hva er MENNESKERETTIGHETER by Universitetsforlaget

9788215017006.qxd:omslag1

13-07-10

14:47

Side 1

ISBN 978-82-15-01700-6 9

788215 017006

Njål Høstmælingen

Universitetsforlaget har utfordret noen av Norges fremste fagformidlere til å gi svar på krevende spørsmål. hva er-bøkene er velskrevne introduksjoner som gir begynneren stimulerende møter med ukjente tema, og den viderekomne nye perspektiver.

MENNESKERETTIGHETER

Njål Høstmælingen (f. 1965) er direktør ved International Law and Policy Institute i Oslo. Han har utgitt flere bøker, bl.a. Internasjonale menneskerettigheter, Stat, kirke og menneskerettigheter, Barnekonvensjonen: barns rettigheter i Norge, Hijab i Norge og Tros- og livssynsfrihet i et menneskerettighetsperspektiv.

hva er MENNESKERETTIGHETER Njål Høstmælingen

hva er 2. utgave

hva er Menneskerettighetene utfordres når det begås systematiske overgrep i land herjet av krig, når fanger tortureres, når aldersdemente utsettes for tvangsbehandling, når noen forhindres fra å snakke sitt språk, nektes å bære hijab eller blir forskjellsbehandlet på grunn av rase eller kjønn. hva er MENNESKERETTIGHETER er en viktig og innsiktsfull bok om grunnmuren og limet i mange samfunn, også det norske. Forfatteren forklarer hva de ulike rettighetene går ut på, hvordan de skal sikre maktbalansen mellom individ og myndigheter, og hvordan internasjonale kontrollordninger skal håndheve dem.

Hva er menneskerettigheter.indd 6

18.08.2010 09:57:08

hva er menneskerettigheter

Hva er menneskerettigheter.indd 1

18.08.2010 09:57:08

har utkommet: hva er angst hva er biologi hva er etikk hva er eu hva er filosofi hva er fundamentalisme hva er funksjonshemming hva er fysikk hva er geografi hva er helse hva er hinduisme hva er hukommelse hva er idéhistorie hva er innvandring hva er internett hva er islam hva er klima hva er kosmos

Hva er menneskerettigheter.indd 2

hva er kreativitet hva er krig hva er kristendom hva er kropp hva er litteraturvitenskap hva er makt hva er medievitenskap hva er medisin hva er menneskerettigheter hva er psykologi hva er religion hva er sakprosa hva er sosialantropologi hva er sosialt arbeid hva er sosiologi hva er språk hva er tillit

www.hvaer.no

18.08.2010 09:57:08

NjĂĽl HĂ¸stmĂŚlingen

hva er

Hva er menneskerettigheter.indd 3

menneskerettigheter 2. utgave

universitetsforlaget

18.08.2010 09:57:08

© Universitetsforlaget 2010 1. utgave 2005 2. utgave 2010 ISBN 978-82-15-01700-6 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatnings ansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslag: Vibeke Jerkaas, Griff Kommunikasjon AS Forfatterfoto: Isidor Åstrøm Sats: Prograph AS Trykk og innbinding: AIT Otta AS Boken er satt med: Minion 9,5/13,5 Papir: 90 g Munken Print White 1,5

Hva er menneskerettigheter.indd 4

18.08.2010 09:57:08

Innhold Forord 7 kapittel 1 Innsteg 9 kapittel 2 Rettigheter 27 kapittel 3 Plikter 91 kapittel 4 Innhugg 108 kapittel 5 Kontroll 116 kapittel 6 Paradis p책 jord? 140 Register 148

Hva er menneskerettigheter.indd 5

18.08.2010 09:57:08

Hva er menneskerettigheter.indd 6

18.08.2010 09:57:08

Forord «Slå hardt, men bare fem ganger,» sier klasseforstanderen tonløst, og gir meg den seige bambusstaven. Jeg har, som klassens beste elev, fått i oppdrag å straffe Steven, som strøk på den siste prøven. Steven ser på meg med tomme øyne, venter på de fem slagene. «Nei,» sier jeg, fullt klar over at jeg dermed vil bli utsatt for samme straff som Steven. Læreren smiler matt, reiser seg og sukker. Hun gir Steven fem rappe slag med spanskrøret, ser på meg, og gir Steven fem nye slag. De slagene som var tiltenkt meg. «Lær dette,» sier hun: «Det vil alltid være slik at de som er på bunnen må bære de som er på toppen.» Hun ber meg sette meg ved plassen min igjen. Det var nok ikke denne ettermiddagen på skolen at det begynte, mitt engasjement for menneskerettigheter, men uansett: mine to skoleår i Kenya lærte meg mye om etniske skiller, dyp fattigdom, korrupsjon, voldelige politimenn, nedslitte sykehus, grov rasisme, utagerende religionsutøvelse, lynsjing, hekseri, lemlestelse av barn. Jeg lærte om underkuelse og motstand, om forskjell på fattig og rik, om kolonialisering som aldri slipper taket, om grådighet og egoisme. Og oppe i alt dette: positivitet, åpenhet, stolthet, generøsitet og livsglede. Norge er et land som ligger helt i toppen når det gjelder respekt for menneskerettigheter. Kenya ligger under gjennomsnittet. Avstanden er enorm. Men det er ikke gudegitt at det er slik: Norge

