Islam lydighetens vei 3 utgave by Universitetsforlaget

Hva er islam? Det finnes mange svar på dette spørsmålet. Jan Opsal tar utgangspunkt i hvordan forestillingen om lydighet kan ha stor betydning, både individuelt og i familien og samfunnet.

rygg: 27,5 mm

jan opsal

i islam. lydighetens vei presenteres islam som en historisk og aktuell religion, og som en politisk og personlig religion. Forfatteren presenterer tro og praksis knyttet til Muhammed, Koranen og Hadith, og han viser likheter og forskjeller mellom sunnittiske og sjiittiske retninger, sufisme og folkelig islam, samt ulike måter å møte den moderne tid på. Leseren får innblikk i hvilke retninger innenfor islam som begrunner politiske handlinger med religion, og hvordan konflikter mellom islam og den vestlige verden har sitt utspring langt tilbake i historien. jan opsal er dosent i religionsvitenskap, med islam som forsknings- og kompetansefelt. Han har hentet erfaring og innsikt fra en rekke opphold i ulike deler av den muslimske verden. Opsal er en etterspurt foredragsholder. Han har skrevet om islam i lærebøker, fagbøker, tidsskrifter og i dagspressen.

omslag av stian hole

isb n 978-82-15-02715-9

islam lydighetens vei

høyde: 220 mm

bakside: 140 mm

forside: 140 mm

Lydighetens vei

26.10.05

12:28

Side 1

Islam

Lydighetens vei

26.10.05

12:28

Side 2

Lydighetens vei

26.10.05

12:28

Side 3

Jan Opsal

Islam Lydighetens vei

3. utgave

Universitetsforlaget

Lydighetens vei

26.10.05

12:28

Side 4

© Universitetsforlaget 2016 1. utgave 1994 2. utgave 2005 ISBN 978-82-15-02715-9 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no

Omslag: Stian Hole Trykk og innbinding: 07 Media – 07.no Boken er satt med: New Baskerville 10/13,5 Papir: Munken Print White 90 g

Lydighetens vei

26.10.05

12:28

Side 5

Innhold

Forord til tredje utgave 7

TO KRYSSENDE VEIER 1 Europa og islam – et vanskelig naboskap 11

II LYDIGHETENS VEI I PRAKSIS 2 Lydighet i samfunnslivet 27 3 Lydighet i familielivet 41 4 Lydighet i den enkeltes liv 55 5 Veien gjennom livet 71 III ORDETS VEI TIL VERDEN 6 Troens artikler 89 7 Muhammed 105 8 Koranen og Hadith 121 9 Islam og andre religioner 143 IV MUSLIMENES MANGE VEIVALG 10 Sunni, sjia og andre retninger 161 11 Sufisme – islams indre vei 179 12 Folkelig islam 197 13 Nye veier i en ny tid 217 V ISLAMS VEIER GJENNOM VERDEN 14 Arabia før og på Muhammeds tid 235 15 Islams vekst og utbredelse 251 16 En mangfoldig muslimsk verden 272 17 Islam i Vesten 288 18 Muslimer i Norge 306

Lydighetens vei

26.10.05

12:28

Side 6

VI OPPSLAGSDEL Minileksikon â&#x20AC;&#x201C; viktige ord og begreper 329 Islamsk kalender 355 Muhammeds familie 363 Allahs 99 navn 367 Norske ord med arabiske rĂ¸tter 371 Bibliografi 375 Register 389

Forord til tredje utgave «Muhammed hadde noe å gjøre med et fjell. Enten gikk han til fjellet, eller så kom det til ham» (anonym) (Kritzek 1964:6).

Mannen bak utsagnet over deltok på et kurs for et amerikansk oljeselskap før han skulle flytte til Midtøsten for noen tiår siden. Svaret hans var ett av de bedre da selskapet testet sine ansattes kunnskap om islam og Muhammed. Da den første utgaven av denne boken kom ut i 1994, var kanskje ikke kunnskapsnivået om islam blant folk flest stort høyere. Når den tredje utgaven nå gis ut i revidert og oppdatert form, er situasjonen på mange måter en annen. Islam har preget mediebildet i flere tiår. Viktigst er at mange har fått muslimer som naboer, klassekamerater, arbeidskolleger og venner og dermed fått egne referanser med tanke på islam. Forhåpentlig har også Islam. Lydighetens vei og annen faglitteratur om islam bidratt positivt med tanke på kunnskap om islam. Jeg er takknemlig for gode tilbakemeldinger fra mange lesere gjennom mange år. Men hva er islam? Det finnes mange svar på dette spørsmålet. Islam er en mangfoldig størrelse. Ethvert enkelt svar ville være en innsnevring av virkeligheten. Denne boken er en observasjon av islam både som en aktuell og historisk religion, som en politisk og personlig religion og som en religion med både en ytre og en indre dimensjon. Denne boken er ikke en islamsk troslære, da ville én form for islam være framstilt som den ene rette. Boken gir heller ikke uttrykk for en bestemt vurdering av islam. Jeg har ønsket å gi en saklig beskrivelse av en rekke forskjellige former. Den inneholder mange sitater, både fra autoritative muslimske tekster og fra muslimer, som tolker islam på ulike måter. Både forskere og muslimske lærde kan framstille islam med vekt på 7

