Kjære karoline by Universitetsforlaget

Sagt om Eivor Evenrud: De magiske øyeblikkene i barnehagen oppstår ikke fordi jeg forsøker å lære deg hvorfor bladene faller ned fra trærne om høsten, Karoline. Magien oppstår idet du spør: «Dør bladet da? Hvor begraves bladet?»

Gjennom sin praksis i barnehage, sin blogg og sitt politiske engasjement synliggjør hun barnehager og betydningen av barns livskvalitet der. Eivor Evenrud er en barnehagelærer som gjør en forskjell. Berit Bae, professor emerita Eivor følger oppmerksomt små barns liv i barnehagen med empatisk blikk og lyttende øre. Hun blogger om sine erfaringer. Bloggen blir lagt merke til – følges opp i dagspressen. Skjult dagligliv inne i barnehagene havner i flombelysning. Ikke alle er like glade for det. Eivor tør der andre tier.

Må man kunne snakke for å leve? Er det egentlig noen vits i å begraves? Tenk om mennesker også ble oransje om høsten!

Unni Bleken, tidl. rektor ved Barnevernsakademiet i Oslo

Karoline, du er så mye, du er alt. Du har hele spekteret av følelser, og du kan aldri være noe annet enn deg selv.

Hun skriver skarpt og markant og har en misunnelsesverdig evne til å treffe spikeren på hodet. Dessuten skriver hun med varme. Eivor er ikke kommet halvveis i trettiårene. Jeg er over seksti. Min udelte beundring for et ungt menneske som tør!

Det siste tiåret har det skjedd store endringer i barnehagen, både strukturelt og faglig. Mye av det som foregår i dagens barnehage, er ikke pedagogikk, men følger av politiske vedtak og visjoner. Noe er allikevel uforandret. En treåring er fortsatt bare tre år. Eivor Evenrud mener det viktigste i barnehagen er at det jobber voksne der som forstår barns eviggyldige og individuelle hverdagsbehov. Barn trenger voksne som fungerer, som verner om barndommen, og ivaretar barns behov for å være barn. Barns behov er uavhengig av pedagogiske trender.

Godi Keller, pedagog, foredragsholder og skribent I et markedsorientert barnehagepolitisk klima, med statlig styring og kommunal kontroll, trer Eivor fram med en kritisk begrunnet røst mot å redusere barnehagebarn til investeringsobjekter. Brit Nordbrønd, tidl. høgskolelektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus Kjære Karoline er et rungende ja til barnet i barnehagen! Eivor Evenrud gir barnehagelærere en stemme, noe som savnes i debatten. Hun løfter opp hverdagens erfaringer og utfordringer – fordi de er viktige for barna. Som blogger utfordrer hun det selvfølgelige, men også samfunnets vilje til å styre mer og mer av barnets tid! Kjære Karoline berører og beveger. Ingeborg Tveter Thoresen, tidl. rektor og førstelektor ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold

ISBN 978-82-15-02492-9 ISBN: 978-82-15-02492-9

788215 024929

Kjære Karoline egner seg for studenter i barnehagelærerutdanningen og alle andre som er engasjert i barns hverdag i barnehagen.

Eivor Evenrud er barnehagelæreren som tør å si ifra om det mange vet, men sjelden sier. Med et sterkt ønske om å bringe barns stemme og perspektiv inn i debatten rundt barnehage og barndom startet hun i 2013 sin egen blogg, www.lodgelady.blogg.no. I 2014 hadde tekstene hennes over tre millioner treff, og de ble delt flere hundre tusen ganger på sosiale medier. Evenrud har jobbet i ti år som pedagogisk leder i barnehage i Oslo. Hun er utdannet både som barne- og ungdomsarbeider og barnehagelærer. Hun har videreutdanning i pedagogisk veiledning og har i flere år vært praksisveileder for barnehagelærerstudenter ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Hennes sterke engasjement for barns medvirkning, barns lek og barns rett til en trygg og god barndom er gjennomgående temaer i hennes faglige argumentasjon og daglige arbeid i barnehagen.