Hva er menneskerettigheter.indd 7

18.08.2010 09:57:08

hva er menneskerettigheter

var i forrige århundre av de fattigste i Europa, vår stolte grunnlov hadde til 1950-tallet en bestemmelse som forbød jesuitter adgang til riket, vi var det landet som prosentvis var av de mest effektive i utsendelse av jøder under annen verdenskrig, norske myndigheter og trossamfunn gjennomførte hardhendt tvangsassimilering av samer og roma- og romanifolket. Det er på ingen måte gitt at det menneskerettighetsvennlige landet vi kjenner i dag, vil fortsette å være det i all tid fremover. Mitt arbeide med menneskerettigheter har ikke brakt meg ut til suppestasjoner eller flyktningeleire. Jeg har ikke operert jordskjelvskadde ofre på Haiti, ei heller har jeg smuglet Bibler bak jernteppet eller arrangert ulovlige demonstrasjoner i Iran. Det jeg har gjort, er å lese bøker og artikler, delta på konferanser og seminarer, skrive tekster, holde foredrag, veilede studenter, være med i arbeidsgrupper. Heroisk er det ikke, men etter 15 år har det gitt meg en solid forståelse av hva menneskerettigheter er og ikke er. Formålet med denne lille boken om menneskerettigheter er å gi et innblikk i det grunnleggende rettslige vernet mot myndighetsmisbruk som alle mennesker har. Veien er ikke strak – tvert om, det er mange unntak, presiseringer og innskrenkninger. Mange ganger vil leseren måtte spørre seg om hvor mye hold det er i denne ideen om at «alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter», slik det står å lese i Verdenserklæringen om menneskerettigheter. I denne reviderte utgaven har jeg forsøkt å gjøre fremstillingen mer levende og aktuell. Det er tatt inn flere eksempler og dommer, mens system og prosess er tonet ned. Jeg har også funnet plass til bredere omtale av de mest aktuelle norske menneskerettighetsdebattene i samtiden.

Hva er menneskerettigheter.indd 8

Oslo, 29. mai 2010 Njål Høstmælingen

18.08.2010 09:57:08

kapittel 1

Innsteg Aviser, radio og tv bringer daglig meldinger om brudd på menneskerettigheter. Det kan være massive krenkelser i land herjet av krig og uro, som i Afghanistan og Irak. Mer hjemlig kan det være at en opprørt advokat påstår at politiet torturerer hennes ransmistenkte klient som er i isolat for tolvte uke på rad. Menneskerettighetene trekkes inn når interesseorganisasjoner reagerer på diskriminering av mørkhudede personer ved byens populære utesteder, eller når andre organisasjoner stiller krav om gratis mat i skolene. Ordet dukker også opp når en stortingsrepresentant spør utenriksministeren om Norge gjør nok for å styrke ytringsfriheten i Kina, eller når en lokalpolitiker slår fast at det er en menneskerett å få broforbindelse til fastlandet. Men hva er fellestrekkene mellom disse typetilfellene – eller mer presist: Hva er egentlig menneskerettigheter? Det er det denne lille boken skal gi svar på. Veien er lang, og den går innom områder som ikke alltid synes like opplagte. Men veien er aktuell og nyttig, og jeg synes den er interessant og spennende.

Hva er menneskerettigheter.indd 9

18.08.2010 09:57:08

hva er menneskerettigheter

Ståsted Menneskerettigheter er kort fortalt grunnleggende rettigheter og friheter som individene har overfor statens myndigheter. Det kan være retten til å uttale seg, regler om behandling av personer som er fengslet, retten til utdanning eller kanskje retten til å stifte familie. Disse reglene er nedfelt i avtaler mellom stater som de enkelte statene selv avgjør om de vil slutte seg til eller ikke. Avtalene kalles traktater eller konvensjoner. De statene som slutter seg til slike avtaler, frasier seg en del av sin selvråderett: Statene påtar seg fra nå av å behandle alle individer på sitt landområde i tråd med de kravene som stilles i konvensjonene, og statene kan ikke lenger handle på tvers av disse normene. Det blir dermed tale om internasjonal lov som får direkte virkning for enkeltmennesker i landet. Dette utgangspunktet er rettslig: Det bygger på rettslige normer og rettslige gjennomføringsordninger. Men menneskerettighetene kan like gjerne ta andre utgangspunkter, for eksempel gjennom maktteorier, antropologiske tilnærminger eller rene sosiologiske betraktninger. Sosiologer kan bruke rettighetene for å forklare samfunnsskapte ulikheter mellom kvinner og menn, kanskje ved at rettighetene brukes som målestokk for hvordan situasjonen ideelt sett kunne ha vært, eller kanskje gjennom en analyse av hvordan rettighetene bidrar til å sementere ulikheter. En statsviter kan ut fra et lands tilslutning til konvensjonene lese hvilken oppfatning landet har av forholdet mellom selvråderett og internasjonalt engasjement, og kanskje også hvilke maktgrupper som er toneangivende i landet. En historiker kan forklare hvordan ideen om menneskerettigheter utvikles over tid, hvordan ideen sprer seg mellom de ulike landene og internt i et land, og kanskje knytte dette opp mot bestemmende faktorer. Filosofer kan finne argumenter for hvorfor disse rettighetene er gyldige

