UGLAMORØSE GANGSTERE side 3 FRIHET I FENGSELET side 6 FORBANNELSE ELLER VELSIGNELSE side 7 DIPLOMATI, HUMANISME OG NYRELIGIØSITET side 12
UNIVERSITETSFORLAGETS MAGASIN NR. 3/2011
«Leken er så kompleks og mangefasettert at den er umulig å fange i forhold til en definisjon» PORTRETTET: OLE FREDRIK LILLEMYR
Kloke avtaler arbeidet med å utvikle manuskriptet fra idé til publiseringsklar form. Tidsplanen skal være utformet slik at den ivaretar begge parters behov for nødvendig kvalitetssikring.» Slike ting kan lyde selvfølgelige, men man skal ikke reise langt før dette hadde vært urealistiske formuleringer. De to foreningene fremviser ambisjoner og høy grad av bransje- og kulturpolitisk bevissthet. Avtaleverket er unikt og skal ha en del av æren for at det skrives og publiseres bemerkelsesverdig mye god litteratur her i landet. Nå er det opp til organisasjonenes medlemmer, den enkelte forfatter og forlagsredaktør å sette seg grundig inn i avtaleverket og ikke minst følge det. Gjennom den nyopprettede Forleggerforeningen ønsket forleggeren William Nygaard i 1896 å få orden på kontraktsforholdet til forfatterne. Han var en pioner da han la frem «schema for forlagskontrakter» som inneholdt opplysninger om opplag, honorar, bokens omfang osv. Han utviste da et usedvanlig fremsynt initiativ. En klok og ambisiøs avtale for den gode gamle papirboken er altså på plass i 2011, så nå er utfordringen for partene å klare å lande en levedyktig Spesielle kontraktsvilkår for utgivelse av faglitterære verk i e-bok. God kontraktslesning!
Forlagssjef
Foto: Morten Brakestad
Det er et særdeles godt tegn at de færreste norske faglitterære forfattere eller forleggere daglig går rundt og tenker på avtalene og kontraktene de har eller er i ferd med å inngå seg imellom. Normaltilstanden mellom en forfatter og et norsk forlag er ganske fredfylt. Årsaken til dette er nok sammensatt, men jeg er sikker på at det kollektive avtaleverket mellom Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF) og Den norske Forleggerforening (DnF) er av stor betydning. I det daglige kan dermed forfatteren og forleggeren stole på at de respektive organisasjonene ivaretar interessene deres på en best mulig måte gjennom standardiserte avtaler. Nå foreligger det et helt nytt og revidert avtaleverk som både forenkler og klargjør og viser tydelige ambisjoner for utgivelsessamarbeidet. I grove trekk kan en si at resultatet er en nytenkning i form og kontinuitet i innhold, og det er tatt høyde for at medievirkeligheten har endret seg. Skal man utgi en bok på Universitetsforlaget, er kontrakten man nå skal underskrive på bare én side. Dette ene arket – Forlagsavtale for utgivelse på papir – har samlet alle punktene som gjelder denne utgivelsen. NFF og DnF har blitt enige om Generelle kontraktsvilkår som, uavhengig av hvilket medium publiseringen skal foregå i, ligger i bunn. Bak den enkelte utgivelsesformen (bok, e-bok, lydbok, nettsted osv.) ligger avtaleverket Spesielle kontraktsvilkår. Begge parter har fått gjennomslag for å videreføre punkter som er sentrale for dem. For forleggerne har eneretten til å mangfoldiggjøre vært umistelig, siden det er selve kjernen i forlagstanken, mens forfatterne har stått steilt på honorarsatser og forleggerens aktivitetsplikt. Mye er nytt i det nye avtaleverket. I de generelle kontraktsvilkårene finner man for eksempel et punkt om mål for samarbeidet: «Forlag og forfatter skal avtale en tidsplan med milepæler for
«Vi skal sette varige spor i det norske kunnskapssamfunnet» Universitetsforlagets visjon
Nr: 3/2011 – 12. årgang Universitetsforlagets magasin Ansvarlig redaktør: Svein Skarheim Redaksjonssekretær: Maria Almaas maria.almaas@universitetsforlaget.no 2 KLARTEKST 3/11
I redaksjonen: Gunhild Eide, Kyrre Olavsrud og Ingrid Ugelvik Design og layout: Itera Gazette AS Forsidefoto: Stan Serdjukov/Min fotograf
Adresse: Universitetsforlaget, Sehestedsgate 3 Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo Telefon: 24 14 75 00 E-post: post@universitetsforlaget.no www.universitetsforlaget.no/klartekst
Kriminelle liv
Kriminell er ofte tiltrukket av penger, uavhengighet, regelbrudd og tøffhet. Kriminelle Men d det de fleste finner, er for det meste vold og traumatisk stress.
Uglamorøse gangstere TEKST: THOMAS REINERTSEN BERG / FOTO: SCANDINAVIAN STOCKPHOTO
Inger-Lise Lien har arbeidet med gjengkriminalitet i mange år. Hun er forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, og har nå gitt ut boken I bakvendtland. Kriminelle liv. – Forskningsprosjektet denne boken bygger på, begynte med spørsmålet om hvilke veier som leder til kriminalitet. For å finne ut det, intervjuet jeg femti innsatte i norske fengsler. Underveis dreide interessen min mot det de hadde å fortelle om livet sitt, og strukturene og verdiene innenfor det kriminelle systemet. VOLD OG STRESS
Det hun fant ut, var at et kriminelt liv er et smertefullt, voldelig, vanskelig og tungt liv. – Dette ønsket jeg å skrive om. Mange drømmer gangsterdrømmer, de ser bare fordeler, og skjønner ikke hvor vanskelig det er. De ser tøffhet, maskulinitet, selvstendighet, penger og regelbrudd, en slags følelse av styrke og suverenitet. Så faller de i stedet inn i et liv med store mengder vold. Forsker Inger-Lise Lien har arbeidet med gjengkriminalitet i mange år. Nå har hun gitt ut boken I bakvendtland. Kriminelle liv.
Mange av dem hun snakket med, kunne vise Lien arr etter knivstikk og kuler, og merker etter å ha blitt slått med balltre. De hadde også utført vold selv, og anså dette som en viktig egenskap. – Jeg foretok en undersøkelse som viste at en av tre hadde posttraumatiske stresslidelser med behov for behandling, sier hun. SOSIAL KONTROLL
Lien ga ikke helt slipp på sitt opprinnelige prosjekt, så boken inneholder også en beskrivelse av nøkkelhendelser og sårbarhetsforhold som gjør at noen begir seg inn på en kriminell løpebane. – Det er ikke bare én hendelse, det er flere, og det er mange ulike grunner til sårbarhet som for det meste går på manglende sosial kontroll. Når det gjelder innvandrere, handler det om at det er vanskelig å flytte til et fremmed land. De voksne kan tape foreldrekompetanse i møte med det nye. For de etnisk norske sin del har mange hatt opplevelser som fratar dem sosial kontroll, som alkoholiserte foreldre, mye flytting og opphold hos forskjellige fosterforeldre og på institusjoner. Lien har sett nærmere på grupper med ulik bakgrunn: etnisk norske, bakgrunn fra Afrika/Midtøsten/ Pakistan, enslige mindreårige asylsøkere, asylsøkere sammen med foreldre og de med en migrantbakgrunn, for å se hvilke forskjeller det er på dem.
Foto: Privat
SKAM
En ting Lien ble overrasket over, var hvor godt hun ble tatt imot. – De var så koselige gutter. Hyggelige og åpne, villige til å snakke. De var så sympatiske at jeg ofte måtte minne meg selv på hva det var de satt inne for. Hun har også intervjuet enkelte som er i familie med de innsatte, pluss ansatte i fengslene, prester og imamer.
– Familien er ofte fortvilet. Noen opplever at sønnen ikke vil ha kontakt, men det kan være fordi han synes det å sitte i fengsel er skambelagt. De innsatte kan også forsøke å beskytte familien sin ved å omtale den på en god måte. Lien sier en forsker må sette sammen biter og brokker for å få hele bildet. – De kan holde tilbake mye når de snakker med en forsker. De vil jo gjerne gi et godt inntrykk. SAMTALER
Lien sitter likevel igjen med den oppfatningen at de fleste synes det er godt å snakke. – Mange vil gjerne snakke med prester. Det har slått meg at også filosofer bør besøke fengsler for å snakke med de innsatte om moral og livet. Stadig vekk ble jeg takket for samtalen, for de satte så stor pris på å få snakke om sitt liv. Dette er jo som sagt folk som sliter mye psykisk, som ofte har hodepine, søvnproblemer og sliter tungt med seg selv. De trenger hjelp for å komme seg ut av stresslidelsene. – Peker boken på en vei ut av kriminaliteten? – Ingen konkrete, men det er viktig å analysere det livet de lever, før man skal hjelpe dem ut av det. Kriminalomsorgen kan hjelpe folk med å komme ut i arbeid, men mange kombinerer arbeid med fortsatt kriminalitet fordi de har så mye av ikke bare vanlig gjeld, men også «svart gjeld» de skal betale til kriminelle. Hvordan kan vi best hjelpe disse? Ulike kriminelle krever ulike tiltak.
