1750
1800
1850
1900
1950
2000
1750
1800
I begynnelsen handlet skolen nesten utelukkende om å lære å lese religiøse tekster. Erik Pontoppidans «Sandhed til gudfrygtighed» fra 1736 regnes som en av Norges første lærebøker og var pensum i 150 år.
1850
Lærebøker bygger kanon. Mads Bergs «Skolens sangbok» har siden den utkom for første gang i 1914 hatt stor innflytelse på hvilke tekster vi kan.
1900
1910
Bilder kommuniserer annerledes enn tekst. Denne vakre plansjen i Holmsen og Strøms «Naturhistorie» fra 1908 gjør naturen harmonisk og forståelig, på en måte som tekst ikke kan.
For første gang:
Norsk lærebokhistorie! Kan du huske din første ABC? O-fagboka fra 4. klasse? Første gang du møtte krigens gru i historielæreboka på ungdomstrinnet?
1915
1920
Lærebøker formidler og nyanserer skolehistorien. Var det egentlig bare pugg i den gamle skolen? Allerede i 1815 heter det i en abc-bok at barn ikke bør lese noe annet «end hvad de kunde tænke noget ved». I 1936 skriver Schulstad i sin geografibok: «[…] fremfor alt maa jeg advare mod, at korterne misbruges til tankeløs puglæsning, og timen til en trættende lekse-høring.»
1925
1930
Nordahl Rolfsens «Læsebog for folkeskolen» ble trykket i 9 millioner eksemplarer fra 1892 til 1950-tallet. «Om Harald Hårfagre samlet Norge til ett rike, var det Nordahl Rolfsen som smeltet oss sammen til et folk», sies det. Rolfsens barnesyn var radikalt i sin tid: Han satte barnet selv i sentrum for leseboka.
Grunnskolens lærebøker påvirker våre tenke måter, verdier og kunnskap. Helt siden 1700-tallet har lærebøkene vært et av samfunnets viktigste verktøy for å forme framtidens borgere – og barns nøkkel til selv å påvirke samfunnet. Lærebøkene brukes og virker hver eneste dag, men først med Norsk Lærebokhistorie får vi innsikt i denne mektige litteraturen.
1935
1940
Oppdragelse til kjønn er tydelig i lærebøkene fram til 1960årene: Mor syr og far leser avisa i ABC-bøkene. I kroppsøvingsbøker drev gutter med kulestøt og jenter med estetiske hopp.
1945
Lærebøkene gir unike innblikk i sin samtids tenkemåter. Denne gladnasjonalistiske forsiden på 1947-utgaven av historieboka «Vi ere en nasjon» ble valgt i en tid da historiefaget skulle være fredsbyggende.
1948
1951
Samiske barn fikk ikke lærebøker på eget språk før på 1950-tallet og tilbrakte store deler av sin skolegang uten å forstå verken læreren eller lærebøkene. Margarethe Wiig møtte mange hinder under arbeidet med den første ABC for samiske barn, som barna både skulle kjenne seg igjen i og forstå.
1954
I denne læreboka fra 1953 inviterer glade frosker eleven til selv å lage regneoppgaver. På 1960-tallet flyttet vitenskaps faget matematikk inn i skolen, og lærebøkene ble mer abstrakte og ambisiøse.
Hvilket kunnskapsstoff inneholder egentlig lærebøkene? Hvilke kulturelle og religiøse verdier preges de av? Hvilken holdning er det i bøkene til barna de er skrevet for og hvordan de lærer best? Hvem har skrevet dem, og hvordan har bøkene endret seg over tid? Disse spørsmålene gir det unike verket Norsk lærebokhistorie endelig svar på.
1957
1960
De fleste lærebokforfattere er ukjente. Thorbjørn Egner er et viktig unntak. Han var verken lærer eller filologisk utdannet, men står bak en av de virkelig store lærebok suksessene i Norge. Hans 16 binds lesebøker ble utgitt 1950–1972. Her er en illustrasjon fra «Hav og hei» (1958).
1963
Når tok Darwin over for Gud i naturfagsbøkene? Den norske kirke med biskop Berggrav i spissen reagerte sterkt på at utviklingslæren var plassert som et sluttavsnitt i et kapittel med overskriften «De høgtstående dyr» i Holmsen og Strøms «Naturkunnskap for folkeskolen» (1958).
Forfatterne beskriver utviklingen fra allmueskolen så dagens lys i 1739 og fram til dagens multimodale læremidler. Lærebokhistorie er både litteraturhistorie, kulturhistorie, skole historie, hverdagshistorie og det er historien om norsk nasjonsbygging og om integrering i et flerkulturelt samfunn. Norsk lærebokhistorie er et interessant bidrag til vår personlige og nasjonale hukommelse.
1966
1969
Lærebøker gir unike bilder av de ulike fagenes historie. Lærebøkene i engelsk utviklet seg fra å være rettet mot tennis-spillende overklassejenter til at engelsk var et språk for alle.
1975
1980
Endringen i lærebøkenes beskrivelser av kjønnsroller er fascinerende. Guttene inntok skolekjøkkenet på 1960-tallet. Hva skjedde i lærebøkene? Dorothea Christensen skrev den første læreboka i faget Huslig økonomi. «Kogebog for folkeskolen og hjemmet» ble utgitt i 1891. Boka var også en innføring i matlære, sykdomslære, økonomi og hygiene. Først i 1959 ble faget obligatorisk for både gutter og jenter.
1985
1990
Hvordan bygger lærebøker samhold og tilhørighet i et fler kulturelt samfunn? Forfatterne av O-fagsboka «Verden for alle» (1988) bruker norsk utvandringshistorie til å skape forståelse og sympati med nye innvandrere.
Norsk lærebokhistorie er skrevet av fire av våre fremsteforskere på pedagogiske tekster: Dagrun Skjelbred, Norunn Askeland, Eva Maagerø og Bente Aamotsbakken, alle ved Høgskolen i Sørøst-Norge.
1995
2000
2005
Lærebøker blir til læremiddelpakker som tar i bruk både analoge og digitale ressurser. Vet vi egentlig hva som skjer med læringen i denne overgangen?
2010
2015
Har du bikket 40 år, er det ikke tilfeldig at du ikke husker hvordan sex ble framstilt i lærebøkene dine. Det fantes ikke der. I lære boka til Steineger og Wahl fra 2014 v ekker ikke jenter som trer kondomer på plastpeniser oppsikt.
Kjære lærer. Norsk lærebokhistorie er boka om de viktigste bøkene i våre liv! Den perfekte gave til alle skolefolk.
Norsk lærebokhistorie. Fra allmueskole til grunnskole 1739-2013
KJØP BOKA HER: www.universitetsforlaget.no bestilling@universitetsforlaget.no Tlf: 45227865 Kr 499,– ISBN: 9788215019376 Utgivelse: april 2017 Sider: 588 Rikt illustrert