forord TIL TREDJE UTGAVE

ulike aspekter. Jeg har valgt undertittelen Lydighetens vei fordi Muhammed selv viste til de fem pliktene som kalles islams fem søyler da han ble spurt om hva islam var, se mer om dette i kap. 4. Selve navnet islam er avledet fra det arabiske verbet for å underkaste seg. Jeg har ikke valgt en tradisjonell oppbygning hvor en begynner med Muhammed i den arabiske ørken og så endelig slutter i vår egen tid. Jeg har startet ved Vestens møte med islam og med muslimers praktiske lydighet mot islam i samfunn, familieliv og privatliv. På denne måten kommer islam som en levende religion i dag mer til sin rett. Islam. Lydighetens vei kan brukes på flere måter. Den kan selvsagt leses fra perm til perm, men den kan også brukes som en oppslagsbok. En kan bruke registeret for å finne fram til begreper eller personer som en er interessert i. En oversikt over islamsk kalender gir datoer for muslimske høytider fram til år 2030. Det finnes også et minileksikon som forklarer faguttrykk, fremmedord o.l. Arabiske ord er forklart den første gangen de forekommer, og en kort forklaring er gitt i minileksikonet. De arabiske ordene er kursivert og gjengitt på en så enkel måte som mulig i teksten. Noen arabiske ord er blitt så innarbeidet at de bare er kursivert første gang de forekommer, som Koranen, hadith, kalif, imam, sunni, sjia og sharia. Allah er gjennomført som gudsnavn. Henvisningene til Koranen er til to ulike systemer for verstelling: Einar Bergs norske oversettelse av Koranen følger Flügels verstelling i de fleste utgavene av denne oversettelsen, og denne versangivelsen er angitt først ettersom det vil være denne versjonen de fleste leserne slår opp i. De fleste utgaver av Koranen følger imidlertid det egyptiske systemet. Der hvor dette systemet avviker fra det første, står versangivelsen etter en skråstrek. Alle sitater fra utenlandske kilder er oversatt til norsk av forfatteren, for å gjøre stoffet mest mulig tilgjengelig. Hafrsfjord, januar 2016 Jan Opsal

Lydighetens vei

26.10.05

12:28

Side 9

I To kryssende veier

Lydighetens vei

26.10.05

12:28

Side 10

Lydighetens vei

26.10.05

12:28

Side 11

1 Europa og islam – et vanskelig naboskap «Islam. The Misunderstood Religion.» (Qutb 1972, boktittel)

«Europa har alltid nektet å lære noe fra islam, og jeg beklager å måtte si at min vurdering av historien er at krangelen mellom islam og Europa ikke kommer til å bli bilagt selv gjennom flere internasjonale debatter. Europa har alltid startet en konfrontasjon med islam, har alltid satt seg fore å ødelegge islam, og har alltid forsøkt å misforstå og fortegne islam. Europa har alltid sett på islam som en trussel. Og den lange tradisjonen med å konfrontere islam fortsetter dessverre i vår tid.»

Kalim Siddiqui, leder av The Islamic Institute i London, er ikke alene om denne pessimistiske vurderingen som han presenterte på et seminar i Oslo i forbindelse med Salman Rushdies bok Sataniske vers (Siddiqui 1990:27). Europas lange naboskap med islam har vært preget av konflikter og fiendskap. Denne 1300–1400 år lange historien er resonansbunn for dagens bilder av islam i vestlige media. Derfor mener mange at ethvert møte mellom Europa og islam er dømt til å ende i konflikt. Det kan derfor være nyttig å se på hvordan islam er blitt oppfattet og møtt av sine europeiske naboer i denne perioden.

Maurernes tid i Spania Allerede i 710 krysset de arabiske maurerne Gibraltarstredet, og året etter etablerte islam seg permanent på europeisk jord. Den vestgotiske kongen Roderick ble raskt beseiret, og i 715 var det ikke lenger noen motstand av betydning mot maurerne på Pyrenéhalvøya (Watt 1972:40). 11

