Klartekst nr. 1/2000 by Universitetsforlaget

• FREMTIDENS LÆREBOK ligger på nettet SIDE 4

KLARTEKST • LYKKEPILLER er legalisert ecstasy SIDE 6

www.universitetsforlaget.no

Presseklipp

()

Innspill

;

• FORLEGGERI bør være mer enn såpekoking SIDE 13

UNIVERSITETSFORLAGETS MAGASIN / NR.1.2000 TERJE BERGESEN, UNIPA

Fagbokhandelen i fremtiden «Jus-professor Johs Andenæs skrev disposisjonen til sin bok Statsforfatningen i Norge på toalettpapir mens han satt fengslet under krigen. Nå blir den en av de første norske e-boktitlene». Aftenposten kommenterer Universitetsforlagets e-bok satsing

«Dagens Næringslivs anmelder er bekymret for at jeg vil sette «kaffen i vrangstrupen» når jeg leser Georg Johannesens karakteristikk av meg i hans nye bok. Jeg kan informere anmelderen om at heller ikke denne teksten er ny. Den ble første gang publisert i Nytt Norsk Tidsskrift, som jeg er redaktør for, som et bidrag til den kritiske offentlighet, hvis eksistens Johannesen ikke vil vite av». Redaktør i Nytt Norsk Tidsskrift Rune Slagstad polemiserer mot Georg Johannesen i Dagens Næringslivs spalter

«Jeg skulle ønske at Nordbys bok kunne bli pensum også for alle stortingsrepresentanter, ikke bare for studenter» Carl I. Hagen på lanseringen av Trond Nordbys bok I politikkens sentrum, i følge NTB

«Det siste halvannet kapitlet skrev jeg på femogtjue timer. Da satt jeg oppe sammenhengende og drakk svart kaffe. Og litt konjakk. Så den ble litt frivol mot slutten» Trond Nordby til Dagbladet om I politikkens sentrum

«Augustin brukte mer enn 20 år av livet sitt på å skrive «Om treenigheten» for å forsøke å finne en løsning på dette vanskelige forholdet mellom Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd. Det er da ganske rørende» Trond Berg Eriksen til Dagsavisen i anledning hans nye bok Augustin. Det urolige hjerte

Tano og Universitetsforlaget i samme hus? Det er tross alt ikke mer enn ett år siden universitets- og høyskolebokhandlerne skulle forholde seg strengt adskilt til disse viktige leverandørene av faglitteratur for studenter og det profesjonelle markedet. Bransjeavtalen ble endret i april 1999, og det eneste som skulle være stabilt var at bokhandlerne og forlagene stort sett var de samme. Så feil kunne vi ta. Bare et år etter er bransjen vår på mange måter snudd på hodet. Selv produktet – BOKEN, er bokstavelig talt i ferd med å skifte ham. Som de største aktører innen produksjon og distribusjon av pensum- og fagbøker i Norge har Universitetsforlaget og UNIPA et særlig -, og ikke minst et felles ansvar. E-boken er introdusert, og gledelig nok er Universitetsforlaget med i front av denne utviklingen. I konkurranse med ledende utenlandske forlag som har et uttalt mål om at all ny og backlistlitteratur skal være tilgjengelig som e-bøker i løpet av 2001 er dette nødvendige skritt for Universitetsforlaget å ta. Likevel, ingen e-bok alene kan erstatte den nødvendige helhetlighet i litteraturmengden som skal sikre studenter og fagpersonell full tilgang på den kunnskapsinformasjonen som kreves. Derfor skal universitets-og høyskolebokhandlerne i UNIPA fortsette sin mangfoldighetsrolle, blant annet i et viktig samarbeid med Universitetsforlaget. Vi mener faktisk at fagbokhandlernes rolle blir enda viktigere i fremtiden. Vi har i år en svært positiv utvikling for våre bokhandlere. Dette bekrefter vår oppfatning av at studenter og fagmiljøene foretrekker bokhandlere som kombinerer både elektronisk handel og tradisjonell fagbokhandlerdrift. Og en slik mangfoldighetskilde har de i fagbokhandlene i UNIPA hvor den aktuelle litteraturen faktisk også er i hyller og på lager – og kan leveres uten opphold! Bokhandlene i UNIPA skal være opplevelsessteder for studenter og fagmiljøene ved våre læresteder. Vi skal være forlagenes bindeledd til disse,

og vi skal kunne tilby et stort utvalg. Vi vet at de ønsker å gå på oppdagelsesferd i hyllene, og ofte blir pensum besluttet ut i fra det som foreleser finner på en slik oppdagelsesferd. Det ville vært en «fattig» opplevelse å bare finne bøkene i form av disketter, CD eller ved hjelp av nedlastningsmaskiner. Fagbokhandlerne i UNIPA skal kunne tilby studentene og fagmiljøene alle de muligheter de ønsker for å velge hvilken «innbindingsform» på boken de er ute etter, og de skal finne alle aktuelle bøker for et komplett studium og faglig oppdatering. Vi skal være studentenes og fagmiljøenes beste og mest komplette leverandør uansett bokens form og utseende. Det er dette våre bokhandlere i UNIPA skal ta ansvar for. Kanskje forfattere og forlag også skal legge seg på minnet hvor viktig fagbokhandelen er som tilbyder av et nødvendig mangfold og en helhetlighet i den smule iver som kan anes for å finne nye veier til brukerne? Terje Bergesen

«– Når menns vold eller overgrep mot kvinner forklares med høyt testosteronnivå, bidrar det til å unnskylde ondskap. Folk som arbeider innenfor vitenskapen må vite forskjellen på en statistisk sammenheng og forklaring.» • PORTRETTET: Lars Svendsen på SIDE 8–11

NYTT SKILT: For første gang siden Aschehoug flyttet inn på Sehesteds plass i 1911, har et nytt skilt fått plass i inngangspartiet. De tradisjonsrike skiltene til H. Aschehoug & Co og Samtiden har nå fått selskap av Universitetsforlagets nye logo.

Redaksjonelt

Ny bok

Med stolte tradisjoner Olaf Norli (1861–1959) var fiskersønnen fra Sjursøya som ble en av Norges ledende bokhandlere og forleggere. På en glimrende måte mestret han utfordringen å beholde bakkekontakten, samtidig som han stilte høyt. Olaf Norlis forlag ble etablert i 1890 og fikk en sterk stilling som utgiver av skolebøker og norsk skjønnlitteratur, med modig og målbevisst skjønnlitterær satsing på norske forfattere. I perioden 1905 til 1940 var Norli Norges fjerde største forlag, etter Aschehoug, Gyldendal og Cappelen. Johan Grundt Tanum (1891–1978) fant som ung og ambisiøs bokhandler i 1911 ut at han ville bli forlegger, som sin onkel William Nygaard d.e. Etter en nasjonal og internasjonal læretid, begynte han i Aschehoug forlag. I 1928 overtok han Aschehougs bokhandel på Karl Johan, og i 1931 kjøpte han Marius Lunds lærebokforlag. Det ble starten på kvalitetsforlaget Johan Grundt Tanums forlag, som bl.a. utgav den unge Johs. Andenæs’ bok om Statsforfatningen i Norge rett etter krigen, noe som vitner om en våken og satsingsvillig forlegger. I løpet av 50-årene ble Tanum et ledende norsk fagbokforlag, med solide titler innen juss og økonomifagene. Tønnes Andenæs (1923–1973) grunnla både Universitetsforlaget og Universitetsbokhandelen. Fra den spede begynnelsen i 1950 vokste virksomhetene raskt, og Andenæs var en foregangsmann innen begge disipliner. Han var den første bokhandler i landet som innførte selvbetjening som butikkprinsipp, og han rendyrket de første årene Universitetsforlaget som et forlag for forskningspublisering og læremidler for universitetene. U- bøkene fra 1960-årene var Norges første fagbøker i paperback. Rasjonell og nøktern drift, nær kontakt med den akademiske verden, samarbeid med de offentlige myndigheter og forståelsen for behovet for støttemidler til smal faglitterær virksomhet, var karakteristisk for Andenæs’ forlagsfilosofi.

I 1959 fusjonerte Olaf Norlis Forlag og Johan Grundt Tanums forlag til forlaget Tanum-Norli, som bl.a. utviklet en sterk liste av bøker for profesjonene. I 1982 overtok Aschehoug, som tidligere hadde kjøpt Tanums liste av skjønnlitteratur, Tanum-Norli, og innlemmet resten av forlagets skjønnlitterære liste i Aschehoug. Dermed fremsto Tanum-Norli, som beholdt sin formelle og redaksjonelle selvstendighet, som et rent fag- og lærebokforlag. I 1984 skiftet forlaget navn til TANO, og i 1996 til Tano Aschehoug. Hele tiden har forlagets identitet vært knyttet til fagbøker for studenter og yrkesaktive. Det nye Universitetsforlaget er nytt og fremtidsrettet, og samtidig et forlag med dype og solide røtter i det beste av norsk fagforlagstradisjon. Det er en arv og et ansvar vi i Universitetsforlaget er stolte over, som vi vil lære av og la oss inspirere av. Forleggerne Norli, Tanum og Andenæs var visjonære på hvert sitt vis. De var prinsippfaste, modige og entusiastiske. De var samarbeidsorienterte, med samtidig både sta og selvstendige i sine standpunkter. De forstod hvor viktig nærhet til forfatterne og leserne er. De lot seg inspirere av utlandet. De anerkjente bokhandelens store betydning for distribusjon og salg av bøkene. De satte kvalitet i høysetet, og forstod samtidig nødvendigheten av å sikre solid og lønnsom drift for å kunne ivareta den egentlige fagforlegger-rollen: Å foredle fagbokforfatternes ideer til beste for et kunnskapssøkende publikum.

