Request TANGO - 333 skvadron på ubåtjakt. Maritime luftoperasjoner i norsk sikkerhetspolitikk by Universitetsforlaget

lag hundre år. 333 skvadron har vært et

skvadron, en liten militær ﬂyavdeling på

berøringspunkt med reelle og potensielle

et lite sted i Nord-Norge. Skvadronen

motstandere langt til havs og i store dyp.

er Norges eneste ﬂyavdeling som er

Informasjon fra overvåkingsoperasjonene

spesialtilpasset maritime luftoperasjoner

har bidratt til stabilitet og forutsigbarhet

og ubåtjakt. Fra Andøya har den hatt

i krevende situasjoner, og til styrking av

ansvar for overvåking i strategisk

båndene mellom Norge og allierte land.

viktige områder og har derfor hatt uforholdsmessig stor betydning. Utviklingen av norske maritime luftoperasjoner har pågått gjennom om

ISBN 978-82-15-01863-8

Boken undersøker den lille historien i den store. Hvordan kan en liten ﬂyskvadron speile utviklingen av alliert strategi og norsk sikkerhetspolitikk?

Håvard Klevberg «REQUEST TANGO»

«REQUEST TANGO» er historien om 333

HÅVARD KLEVBERG (f. 1965) er ofﬁser

Håvard Klevberg

«REQUEST TANGO» 333 skvadron på ubåtjakt – maritime luftoperasjoner i norsk sikkerhetspolitikk

i Luftforsvaret med utdannelse som helikopterﬂyger. Som ﬂyger i Kystvakten har han hatt nordområdene som arbeidsplass. Han har også hatt stillinger i forsvarsledelsen og innen akademia ved Luftkrigsskolen, Institutt for forsvarsstudier og Norsk utenrikspolitisk institutt. Klevberg er for tiden ved Forsvarsdepartementet. «Request Tango» er basert på doktoravhandlingen hans fra Universitetet i Oslo, 2011.

«Request TANGO»

Håvard Klevberg

«Request TANGO» 333 skvadron på ubåtjakt – maritime luftoperasjoner i norsk sikkerhetspolitikk

Universitetsforlaget

© Universitetsforlaget 2012 ISBN 978-82-15-01863-8 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Utgitt med støtte fra Institutt for Forsvarsstudier og Luftforsvaret Om bildene Fotos 333 skvadron, Forsvaret og Forsvarsmuseet der ikke annet er oppgitt. Fotos fra operasjonene fra Sigonella og Seychellene er ved Torgeir Haugaard/Forsvarets mediesenter. Enkelte bilder er hentet fra Internett (s. 145, 157, 269 foto: US Navy ; s. 260 foto: U.S. Department of Defense; s. 369 foto: Den russiske presidentens pressetjeneste) Omslag: Laboremus Oslo AS Layout og sats: Laboremus Oslo AS Trykk og innbinding: AIT Otta AS Boken er satt med: Tiempos Text 9/14,5 pkt. Papir: 115 g Arctic Silk 0,9

Innhold

Forkortelser..........................................................

Fagtermer og definisjoner. . .................................

Forord.. ...................................................................

Innledning............................................................. 333 skvadron og maritime luftoperasjoner som indikator på alliansesamarbeid.. ................................................... Integrasjon og avskjerming. . ............................................ Om informasjon som beslutningsgrunnlag.......................... Maritime luftoperasjoner – luftmakt eller sjømakt?...............

25 25 27 28

Del I Norsk sikkerhet i ly av stormakter – 333 skvadron i alliert maritim strategi, 1942–45 Kapittel 1 Bakgrunnen for opprettelsen av Catalinagruppen Tidlige erfaringer med norsk maritim luftmakt. . ................... Nøytralitet under første verdenskrig gir maritime fly. . ............ Debatten om norsk luftmakt – «tyngden av vårt luftforsvar må være sjømilitært orientert»........................................ Fra nøytralitetsvern til krigshandlinger – behov for gjenoppbygging av luftstyrkene........................................ Norsk maritimt fly i britiske spesialoperasjoner i Middelhavet.. . Sikkerhetspolitisk reorientering og omorganisering av forsvarsledelsen. . ......................................................... Flyvåpnenes felleskommando – steg mot sammenslåing eller fortsatt rivalisering?................................................ Lie og Militæravtalen av 28. mai 1941 – særskilt allianseintegrering av norske flyavdelinger.......................... Personlige initiativer og handlingsrom i militærledelsen........

