Religion i skolen Marie von der Lippe og Sissel Undheim
Innholdsfortegnelse med kapittelsammendrag: Kapittel 1 Hva skal vi med et felles religionsfag i skolen? Marie von der Lippe og Sissel Undheim Hva skal vi med et felles religions- og livssynsfag i skolen? Hva legitimerer et slikt fag og hvilken plass bør det ha fremover? Hva skal elevene lære, og hvilke kunnskaper, holdninger og ferdigheter skal faget bidra til å utvikle hos elevene? Denne boken tar opp sentrale spørsmål i religionsdidaktikken og diskuterer grunnleggende utfordringer knyttet til skolens religions- og livssynsfag. Med utgangspunkt i religionsvitenskapelige perspektiver bidrar boken til å kaste nytt lys over aktuelle problemstillinger lærere møter i sin undervisning. Spørsmål som stilles er blant annet hvilke perspektiver som skal styre religionsundervisningen, og i hvilken grad læreren skal ta hensyn til elevenes livssynsbakgrunn og personlige utvikling. Andre viktige spørsmål er hvorvidt det er rom for uenighet og konfliktperspektiver i religionsfaget, og hvilken rolle faget bør spille med tanke på elevenes demokratiske dannelse.
Kapittel 2 På tide å si farvel til verdensreligionene? Trine Anker Endringer i samfunnet og i fagfeltet religionsvitenskap gjør at vi må tenke nytt om religions- og livssynsfagene i skolen. Fagene styres fortsatt av en tradisjonell oppdeling i ulike verdensreligioner der religionene behandles etter mer eller mindre samme mal. Selv om fagene i større grad enn tidligere åpner opp for praksisperspektiver og diskusjoner om religionsbegrepet, er det fortsatt lite kritiske innspill til hva, hvem og hvordan religioner og livssyn fremstilles i læreplaner, lærebøker og andre læremidler i dagens religionsundervisning. Dette bør løftes frem i fremtidens religions- og livssynsfag.
Kapittel 3 Hvordan kan vi forstå kristendommens sentrale plass i skolens religionsfag? Bengt-Ove Andreassen Hvilken plass skal kristendom ha i religionsfagene i skolen? I grunnskolens religionsfag har ikke kompetansemålene om kristendom i læreplanene vært endret siden 2005. Hva elevene skal lære om kristendom har altså ikke vært nevneverdig diskutert. Diskusjonen har i stedet handlet om hvordan kristendom skal forstås. Det vil si hvorvidt kristendom skal være fortolkningsramme for faget i tillegg til lærestoff, hvor mye plass kristendom skal ha i undervisningen, og hvilken læring fagstoffet om kristendom skal gi. Utfordringen for religionsfaget framover å balansere den kvantitative vektleggingen slik at det ikke gir en kvalitativ ulike behandling av religioner. Spørsmålet er om en kvalitativ likebehandling er mulig innenfor rammene læreplanen setter.
Kapittel 4 Kan populærkultur og døde religioner vekke liv i religionsfaget? Sissel Undheim Elevenes religionsbegrep formes i stor grad av hvilke religiøse tradisjoner som inkluderes i skolens religionsfag. Dette kapittelet tar spesielt for seg hvordan såkalte døde religioner har forsvunnet ut av fagene fra 1974 og frem til i dag, og diskuterer hvilke konsekvenser det får, både for de sammenlignende perspektivene og for lærernes muligheter til å benytte seg av aktualitet og elevsentrert læring i et fag der slike innfallsvinkler gjerne er blitt problematisert.
Kapittel 5 Hva skal vi med samisk innhold i læreplanene for religionsfagene? Bengt-Ove Andreassen og Torjer A. Olsen Alle læreplaner for skolefagene i den norske skolen skal inneholde kompetansemål som omhandler samisk språk og kultur. Det samiske innholdet i religionsfagene kan bidra med viktige perspektiver i religionsfaget som et kultur- og dannelsesfag i skolen. Men hvordan kan lærere arbeide med samiske temaer? Hvilke didaktiske grep kan gjøres for å møte utfordringer det samiske stoffet byr på? Hva kan lærere gjøre i klasserommet for å konkret anvende de perspektivene det samiske bidrar med på en konstruktiv måte? I dette kapittelet gjør vi en analyse av det samiske innholdet i læreplanen for Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) i grunnskolen og Religion og etikk i videregående opplæring. På bakgrunn av denne analysen drøfter vi avslutningsvis hvordan arbeid med det samiske innholdet både utfordrer og bidrar med perspektiver i religionsundervisningen.
Kapittel 6 Fritak for hvem og fra hva da? Marie von der Lippe I norske offentlige skoler kommer elevene fra ulike sosiale og økonomiske lag, har forskjellig etnisk og kulturell bakgrunn og tilhører ulike religioner og livssyn. Uavhengig av deres religiøse eller ikkereligiøse bakgrunn skal alle delta i den samme undervisningen – også når det undervises om religion og livssyn. I grunnskolen kan samtidig elevene og/eller foreldrene deres melde fritak fra aktiviteter som de opplever som utøvelse av en annen religion eller livssyns enn sitt eget, eller som de på annen måte mener virker krenkende eller støtende. Denne rettigehten har ikke elever i videregående skole. Hvorfor er det sånn, og hva er bakgrunnen for den delvise fritaksretten?
Kapittel 7 Uenighetsfellesskap: Kan skolen være et treningsrom for offentlig uenighet? Lars Laird Iversen Å se på religionsfaget i skolen som et konstruktivt uenighetsfellesskap vil være nyttig for lærere som underviser om religion i et demokratisk og religionspluralistisk samfunn. ”Uenighetsfellesskap” er et begrep som kan anvendes på tre nivåer knyttet til religionsfaget i skolen. For det første kan begrepet brukes til å nyansere underliggende premisser for fagets politiske begrunnelse. For det andre kan begrepet brukes til å representere kjernebegrepet ”religioner” på en måte som ivaretar religioners indre mangfold og fellesskap. For det tredje kan begrepet brukes til å beskrive et pedagogisk klasseromideal som er særlig nyttig i religionsfaget.
Kapittel 8 Kan og bør religionsfaget bidra til personlig utvikling? Geir Skei Et fag i skolen hvor elever lærer om religioner og livssyn er ingen selvfølge. I religionsundervisningen i norsk skole har en potensiell religiøs påvirkning av den enkelte elev blitt et særlig kontroversielt tema. Samtidig forutsetter læreplaner at faget skal bidra til personlig utvikling. Nettopp denne oppgaven er krevende, men også viktig. Personlig utvikling bør ikke bli et tradisjonelt kompetansemål der man setter karakterer, men likevel bør lærere kunne åpne for og håndtere den personlige utvikling som alltid kan være en integrert del av undervisningen. Det krever at læreren reflekterer over sin egen posisjonering.
Kapittel 9 Skal religionsundervisningen ta hensyn til elevenes livssynsbakgrunn? Jon Magne Vestøl Skal religionsundervisningen ta hensyn til elevenes personlige livssyn og verdier? Eller skal undervisningen avgrense seg til rent faglig kunnskap og refleksjon? Spørsmålet om religionsundervisningen skal ta hensyn til hvilke livssyn som er representert i klasserommet, er blitt særlig aktualisert gjennom debatten omkring religionsfaget i grunnskolen og endringene i læreplanen for dette faget – fra KRL via RLE til KRLE. Men spørsmålet er også relevant for faget Religion og etikk i videregående skole. For å kunne forstå og forholde seg til dette temaet, trenger vi både prinsipiell refleksjon og en mer praktisk tilnærming.
Kapittel 10 Bør ekskursjoner være del av religions- og livssynsundervisningen? Camilla Stabel Jørgensen Bør lærere ta med seg elever på ekskursjoner til kirker, moskeer, templer og andre forsamlingslokaler som benyttes av tros- eller livssynssamfunn? Bidrar det til læring, eller risikerer elevene å bli utsatt for forkynnelse? I undersøkelser av religions- og livssynsfaget har ekskursjoner fått beskjeden oppmerksomhet, men i innføringsbøker for lærerstudenter i religions- og livssynsfaget tematiseres ekskursjoner. Fremstillingene der preges imidlertid ofte vel så mye av forfatternes fagdidaktiske posisjon, som av empirisk forskning på hvordan ekskursjoner fungerer i elevers arbeid med å utvikle religions- og livssynsfaglig kunnskap. I dette kapittelet utforskes de fagdidaktiske posisjonene som formuleres i innføringsbøker i tillegg til empirisk materiale knyttet til lærerstudenters ekskursjoner i religions- og livssynsfaget. Hensikten er å belyse både spørsmålet om faglig læring og spørsmålet om risiko for forkynnelse i tilknytning til ekskursjoner.
Kapittel 11 Er det mulig å sammenligne religionsfag på tvers av land? Oddrun Marie Hovde Bråten I en global-lokal verden kan elever i den norske skolen betraktes som verdensborgere, som gjennom reise, migrasjon og medier kommer i berøring med religioner som globale fenomener. Også prosesser som påvirker utformingen av religions- og livssynsundervisningen i et gitt land preges av det som skjer på overnasjonalt/globalt nivå, i tillegg til at nasjonale og regionale/lokale aspekter spiller inn.
Gjennom komparative studier av religionsundervisning kan vi få viktig kunnskap om disse prosessene. Samtidig er det en utfordring at religions- og livssynsundervisning er så ulik fra land til land at en i det hele tatt kan stille spørsmål om sammenligning gir mening. I denne artikkelen vil jeg presentere en metodologi for komparative studier som til tross for denne kompleksiteten kan fungere som et mulig verktøy for sammenligninger på tvers av landegrenser.
Kapittel 12 Hva er forholdet mellom religionsvitenskap og religionsrelaterte skolefag? av Wanda Alberts Lærerutdanningen er et viktig møtepunkt mellom religionsvitenskap som akademisk fag, og religionsundervisningen slik den foregår i dagens klasserom. Når det religionsvitenskapelige innholdet ”didaktiseres” i møte med ulike kontekster og klasseromsituasjoner oppstår det flere utfordringer. Det er på mange måter en uoverensstemmelse og spenning mellom grunnleggende religionsvitenskapelige prinsipper og det som forventes av lærere i skolen som skal undervise om religion. To eksempler som kan illustrere noe av denne spenningen er 1) diskusjonen om religionfenomenologi og 2) verdensreligionsparadigmet. Ved å ta utgangspunkt i en emansipatorisk dannelsesmodell og nyere diskusjoner om teori og metode innenfor religionsvitenskapen, kan lærerutdanningen møte disse utfordringene. Ved å se Norge i en større europeisk sammenheng viser det seg at utfordringene er like i forskjellige kontekster. Det blir også tydeligere hvorfor og hvordan den internasjonale diskusjonen om forholdet mellom religionsvitenskap og religionsrelaterte skolefag er relevant for lærerutdanningen i Norge.