KLARTEKST

Wilde about Oscar TEKST: NILS PETTER HEDEMANN / FOTO: LINDA CARTRIDGE

Torsdag 30. september er det 100 år siden Oscar Wilde døde. Gjennom hele 1900-tallet er dikteren blitt dels fortiet og mistolket, dels forkjælt og dels forkjetret. Men i boken «Oscar Wilde» tar Birger Angvik et grundig oppgjør med anekdotene og sladderen om dikterens angivelige wildelife og knuser myten om den dekadente dandy for aristokratiet. I stedet viser han oss en politisk radikal irsk nasjonalist og en nyskapende og seriøst arbeidende kunstner og intellektuell. – Du er professor i latinamerikansk litteratur, men skriver nå om en engelskspråklig irsk forfatter. Why Wilde? – Jeg studerte engelsk ved Universitetet her i Bergen på 1960-tallet og opplevde den gangen en underlig stillhet rundt Oscar Wilde. Det gjorde meg nysgjerrig. Når jeg foreleser om latinamerikansk litteratur, dukker til stadighet Wilde opp igjen, der man minst kunne vente det. Jorge Luis Borges startet f.eks. sin litterære løpebane med å oversette «The Happy Prince» av Wilde til spansk. – Du går kraftig til angrep på 100 års Wilde-resepsjon. Hva har vært mest galt? – Dels har det vært en kvelende stillhet. Dels har det vært ruskete og lettvinte feilfremstillinger. Bildet av den dekadente dandyen representerer en ensidig ufarliggjøring. Wilde var en politisk radikaler og en bevisst irsk nasjonalist, slik både mors- og farsarven tilsa. – Var Wilde virkelig en farlig samfunnsfiende? – Politisk stod han mot kongedømme og aristokrati. Han var en fattig kunstner og hadde ingen midler som kunne knytte ham til de fornemme kretser. Han var mot privat eiendomsrett, mot statlig kontroll og kjempet for frigjøring fra undertrykking. Da han ble dømt til fengsel for sitt seksualliv, kunne det seksuelle ha blitt brukt som et påskudd for å ramme en politisk farlig mann.

Utland UNIVERSITETSFORLAGETS MAGASIN / NR.1.2000

BIRGER ANGVIK OM OSCAR WILDE

⁄

– I boken viser du at ÅPENT MØTE Wilde-forskningen nå har om Oscar Wilde i Aschehougs kantine fått betydelige bidrag fra på 100-årsdagen for forfatterens død posisjoner innen «soperteori» torsdag 30. november kl. 19.00 og «homse- og lesbestudier». Har dette vært nyttig for for- Innledning: Birger Angvik (forfatter av «Oscar Wilde») ståelsen av Wilde? – Jeg har lært mye av Kommentarer: Kjartan Fløgstad og Unn Falkeid disse retningene, for de har Opplesning av Wilde-tekster: Bjarte Hjelmeland kommet med fruktbare vinklinger for nylesninger. Den store svakheten er at de med dødsforakt har gjort ham til 100 prosent homo, mens han i virkeligheten bl.a. også var en heteroseksuell familiefar med to flotte sønner. – Hva vil du anbefale en leser som har lyst til å stifte bekjentskap med Oscar Wilde? – Det vanlige er jo å fremheve «The Picture of Dorian Gray». Men jeg vil også si: Les eventyrene, for eksempel «The Happy Prince and Other Tales» og de to andre samlingene med fortellinger han gav ut. Så burde det være obligatorisk å studere den politiske opprøreren i «The Soul of Man under Socialism». I tillegg skal vi selvsagt lese de mer kjente komediene og poesien. – I dine konklusjoner om Wilde bruker du begrepet «begjær til besvær». Hva mener du med det? – Jeg mener at Wilde-tekstenes begjær, deres løsslupne, lekne og lystskapende evne, har skapt mye besvær for lesere og kritikere med konvensjonelle tilnærmingsmåter. Wilde er ikke entydig homo, dandy eller estet. Han er en langt mer mangfoldig rollespiller enn som så. Dessuten er han ærlig, genuint opptatt av samfunnet, og han ser deg rett inn i øynene.

ARKEOLOGI-EKSPORT TIL SERBIA Nr. 1 2000 - 1. årgang Universitetsforlagets magasin Ansvarlig redaktør: Laila Stange Redaktør: Vibeke Feldberg

Klartekst / 1.00

I redaksjonen: Nils Petter Hedemann, Hege Ramseng, Knut Olav Åmås, Morten Ryen og Anette B. Wollebæk Redakjonell rådgivning: Gazette as Design og Lay out: Gazette as

Adresse: Sehestedsgate 3 Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo Telefon: 24 14 75 00 Telefaks: 24 14 75 01 E-post: klartekst@universitetsforlaget.no www.universitetsforlaget.no

Bjørnar Olsens bok «Fra ting til tekst» ble utgitt på Universitetsforlaget i 1997 og gir teoretiske perspektiver på arkeologisk forskning. Denne boken kommer nå ut på serbisk, og oversetteren er den ikke ukjente professor Ljubisa Rajic. Klartekst spurte ham om hvorfor han, midt oppe i arbeidet etter den demokratiske opposisjonens fredelige seier over Milosevic-regimet, kunne tenke på arkeologi i en sådan stund.

Ljubisa Rajic forteller at det nå finnes supernasjonalistiske serbere som ønsker å «bevise» at kilespor på keramikkrester fra ca. 800 f.Kr. i virkeligheten er tidlig slavisk skrift. Det skulle tilsi at serbere har bodd i området og hatt et serbisk rike tusen år før man vanligvis angir deres innvandring til området. Til den slags mytedannelser trengs det vitenskapelig korrektiv, sier Ljubisa Rajic, og overset-

telsen av Bjørnar Olsens bok til serbisk vil dekke et slikt behov. Kjenner vi Norgesvennen og hans kolleger rett, vil det også bli annen akademisk litteratur som kommer til å finne veien fra Norge til et demokratisk Serbia.

Klartekst / 1.00

Redaksjonelt

Ny bok

KLARTEKST

Wilde about Oscar TEKST: NILS PETTER HEDEMANN / FOTO: LINDA CARTRIDGE

Utland UNIVERSITETSFORLAGETS MAGASIN / NR.1.2000

BIRGER ANGVIK OM OSCAR WILDE

⁄

ARKEOLOGI-EKSPORT TIL SERBIA Nr. 1 2000 - 1. årgang Universitetsforlagets magasin Ansvarlig redaktør: Laila Stange Redaktør: Vibeke Feldberg

Klartekst / 1.00

I redaksjonen: Nils Petter Hedemann, Hege Ramseng, Knut Olav Åmås, Morten Ryen og Anette B. Wollebæk Redakjonell rådgivning: Gazette as Design og Lay out: Gazette as

Adresse: Sehestedsgate 3 Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo Telefon: 24 14 75 00 Telefaks: 24 14 75 01 E-post: klartekst@universitetsforlaget.no www.universitetsforlaget.no

Klartekst / 1.00

Bakgrunn

OM ASCHEHOUG KOMPETANSE

Fremtidens lærebok ligger på nettet TEKST: ANETTE B. WOLLEBÆK / FOTO: LINDA CARTRIDGE

E-læring er trenden for fremtidens undervisning. Teknologene har kastet seg over muligheten, mens leverandørene av læremidler og et pedagogisk innhold ikke helt holder takten. Aschehoug vil bidra til å snu situasjonen. – Vi sitter på ressurser som andre i markedet gladelig ville gitt høyre hånda si for, hevder Øystein Ramseng. Han leder Aschehougs satsing på nettbasert læring i den nye avdelingen Aschehoug Kompetanse. Oppstarten av en ny virksomhet har vært hektisk. De tre ansatte i Aschehoug Kompetanse opplever at de er attraktive samarbeidspartnere for flere ulike typer bedrifter. – Forlaget er i stand til å produsere innhold som savnes i e-lærings-markedet i dag, sier Camilla Wiig. Hun er utdannet pedagog og skal hjelpe forlagets bedriftskunder til gode kurs og opplæringsprogammer via dataskjermene. SOM SOKRATES

Utfordringen blir å tilpasse bokens struktur til det nye mediet. En tradisjonell lærebok er gjerne lagt opp lineært. For at du skal lære innholdet, er det et poeng at du begynner med første side og avslutter med siste side. Først når du har lest ett kapittel er du moden for det neste. Kurs og forelesninger har tradisjonelt vært lagt opp på samme lineære måte. Læreboka på nett må ha en oppbygging der du kan hoppe i ulike deler av pensum slik du selv velger å strukturere det. Nettbaserte kurs krever også nye undervisningsformer med veiledning for den enkelte student. Vi er på vei tilbake til Sokrates’ prinsipper om deltakende læring, basert på én-til-én dialog med «mesteren» og simulering, prøving og feiling. Det er en pedagogisk utfordring for både forfatter og forlag. Lærebokens vei til nettet vil variere. Camilla Wiig trekker fram et eksempel der Aschehoug Kompetanse har tilrettelagt pensum. – Vi har nylig laget et kurs for lærere i hvordan de kan benytte Internett i undervisningen. Grunnboken i økonomi for den videregående skolen er brukt som eksempel i kurset. Vi har likevel ikke lagt ut hele boken på Internett slik den er. Nettversjonen er kortere, har en litt annen struktur og vi har lagt til litt ny skrevet stoff, forteller hun. I de fleste tilfeller vil bokens struktur bli endret for bruk på nett, men papirutgaven vil likevel være viktigst. Studenter og kursdeltakere vil fremdeles bruke papirboken selv om undervisningen er nettbasert. Flere av bøkene vil det med tiden også bli mulig å få kjøpt i elektronisk versjon som for eksempel kan leses ved hjelp av en håndholdt PC. FORFATTERENS ROLLE

Forfatterne trenger ikke all verdens innsikt i teknologi selv om bøkenes deres skal tilpasses en nytt undervisningsmedium. Likevel stilles det litt