Innhold

Riiser-Larsen og FFK opptrer med handlefrihet.................... 43 Lambrechts – en forutsetning for opprettelsen av Catalina-gruppen. . ........................................................ 44

33 34 35 37 39 39 40 41 43

Kapittel 2 Oppbygging av Catalina-gruppen i Woodhaven Utvikling av kompetanse og hjemmebase........................... Utfordringer i rekruttering, kompetansebygging og forfremmelser. . ........................................................ Woodhaven – infrastruktur og personellutvidelser................. Teknisk vedlikehold av flymateriellet.................................. Komplisert kommandostruktur og ledelse. . ......................... Amerikanske fly gjennom britiske myndigheter.................... Catalina-fly nummer én, to og tre.. .................................... Oppgjør for flymateriell til 333 skvadron............................. Colban-komiteen følger opp Militæravtalen.........................

47 47 49 52 55 56 58 60 62

Kapittel 3 Operasjoner – norske maritime områder som strategisk flanke i sjøkrigen Operasjoner langs norskekysten med norsk flyavdeling......... «Spesielle operasjoner» til norskekysten............................. Informasjonsoperasjoner for norsk motstandsmoral. . ............ Rekognosering av norske kyst- og havområder..................... Finnmarksoperasjonene................................................. Torpedoforsøk med Catalina ved Nordlandskysten................ 333 skvadron i kampen om Atlanterhavet. . ......................... Kampen om Atlanterhavet – Coastal Command og norske havområder.. ............................................................... 333 skvadron i antiubåtoperasjoner................................... Landgangen i Normandie gir 18. gruppe mye å gjøre.............. Konvoieskorte..............................................................

65 66 72 74 75 76 77 78 80 84 86

Kapittel 4 Innføring av Mosquito sterkere sentral styring av forsvarsutviklingen Sterkere integrering og større ambisjoner.. ......................... Utvidelse av Catalina-gruppen – Mosquito-fly og større selvstendighet for 333 skvadron....................................... FFK – fra Hampden til Mosquito. . ...................................... FO ønsker en tredje jagerskvadron fremfor en maritim utvidelse?........................................................

89 90 90

FD reagerer – behov for sterkere sentral styring.................. Fornektelse av 333 skvadron.. .......................................... Om å sette Toten over Norge – Mosquito-tilbudet blir til et spørsmål om samling av flyvåpnene........................... Økonomisk klargjøring av vilkårene for maritime fly. . .............

92 93 94 95

Kapittel 5 Mosquito-operasjoner i alliert strategi og norsk sikkerhetspolitikk Catalina-gruppen blir 333 skvadron med etableringen av B-vingen på Leuchars.................................................... Intern kompetansebygging fører til katastrofale tap.............. Omstart av B-vingen etter store tap. . ................................. Offensive operasjoner i norske havområder......................... Norske kyst- og havområder i fokus for Coastal Command fra medio 1944. . ........................................................... Flytting av B-vingen til Banff – Mosquito Strike Wing.............. Norske Mosquito-fly i Outrider-taktikken. . ........................... Opprettelsen av Luftforsvaret reiser spørsmål om utvikling av maritime flyavdelinger............................................... Opprettelsen av Luftforsvaret.......................................... Luftforsvaret instrueres av britiske myndigheter om å holde maritimt fokus............................................................. Fly til å ta med hjem......................................................

97 99 101 103 103 104 106 106 108 108 110

Del II Forsvar mot invasjon – 333 skvadron i skyggen av jagerflyvåpenet, 1945–61 Kapittel 6 Nasjonal gjenreising og 333 som alt muligskvadron Hjem som alliert, men få militære oppgaver.. ...................... Sivile transportoppgaver blir regjeringens høyeste prioritet..... Luftforsvaret bygges etter modell av RAF og med fly fra RAF.. Flytting til Sola og maritime oppgaver................................ Forsvarsplanene: luftforsvar = jagerfly.. ............................. Treårsplanen – Luftforsvaret får ny sjef.............................. Forsvarskommisjonen av 1946 – seksårsplanen................... Mer vekt på militære oppgaver og forskyvning mot nord........ Behov for flyredningstjeneste. . ......................................... 333 skvadron som bindeledd i Barentshavet........................