KJÆRE KAROLINE

Kjære Karoline.indd 1

20.10.15 14:55

KjĂŚre Karoline.indd 2

20.10.15 14:55

Eivor Evenrud

Kjære Karoline Jeg er barnehagelæreren din

universitetsforlaget

Kjære Karoline.indd 3

20.10.15 14:55

ISBN 978-82-15-02492-9

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo

www.universitetsforlaget.no

Omslag: Morten Quist Hommersand, Tilnærmet Lik AS Sats: Rusaanes Bokproduksjon AS Trykk og innbinding: 07 Media – 07.no Boken er satt med: Adobe Garamond Pro 11/14 Papir: 90 g Munken Print White 1,5

Kjære Karoline.indd 4

20.10.15 14:55

Innhold Forord. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Velkommen til barnehagen, Karoline. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 Du er en av mange, Karoline. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 Bak lukkede dører. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 Det er best om du er tre år, Karoline. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 Er kunnskapen vår taus?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 Nå skal du være her, Karoline. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 Barnehage, forskning og fremtid. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 Som profesjonsutøvere i et profesjonsfellesskap må vi forholde oss til forskningen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 Kontinuerlig endring for å bli en voksen som funker i barnehagen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 Hva er pedagogikk?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36 Filosofi som grunnmur i pedagogikk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38 Det magiske . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 En svart-hvit verden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42 Hva er egentlig pedagogikk?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43 Barnehagelærer, førskolelærer, barnehagelærer. . . . . . . . . . . . . 45 Hva skjedde med pedagogikken i utdanningen? . . . . . . . . . . . 48 Usikkerhet kjennetegner det å være til. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49 Ny rammeplan, ny barnehage? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51 Barns medvirkning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53 5

Kjære Karoline.indd 5

20.10.15 14:55

Hva er lov, og hvem skal si i fra? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56 Det Karoline sier, er sant. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57 Barnehagen har blitt en selvfølge. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58 Språk, makt og barnehagepolitikk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59 Bør vi gjøre mer opprør?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62 Det handler om hele deg, Karoline. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63 Nei og hysj. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66 Du må, Karoline. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66 Nei. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67 Når blir det kaos, og hvem skaper det? . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69 Hysj, nå snakker jeg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71 Hvis barn var voksne. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72 Barns utrolige egenskaper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73 Eivor sa at jeg slapp, så det, så!. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74 Du er blå, Karoline . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77 Jeg ble blå på et ledermøte. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78 Vårt profesjonsetiske ansvar. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79 Vi er ikke lenger blå, vi er frie!. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80 Kast brillene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82 Brillemote i barnehagen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83 Den dårlige samvittigheten. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 86 Det beste er om jeg tar feil . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87 Barnehagelærerens usynlige jobb. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88 Lekende voksne i barnehagen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91 Alle liker Eirik. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91 Lek. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93 Det personlige i det profesjonelle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94 Konkurransen om landets beste barnehage . . . . . . . . . . . . . . . 95 Alle liker Eirik, og ingen liker Anne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97 Rydde opp i egne rekker. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99

Kjære Karoline.indd 6

20.10.15 14:55

Pedagogen i praksis. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101 Teori og praksis henger uløselig sammen. . . . . . . . . . . . . . . . . 104 En standard, et verktøy, en metode, et program. . . . . . . . . . . . 105 Metodefrihet i barnehagen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107 Dette kan en barnehagelærer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 110 Underviser en barnehagelærer? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113 Pedagog og veileder. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114 Pedagog og leder. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114 Mitt møte med dødsgamle pensumbøker . . . . . . . . . . . . . . . . 116 Jeg trodde jeg forsto alt, men skjønte ingen ting. . . . . . . . . . . 118 Tunga rett i munnen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119 Hvem er Karoline?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 121 Karoline finnes ikke, samtidig som hun finnes overalt. . . . . . . 121 Barn er alltid barn. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 122 Trenger vi kjærlighet i barnehagen?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123 Ja, for meg er dette riktig. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 125 Voksne og profesjonens status. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 125 Kvalitet i barnehagen, likt for alle?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 126 Kjære Karoline, jeg er barnehagelæreren din. . . . . . . . . . . . . . . . 128 Litteraturliste. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 130