Lydighetens vei

26.10.05

12:28

Side 12

KRYSSENDE VEIER

Den nordlige delen av det vestgotiske riket innbefattet også områder nord for Pyreneene, og derfor ble maurerne ganske snart oppfattet som en militær trussel for resten av Europa. De rykket nordover, hadde erobret Bourdeaux, og nærmet seg Nordsjøen da de møtte sterk motstand fra det frankiske kongedømmet, hvor makten var blitt samlet under Pipin av Herstal noen tiår tidligere, i 687. Da hans sønn Karl Martell slo maurerne i slaget mellom Poitiers og Tours i 732, ble muslimenes militære framrykking stanset. Etter flere konfrontasjoner med den frankiske hæren ble maurerne forvist til området sør for Pyreneene, selv om de i et par tiår beholdt kontrollen over kyststripen langs den franske rivieraen til Narbonne. Fra tidlig på 800-tallet var Saragossa, Toledo og Mérida de nordligste byene under maurernes kontroll, og områdene nord for disse var en slags buffersone i forhold til det frankiske kongedømmet. I det ellevte århundret gikk den politiske enheten i det muslimske Spania i oppløsning. I 1031 var det om lag tretti lokale muslimske herskere i Spania. En rekke kristne stater var blitt etablert, og i 1085 mistet maurerne Toledo. Da trusselen fra korstogene oppstod, appellerte maurerne til almoravidene, herskerne i det store berberriket i Nordvest-Afrika. De slo tilbake en kristen hær, og berbere styrte Spania fra 1090 til 1223. Men mot slutten av 1200-tallet hadde kristne fyrster tatt kontrollen over hele Spania bortsett fra Granada, som var selvstendig helt fram til 1492. Dette innebar at det i nesten 800 år var en kontaktflate mellom kristne og muslimer på europeisk jord i Spania.

Muslimenes kulturformidling til Europa I europeisk historie har det vært en tendens til å se på den arabiske erobringen av Spania som en ny invasjon av «barbarer» på linje med invasjonene av germanere, slavere, magjarer og nordiske vikinger! Men disse folkene var bare organisert på stammenivå da de invaderte Europa. Araberne hadde derimot dannet et rike som i løpet av et par århundrer skulle bli bærer av den høyeste kultur og sivilisasjon mellom Atlanterhavet og Afghanistan. Grensene mellom det muslimske Spania og resten av Europa var 12

Lydighetens vei

26.10.05

12:28

Side 13

1 EUROPA OG ISLAM – ET VANSKELIG NABOSKAP såpass åpne at så vel handel som vitenskapelig og kulturell utveksling kunne finne sted. I dette forholdet var muslimene på mange måter de overlegne, både når det gjaldt politisk og militær organisasjon og kunnskap og kultur. Gjennom de arabiske erobringene var arabisk blitt et verdensspråk. Vitenskapelig og filosofisk litteratur ble oversatt til arabisk, og etter hvert også skrevet på arabisk. Det arabiske språkets rolle hang uten tvil sammen med tanken om arabisk som et guddommelig språk. Denne tanken sprang ut fra læren om en himmelsk Koran på arabisk. Mens gresk hadde vært vitenskapens og filosofiens språk i Romerriket, fikk altså arabisk denne rollen i den arabiskdominerte verden, som nå strakte seg fra Spania til Sind. Innflytelsen i Europa var selvsagt sterkest i Spania, hvor muslimene gjennom åtte sekler hadde betydelig politisk makt. Bruk av kunstig vanning i jordbruket er et eksempel på dette. Irrigasjon hadde vært en nødvendighet også før den arabiske erobringen, men araberne videreutviklet denne ut fra sine kunnskaper fra Midtøsten. I det spanske språket finner vi et tosifret antall ord med arabisk bakgrunn som betegner ulike sider ved kunstig vanning, og vi finner fremdeles arabisk vanningsteknologi i bruk i Spania. Med forbedret irrigasjon fulgte nye planter som krevde et varmt klima og en viss mengde vann, som sukkerrør, ris, appelsiner, sitroner, auberginer, artisjokker, aprikoser og bomull (Watt 1972:22). Til og med på norsk kommer ordene vi bruker for de fleste av disse jordbruksproduktene opprinnelig fra arabisk. (Se oppslagsdelen.) Men hele Europa ble påvirket av kulturen muslimene brakte til Spania, særlig på disse områdene: handel og teknologi samt vitenskap og filosofi. Med dette fulgte en betydelig språklig påvirkning. Handel har stått sentralt i islamske kulturer helt fra islams første tid. Islam har ofte fulgt handelsrutene når religionen har spredt seg, og knutepunkter for handel er blitt islamske sentra. Spania, og til dels store deler av Europa, fungerte som en arabisk koloni i den handelen som nådde et høydepunkt mot slutten av det tiende århundret. Europa importerte forbruksvarer som europeerne så at araberne brukte, som finere tekstiler, smykker, tre- og lærarbeider. Eksporten bestod av råvarer og slaver. De viktigste råvarene var tømmer 13

Lydighetens vei

26.10.05

12:28

Side 14

KRYSSENDE VEIER

og jern. Slavene var mennesker tatt til fange fra slaviske folkegrupper, og herfra har både arabiske og europeiske språk fått termen «slave». Fra arabiske handelsfolk fikk europeerne ny kunnskap om sjøfart. En viktig del av seilteknologien som brakte Columbus over Atlanterhavet, hadde europeerne lært fra araberne. Araberne gav også betydelige bidrag til utviklingen av kart og kompass og andre sider ved navigasjonskunsten. Kineserne var de første til å lage papir, og araberne brakte kunsten til Europa via Spania og Sicilia. For formidlingen av vitenskap og filosofi fikk papiret stor betydning, også før boktrykkerkunstens tid.