117 117 119 122 124 125 126 126 127 128

Kompetansevurdering av flybesetning – statusløft for navigatører. . ............................................. 129 Internasjonal spenning i 1948 – jagerfly fremfor maritime fly. . ............................................................... 129

Kapittel 7 Nato og kollektiv strategi gir nedgangstid for 333 skvadron Nedleggelse av 333 skvadron i 1950?. . .............................. Koreakrigen gir behov for maritim overvåking i nord.. ............. Luftforsvarets planer – status quo for 333 skvadron.............. Dansk-norsk samarbeid om overvåking i sør?.. ..................... Oppgraderte fly gir kompetanseløft...................................

131 132 132 134 136

Innhold

Kapittel 8 Alliert oppmerksomhet mot nordområdene øker Adgang for allierte overvåkingsfly i norske områder. . ............ Alliansepakt og baseerklæring – kort introduksjon til norsk sikkerhetsbalanse......................................................... Allierte militære flys adgang til norsk territorium.................. Flyplass på Andøya gjennom Natos infrastrukturprogram. . ..... Amerikanerne ønsker å benytte Andøya flystasjon for maritime fly............................................................ Allierte overvåkingsoperasjoner i nord og nye restriksjoner.. ... Neptune Journey – bilateral avtale om besøk av amerikanske maritime fly. . .............................................. Øvelse Popeye – trilateral koordinering av havovervåking. . ...... Økt trussel og nødvendig avlastning for 333 skvadron............ Forsterkning av de selvpålagte restriksjoner – 24-gradersbegrensningen............................................... Paniske tilløp i Gerhardsen-regjeringen etter nedskyting av to amerikanske fly i nord, 1960........................................ Regjeringen innstiller maritim overvåking i nord etter U-2-nedskytingen......................................................... Nye klareringsbestemmelser........................................... 333 skvadron mot nord. . ................................................. Mer detaljerte bestemmelser for maritime luftoperasjoner.....

Kapittel 10 Modernisering av 333 skvadron – teknologisk og geostrategisk nødvendighet 139 139 140 141 143 144 144 146 148 149 151 151 152 153 154

Kapittel 9 Behov for modernisering innen maritime luftoperasjoner Atlantic som felles materiellprosjekt i Nato – uten Norge....... Alliert underskudd på maritime patruljefly.......................... Ekspertgruppen og det norske problem.............................. Ekspertgruppen deles i tre – Atlantic for fire land..................

155 155 156 158

Tidlige initiativer for å skifte ut Catalina.. ............................ Lambrechts vil fornye 333 skvadron – britisk eller amerikansk løsning?. . .................................................... Alliert påtrykk om å fornye 333 skvadron medfører norske overveielser....................................................... Amerikanerne tilbyr våpenhjelp, og Norge forsøker å velge flytype................................................................ Forslag i Flyvåpnet om å legge ned norsk selvstendig overvåkingsflyging og konvertere 333 til jagerskvadron.......... Marinen og Nordkommandoen purrer på Flyvåpnet............... Bestilling og avbestilling av maritime fly – pålegg om fellesplanlegging.......................................................... MAAG-kontoret fremhever alvoret høsten 1957.................... Sillin-Pedder-rapporten peker på Albatross. . ....................... Forsøk på fellesplanlegging – Flyvåpnet preger mandatspørsmålet.. ...................................................... Overvåking med eller uten antiubåtkapasitet?..................... Flyvåpnet går til bestilling av Albatross.............................. Albatross avslås – amerikanske myndigheter ønsker full antiubåtkapasitet.. ........................................................ Nordkommandoen ønsker Albatross, men ikke antiubåtrolle... Europakommandoen vil ha ny norsk utredning..................... Forsvarsministeren velger Tracker uten rekkevidde til Svalbard. . ................................................................ Økt trussel i nord – Albatross relanseres til protest fra Marinen.................................................................