Kjære Karoline.indd 7

20.10.15 14:55

Innledning

Hvem skal skrive lærebøker om ikke vi som utdanner lærere gjør det, undrer instituttleder Hilde Harnæs og professor Kaare Skagen ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning.1 Hva om barnehagelæreren selv skriver en bok for de fremtidige barnehagelærerne? Ikke barnehagelæreren som i dag er professor, faglærer, foreleser eller forsker – men den yrkesaktive barnehagelæreren. Det er det jeg gjør her. Jeg, den yrkesaktive barnehagelæreren, skriver en bok. Jeg kaller det gjerne en lærebok, både fordi jeg lærer noe mens jeg skriver, og fordi du kan lære noe av å lese den. Alle lærer vi noe, hele tiden, av hverandre. Noe av det jeg har lært, vil jeg gjerne dele med deg, jeg vil dele min kunnskap. Starten av det nye årtusenet omtales ofte som kunnskapssamfunnet, og på mange måter er det det. NHO, næringslivets hovedorganisasjon, hadde i januar 2014 tittelen Læringslivet2 på sin årskonferanse. NHO er den største interesseorganisasjonen for bedrifter i Norge. På Læringslivet ble kunnskapssamfunnet trukket frem som noe samfunnet må forberede seg på. Måten samfunnet skal forberede seg på, er ved å klargjøre neste generasjon. Og neste generasjon er jo nettopp barnehagebarna. De du som barnehagelærer skal være sammen med hver dag i barnehagen. Mari Rege, norsk professor i økonomi ved Universitetet i Stavanger, omtalte barns læring som renters-rente3 på Læringslivet. Renters-rente, 1 2 3

I intervjuet «Hvem skal skrive lærebøker?», publisert på Høyskolen i Oslo og Akershus sine nettsider. Lastet ned 2. mars 2014. Konferansen ble holdt i januar 2014, ingen barnehagelærere var invitert. «På grunn av rentes rente-effekt er tidlig investering i små barns læring det mest effektive virkemidlet vi har for å gi norske barn likere muligheter for å lykkes i utdanning og arbeidsliv», sier Rege, ifølge Dagsavisen.

Kjære Karoline.indd 13

20.10.15 14:55

en formulering en barnehagelærer aldri ville tatt i bruk om barns læring. NHOs årskonferanse utløste stor debatt om hvorvidt femåringene burde begynne på skolen, om det kan sikre barna mer læring – mer kunnskap. Man kan undres hvorfor det er slik, hvorfor en organisasjon som NHO er opptatt av barnehage. Hva som foregår i barnehagen, er interessant for NHO fordi bedriftene de organiserer, kan være barnas fremtidige arbeidsgiver. Hvis bedrifter ønsker seg en type egenskaper og kunnskaper – en type mennesker – så blir det interessant for dem med barnehage. Aftenposten gikk ut på lederplass og støttet forslaget, noe som kan påvirke oppfatningen hos folk flest. Når media og NHO sier at noe er bra og nødvendig, vil det unektelig påvirke samfunnet. Den offentlige debatten kan i slike tilfeller gjøre foreldre og barnehagelærere usikre på hva som er riktig, og hva som er best for barna. Er det riktig eller galt å ha femåringene i barnehage? Lærer de nok der? Det er slik i dag at barnehagelærerne stadig møter stemmer utenfra som ønsker å endre profesjonen. Samfunnet endrer seg kontinuerlig, men et barn er alltid et barn. En barnehagelærer er både leder, veileder, pedagog og kollega. I tillegg forventes det av og til av foreldre og kollegaer at barnehagelæreren også er barnelege, søvnspesialist, familierådgiver, ekspert på barnetøy og fredsmekler med fordypning i alt. Hvordan møter man dette? Og hvor blir det av barnet midt oppe i det hele? I motsetning til de fleste bøker som er rettet mot barnehagen og dem som jobber der, skrives denne fra innsiden av barnehagen. Jeg har skrevet den som barnehagelærer, men jeg vet at jeg aldri bare er barnehagelærer. Mye av meg og det jeg anser som viktig i livet, vil påvirke både denne boken og min profesjonsutøvelse. Barnehagelæreryrket er et personlig yrke, og man vil alltid ha med noe av seg selv i de valgene man tar.

Å være barnehagelærer er i mine øyne et livsyrke, et profesjonelt yrke styrt av hodet i nært samarbeid med hjertet. Det er kunnskap, klokskap, erfaringer, visdom og veiledning i livet. Og det er med på å påvirke andres liv.

Kjære Karoline.indd 14

20.10.15 14:55

Å utdanne meg som barnehagelærer var like mye avlæring som læring. Og slik er det fortsatt. Når jeg tror jeg endelig har skjønt noe, endelig har fått taket på hvordan man håndterer ulike situasjoner, kommer det et barn og viser meg at jeg ikke hadde skjønt noe som helst! Fysisk og psykisk tilstedeværelse, barns medvirkning og lojalitet til barn har vært viktige rettesnorer for meg all min tid i barnehage. Det kommer til å prege teksten i denne boken. Jeg har forsøkt å se tilbake i tid og se for meg hvordan jobben som barnehagelærer ser ut i dag i forhold til da jeg begynte. Barnehagelærerens rolle og lojalitet er sentrale temaer, både i det historiske og hverdagslige perspektivet i barnehagen. Denne boken handler om den yrkesaktive barnehagelæreren. Hvilke muligheter og utfordringer har vi: i møte med barn, foreldre, barnehageeier og oss selv? Boken handler om å åpne opp dørene, og å vise frem hvordan hverdagen ser ut i barnehagen. Ikke bare for barn og foreldre, men for hele samfunnet. Den handler om at barnehagelærerne selv må være med å sette ord på det som egentlig foregår i barnehagen. Alt jeg har skrevet, har jeg lånt, lært eller erfart. Det er andres ord og tanker, tilført meg og formulert på nytt via egen erfaring. Alt jeg tenker og tror jeg har tenkt, er preget av andre, tenkt av andre, prøvd satt i system eller tidligere problematisert av andre.4

Alt i denne boken er basert på noe noen andre har gjort, skrevet eller sagt. Mye av det vet jeg ikke om det er jeg selv som har tenkt, om jeg har erfart det, eller om det er en kombinasjon av dette.

Kjære Karoline.indd 15

20.10.15 14:55

Velkommen til barnehagen, Karoline

Du går inn porten, og her skal du være. I fem år skal du være her, opptil ni timer om dagen. Du kjenner ingen, men mange ser ut til å kjenne deg. De sier navnet ditt mange ganger, og da vender du hodet ditt mot dem. Navnet ditt betyr jo at det handler om deg. Det er mange store mennesker her, og en av dem kommer litt nærmere. Hun tar litt på deg og gjør ansiktet sitt om til et fint fjes – et slikt fjes du liker å se på. Du lager ditt eget fine fjes, og tar litt på håret til hun som smiler mot deg. En dør åpnes, og du kan se at det er mange små mennesker der inne. Hva holder de på med der inne? En ball! Og en til, og enda en. Du må inn dit, fort. Hun med det fine fjeset ser på deg, så mot døren, og så tilbake på deg. – Vil du leke med ball? spør hun. – Ball, ball, ball, sier du og løper inn til de andre små. Der inne er det lov til å kaste ballen så høyt man vil! Og de to store menneskene kaster den til og med tilbake til deg. Anders og Solveig heter de, og de sitter på gulvet slik at du ser dem godt. Du liker best når alle store er like små som deg. Da slipper du å bøye hele nakken for å se hvem som eier føttene som står ved siden av deg. Anders triller ballen bort til en av de andre små. Du strekker ut armene og roper. Ballen var jo din! Anders setter seg nærmere deg, og plutselig kommer ballen trillende tilbake til dere. Endelig har dere ballen igjen. Men, hva gjør han nå? Han holder ballen sammen med deg og triller den bort igjen. Den kommer tilbake denne gangen også. Du lager det fine fjeset ditt igjen. 16

