Historie
Hva skal vi med historie? Akkurat dét er et spørsmål mange lærere får fra sine elever. En ny bok skal gi noen gode svar. Tekst: THOMAS REINERTSEN BERG
«Til fakta og detaljer er man vant, til utsyn og nuancer er man mindre vant. Thi det er let at sige noget sandt, men det er svært at sige noget int'ressant.» Dette huskeverset fra Piet Hein har Lise Kvande og Nils Næstad satt som motto for boken Hva skal vi med historie? Den viser vei til en undervisning i historie som ikke bare er pugg, men får faget til å føles nyttig og relevant – og interessant – for både studenter og elever. – Det vi forsøker å vise i boken, er at det er mange grunner til at vi trenger historie, både som individer og samfunn. Historien er med på å gjøre oss til de vi er, og måten vi tolker fortiden påvirker fremtiden, sier Kvande. frigjøring fra pensum
Boken har fått tittelen fordi spørsmålet «hva skal vi med historie?» er veldig vanlig. Det synes Kvande er greit. – Det er jo et godt spørsmål som etterlyser formålet med faget, og fortjener et godt svar. Derfor har vi skrevet ti kapitler som gir forskjellige svar. – Forskning viser at uansett hvor flinke lærerstudenter er, føler mange at de er bundet av at de må rase gjennom hele historieboken når de selv blir lærere. Lærebøkene omhandler mye, fra mennesket reiste seg opp på to ben og frem til vår
Fra abnorm til årsverk Nå foreligger ny og oppdatert utgave av Pedagogisk ordbok, av Inge Bø og Lars Helle. Over 4700 sentrale begrepet blir forklart. Hvert oppslagsord er etterfulgt av tilsvarende ord på engelsk. Dette gjør oppslagsverket praktisk, tverrfaglig og nesten uunnværlig. Her er fem tilfeldig valgte ord: 14 Klartekst 2/13 en tekst
tid, og dette enorme tidsspennet kombinert med begrenset timeantall gjør undervisningen dårlig. Slik sett er historielærerens arbeid langt mer faglig utfordrende enn det er for historieforskeren, som kan konsentrere seg om mer avgrensede historiske problemstillinger. Problemet, ifølge forfatterne, er at mange lærere ikke har en tilstrekkelig forståelse for fagets formål. – Derfor greier man ikke å lage et fornuftig utvalg, men overlater det til læreboken. Boken vår er blant annet en hjelp til å frigjøre seg fra de ulike pensumbøkene. Vi argumenterer for at lærerne sammen med elevene bør ta utgangspunkt i sine egne svar på spørsmål om hva som er viktig i historien. Det er et poeng å koble sammen historieproduksjon, historieteori og -formidling på nye og konstruktive måter.
– Det er utgitt mange håndbøker om hvordan man blir en god historielærer med oppskrifter på metoder, andre er veldig teoretiske. Vi har forsøkt å koble teori og praksis sammen ved å vise hvordan fagets ulike formål kan tas i bruk. Boken er myntet på alle som studerer historie og som har ambisjoner om å formidle faget. – Det har vært en utfordring å skrive en bok tilpasset de mange ulike nivåene lærerstudenter befinner seg på. Noen kommer rett fra videre gående, mens andre har tatt en master i historie på universitetet. Men dette er jo en bok om forståelsen av faget, og det er noe ikke engang universitets studenter får noen undervisning i. Derfor tror vi dette er en bok som også vil være interessant for de som studerer historie uten tanke på å bli lærere.
et Refleksjonsfag
– Som med alle andre fag, er det viktig at historie læreren brenner for faget og forstår hvorfor det er viktig. Derfor er det viktig å få lærerne til å reflektere over dette, sier Kvande, og legger til at de har tatt utgangspunkt i historiefaget som et refleksjonsfag. Boken er blant annet utstyrt med tenkebokser i margen; åpne, teoretiske spørsmål uten fasitsvar som først og fremst er myntet på leseren, men der mange er egnet til å ta med videre inn i klasserommet.
abn orm [ab no rm al/ ano rm al] abnormal som avviker fra det vanlige, fra det som fungerer god t. Motsatt: normal*. PISA Programme for Inte rnational Student Assessment inte rnasjonalt prosjekt i regi av OECD * som har som mål å kar tleg ge 15åringers kompetanse og ferdighete r innenfor fagområdene lesing, mat ematikk, naturfag og fra 2012 ogs å problemløsing. PISA-undersøkel sen gjennomføres hvert tredje år, og Norge
Hva skal vi med historie? Historiedidaktikk i teori og praksis Lise Kvande og Nils Naastad 978-82-15-02171-3 Kr 369,-
har deltatt siden oppstar ten i 2000. siner, urter e.l. eller påvirkn Den norske delen av pro ing som sjektet er i seg selv er virkningsløse. finansiert av Kunnskap Se også sdepar teplacebo og placeboterapi. mentet. Utd anningsdi rektoratet positiv illu sjon positive illusion i har gitt Institutt for læreru tdanning sam fun nsf ag: tendens til å oppfatte og skoleforskning (ILS) i oppdrag å en part i en relasjon, f.ek gjennomføre prosjektet. s. en venn eller kjæreste, som et bed placeboeffek t placebo re meneffect dss. neske enn hun er, eller credoeffekt («jeg-tror-påsom bedre effekt»); enn hun oppfatter seg selv suggesjonsvirkning (f.eks. . Kan ses sykdomspå som en form for selektiv* helbredelse, forbedring persepav kroppssjon. Se også dette. lige eller mentale sykdom stilstander) årsverk man-year, full-tim oppnådd ved bruk av pill e equivaer, medi lent, abbr. FTE.