Filosofi for samfunnsvitere by Universitetsforlaget

2. utgave har fått en forbedret struktur og nytt stoff om fordelingsrettferdighet.

Forfatterne har lang erfaring med å undervise for exphil: Trygve Lavik er førsteamanuensis i filosofi ved Institutt for filosofi og førstesemesterstudier, Universitetet i Bergen og har vært med på å utvikle exphil-emnet på SV-fakultet ved Universitetet i Bergen. Kjersti Fjørtoft er førsteamanuensis ved Institutt for filosofi og førstesemesterstudier, Universitetet i Tromsø. Hun har utgitt flere bøker, blant annet lærebøkene Etikk i sosialt arbeid (1998, med Berit Skorstad) og Menneske, natur og samfunn. En lærebok i filosofi (2013, redigert av Anfinsen og Christensen). Jørgen Pedersen er postdoktor ved Institutt for filosofi og førstesemesterstudier, Universitetet i Bergen. Han har redigert Moderne politisk teori (2010) og Politisk filosofi. Fra Platon til Hannah Arendt (2013). ISBN 978-82-15-02357-1

ISBN 978-82-15-02357-1

788215 023571

Filosofi for samfunnsvitere

Kants fire sentrale filosofiske spørsmål er bokens utgangspunkt: Hva kan jeg vite? Hva skal jeg gjøre? Hva kan jeg håpe på? Og hva er et menneske? Herfra beveger forfatterne seg inn i sentrale problemstillinger for all vitenskapelig virksomhet: Erkjennelsesteori – læren om kunnskapens opprinnelse, grenser og sikkerhet. Videre diskuterer de tema fra politisk filosofi og etikk som er sentrale for statsvitenskap og økonomi: Hva er rettferdighet, hva er grunnlaget for statsdannelser, samfunnsorganisering og individuell frihet? Sosialfilosofien omhandler utvikling av sosial identitet og sosiale roller – kjernetema i sosialantropologien og sosiologien. Boken tar også opp hvilken rolle metafysiske spørsmål om menneskets vesen har i politisk teori.

Lavik • Fjørtoft • Pedersen

Filosofi for samfunnsvitere gir en systematisk innføring i filosofi med spesiell vekt på temaer innenfor politisk filosofi, etikk og sosialfilosofi. Dermed gir den exphil-studenter som skal studere samfunnsvitenskap et interessant og godt grunnlag for å forstå relevansen av filosofiske grunnlagsproblemer.

Trygve Lavik • Kjersti Fjørtoft • Jørgen Pedersen

Filosofi for samfunnsvitere 2. utgave

ďťż

Filosofi for samfunnsvitere

Filosofi for samfunnsvitere.indd 1

04.07.14 12:34

Filosofi for samfunnsvitere.indd 2

04.07.14 12:34

Trygve Lavik, Kjersti Fjørtoft og Jørgen Pedersen

Filosofi for samfunnsvitere 2. utgave

universitetsforlaget

Filosofi for samfunnsvitere.indd 3

04.07.14 12:34

© Universitetsforlaget 2014 1. utgave 2008 2. utgave 2014 ISBN 978-82-15-02357-1 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslag: Sissel Tjernstad Omslagsillustrasjon: Ola A. Hegdal Sats: Rusaanes Bokproduksjon AS Trykk og innbinding: 07 Media AS – 07.no Boken er satt med: ITC New Baskerville Std 11/14 Papir: 90 g Amber Graphic 1,25