Kjære Karoline.indd 16

20.10.15 14:55

Fire føtter står ved siden av deg. Disse føttene kjenner du igjen, det er de du gikk sammen med inn porten i dag. Favorittmenneskene dine eier disse, og selv om du hadde glemt dem litt, er du glad for å se dem. De setter seg ned sammen med dere på gulvet. – Hei, jeg er mammaen til Karoline, sier den ene. – Hei, jeg er pappaen til Karoline, sier den andre. Nå snakker de mye om deg. Du hører navnet ditt hele tiden. Kanskje de vil ha ballen? Du kaster ballen mot Anders, og han vil ha den. Mamma og pappa ler og ser på deg. – Du kommer til å få det fint her i barnehagen, Karoline, sier de og lager fine fjes.

Du er en av mange, Karoline Karoline er ett år og har begynt i barnehagen. Det gjorde også 80 % av de andre ettåringene i 2014.5 Etter tre dager er det forventet at de skal være i barnehagen uten foreldre eller andre kjente omsorgspersoner. Noen steder er det opp mot 100 ettåringer i samme barnehage. Da lov om barnehage kom i 1975, kunne man ikke ha sett for seg 100 ettåringer i samme barnehage. Man så kanskje ikke for seg ettåringer i barnehagen i det hele tatt. Det ble nedfelt i barnehageloven at det skal være syv–ni små barn per barnehagelærer i barnehagen. Og sannsynligvis så man for seg at disse syv–ni barna skulle ha ett lokale å forholde seg til, en avdeling som det het. Går man litt tilbake i lærebøkene for barnehagelærerstudiet, ble lokalene omtalt som småbarnsstuer ganske hyppig.6 I 2015 er det svært få barnehagelærere som sier at de jobber på en småbarnsstue. Mange barnehagelærere jobber nå på «en base, en 5 6

Andel barn i alderen ett–to år som gikk i barnehage i 2014, oppgis å være 80,1 % (Statistisk sentralbyrå, 2015). «Barnet i småbarnsstuen må få mest mulig individuell omsorg. Der det er mange barn og voksne, må barna deles i små grupper som får sin voksen eller sine voksne som har ansvaret for og kontakten med barnet» (Balke, 1979, s. 101).

Kjære Karoline.indd 17

20.10.15 14:55

sone eller et team». Tidlig på 2000-tallet gikk rundt 60 % av alle barn i Norge i barnehage, mens det ved utgangen av 2014 hadde økt til 90 %.

Fra 2008 til 2014 har det blitt 25 000 flere barn i barnehage. Toåringene er den gruppen som har vokst relativt mest, med en økning på 13 prosent siden 2008.7

Likevel ble det 470 færre barnehager fra 2009 til 2014.8 Flere barn, men færre barnehager. Det betyr at barnehagene har blitt større, og at barnehagen som pedagogisk institusjon har endret seg kraftig, på kort tid. Barnehagen er endret, det samme er arbeidsoppgavene til barnehagelærerne. Innhold og kvalitet i barnehagen var populære temaer i den offentlige samfunnsdebatten i 2014. Innhold og kvalitet, to begreper som rommer alt som bør, må eller allerede foregår i barnehagen. Barnehagelærerne har ikke enerett på definisjonen av innhold og kvalitet i barnehagen, men det har heller ingen andre. Vi trenger en åpen debatt for at barnehagelærerne skal kunne oppfylle barnehagens samfunnsmandat. Den økende interessen for hva som egentlig foregår i barnehagen, ser ut til å fortsette i 2015. Og det er viktig. Vi hverken kan eller bør bli ferdige med å diskutere hva som bør, må eller allerede foregår i barnehagen etter at Karolines foreldre har levert henne.

Bak lukkede dører En av barnehagelærernes evig tilbakevendende utfordringer er at de utenfor ikke vet hva som foregår i barnehagen, og de fleste har heller ingen forutsetninger for å kunne vite det. Barnehagelærerne kan og vet, men har vi glemt å fortelle hva vi kan og vet, til andre? Har vi fortalt foreldre hvordan vi har observert at barnet deres har begynt å automa7 8

Utdanningsdirektoratet, 2015. Ved utgangen av 2014 var det 6205 barnehager i landet, en nedgang på 470 siden 2009. (Statistisk sentralbyrå, 2015, barnehager, 2014, endelige tall).