Oversettelser til arabisk Den greske kulturen ble også videreformidlet til Europa av araberne. Flere kalifer tok initiativ til å få de greske verkene oversatt til arabisk. Mange av dem var allerede oversatt til arameisk av nestorianske kristne, og verkene ble oversatt videre til arabisk. Men fra midten av det niende århundret ble det vanlig å oversette direkte fra gresk. Hovedæren for dette framskrittet blir vanligvis gitt til Hunayn ibnIshaq (809–73), en nestoriansk kristen som arbeidet i det berømte «visdommens hus» i Bagdad, og som også var kalifens livlege. Han blir tilskrevet oversettelser av verker av blant andre Hippokrates, Galen, Platon, Aristoteles, Evklid og Arkimedes. En annen medarbeider i «visdommens hus» var al-Khwarizmi fra byen Khiva sør for Aralsjøen. Selv om han arbeidet med både astronomi og geografi, var det hans matematiske arbeider som fikk størst betydning. Han regnes som grunnleggeren av algebra som disiplin, og begrepet algoritme er avledet fra det latinske navnet han ble gitt i Europa, Algorismus. Han tok i bruk titallssystemet, som araberne sannsynligvis hadde overtatt fra inderne, og al-Khwarizmi viste at dette var den greske tellemåten langt overlegent.

Arabisk medisin Araberne var svært interessert i legevitenskapen. De viktigste verkene av Galen og Hippokrates ble snart oversatt til arabisk. I tillegg fikk ofte 14

Lydighetens vei

26.10.05

12:28

Side 15

1 EUROPA OG ISLAM – ET VANSKELIG NABOSKAP kristne nestorianske leger viktige stillinger hos araberne. Etter at egne arabiske skoler var etablert, kom det en betydelig produksjon av medisinsk litteratur på arabisk. Fra perioden 800–1300 er medisinske verker fra over sytti forfattere bevart. De to viktigste av dem er ar-Razi (865–ca. 925), kjent i Europa som Rhazez, og Ibn Sina (980–1037), kjent i Europa som Avicenna. Fra ar-Razis hånd er over femti arbeider bevart, og hans avhandling om kopper og meslinger ble oversatt til latin, gresk, fransk og engelsk. Han sto også bak et medisinsk leksikon som ble fullført etter hans død, der han presenterte greske, syriske, indiske, persiske og arabiske forfatteres syn på hver enkelt sykdom, supplert med hans egne kliniske observasjoner fra sykehuset hans i Bagdad, samt hans egen konklusjon (Watt 1972:37). Selv om han her nevnes som lege, er kanskje Ibn Sina den største muslimske filosof gjennom tidene. Som mange andre av de framstående arabiske lærde dekket han en rekke fagområder. Hans bok Medisinens kanon er blitt betegnet som arabisk systematiserings høydepunkt og mesterstykke. Dette verket ble oversatt til latin i det tolvte århundret, og dominerte undervisningen i medisin i Europa i et halvt årtusen. Bare fra perioden 1400–1600 kjenner vi til 36 utgaver av verket på åtte europeiske språk, og i tillegg kommer utallige kommentarer.

Ibn Khaldun Araberne overtok altså ikke bare kunnskap fra andre kulturer, men videreutviklet den, og i mange tilfeller skapte de nye disipliner. Her fortjener Ibn Khaldun (1332–1406) å nevnes spesielt. Han kom fra det nordvestlige hjørnet av Afrika. Hans forfedre kom fra Sør-Arabia og hadde hatt sentrale posisjoner i Sevilla i den arabiske storhetstiden. Ibn Khaldun reiste i mange år rundt i den muslimske verden og gjengav sine observasjoner i verket Muqaddimah, som er en introduksjon til historiefaget (Khaldun 1986). Forordet til dette verket regnes blant det ypperste i verdenslitteraturen, og Ibn Khaldun er blitt regnet som en grunnlegger av sosiologi som fagdisiplin. Hans arbeid viser også hvor utbredt vitenskapelig arbeid var i den muslimske verden på hans 15

Lydighetens vei

26.10.05

12:28

Side 16

KRYSSENDE VEIER

tid. Han klassifiserer samtidens vitenskapsgrener i to hovedkategorier (Nasr 1987:63f): – Filosofiske og intellektuelle vitenskaper – Overleverte vitenskaper Med til den første gruppen hører logikk, naturvitenskap (medisin og jordbruk), metafysikk (bokstavmystikk og alkymi) og vitenskaper som arbeider med kvantitet (geometri, aritmetikk, musikk og astronomi). Disse vitenskapsgrenene lå åpne for utforskning ved hjelp av menneskelig fornuft og intelligens. De overleverte vitenskapsgrener kan en imidlertid bare lære ved hjelp av overleveringen, og dette gjelder Koranen (dens fortolkning og resitasjon), Hadith (overleveringer fra Muhammeds tid), den hellige loven, teologi, sufisme (islamsk mystikk) og språkvitenskapene (grammatikk og litteratur). Her kan en spørre om ikke plasseringen av språkvitenskapene blant de overleverte vitenskaper er preget av det arabiske språkets særstilling, jf. om Koranen i kap. 8.