I bakvendtland Kriminelle liv Inger-Lise Lien 978-82-15-01885-0 Kr 249,-
KLARTEKST 3/11
3
Arbeidsliv
Sykefravær i søkelyset TEKST: NILS PETTER HEDEMANN
Det høye norske sykefraværet har lenge vært et omdiskutert stridstema, både i den politiske debatten og mellom arbeidslivets organisasjoner. Advokat Nicolay Skarning tar i boken Sykefravær – Nye arbeidsoppgaver, omplassering eller oppsigelse for seg hvordan problemer med sykefravær kan håndteres i praksis, og hvilke rettsregler som gjelder på dette området. Han drøfter bl.a. hvor fritt arbeidsgiveren står til å gi ansatte med høyt sykefravær nye arbeidsoppgaver, ny stilling eller eventuelt gå
til oppsigelse, hvor mye tilrettelegging ansatte kan kreve når de er helt eller delvis syke, og hvordan ansatte skal følges opp under sykefraværet. Han tar også for seg avtalen om det inkluderende arbeidslivet (IA-avtalen) og drøfter hvordan den fungerer. Nicolay Skarning er leder av arbeidslivsavdelingen i Kvale advokatfirma, og har tidligere utgitt flere bøker og en rekke artikler, særlig innenfor arbeidsrett. I sin nye bok illustrerer han problemstillingene både gjennom praktiske eksempler, der han følger kronologien i et sykefraværsløp, og gjennom saker fra domstolene. Med utgangspunkt i disse sakene gir forfatteren en rekke konkrete råd og viser eksempler på dokumenter som kan brukes under sykefraværs-
Bang på ny Hva er det som får en bedrift til å overleve, mens en annen bukker under? Hvilke krefter er det som påvirker hvordan medarbeiderne i en organisasjon samspiller med hverandre og med omgivelsene? Siden slutten av 1970-tallet har begrepet organisasjonskultur vokst fram som et forsøk på å besvare slike spørsmål.
oppfølgingen. Boken er først og fremst skrevet med utgangspunkt i arbeidsgivernes og bedriftens behov, men vil også være til stor nytte for arbeidstakerne og deres organisasjoner, fagforeninger og tillitsvalgte.
Sykefravær Nye arbeidsoppgaver, omplassering eller oppsigelse Nicolay Skarning 978-82-15-01891-1 Kr 499,-
TEKST: NILS PETTER HEDEMANN / ILL: SCANDINAVIAN STOCKPHOTO
Som nybakt kandidat fra NHH i 1982 gjøv Henning Bang løs på psykologistudiet for å krydre sin siviløkonomutdannelse. Men krydderet ble raskt til hovedrett, da han oppdaget hvordan han innenfor fagfeltet organisasjonspsykologi kunne dra nytte av sin økonomibakgrunn. Begrepet bedriftskultur var i vinden og fanget umiddelbart hans interesse, særlig fordi det så åpenbart reflekterte kunnskaper fra både psykologi og økonomi. For Bang førte det først til en magistergradsavhandling og deretter til fagbokdebut med Organisasjonskultur, som kom første gang i 1988 og siden er blitt en norsk klassiker på sitt område.
I vår tok Henning Bang doktorgraden i psykologi, og nå i høst utgir han sin innføringsbok i organisasjonskultur for fjerde gang – i ny, revidert og oppdatert utgave. Gjennom det siste kvartsekelet har Bang jobbet med en rekke bedrifter og organisasjoner, både i privat og offentlig sektor, og eksemplene i boken er i stor grad hentet fra bedrifter han selv har forsket på, besøkt, vært konsulent for eller arbeidet i. Boken gir en grundig oversikt over det vi i dag vet om organisasjonskultur, kommer med forslag til hvordan organisasjonskulturen i en virksomhet kan kartlegges og beskrives, og skisserer hvilke faktorer som kan forklare og predikere menneskers atferd i organisasjoner. I denne fjerde utgaven har forfatteren bl.a. lagt til nytt stoff om hvordan organisasjonskultur kan utvikles og endres, og om de kulturelle utfordringene ved fusjoner og oppkjøp. Til sammen får leseren gjennom Bangs bok en både levende og systematisk innføring i det svært så sammensatte og kompliserte fenomenet organisasjonskultur.
Organisasjonskultur, 4 utgave Henning Bang 978-82-15-00782-3 Kr 349,-
4 KLARTEKST 3/11
Psykisk helse
Til ungdommen! Gjennom 16 gripende fortellinger fĂĽr vi et levende bilde av ungdom som sliter med den psykiske helsa. I boken Noe mye mer annet vil Arnhild Lauveng vise oss historiene om enkeltmenneskene bak begrepet psykisk sykdom og de mange diagnosene. TEKST: NILS PETTER HEDEMANN / ILL: ARNHILD LAUVENG
Nür ungdom ungd blir spurt, svarer de gjerne at det ikke er noe, eller el at det er noe mer, noe annet. Tittelen er ment ü romme dette litt udefinerbare, og boken prøver ü hhjelpe ungdom til ü sette ord pü disse tingene. – Det eer büde sterke, personlige og gripende fortellinger du ppresenterer. Er de fiksjon eller virkelighet? – Fortellingene Forte er fri fantasi, og ingen av dem er bygd pü eenkeltpersoner. Men jeg har jobbet mange ür som psykolog ps og kan si at alle er realistiske. De kunne ha skjedd og er basert pü en virkelighet jeg vet finne finnes der ute. Arnhild Lauveng er psykologspesialist og doktorgradsstipendiat ved Ahus. Som forfatter slo hun igjennom i 2005 med den selvbiografiske I morgen var jeg alltid en løve. Boken solgte over 30 000 eksemplarer og er senere oversatt til en rekke sprük. Nür vi snakker med henne, er hun nettopp tilbake fra Spania der hun har vÌrt med pü den spanske lanseringen av debutboken, som nü er solgt til elleve land. Hun har videre utgitt den selvbiografiske Unyttig som en rose og fagboken Arbeidsmaur med gipset hjerte, før hun nü kommer med sin fjerde bok, Noe mye mer annet, som handler om ungdoms psykiske helse. VANSKELIG Å SETTE ORD PÅ
Vi spør Arnhild Lauveng hva som er meningen med tittelen, Noe mye mer annet. – Den er hentet fra en av fortellingene som viser at det er vanskelig ü sette ord pü psykiske problemer.
BAK DIAGNOSENE
Arnhild Lauveng understreker at boken først og fremst retter seg mot ungdom, büde med og uten psykiske vansker, men at den ogsü kan vÌre nyttig for folk som jobber med ungdom, lÌrere og foreldre mfl. I innledningen gir hun uttrykk for skepsis mot büde sykdomsbegrepet og overdrevent fokus pü diagnoser og medisinering. Vi spør om grepet med fortellingene er et forsøk pü ü komme bak de mange diagnosene. – Ja, for det eneste viktige her og det eneste som interesserer meg, er enkeltmenneskene. Det er sü viktig ü se menneskene bak diagnosene, og det er mye viktigere ü snakke om følelser og menneskers historier enn om diagnoser. Diagnosene har jeg tatt med for ü gi en gjenkjenningseffekt, og fordi jeg ogsü gjerne ville skrive en bok som kan hjelpe ungdom til ü orientere seg i helsesystemet. Den siste delen av Lauvengs nye bok omfatter
LPNNFOUBSVUHBWFS OP
Bestill gratis prøvetilgang pü www.kommentarutgaver.no t 4“L J MPWLPNNFOUBSFS t +FWOMJHF PQQEBUFSJOHFS t ,PCMJOH UJM -PWEBUB 0OMJOF
ütte kapitler med faktaopplysninger, bl.a. om psykisk sykdom, hvor man kan fü hjelp, taushetsplikt, hvilke rettigheter man har, hvor man kan klage, osv. Vi spør om det er et problem at mange ungdommer enten ikke für hjelp eller at de für en hjelp som ikke passer for dem. – Ja , det er dessverre et problem, og sÌrlig for barn og ungdom, som har sü lite tid. Tiden gür sü fort for ungdom, og derfor er det sü viktig at de für rask hjelp. I boken henviser jeg ungdom til hjelpeapparatet, sü de i hvert fall skal vite om rettighetene sine og klagemulighetene, hvor de kan fü hjelp, og hva slags hjelp de kan be om. Jeg hüper ogsü ü oppnü at boken skal bli et verktøy for skoler og lÌrere, slik at de kan forstü mer og knytte mindre stigma til problemer med psykisk helse. – Mange av ungdommene i fortellingene dine sliter tungt. Er det hüp for dem? – Å ja, det er masse hüp. Det er alltid hüp for ungdom, men det er viktig med tidlig hjelp, for da kan man ta tak i og rydde opp i tingene.