Klartekst / 1.00

andre krav til lærebokforfat- SAMARBEIDSPARTNERE FOR tere som vil være med i utvik- ASCHEHOUG KOMPETANSE PER I DAG: lingen av nettbasert læring. • Næringslivets Kompetansenett Fagstoffet skal presenteres på (LO og NHO) • Andersen Consulting nye måter. I dag kan du skrive en lære- • Teknologisk institutt (Didak) bok uten å bekymre deg nev- • Boxer Technology neverdig om hvem som skal • Involve Learning lese boken. Unntaket gjelder • Kunnskapsnettet (fylkeskommunene) gjerne de bøkene som skrives • Norsk lærerlag for spesifikke studier, men • Forbundet for ledelse og teknikk i LO generelt så har fagbøker store målgrupper. Når fagstoffet skal skreddersys til for eksempel et kurs for de ansatte i Posten, må også forfatteren vite mer om målgruppen. Ofte vil selve kursutviklingen skje i samarbeid mellom forlaget og de faglitterære forfatterne. – Det pedagogiske opplegget er avhengig av stor bruk av eksempler som er relevante for kursdeltakernes hverdag, sier Wiig. – Hvilke problemer og utfordringer står Posten som organisasjon overfor og hvilken kompetanse trenger medarbeiderne der? Sånn sett blir det viktigere enn noen gang å holde seg oppdatert på sitt fagområde, mener hun. Forlaget opplever at forfatterne er motiverte og ser mange muligheter for fagstoffets nettversjon. Forfatteren er ofte også lærer og veileder i den nettbaserte undervisningen og er dermed opptatt av det pedagogiske opplegget for hvert enkelt kurs. NETTVERK, SÅ KLART!

Aschehoug Kompetanse har på kort tid knyttet til seg en rekke samarbeidspartnere. En nøkkelpartner er Næringslivets Kompetansenett (NKN) opprettet av LO og NHO i samarbeid. Gjennom dette nettverket kan forlaget delta i større prosjekter rettet mot spesifikke bransjer og yrkesorganisasjoner. Produktene kan være alt fra den tradisjonelle læreboken, kurshefter, til et fullstendig nettbasert kurs. – I noen sammenhenger vil forlaget levere hele kurs beregnet for undervisning via nett, også det pedagogiske opplegget. Andre ganger blir vi en avansert leverandør av læremidler, sier Wiig. Behovene for undervisning er spesifiserte for ulike bedrifter og det må kursleverandørene ta hensyn til. Selv om Aschehoug Kompetanse blir en leverandør i kursmarkedet, vil de ikke konkurrere med universitets- og høyskolemiljøet. – Vi utvikler kurs for bedriftsmarkedet, ikke undervisning som gir vekttall i det norske utdanningssystemet. Her vil vi satse på samarbeid med høyskolene og universitetene, sier Øystein Ramseng. Høgskolen i Lillehammer

Læreboka vil fortsatt kunne leses hvor som helst, men ikke nødvendigvis i en lineær fortelling på papir. Fremtidens studenter vil alle være minst like teknologivante som denne karen.

er nå i gang med et 10 vekttallskurs i skoleledelse der Aschehoug bidrar med lærmidler i opplegget som høgskolen står for. Også Universitetet i Oslo er en aktuell samarbeidspartner. DIT DET GÅR

NHO-direktør Leif Frode Onarheim har spådd at etter- og videreutdanningsreformen først vil «ta av» om to år. Bredbåndsteknologien vil også by på uante muligheter for elæring. Aschehoug kompetanse forbereder seg ved hjelp av framtidsscenarier. – Den eneste muligheten vi har til å forberede oss på dette er å sette opp scenarier for framtiden i samarbeid med andre, sier Ramseng. – Dette er og vil være en virksomhet med sterkt fokus på utvikling og for-

Notert

...

nying, som all annen teknologidreven virksomhet. Aschehoug har fått et godt forsprang i Norge og har de beste samarbeidspartnerne nå, men internasjonalt har vi større konkurrenter, sier Ramseng. Et konkurrerende eksempel er Cardean University (www.cardean.com). De utvikler en helt ny virtuell Business School for bedriftsmarkedet. Undervisningen baserer seg på kompetansen til fem sterke samarbeidspartnere; Carnegie Mellon University, Columbia Business School, London School of Economics and Political Science, Stanford University og University of Chicago. Disse ærverdige universitetene mottar aksjeopsjoner i Cardean-selskapet som motytelse for å bidra med «merkenavnene» sine. – Veivalgene som de norske aktørene i utdanningsmarkedet står overfor vil raskt bli like radikale, sier Øystein Ramseng.

STATUS: E-BOK Det vakte stor oppmerksomhet i media da Universitetsforlaget i sommer kunne demonstrere de første faglitterære elektroniske bøkene i Norge. Denne nyheten kom kort tid etter Aschehougs historiske lansering av skjønnlitterære e-bøker. Aschehoug og Universitetsforlagets e-bøker var faktisk blant de første av sitt slag på verdensbasis. I utgangspunktet hadde Universitetsforlaget ønske om å tilby et bredt spekter av

fagbøker for direkte nedlasting mot slutten av år 2000. Dette ser i øyeblikket ikke ut å la seg gjøre, og forlaget tar nå sikte på å tilby nedlasting av bøkene via nettet i løpet av første halvår i 2001. Bakgrunnen til denne utsettelsen er forlagets ønske om å finne frem til best mulige kopieringssperrer, samtidig som det har oppstått enkelte problemer under utviklingen av digitale distribusjonsløsninger for bøkene.

Universitetsforlaget samarbeider i dag bl.a med Andersen Consulting for å finne effektive og sikre løsninger på disse problemene. For mer informasjon om forlagets satsing på e-bøker og andre for digital kunnskapsformidling, ta kontakt med eivind.arntsen@univerisitetsforlaget.no

Klartekst / 1.00

Bakgrunn

OM ASCHEHOUG KOMPETANSE

Fremtidens lærebok ligger på nettet TEKST: ANETTE B. WOLLEBÆK / FOTO: LINDA CARTRIDGE

Forfatterne trenger ikke all verdens innsikt i teknologi selv om bøkenes deres skal tilpasses en nytt undervisningsmedium. Likevel stilles det litt

Klartekst / 1.00

Læreboka vil fortsatt kunne leses hvor som helst, men ikke nødvendigvis i en lineær fortelling på papir. Fremtidens studenter vil alle være minst like teknologivante som denne karen.

er nå i gang med et 10 vekttallskurs i skoleledelse der Aschehoug bidrar med lærmidler i opplegget som høgskolen står for. Også Universitetet i Oslo er en aktuell samarbeidspartner. DIT DET GÅR

Notert

...

Klartekst / 1.00

Nyheter

– Lykkepiller er legalisert ecstasy

Medisinsk storsatsning

Ny bok med motgift mot dødelig behandlingsideologi

* Medisinerne er i enda høyere grad enn studenter * Prozac-bølgen har skylt inn over Norge. Hundretusener av nordmenn med psykiske problemer går på lykkepiller. Psykolog Ellen Kolsrud Finnøy retter i boken «Dødelig terapi – innsikt til utsikt» knusende kritikk mot vår tids behandlingsideologi. Ifølge forfatteren innebærer psykiatriens bruk av legemidler og elektrosjokk en manipulering av psyken, som også skader sentrale deler av hjernen. Opp mot denne kjemiske lobotomi holder forfatteren den eksistensielle psykologi, og hyller menneskets adelsmerke: refleksjonen, selvinnsikten og kjærlighetsevnen – egenskaper hun hevder brytes ned av behandlingen i psykiatrien. – Dette er kraftig kost, Ellen Kolsrud Finnøy. Har du virkelig belegg for at disse behandlingsformene fører til fysisk hjerneskade? – Ja, det er påvist at disse preparatene hemmer overføringen til hjernens fremre deler, som blir fysisk skadelidende, i verste fall ubotelig. I den amerikanske felleskatalogen oppgis «personality change» som en bivirkning ved bruk av såkalte lykkepiller. Disse personlighetsendringene kan forklares fysisk, og skader som for eksempel hukommelsessvikt kan påvises gjennom nevropsykologiske tester, selv om de ikke synes på hjernebilder. – Du går til angrep på en rekke behandlingsformer, fra elektrosjokk, via nevroleptika som brukes ved psykotiske tilstander, til de meget utbredte serotonin-reopptakshemmere, som på folkemunne kalles lykkepiller. Blir ikke dette alt for unyansert? – Jeg mener det er viktig å ta for seg hele dette paradigmet under ett. Boken går også grundig inn på de enkelte behandlingsformer og deres spesifikke skadevirkninger. Men hovedpoenget er at alt dette er ille, og alt har en fellesnevner. Alle behandlingsformene gjør personligheten enklere, mer grunn og flatere, samtidig som de reduserer initiativ, livskraft og evnen til abstrakt tenkning. Det er like galt å gi ritalin til små barn som å dope ned de gamle. Alle behandlingene fjerner folk fra muligheten til å ta ansvar for egen helse. Det er ikke uten grunn at farmakologisk spisskompetanse omtaler behandlingen som kjemisk lobotomi. – Da lykkepillene kom til Norge, stod en rekke mennesker fram og vitnet om at disse preparatene hadde gitt dem en helt ny livskvalitet. Hva har du å si til det? – For en del av disse menneskene er det de definerer som bedring, en kunstig kjemisk virkning. Noen kan slik forvandle seg fra introverte til ekstroverte, og angstridde kan plutselig våge en masse. Jeg betviler ikke at disse vitnene i øyeblikket følte seg mye bedre, slik mange også ville gjøre ved bruk av ecstasy eller kokain. Farmakologer har betegnet lykkepiller som legalisert ecstasy, og vi kan ikke trekke noe skille mellom de nye anti-depressiva og rusmidler som amfetamin og kokain. Begge deler er sentralstimulerende midler, og slik brytes skillet mellom det narkotiserte og det medisinerte samfunnet ned. – Du bekreftet at pillene kunne få folk til å føle seg bedre i øyeblikket, men hva med langtidsperspektivene?