Kjære Karoline.indd 18

20.10.15 14:55

tisere bevegelser? Har vi vist barnehageeier hvordan vi jobber med relasjoner, og forklart hvorfor dette er viktig? Hvordan har vi omtalt barnas nødvendige lek? Har vi ikke vært tydelige nok? Hvorfor setter ellers politikere og andre beslutningstagere spørsmåltegn ved om det foregår læring i barnehagen? Vet de ikke at barnehagelærere har kompetanse i barns språkutvikling? At barnehagelærere er i barnehagen for barna, ikke for NHO. Ser de ikke hvordan jeg støtter Karoline i hennes lek og utvikling hver dag? Hvordan jeg arbeider med relasjoner, hjelper barna til å bygge vennskap, ta initiativ til lek og til å si ifra når noe føles feil. Ser de ikke at Karoline lærer uten at jeg har en firetimers plan med mål for hennes læring? Vet de ikke at barna selv må få lov til å medvirke i sin hverdag – at voksne ikke har rett til å bestemme alt. Barnehagelærerne og de øvrige ansatte skal jobbe etter et lovverk og en rammeplan som gir retningslinjer for hva som skal og bør foregå i barnehagen. Men er det slik at alt blir gjort slik og sånn bare fordi det står skrevet i et dokument? Det er mye som ikke skjer i barnehagen, selv om det finnes dokumenter som sier noe både om hvilke oppgaver som skal utføres i barnehagen, og om hvordan de skal utføres av dem som jobber der. Den store utfordringen for hver enkelt ansatt i barnehagen, er at de bare er én. Det er umulig å skifte en bleie samtidig som man følger opp en konflikt ute på lekeplassen. Man kan ikke snakke konsentrert med foreldre i garderoben samtidig som man observerer et barn. Og man kan ikke trøste en ettåring samtidig som man har hinderløype med femåringene. En av aktivitetene må alltid vike for den andre. Valg må tas, og valgene får konsekvenser for alle involverte. Og der er vi ved kjernen av den tilbakevendende utfordringen: Hvordan er det egentlig inne i barnehagen? De som vet det aller best, er de som er i barnehagen hver dag. Og de du finner flest av i barnehagen, det er barn. Karoline vet veldig godt hva som foregår i barnehagen, men det er ingen som spør henne. De voksne som er sammen med Karoline i barnehagen hver dag, vet også godt hva som foregår, men det er ikke så mange som spør dem heller. Karoline sier tydelig ifra om hva hun trenger, og når hun trenger det. Hun er også veldig tydelig på hva hun ikke trenger, og hva hun ikke vil. Gjennom hele dagen bruker 19

Kjære Karoline.indd 19

20.10.15 14:55

hun både kropp og stemme for å gi beskjeder om hvilke behov hun har. Har barnehagelærerne lagt merke til hva Karoline forsøker å fortelle? Og har de fortalt det videre til dem utenfor barnehagen?