Filosofi for samfunnsvitere.indd 4

04.07.14 12:34

ďťż

Innhold Forord. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 Kapittel 1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 Kapittel 2 Relativisme og objektivitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 1 Et relativistisk syn pĂĽ kunnskap og moral. . . . . . . . . . 15 2 Objektivitet og dialog. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 Kapittel 3 Metafysikk og politikk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37 1 Metafysikk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39 2 Den ideelle staten. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47 Kapittel 4 VilkĂĽr for et godt liv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58 1 Den formĂĽlsrettede naturen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59 2 Det gode liv som selvrealisering av evner . . . . . . . . . . 64 3 Rettferdighet og Det formale likhetsprinsippet. . . . . 73 4 En etikk for menneskelig utvikling. . . . . . . . . . . . . . . 84 Kapittel 5 Konsekvenser og plikt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93 1 Utilitaristisk etikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95 2 Deontologisk etikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102 3 Et feministisk bidrag til moralfilosofien . . . . . . . . . . . 111 Kapittel 6 Kunnskapens grunnlag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 116 1 Tenkningen som kunnskapens grunnlag . . . . . . . . . . 119 2 Sansningen som kunnskapens grunnlag. . . . . . . . . . . 127 3 Transcendentale mulighetsbetingelser som kunnskapens grunnlag. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 138 4 Sosialitet som kunnskapens grunnlag. . . . . . . . . . . . . 149 Kapittel 7 Naturtilstand og kontraktteori. . . . . . . . . . . . . . . 157 1 En hard naturtilstand og enevelde . . . . . . . . . . . . . . . 158 2 En myk naturtilstand og representativt styre. . . . . . . . 171 3 En nostalgisk naturtilstand og republikansk styre . . . 180 4 Moral, rett og politikk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 187

Filosofi for samfunnsvitere.indd 5

04.07.14 12:34

Innhold

Kapittel 8 Politisk frihet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 196 1 Negativ frihet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 197 2 Positiv frihet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 212 3 Paternalisme og totalitære regimer. . . . . . . . . . . . . . . 218 Kapittel 9 Fordelingsrettferdighet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 223 1 Rettferdighet som rimelighet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 225 2 Forsvar for minimalstaten. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 235 3 Likhet og ansvar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 240 4 Likhet og fellesskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 246 5 Borgerlønn – forutsetning for rettferdighet. . . . . . . . 251 Kapittel 10 Anerkjennelsens dialektikk. . . . . . . . . . . . . . . . . 258 1 Herre og trell. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 260 2 Bevisstheten og de andre. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 266 3 Kvinne og mann. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 273 4 Rettferdighet som anerkjennelse – multikulturelle utfordringer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 280 Kapittel 11 Sosiale roller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 297 1 Selvet som sosialt konstituert. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 298 2 Rollespill i hverdagen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 302 3 Rollespill og autentisitet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 313 Bibliografi. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 316 Stikkord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 322

Filosofi for samfunnsvitere.indd 6

04.07.14 12:34

Forord

Denne boken gir en systematisk innføring i grunnleggende filosofiske problemstillinger med spesiell vekt på temaer innenfor politisk teori og sosialfilosofi. Boken er skrevet med tanke på al fakurset i SV-varianten av examen philosophicum ved Universitetet i Bergen. Filosofi for samfunnsvitere har vokst ut av alfakurset slik det har blitt utviklet de senere år. Boken står blant annet i gjeld til Petters Nafstads kompendium Ni samfunnsfilosofiske lesestykker (2004) som tidligere har vært pensum samme sted, samt de forelesere og seminarledere som har samarbeidet om utviklingen av kurset. Vi ønsker ellers å takke Ingrid Louise Ugelvik, Lars Fr.H. Svendsen, Erik Brown, Oddvar Storebø, Gunnar Karlsen, Ole Woldseth, Gry Ane Vikanes og Rune J. Falch og Lars Petter Storm Torjussen, som alle har kommet med svært nyttige innspill til manuskriptet. Alle feil og mangler som fremdeles hefter ved manuskriptet, skyldes kun de undertegnede. Boken er skrevet i samarbeid, men hovedansvaret for kapitlene er fordelt som følger: Lavik har skrevet kapittel 1, 2, 3.1, 4.1, 6, 7.4, 8.1, 8.2, 10.1, 10.2, 10.3 og 11. Fjørtoft har skrevet 3.2, 4.2, 4.3, 4.4, 5, 7.2, 7.3, 8.3 og 10.4. Kapittel 7.1 har Lavik og Fjørtoft skrevet sammen. Pedersen har skrevet kapittel 9. Bergen, Tromsø og Berlin, juli 2014 Trygve Lavik, Kjersti Fjørtoft og Jørgen Pedersen