flest henvist til anglo-amerikanske lærebøker. Studenter og lærekrefter innen medisinen har lenge etterlyst norske grunnbøker, både med tanke på kunnskapstilegnelsen og fagterminologien. På denne bakgrunn er det en faglig begivenhet når det nå utgis en original norsk grunnbok til det medisinske studium. Boken har tittel som faget, «Immunologi», og er skrevet av professor Bjarne Bogen og stipendiat Ludvig A. Munthe, som

Krim-krigere i bokhøsten * På Institutt for kriminologi ved Universitetet i

– Etter den første sentralstimulerende virkningen kommer ofte langtidsvirkninger som tretthet, matthet og depresjon. Mange blir også ukritiske, aggressive og paranoide. – Køen av folk med psykiske problemer vokser i voldsom fart. Hva er ditt alternativ til å skrive ut piller? – Det første og viktige alternativet er at de ikke får medikamenter. De som i dag får behandling og terapi i psykiatrien, får det gjerne i kombinasjon med tabletter. Det vanvittige er jo at disse medikamentene med farmakologisk nødvendighet skaper de tilstandene de skal kurere. Mange har reist kritikk av den utstrakte bruken av lykkepiller, men som regel hevder kritikerne bare at det brukes for mye, eller at det er feil folk som får dem. Mitt poeng er at ingen bør få disse pillene. Men boken min er vel å merke ikke bare en systemkritikk, men presenterer også et positivt alternativ. I annen del av boken gjør jeg rede for virksomme alternativer til medikamentmisbruket. Bevissthetsgjørende terapi er veien til egen helse. Her tar vi med oss både tankene og følelsene, som blir borte i medikamentenes tåke og skoddelandskap. En ren og ikke-medikamentell behandling er det eneste gangbare alternativet for å finne ut hva det vil si å være menneske. Gjennom den innsikten folk får i terapi, får man tilgang til en utsikt, som nok kan være litt skremmende, men som nærmer seg det Søren Kierkegaard kalte «mulighetenes lidenskap». TEKST: NILS PETTER HEDEMANN / FOTO: JO GRIM GULLVÅG

Hurra for 16. mai! * Riksrepublikaneren Trond Nordby var Kronprinsens statsvitenskapslærer, og er snart blitt en like hyppig TV-studiogjest som Slottets forhenværende soussjef. Betydelig oppmerksomhet er også blitt hans nye bok til del. Ikke minst fordi han på en halv av bokens 346 sider tar til orde for republikken og for å flytte nasjonaldagen til 16. mai. I tillegg til den mye mediefokuserte halvsiden inneholder statsvitenskapsprofessorens nye bok

Klartekst / 1.00

både i norsk og internasjonal sammenheng er blant de fremste forskere på et fagfelt i rivende utvikling. «Immunologi» er initiert av Tano Aschehougs fagbokpris fra 1998, som tok sikte på å oppmuntre forfattere til å skrive pensumbøker for universitets- og høyskolesektoren. Bogen og Munthe vant prisen på basis av et utkast til immunologi-boken. Siden har de prøvd ut prosjektet på studentene. Dermed er det et strukturert pedagogisk opplegg som ligger bak denne sjeldne lærebokutgivelsen, som både er gjennomillustrert med 398 selvlagde figurer og tilrettelagt for norske studenters læresituasjon.

en solid faglig forankret, men samtidig levende gjennomgang av variasjonene i Stortingets makt fra 1814 til i dag. Trond Nordby drøfter også inngående om aktuelle konstitusjonelle reformer som oppløsningsrett og innsettingsvedtak er egnet til å sikre landet mer styringsdyktige regjeringer. Carl I. Hagen har anbefalt boken som pensum for alle stortingsrepresentanter, og den vil være tankevekkende for alle politisk interesserte. Forslaget om 16. mai som ny nasjonaldag

er også noe mer enn en tabloid fleip fra forfatterens side. For det var den 16. mai 1814 at Riksforsamlingen på Eidsvoll i plenum vedtok Grunnloven og la grunnlaget for vårt folkestyre. 17. mai derimot står som mindre viktig for forfatteren, siden det var dagen Christian Fredrik ble valgt til konge.

Oslo arbeider Nils Christie og Hedda Giertsen, begge bokaktuelle i høst. Nils Christie, veteranen i norsk kriminologi, kommer med tredje reviderte utgave av klassikeren «Kriminalitetskontroll som industri». Hedda Giertsen debuterer for alvor med livshistorien til en dobbeltdrapsmann i boken «K og måter å forstå drap på». Begge bøkene formidler synspunkter som vil bli oppfattet som en kriminalpolitisk krigserklæring hos denne høstens store gallup-vinner. FANGETALL TIL HIMMELS

Nils Christie har gjennom flere tiår vært en sentral forfatter på Universitetsforlagets liste, med en sjelden evne til å popularisere akademisk stoff og bringe faget inn i samfunnsdebatten. Bøker som «Hvis skolen ikke fantes», «Hvor tett et samfunn», «Pinens begrensning» og «Den gode fiende» ble både faglitterære bestselgere i Norge og vakte internasjonal oppmerksomhet. I 1993 utgav Christie «Kriminalitetskontroll som industri», et krast oppgjør med kontrollindustriens ubegrensede vekstmuligheter. Boken er oversatt til ti språk, og tredje utgave er allerede ute på engelsk og russisk, når den norske nå foreligger. – Hva er nytt i den nye utgaven, Nils Christie? – Fangetallene i USA går rett til himmels, og store deler av boken måtte skrives om. Nå sitter 2 millioner mennesker i amerikanske fengsler, mens 4 millioner er ute på prøve. Over 8 % av alle unge menn i USA er definert som kriminelle, og boken lar oss se inn i bakgården til verdens ledende land innen økonomi og handel. Det er et ganske slitsomt gløtt inn i Amerikas bakgård, og det viser oss omkostningssiden ved den amerikanske samfunnsformen. – Tror du denne enorme veksten i fangepopulasjonen vil fortsette? – Neppe. Russland, som har hatt en kraftig vekst, er nå svakt på vei nedover. Selv om landet tapte den kalde krigen, ser det ut for at de har vunnet en seier i kulturkampen, når det gjelder fengsling av egne innbyggere. Den amerikanske veksten vil nok fortsette en liten stund til, men

Kriminologiforfatterne Nils Christie og Hedda Giertsen med forlagsredaktør Marit Hatleskog i midten.

så vil det bli dels for pinlig og dels for dyrt. Det er også viktig å ha klart for seg at denne veksten ikke skyldes at kriminaliteten er så høy, men at det er andre krefter som driver utviklingen her. DOBBELDRAPSMANNEN Ks HISTORIE

Hedda Giertsen har valgt en ganske annen innfallsvinkel til sin kriminologibok enn Nils Christie. For noen år siden ble hun spurt om å skrive livshistorien til K, som er dømt for en rekke lovbrudd, blant annet to drap. Etter mange lange samtaler med K og flere års arbeid kommer nå resultatet i boken «K og måter å forstå drap på». Arbeidet er også blitt en doktorgrad utenom det vanlige, med hovedpersonen, som fullt ut anerkjenner boken, til stede under disputasen. – Hva fikk deg til å fatte interesse for dette stoffet, Hedda Giertsen? – Jeg syntes det var en utfordring å se linjene i et enkeltmenneskes historie, og gi ham muligheten til å snakke selv. Dette er ikke noen fullstendig livshistorie, men viser sider ved hans liv, som også viser oss sider ved myndighetenes reaksjoner. Gjennom barne- og ungdomstiden ble han utsatt for ulike tolkninger og tiltak fra diverse profesjoner, alt fra tvangsmedisinering til fløytespill «for at han skulle få mer bevissthet ut sine barnefingre». Så ved passeringen av lavalderen er det slutt på pedagogikken. Etter fylte

femten stemples han som kriminell og omgis av politi og rettsapparat. – Hvordan kan vi forstå at et menneske blir drapsmann? – Det er åpenbart viktig for oss å finne svar her for politi, rettspsykiatri, mediene og publikum. På den ene siden er det selvsagt mulig å peke på samfunnsmessige forhold som øker risikoen for vold og drap. På den annen side er enkeltes handlinger uforutsigbare, basert på vurderinger og valg. Man er ikke determinert til drapsmann. Dag Østerberg har sagt det fint: «Mellom mulighet og handling ligger valget». Utfordringen er å kombinere disse to perspektivene. En annen viktig side ved boken er vårt samfunns beredskap til å håndtere et drap. Hva gjør vi med hverandre, hvordan kan vi snakke om andre på en anstendig måte, og hvordan kan vi leve videre med en person som har begått et drap? Historien om K setter mange tanker i sving, både om enkeltmennesket og om samfunnet. Bokens konsulent skrev det slik: «Jeg har ikke lest noen grundigere og mer engasjerende fremstilling av kriminologiske teorier om drap på norsk, og heller ikke av samfunnsvitenskapenes grunnleggende forklarings- og forståelsesproblematikk. Fremstillingen er noe så sjelden som ydmyk og kompetent på samme tid.» Tenk det, Hedda Giertsen! TEKST: NILS PETTER HEDEMANN Klartekst / 1.00

Nyheter

– Lykkepiller er legalisert ecstasy

Medisinsk storsatsning

Ny bok med motgift mot dødelig behandlingsideologi

Krim-krigere i bokhøsten * På Institutt for kriminologi ved Universitetet i

Klartekst / 1.00

Kriminologiforfatterne Nils Christie og Hedda Giertsen med forlagsredaktør Marit Hatleskog i midten.