Hva er menneskerettigheter.indd 10

18.08.2010 09:57:08

1 innsteg

(eller ikke), og undersøke om de underliggende formålene kan realiseres gjennom de oppstilte normene. Men altså: denne boken fokuserer på de rettslige sidene av menneskerettighetene. Et svært viktig poeng med menneskerettighetene er at individene har rettigheter, mens myndighetene har de motsvarende pliktene. De gir dermed ingen føringer på hvordan individene skal opptre, men sier bare noe om hvordan myndighetene skal forholde seg til enkeltmennesker i sitt land. De krever heller ikke at enkeltpersoner skal gjøre seg fortjent eller verdig til de rettighetene som oppstilles. Rettighetene gjelder ethvert individ, uansett status og bakgrunn. Menneskerettighetene kan ses som et bidrag til balansering av maktulikheten mellom myndighetene på den ene siden og individene på den annen. Mange vil kanskje finne denne strenge rettslige tilnærmingen utilfredsstillende, og heller søke seg mot ordninger og ideer som fokuserer mer på hvordan individene skal behandle hverandre. Men innen jussens verden er det denne litt firkantede ordningen som danner rammene for menneskerettighetene. Et annet viktig poeng er at menneskerettighetene favner grunnleggende rettigheter, som en motsats til mer generelle rettigheter. Det er dermed ikke alle livsforhold som dekkes. Retten til familieliv strekker seg for eksempel ikke lenger enn til at statene skal respektere familien som institusjon – myndighetene har etter menneskerettighetene ingen plikt til å skaffe folk familie. De aktuelle livsforholdene må være egnet til å bli regulert i lovs form, og de bør være av særlig viktighet. Det at de gjelder grunnleggende rettigheter, skal likevel ikke strekkes for langt, i alle fall ikke når det er den juridiske forståelsen en legger til grunn. I rettsvitenskapen vil det avgjørende være hva som kan leses ut av konvensjonene, og ordet «grunnleggende» vil bare gi ytterst begrensede føringer på hva som ytterligere kan tolkes ut av de enkelte rettighetene som er skrevet inn i konvensjonene.

Hva er menneskerettigheter.indd 11

18.08.2010 09:57:08

hva er menneskerettigheter

Historiske linjer I alle samfunn finnes det skrevne eller uskrevne regler om balansering av makt mellom individer og myndigheter. I vår del av verden kjenner vi de filosofiske diskusjonene i antikkens Hellas og i opplysningstidens Europa. Den franske revolusjonserklæringen om menneskets og borgernes rettigheter av 1789 og den amerikanske uavhengighetserklæringen av 1776, brakte teoriene inn i styringen av samfunnet. Disse tekstene har hatt stor betydning for statsutviklingen i Frankrike og USA, og har det fortsatt den dag i dag. I nyere tid er lignende normer blitt skrevet inn i konstitusjonene i mange land, som i den norske grunnloven av 1814. Det er gjerne de overordnede prinsippene som blir tatt inn i konstitusjonene, som for eksempel at styringsformen skal være demokratisk eller at myndighetene ikke har rett til å benytte tortur. Menneskerettighetene blir også beskyttet gjennom lavere lovgivning vedtatt av parlamentet (dvs. Stortinget i Norge), som at varetektsfengslede har krav på tolk eller at alle barn har rett til utdanning. Tilsvarende er tilfelle på et enda lavere nivå, gjennom forskrifter og retningslinjer utarbeidet av den utøvende makt (Regjeringen, forvaltningen). Detaljeringen og omfanget har økt i takt med byggingen av rettsstater. Det er i mange tilfeller vanskelig – og umulig – å spore disse reguleringene tilbake til menneskerettigheter slik de uttrykkes i konvensjonene eller menneskerettslig begrunnelse. Nødvendig er det heller ikke. Fra å være rettigheter for noen utvalgte individer – de formuende, de som bor i byene, menn (og ikke kvinner), bare de over en viss alder – er menneskerettighetene med tiden utvidet til å gjelde alle individer. Rettighetene har sitt utspring i enkeltmenneskets behov, og skal derfor i prinsippet ikke være avhengig av status, som kjønn, etnisk bakgrunn, økonomi eller statsborgerskap.

Hva er menneskerettigheter.indd 12

18.08.2010 09:57:08

1 innsteg

Mot slutten av annen verdenskrig skjedde et menneskerettslig kvantesprang. Menneskerettighetene ble løftet fra det nasjonale til det internasjonale planet. Fra å være normer i nasjonal lovgivning og praksis, ble rettighetene lagt inn i folkerettslige avtaler. Statene forpliktet seg overfor hverandre til å behandle individer i samsvar med visse felles normer. Dette hadde tre avgjørende konsekvenser: Statene frasa seg deler av sin selvråderett, og menneskerettighetene ble harmonisert og universalisert. Det var særlig to ønsker som lå bak denne utviklingen. Det ene var ønsket om fred. Ideen var at samfunn bygd på menneskerettigheter ville sikre demokrati, stabilitet, samarbeid og utvikling, og dermed redusere mulighetene for nye store kriger. Det andre var et ønske om å sette skranker for hvordan de enkelte statene kunne behandle individene som var underlagt deres myndighet. Stikkord her er folkemord, den generelle undertrykkelsen av egne innbyggere, terroren mot mennesker med avvikende oppfatninger og væremåter og enorm formell og reell ulikebehandling av mennesker. Erfaringene fra annen verdenskrig spilte inn, sammen med kritikken mot kolonimaktenes behandling av kolonistatene og menneskene der. Gjennom spredning av informasjon, kunnskap og ideer fikk menneskerettighetene internasjonal kraft.