Filosofi for samfunnsvitere.indd 7

04.07.14 12:34

Filosofi for samfunnsvitere.indd 8

ďťż Forord

04.07.14 12:34

Kapittel 1

Innledning

Denne boken tar opp grunnspørsmål i filosofien, med særlig vekt på problemstillinger som angår samfunn og politikk. Men dette er først og fremst en innføringsbok i filosofi. Så det første spørsmålet vi må stille oss, er hva faget filosofi egentlig er. Selve ordet «filosofi» gir oss en pekepinn. Det stammer fra det greske ordet filosofia som er sammensatt av filos, som betyr venn, og sofia, som betyr visdom. En filosof er altså en venn av visdommen. Tidligere var filosofi en livsstil. I den greske antikken var filosofiske diskusjoner noe som foregikk på gater og torg. Nå er filosofi for lenge siden etablert som egen fagtradisjon ved universitetene på linje med andre fag. Fagfilosofien har i våre dager blitt en profesjonalisert virksomhet, med avanserte diskusjoner forbeholdt fagfilosofene. Den tyske filosofen Immanuel Kant (1724–1804) var en av de første som avgrenset filosofien som eget fag. Han mente de fire sentrale spørsmålene i filosofien var:

Filosof – venn av visdommen

Hva kan jeg vite? Hva skal jeg gjøre? Hva kan jeg håpe på? Hva er et menneske? Alle disse spørsmålene vil bli tematisert i denne boken, men vi skal legge spesielt vekt på hvordan slike filosofiske grunnproblemer er relevante for politisk teori og sosialfilosofi. Det første spørsmålet «Hva kan jeg vite?» er et sentralt grunnlagsproblem i alle vitenskaper. De fleste forskere har stilt seg dette spørsmålet. En fersk debatt mellom professor Terje Tvedt og journalistene Åsne Seierstad og Tomm Kristiansen illustrerer dette. I en kritikk av Seierstad og Kristiansens bøker påpeker professor Terje Tvedt (2004) at de to forfatternes fremstilling av verden er preget av deres egne kulturelle «filtre». Tvedt mener imidlertid at det ikke er mulig å beskrive virkeligheten uavhengig av observatørens egen kulturelle

Filosofi for samfunnsvitere.indd 9

04.07.14 12:34

Erkjennelsesteori

Teoretisk og praktisk filosofi

Etikk

Filosofi for samfunnsvitere.indd 10

Kapittel 1 Innledning

og sosiale bakgrunn. Poenget hans er at de to forfatterne selv mener at de beskriver virkeligheten i Kabul eller Afrika slik den er i seg selv. Ifølge Tvedt burde forfatterne hatt et mer bevisst forhold til det at de faktisk tolker verden gjennom sin geografiske, historiske og kulturelle bakgrunn. I svaret fra Seierstad (2004) og Kristiansen (2004) sier de seg enige med Tvedt i at de er subjektive, men at de beskriver virkeligheten slik den fremtrer for dem. De forteller altså hva som er sant for dem. Dette svaret kan virke problematisk, det bryter med vår gjengse oppfatning om at sannhet er det samme som objektivitet. Men en slik oppfatning er også problematisk, for, som Tvedt selv skriver, vil vi alltid tolke verden ut fra våre egne filtre, og slike fortolkningsskjemaer vil være forskjellige mellom ulike kulturer, samfunn og historiske perioder. Vi kan derfor si at både Seierstad, Kristiansen og Tvedt mener sannheten er relativ, men at de reflekterer ulikt over den relativistiske posisjonen sin. Tvedt mener at en forsker alltid bør være seg bevisst sine egne filtre, og at det samme burde være tilfelle for journalister som ønsker å formidle hjem om verden der ute. Den typen problemstillinger Tvedt reiser, kalles i filosofien for enten erkjennelsesteori, kunnskapsteori eller epistemologi (gr. episteme = kunnskap). Erkjennelsesteori dreier seg om å avklare det første spørsmålet Kant formulerte, nemlig «Hva kan vi vite?». Før eller senere i et studium ved universitetet vil studenter og forskere komme borti erkjennelsesteoretiske problemstillinger. Et sentralt spørsmål innenfor samfunnsvitenskapens grunnlagsproblemer er om data kan tolkes uavhengig av vår erfaringsbakgrunn og fortolkningstradisjon. Samfunnsforskere kan for eksempel stille seg følgende spørsmål: Er sosiale fenomener fakta som vi kan få objektiv kunnskap om? Immanuel Kant skilte også mellom teoretisk og praktisk filosofi. Teoretisk filosofi handler om hvordan virkeligheten er, og om hvordan vi mennesker kan få kunnskap om virkeligheten. Erkjennelsesteorien er følgelig en del av den teoretiske filosofien. Praktisk filosofi dreier seg om vårt handlingsliv, derfor mener Kant det andre viktige spørsmålet i filosofien må være: «Hva skal jeg gjøre?». Praktisk filosofi tar opp spørsmål som angår den sosiale og politiske virkeligheten vi lever i. I denne boken vil vi diskutere praktiske filosofiske problemstillinger innenfor etikk, sosialfilosofi og politisk teori. Etikk er en systematisk refleksjon over grunnlaget for god og

04.07.14 12:34

Kapittel 1 Innledning

rett handling. Et eksempel på etisk diskusjon kan være om tortur kan forsvares for å motvirke terror. De fleste vestlige demokratiske land, inkludert USA, har lover som forbyr politiet og militæret å torturere fanger for å innhente informasjon. Økende terrorvirksomhet har medført at spørsmålet om det skal være lov å benytte seg av tortur, har kommet opp på den politiske dagsordenen. Det er særlig i USA at denne problemstillingen har fått ny aktualitet. Den konservative politikeren Patrick Buchanan (2003) mener at tortur er moralsk forsvarlig. Han hevder at det er moralsk forsvarlig å torturere ett menneske dersom det fører til at flere menneskeliv reddes. Mot Buchanan og hans meningsfeller argumenterer kommentatoren Carlton Meyer (2004) for at bruk av tortur på lang sikt vil gi flere dårlige enn gode konsekvenser. Han sier blant annet at dersom USA ignorer Genève-konvensjonene mot tortur, vil også andre land gjøre det. Meyer fremhever også at siviliserte mennesker ikke torturerer andre mennesker. Spørsmålet om hvorvidt tortur skal kunne brukes eller ikke, tematiserer hvilke moralske verdier og prinsipper staten begrunner sine politiske handlinger i. Går vi til de moralfilosofiske teoriene, vil vi kunne få forskjellige svar på denne problemstillingen. I denne boken skal vi ta opp spørsmålet om hvordan vi kan skille mellom rette og urette handlinger, men vi skal også ta opp et annet viktig emne innenfor etikken, som dreier seg om vilkårene for å realisere det gode liv. Praktisk filosofi omhandler også politisk filosofi og sosialfilosofi. Politisk filosofi er en systematisk refleksjon over grunnlaget for statsdannelsen, samfunnsorganisering og individuell frihet. Et hovedspørsmål i den politiske filosofien er spørsmålet om hva rettferdighet er. Et eksempel på en slik rettferdighetsproblematikk er debatten som fulgte i kjølvannet av partiet Venstres forslag om å innføre borgerlønn i Norge. Borgerlønn vil si at alle personer i Norge over 18 år har rett til et statlig økonomisk bidrag uten vilkår om arbeidsinnsats eller behovsprøving. Hvis vi skal kunne finne ut av hva som er politisk rettferdig i saker av denne typen, kan vi bare gjøre det ut fra overordnete forestillinger om hva vi mener med politisk rettferdighet. Mens politisk filosofi tar opp spørsmål som er viktige innenfor statsvitenskap og økonomi, er sosialfilosofi særlig relevant for grunnlagsproblemene innenfor sosiologi og antropologi. Sosialfilosofien beskjeftiger seg med problemstillinger som angår utviklingen av sosial identitet og sosiale roller. I denne boken skal vi se