Portrettet LARS SVENDSEN FILOSOF

Et meningsfylt liv NY REDAKTØR FOR NORSK FILOSOFISK TIDSSKRIFT

TEKST: MORTEN RYEN / FOTO: SIMEN KJELLIN

Filosofen Lars Svendsen bryr seg lite om hva som er filosofiske spørsmål og hva som ikke er det. Hans ambisjon er å gjøre deg, meg og seg selv litt mindre forvirret. Kildene til innsikt kan like gjerne være Iggy Pop og David Bowie som Heidegger og Kant. Lars Fredrik Händel Svendsen og jeg spiser hamburgere med guacamole, og drikker cola og lettøl til på «Gabler», et sted som ved lunsjtider svermer av unge, fremadstormende, urbane mennesker som aldri har kommet inn i vanen med å ha med seg matpakke på jobben. De ser ut til å hygge seg, men kanskje stjeler de bare til seg noen øyeblikk av gastronomisk nytelse og interessant samtale i en ellers kjedelig hverdag? – Livet er ofte kjedelig, sier Lars Svendsen mellom munnfullene. – Grunnen er at tilværelsen mangler kollektiv mening, men som de romantikere vi er kan vi ikke leve uten mening. Ulike former for selvrealisering og overskridende opplevelser kan gi øyeblikk av personlig mening, men mange mennesker har lange perioder i livet som domineres av kjedsomhet. KJEDSOMHET BLE BOK

Han vet hva han snakker om. Etter mange år med intens graving i Kants etterlatte skrifter og disiplenes notater var Lars Svendsen døden nær av kjedsomhet. Han fikk gjort ferdig doktorgradsavhandlingen om Kants kritiske hermeneutikk, men trengte sårt til et akademisk pustehull. Å ligge på sofaen eller drive gatelangs var likevel ikke hans stil. Han måtte lese og skrive. Resultatet ble boka «Kjedsomhetens filosofi» som kom ut på Universitetsforlaget i fjor. – Mye av det stoffet som kom med i kjedsomhetsboka hadde jeg tenkt på lenge, men det hørte ikke med i avhandlingen. Endelig kunne jeg frigjøre meg fra den akademiske tvangstrøye og skrive om noe jeg hadde lyst til, og på den måten jeg selv hadde lyst til å skrive. Det var befriende, sier han. Doktorgradsavhandlingene brukte han fire år på. «Kjedsomhetens filosofi» ble til i en raptus på to og en halv måned. Til forfatterens store overraskelse solgte boka i nærmere 10.000 eksemplarer og skaffet ham langt mer enn de femten minutter med berømmelse vi alle er blitt lovet. Anmelderne skrev at boka var «rystende interessant», ga dem «et nytt perspektiv på mitt eget liv». Andre sa at boka var vakker, strålende, underholdende, interessant, gjennomtenkt. Noen vil lese «Kjedsomhetens filosofi» som en håndbok for «trætte mænd» på Grünerløkka. Svendsen innrømmer da også at han har skrevet den med bakgrunn i egne opplevelser og erfaringer, og for mennesker mellom tjue og tredve som lik ham selv «aldri blir riktig voksne». Selv om boka i første rekke er en beskrivelse av kjedsomhet som en beklagelig trekk

Klartekst / 1.00

• Fra og med neste år skal Lars Fr. H. Svendsen overta som redaktør for Norsk Filosofisk Tidskrift, en oppgave han ser fram til med spenning og forventning. – Jeg tror tidsskriftet kommer til å bli ganske annerledes enn det er i dag, men det skal fortsatt være et akademiske tidsskrift. Jeg vil se på den visuelle profilen til tidsskriftet og også legge om de redaksjonelle prinsippene noe. Antakelig kommer jeg til å gi ut flere temanumre. Temanumre er en god måte å få dokumentert statusen til norsk forskning. Forlagene begynner å bli mindre og mindre villige til å gi ut antologier. Da fyller temanumre en viktig oppgave, sier han.

ved tidsånden, viser den også en vei ut for dem som er hvileløse i sin lengsel etter mening i tilværelsen. – Jeg vil ikke kalle de en livsfilosofi, men jeg mener vi skal slutte å lete etter meningen med stor M. Livets mening finnes i øyeblikkene, i opplevelsene og i samværet med familie, kjærester, venner, barn. Å la være å bli voksen, slik mange i min generasjon forsøker, er ingen varig løsning. Om voksenlivet er kjedelig, er den evige pubertet enda verre, sier filosofen. FRIHETENS ØYEBLIKK

– Tilfeldigheter, sier Lars Fr. H. Svendsen om hvorfor han valgte å bli filosof. Egentlig skulle han bli børshai. I like med mange andre av åttitallets unge var han fascinert av jappetidens liv med raske penger, raske biler og raske kvinner. Kanskje lengtet han etter noe som kunne løfte ham ut av en tråkig tilværelse i Moss. Penger kunne ha gjort jobben, men i stedet ble det filosofien. Verken moren eller faren har mer enn sjuårig grunnskole, og det var ingen som oppmuntret Lars til å begynne å lese annet enn det han måtte for å greie seg på skolen. Inntil en kamerat av broren foreslo Jens Bjørneboe. Trebindsverket «Bestialitetens historie» har snudd opp ned på livet til mange unge, og Lars var intet unntak. Han ble helt besatt av Bjørneboe, og leste alt han hadde skrevet - romaner, skuespill, essays, artikler, dikt - før han gikk videre til Mykle og Sandemose. Først da den unge Svendsen plukket opp Nietzsches «Slik talte Zarathustra», sprakk det. Dette var komplett ubegripelig – Jeg skjønte ingenting. Men samtidig var Nietzsche og filosofien spennende. Forberedende på Universitetet i Oslo stimulerte interessen ytterligere. Til slutt bestemte jeg meg bare for å droppe økonomien og forsøke filosofi i stedet. Foreldrene mine var litt urolige over et slikt valg, men da de skjønte at det virkelig var filosof jeg ville bli, støttet de meg fullt ut. At det skulle gå an å leve av å være filosof streifet vel verken dem eller meg. Men jeg tenkte som så: Det går ikke an å sulte i hjel i Norge, så noen stor risiko var det ikke. Nå har jeg hatt filosofi som «jobb» i sju år og har aldri angret, sier han. INGEN KUNST

Etter suksessen med «Kjedsomhetens historie» kastet Lars Fr. H. Svendsen seg på nytt over tastaturet. Ut kom boken «Kunst», der han ganske enkelt Klartekst / 1.00

Portrettet LARS SVENDSEN FILOSOF

Et meningsfylt liv NY REDAKTØR FOR NORSK FILOSOFISK TIDSSKRIFT

TEKST: MORTEN RYEN / FOTO: SIMEN KJELLIN

Klartekst / 1.00

Etter suksessen med «Kjedsomhetens historie» kastet Lars Fr. H. Svendsen seg på nytt over tastaturet. Ut kom boken «Kunst», der han ganske enkelt Klartekst / 1.00

Nyheter

Portrettet LARS SVENDSEN FILOSOF

Skapelsesberetningen om Norge * Langsomt ble landet vårt eget. Stadig flere vandrer i norske fjell. Stadig

proklamerer: «Alt er kunst». Det skulle han ikke ha gjort. Å si at alt er kunst er det samme som å si at ingenting er kunst, og dermed ertet han på seg både kunstnere, kritikere og kuratorer som så sitt eksistensgrunnlag og sin autoritet truet av denne glade nihilist. – Noe av det som provoserer meg mest er den voldsomme overinvesteringen mange intellektuelle gjør i kunsten. Det er som om kunsten er den siste skanse for frihet og kreativitet, det eneste rom der det er mulig å være autentisk. Det er bare tull. Når jeg skriver at alt er kunst i dag er det ikke for å frarøve kunsten verdi, men for å få fram at kunsten ikke har noen eksklusiv posisjon. Kunsten har nøyaktig det samme kritiske potensiale som mange andre utrykksformer, men det forutsetter en kunst som deltar i verden. Kunstneren kan like lite som oss andre trekke seg tilbake og skue verden utenfra, sier Svendsen. Selv om Lars Svendsen bedyrer at han egentlig ikke er nevneverdig interessert i kunst, er han opptatt av estetikk - noe som også preger bøkene hans. Kunstboka er nylig kommet ut i nytt opplag i fargene mintgrønn, pastellblå og rosa. Førsteopplaget ble lansert i grønt, oransje og gult. TEKST SOM EMPIRI

Vi bestiller kaffe. Lars skal ha en dobbel espresso. Jeg bestiller en vanlig svart kaffe, noe som verken imponerer filosofen eller servitøren. – Jeg tror jeg kan navnet på flere typer kaffe enn fuglearter og flere sorter maltwhiskey enn tresorter, sier Lars. Han fremstå som en moderne, urban livsnyter med tidsriktige interesser og kunnskaper. Også som filosof er han mer opptatt av kultur enn natur. – Jeg griper fatt i et tema jeg finner interessant og bruker tekster som empiri. Det behøver ikke være filosofiske tekster. Det kan være dikt, skjønnlitteratur, rocketekster eller avisartikler. Ettersom jeg arbeider med typiske kulturfilosofiske emner, er nær sagt alle beskrivelser som kan belyse problemstillingen interessant. Blant filosofene går jeg ofte til Kant, Heidegger og Wittgenstein, men for meg er tekster fra Baudrillard, Warhol, Beckett like mye verdt. Tekstene er produkter som kulturen har frembragt, og som sådan viktige kilder til innsikt. ONDSKAP