Internasjonale kilder De forente nasjoner (FN) ble opprettet like etter avslutningen av annen verdenskrig. En av FNs hovedoppgaver er å bidra til å fremme menneskerettighetene. FNs generalforsamling vedtok i 1948 verdenserklæringen om menneskerettigheter. Her listes en lang rekke rettigheter opp gjennom 30 artikler. Verdenserklæringen er et politisk (og ikke rettslig) dokument, og det er ikke noe eget kontrollapparat knyttet til den. Den har like fullt spilt en

Hva er menneskerettigheter.indd 13

18.08.2010 09:57:08

hva er menneskerettigheter

avgjørende rolle for utviklingen av konvensjonene som kom de neste tiårene. Verdenserklæringen er grunnmuren til de mange rettslig bindende konvensjonene som siden er vedtatt. De viktigste konvensjonene er FNs seks hovedkonvensjoner i tillegg til Europarådets menneskerettighetskonvensjon av 1950. FNs seks hovedkonvensjoner er konvensjonen om sivile og politiske rettigheter av 1966, konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter av 1966, rasediskrimineringskonvensjonen av 1965, kvinnediskrimineringskonvensjonen av 1979, torturkonvensjonen av 1987 og barnekonvensjonen av 1989. Det er utviklet regionale konvensjoner for Europa, Amerika, Afrika og dels Midtøsten. Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) har også utarbeidet relevante konvensjoner, hvor særlig urfolkskonvensjonen (nr. 169) er viktig for Norge. Felles for konvensjonene er at de følger opp de linjene som ble trukket i verdenserklæringen, og gjerne henviser til denne i sin fortale. Samtidig er de mer presise og detaljerte. Til forskjell fra verdenserklæringen er konvensjonene rettslig bindende for de statene som har sluttet seg til dem, og de oppretter tilsynsordninger som skal bidra til at statene etterlever de forpliktelsene de har påtatt seg. Konvensjonene og tilsynsordningene som et hele kalles gjerne menneskerettighetsregimer. Konvensjonene blir videreutviklet gjennom konvensjonsorganenes praksis, samtidig som disse organene arbeider for å få statene med på å innføre nye konvensjoner eller rettigheter. Denne dynamikken gjør på den andre siden konvensjonsorganene sårbare for kritikk fra stater som ikke synes om et sterkt menneskerettighetsvern. Slike land vil legge til grunn at konvensjonsteksten alene – og ikke organets fortolkninger – er det eneste som forplikter statene. De internasjonale menneskerettighetene er en del av den folkerettslige familien. Denne familien favner mange ulike forhold,

Hva er menneskerettigheter.indd 14

18.08.2010 09:57:08

1 innsteg

som havrett, diplomaters rettsstilling, internasjonal handel og miljø. Menneskerettighetene ligger tett opptil internasjonal humanitærrett, internasjonal strafferett og flyktningerett.

Litt systematikk Det er vanlig å dele menneskerettighetskonvensjonene inn i fire kategorier: generelle eller spesielle, og regionale eller globale. Generelle konvensjoner omhandler et stort felt av rettigheter og friheter, mens spesielle konvensjoner tar for seg et snevert utvalg eller er rettet inn mot én bestemt gruppe. Globale konvensjoner er åpen for tiltredelse fra alle verdens stater. Regionale konvensjoner er forbeholdt land i en bestemt region, eller land som er medlem av en bestemt organisasjon, for eksempel europeiske land som er medlem av Europarådet. Denne inndelingen gjøres av pedagogiske grunner, og har ingen betydning for konvensjonenes rettslige eller politiske status. De viktigste generelle og globale konvensjonene er FNs to konvensjoner av 1966: konvensjonen om sivile og politiske rettigheter og konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Eksempler på generelle og regionale konvensjoner er Europarådets menneskerettighetskonvensjon, Europarådets sosialpakt, det afrikanske charteret om menneskers og folks rettigheter og den amerikanske menneskerettighetskonvensjonen. Av de spesielle og globale konvensjonene kan nevnes FNs rasediskrimineringskonvensjon, FNs kvinnediskrimineringskonvensjon, FNs torturkonvensjon og FNs barnekonvensjon. Spesielle og regionale konvensjoner er det færre av, men vi har blant annet Europarådets torturforebyggelseskonvensjon og rammekonvensjonen om beskyttelse av nasjonale minoriteter. Menneskerettigheter dekker mange ulike forhold. Det er vanlig å innordne dem i to hovedgrupper, nemlig sivile og politiske

Hva er menneskerettigheter.indd 15

18.08.2010 09:57:08

hva er menneskerettigheter

rettigheter på den ene siden, og økonomiske, sosiale og kulturelle på den annen. Sivile rettigheter dekker et stort spekter, som rett til liv, frihet fra tortur, rett til privatliv, trosfrihet og ytringsfrihet. Politiske rettigheter omhandler særlig retten til valg og valgbarhet, men kan også trekke inn ytringsfrihet, foreningsfrihet og forsamlingsfrihet. Økonomiske rettigheter knytter seg til eiendom, arbeid og sosial sikkerhet, mens sosiale rettigheter omfatter retten til helse, mat og bolig. Kulturelle rettigheter er en litt smalere undergruppe, og favner for eksempel retten til å verne om sin kultur, uttrykke sin kultur eller benytte sitt språk. Også denne inndelingen er pedagogisk, og har ingen juridisk betydning. Menneskerettighetene ses som et hele. De er universelle, udelelige, avhengige av hverandre og står i gjensidig forhold til hverandre, som det heter i slutterklæringen til verdenskonferansen om menneskerettigheter i Wien i 1993. Men FNs oppfølging av verdenserklæringen resulterte i to atskilte hovedkonvensjoner, noe som har ført til at skillet mellom de to hovedgruppene har fått en praktisk betydning. Samtidig er de to hovedkonvensjonene formulert på ulikt vis når det gjelder hvilke plikter som påhviler statene. De to konvensjonene stiller også ulike krav til tempoet i gjennomføringen, og de har ulike gjennomføringsordninger. De to hovedgruppene av rettigheter synes å få følge av en tredje gruppe. Den kan kalles solidaritetsrettigheter eller fellesskapsrettigheter. Denne gruppen favner forhold som fred, utvikling og et rent naturmiljø. Solidaritetsrettigheter er ikke på samme måte som de øvrige nedfelt i konvensjoner, men kommer til uttrykk i politiske dokumenter. Slike politiske dokumenter er ofte forløpere for rettslig bindende tekster, slik det var med verdenserklæringen og FNs standardregler for funksjonshemmede. Dette gir et signal om at denne tredje gruppen rettigheter vil kunne bli inkludert i menneskerettighetsfamilien en gang i fremtiden. Om

Hva er menneskerettigheter.indd 16

18.08.2010 09:57:08

1 innsteg

det så kalles en egen gruppe, eller om disse rettighetene fanges inn av de to etablerte gruppene, er et annet spørsmål. Det foreligger for eksempel mange dommer avsagt av Europarådets menneskerettighetsdomstol om forholdet mellom miljøvern og retten til respekt for ens privatliv og hjem (som López Ostra mot Spania 1994), samtidig som FNs menneskerettighetskomité har avgitt uttalelser om atomvåpen. Det finnes ikke noe skarpt skille mellom gruppene av rettigheter. Foreningsfriheten kan tjene som eksempel. Dette regnes som en sivil rettighet, og er nedfelt i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Men den kan samtidig ha avgjørende betydning i arbeidslivet, og har fått egen beskyttelse i FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Tilsvarende har foreningsfriheten stor betydning når det gjelder andre rettigheter, som religionsfrihet, vern om minoriteter og beskyttelse mot diskriminering. Og hva med retten til utdanning – er det en sosial rettighet, eller kanskje kulturell, hvis da ikke økonomisk? En annen måte å dele inn menneskerettighetene på er i generasjoner av rettigheter. Sivile og politiske rettigheter har en lang historie i mange lands konstitusjoner og i filosofisk tenkning, og kan regnes som første generasjon rettigheter. Her står den demokratiske rettsstaten sentralt. Frihet er et nøkkelord for denne type rettigheter. Den andre generasjonen kan være økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Disse er av nyere dato, og knytter seg mer til velferdsstaten. Stikkordet likhet kan trekkes frem. En tredje generasjon kan være den som ovenfor ble kalt solidaritetsrettighetene. Stikkordet her kan være brorskap. Generasjonstilnærmingen kan være misvisende, og kan lede tanken over mot gamle og konservative rettigheter på den ene siden og unge og radikale rettigheter på den andre siden. Men alle disse rettighetene lever side om side. De ble første gang utførlig omhandlet på

Hva er menneskerettigheter.indd 17

18.08.2010 09:57:08

hva er menneskerettigheter

globalt nivå i verdenserklæringen av 1948. Selv om de fantes på nasjonalt plan før denne tiden, hadde de to gruppene (og kanskje også den tredje) sin internasjonale debut på samme dag.

Verdier og verdigrunnlag Mange norske politikere ynder å fortelle at det norske samfunnet er tuftet på kristne og humanistiske verdier. I norsk skole er nettopp verdigrunnlaget fremhevet i formålsparagrafen, og Grunnloven slår fast at statens offentlige religion er den evangelisk-lutherske (§ 2). Slik er det i de fleste land i verden. Ordene «kristne og humanistiske» byttes kanskje ut med «muslimske», «sanne», «stolte», «liberale», «patriotiske» eller «fredselskende». Slike verdier har og har hatt betydning for utviklingen av menneskerettighetene, men menneskerettigheter er like fullt noe annet enn verdier. Menneskerettighetene kan påberopes for internasjonale og nasjonale domstoler. Det kan ikke de kristne og humanistiske verdiene. Det er klart nok at dommere og komitémedlemmer har med seg sitt sett av verdier også i sin offentlige rolle, og at domstoler påvirkes av – og påvirker – samfunnet for øvrig. Det rettslige setter likevel klare grenser for hva som er gyldig argumentasjon, og også for hvor langt tolkningen av de enkelte bestemmelsene kan gå. Det er også en annen side av dette med verdier. Verdier kan lett oppfattes som uforpliktende normer, og indikerer at rettighetene er noe relativt, noe en skal gjøre seg fortjent til og som vil kunne variere fra sak til sak. Den rettslige argumentasjonen i Norges Høyesterett og i Europarådets domstol viser at menneskerettighetene er anvendbare rettsregler, som kan ha avgjørende betydning for enkeltindividet, og at det ikke gjøres forskjell på verdig og uverdig.

Hva er menneskerettigheter.indd 18

18.08.2010 09:57:08

1 innsteg

Forholdet mellom verdier og menneskerettigheter kan ses som en symbiose, hvor verdiene har skapt (og dels skaper) rettighetene, mens rettighetene er skranker for myndighetenes bruk av verdier. Det er dessverre mange – politikere og andre – som ser seg tjent med at verdier og menneskerettigheter ikke skilles klart. Jeg synes derfor det er viktig å understreke at menneskerettighetenes kilder og den måten disse er bygd opp på, gir tilstrekkelig begrunnelse for normene. I en folkerettslig verden vil det at en stat har knyttet seg til konvensjonene og deres organer, være tilstrekkelig grunn til at normene må følges. Dermed demper man også det presset menneskerettighetene utsettes for fra politikere, det være seg norske eller indonesiske. Innsikt i menneskerettighetenes rettslige fundament er avgjørende for å kunne ta stilling til menneskerettighetenes betydning i forhold til de ulike statsmaktene eller i samfunn som er grunnleggende ulike de vestlige. Et fast og trygt utgangspunkt gjør det også lettere å tegne det menneskerettslige fremtidskartet. Så lenge fremstillingen bygger på gjeldende rett og ikke på hvordan rettstilstanden subjektivt sett bør være, vil en ha den fordelen at de reglene som beskrives har stor argumentasjonskraft for nasjonale domstoler og internasjonale tilsynsorganer. Ulempen er at verdispørsmålene ikke like lett løftes frem i lyset.

Dynamikk og utvikling Menneskerettighetene er dynamiske. Det betyr at rettighetene utvikles med tiden og tilpasses de samfunnsforholdene de virker i. Det innebærer at konvensjonenes ord ikke fryses fast en gang for alle, men at det er rom for tolkning. Dynamikken kommer blant annet til uttrykk i måten Europarådets menneskerettighetsdomstol har tolket torturbegrepet. Saker om mishandling ble lenge avgjort under torturbestemmel-

Hva er menneskerettigheter.indd 19

18.08.2010 09:57:08

hva er menneskerettigheter

sens mildere formuleringer om umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff, men med tiden er terskelen opp til tortur blitt senket (Selmouni mot Frankrike 1999). Det betyr at forhold som tidligere ikke kvalifiserte til tortur, i dag gjør det. Et annet eksempel er utviklingen av retten til respekt for privatliv. Under denne bestemmelsen er det med tiden gitt beskyttelse for homoseksuell aktivitet, ved at dette i det vesentligste likestilles med heteroseksuell aktivitet (Dudgeon mot Storbritannia 1981). Tilsvarende er transseksuelle gitt rettigheter, for eksempel i forbindelse med registrering av navne- og kjønnsskifte i offentlige registre (Christine Goodwin mot Storbritannia 2002). Ingen av disse forholdene var oppe til diskusjon da konvensjonen ble utarbeidet. De er blitt inkludert gjennom domstolens tolkning av konvensjonen som et dynamisk og levende instrument tilpasset samfunnets aktuelle behov. Dynamikken har sin pris, blant annet når det gjelder konvensjonens troverdighet og tyngde. De opprinnelige bestemmelsene ble til gjennom intense og langvarige internasjonale forhandlinger, hvor nasjonale interesser ble ivaretatt gjennom konvensjonens endelige ordlyd. Det er denne ordlyden statene godtar i og med sin tilslutning til konvensjonen. De statene som ikke støtter ordlyden fullt ut, vil kanskje slutte seg til konvensjonen med forbehold. Når resultatet av disse forhandlingene kan settes til side av en liten gruppe dommere eller komitémedlemmer, som strengt tatt ikke er underlagt partenes kontroll, vil partene fort møte denne utviklingen med påstander om at de ikke er bundet av de nye normene. Statene har her i stor grad folkeretten på sin side. I henhold til folkeretten er de bare bundet av det konvensjonen – og ikke overvåkningsorganene – sier. Et viktig unntak gjelder for Europarådets domstol. Her er statene formelt bundet til å følge domstolens konklusjoner i de sakene de er parter i (artikkel 46). I de sakene hvor de selv ikke er parter, vil domstolens praksis

Hva er menneskerettigheter.indd 20

18.08.2010 09:57:08

1 innsteg

tjene som mønstre for kommende avgjørelser. Disse mønstersakene vil domstolen legge så stor og så formell vekt på at en kan si at statene i realiteten vil være bundet også her. Det er mye som forsvarer en domstolskapt utvikling av konvensjonene. Statspartene har gitt konvensjonsorganene myndighet til å tolke og anvende konvensjonene. Dermed har statene indirekte akseptert at disse organene også vil kunne videreutvikle konvensjonene. I Europarådets konvensjon er dette tydelig knesatt i prinsippet om at det bare er storkammeret som kan fravike domstolens tidligere beslutninger (artikkel 30). En utvikling av konvensjonene er også naturlig ut fra saksfeltets natur. De spenner vidt og regulerer sentrale sider av offentlig myndighetsutøvelse. Forholdene som reguleres av konvensjonene er ikke statiske, og var det heller ikke på den tiden konvensjonene ble til. Det er en urealistisk tanke at konvensjonene bare skulle kunne endres gjennom nye forhandlinger mellom statene. Historien har samtidig vist at de bestående rettighetene i konvensjonene i liten grad er blitt endret av organene. De store endringene knytter seg til etableringen av nye rettigheter gjennom protokoller, hvor disse protokollene er bindende bare for de statene som har sluttet seg til dem. Samtidig har endringene vel så mye gjeldt tilsynsordninger som selve de enkelte rettighetene. Konvensjonsorganene har begrenset myndighet til å endre konvensjonene gjennom sin tolkning og praksis. Hovedinnholdet i bestemmelsene ligger fast. Det er mer tale om å inkludere nye samfunnsforhold i etablerte bestemmelser enn å la de etablerte bestemmelsene få anvendelse på områder som kunne ha blitt inkludert ved fremforhandlingen av konvensjonen. Et eksempel her er at miljøvern trekkes inn gjennom beskyttelsen av ens hjem. En skal heller ikke glemme at denne utviklingen skjer gradvis. Forhold som i dag kan se ut som store sprang, er blitt til gjennom en lang rekke relativt uvesentlige endringer. Her kan