Noe mye mer annet – om ungdom og psykisk helse Arnhild Lauveng 978-82-15-01954-3 Kr 319,-
,PNNFOUBSVUHBWFS TPN GPSWFOUFT UJMHKFOHFMJHF I“TUFO
t t t t t t t t t
"SWFMPWFO %ZSFWFMGFSETMPWFO 0EFMTMPWFO 0QQMÂ?SJOHTMPWB 1FUSPMFVNTMPWFO 1MBO PH CZHOJOHTMPWFO 5WBOHTGVMMCZSEFMTFTMPWFO 5WJTUFMPWFO 7PMEHJGUTMPWFO
KLARTEKST 3/11
5
Doktorgradsarbeid
Thomas Ugelvik gikk i fengsel for å skrive om forholdene der.
Barnas egne stemmer Hvordan kan vi best snakke med små barn når det er noe alvorlig som står på spill? Om det har Kari Trøften Gamst skrevet en bok. TEKST: THOMAS REINERTSEN BERG
TEKST: THOMAS REINERTSEN BERG / ILL: EIVIND MARIENBORG/METTE GUNDERSEN
Frihet i fengselet – Forskning drives ofte av nysgjerrighet, og det var i høyeste grad tilfellet her. Slik svarer Thomas Ugelvik, kriminolog og forfatter av den nye boken Fangenes friheter. Makt og motstand i et norsk fengsel, når vi spør ham om hvordan det var å være bak murene. – Faglig sett var det ufattelig spennende. På det personlige planet var det både morsomt, trist og ofte kjedelig. BOTSEN
Boken er basert på Ugelviks doktorgradsavhandling fra 2010. – Jeg hadde lest de store fengselsklassikerne, og de står seg, men det er mange både store og små ting i et moderne fengsel som ikke ser ut slik de gjør i disse bøkene. Den siste i Norge som skrev en studie av et spesielt fengsel, var Thomas Mathiesen i 1965. Bakgrunnen min for å skrive denne boken var å tette et stort kunnskapshull hos meg selv. Ugelvik bestemte seg for å studere fengselet som ligger i hans nabolag: Oslo fengsel, også kjent som Botsen.
Fangenes friheter Makt og motstand i et norsk fengsel Thomas Ugelvik 978-82-15-01778-5 Kr 399,-
6 KLARTEKST 3/11
– Jeg var i avdeling 4 og 5 i B-bygget. Der sitter fanger i varetekt for grove narkotikaforbrytelser, grov vold, drap og drapsforsøk. FRIHET
Det opprinnelige prosjektet til Ugelvik gikk ut på å studere kjønn og maskulinitet i fengselet. Gradvis dreide det seg over mot frihet. – Jeg la til et frihetsbegrep hentet fra Foucault og Nietzsche: Frihet er det du får til å gjøre mens andre forsøker å begrense deg. Fengselet er et sted fullt av begrensninger, av regler, murer og piggtråd. Derfor er dette blitt en bok om flukten fra det å være fange. Jeg studerer de uformelle, hverdagslige frihetsforsøkene som ikke handler om å hoppe over muren eller fire seg ned etter sammenknyttede laken, men de som handler om at fangene i en viss forstand kan se seg selv som frie mennesker. – Hvilke er disse? – For eksempel ved å legge stor innsats i å bruke selvlagd mat til å gjenskape de familiære måltidene de savner. Andre er å ommøblere cellene sine, vise seg som fysisk kapable ved å bruke mye tid på treningsrommet, gjøre en god innsats på biljardbordet – i og for seg hva som helst. VIKTIG
Willy Pedersen har i Morgenbladet kalt boken for «den viktigste fengselsstudien på norsk på over femti år». Ugelvik håper den kan bli en nyttig kilde til alle som ønsker å vite mer om livet i et fengsel.
For 25 år siden hørte Gamst barneforskeren Per Olav Tiller snakke om barns ytringsfrihet og barn som informanter. Han spurte: Ser vi våre barn slik vi er nødt til å se dem? Våger vi å la barn fortelle oss hva som er viktig for dem? Den gangen arbeidet Gamst som pedagogiskpsykologisk rådgiver i PP-tjenesten, og opplevde at Tiller satte ord på en mangel hun lenge hadde følt i arbeidet. – Det dreide seg om å utrede barn, finne ut hva som var feil med dem, hente informasjon fra tester og folk rundt barnet – i det hele tatt om å objektivisere barn. Deres egne stemmer var helt fraværende. Dermed gikk mye verdifull og nødvendig informasjon tapt. MOT MONOLOGEN
Og slik er det i stor grad ennå, sier Gamst. Siden den gangen har temaet «barn som informanter» vært hennes faglige hovedområde. Nå har hun omarbeidet doktoravhandlingen Barn som informanter (2004), som hun skrev sammen med Åse Langballe, til boken Profesjonelle barnesamtaler. – Ofte, når jeg går igjennom samtaler mellom barn og voksne fra barnevernet, politiet eller i asylintervju, ser jeg at det er den voksne som nærmest fører en monolog og dominerer, slik at barnet ikke slipper til eller gis anledning til å formidle noe selv. I boken presenteres Den dialogiske samtalemetoden. – Metoden er en konkret og systematisk tilnærming til kommunikasjon med barn i profesjonelle, strukturerte samtalesituasjoner. Det handler om hvordan en kan innta et barneperspektiv, ta barn på alvor, være empatisk og anerkjennende. Da kommer det frem mye informasjon som ellers aldri ville nådd den voksne.
Profesjonelle barnesamtaler Å ta barn på alvor Kari Trøften Gamst 978-82-15-01851-5 Kr 429,-
Arbeidsfilosofi
Forbannelse eller velsignelse? TEKST: NILS PETTER HEDEMANN/ ILLUSTRASJON: STIAN HOLE
Er arbeidet en meningsløs forbannelse eller et meningsfullt kall? Perspektivet på arbeid har forandret seg voldsomt gjennom idéhistorien, og i sin nye bok Arbeidets filosofi utforsker Lars Fr. H. Svendsen meningen med arbeidet, både historisk og i dag. Svendsen er professor i filosofi ved Universitetet i Bergen og har med stor suksess, gjennom det siste drøye tiåret, utgitt en rekke populære bøker om ulike filosofiske emner. Gjennombruddet kom allerede med debuten Kjedsomhetens filosofi i 1999, og siden har han fulgt opp med bøker bl.a. om kunst, frykt, mote og ondskapens filosofi, i tillegg til mer fagfilosofiske verker. Vi spurte ham hva som fikk ham til å ta fatt på arbeidets filosofi. RENHOLDER OG SPORTSJOURNALIST
–Jeg liker godt å ta tak i de store temaene, og arbeid er et sånt stort tema, for de aller fleste et uunngåelig fenomen i livet. Man kan jo gjøre det tankeeksperiment å forsøke å forestille seg en verden uten arbeid, og det vil gi en pekepinn om hvor sentralt arbeidet er for oss. Dessuten har vårt syn på arbeidet gjennomgått forholdsvis store endringer i løpet av kort tid, og det gjør det interessant å vurdere det med et mer systematisk og historisk preg. – Det er også blitt en personlig bok. – Det er ikke mye selvbiografisk stoff i de andre bøkene mine, men her virket det relevant å trekke inn egne erfaringer. Jeg starter med faren min, som 14 år gammel begynte som rørleggerlæring på skipsverftet i Moss, der han fortsatte til han nesten 50 år seinere pensjonerte seg. Min fars yrkesliv er på mange måter den rake motsetning til det som er blitt den dominerende arbeidsideologi i dag. Svendsen trekker også sine egne arbeidserfaringer inn i boka, både som filosofisk bestselgerforfatter og fra tidligere jobber innenfor sportsjournalistikk og rengjøring, hvorav han klart foretrakk sistnevnte. Svendsen understreker at dette primært er en bok om de eksistensielle aspektene ved arbeidslivet og med mindre vekt på de politiske, selv om de to ikke lar seg skille skarpt fra hverandre.