162 162 164 164 166 168 169 170 171 172 174 174 175 176 177 178 182

Del III Kald krig i dypet – Gjenoppdagelsen av maritime luftoperasjoner, 1961–69 Kapittel 11 Sjømilitært utsyn – teori, politikk og strategi Atomkrigsteori og ubåter som stabilisator.......................... 191 McNamara og Mutual Assured Destruction. . ....................... 192 Sovjetisk flåteutvikling og forskyvning av tyngdepunktet mot Nordflåten............................................................ 193

Innhold

Kapittel 12 Overgangen til Albatross blir problematisk Andøya blir ny hjemmebase for 333 skvadron. . .................... Utvidelse til to maritime skvadroner.. ................................ Levering av Albatross-fly til 333 skvadron........................... Kapasitetsbasert arbeidsdeling i nord – fortsatt behov for overvåkingsstøtte.........................................................

197 200 201 202

Kollaps i 333 skvadron og bortfall av norsk beredskap i 1961... 202 Harlem åpner for fornyet innsats med allierte overvåkingsfly, 1961...................................................... 203 Iverksetting av alliert overvåkingsstøtte i nord. . .................... 205

Kapittel 13 Én fot i sør og én i nord – halvhjertet flytting til Andøya Nytt teknologinivå krever nytt profesjonsnivå...................... Albatross – begynnelsen på moderne norsk overvåkingsflyging........................................................ Opplæring av skvadronens personell.. ................................ Abildsø-utvalget og felles maritimt utdanningssenter på Haakonsvern.. .............................................................. Vedlikeholdsproblemer – organisatoriske og tekniske faktorer.......................................................... Organisering av Albatross-vedlikeholdet. . ........................... Problemer fra start – «hyppige motorsvikt». . ....................... Forsøk på rasjonalisering av vedlikeholdsarbeidet................. Vedlikehold mot sør – fly mot nord. . ...................................

207 207 210 210 212 212 212 214 215

Kapittel 14 Overvåking, med eller uten ubåtjakt? Maritime fly, luftmakt eller sjømakt? Oppgaver og kapasitet for Albatross-flyene – nok med overvåking?. . ............................................................... Antiubåtoperasjoner utelukkes i tidlige operasjonskonsepter... Forsvarets forskningsinstitutt underbygger overvåkingsambisjonen, 1962.......................................... Luftforsvaret ønsker å si fra seg antiubåtoperasjoner – motstand fra E-tjenesten. . .............................................. Ved spørsmålets kjerne – hvor mye antiubåttrening?.. ........... Ulike oppfatninger om Albatross-oppgavene.. ...................... Luftforsvarets langtidsplan fra 1963 og oppgaver for maritime luftoperasjoner................................................ FFIs studie av Albatrossens antiubåtkapasitet, 1963. . ............ Luftforsvarets overkommando må svare forsvarsminister Harlem i mars 1963. . ...................................................... Nordkommandoen presser på for antiubåtoperasjoner i egen utredning............................................................. Antiubåttaktikk med Albatross......................................... Felleskommando på Reitan gir nytt fokus på fellesoppgaver 1963...................................................... Operasjon Bargold........................................................ Forsvarsstaben utreder antiubåtkapasiteten etter press fra Nordkommandoen........................................................

217 218 219 220 221 221 222 224 226 226 228 230 230

Hauger Johannessen som forsvarssjef – sjømilitær integrasjon. . ................................................................ Nordkommandoen purrer og Hauger Johannessen avklarer, januar 1964.. .................................................... Samarbeidsutvalget for utnyttelse av maritime fly, 1964........ Luftforsvarets doktrine bidrar til sementering...................... Forsvarssjefen ønsker klargjøring av status for maritime flyskvadroner, 1965....................................................... Forsøk med Julie- og Jezebel-systemene for ubåtsøk............ Havovervåking i samarbeid med allierte............................. Sivile oppgaver – Albatross som bindeledd i Barentshavet. . ....