Hva er menneskerettigheter.indd 21

18.08.2010 09:57:08

hva er menneskerettigheter

domstolskontrollen med forvaltningen tjene som eksempel, ved at nye forvaltningsområder gradvis trekkes inn under menneskerettighetsdomstolens kontrollmyndighet. At menneskerettighetene er dynamiske, høres besnærende ut for noen, og skremmende ut for andre. For min del bringer dette verken skrekk eller fryd: historien har vist at det er tale om beskjedne endringer.

Kritikk De internasjonale menneskerettighetene er alltid blitt utsatt for kritikk. Alene det å føye ordet menneskerettigheter til FNs pakt voldte bry, så mye bry at man valgte å skyve det ut i en egen erklæring. Enda vanskeligere var det for verdenssamfunnet å enes om hva begrepet skulle inneholde. Det tok tre års harde forhandlinger før FNs medlemsland kunne fremme Verdenserklæringen om menneskerettigheter, til tross for at dette dokumentet var av politisk og ikke juridisk art, og til tross for at det bare inneholdt 30 korte bestemmelser. Og selv ikke denne politiske erklæringen fikk støtte fra alle FNs land. Problemene med å omforme verdens erklæringen til rettslig bindende normer var enda større. Det tok 20 år før disse konvensjonene ble lagt ut for tilslutning, og enda 10 år før tilstrekkelig mange stater hadde sluttet seg til dem til at de trådte i kraft. Dagens problemer kommer særlig til uttrykk i realiseringen av rettighetene. Mange stater har vansker med å omforme konvensjonens ord til nasjonal virkelighet, og enda større vansker med å akseptere kritikken fra de internasjonale tilsynsordningene. Menneskerettighetskritikken har mange ulike begrunnelser. Lenge var den sterkeste kritikken knyttet til det at dette var en vestlig idé, påtvunget andre land gjennom politisk, kulturell, økonomisk og militær makt. Det var de vestlige landene som hadde

Hva er menneskerettigheter.indd 22

18.08.2010 09:57:08

1 innsteg

kontroll over FN og den prosessen som ledet frem til både verdenserklæringen og de senere konvensjonene, og det var innenfor vestlige land at menneskerettighetene fungerte best. Denne kritikken er med tiden blitt dempet. De fleste land har etter hvert sluttet seg til én eller flere konvensjoner, og bare det gjør det jo mindre naturlig å ta avstand fra rettighetene. Under verdenskonferansen om menneskerettigheter i Wien i 1993 var alle landene enige om at menneskerettighetene er universelle, udelelige og avhengige av hverandre. Den vestlige forankringen er dess uten blitt svekket med tiden, dels fordi tilsynsorganene er besatt med personer fra ulike regioner og kulturer, og dels fordi det er kommet svært mange nye og ikke-vestlige land til i FN-systemet etter 1948. Motstykket til denne kritikken er særlig påstanden om at menneskerettighetene er universelle. Argumentasjonen går langs to linjer. Den ene er at menneskerettighetene tar opp i seg verdier som er gyldige for alle mennesker i alle land, uansett kulturell bakgrunn. Tanken er at menneskerettighetene tar utgangspunkt i enkeltmenneskets behov, og at disse behovene varierer lite fra kultur til kultur. Den andre er at menneskerettighetene har fått støtte fra så å si alle land, enten ved at landene har sluttet seg til konvensjoner, eller ved at de ikke lenger protesterer formelt mot konvensjonene. Dette betyr at selv om mange land fortsatt kritiserer normene, er normene rettslig gyldige. Ytringsfriheten er dermed vernet i India på samme måte som i Norge, og retten til arbeid er vernet på samme måte i Kina som i Sverige. En nyere form for kritikk går ut på at menneskerettighetene er udemokratiske. Grunnlaget for kritikken er at menneskerettighetene følger av konvensjoner, og at de enkelte landene har svært liten mulighet til å påvirke innholdet av reglene. Kritikken styrkes av at de internasjonale tilsynsorganene videreutvikler normene, og at landene har liten kontroll over denne utviklingen.

Hva er menneskerettigheter.indd 23

18.08.2010 09:57:08

hva er menneskerettigheter

Når så menneskerettighetene kommer i strid med nasjonal rett, som er skapt av demokratisk valgte nasjonalforsamlinger, vil det demokratiske underskuddet komme klarest til syne. Jeg er enig i at menneskerettighetene ikke er demokratiske, men det har aldri vært meningen at de skal være det. De skal blant annet beskytte mindretallet mot overgrep fra flertallet, noe som ikke så lett skjer der demokratiet tolkes vidt. Samtidig skal de beskytte enkeltmennesket mot overgrep fra statens myndigheter, som igjen har sin basis i demokratiske prosesser. Et mer prosaisk argument er at menneskerettighetene aldri ville ha kunnet blitt skapt gjennom fullt ut demokratiske prosesser. Det er vanskelig nok å finne enighet blant de statene som har forhandlet frem konvensjonene. Menneskerettighetene er likevel spunnet med en tynn demokratisk tråd. Konvensjonene fremforhandles av representanter for regjeringen, som igjen springer ut av den valgte nasjonalforsamlingen. Dessuten vil statens endelige tilslutning til konvensjonen ofte først skje der nasjonalforsamlingen har gitt sitt samtykke. En tredje form for kritikk knytter seg til realpolitikk. Det hevdes at menneskerettigheter greit nok er juridiske regler, men at statene skyver disse rettighetene til side når det virkelig gjelder. Vi har sett det når det gjelder tiltak mot terrorvirksomhet, hvor både statene og de internasjonale organene presser menneskerettighetene hardt. Tilsvarende gjelder spørsmål om religion. Når menneskerettighetsdomstolen godkjenner et tyrkisk forbud mot muslimske skaut i Tyrkia (Leyla Sahin mot Tyrkia 2004), kan domstolen kritiseres for å være litt vel forståelsesfull for tyrkiske særforhold. Men all juss – også menneskerettighetene – virker innenfor politiske rammer. Dersom rettsreglene mister sin legitimitet, kanskje fordi samfunnet har utviklet seg forbi de tidligere skapte normene, er det helst politikken som vinner. Menneskerettighetene har tatt noe av dette opp i seg.

Hva er menneskerettigheter.indd 24

18.08.2010 09:57:09

1 innsteg

En viktig sikkerhetsventil er at myndighetene kan gjøre inngrep i mange av rettighetene, for eksempel ytringsfriheten. I tillegg kan myndighetene gjøre inngrep når selve samfunnet trues (såkalt derogasjon). Likevel er det klart at menneskerettighetene balanserer mellom det å være meningsfulle for individene på den ene siden, og det å være realiserbare på den andre siden. Dersom det stilles for store krav til statene, vil det fort bli slik at spranget mellom de folkerettslige kravene og den nasjonale politikken blir for stort, og at de internasjonale normene ikke lenger slår igjennom. En annen side av dette er at de internasjonale tilsynsordningene svekkes av realpolitiske forhold. Når land som motarbeider menneskerettighetene får sine representanter inn i de internasjonale organene, blir denne siden av regimet lett svekket. Tilsvarende skjer når statene ikke er villige til å gi tilsynsorganene de ressursene disse trenger for å kunne arbeide effektivt, og restanselistene øker til det parodiske. Det kan her synes som om menneskerettighetenes suksess er blitt dens tragedie: Jo flere saker som fremmes til behandling, jo saktere går det, og jo flere prinsippavgjørelser som tas, jo større motstand blir det. Kritikk er sunt, også for menneskerettighetene. Sett i et stort perspektiv mener jeg at menneskerettighetene har hatt en klart positiv effekt i mange samfunn, mye større enn en kunne forvente. Samtidig mener jeg at det rettslige fundamentet er langt mer solid enn den brede tematikken og oppslutningen skulle tilsi. Tilsynsordningene er det klart svakeste leddet, men igjen er resultatene her bedre enn hva en kunne ha ventet. Menneskerettighetene er en idé som aldri vil kunne realiseres fullt ut, men som mange individer og stater streber etter å nå. Det er derfor viktigere å trekke frem de små fremskrittene som tross alt gjøres enn å overdrive de svakhetene som opplagt finnes.

Hva er menneskerettigheter.indd 25

18.08.2010 09:57:09

hva er menneskerettigheter

Videre lesning

Alston, Philip og Megret, Frederic (red.)(2005): The United Nations and Human Rights: A Critical Appraisal. 2. utg. Oxford: Oxford University Press. Ny utgave ventet i 2011. Kritisk og oversiktlig om FNs menneskerettighetsarbeid. Gutmann, Amy (red.)(2003): Michael Ignatieff: Human rights as politics and idolatry. Princeton: University of Princeton Press. En grundig, spennende og kritisk bok om menneskerettigheter som politikk. Ishay, Micheline R: The History of Human Rights (2008). 2. utg. Berkely: University of California Press. Boken gir en ryddig og velskrevet oversikt over utviklingen av menneskerettighetene, med linjer langt tilbake i tid og til ulike sivilisasjoner. Kinander, Morten (red.)(2005): Makt og rett. Oslo: Universitetsforlaget. En artikkelsamling som tar opp mye av den norske debatten rundt menneskerettigheter, sĂŚrlig knyttet til rettsliggjĂ¸ring.

Hva er menneskerettigheter.indd 26

18.08.2010 09:57:09

Hva er menneskerettigheter.indd 6

18.08.2010 09:57:08

9788215017006.qxd:omslag1

13-07-10

14:47

Side 1

ISBN 978-82-15-01700-6 9

788215 017006

Njål Høstmælingen

MENNESKERETTIGHETER

hva er MENNESKERETTIGHETER Njål Høstmælingen

hva er 2. utgave