FORBANNELSE, KALL OG SELVREALISERING
Vi ber Svendsen gi et kort riss av arbeidets filosofihistorie. – Ingen har nedvurdert arbeidet mer enn antikkens greske filosofer, svarer han. – Man kan nok stille spørsmål ved hvor representative de var, og trolig var arbeidet høyere verdsatt hos den jevne greker enn hos Aristoteles og Platon. Likevel står bildet igjen av arbeidet som menneskets uunngåelige lodd og en meningsløs forbannelse. Endringen av dette synet startet nok før reformasjonen, men den store transformasjonen skjer med reformasjonen, hvor arbeidet blir oppfattet som positivt for alle mennesker og ideen om et kall radikalt utvidet. Så er romantikken en gjenganger når det gjelder å forandre spillereglene. Vi får en romantisk transformasjon av den protestantiske kallstanken, og det peker fram mot dagens syn på arbeidslivet som en selvrealiseringsarena. Nå skal arbeidet være morsomt og med folk man liker. Mye av det man før la til fritiden, er blitt dominerende for arbeidslivet. Man kan si at normene for fritiden har invadert arbeidslivet, og omvendt. – Har vi for store forventninger til arbeidslivet? – Ja, jeg mener det. Folk er blitt veldig nomadiske og bytter jobber i et stadig høyere tempo, selv om undersøkelser viser at de fleste liker jobben godt. Så det skyldes ikke mistrivsel, men tanken om at det finnes en jobb som er enda mer spennende. Hvis du tror at arbeidet kan gi deg meningen med livet, legger du lista for høyt. Det finnes andre ting som er viktigere, slik som venner og familie.
Arbeidets filosofi Lars Fr. H. Svendsen 978-82-15-01906-2 Kr 249,-
KLARTEKST 3/11
7
«Vi har aldri hatt så mange bøker, konferanser og kongresser om barns lek som nå, men trass i det har vi fortsatt å spørre: hva er nå egentlig lek?»
KLARTEKST 3/11
Portrettet
OLE FREDRIK LILLEMYR OLE FREDRIK LILLEMYR (f. 1945 i Orkdal) er opprinnelig utdannet lærer, og har senere studert både musikk og pedagogikk, og tok magistergraden i pedagogikk i 1977. De siste snart 29 årene har han arbeidet ved Dronning Mauds Minne Høgskolen (DMMH), som står for førskolelærerutdanningen i Midt-Norge. Der har han virket som førsteamanuensis, rektor gjennom nesten et tiår og fra 2004 som professor.
Leken alvorsmann Han har tatt leken på alvor. Gjennom to sentrale fagbøker og flere tiår med undervisning og forskning har han vist hvilken betydning lek har for barn og deres læreprosesser. Møt orkdølen som ble en av våre viktigste pedagoger i Portrettet. TEKST: NILS PETTER HEDEMANN / FOTO: STIAN SERDJUKOV
Ole Fredrik Lillemyr ble født den siste krigsvinteren hjemme på et avsidesliggende småbruk langt oppe i Orkdalen. Syv år senere ble han etter eget utsagn utsatt for stormurbanisering da familien flyttet til industristedet Orkanger. Der var det både biler og en folkeskole med 400–500 elever. Etter endt landsgymnas på Orkdal bar det ut i verden, i hvert fall til Trøndelag. AGRONOM ELLER PEDAGOG
Etter andre året av tovinterskurset på jordbruksskolen og et år som erstatningslærer på Hitra, der han flittig trakterte saksofonen, både til bygdedans og i godt lag, stod han ved et veiskille. Skulle han bli agronom eller pedagog? Søknader ble sendt, både til Landbrukshøgskolen og lærerskolen. Da han fikk ja fra lærerutdanningen i Bodø ble det lettere å velge. Lillemyr skulle bli pedagog. Snart ble det lærerjobb, ekteskap og familie, og to barn, engasjement som dirigent for skolekorps, og etter hvert havnet han i Trondheim, der han studerte både musikk og pedagogikk ved siden av musikklærerjobben. Så fulgte magistergrad, vikariater ved universitetet og forskningsstipend og forskningsopphold i USA, før han i 1983 fikk jobb ved DMMH, høyskolen for førskolelærerutdanning i Midt-Norge. Der har han nå virket i snart tre tiår. DEN MANGFOLDIGE LEKEN
Lillemyr er en av de som har hatt stor betydning for synet på barns lek, både her i landet og i våre naboland. I 1990 kom førsteutgaven av Lek på alvor, som ble en stor suksess og er lest av utallige studenter i hele Skandinavia. Ni år etter kom oppfølgeren, Lek – opplevelse – læring, i barnehage og skole, som også er utgitt i Sverige og Danmark. Nå i høst foreligger begge lekeklassikerne i nye, reviderte og oppdaterte utgaver. For to år siden kom også en engelskspråklig versjon i USA, Taking Play Seriously. Vi spør om Lillemyr selv er leken. – Jeg håper jeg er leken. Jeg prøver i hvert fall å være det, dels i jobben, og særlig i forhold til mine barnebarn. – Hvordan fattet du interesse for lek? – Jeg tror kanskje den kom fra mine interesser for musikk som estetisk aktivitet, som helt klart grenser over mot lek. Lek er mye improvisasjon, så der er det likheter med musikkens verden. – Går det an å definere hva lek er?
– Leken er så kompleks og mangefasettert at den er umulig å fange i forhold til en definisjon. Vi trenger flere ulike tilnærminger til lek, og jeg er fortsatt i en prosess i forhold til mitt eget syn på lek. Men tre dimensjoner er viktige å ha med seg. Den første er lekens egenverdi, dernest den læring som foregår gjennom lek, og den tredje dimensjonen er lekens inspirerende aspekt. Hva er det ved leken som fanger barnet, slik at det blir helt oppslukt og glemmer alt annet? Vi har aldri hatt så mange bøker, konferanser og kongresser om barns lek som nå, men trass i det har vi fortsatt å spørre: hva er nå egentlig lek? Lekens variabilitet, fleksibilitet og tvetydighet innebærer noe uforutsigbart, der veien blir til mens du går, og som krever ulike tilnærminger. – Og leken skal tas på alvor? – Ja, det er mange grunner til å ta fenomenet lek og dette fagområdet seriøst. Å si at dette er «bare på lek», blir helt feil. Barn er helt avhengige av leken. Lekedriften er sterk, og vi snakker om et alvorlig tilfelle av lekesammenbrudd dersom et barn ikke er i stand til å leke. Leken er på mange måter et subjekt i barnas liv. Ofte er det slik at leken leker barnet, ikke omvendt. SAMLER PÅ SNURREBASSER
Ole Fredrik Lillemyr er genuint opptatt av både lek og leketøy og har i mange år forelest om lek, opplevelse og læring, også om leketøy. Vi spør ham hva han synes om dagens leketøysindustri. – Det er nok grunn til bekymring. Når jeg er ute og reiser, går jeg gjerne inn i leketøysbutikker, og det er mange ting der som ikke egner seg så veldig godt for god og dypere lek, etter min mening. For flere år siden viste svenske undersøkelser at det finnes omtrent 500 leketøy på et vanlig barnerom. Man kan spørre seg hvor mye av dette som egentlig inspirerer barna til lek. – Hva med de mange dataspillene? – Jeg er ikke så redd for dem. Vi må i hvert fall akseptere dem som lek. Det kan være et dilemma at ikke alt er sosialt, men mange fungerer mer sosialt enn vi gjerne tror. Det er likevel viktig at de voksne vet hva barna driver med i dataspill, og hva slags holdninger og verdier som ligger til grunn for spillene. Her må en stille kvalitetskrav og søke å luke bort tendenser til vold og uetiske holdninger. – Skal vi blande oss inn i barnas lek? – Det er nesten umulig å tenke seg at vi ikke skal blande oss inn, når det KLARTEKST 3/11
9
Portrettet
gjelder f.eks. krigsleker, lekeslåssing eller når noen barn blir utestengt i leken. Men det er viktig å gripe inn på barns premisser og i respekt for barnas lek. Prinsippet om barns beste og rett til lek står sentralt i FNs barnekonvensjon. Selv foretrekker Lillemyr snurrebassene. Gjennom mange års reiser i en rekke land har han skaffet seg en anselig samling som han har utstilt på kontoret. Siste tilskudd til samlingen er en russisk variant fra en nylig foretatt reise. – Ja, snurrebasser er et eksempel på en god, gammel leke som har overlevd i mange hundre år, sier Lillemyr. LEK, MOTIVASJON OG SELVOPPFATNING
I tillegg til leken har to andre begreper stått sentralt i Lillemyrs virke som pedagogisk forsker; selvoppfatning og motivasjon. Han introduserte selv temaet selvoppfatning i førskolepedagogikken på DMMH, og vi spør hva han legger i begrepet. – Selvoppfatning handler om hvordan man ser på seg selv, vurderer seg selv og opplever seg selv. Det er den bevisste oppfatningen av det barnet har av holdninger, viten og følelser overfor seg selv, og også hvor kompetent det føler seg. Selvoppfatningen blir derfor grunnleggende for hva barnet får lyst til å gå inn i av aktiviteter, altså for motivasjon for å lære. Lillemyr har gjennom en årrekke forsket på motivasjon, både i barnehage, skole og i lærerutdanningen. Hans årelange arbeid resulterte i 2007 i boken Motivasjon og selvforståelse. – Hva vil du legge vekt på når det gjelder motivasjon? – Det finnes en rekke motivasjonsteorier, men jeg setter fokus på de som er forankret i selvoppfatningen. Da blir det viktigere med den indrestyrte motivasjonen, i motsetning til en ytre motivasjon med belønninger e.l., selv om de også spiller en rolle. Man setter fokus på å gjennomføre oppgaven for oppgavens egen skyld, for gleden ved å mestre oppgaven, og oppnår dermed også sterkere engasjement for læring og dernest bedre prestasjoner. Skihopperne f.eks. sier at det er viktigere å konsentrere seg om oppgavene enn bare å ha fokus på å bli best. Da blir ofte resultatet bedre, har det vist seg.