231 232 233 233 234 236 237 241

Kapittel 15 Operativ ledelse av Albatross-flyene – sjø eller luft? Koordinering av operativ ledelse.. ..................................... Europakommandoen og Atlanterhavskommandoen tidlig ute med koordinering. . .................................................... Avtale mellom Sjøforsvaret og Luftforsvaret blir til forsvarssjefens direktiv................................................... MAOC – kompromisset for operativ ledelse.. ........................ Hauger Johannessens direktiv for anvendelse av maritime flystyrker, 1966................................................ Storheill (ØKN) gir ut eget direktiv for anvendelse av maritime luftstridskrefter. . .............................................. Militære myndigheter utvider overvåkingsområdet og forfekter norsk kontroll i nærområdene..............................

243 244 244 246 248 249 251

Kapittel 16 Anskaffelse av P-3B Orion – behov for mer overvåkingskapasitet i nord Nedleggelse av 330 skvadron gir et overvåkingsvakuum i sørlige områder. . .......................................................... Nedtrapping for 330 skvadron i nord, 1965.......................... Utfasing av 330 skvadron og koordinering med allierte i sør – utvidelse av Box Car, oktober 1968. . ................................. Vest-Tyskland ønsker å benytte Sola med Atlantic-fly............ Orion-anskaffelsen – beslutningsprosess på høyeste nivå...... Orion eneste alternativ – Tidemand og Hauger Johannessen avgjørende, 1965.......................................................... Nære relasjoner på høyeste nivå....................................... Norsk forhandlingstaktikk for ny overvåkingskapasitet........... Sterkere fellesledelse i Forsvaret på bekostning av grenene.. ...

253 254 254 255 256 256 258 258 261

230

Innhold

Del IV Norske nærområder i sentrum for geostrategien – Undervannsoperasjoner fra fly, 1969–89 Kapittel 17 Flere samarbeidsnivåer for maritime luftoperasjoner i nordområdene Bilateralt samarbeid – allianse i alliansen. . ......................... Kort utsyn over norsk-amerikansk samarbeid...................... Hauger Johannessen – nært samarbeid med Saclant og USA.. Flernasjonalt samarbeid – fra kapasitetsbasert til geografisk basert arbeidsdeling....................................... Fornyet flernasjonal avtale om maritime flyginger fra Norge... Avskjerming av vesttysk deltakelse i maritim overvåking av nordområdene............................................................. Norske myndigheter ønsker flere amerikanske maritime flyginger fra Norge........................................................ Avskjerming av besetningsmedlemmer fra US Navy.............. Nato-samarbeid om maritim overvåking. . ...........................

267 268 269 270 270 273 277 278 278

Kapittel 18 Orion-teknologien og bilateralt samarbeid Oppdateringer og tyngre vedlikehold i USA......................... 281 Anskaffelsesprosjektet for Orion P-3B................................ 281 Vedlikehold og tekniske oppdateringer. . .............................. 283 Kompetanse om bruk av avansert teknologi gjennom US Navy. 286 Kompetansebygging i USA.............................................. 287 Simulatortrening.......................................................... 288 Natops-konferansene.. ................................................... 289 Norskproduserte sonarbøyer........................................... 289

Kapittel 19 Orion-flyet i overvåkingsoperasjoner – system i systemet Tidlig varsling – kartlegging av en normalsituasjon i sterk utvikling..................................................................... Atlanterhavs- og Europakommandoen bekymret for nordområdene............................................................. To direktiver for operasjoner med norske maritime patruljefly.. Selvpålagte restriksjoner i Orion-epoken............................. Operasjonsområdet og 333 skvadron som sikkerhetspolitisk aktivum...................................................................... Antiubåtoperasjoner i Barentshavet – «live» trening.............. Samarbeid med egne ubåter i Barentshavet........................

Innhold

291 292 293 294 296 298 300

Operasjonssikkerhet og hemmelighold............................... Økte krav til navigasjon i åpent hav. . .................................. Teknisk etterretning – effektiv sensorplattform.................... Erfaring med Orion-sensorer de første år............................ Analysekapasitet for Orion-opptak.................................... Etterretningskupp – registreringen av Alfa-klassen.. .............. Fotoetterretning........................................................... Mediehåndtering. . .........................................................