Det er best om du er tre år, Karoline En barnehagelærer skal ha det pedagogiske ansvaret for 7–9 barn (i alderen 1–3 år) eller 14–18 barn (i alderen 3–6 år).9 I 2015 finnes det ikke barnehager som opererer med 7 eller 14 barn. Maksantallet på 9 og 18 er vanlig praksis over hele landet. Det er heller ikke snakk om barn, men ekvivalenter. At noe er ekvivalent betyr at det er likeverdig. Uavhengig av system og form skal ekvivalenter kunne erstatte hverandre og gi samme virkning. Begrepet ble tidligere brukt i kjemi.10 En barnehagelærer kan ha det pedagogiske ansvaret for 18 ekvivalenter. Barn under tre år teller som to ekvivalenter, barn over tre år som én ekvivalent. I barnehagen er altså en ettåring likeverdig som to treåringer med tanke på behovet for pedagogisk bemanning. To femåringer, åtte fireåringer og fire toåringer blir 18 ekvivalenter, og kan etter loven dekkes opp av en barnehagelærer. Slik skal barnehagene kunne plassere barnet der det er best for barnet å være. Men hvordan gjøres egentlig dette innenfor dørene i barnehagen? Og når fyller barn egentlig tre år? Spør barna, og de vet godt om de har fylt tre år eller ikke. De har også god oversikt over hvilke barn som er to år. Likevel har det over hele landet bredt om seg en praksis hvor barn telles som tre år når de bare er to år. Noen steder telles de som en treåring fra den dagen de fyller to år, de er nemlig inne i sitt tredje leveår. At man er tre før man er tre, høres veldig komplisert og unødvendig ut. Men hvis de telles som treåringer, så er de bare én ekvivalent, og kan dele sin barnehagelærer med 17 andre istedenfor åtte andre. Blir dette gjort med tanke på barnets beste? Er det best for Karoline at hun deler voksne med dobbelt så mange barn? I løpet av mine ti år som barnehagelærer11 har jeg aldri opplevd at 9 Lov om barnehager (www.lovdata.no, 2005). 10 Store Norske Leksikons nettsider (Grøn, 2012). 11 Jeg har kun jobbet i Oslobarnehagen.

Kjære Karoline.indd 20

20.10.15 14:55

barnets beste er det som vektlegges i forbindelse med å telle ekvivalenter. At to- og treåringer ikke bare er barn, men ekvivalenter har vært ødeleggende for innholdet og kvaliteten i barnehagen. Det er en gavepakke til dem som har eier- og økonomisk ansvar for barnehagen. Det kalles fleksibilitet, men alle som jobber i barnehagen, vet at det kun snakkes om i forbindelse med økonomi og budsjett. Ingen kommer til å høre på toåringen som vet hvor gammel hun er, når hun er «mer verdt» som treåring. Barnehagelærerne har et særlig etisk ansvar i slike situasjoner. Et etisk ansvar for å handle rett og være barnets stemme i kraft av å kjenne barnet. Det hele må sees i sammenheng med at seksåringene begynte på skolen, men det skal vi vente litt med. I 2014 dukket det også opp en debatt rundt femåringene.12 Bør femåringene begynne på skolen? I 2014 er det ingen forskning som sier at det er best for femåringene i den norske barnehagen å begynne på skolen. Inntil videre kan skolen faktisk vente litt, på generelt grunnlag.

Er kunnskapen vår taus? Barnehagelærerne jobber stort sett som pedagogiske ledere i barnehagen, noen ganger jobber de som fagkonsulenter, styrere, enhetsledere eller barnehagesjefer. Alle har de et ansvar for innholdet i barnehagen og barnehagens pedagogiske virksomhet. Selve barnehagen har en eier, enten en privat eller kommunal. Lov- og regelverk er likt for alle. Rammeplan for barnehager inneholder samfunnsmandatet til barnehagen, og legger dermed føringer på alt som skal foregå i barnehagen av pedagogisk virksomhet. Men det ser ikke ut til å holde. Som tidligere nevnt er det mye som ikke skjer i barnehagen. Løsningene på dette er ikke få! For å forsikre seg om at lov- og regelverk ivaretas, kjøper mange barnehageeiere inn ferdige verktøy, metoder og programmer til barnehagen. Kommersielle aktører over hele landet tjener store penger på barnehagelærernes tilsynelatende utilstrekkelighet. 12 VG, Dagsavisen, Aftenposten, Utdanningsforbundet og Høyre publiserte innlegg som argumenterte for eller imot at femåringene skulle begynne på skolen.

Kjære Karoline.indd 21

20.10.15 14:55

Må man kunne snakke for å leve? Er det egentlig noen vits i å begraves? Tenk om mennesker også ble oransje om høsten!

Unni Bleken, tidl. rektor ved Barnevernsakademiet i Oslo

Karoline, du er så mye, du er alt. Du har hele spekteret av følelser, og du kan aldri være noe annet enn deg selv.

ISBN 978-82-15-02492-9 ISBN: 978-82-15-02492-9

788215 024929

Kjære Karoline egner seg for studenter i barnehagelærerutdanningen og alle andre som er engasjert i barns hverdag i barnehagen.