grad behovene for kompetanse, selvbestemmelse og tilhørighet er tilfredsstilt, er man genuint og ekte indremotivert. Da vil man også investere noe av seg selv. Slik motivasjon kan ha sterk relevans for dagens debatt om trivsel og sykefravær på arbeidsplassen. ALLE VIL LEKE FRITT
I det siste tiåret har Ole Fredrik Lillemyr utvidet sine perspektiver på lek, læring og selvoppfatning. Det sosiokulturelle perspektivet er nå i større grad trukket inn i hans forskning, gjennom et samarbeid mellom DMMH og to universiteter i Australia og USA. I alle tre land har de forsket på ulike sider ved barns selvoppfatning og interesse for lek og læring. Undersøkelsen har et flerkulturelt perspektiv, siden det ble intervjuet både elever og lærere fra majoritetsbefolkningen og representanter for urfolkene i de tre landene; samer i Norge, aboriginene i Australia og navajo-indianerne i USA. – Mønstrene i elevenes svar viste at det var større likhetstrekk mellom elever fra urbefolkningsmiljøene enn mellom elever fra samme land, forteller Lillemyr. – Barna fra urfolksmiljøene foretrakk i større grad lærerstyrt læring enn majoritetselevene i de tre landene. Det viste seg at alle barna likte å leke fritt! Konklusjonene i denne forskningen viser betydningen av å sette barns selvoppfatning, lek og læring inn i et større samfunnsmessig og politisk perspektiv med tanke på å motivere for skolen.
«For flere år siden viste svenske undersøkelser at det finnes omtrent 500 leketøy på et vanlig barnerom. Man kan spørre seg hvor mye av dette som egentlig inspirerer barna til lek»
MOTIVERENDE REKTOR
Ole Fredrik Lillemyr har gjennom snart tre tiår vært aktiv forsker ved DMMH. Hele tiden har han produsert en mengde artikler, rapporter, lærebøker og vitenskapelige publikasjoner. Den lange publikasjonslisten gjør det vanskelig å forstå at han også har kunnet påta seg betydelige administrative oppgaver. Men det har han. Fra 1988 til 1997 var han rektor ved DMMH, et tiår preget av en rekke krevende administrative saker for institusjonen. Som rektor bidro han til at høyskolen ble eier av tomten der skolen ligger, og til finansiering, bygging og sluttføring av et nybygg, som stod ferdig i 1994. Han fikk også opprettet en egen oppdragsenhet for forskning, etterutdanning og informasjon, som i mer enn 20 år har tilført høyskolen betydelige eksterne midler ut over det vanlige budsjettet. I saken om stemmerett for ansatte i høyskolens styre, fikk han bruk for sine kunnskaper om motivasjon. – Ja, det å lede en institusjon med 100 ansatte hadde for meg en viss sammenheng med min faglige bakgrunn, og stemmerettssaken ble en veldig viktig sak for oss. Ansattes representant møtte i styret uten stemmerett, og det tok jeg opp som ansatt og senere som rektor. Det ble flertall i styret for stemmerett, og nå møter både de ansattes og studentenes representanter med fulle rettigheter. Her brukte jeg argumentasjon fra både motivasjonsteori og organisasjonspsykologi for å nå igjennom. Både medvirkning og medbestemmelse er viktig. At man har en grad av selvstendighet i det man gjør, vil motivere til innsats. Vi har også behov for tilhørighet til en institusjon, for da føler man at man er noe verd for seg selv og andre. I den 10 KLARTEKST 3/11
AGRONOMEN LEVER
En gang stod Ole Fredrik Lillemyr overfor valget mellom å bli pedagog eller agronom. Norsk pedagogikk har hatt stor nytte av at førstnevnte gikk av med seieren. Gjennom mer enn 30 år har han levert en lang rekke betydelige faglige bidrag og har vist seg som en grundig forsker med sjelden sans for det sentrale i pedagogisk arbeid. Kolleger og studenter har hatt glede av en hjelpsom, godt likt og omtenksom lærer og kollega. Også utdanningsmyndighetene har trukket veksler på hans store kunnskaper og arbeidskapasitet i flere ulike utredninger og evalueringer, bl.a. utviklingen av den nasjonale rammeplanen for forsøk med pedagogisk tilbud til 6-åringer (1988) og ny rammeplan for førskolelærerutdanning (1995). Parallelt med alt dette har Lillemyr bevart den jordnære agronomen i seg. – Jeg er ganske lidenskapelig interessert i turer i skog og mark, men også for reiser i inn- og utland. Fiske er også en veldig flott avkobling, forteller Lillemyr. Han har både båt og hytte ved Trondheimsfjorden og omtales som en hendig kar med hammer, sag og spiker. – Jeg har drevet mye med hobbysnekring, bidratt i oppføringen av to hus i Trondheim og gjort utbygginger på hytta. I snekringen – som i pedagogikken – preges arbeidet hans av grundighet og stor innsats. Han forteller videre at han også har klart å drive fram plommer og pærer i hagen i Trondheim, og pærer er langt fra noen selvfølge i Midt-Norge. – Andre interesser på fritiden? – Litt fotballsupporter er jeg jo som Rosenborg-patriot, men det går ganske lenge mellom hvert besøk på Lerkendal. – Hva med musikken? Er saksofonen fortsatt i bruk? – Det er blitt dårligere med det etter hvert, men en sjelden gang på DMMH setter vi opp revyer som de ansatte spiller for studentene. Da spiller jeg gjerne saksofon, og jeg har også opptrådt i sketsjer der. På revyen til 50-årsjubileet vårt fylte vi Olavshallen med 1200 mennesker. Det var moro. Men mest av alt, bekjenner han, gleder han seg over samvær og lek med de fire barnebarna som er fra et halvt til atten år. Her kan Lillemyr i praksis utforske og fryde seg over lekens uendelige variasjonsmuligheter.
Brukerstyrt forskning
Forskning og praksis Fire nye bøker knyttet til HUSKprosjektet foreligger eller er på trappende. Bøkene tar på ulike måter opp tema der brukerne møter forvaltningen, og hvordan forskerne og praktikerne kan lære av hverandre. Forskningen som ligger til grunn for Minoritetsperspektiver i sosialt arbeid, viste at ansatte i forvaltningen har behov for mer kunnskap om etnisk mangfold på individ- og systemnivå. Boken retter derfor oppmerksomheten mot møter mellom ansatte i NAV/ sosialtjenesten og den delen av innvandrerbefolkningen som har problemer med å få innpass på utdanningsområdet og arbeidsmarkedet. Boken dokumenterer at et ensidig fokus på arbeidsdeltakelse kan bli for snevert. Veldig ofte handler det rett og slett om å skape endringer over tid for å mestre tilværelsen bedre. Kritisk refleksjon i sosialt arbeid gir en teoretisk innføring og viser hvordan praktikerne og forskerne sammen har utviklet kunnskap gjennom refleksjon over eget arbeid. Fokus har nettopp vært å lære av praksis og at kunnskapen skal føre til endring. Det er ikke bare forskere som forsker, forskning kan også gjennomføres i tett samarbeid med aktører på det feltet som skal utforskes. I boken Samarbeidsforskning i praksis viser forfatterne hvordan
Ky
forskning i sosialtjenesten har foregått i nært samarbeid mellom forskere, praktikere, studenter og brukerne. Et av hovedpoengene er at samarbeidsforskning er en god strategi for et samfunn som forventer at forskningen skal kunne anvendes i praksis for å bedre tjenestene i velferdssamfunnet, bidra til empowerment av brukere av tjenester, samt for å bygge bro mellom teori og praksis. De mange delprosjektene i HUSK har fått frem beskrivelser og kunnskap om brukernes møte med og brukermedvirkning i sosialtjeneste og NAV. Det har vært etterlengtet med ny og oppdatert kunnskap om brukermedvirkning. Boken som kommer på nyåret, Brukermedvirkning. Likeverd og anerkjennelse vil bøte på dette savnet. Og da er denne boklige tetralogi fullført.