301 303 303 303 304 306 308 309

Kapittel 20 Orion-flyet i nasjonale oppgaver 333 skvadron blir mer fremtredende i Forsvaret. . ................. Behov for tilpassing av infrastruktur på Andøya flystasjon. . ..... Trening ved 333 skvadron – fellestrening med Sjøforsvaret...... Crew-konsept og dagligliv............................................... Flysystemoperatører..................................................... Suverenitetshevdelse under vann – jakt på fremmede ubåter i territorialfarvannet. . ........................................... 333 skvadron og ubåtjakt i kystnære farvann....................... Forsvarets forskningsinstitutt og tidlig taktikk for ubåtsøk....... Sognefjorden, Tysfjorden, Sunnhordland – ubåtsøk med fly i kystnære farvann........................................................ Bindeledd i nord – sivile oppgaver..................................... Sensitiviteten øker i nord – Svalbard.. ................................. Søk og redning............................................................. Søkeaksjon i Sør-Atlanteren – Berge Vanga......................... Isrekognosering............................................................ Forskningsoppdrag. . ......................................................

313 313 314 315 318 319 320 321 322 324 324 325 327 328 330

Kapittel 21 Det store havnåmet og maritime luftoperasjoner Mangel på overvåkingskapasitet.. ..................................... Militær støtte til fiskerinæringen – nye forutsetninger.. ........... Stoltenberg-utvalget og 333 skvadron.. .............................. Modernisering av Orion-flåten og to nye fly......................... Ombyggede P-3A eller modifiserte P-3B?........................... Maritime fly til Gardermoen?........................................... Fra tre til to kystvaktfly.................................................. Luftforsvaret krevende Orion-kunde.................................. Kystvaktoppgaver for 333 skvadron..................................

331 331 334 335 335 336 337 338 339

Oppgaver og organisering av kystvaktflyene........................ Tidlige erfaringer med kystvaktflyging: merking av fiskefartøyer og samarbeid med kystvaktfartøyer................. Kystvaktkompetanse og juridisk dokumentasjon................... Ny infrastruktur på Andøya.............................................

339 339 341 341

Kapittel 22 Ny selvbevissthet ved 333 skvadron – betydningen av nordområdene og maritime luftoperasjoner forsterkes Sovjetiske boomers styrker betydningen av nordområdene. . ... 343 Bastionstrategien – patruljeområdene til sovjetiske SSBN trekkes nærmere Kola. . .................................................. 344 Alliert bekymring for sovjetisk maritim kapasitet – Conmarops 1980......................................................... 347

Stillegående ubåter og norsk teknologi på avveie.................. Styrket forståelse av maritim luftmakt.............................. Nytt operasjonskonsept – operasjoner i «grå fase»................ Forslag om nye direktiver for 333 skvadron.. ........................ Nytt direktiv for maritime luftoperasjoner, 1982. . .................. Regjeringen vil ha nye P-3C Orion-fly – kontinuitet i integrasjon og avskjerming............................................. Fallende operativ status ved 333 skvadron.......................... Forsøk på å involvere amerikanerne. . ................................. Regjeringen vedtar P-3C-anskaffelsen, 1985....................... Maritime Surveillance Agreement, 1986............................. Nye maritime patruljefly ved den kalde krigens teppefall....... Prosjekt 7088 – anskaffelse av fire P-3C............................. Kystvaktflyet P-3N........................................................

348 350 350 351 354 355 355 356 357 357 359 359 361

Del V Kontinuitet og nye behov etter Sovjetimperiets fall – Maritim luftmakt som sikkerhetspolitisk aktivum hjemme og ute, 1989–2012 Kapittel 23 Nordområder og interesser – gamle og nye oppgaver Forfall og gjenreising i Nordflåtens bastionstrategi............... 333 skvadron og stabilitet i nord. . ..................................... Fra rådvillhet til normalisering......................................... Kystvakten misfornøyd med Luftforsvaret. . ......................... Russiske atomubåter – også et miljøproblem....................... Nordområdene og selvpålagte restriksjoner.. ....................... Forskningsstøtte til Norsk polarinstitutt i Antarktis................

Kapittel 25 Teknologisk og konseptuell utvikling av 333 skvadron 367 371 371 376 376 377 379

P-3C Update III og Upgrade Improvement Programme. . ......... Nytt helhetlig skvadronskonsept – P-3C UIII og Maritime Air Support Center............................................ Ny militær anvendelse av maritime patruljefly..................... Upgrade Improvement Programme (UIP) og nye vinger.......... