Frihetens filosofi by Universitetsforlaget

nde ant, men også stråle «En rystende, interess rste stø s se av et av vår tid underholdende, analy ll av ve tens filosofi byr på et problemer. Kjedsomhe erende analyse.» kunnskap og en inspir DAGBLADET

egrunnleggende fenom rihet er et av de mest r sistens, men det råde nene i menneskets ek s. stå for an frihet bør stor uenighet om hvord dimenriver frihetens mange Frihetens filosofi besk nt til politikk og etikk. Bla sjoner, fra metafysikk i et unis ne fin t s er: Kan frihe spørsmålene som stille at et for til turlover? Hva skal vers som styres av na slags a betraktes som fritt? Hv menneske skal kunne Hvilke te for frie mennesker? samfunn bør vi innret heten friheten? Hva truer fri grenser bør trekkes for re gjø lig ordan skal vi virke i dagens samfunn? Hv ap sk er vi ut i praksis? Hvordan friheten og sette den dre? lt liv for oss selv og an et godt og meningsful Lars er kk tre e ørsmålen For å besvare disse sp en ori ist både på filosofih Fr. H. Svendsen veksler de en og gir en sammenheng og samtidsfilosofien, heten hvor grunnleggende fri fremstilling som viser være menneske. er for hva det vil si å

de, veler endnu en fremragen «Ondskabens filosofi nnem ge, norske filosof… Ge skrevet bog fra den un handler, llinger, som bogen be de mange problemsti r Lars ommer at nævne, evne og dem den blot overk rmt.» va t vedet koldt og hjerte Svendsen at holde ho POLITIKEN st ver, who offers the mo «It is Svendsen, howe e twin th s sis – one that resist comprehensive analy Hi . s too loose a definition errors of too narrow or sis of evil ntially humane analy clear, logical but esse down to one thing». does not boil all evil A Philosphy of Evil FINANCIAL TIMES om tour itten and compelling «An enjoyable, well-wr d to se es rn ha ments of fear of philosophical treat ing liv of cial consequences an emphasis on the so t ye ly state of fear. Scholar against a background l ica offers subtle philosoph accessible, this book films ls, ve no m examples fro exploration alongside chiea pr dia, while avoiding and other popular me ng. » ness or doommongeri Fear ION om A Philosphy of AT UC ED TIMES HIGHER ntastisk ende pædagog, en fa «Svendsen er en glimr isk fyr, r og endda en sympat belæst og god fortælle igevel læseren noget, men all som nødigt vil pådutte visdom f, dvs. en person med er han en ægte filoso d.» og søgen efter sandhe WEEKENDAVISEN

Svendsen Frihetens filosofi omslag.indd 1,3,5

ISBN 978-82-15-02134-8

LARS FR. H. SVENDSEN FRIHET ENS FILOSOFI

ne well, ion into boredom is do «When an investigat sitively y of Boredom, it is po as it is in A Philosoph gripping.» LEMENT TIMES LITERARY SUPP

FRI

LARS FR. H. SVENDS

HET

LARS FR. H. SVENDSEN (f. 1970) er professor i filosofi ved Universitetet i Bergen og i tankesmien Civita. Har utgitt en rekke bøker som er oversatt til 26 språk. Noen av de mest kjente er Kjedsomhetens filosofi (1999), Ondskapens filosofi (2001, 2. utg. 2013), hva er FILOSOFI (2003), Mote (2004), Frykt (2007) og Arbeidets filosofi (2011).

ENS FILOSOFI

06.12.12 11:04

Frihetens filosofi

Frihetens filosofi.indd 1

13.11.12 10:03

Frihetens filosofi.indd 2

ďťż

13.11.12 10:03

Lars Fr. H. Svendsen

Frihetens filosofi

universitetsforlaget

Frihetens filosofi.indd 3

13.11.12 10:03

© Universitetsforlaget 2013 ISBN 978-82-15-02134-8 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no

Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond og Liberalt forskningsinstitutt (LIFO).

Omslag: Bengt Olsson Sats: Rusaanes Bokproduksjon AS Trykk og innbinding: AIT Otta AS Boken er satt med: ITC New Baskerville Std Papir: 90 g Munken Print White 1,5

Frihetens filosofi.indd 4

13.11.12 10:03

The really important kind of freedom involves attention, and awareness, and discipline, and effort, and being able truly to care about other people and to sacrifice for them, over and over, in myriad petty little unsexy ways, every day. David Foster Wallace

Frihetens filosofi.indd 5

13.11.12 10:03

Frihetens filosofi.indd 6

ďťż

13.11.12 10:03

Innhold

Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Frihetens ontologi. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 1 Ă&#x2026; handle frivillig. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 2 Frihet og determinisme . . . . . . . . . . . . . . . . Determinisme og indeterminisme. . . . . Ekskurs: Hjernen og den frie vilje . . . . . Inkompatibilisme og kompatibilisme. . .

36 40 48 54

3 Reaktive og objektive attityder. . . . . . . . . . . 78 4 Autonomi. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90 Frihetens politikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105 5 Det liberale demokratiet. . . . . . . . . . . . . . . . 107 6 Positiv og negativ frihet. . . . . . . . . . . . . . . . . 119 Ekskurs: Verdipluralisme og moralsk realisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135 7 Et republikansk begrep om frihet. . . . . . . . 143 8 Frihet og likhet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 156 Ekskurs: Utopier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 180 9 Liberale rettigheter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 192

Frihetens filosofi.indd 7

13.11.12 10:03

Innhold

10 Paternalisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 206 Ekskurs: Tvang i psykiatrien. . . . . . . . . . 231 11 Personvern. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 241 12 Ytringsfrihet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 255 Frihetens etikk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 271 13 Å virkeliggjøre friheten. . . . . . . . . . . . . . . . 273 Etterord. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 299 Noter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 301 Litteratur. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 339 Navneregister. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 357

Frihetens filosofi.indd 8

13.11.12 10:03

Forord

Frihet kan synes å være noe av det mest selvfølgelige som finnes, fordi friheten er så grunnleggende for hva det overhodet er å være menneske, for hva som skiller oss fra alle andre dyr. Det er i utgangspunktet opp til deg om du ønsker å lese denne boken. Du kan lese videre eller du kan legge den fra deg for i stedet å gjøre noe annet. Det er et fritt valg. Bortsett fra under spesielle omstendigheter har vi denne evnen til å gjøre noe eller å la være alt etter som vi finner det for godt. Så finnes det politisk et rammeverk rundt friheten, hvor det for eksempel kunne tenkes at en statsmakt ville nekte deg å lese denne boken fordi den har et innhold som kan oppfattes som en trussel mot makten, eller at jeg som forfatter ville ha blitt fengslet for å gi uttrykk for slike tanker. Til slutt kommer spørsmålet om hvorfor du skulle lese denne boken, om hvilken rolle det å lese en slik bok kan spille for hvordan du forvalter livet ditt. Boken er et forsvar for friheten, mot dem som hevder at frihet ikke er forenlig med vårt vitenskapelige verdensbilde, og mot dem som i politikken er altfor villige til å ofre den av hensyn til angivelig høyere formål. Den forsøker også å se disse spørsmålene i sammenheng med hverandre. Frihet er et fenomen med mange dimensjoner, fra det ontologiske eller metafysiske til det politiske og det personlige. En utgangstanke for denne boken er at en del av våre

Frihetens filosofi.indd 9

13.11.12 10:03

Forord

vansker med å forstå frihet, stammer fra en sammenblanding av ulike frihetsbegreper, at vi for eksempel bruker et politisk frihetsbegrep til å forstå personlig frihet eller omvendt. Nettopp derfor var det viktig å skrive en bredt anlagt bok hvor jeg forsøker å forstå hvordan frihetsbegreper på ulike nivåer er forbundet med og skiller seg fra hverandre. Bokens eventuelle originalitet består nok mer i hvordan helheten er satt sammen enn i enkeltdelene, men jeg mener også å ha en del nye bidrag underveis, i tolkningen og kritikken av ulike filosofer og teorier. Boken har hatt en forholdsvis lang tilblivelsestid, og den har forandret seg mye underveis. I omfang er den blitt redusert til omtrent en tredjedel av hva jeg opprinnelig hadde planlagt, da det underveis ble klart for meg at svært mye av det jeg hadde satt meg fore å skrive om, i grunnen var overflødig for å bringe meg dit jeg ville med prosjektet. Særlig er den første delen av boken skåret ned til brøkdel av hva jeg opprinnelig hadde planlagt. Det innebærer at mye av det mer naturvitenskapelig orienterte stoffet har falt bort. Mye som er skjedd innen nyere nevrofysiologisk forskning er av relevans for frihetsproblematikken, men jeg valgte å skjære dette ned til et minimum fordi utviklingen på feltet går så raskt at det jeg måtte skrive, ville blitt utdatert svært raskt. Dessuten er ikke mitt argument avhengig av spesifikke oppdagelser innen nevrofysiologi. Dernest har den politiske dimensjonen ved frihet rykket klarere frem som sentrum i boken, fordi det er her vi etter min mening finner de mest presserende problemstillingene vedrørende frihet i dag. Dette er åpenbart ikke en uttømmende studie av frihet. Noe slikt kan ikke skrives. Praktisk talt ethvert tema som tas opp i boken, kunne i seg selv vært viet en hel bok. Den filosofiske litteraturen om frihet er av et så enormt omfang at det neppe er noe menneske forunt å komme gjennom mer enn en brøkdel. Mange vil savne utførlige diskusjoner av frihetsbegrepene til for eksempel Thomas Aquinas, Spinoza, Kant, Schelling og Sartre. Disse filosofene har utvilsomt svært

Frihetens filosofi.indd 10

13.11.12 10:03

Forord

interessante diskusjoner av frihet, men å ta med alt man synes er interessant er ikke en luksus man kan unne seg hvis en bok overhodet skal kunne skrives ferdig. Jeg vil heller ikke gi samlede fremstillinger av den enkelte filosofens teori om frihet, og bruker i stedet deler av ulike filosofers teorier for å sette sammen noe eget. Jeg har ikke gjort noe forsøk på å skrive en frihetens sosial- eller filosofihistorie eller å gi en systematisk oversikt over alle de ulike synene på frihet i samtidsfilosofien.1 Et slikt bokprosjekt ville ha fylt mange bind, og til 90 prosent bestått av redegjørelser for hva jeg selv oppfatter som blindveier. I forordet til Ondskapens filosofi skrev jeg at jeg aldri hadde arbeidet med noe tema hvor litteraturtilfanget var så overveldende som for ondskapsproblematikkens del. Etter å ha skrevet denne boken om frihet, må jeg medgi at ondskapslitteraturen til sammenligning fremstår som relativt overkommelig, da det formodentlig er skrevet flere filosofiske arbeider om frihet enn om noe annet emne. Litteraturlisten til slutt i boken teller over 350 titler, men det er bare en mindre del av tekstene jeg har gått gjennom i arbeidet med boken, og en forsvinnende liten del av den samlede litteraturen. Jeg må si meg enig i Daniel Dennetts påstand om at det finnes en overflod av filosofiske arbeider om viljesfrihet av en uhyre teknisk karakter som dessverre bare er av estetisk interesse – man kan i høyden beundre deres tekniske briljans – fordi de ikke tar opp de virkelige problemene temaet reiser.2 På den annen side vil Dennett og jeg være uenige om hva disse virkelige problemene er. Slik jeg ser det, er Dennett altfor reduktiv og rammes av et problemtap, det vil si at presserende problemer simpelthen blir bortdefinert av ham, mens han vil mene at jeg spaserer rett ut i en metafysisk hengemyr han har forsøkt å redde oss fra. Jeg har forsøkt å dekke den litteraturen jeg har oppfattet som mest relevant for mine anliggender, og jeg har brukt noteapparatet til å gi lesere pekere videre til annen litteratur. Andre forfattere ville ha prioritert andre tekster enn meg, og for eksempel brukt mer

Frihetens filosofi.indd 11

13.11.12 10:03

Forord

plass på å diskutere John Rawls’ teori om rettferdighet der jeg mener at den ikke lenger produserer så interessante innsikter, og at blant andre Amartya Sens innfallsvinkel er et mer fruktbart spor å følge fremover. Det kan være verdt å merke seg at selv om Rawls’ verk A Theory of Justice er det i særklasse mest omdiskuterte, bejublede og kritiserte verket innen politisk filosofi siden utgivelsen i 1971, har det knapt hatt noe nedslag i virkelig politikk – det har derimot Sens arbeider fått. Det er imidlertid ikke plass til å redegjøre utførlig for alle slike teorivalg underveis. Denne boken kunne vært mange ganger så omfattende som den er blitt, og det er utallige sidespørsmål som kunne, og kanskje burde, ha vært viet omfattende diskusjoner. Min ambisjon har imidlertid vært å forsøke å skrive en mest mulig sammenhengende redegjørelse fra de grunnleggende ontologiske og antropologiske spørsmålene via politikken og frem til den personlige frihetens domene. Denne boken er nok blitt noe mindre tilgjengelig enn de fleste av mine tidligere bøker, og den er dessuten en del mer omfattende. Deler av boken er også skrevet i en mer «analytisk» stil enn mange av mine tidligere bøker, som ofte har vært mer «kontinentale» i formen.3 Dette er ikke uttrykk for en filosofisk «ny orientering» hos meg. Jeg er utdannet innen begge fagtradisjoner, den angivelige motsetningen mellom dem har aldri vært særlig viktig for meg, og jeg ser på begge tradisjoner som deler av en filosofisk verktøykasse hvor jeg forsøker å velge de redskapene som er best egnet for å undersøke et gitt tema. Denne boken tar opp en rekke ulike temaer, hvor noen er behandlet med mer «analytiske» redskaper, andre med mer «kontinentale», og de fleste med begge deler. Slik jeg ser det, går den viktige filosofiske skillelinjen ikke mellom «analytisk filosofi» og «kontinentalfilosofi», men heller mellom den filosofien som setter seg fore å være til nytte for livet, og den filosofien som ikke har en slik ambisjon, men dét temaet må heller diskuteres i en annen sammenheng enn denne.

Frihetens filosofi.indd 12

13.11.12 10:03

Forord

Deler av boken har vært publisert tidligere. Del I, «Frihetens ontologi» er i det vesentlige nyskrevet, men enkelte avsnitt bygger videre på min kortfattede fremstilling av tematikken i læreboken Det sanne, det gode og det skjønne – en innføring i filosofi (Universitetsforlaget, Oslo 2004), som jeg skrev i samarbeid med Simo Säätelä. I del II bygger kapitlene om paternalisme og tvang i psykiatrien på notater jeg har skrevet for tankesmien Civita. Kapitlene om ytringsfrihet og personvern er lett reviderte versjoner av artiklene «Ytringsfrihet, kritikk og toleranse» (i Lars Gauden-Kolbeinstveit (red.): Ytringsfrihet: 10 essays, Civita, Oslo 2012) og «Hvorfor personvern? Om frihet og retten til privatliv» (i Kristin Clemet og John O. Egeland (red.): Til forsvar for personvernet, Universitetsforlaget, Oslo 2010). Kapitlet om liberale rettigheter er en sterkt omarbeidet versjon av «Liberale rettigheter» (i Halvor Stenstadvold (red.): Georgs bok, Pax, Oslo 2010, s. 79–91). Noen kortere passasjer er også basert på mine introduksjoner til ulike tenkere i Liberalisme: Politisk frihet fra John Locke til Amartya Sen (Universitetsforlaget, Oslo 2009). Takk til Gunnar C. Aakvaag, Kristin Clemet, Marius Doksheim, Pål Foss, Kirsten Kalleberg, Morten Kinander, Atle Ottesen Søvik og Erik Thorstensen for kommentarer til teksten. Jeg vil også takke Det faglitterære fond og Liberalt forskningsinstitutt for økonomisk støtte. Ikke minst vil jeg takke Institutt for filosofi og førstesemesterstudier ved Universitetet i Bergen og tankesmien Civita for å ha gitt meg tid til å arbeide med denne boken.

Frihetens filosofi.indd 13

13.11.12 10:03

Frihetens filosofi.indd 14

ďťż

13.11.12 10:03

Innledning

I romanen Walden Two (1948) skildrer psykologen B.F. Skinner et ruralt samfunn hvor mennesker dyrker jorden og oppdrar barn i fellesskap. De lever et behagelig liv med mye fritid hvor de vier seg til kunst, håndverk og vitenskap. Grunnleggeren av samfunnet, Frazier, som er Skinners talerør i romanen, hevder at innbyggerne lever så harmoniske liv, nettopp fordi de fra barndommen av er blitt formet til å ønske og velge bare det de kan ha og gjøre. Deres handlings-, atferdsog følelsesliv er så formet gjennom atferdsterapi at de ikke har noe ønske om eller vilje til å bryte med den minste detalj ved Fraziers visjon for Walden Two. Frazier hevder derfor at Walden Two er «det frieste stedet på jorden», fordi ingen tvinges eller trues til å gjøre noe mot sin vilje.4 Alle innbyggerne gjør akkurat det de ønsker å gjøre. I dette samfunnet finnes ingen fengsler, og det er ikke noe behov for å ty til straff eller tvang for å få borgerne til å opptre slik Frazier ønsker. En filosof ved navn Castle besøker Walden Two, og han innvender at innbyggerne bare tilsynelatende er frie, for selv om de kan gjøre som de ønsker, har de ingen som helst innflytelse på hva de ønsker. Deres viljer er fullstendig determinert av årsaker de ikke kan påvirke. Man kan si at de alle er blitt hjernevasket. Frazier tar denne innvendingen med knusende ro. Han medgir at innbyggerne er underlagt en streng determinisme, at de ikke har den «dypere» viljesfriheten som filoso-

Frihetens filosofi.indd 15

13.11.12 10:03

Innledning

fer har argumentert for at mennesker har, men hevder samtidig at en slik viljesfrihet, hvor man også kan velge hva man skal ville, ikke er annet enn en illusjon. Derfor har innbyggerne simpelthen vunnet lykken, uten å miste noe som helst. Hvis Frazier (og Skinner) skulle ha rett, vil det ha store konsekvenser for vårt syn på mennesket. Ville vi for eksempel ha noen rasjonell grunn til å holde innbyggerne i Walden Two ansvarlige for det de gjør, og rose dem for det de gjør riktig? La oss tenke oss at det like ved Walden Two ligger en annen landsby, Walden Three, som er grunnlagt og ledet av Fraziers bror, Niles. Niles er sosialantropolog og psykolog, og er blitt svært fascinert av Colin Turnbulls bok om iksamfunnet, hvor alle medlemmer av ik-samfunnet blir fremstilt som det totale motstykket til all menneskelig anstendighet og god moral.5 Niles vil undersøke om han kan gjenskape et lignende samfunn, noe han lykkes med. Innbyggerne i Walden Three kan, betraktet med et moralsk blikk, vanskelig beskrives som annet enn ondsinnede drittsekker. I likhet med innbyggerne i Walden Two, gjør innbyggerne i Walden Three bare det de ønsker å gjøre. Begge grupper er strengt determinerte til å ønske det de ønsker, og de handler i samsvar med det de ønsker. Spørsmålet er nå om vi har noen grunn til å rose menneskene i Walden Two og å klandre menneskene i Walden Three for å handle henholdsvis godt og slett. Det synes vi ikke å ha, i det minste ikke i noen større utstrekning enn vi har for å gi hunden Fido moralsk ros for å være godlynt, og hunden Rex moralsk klander for å være mannevond. Så skulle det være ukontroversielt å hevde at det er irrasjonelt å klandre en hund moralsk for at den er som den er og handler i samsvar med det, fordi hunden ikke har noe ansvar for at den er som den er. Det samme ville vært tilfelle med innbyggerne i Walden Two og Walden Three, som er som de er, fordi Frazier og Niles har formet dem til å bli slik de er. De synes å være like determinerte og like lite moralsk ansvarlige som Fido og Rex.

Frihetens filosofi.indd 16

13.11.12 10:03

Innledning

Da synes vi også å ha mistet enhver moralsk standard for å vurdere menneskelig atferd, i den forstand at det er lite vi kan gjøre utover å konstatere at mennesker handler slik de handler, fordi de er slik de er. Det synes da ikke å være noen større grunn til å rette et normativt krav mot et menneske – at det bør handle på visse måter snarere enn andre – enn til en manne vond hund eller en takstein som ramler ned fra et tak og treffer en fotgjenger i hodet. Er det virkelig slik? Eller har Fraziers filosofiske motstander, Castle, rett i at det finnes en dypere dimensjon ved friheten som Frazier ikke tar høyde for? Finnes det kanskje nok et alternativ, hvor mennesker i det vesentlige må sies å være determinerte slik Frazier beskriver, men likevel kan holdes ansvarlig for sine handlinger? La oss anta at Frazier har rett i sitt syn på mennesket, og denne sannheten må da også omfatte ham selv. Kan vi fortsatt si at det er moralsk galt eller riktig av Frazier å skape Walden Two? Er et slikt deterministisk univers nødvendigvis et nihilistisk univers, eller kan det romme moralske verdier? I et univers hvor ingenting kan være annerledes enn det er, hvor Frazier bare kan gjøre X, og ikke Y, synes det ikke å være rom for å hevde at det er moralsk galt av Frazier å gjøre X. Normativiteten får ikke noe rom. Det kan ikke finnes moralsk godt og ondt når ingenting kan være annerledes enn det er. I et deterministisk univers er det ingen moralsk forskjell på en sadistisk drapsmann og hans offer. De lever begge ut sin natur, og mer er det ikke å si om den saken. Men en verden uten moralske forskjeller er ikke en verden som er beboelig for oss. Walden Two er også et samfunn som er strengt regulert. Det finnes ett sett av verdier som er felles for alle borgerne. Spørsmålet er om man kan sies å leve i et fritt samfunn når det ikke finnes noen alternativer å velge mellom. Som jeg vil forsøke å vise i senere kapitler, er det en nær forbindelse mellom autonomi og pluralisme som tilsier at Frazier slett ikke har rett i sin påstand om at Walden Two er «det frieste stedet på jorden», bare fordi ingen tvinges eller trues til å gjøre

Frihetens filosofi.indd 17

13.11.12 10:03

Innledning

noe mot sin vilje. Frazier mener å ha funnet frem til det optimale leveviset. Hva om noen av innbyggerne i Walden Two skulle komme på andre tanker? Frazier vil kanskje si at de ikke kan komme på andre tanker, fordi indoktrineringen er så total at det ikke er rom for andre tanker. Vi kunne imidlertid tenke oss at den besøkende, Castle, har med seg en rekke bøker i bagasjen, og at han uten Fraziers vitende plasserer dem i biblioteket i Walden Two. Disse bøkene forteller om andre levevis, og vi kan tenke oss at de blir lest av innbyggere som finner at de ønsker å prøve ut andre levemåter. Hvordan skal Frazier forholde seg til disse menneskene? Det er vanskelig å se at han kan unngå omfattende tvang, slik at Walden Two langt ifra kunne hevdes å være «det frieste stedet på jorden». Disse subversive elementene som foretrekker andre levevis, kunne ikke bli tillatt å bevege seg fritt og påvirke andre i Walden Two, så de ville måtte tvangsdeporteres, fengsles eller elimineres fullstendig, og Frazier ville måtte innføre sensur ved å fjerne de «skadelige» bøkene fra biblioteket. Verdipluralisme er den største trusselen mot Walden Twos eksistens. Friheten i Walden Two er i realiteten en skinnfrihet fordi den forutsetter at alle andre dører enn de som foretrekkes av den tilsynelatende godhjertede diktatoren Frazier, må forbli lukket. Walden Two er Skinners visjon for et paradis på jord, og jeg skal i en ekskurs forsøke å vise hvorfor slike paradisforestillinger i realiteten er oppskrifter på politiske katastrofer. Debatten mellom Frazier og Castle illustrerer at «frihet» alltid vil være et kontroversielt begrep. Ikke i den forstand at særlig mange vil hevde at de er motstandere av frihet, men heller at det finnes så mange og uforenlige oppfatninger av hva frihet er. Riktignok kan det kanskje sies å være en vag kjerne som de fleste kan enes om, og som muliggjør at man kan bruke samme uttrykk om alle disse oppfatningene, men så snart man forsøker å presisere og spesifisere uttrykket, melder uenigheten seg raskt. Frihet er hva W.B. Gallie kalte et «essentially contested concept», altså et

Frihetens filosofi.indd 18

13.11.12 10:03

Innledning

begrep som i sitt vesen innbyr til stridigheter.6 Gallie viste at det finnes systematiske likheter mellom slike begreper. For det første har de en kjerne som det er relativt bred enighet om, og hvor man gjerne kan angi noen ukontroversielle eksempler. For det andre brukes begrepene til å felle verdidommer. For det tredje er de så komplekse at de tillater til dels betydelige variasjoner. Og for det fjerde er begrepenes bestanddeler så uspesifiserte eller vage at de kan utdypes på mer enn én måte. Frihetsbegrepet oppfyller disse egenskapene i større utstrekning enn de fleste andre begreper. Derfor ville det også være naivt å tro at man kan bilegge striden om hva frihet «egentlig» er, ved å skrive en bok som denne. Det meste jeg kan håpe på å oppnå, er å gi en mest mulig sammenhengende og konsistent redegjørelse for ulike aspekter ved menneskets frihet, og håpe at det virker overbevisende. Det finnes ikke noen uomtvistelige beviser i debatten om frihet i dens ulike varianter, noe som vil feie all tvil til side. Det eneste som finnes er mer eller mindre plausible teorier og observasjoner. Montesquieu innleder sin diskusjon av frihet i Om lovenes ånd med å fastslå at ikke noe ord er blitt tillagt flere ulike betydninger enn «frihet».7 Abraham Lincoln formulerte det slik i en tale om frihet og slaveri i 1864: Verden har aldri hatt en god definisjon av ordet frihet, og akkurat nå behøver det amerikanske folket en slik. Vi erklærer alle at vi er for frihet, men vi mener ikke det samme med ordet. For noen betyr ordet frihet at ethvert menneske kan gjøre som det ønsker med seg selv og sitt arbeid, og for andre betyr det at noen kan gjøre som de vil med andre mennesker og produktene av deres arbeid. Her er to ikke bare forskjellige, men uforenlige ting omtalt med samme navn: frihet.8

Isaiah Berlin påpeker i sitt kjente essay «To begreper om frihet» at det er dokumentert over 200 betydninger av ordet «frihet», og at han bare har satt seg fore å drøfte to av disse.9 Et vedvarende trekk ved frihets-

Frihetens filosofi.indd 19

13.11.12 10:03

Innledning

begrepet er et betydningsmangfold som muligens er større enn for noe annet begrep. Dette skaper rom for betydelige misforståelser fordi to personer som diskuterer «frihet», ikke nødvendigvis diskuterer samme fenomen. Det finnes neppe noe nøytralt prinsipp for å avgjøre hva den mest «egentlige» friheten er. Hvilken utforming man gir av frihetsbegrepet avhenger av hvilke verdier man legger inn i bunnen.10 Jeg vil bruke mer plass på frihetens politiske aspekter enn på dens metafysiske, simpelthen fordi de førstnevnte er av størst betydning for livene vi lever. Vårt ønske om frihet stammer fra erfaringen av frihetens motsetning, undertrykkelsen. Undertrykkelsen finnes i mange former, fra de nærmeste relasjoner til møtet med et mektig statsapparat. Det de har til felles er at man ikke kan unnslippe å gjøre det man ikke ønsker eller ikke kan gjøre det man ønsker, i det minste ikke uten sanksjoner som fremstår som enda verre. Som John Dewey påpekte: «Hva mennesker har verdsatt og kjempet for i frihetens navn er variert og sammensatt, men det har så visst aldri vært den metafysiske viljesfriheten.»11 Det betyr ikke at de metafysiske aspektene er irrelevante, for når vi kommer til den politiske problematikken, vil synet på politisk frihet delvis være begrunnet i metafysiske overveielser over hva slags vesener vi mennesker er. Omvendt kan våre oppfatninger om politisk frihet ha konsekvenser for våre vurderinger av de metafysiske spørsmålene. For eksempel synes Isaiah Berlins avvisning av determinisme delvis å være motivert i hans syn på politisk frihet, hvor det er avgjørende at ulike handlingsalternativer står åpne for aktører.12 Vi kan dessuten merke oss at hvilke oppfatninger vi har om menneskets viljesfrihet, ser ut til å ha konsekvenser for hvordan vi handler. Psykologiske eksperimenter tilsier at personer som får svekket sin tro på at det finnes viljesfrihet er mer tilbøyelige til å jukse, gi seg selv illegitime fordeler etc. enn personer som ikke har fått denne troen svekket.13 Ikke minst synes den metafysiske viljesfriheten å ha konsekvenser for vår opplevelse av at tilværelsen har en mening, for

Frihetens filosofi.indd 20

13.11.12 10:03

Innledning

en slik mening synes å være knyttet til at det er opp til oss hvilken fremtid vi vil skape for oss selv og andre, at vi kan utgjøre en forskjell og skape en annen verden. Ikke bare er uttrykket «frihet» flertydig.14 Det samme gjelder også enkelte uttrykk som betegner spesifikke posisjoner i frihetsdebattene, for eksempel «libertarianisme», som er en betegnelse på posisjoner både innenfor den ontologiske og den politiske debatten, men det ontologiske og det politiske begrepet «libertarianisme» er logisk uavhengige av hverandre. Man kan være ontologisk libertarianer uten å være politisk libertarianer, og omvendt. Det kunne da kanskje vært ønskelig å bruke ulike betegnelser på den ontologiske og den politiske posisjonen. Imidlertid tror jeg at det er liten fare for forveksling i denne boken, da det for det første skulle vært klart underveis om det er ontologiske eller politiske spørsmål som til enhver tid diskuteres, og for det andre vil bli viet liten oppmerksomhet til politisk libertarianisme. Det må videre fremheves at det er uklart hvilket omfang man skal gi begrepet «politisk libertarianisme». Begrepet er hovedsakelig brukt i amerikanske kontekster, hvor det betegner mye av det samme som i en europeisk kontekst vil kalles «klassisk liberalisme», men også går utover dette og tar opp i seg visse anarkistiske posisjoner.15 I denne boken vil jeg legge an et perspektiv på liberalismen som en ideologi som ønsker en sterk stat, men som samtidig understreker at statens domene skal være begrenset. Det innebærer at det finnes varianter av libertarianisme, nemlig de anarkistiske, som ikke er varianter av liberalisme.16 Også det motsatte er tilfelle. De fleste vil plassere en filosof som Rawls innenfor liberalismen, men knapt noen ville kalle ham libertarianer. I dette essayet vil jeg stort sett bruke begrepet «liberalisme», og da i en europeisk betydning som selv er svært mangfoldig og uklart avgrenset, mens det politiske libertarianismebegrepet bare vil brukes unntaksvis.17 I denne boken vil «libertarianisme» i hovedsak betegne en ontologisk posisjon, og en politisk posisjon bare der det går klart frem av konteksten. Ideologier som

Frihetens filosofi.indd 21

13.11.12 10:03

Innledning

liberalisme og konservatisme er ikke klart avgrensede størrelser, og ingen av dem er slik at det kan angis nødvendige og tilstrekkelige betingelser for at noe med rette skal kunne sies å være «liberalisme» eller «konservatisme». Det innebærer at det vil være uklare grenser mellom de ulike ideologiene, og det vil alltid være uenighet om hva som er den «sanne» inkarnasjonen av en gitt ideologi. Til tross for en slik uenighet, vil det være enkelte forestillinger som står mer sentralt enn andre i den enkelte ideologien. Jeg vil også gjøre oppmerksom på at uttrykket «viljesfrihet», som vil forekomme hyppig i denne boken, ikke er ment å implisere at det finnes en egen entitet i oss ved navn «vilje», og som har egenskapen frihet. Viljesfrihet kan i denne boken betraktes som sammenfallende med handlingsfrihet, som en egenskap ved våre handlinger. Å ha en fri vilje er å ha en evne til å fatte beslutninger, til å bevege seg til handling ut fra ens praktiske rasjonalitet, til å sette seg mål og til å vurdere ulike handlemåter som bedre eller dårligere til å nå disse målene. Hvis man ikke ønsker å bruke et ord som viljesfrihet, kan man alltids kalle det «handlingsfrihet» i stedet.18 Boken faller i tre hoveddeler: (1) Frihetens ontologi. Her tar jeg for meg noen av de grunnleggende spørsmålene om frihetens væren, om hvordan vi kan forstå frihet som noe som overhodet kan finnes i en verden som er styrt av lovmessigheter, og hvordan friheten er en avgjørende del av det å være menneske. Etter en redegjørelse for fenomenet frivillighet med utgangspunkt i Aristoteles i kapittel 1, vender jeg meg mot determinismeproblematikken. I utgangspunktet hadde jeg planlagt en svært omfattende gjennomgang av debatten mellom harde determinister, libertarianere og kompatibilister i denne delen. Ved nærmere ettertanke besluttet jeg i stedet i begrense dette sterkt. Grunnen er at man vanskelig kan si at denne debatten egentlig har beveget seg så mye fremover, og den først og fremst har frembrakt mye uhyre sofistikert filosofi med en til tider halsbrek-

Frihetens filosofi.indd 22

13.11.12 10:03

Innledning

kende vanskelighetsgrad. Debatten har bølget frem og tilbake med argumenter og motargumenter, slik filosofien skal gjøre, men er like langt fra en avklaring som tidligere. Selv mener jeg at jeg ikke har noe substansielt nytt å tilføre denne debatten, og dessuten at den langt på vei utgjør et sidespor i forhold til mine anliggender i denne boken. Likevel velger jeg å gi en kort introduksjon til debatten i kapittel 2 uten å trekke noen bastante konklusjoner, for så å velge å følge en annen vei inn i problematikken. Jeg er mest tilbøyelig til å mene at det beste ville vært å sette en stor parentes rundt hele debatten om hvorvidt fri vilje er forenlig med determinisme – eller indeterminisme, for den saks skyld – og heller gå mer pragmatisk til verks for å se hvordan utbredte forestillinger om frivillighet, tilregnelighet og ansvar lar seg belyse ut fra hva vi faktisk vet om oss selv og verden i stedet for å bli sittende fast i metafysisk spekulasjon. Imidlertid ser jeg nødvendigheten av å skissere noen av de mest omdiskuterte problemstillingene, om ikke annet så for å vise hvorfor og hvordan vi kan gå videre inn i frihetsproblematikken uten at de metafysiske problemstillingene kan sies å ha funnet noen tilfredsstillende løsning. I kapittel 3 tar jeg for meg Peter F. Strawsons teori om reaktive og objektive attityder, og videreutvikler mitt syn på forutsetninger for frivillighet og ansvar. Kapittel 4 avslutter bokens første del med en redegjørelse for autonomi. (2) Frihetens politikk. Denne delen tar opp tråden fra foregående del og stiller spørsmålet om hvordan et samfunn bør innrettes ut fra den forståelsen av mennesket som er beskrevet i kapittel 1–4. Spørsmålet om hvordan et samfunn bør organiseres, om hvilke rammer som bør settes for individets utfoldelse, må besvares ut fra en forståelse om hva slags vesen mennesket er. Kapittel 5 skisserer det liberale demokratiet som styresett. I kapittel 6 diskuteres skillet mellom positiv og negativ frihet med utgangspunkt i Isaiah Berlin, og dette følges av en ekskurs om verdipluralisme og moralsk realisme. Deretter undersøker jeg den nyrepublikanske kritikken av negativ frihet i kapittel 7. Kapittel 8

Frihetens filosofi.indd 23

13.11.12 10:03

Innledning

er viet en undersøkelse av forholdet mellom likhet og frihet, og ser både på hva slags likhet som kan forsvares innenfor rammene av frihetsbegrepet i foregående kapitler, og hva slags likhet som er en forutsetning for allmenn frihet. Dette følges av en ekskurs om hvorfor politiske utopier har vært oppskrifter på politiske katastrofer. I kapittel 9 presenterer jeg noen grunntrekk ved de liberale rettighetenes historie, og deretter stiller jeg opp en liste over grunnleggende rettigheter som bør finnes i ethvert fritt samfunn. Kapitlene 10, 11 og 12 er viet tre av rettighetene på denne listen som etter min mening har vært under særlig sterkt press i liberale demokratier i nyere tid: Retten til ikke å være gjenstand for paternalistiske inngrep, retten til personvern og retten til ytringsfrihet. Underveis er det også en kort ekskurs om bruk av tvang i psykiatrien. Diskusjonen av frihet i kapittel 5 – 12 er i det vesentlige innrettet mot de formale trekkene ved et samfunn som skal kunne forsvare og fremme borgernes frihet, og går i liten utstrekning inn i konkrete, sosiale betingelser som utvilsomt også er av vesentlig relevans for i hvilken utstrekning friheten lar seg realisere i borgernes liv. Å redegjøre for de sistnevnte betingelsene betrakter jeg mer som en sosiologisk enn en filosofisk oppgave.19 (3) Frihetens etikk. Denne delen bygger videre på overveielsene fra de foregående, og forsøker å besvare spørsmålet om hva friheten skal tjene til når vi har avklart dens ontologiske grunnlag og politiske rammer. Kapittel 13 er viet spørsmålet om hvilke implikasjoner frihetsproblematikken har for våre moralske valg og vår livsmening. Boken er forsøkt skrevet slik at det er en logisk progresjon fra et kapittel til det neste, men også slik at kapitlene kan leses enkeltstående hvis man skulle ønske det. Lesere som finner den første delen, Frihetens ontologi, i overkant krevende, eller som simpelthen har mer interesse for politiske emner enn for de ontologiske, kan hoppe over de fire første kapitlene og begynne rett på Frihetens politikk. Men det er selvsagt en forfatters ønske at boken blir lest i sin helhet.

Frihetens filosofi.indd 24

13.11.12 10:03

Svendsen Frihetens filosofi omslag.indd 1,3,5

ISBN 978-82-15-02134-8

LARS FR. H. SVENDSEN FRIHET ENS FILOSOFI

ne well, ion into boredom is do «When an investigat sitively y of Boredom, it is po as it is in A Philosoph gripping.» LEMENT TIMES LITERARY SUPP

FRI

LARS FR. H. SVENDS

HET

ENS FILOSOFI

06.12.12 11:04