HUSK Arbeids- og velferdsdirektoratet initierte forsøksprosjektet Høgskole- og universitetssosialkontor (HUSK). Det er et femårig prosjekt for å utvikle bedre sosiale tjenester ved å styrke kunnskap og kvalitet i sosialtjenesten. Hensikten er å utvikle nye samarbeidsformer mellom sosialtjeneste, forskning, utdanning og brukere. HUSK er en arena for praktisk og teoretisk kunnskapsutveksling og -utvikling. Prosjektet avsluttes i 2011.
ar m n n i F i stf isket
Minoritetsperspektiver i sosialt arbeid Torunn Alise Ask og Berit Berg (red.) 978-82-15-01886-7 Kr 329,-
Kritisk refleksjon i sosialt arbeid Gurid Aga Askeland (red.) 978-82-15-01888-1 Kr 329,-
Samarbeidsforskning i praksis Asbjørn Johannessen, Sidsel Natland og Anne Marie Støkken(red.) 978-82-15-01887-4 Kr 329,-
Brukermedvirkning Likeverd og anerkjennelse Anne Grete Jenssen og Inger Marii Tronvoll (red.) 978-82-15-01889-8 Kr 329,- (Ventet mars 2012)
k
øm Bull Kirsti Str
Bildene er he hentet t fra boken. Kirsti Strøm Bull forteller rettshistorien til kystfisket i Finnmark. Selv om beretningen gjelder Finnmark, har denne rettshistorien langt fra bare lokal interesse. Mange av de store nasjonale fiskerispørsmålene startet nettopp i Finnmark.
KLARTEKST 3/11 11
hva er-serien
Diplomati, humanisme og Det er stor tematisk spennvidde over høstens pulje i hva er-serien. Iver B. Neumann og Sigvald Tomin Hauge tar for seg temaet diplomati, mens Dag Hareide søker å avklare hva som egentlig menes med begrepet humanisme. Siv Ellen Kraft bidrar til økt forståelse for nyreligiøsitetens plass i vårt moderne samfunn. TEKST: NILS PETTER HEDEMANN / ILL: SCANDINAVIAN STOCKPHOTO
Nyreligiøsitet kan fortone seg som et New Age-koldtbord, der man kan plukke retter etter egne preferanser, litt selvutvikling og holisme, en østlig smak av reinkarnasjon og karma, samt en god bit okkultisme, servert med naturlig og sanselig grønn dressing. I hva er NYRELIGIØSITET tar Siv Ellen Kraft, som er professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, for seg opphavet til og utviklingen av denne brede kulturelle strømningen, og viser hvordan nyreligiøsitet er et ektefødt barn av det moderne.
– Ja, jeg mener at engleskandalen ble blåst ut av proporsjoner. Som fagperson prøver jeg å ta nyreligiøsitet på alvor. Det betyr ikke at man nødvendigvis skal avstå fra å kritisere, men et grunnperspektiv må være å ta dette på alvor i likhet med andre religioner. For å forstå noe må man sette seg inn i hva de tror på og hva de driver med. – En annen innvending har vært at dette er kommersielt. – Nyreligiøsitet er klart mer kommersiell enn kristendommen i Norge, men så er jo den finansiert av staten. Det nyreligiøse feltet er for en stor del organisert gjennom kjøp og salg, men jeg tror ikke kommersielle verdier er mer utbredt her enn i andre miljøer. Snarere framstår de nyreligiøse som mer antimaterialistiske og miljøvennlige.
hva er HUMANISME
KOLDTBORD ELLER LAPSKAUS
hva er NYRELIGIØSITET OPPBLÅSTE ENGLER
Nyreligiøsitet er mye av tiden helt fraværende i medienes dekning av den norske virkeligheten, skriver Siv Ellen Kraft, og alminnelige journalistiske krav om saklighet og proporsjoner settes ofte til side på dette feltet. Når det en gang imellom tematiseres, er det gjerne innenfor rammene av skandale eller kuriosa. – Det er en av begrunnelsene for at jeg har valgt å bruke et eget kapittel på medieoffentligheten, forteller Kraft. – Jeg tegner et historisk bakteppe her, som viser at religiøse nykommere nesten alltid problematiseres eller latterliggjøres, og at mye av bekymringsrepertoaret er felles. – Prinsesse Märtha Louises engleskole er ett av eksemplene. 12 KLARTEKST 3/11
Siv Ellen Kraft har i bokas innledning brukt koldtbordmetaforen for å vise at nyreligiøsitet ofte sees som noe fullstendig eklektisk, der man kan velge fritt og ingenting binder det hele sammen. – Men du snakker også om lapskaus? – Metaforer har gjerne sine begrensninger, det kan derfor være en idé å bruke flere. Lapskaus består av ulike ingredienser som alle setter smak på hverandre og på retten i sin helhet. For det er noe som binder alt dette sammen. New Age er et mangfoldig fenomen, men med noen samlende grep og tendenser - som det holistiske prinsippet og den antidogmatiske kampen mot autoriteter. Troen på reinkarnasjon er også utbredt, sammen med en grunnleggende interesse for selvet som en guddommelig instans i mennesket. Det antiautoritære samsvarer for øvrig med senmoderne perspektiver generelt. Det har vært et viktig poeng i boken å vise hvordan nyreligiøsitet henger sammen med senmoderne idealer og verdier. Nyreligiøsiteten fungerer i forlengelsen av slike premisser, heller enn som alternativer til dem, og den formidles i forbrukervennlige varianter – som krydder, siderett eller basiskosthold, eller alternativt som ressurs for noe annet, for eksempel som eksotisk og fortryllende profilering av et produkt.
MENNESKEVERD OG 5 DER
Humanisme er en vanskelig avgrensbar betegnelse som spenner over en rekke ulike og ofte motstridende tankesystemer. I sin tankevekkende bok hva er HUMANISME tar Dag Hareide for seg begrepet med et bredt sett innfallsvinkler. Hareide er rektor på Nansenskolen, Norsk Humanistisk Akademi, som har humanismen som sitt verdigrunnlag. Han har brukt bokens innledning til et forsøk på en definisjon, og vi ber ham prøve å gi oss kortversjonen. – Jeg har valgt å beskrive humanismen med noen begreper. Det første og grunnleggende er menneskeverdet, slik det beskrives i innledningen til Menneskerettighetserklæringen, den iboende verdighet og de uavhendelige rettigheter som tilhører hvert menneske uansett. Så følger fem andre begreper som begynner på d og dekker feltene moral, pedagogikk, politikk, erkjennelse og kommunikasjon. De fem d-ene er den gylne regel, dannelse, demokrati, den frie tanke og dialog. Dette er løse og åpne ord, som ikke representerer noe fullt livssyn, men befinner seg på det jeg har kalt verdienes mellomnivå. Humanismen er både noe begrenset og enkelt som et minste felles multiplum og noe stort og overgripende som et største felles mål. Humanismen både samler og skiller.
hva er-serien
nyreligiøsitet Etter å ha definert begrepet i bokens innledning, følger Dag Hareide gjennom tre kapitler humanismen i europeisk idéhistorie, fra renessansen i Italia via Tyskland på 1800-tallet og fram til vår tid. Dernest speiler han, i tre kapitler, denne humanismen mot kulturer og religioner under andre himmelstrøk, bl.a. islam. I de tre neste kapitlene drøftes tre utfordringer for humanismen i dag, forholdet til religion, forholdet til natur og dyr og forholdet til maskiner som ligner på mennesker. – I dette kapitlet om transhumanismen, en bevegelse som arbeider for at mennesket skal perfeksjonere seg selv gjennom teknologier, særlig gen-, robot-, informasjonsog nanoteknologi, blir vi virkelig konfrontert med spørsmålet om hva et menneske er, og hva som ligger i menneskeverdet, sier Hareide. – Her blir det vanskelig å se forskjellen mellom mennesker og maskiner, og det er altfor lite grunnleggende debatt om dette i det norske samfunn.
humanismen. Jeg håper boken kan vise hvordan disse verdiene har vokst fram, slik at et helt folk kan støtte ham i det, men også hvor svake og lite selvfølgelige disse verdiene har vært og kan bli. Til slutt vil jeg legge til at for meg handler humanisme først og fremst om hverdagen og mine daglige valg.
interesser. Videre tar de for seg hva som skjer når slike nasjonale interesser støter sammen ved forhandlingsbordet, og hvordan diplomatiet kan være normativt begrunnet. I bokens avslutningskapittel resonnerer forfatterne rundt hvilken rolle diplomatiet kan spille i morgendagens verden, og de tegner et positivt bilde av at diplomatiet kanskje vil vise seg viktigere enn mange tror.
NORSK ANTIHUMANISME
Et begrep som er så positivt og omfattende som humanisme, kan bli skarpere og mer forståelig ved å peke på hva det ikke er, hevder forfatteren. I bokens sluttkapittel har han dristet seg til å lansere tre norske tenkemåter som står i strid med humanismen. – Hvilke tre tenkemåter i Norge i dag ser du som antihumanistiske? – Den første handler om å gradere menneskeverdet, gjennom systematisk å si at noen er mindre verd enn andre. Den andre handler om å sette et avgjørende skille mellom grupper og skape fiendebilder av oss mot dem. Den tredje, og kanskje den skumleste, handler om å tenke på mennesker som objekter og midler for å nå et mål, f.eks. innenfor pengeøkonomien. – Hvorfor er det viktig med bevisstgjøring rundt humanismen i dag? – Særlig to ting gjør boken aktuell. Et enstemmig Storting har nylig vedtatt to kortfattede uttrykk for Norges verdigrunnlag, ved å ta ordet humanistisk inn i Grunnloven § 2 og i formålsparagrafen for skoler og barnehager. Det er viktig å bli bevisst hva dette verdigrunnlaget betyr, og boken skal gjøre leseren litt urolig og slå hull på den likegyldige og selvsagte måten å snakke om humanisme på. Videre er humanismen viktig når vi møter store utfordringer, som den type ondskap vi ble utsatt for 22. juli. Vår statsminister sa at Norge vil møte vold og terror med mer demokrati, åpenhet og humanitet, og framhevet med dette noen av byggesteinene i
hva er DIPLOMATI HVA ER DIPLOMATI?
Engler finnes ikke bare i Märtha-versjonen i boken om nyreligiøsitet. – Englene var de første diplomatene, lyder åpningslinjen i hva er DIPLOMATI, og forfatterne fortsetter: «Som sendebud for høyere makter forkynte de sitt evangelium for hyrdene på marken. Vi kan vel trygt si at jobben har endret karakter siden den gang. WikiLeaks og andre sporadiske medielekkasjer har gitt oss et langt mer usminket bilde av diplomaters aktiviteter og sjargong, og mange lurer nok på hva som egentlig gjemmer seg bak den litt stive fasaden. Er det bare kynisme og kanapeer?» Svarene er nok mer sammensatt, og vi får dem av en yrkesdiplomat og en som forsker på diplomati, forfatterne Iver B. Neumann, professor og fungerende direktør ved NUPI, og Sigvald Tomin Hauge, som er underdirektør i Utenriksdepartementet. Deres bok begynner med en gjennomgang av diplomatiets røtter og historie, men søker først og fremst å gi svar på hva diplomati er i dag. Forfatterne ser på hva slags handlingsmønstre dagens diplomati helt konkret består av, og konkretiserer hva det vil si å få viljen sin, altså hva det betyr at en gitt stats diplomati forsvarer sine nasjonale
hva er NYRELIGIØSITET Siv Ellen Kraft 978-82-15-01872-0 Kr 179,-
hva er HUMANISME Dag Hareide 978-82-15-01554-5 Kr 179,-
hva er DIPLOMATI Iver B. Neumann og Sigvald Tomin Hauge 978-82-15-01874-4 Kr 179,-
KLARTEKST 3/11
13
Klimaendringer
Klima og demografi Audun Dybdal har blitt tildelt prisen Årets tidsskriftsartikkel. Kriteriene for tildelingen er at artikkelen er faglig nyvinnende og godt formidlet. Dybdahl, som er professor i middelalderhistorie ved NTNU, vant prisen for sin artikkel i Historisk tidsskrift, «Klima og demografiske kriser i Norge i middelalder og tidlig nytid». FOTO: WILLIAM GUNNESDAL, UTDANNING
de tradisjonelle skriftlige kilder. Når en problemstilling er reist, er det forskerens plikt å benytte alt relevant kildemateriale for å gi et best mulig svar. Genforskning er for eksempel et interessant forskningsfelt som kan hjelpe historikeren med å kartlegge folkevandringer. PEST ELLER PERU
Dette ønsket vi å vite mer om, så vi spurte prisvinneren: Kan du enkelt forklare hva «historisk klimatologisk forskning» er for noe? − Denne forskningen tar sikte på å avdekke forhold knyttet til vær, klima og klimarelaterte naturkatastrofer før de meteorologiske målestasjoner kom i drift. Hovedvekten legges på det siste årtusen. Neste trinn er så å se på hvordan klimatiske endringer og naturkatastrofer har påvirket befolkningsmessige og økonomiske forhold i samfunnet. − Må det tverrfaglige forskningssamarbeidet styrkes for at vår kunnskap om fortiden skal øke? − Det ble snakket mye om og til dels praktisert tverrfaglig samarbeid allerede i det første prosjektet jeg deltok i for 40 år siden, nemlig Det nordiske ødegårdsprosjekt. Troen på betydningen av samarbeid på tvers av faggrensene har ikke blitt svekket med årene, snarere tvert imot. I mange sammenhenger kan for eksempel de naturvitenskapelige disipliner styrke kildegrunnlaget for den historiske forskningen. Når det gjelder den klimatologiske forskningen, er f. eks. dendroklimatologi (hvordan klimaet påvirker trærnes årringer) og analyser av borekjerner fra isbreer på Grønland og i Antarktis viktige bærebjelker. En historiker kan ikke nøye seg med
− I norsk historie står spørsmålet om årsaken til agrarkrisen i senmiddelalderen sentralt. Gi oss svaret, var det avlingssvikt på grunn av klimaendring eller var det pesten som hadde skylden? − Det er et spørsmål som har stått sentralt i norsk historieforskning i tre mannsaldre. Her går det en linje fra Hasund til Lunden og Moseng med forskere som har endt opp med å gi pestene skylden for den såkalte agrarkrisen i senmiddelalderen. Det kan da heller ikke være noen tvil om at mannedauden i 1349 rev bort en stor del av landets befolkning. Det vanskelige spørsmålet er hvorfor det tok så lang tid – tre hundre år eller mer – før befolkningen igjen nådde opp på samme nivå som i høymiddelalderen. Når folketallet ble liggende på et lavmål gjennom hele senmiddelalderen, må det fra tid til annen ha skjedd store innhogg i befolkningen, slik at man fikk en sagtakket befolkningskurve. En viktig årsak til befolkningsdesimeringen er uten tvil pestsykdommer, men jeg tror man har undervurdert betydningen av klimatiske sjokk som har forårsaket uår og avlingssvikt. Spesielt ille var det om to eller flere uår fulgte etter hverandre, da fikk man en ond sirkel med mangel på såkorn etc. Verst utsatt var folk i innlan-
det med dårlige kommunikasjoner til omverdenen. − På nesten 5000 meters høyde i det sydlige Peru ligger vulkanen Huaynaputina. Hvorfor er den interessant for en norsk middelalderforsker? − Jeg har ofte trukket frem denne vulkanen i min undervisning, da den er et svært godt eksempel på at «alt henger sammen med alt». Denne vulkanen hadde et utbrudd i februar – mars 1600 som var et av det største etter reformasjonen. Små partikler og gasser ble fraktet helt opp i stratosfæren hvor de ble værende og stengte for sollyset i lang tid. Presten i Oppdal skrev i messeboken at i 1601 var solskinnet helt borte. Solen kastet ikke skygge, men så ut som en «gloende Ilds-Klode». Kornavlingene frøs bort og ble skjult under snøen som lå fra korsmesse om våren til korsmesse om høsten. Bare i Oppdal døde 80 mennesker av hungersnød. − Artikkelen din kan leses som en gjennomgang av hvor forskningen nå står. Hvilke spørsmålsstillinger mener du nå bør prioriteres innen forskningen på dette feltet? − På dette stadiet er det stort behov for en tverrfaglig basisforskning med en uttalt målsetting om å kartlegge de klimatiske endringer gjennom de siste tusen år. For en stor del blir det å arbeide med indirekte data. Gjennom det dendroklimatologiske materialet vet vi en hel del om ekstremt gode og dårlige år og hvordan klimaet ett år forholdt seg til de nærmeste år. Det man nå må satse på er å komme frem til absolutte tallverdier for f. eks. sommertemperatur eller varmesum for hvert år gjennom de siste tusen år. Klarer man det, står man også mye sterkere når man f.eks. skal vurdere årsakene til agrarkrisen i senmiddelalderen.