Filosofi for samfunnsvitere.indd 11

Politisk filosofi

Sosialfilosofi

04.07.14 12:34

Metafysikk

Kapittel 1 Innledning

nærmere på teorier om hvordan selvet og sosiale roller er noe som blir konstituert i samspill med andre mennesker. Kants tredje spørsmål «Hva kan vi håpe på?» dreier seg særlig om Guds eksistens, sjelens udødelighet og den frie vilje. Slike spørsmål hører til metafysikken. Metafysikk er, ved siden av erkjennelsesteorien, den andre viktige delen av den teoretiske filosofien. Et annet ord for metafysikk er ontologi. Metafysikk og ontologi er teorier som omhandler virkelighetens vesen. En sentral problemstilling innenfor metafysikken er: Hva er de grunnleggende prinsippene i virkeligheten? Den greske filosofen Platon mente for eksempel at virkelighetens grunnleggende prinsipper var å finne i en over sanselig idéverden. Selv om vi kan skille teoretisk filosofi fra praktisk filosofi, er det mange sammenhenger mellom de to hoveddisiplinene av filosofien. Metafysikk er relevant for politisk teori og samfunnsvitenskap. Filosofer kan for eksempel være uenige om hvorvidt en politisk teori må ha en metafysisk forankring. Platon mente at politikken måtte begrunnes i metafysikken, mens en moderne politisk tenker som John Rawls mener det nettopp er viktig at metafysiske og politiske spørsmål må skilles fra hverandre. Metafysikken er også relevant for sosialfilosofien, særlig når det gjelder spørsmålet om menneskets vesen. Både Platon, Aristoteles, Descartes og Hobbes har et metafysisk syn på hva mennesket er, men da er vi fremme ved Kants siste viktige spørsmål innenfor filosofien, nemlig: «Hva er et menneske?». Kant mente at de tre første problemstillingene til sammen ville besvare spørsmålet om hva et menneske er. Platons teori om mennesket gikk ut på at sjelen egentlig kommer fra en idéverden, men at den har blitt fanget i en fysisk kropp. Spørsmålet om hva et menneske er, kan altså besvares metafysisk, men vi skal i denne boken også se på hvordan spørsmålet tematiseres sosiologisk og innenfor politisk teori. Innenfor politisk teori vil mennesket for eksempel i første rekke betraktes som en borger og et rettssubjekt. Vi avslutter denne innledningen med å definere de viktigste filosofiske begrepene vi skal drøfte her i boken i forhold til samfunnsvitenskap. • Erkjennelsesteori, kalles også for kunnskapsteori og epistemologi, og er læren om kunnskapens opprinnelse, grenser og sikkerhet. • Metafysikk, kalles også for ontologi, og er læren om virkelighetens grunnleggende prinsipper.

Filosofi for samfunnsvitere.indd 12

04.07.14 12:34

Kapittel 1 Innledning

• Etikk, kalles også for moralfilosofi, og er en systematisk refleksjon over hvilke prinsipper som skal legges til grunn når vi bedømmer handlingers moralske kvalitet, skiller mellom rette og urette handlinger og vurderer betingelsene for det gode liv. • Politisk filosofi er læren om rettferdighet; hvem som skal styre, grunnlaget for politisk legitimitet, skillet mellom offentlig og privat og grenser for individets frihet. • Sosialfilosofi er læren om hvordan en sosial rolle og et samfunn blir konstituert.

Filosofi for samfunnsvitere.indd 13

04.07.14 12:34

2. utgave har fått en forbedret struktur og nytt stoff om fordelingsrettferdighet.

ISBN 978-82-15-02357-1

788215 023571

Filosofi for samfunnsvitere

Lavik • Fjørtoft • Pedersen

Trygve Lavik • Kjersti Fjørtoft • Jørgen Pedersen

Filosofi for samfunnsvitere 2. utgave