedre samfunn og bidra til bedre oppvekstsvilkår for barn og unge. Ofte hører vi studenter si «jeg valgte å studere sosialfag fordi jeg gjerne vil hjelpe andre mennesker». I den praktiske filosofien er vi opptatt med spørsmål av typen «hva er et menneske?», «hva er rettferdighet?» og «hva kjennetegner et godt samfunn?» Praktiske filosofiske disipliner som filosofisk antropologi, etikk og moralfilosofi, sosialfilosofi og politisk filosofi vil da også være sterkere vektlagt på exphil for sosialfag enn det som er tilfelle på enkelte andre studieløp.

ISBN 978-82-15-02340-3

ISBN 978-82-15-02340-3 9

788215 023403

Hugaas (red.)

EXPHIL for sosialfag

Jon Vegar Hugaas (red.)

EXPHIL

for sosialfag