Les artikkelen på www.idunn.no idunn.no gir unike søkemuligheter på tvers av 48 ulike tidsskrifter. Hos oss finner du kvalitetssikret forskningsstoff og fagartikler fra Norge og Nordens ledende fagformidlere.
14 KLARTEKST 3/11
Utdrag
Norsk filmhistorie lleLies suverene ro en ls ie an D s er d ningspreges av An slo. Som stem O Oslo 31. august n ye b l ti st av få kjærlig hylle og Trier er en e, k tolkning og en k ty es d si n ediets nesten ute utforske filmm å maleri er filmen er k ø rs fo st ramaet rer som bevis tradisjonelle d norske regissø et d m lo el m en og renselandet usikker t i film muligheter i g er e y M . n jo Anders istisk tradis minst slutten. e og en modern k ik er ld je g klart uerne. Dette som blir g jort s, u overlatt til tilsk h e m m to m. Om l foreldrenes gamle guttero vender hjem ti tt si å p te y rø tt, det setter en sp uktive liv på ny tr til fly tting , og es d tt si r te ler om an bare star venningskur el av dette betyr at h n si å p te yn som før han beg Andre scener er t. livet han levde er k k si u er , en overdose r scener ans fortid elle han bevisst tar h a fr t m li g r regen er, der vi se har en helt sæ st små digresjon gu au . 1 3 o sl dres liv. O stløshet yktighet og ra som hører til an fl s o sl O n in ling. e fanger stensielle grub si ry tme, som båd ek s’ er d n A til å skildre og passer godt
Ut i verden
U Utdraget er hentet fra boken Norsk filmhistorie. Spillefilmen 1911–2011. Boken er hi en samlet framstilling av den norske spillefilmens historie. Gunnar Iversen gir oss fi lange linjer, korte glimt, gode analyser og la spennende fortellinger fra filmens verden. sp
k
Mobbingens psykologi. Hva kan skolen gjøre? av ERLING ROLAND skal oversettes til russisk. Den norske utgaven ble gitt ut i 2007. Det er forlaget Genesis Publisher som skal gjøre boken tilgjengelig for det russiske markedet.
vil svenskene igjen få mulighet til å lære mer om lek i barnehagen gjennom OLE FREDRIK LILLEMYRs tekster. Bokens førsteutgave ble utgitt på svensk av Studentlitteratur. Liber har også oversatt Lillemyrs bok Lek – opplevelse – læring.
GUNN IMSEN har fått svært gode tilbakemeldinger for boken hva er PEDAGOGIKK. Nå vil Akademisk forlag, utgiveren av den danske hvad er-serien, oversette boken til dansk. Gunn Imsens bøker om elevens og lærerens verden er tidligere oversatt til dansk av Gyldendal i serien Gyldendals lærerbibliotek.
FREDRIK BARTHs Ethnic groups and boundaries. The social organization of culture difference oversettes til spansk av det private katalanske universitetet Universitat Oberta de Catalunya.
Lek på alvor er nylig kommet ut i tredje utgave på norsk, og Liber skal oversette denne utgaven. Slik
tiende oversettelsen blir til det svenske språket. Göteborgbaserte Lindelöws bokförlag skal utgi boken i Sverige.
Bøkene til LARS FR. H. SVENDSEN når stadig bredere ut. Frykt er tidligere oversatt til albansk, engelsk, kinesisk, kroatisk, dansk, italiensk, makedonsk, rumensk, russisk og serbisk. Den KLARTEKST 3/11 15
«Endsjø og Lied har samlet en imponerende bredde av analyseobjekter og perspektiver […] et godt, rikholdig og interessant startskudd for et forskningsfelt som forhåpentligvis vil vokse seg større og sterkere med årene.» Ragnhild Fjellro i Forskerforum om Det folk vil ha. Religion og populærkultur (Dag Øistein Endsjø og Liv Ingeborg Lied) «Kristin Asdal (...) har skrevet en bok som bør bli referanseverk om vitenskap og politikk på miljøområdet i norsk etterkrigstid» Egil Kallerud i Forskningspolitikk om Politikkens natur – Naturens politikk (Kristin Asdal) «Ja, Gunn Imsen har på ny lykkes. Hun har på en helt ut imponerende måte skrevet en bok som handler om alle hoveddisiplinene i pedagogikk som fag og forskningsdisiplin. […] hun skriver usedvanlig godt. Hun er usnobbet, enkel, klar og til dels personlig.» Alfred Oftedal Telhaug i Utdanning om hva er PEDAGOGIKK (Gunn Imsen) «Thomas Ugelvik har skrevet den viktigste fengselsstudien på norsk på over femti år.» Willy Pedersen i Morgenbladet om Fangenes friheter. Makt og motstand i et norsk fengsel (Thomas Ugelvik) «Jeg mener bokas målsetting på mange måter er nådd. De mange ulike stemmer blir hørt og lest. Dette er en bok som engasjerer» Anne-Lill Haabeth i Sykepleien om Variasjon og dialog (Anders Johan W. Andersen og Bengt Eirik Karlsson (red.))
LT E TO B
Av Tora Aasland, statsråd for forskning og høyere utdanning
Kvalitet – et mangfoldig begrep Studentene er opptatt av kvalitet i utdanningen. Foreleserne og institusjonene er opptatt av kvalitet i utdanningen. Jeg er opptatt av kvalitet i utdanningen. Men er vi opptatt av det samme? Har vi en felles forståelse av hva kvalitet i utdanningen innebærer? Studentene legger i sine krav om kvalitet vekt på bedre veiledning og oppfølging, og de ønsker seg større deltakelse i forskning. De vitenskapelige tilsatte mener på sin side at det som først og fremst må styrkes for å oppnå bedre læring, er studentenes egen arbeidsinnsats. Egen faglig og pedagogisk kompetanse, programdesign og vurderingsformer er lavere prioritert (NOKUTs kvalitetsbarometer 2010). Noen forutsetninger som i hvert fall må være oppfylt for at vi skal kunne si at våre utdanninger har høy kvalitet, er at kandidatene har det læringsutbyttet som er forventet når de er ferdige med utdanningen. I tillegg må kompetansen de har tilegnet seg gjennom studiene, være relevant for det arbeidslivet og samfunnet de møter etter studiene. Jeg mener vi må tenke helhetlig om kvalitet. Kvalitet i utdanningen er ikke et enkelt, definerbart begrep, og vi må unngå at det blir å oppfatte som en klisjé. For å fylle ordene med reelt innhold påhviler det alle aktører i høyere utdanning et stort ansvar. Studentene må bruke tid på sine studier, foreleserne må stadig utvikle sin egen kompetanse og sine undervisnings- og vurderingsformer, og ledelsen ved institusjonene må sørge for at det er en helhetlig styring av utdanningsvirksomheten. Selv vil jeg ta ansvar for å gi institusjonene rom til å arbeide med kvalitetsutvikling, både på program- og institusjonsnivå. I tillegg vil jeg sørge for at vi får mer kunnskap og åpenhet om
resultater fra høyere utdanning gjennom for eksempel student- og kandidatundersøkelser og fra statistikk som gir bedre kunnskap om gjennomføring og frafall. Institusjonene har – og skal ha – faglig frihet. Likevel er det mitt ansvar som statsråd å sikre at utdanningen institusjonene tilbyr, er av høy nok kvalitet. Etter min mening vil det være spesielt viktig å styrke utdanningsledelsen ved institusjonene og å sørge for at fagmiljøene ikke blir for små og fragmenterte. Styrking av fagmiljøene kan skje gjennom samarbeid med andre miljøer nasjonalt og internasjonalt, eller i noen tilfeller gjennom å inngå mer forpliktende relasjoner på institusjonsnivå gjennom fusjoner eller andre avtaler. Jeg tror ikke vi får en felles definisjon av kvalitet i utdanningen. Men jeg forventer at det enkelte fagmiljø arbeider bevisst med å utvikle sin egen forståelse av dette, og at den enkelte – uavhengig av sin rolle og funksjon – gjør sitt for at norsk høyere utdanning skal ha den høye kvaliteten samfunnet forventer og fortjener.
Foto: Stig Weston
«Boken byr på et vell av innsikt, kunnskap og innfall leservennlig dandert langs idéhistoriske linjer fra de gamle grekernes intense forakt for arbeid, via Jeremy Benthams panoptikon til for eksempel Svendsens egen åtte år lange erfaring som deltidsrengjøringsarbeider.» Eva Grinde i Dagens Næringsliv om Arbeidets filosofi (Lars Fr. H. Svendsen)
OR
TA
PO
«Kort sagt er hva er TID mat for tanken, servert i et lettfordøyelig språk.» Frida Sebina Skatvik i PROSA om hva er TID (Truls Wyller)
Kommentar
P
EN NOR
GE
Presseklipp Presseklipp
. P. P
Returadresse: Universitetsforlaget Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo
ST