Det Lars Svendsen liker best av alt er å skrive og lese, og uten andre forsørgerbyrder enn seg selv, kan han - med hjelp av et stipend, litt foredrags- og forelesningsvirksomhet - ta seg tid til et år fri fra undervisning og forskning på Universitetet for å skrive bok om Ondskapens filosofi. – «Kjedsomhetens filosofi» var på mange måter en estetiserende bok. «Ondskapens filosofi» er et svar på svakhetene og manglene i kjedsomhetsboka, og langt mer normativ og politisk, sier han. – Mange sidestiller ondskap og sadisme, men ondskap er et langt videre begrep enn som så. Ondskap er et produkt av menneskers vilje og kan omfatte alt fra hverdagslige unnlatelsessynder til systematisk folkemord. Folk setter seg et mål og gjør det som er nødvendige for å nå dit - uten hensyn til konsekvensene. Det er ondskap. Ett av de temaene som kommer til å bli viet mye plass i «Ondskapens filosofi» er den reduksjonistiske biologismen som preger mye av den vitenska-

Klartekst / 1.00

pelige tenkningen i dag, og som også hyppig refereres i massemedia. Svendsen mener vitenskapen stiller seg på det ondes side når genetikk brukes til å unnskylde villet og moralsk forkastelig handling. – Når menns vold eller overgrep mot kvinner forklares med høyt testosteronnivå, bidrar det til å unnskylde ondskap. Folk som arbeider innenfor vitenskapen må vite forskjellen på en statistisk sammenheng og forklaring. Naturen kan ikke lære oss noe om moral, og genetikken kan verken forklare eller forsvare ondskap. Når pressen videreformidler denne typen enkle forklaringer på menneskelig atferd truer det bildet av oss selv som noenlunde ansvarlige vesener, sier Svendsen MOTE OG MENING

«Mote er et uhyre viktig fenomen, og noen burde skrive et stort verk om motens filosofi», står det et sted i «Kjedsomhetens filosofi». – Det er ingen tegn til at noen andre kommer til å gjøre det, så derfor gjør jeg det selv, sier Lars Svendsen. Moteboka er foreløpig bare på idéstadiet, men om forfatteren holder det samme tempo som han har hatt til nå, vil den havne på bokhandlerdisken en gang før neste jul. Noen veiledningsbok for menn som lurer på hva de skal ta på seg når de skal på jobbintervju eller i bryllup blir det likevel ikke. – Jeg er opptatt av moten som et modernitetsfenomen, og hvordan den i stigende grad ikke bare brukes til å uttrykke identitet, men skape identitet. Identitet er i stadig mindre grad noe som blir overlevert oss. Det er noe vi må skape selv. Løsningen for mange er å bygge opp en identitet rundt de klærne de har på seg og de tingene de omgir seg med. Spørsmålet er hva slags konsekvenser en slik strategi har for identiteten? Moten er i sin natur veldig flyktig, og av den grunn blir identiteten også grunnleggende ustabil. Det igjen virker inne på betingelsen for å skape mening i tilværelsen og motens bidrag her er ikke særlig positivt, sier Svendsen. Han mener denne endringen i motens betydning har sammenheng med en endring i motens «logikk». – Tidligere var moten preget av en erstatningslogikk. En mote ble avløst av en annen, slik at en alltid kunne avgjøre hva som var moderne og hva som ikke var moderne. Dagens mote preges av en suppleringslogikk. Nye moter kommer til, men de gamle forsvinner ikke. I prinsippet er det opp til hver enkelt å velge blant alle motens utrykk. I dette ligger det en frihet, men også en tvang. Ikke bare kan du velge. Du må velge. Spørsmålet er hva du skal velge? FORVIRRING SOM DRIVKRAFT

Platon fant filosofiens grunnlag i undringen. For Aristoteles var det overraskelsen. Lars Svendsen mener forvirringen har vært hans drivkraft. – Jeg vet ikke om jeg er blitt mindre forvirret med årene, men filosofien har om ikke annet gitt meg redskaper til å reflektere over og analysere den verden jeg lever i og forstå den bedre, sier han. At filosofi bare har interesse for filosofer er han dypt uenig i. – Jeg mener vi som filosofer har en plikt til å delta i samfunnsdebatten. Våre meninger er ikke mer verdt enn andres, men vi kan med vår fagkunnskap bidra til å avklare begreper, avsløre tvetydigheter og gjøre premissene for samfunnsdebatten klarere. På den måten bidrar vi til å gjøre ikke bare oss selv, men også andre litt mindre forvirret, sier han.

flere vet stadig mer om dyr og planter, jakt og fiske. Men forbausende få vet hvordan de vakre, imponerende og interessante fysiske landskapstrekkene er blitt til. Geologiprofessor Bjørn G. Andersen bøter på vår uvitenhet i den nye boken «Istider i Norge». Tittelen forteller at det er snakk om lagt flere istidsperioder enn den vi lærte om på folkeskolen, fra den første kjente for 650 millioner år siden, til isen sist slapp taket rundt 10 000 f.Kr. «Norsk landskap er et av de mest klassiske i verden,» forteller Andersen og legger til at både fjordene, skjærgården, innsjøen og fjelltindene er formet av isbreene. «Istider i Norge» er gjennomilllustrert med flott fargefotografier, tilrettelagt for en bred lesekrets og rommer eksempler fra kjente naturområder i hele landet.

En bok som har formet vår hverdag * Mer enn 50 000 norske ledere har i sine studier ved økonomisk-administrative høyskoler gjennom de siste tolv årene fått kunnskaper og holdninger formet gjennom Tor Busch og Jan Ole Vanebos lærebokklassiker «Organisasjon. Ledelse og motivasjon». Dermed har denne bestselgeren preget svært mange arbeidsmiljøer, som er en viktig del av vår hverdag. Formålet med deres lærebok er å skaffe leserne større innsikt i hvordan en organisasjon fungerer. Nå foreligger boken i fjerde utgave, der forfatterne har foretatt en vesentlig omarbeiding, fornying og forbedring av sitt læreverk. Tor Busch er dr. oecon fra NHH og Jan Ole Vanebo er ph.d fra Handelshøjskolen i København, og arbeider i dag ved høgskolene i hhv. Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. Sammen har de utviklet Norges første masterstudium i offentlig administrasjon i samarbeid med Handelshøjskolen i København. Begge har lang undervisningserfaring og et omfattende fagbokforfatterskap bak seg, i tillegg til at de jobber som rådgivere for både privat og offentlig sektor.

Med smil og pistol * Hvordan kan noen ta ansvaret for å kontrollere det som blir mindre og mindre kontrollerbart? Morten Emil Berg erkjenner i boken «Ledelse, verktøy og virkemidler» at både ledere og medarbeidere i en organisasjon står overfor mange paradokser, dilemmaer og motsetninger. For at ledere likevel skal være handlingsdyktige, tilbyr han en verktøykasse med forslag til enkeltstående tiltak. Han anbefaler å arbeide med flere ledelsesnivåer og bygge sin atferd på ulike ledelseslogikker. En god leder bør kunne spille roller som både misjonær, strateg, sosial

arkitekt, teamutvikler og coach. Ledere bør også bevisstgjøre seg sin egen ledelseslogikk, om det er kunnskap, følelser, holdninger eller læring som står i fokus. I det hele tatt byr Bergs bok på en lang liste over verktøy og virkemidler. Forfatterens holdning er at man må være eklektiker og velge ut det man selv tror på. Han gjør Al Capones ord til sine: «Du kommer lengre med et smil og en pistol enn bare en pistol».

Globaliseringsguide * Globaliseringen er på alles lepper. Mange i nærings- og samfunnsliv har tatt mål av seg til å hanskes med globale ufordringer innen økonomi, handel og politikk. Men hvordan er våre kunnskaper om de mange politiske institusjoner og organisasjoner som bygges opp for å møte globaliseringsutfordringen? Et nyttig hjelpemiddel på dette området utkommer nå i boken «Internasjonalt samarbeid og internasjonal organisasjon» av Jon Hovi og Arild Underdal, begge professorer i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Hovi og Underdal drøfter i boken de ulike forutsetninger og former for internasjonalt samarbeid. Deretter gis en samlet og kortfattet oversikt over de sentrale organisasjoner, som FN og NATO innen fred og sikkerhet, IMF og WTO innen handel og valuta, viktige regionale organisasjoner med et bredt arbeidsfelt, som EU

og Nordisk Råd/Nordisk Ministerråd, og miljø- og ressursforvaltningsorganisasjoner som OSPARCOM og IWC. Til slutt foretar forfatterne en sammenliknende analyse, der de beskriver og forklarer forskjeller mellom de enkelte organisasjoner, når det gjelder viktige aspekter som beslutningssystemer, overnasjonalitet, tvisteløsningssystemer og tilrettelegging av informasjon. «Internasjonalt samarbeid og internasjonal organisasjon» er en sentral grunnbok for studenter i internasjonal politikk, men bør også bli en viktig kunnskapskilde for de mange med ambisjoner om å hevde seg i globaliseringens tidsalder, og som derfor trenger innsikt i de internasjonale politiske institusjoners virkemåte. Klartekst / 1.00

Nyheter

Portrettet LARS SVENDSEN FILOSOF

Skapelsesberetningen om Norge * Langsomt ble landet vårt eget. Stadig flere vandrer i norske fjell. Stadig

Klartekst / 1.00

Ny bok

«Barn som vitner» – barns møte med rettsapparatet

Debatt

TROND ANDREASSEN OM BOK-NORGE

– Forleggeri bør være mer enn såpekoking TEKST: NILS PETTER HEDEMANN/ FOTO: ØYSTEIN GILJE

TEKST: ØYSTEIN FRØILAND/ FOTO: JO GRIM GULLVÅG

Å være under den kriminelle lavalder, beskytter ikke et barn mot avhør, men det beskytter dem mot å havne som påtalt i en rettssak. Når barn først møter rettsapparatet, er det derfor gjerne som offer eller som vitne. Lagdommer Anne-Lise Rønneberg ved Borgarting lagmannsrett har møtt mange barn, og hun deler nå sine erfaringer med de som i kraft av sin profesjon har, eller kan komme til å få, kontakt med barn i en slik situasjonen. Som medforfatter har hun psykolog Anne Poulson. At temaet i høyeste grad er aktuelt, viser de mange presseoppslag og diskusjoner om barns pålitelighet i dommeravhør. – Boken har en vid målgruppe. De forskjellige juridiske grupperingene vil finne relevant stoff her. Vel så viktig er den store gruppen av fagpersonell, det være seg alt fra psykologer til barnevernarbeidere, som kommer i kontakt med barns møte med rettsapparatet, forklarer Rønneberg. EN BOK FOR MANGE