Overføring til Europa Den kunnskapen som på denne måten ble tilført, samlet, utviklet og formulert på arabisk, ble etter hvert formidlet til Europa. Dette skjedde stort sett via de muslimske brohodene i Spania og på Sicilia. Særlig er det en blomstringsperiode i Spania fra årtusenskiftet. Maurerne i Spania tok del i den faglige bearbeidingen av de filosofiske og vitenskapelige verkene som var oversatt fra andre språk, og føyde til ny kunnskap. Arabisktalende kristne og jøder tok også del i denne prosessen, som for eksempel den jødiske legen og filosofen Maimonides (d. 1204). Etter at Toledo var erobret av de kristne i 1085, fortsatte mange muslimer og arabisktalende jøder å bo i byen. Raimundo, som var erkebiskop av Toledo i perioden 1125–1151, oppmuntret europeiske lærde til å komme til byen på grunn av de mulighetene dette innebar. I løpet av det tolvte århundret ble det satt i gang et storstilt oversettel16

Lydighetens vei

26.10.05

12:28

Side 17

1 EUROPA OG ISLAM – ET VANSKELIG NABOSKAP sesarbeid på forskjellige steder i Spania. Medisinske, matematiske, astronomiske og filosofiske verker ble oversatt til latin for at europeerne skulle kunne ta del i den kunnskapen som fantes i den arabiske verden.

Europa som utviklingsland For datidens Europa innebar dette ny kunnskap på en rekke områder som var viktige for utviklingen av kultur og levestandard. Ett eksempel på nivåforskjellen er denne fortellingen av den arabiske forfatteren Usama fra korstogenes tid (Watt 1972:650). Forfatterens onkel, en muslimsk prins, hadde sendt en doktor til en frankisk nabo på sistnevntes henvendelse. Da doktoren kom tilbake etter et overraskende kort opphold, hadde han en bemerkelsesverdig historie å fortelle. Han skulle behandle en ridder og en kvinne. Ridderen hadde en byll på benet, og den arabiske legen la et varmt grøtomslag på for å få byllen til å modnes. Den brast og begynte å tørke ut tilfredsstillende. Kvinnen led av noe som ble kalt «tørrhet», men det er ikke klart hva denne tilstanden egentlig innebar. Araberen forordnet en streng diett som inkluderte rikelig med friske grønnsaker. På dette tidspunktet kom en frankisk doktor inn på scenen. Han spurte ridderen om han foretrakk å leve med én fot eller å dø med to. Ridderen gav det selvsagte svaret, og doktoren bad ham å strekke ut foten på et trestykke mens en sterk mann forsøkte å kutte av den berørte delen med en skarp øks. Det første slaget lyktes ikke i å skille lemmet fra kroppen. Det andre slaget fikk benmargen til å renne ut, og mannen døde nesten med det samme. Behandlingen av kvinnen var enda verre. Den frankiske legen erklærte at en demon hadde besatt henne, og at håret hennes måtte klippes av. Dette ble gjort, og kvinnen gikk tilbake til sin diett som besto av hvitløk og sennep. «Tørrheten» tiltok og doktoren tilskrev dette det faktum at demonen hadde tatt bolig i hodet hennes. Han gjorde et korsformet innsnitt, dro skinnet fra slik at skallen kom til syne og gned inn salt. Kvinnen døde straks. Deretter spurte araberen folket om de hadde mer bruk for ham, fikk et negativt svar og vendte hjem igjen.

Denne historien er ikke ulik det som kunne fortelles om afrikanske medisinmenn av det nittende århundrets kristne misjonærer. Det er likevel ikke alt Usama har å fortelle om europeisk medisin. Ved andre anledninger har han funnet frankernes behandling effektiv. 17

Lydighetens vei

26.10.05

12:28

Side 18

KRYSSENDE VEIER

Islam som trussel Sett fra Europa hadde araberne en kultur, en kunnskap og en levestandard som var europeernes langt overlegen. Vi har sett noen glimt av den arabisk-islamske arven vi kan finne igjen i europeisk kultur i dag. Men for det kristne Europa representerte islam ikke bare en kulturell utfordring, men også en militær og teologisk trussel. Muslimene så på Muhammeds budskap som en videreføring av Abrahams, Mose og Jesu forkynnelse. Koranens tallrike referanser til bibelske personer forsterket inntrykket av at islam ville fortrenge kristendommen. Det var også det som hadde skjedd i Asia og i Afrika. Sett fra middelalderens Europa virket det som om islam dominerte to tredeler av datidens kjente verden. I tillegg hadde muslimene et brohode i Spania fram til 1492, og på Balkan fra 1354, der det voksende osmanske riket hadde etablert seg. Derfor hadde kirken i Europa behov for å forsvare seg mot muslimene. Dette skjedde på to måter, gjennom militær krigføring og gjennom verbal polemikk.

Korstogene Korstogene er velkjent som det kristne Europas svar på utfordringen fra islam. Korstogene startet etter at Alexius I av Bysants i 1095 bad om hjelp fra det kristne Europa mot de muslimske seldsjukktyrkerne som hadde lagt de østlige provinsene av det bysantinske riket under seg, og som nå truet hovedstaden. Pave Urban II sammenkalte høsten 1095 til kirkerådsmøte i Clermont. Den 27. november appellerte Urban til rådet om å møte faren fra øst (Riley-Smith (red.) 1991:26): Som mange av dere allerede er blitt fortalt, har tyrkerne, en persisk rase, oversvømmet de østlige kristne helt til Middelhavet. De har okkupert mer og mer av de kristnes land inntil grensene til Romania (Det bysantinske riket), de har erobret dem … slaktet og fanget mange, ødelagt kirker og lagt Guds rike øde. Så, hvis dere lar dem være i fred stort lenger, vil de enda videre knuse Guds trofaste under sine hæler.

Lydighetens vei

26.10.05

12:28

Side 19

1 EUROPA OG ISLAM – ET VANSKELIG NABOSKAP I over et år reiste Urban rundt i Frankrike for å motivere til kamp mot muslimene, og det var først og fremst herfra korsfarerne ble rekruttert. Korsfarerne ble derfor kalt franj, eller frankere av muslimene i Midtøsten. Denne betegnelsen brukes fremdeles om hvite i mange muslimske land. Korstogene hadde tre hovedmålsettinger: a Befri Jerusalem og Det hellige land. b Assistere bysantinerne mot trusselen fra islam. c Gjenerobre resten av Pyrenéhalvøya. Vi har sett at det var trusselen mot Bysants som utløste korstogene. Men det var appellen om å befri Jerusalem som tente massene i Europa til å ta del i korstogene. Her spilte Urban på en sterk pilegrimstradisjon i kirken i Europa og førte et militært element inn i denne. De første korstogene hadde da også mer til felles med pilegrimstokter enn med militære felttog. Samtidig ble de kristne statene i Europas sørvestlige hjørne oppfordret til å gjenerobre Pyrenéhalvøya fra de muslimske almoravidene, som allerede hadde tapt en betydelig del av området som hadde vært under muslimsk styre.

Hellig vold Det hadde allerede lenge eksistert en teologi om hellig vold i den katolske kirken. Tankegangen var at volden i seg selv var nøytral, moralsk sett. Volden måtte bedømmes ut fra hensikten, som kunne være god eller rettferdig. Men enkeltmennesket kunne ikke gripe til vold; bare den som hadde legitim autoritet, kunne fatte en gyldig beslutning om voldsbruk. Det var dette som skjedde da Urban II velsignet korstogene med den berømte setningen: «Gud vil det!» Sitatet fra talen viser at det var Guds rike Urban mente en måtte forsvare med våpen og vold. De første korstogene var en fiasko. Men alt i 1099 klarte korsfarerne å erobre Jerusalem. På denne tiden var islam sterkt splittet. Jerusalem lå i et område som både de muslimske herskerne i Egypt og seldsjukkene gjorde krav på. Dette var nok én av årsakene til at angrepet på Jerusalem lyktes. 19

Lydighetens vei

26.10.05

12:28

Side 20

KRYSSENDE VEIER

I Jerusalem viste korsfarerne ingen nåde. Øyenvitnet Raymon av Aguilar beskriver byen slik etter erobringen (Riley-Smith (red.) 1991:30): En kunne se hauger av hoder, hender og føtter overalt i gatene og på plassene i byen. Folk gikk like over døde menn og hester. Men jeg har ennå bare beskrevet de mindre redslene … hvis jeg beskrev det jeg faktisk så, ville dere ikke tro meg … For en passende straff! Den samme plassen som hadde tålt blasfemier mot Gud for så lang tid, var nå dekket av bespotternes blod … Straks byen var tatt, var det svært givende å se pilegrimenes hengivelse foran Den hellige graven, hvordan de klappet i hendene i triumf, mens de sang en ny sang for Herren.

I denne kampen mot islam brukte europeerne de midler som de ellers anklaget muslimene for å bruke. Likevel er det bemerkelsesverdig at korstogene satte små spor etter seg i samtidens muslimske verden. Der førte man krig på mange fronter, og korsfarerne representerte tross alt en begrenset trussel. Men i løpet av kolonitiden ble korstogene en fortolkningsnøkkel for den maktbruk den muslimske verden nå opplevde fra det kristne Europa. Forfatteren og redaktøren Amin Maalouf sier (Maalouf 1984:265): «Det er ofte overraskende å oppdage i hvilken grad holdningen hos arabere (og muslimer generelt) er preget, til og med i dag, av hendelser som skulle tatt slutt for om lag sju hundre år siden.» Men i Europa var korstogene en del av et mønster for hvordan det kristne Vesten valgte å møte islam. Riktignok ble det ført krig også mot andre fiender av kristendommen, men kampen mot islam faller inn i et større mønster, som vi her er opptatt av. Islam ble sett på som en fiende som måtte bekjempes med alle tilgjengelige midler, der militær kamp bare var ett av flere midler.

Verbal krig mot islam Den verbale kampen mot islam var eldre og stakk dypere på begge sider enn den militære kampen. Alt fra Johannes av Damaskus (675–749) fantes det en tradisjon for å angripe islam. Johannes skrev traktaten De Haeresibus (Om sektene). Her ser Johannes på 20

Lydighetens vei

26.10.05

12:28

Side 21

1 EUROPA OG ISLAM – ET VANSKELIG NABOSKAP Muhammed som en epileptiker som fikk hjelp av den kristne munken Bahira til å utforme Koranen (Sahas 1972:73). Ifølge Johannes kom Koranen til å inneholde ting som fortjener latterliggjøring. Denne traktaten dannet modell for senere polemiske angrep mot islam. Muhammed og Koranen er de fremste målene for disse angrepene. Koranen ble regnet for å være full av feil, og Muhammed ble sett på som en kristen vranglærer. Han ble beskrevet som en tidligere disippel av nestorianermunken Sergius, som en kardinal som ville hevne seg på kirken eller som Mahound, avgrunnens engel. Mange av polemikerne angrep islams seksualmoral med henvisning til Muhammeds mange hustruer, gjerne ved fordreining av sitatene. Dette skulle bevise at islam innebar et knefall for kjødets lyster (Daniel 1993:118–125). Polemikken var først og fremst til innvortes bruk. Det kristne Europa skulle overbevises om at islam var en på alle måter dårlig religion, og motiveres til å bekjempe islam. Det er særlig fire momenter som går igjen i denne europeiske middelalderkritikken av islam (Watt 1972:73–77): a b c d

Islam er et falskneri og en bevisst forvrengning av sannheten. Islam er en voldens og sverdets religion. Islam er en nytelsessykens religion. Muhammed er Antikrist.

I denne kritikken av islam var det ofte sparsomt med korrekt informasjon om islam. Kritikerne benyttet seg av et fordreid bilde av islam, som så ble angrepet. Kampen mot islam ble også avspeilet i de mange munkeordnene. Her brukes både ord og fysisk makt i kampen mot islam. Fransiskanerne tok til orde for et kjærlighetens korstog mot muslimene, og Frans selv møtte sultanen i Egypt til dialog og forsøkte å overbevise sultanen om kristendommens fortreffelighet. Jesuitterordenen sprang ut av en studentforening for misjon blant muslimer. Et utslag av den verbale kampen mot islam var den første oversettelsen av Koranen til latin. Denne ble foretatt av briten Robert av Ketton og fullført i 1143 (Watt & Bell 1970:173). Dessverre var dette verket en kombinasjon av en oversettelse og en parafrasering som noen 21

Lydighetens vei

26.10.05

12:28

Side 22

KRYSSENDE VEIER

ganger kamuflerte meningen mer enn å klarlegge den. Kettons oversettelse er også blitt kritisert for å være polemisk mot islam i seg selv.

Europa og islam Europa har altså levd i mange hundre år i en spenning mellom ideologisk og militær bekjempelse og kunnskapsmessig og kulturell avhengighet av den muslimske verden. Løsningen på denne spenningen har vært at Europas kunnskapsmessige og kulturelle arv fra islam er blitt fortiet, samt at bildet av islam er blitt fordreid. Det fordreide bildet av islam hadde en viktig funksjon. Det dannet en kontrast til det selvbildet middelalderens kristne Europa hadde, og oppveide den underlegenhetsfølelsen europeerne hadde i forhold til den muslimske verden (Watt 1972:77–84). Bildet av islam skulle tegnes så mørkt at det skulle være opplagt for dem som bekjempet islam at de kjempet for lyset mot mørket. Mye tyder på at det mørket som på denne måten ble tilskrevet islam, også fantes i Europa. Det dreide seg langt på vei om en projeksjon av fornektede skyggesider i kristen europeisk kultur. Vold i religionens navn, seksuell løssluppenhet og andre av «mørkets gjerninger» kan lett finnes igjen i middelalderens Europa. John Wycliffe delte sin samtids syn på islam på slutten av 1300-tallet. Men han sa at Europa hadde de samme svakhetene som man kritiserte islam for. Det dreide seg om stolthet, grådighet, begjær etter makt og eiendom, vold i Guds navn og å sette menneskelig kløkt over Guds ord. Derfor kunne han omtale den vestlige kirken som «vi vestlige muslimer», og på den måten rette sin kritikk mot både islam og det religiøse og moralske forfallet i kirken. Et annet ledd i denne fordreiningen av islam i forhold til Europa var å redusere bevisstheten om den innflytelsen arabisk-muslimsk kultur og kunnskap hadde hatt. Araberne hadde gitt Europa ny kunnskap om gresk medisin og filosofi, som var blitt fortolket, komplettert og videreutviklet. Europeerne grep direkte tilbake til den greske tradisjonen og fortidde den betydningen muslimske vitenskapsfolk og filosofer hadde hatt, blandt annet ved å gi dem latinske navn. Denne historiske tradisjonen i Europa preger fortsatt europeeres 22