I boken «Barn som vitner» tar Rønneberg for seg en del generelle spørsmål om dommeravhør og observasjon, om de ulike aktørenes rolle og om straffeprosesslovens bestemmelser, skrevet på en måte som ikke-jurister vil ha stor nytte av. Juristenes får sitt i bokens del to. Det er en detaljert kommentar til forskriftene av 2. oktober 1998 om dommeravhør og observasjon. Det er første gang det er skrevet en kommentar til disse forskriftene, som i praksis er brukernes viktigste «verktøy». I del tre er det barn over 14 år som omtales. De må møte i rettsalens vitneboks, noe som kan være en traumatisk opplevelse. Her gis en rekke råd og anbefalinger for rettens tjenere. SIVILSAKER HAR EGNE REGLER

Bokes fjerde del omhandler barn som vitner i sivile saker. Det er et område som kan virke mindre aktuelt, men når slike saker dukker opp, er det andre regler som gjelder. Istedenfor dommeravhør må barnet vitne på linje med voksne. Barnas rett til å bli hørt er også tatt med. Det gjelder hovedsakelig i barne- og familiesaker. Her møter barna dommere, men til samtale, ikke som vitne. KOMMUNIKASJON

Spesialist i klinisk psykologi Anne Poulson står bak bokens behandling av det omfattende temaet kommunikasjon med barn. Hvor godt husker barn? Hvor lett påvirkelige er de? Poulson gir råd, om observasjon av barn og om intervjumetodikk og ikke minst om hvordan man skal gjennomføre et dommerintervju. – Mange har erfaring i arbeid med barn, andre har etterlyst hjelp og veiledning. Dette er ikke primært en lærebok, men den er skrevet som en hjelper og innføring i et tema som det ellers ikke er skrevet mye om, forklarer Anne-Lise Rønneberg.

Klartekst / 1.00

Bibelen om Bok-Norge kommer i ny og gjennomrevidert utgave. Bokens forfatter benytter anledningen til å målbære markante synspunkter på de store og viktige endringene norsk bokbransje har gjennomgått de siste årene. I 1992 utgav generalsekretæren i NFF, Trond Andreassen, «Bok-Norge», den første samlede fremstilling av det norske litterære system. Boken var og er enestående både i Norge og internasjonalt, ikke minst siden forfatteren gir faglitteraturen sin rettmessige plass i sentrum av bildet. I en anmeldelse spådde Brikt Jensen at boken raskt ville bli både uunnværlig og foreldet. Etter nye opplag i 1995 og 1997, kommer «Bok-Norge» i år i en gjennomrevidert, oppdatert, utvidet, og for en stor del nyskrevet versjon over mer enn 500 sider. Vi har snakket med forfatteren om boken og om situasjonen i dagens Bok-Norge. SEIGLIVET DØGNFLUE

– Hva har gjort Bok-Norge så seiglivet? – Først og fremst at den er pensum på flere universiteter og høyskoler, innen bransjestudier og mediefag. I tillegg har bokbransjen hatt behov for en innføring, og den brukes veldig mye som oppslagsbok i bransjen og blant journalister.

WWW.BOKNORGE.COM • Samtidig med den nye utgaven av Trond Andreassens litteratursosiologiske oversikt etableres nettstedet www.bok-norge.com . Bok-Norges største nettsted. Her oppdateres kontinuerlig alle bokens tabeller og statistikker, og her finnes alle relevante lenker til bokbransjens ulike organisasjoner.

– Hva med døgnfluepreget på statistikk og tallmateriale? – Foreldelsesfaren forebygger vi nå gjennom det nye nettstedet www.bok-norge.com. Mens boken viser linjer og sammenhenger, er nettet ypperlig egnet til en kontinuerlig oppdatering av bokens mer enn 100 tabeller. Nettstedet er oppe og går, og har dessuten linker til bransjeavtaler, forfatterkontrakter, forlag, og det meste bokfolk har bruk for. KAMPEN OM FORFATTERNE

– Du skriver at kampen om forfatterne hardner. Hvilke konsekvenser får dette for bokutgivelsene? – Forfatterne er ettertraktet og kan stille krav til et mer profesjonelt forlag. I langt sterkere grad er forfatteren nå en jevnbyrdig partner. På forlagssiden stilles det nå langt større krav til redaktørene, som må være både akkvisitører, idéskapere, entreprenører og selgere, og framfor alt bidra i verdiskapingen gjennom å løfte teksten til det publiseringsverdige, å dra boka ut av manuskriptet. Men dette bør bli positivt for både redaktør og forfatter – og ikke minst for selve boka! – Trenger forfatteren noe forlag, når ny teknologi åpner nye formidlingskanaler for alle? – Forfatteren trenger et høykompetent forlag som kan se hvilke muligheter manuskriptet har og formidle budskapet til målgruppen gjennom de riktige medier. Dessuten vil fortsatt en overveiende stor del av kunnskapsformidlingen gå gjenom bokutgivelser. Båndet mellom forfatter og forlagsredaktør vil fortsatt for de aller fleste være avgjørende for gode utgivelser. ENSRETTING I FORLAGENE

– Av boken fremgår det at 83 % av utgivelsene i Norge nå er underlagt tre store konserners markedsstrategier. Ser du dette som en fare for ytringsfrihet og mangfold? – Ja, jeg gjør det. Det skjer en ensretting i

bransjen med alt for mange like utgivelser innen livsstilområdet, vin, mat, hobby, interiør, reiser, etc. Dette bygger opp under en fremtredende narsissisme i Norge i dag. Alt dette stjeler fokus fra andre typer ytringer, som ikke får den oppmerksomhet både disse bøkene og det norske samfunnet fortjener. Å jobbe i forlag er tross alt noe annet enn å koke såpe på Lilleborg. – Gir ikke forlagene bare markedet det markedet vil ha? – Bokbransjen reflekterer samfunnet, også hos oss ved innledningen til et tiår, som ser ut til å bli det mest vulgære noensinne i Norgeshistorien, slik det tegner i dagens avskyelige meningsmålinger. Liberaliseringen av bransjen fører til kommersialisering, og det er grunn til å spørre om børsen skal styre utgivelsespolitikken mer og mer. Under dette kraftig økte strukturpresset må vi diskutere hva som er målet og meningen med virksomheten i Bok-Norge. I dagens situasjon er det grunn til å etterlyse en sterk holdning i forlagene, for de verdifulle ytringer, at man vil holde fast på kjerneforleggeriet og de relevante bøkene Norge trenger. Klartekst / 1.00

Ny bok

«Barn som vitner» – barns møte med rettsapparatet

Debatt

TROND ANDREASSEN OM BOK-NORGE

– Forleggeri bør være mer enn såpekoking TEKST: NILS PETTER HEDEMANN/ FOTO: ØYSTEIN GILJE

TEKST: ØYSTEIN FRØILAND/ FOTO: JO GRIM GULLVÅG

Klartekst / 1.00

Bakgrunn

Skrifter i tiden

PEDAGOGISK NYBROTTSARBEID I TRONDHEIM

NYE REDAKTØRER • Ved årsskiftet er det tid for redaktørskifter i flere av Universitetsforlagets tidsskrifter. Nye navn inntar redaktørstolene i «Lov og Rett», «Mennesker og Rettigheter», «Edda», «Naturen» og «Nordisk tidsskrift for spesialpedagogikk».

Tverrfaglige trøndere

Gud i hundre

TEKST: NILS PETTER HEDEMANN

I Trondheim jobber forskere og fagfolk i tverrfaglige team. De har lyktes med å etablere samarbeid på tvers av faggrenser og institusjoner, noe som sjelden skjer i universitets- og høyskolesystemet. I tillegg slår trønderne et slag for humor i pedagogikken. DMMH, HIST ALU og PAPS. Lange forkortelser, som kan synes både uforståelige og fremmedgjørende. Bak bokstavene skjuler det seg imidlertid et sprelsk og oppegående tverrfaglig miljø av forskere og faglærere i Trondheim. Dronning Mauds Minne Høgskolen (DDMMH) og Høgskolen i Sør-Trøndelag, avdeling for lærerutdanning (HIST ALU) samarbeider om videreutdanningsprosjektet Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet (PAPS). To av årets utgivelser springer ut fra på de to høgskolene: «Norskdidaktikk – Tekstnær og elevnær undervisning», redigert av Inge Moslet og Peer Harry Bjørkeng, og «Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet», redigert av Sonja Kibsgaard. Klartekst har snakket med Sonja Kibsgaard, for å høre hvordan trønderne har lyktes med å få sine tverrfaglige team til å blomstre. – Forskere og fagfolk har lett for å bli sittende for seg selv med hver sine meriterende prosjekter. Hvordan fikk dere i gang et så omfattende samarbeid, som integrerer alle fag på din høyskole og også går på tvers av de to høyskolene? – Det begynte med boken «Mens leken er god», som kom i fjor. Kjetil Steinsholt, som er professor i pedagogikk hos oss, tok initiativet. Vi gikk i gang med et prosjekt der vi først samarbeidet to og to, som utvekslet manus og gav hverandre respons. Så var det fellesmøter med åpne diskusjoner, der vi arbeidet med å få konseptet til å bli en helhet. Vi som til daglig sitter med hver våre fag, oppdaget at vi lærte utrolig mye av denne flerfagligheten. Da vi ville lage den nye boken med utspring i PAPS-prosjektet, var

Klartekst / 1.00

flere av forfatterne de samme som sist. Vi møttes igjen, var enige om å bruke samme malen, og det har fungert meget godt, på tvers av fag og høyskoler. – Blir det ikke lett en sprikende artikkelsamling av en slik arbeidsform? – Vi har vært veldig opptatt av å holde fast i paraplyen over prosjektet, for å få et enhetlig perspektiv. Det skapende barnet skulle være vårt fokus, og vi har gitt hverandre tilbakemeldinger med sikte på å skape en indre konsistens, som er tro mot paraplyen. Likevel er det bra å ha en leder som drar det sammen, og jeg er jo en streng dame med sans for kjøreplan og struktur. Det er en artig arbeidsform vi har valgt, men den krever også disiplin, og dessuten litt rødvin på noen sosiale samlinger innimellom. – Boken beveger seg i grenselandet mellom lærerog førskolelærerudanningen, der grensesteinene dessuten er blitt nesten borte etter 6-årsreformen. Har det vært nyttig å jobbe på tvers av de to utdanningsnivåene og høyskolene? – Det har vært veldig spennende, for vi har mye å tilføre hverandre. Vi møttes gjennom PAPS, og det gjorde det naturlig med samarbeid. Nå er vi blitt helt avhengige av hverandre. Vi ser og lærer av hva de andre har å fare med. Vi bruker hverandres lærere og er gjesteforelesere hos hverandre. – Et meget aktuelt tema både i boken du har redigert og i norskdidaktikken, er bruken av informasjonsteknologi i skole og barnehage. Hva skjer når barna erobrer datamaskinen – blir de stillesittende og innadvendte datanerder? – Det er viktig å passe på at ungene ikke blir skjermbarn som ikke beveger seg. Urokråkene må få utfolde seg i fysisk aktivitet, slik det også legges vekt på i boken. Likevel er vår holdning til data overveiende positiv. Når barna erobrer datamaskinen, skjer det i en lek som er både spennende og kontaktskapende. Dessuten får jo barn her en kompetanse som er helt nødvendig i dagens samfunn, og som ungene dessuten gleder

seg over å ta i bruk. Selvsagt er det viktig at læreren kan dette mediet, både for å få fram verdien som datamaskinen kan ha, men også for å ha en kritisk holdning til produkter og programmer. – På lærerhøyskolen har de på to år jobbet fram to bøker om norskdidaktikk. Er morsmålsundervisning tema også for førskolelærerutdanningen? – I høy grad. Tekstskaping starter i barnehagen. Rutt Trøite Lorentzen, som tar for seg dette i den nye boken, har jobbet på DMMH og vært en av pionerene for å utvikle tekstskapingsmetodikken. Nå jobber hun i lærerutdanningen og reiser verden rundt og foreleser om dette. Tekstskaping er en spennende metode, som inkluderer rollelek og der teksten skapes av barn og voksne i samarbeid og bevisstgjør ungene på hva en tekst er og hva den kan synliggjøre. – Ditt hovedanliggende i den nye boken er vel det skapende, kreative barnet, noe som ikke minst kom fram gjennom en femsiders reportasje i Dagens Næringsliv nylig. Du begynner boken med å holde Pippi Langstrømpe, Espen Askeladd og Emil i Lønneberget fram som eksempler, og avslutter med et forsvar for homo ludens – det lekende menneske. Blir det nyttige og produktive samfunnsborgere ut av slik pedagogikk? – Ja, jeg tror det. Når ungene får mulighet til å være kreative, får komme til orde og lære at deres spørsmål har verdi, skaper det kreative mennesker, som også samfunnet får glede og nytte av på sikt. Barnet er i utgangspunktet kreativt, og leken er en naturlig væremåte, som har sin egenverdi. I læreplanen fra 1997 synes jeg leken får en for sterk læringsprofil, som et instrument for å oppnå noe annet. Det er viktig at leken får en selvstendig plass, men da må de voksne våge å gi fra seg styringen iblant. Et annet viktig moment som overhodet ikke nevnes i L97, er humoren. Den vil jeg gjerne slå et slag for, både i førskole, skole og lærerutdanning. Mennesker som er fri for humor, må ikke arbeide med andre mennesker!

Norsk Teologisk Tidsskrift feirer i år sitt 100-årsjubileum. Det var i år 1900 Lyder Brun satte sine dristige tanker om et nytt fagteologisk tidsskrift ut i livet. Hundre år senere er det Trygve Wyller som sitter i redaktørstolen. Redaksjonen markerer jubiléet gjennom utgivelsen av et fyldig dobbeltnummer med temaet: Teologisk modernisering gjennom 100 år. Samme emne vil også bli drøftet på et jubileumsseminar ved Det teologiske fakultet 24. november. «1900-tallet er modernitetens hundreår», skriver Trygve Wyller i jubileumslederen. Dette perspektivet danner utgangspunkt både for jubileumsseminaret og for jubileumsnummeret, hvis hensikt er å peke på noen moderniserende trekk ved forskningen ved Det teologiske fakultet i løpet av de siste hundre år. Summen av dobbeltnummerets artikler peker mot fruktbarheten av å se også den teologiske forskning i lys av de mer allmenne kjennetegn på det moderne. I lederartikkelen retter redaktør Wyller søkelyset mot følgende spørsmål: «På hvilken måte er moderniteten hovedperspektiv for de forskere som har Gud som tema og materiale? Hvilke trekk ved det moderne slår mest gjennom når det er Gud som skal forskes på – er det inderligheten, subjektfokuseringen, historien, integrasjonen, etterprøvbarheten – eller kanskje noe helt annet enn alt dette?» De samme problemstillinger danner utgangspunkt for jubileumsseminaret, der følgende spørsmål reises til tverrfaglig debatt: Hva er forholdet mellom teologisk forsknig og det moderne? Fører utviklingen av en stadig mer fragmentert postmoderne virkelighet til at teologi som fag får en bedre eller svakere legitimitet på universitetet? FYLDIG HISTORISK GJENNOMGANG

Jubileumsnummeret av «Norsk Teologisk Tidsskrift» byr på en fyldig historisk gjennomgang av utviklingen av teologien som akademisk vitenskap gjennom det forrige århundret, og er dermed også et bidrag til universitetshistorien. Her gjennomgås 100 års gammeltestamentlig forskning, tilsvarende om fortolkning og

LILLEHOLT TIL LOV OG RETT

forkynnelse av Det nye testamente, og om kirkehistorikernes historie- og samtidsforståelse gjennom perioden. I jubileumsheftets første artikkel leverer Knut Aukrust et interessant historisk bidrag om hvordan «Norsk Theologisk Tidsskrift» ble til i 1900, som ett av mange særtidsskrifter for de ulike vitenskaper. Det var et samlet fakultet som ville styrke den vitenskapelige teologi, men tidsskriftet skulle snart havne i et minefelt mellom forskning og forkynnelse, da det ble et partsorgan i den store professorstriden, som endte i fakultetssplittelsen.

• Det juridiske tidsskriftet «Lov og Rett» ble startet i 1962, og har siden vært det sentrale organ for aktuell juridisk informasjon og debatt. Asbjørn Kjønstad takker nå av etter ti år og overlater redaktørstolen til professor Kåre Lilleholt. Lilleholt var tidligere ved Universitetet i Oslo, men er nå ansatt ved Det juridiske fakultet i Bergen, samtidig som han er privatpraktiserende advokat. Han har bred erfaring fra lovarbeid, og har et omfattende juridisk forfatterskap bak seg, samtidig som han har vært flittig bidragsyter i juridiske tidsskrifter.

MENNESKERETTIGHETER FOR GJERDÅKER • Svein Gjerdåker arbeidet inntil nylig som redaksjonssjef i Universitetsforlaget. Nå har han sluttet i forlaget for å bli filmprodusent, og fra nyttår overtar han i tillegg redaktørstolen i «Mennesker og rettigheter» etter Eva Grinde.

NATUR, LITTERATUR OG SPESIALPEDAGOGIKK

HUNDRE ÅRS TEOLOGISK MODERNISERING ÅPENT SEMINAR Fredag 24. november kl. 12.15 – 16.00 i Domus Theologica (Rom 309), Blindernvn. 7. Hovedinnledninger ved Peter Widmann, professor ved Det teologiske fakultet, Universitetet i Århus, Ingvill Gilhus, professor ved Institutt for klassisk filologi, russisk og religionsvitenskap, Universitetet i Bergen, og Rune Slagstad, professor ved Institutt for samfunnsforskning i Oslo.

• I litteraturtidsskriftet «Edda» flyttes redaksjonen fra Oslo til Kristiansand, når Unni Langås, Jan Thon og Andreas Lombnæs ved Høgskolen i Agder overtar fra årsskiftet. Den nye redaksjonen legger nå nye planer for Edda, noe Klartekst vil komme tilbake til senere. I det populærvitenskapelige tidsskriftet «Naturen» overtar zoologen Per Jakobsen etter Per M. Jørgensen, og i «Nordisk tidsskrift for spesialpedagogikk» får Marit S. Hernæs avløsning av Christine Moe Hovind.

Klartekst / 1.00

Bakgrunn

Skrifter i tiden

PEDAGOGISK NYBROTTSARBEID I TRONDHEIM

Tverrfaglige trøndere

Gud i hundre

TEKST: NILS PETTER HEDEMANN

Klartekst / 1.00

LILLEHOLT TIL LOV OG RETT

NATUR, LITTERATUR OG SPESIALPEDAGOGIKK

Klartekst / 1.00

• FREMTIDENS LÆREBOK ligger på nettet SIDE 4

KLARTEKST • LYKKEPILLER er legalisert ecstasy SIDE 6

www.universitetsforlaget.no

Presseklipp

()

Innspill

;

• FORLEGGERI bør være mer enn såpekoking SIDE 13

UNIVERSITETSFORLAGETS MAGASIN / NR.1.2000 TERJE BERGESEN, UNIPA