Lydighetens vei

26.10.05

12:28

Side 23

1 EUROPA OG ISLAM – ET VANSKELIG NABOSKAP oppfatning av islam og den muslimske verden. Den fungerer som et utvelgelsesfilter for informasjon. Den informasjonen som bekrefter det rådende bildet av islam, slipper langt lettere igjennom filteret enn informasjon som problematiserer det. I tillegg gir de mer enn tusen år med konflikt med islam oss en resonansbunn for den informasjonen som bekrefter det fordreide bildet av islam. Et par eksempler fra vår egen tid kan illustrere dette poenget: I Salman Rushdies bok Sataniske vers (utgitt 1988) kalles profeten Mahound, og horene i en bordell får navn etter Muhammeds hustruer. Dette dreier seg om elementer fra middelalderens kristne vulgæroppfatning av islam. Rushdies rett til å anvende disse motivene er blitt ettertrykkelig fastslått i europeisk kulturliv, og forfatteren selv hevder at boken er blitt misforstått i den muslimske verden. Men det er knapt nok i Vesten blitt satt noe selvkritisk historisk lys på den tradisjonen som Rushdie har hentet disse metaforene og forestillingene fra. Dette kan være noe av grunnen til at kommunikasjonskløften ble så stor i denne saken. Da den daværende irakiske presidenten Saddam Hussein i forbindelse med okkupasjonen av Kuwait (1990–91) tok til orde for jihad (eg. anstrengelse, brukes både om «hellig krig» og kamp mot nedbrytende krefter) mot sine motstandere, ble han i mange vestlige media framstilt som islams potensielle nye kalif, som den som kunne samle verdens muslimer politisk og religiøst. Dette skjedde til tross for at hans regime var sekulært og ikke på noen måte kunne sies å virkeliggjøre islamske idealer, og til tross for at de fleste muslimske land i verden tok avstand fra hans invasjon i Kuwait, og at denne invasjonen ble fordømt av ledende muslimske teologer. Men Saddam gav islam det ansiktet som mange i Vesten ønsket at islam skulle ha. Nå er europeerne kommet i den situasjonen at islam er kommet dem mye nærmere inn på livet enn i middelalderen. Da befant muslimene seg på andre siden av en front eller grense. Med få kontaktpunkter mellom muslimer og kristne var det mulig å skape og opprettholde et skremmebilde av islam som ikke stemte med virkeligheten. Nå er mange muslimer blitt europeere, som lever og arbeider som innvandrere eller nye statsborgere i europeiske land. De kommer fra 23

Lydighetens vei

26.10.05

12:28

Side 24

KRYSSENDE VEIER

en rekke ulike kulturer og representerer forskjellige retninger innen islam. Atskillige europeere har også gått over til islam. I tillegg har media gjort det mulig å følge med fra dag til dag i det som skjer i ulike deler av den muslimske verden. Dermed blir det stadig viktigere å ha sakssvarende bilder av islam. Vrengebilder må ikke erstattes av naive glansbilder, men av bilder der både lyse og mørke trekk får lov til å være med. Et viktig ledd i denne prosessen vil være å avdekke røttene til det bildet av islam europeerne har hatt. En av de sterkeste kritikerne av Vestens fordreide bilde av islam, Edward W. Said, sier (Said 1981:155): I dag blir islam definert negativt som det som er radikalt i strid med Vesten, og denne spenningen etablerer et rammeverk som begrenser kunnskap om islam. Så lenge dette rammeverket står, kan ikke islam bli kjent som en vitalt levd erfaring for muslimer.

Videre lesing: Norman Daniel: Islam and the West. The Making of an Image. William Montgomery Watt: The Influence of Islam on Medieval Europe.

Hva er islam? Det finnes mange svar på dette spørsmålet. Jan Opsal tar utgangspunkt i hvordan forestillingen om lydighet kan ha stor betydning, både individuelt og i familien og samfunnet.

rygg: 27,5 mm

jan opsal

omslag av stian hole

isb n 978-82-15-02715-9

islam lydighetens vei

høyde: 220 mm

bakside: 140 mm

forside: 140 mm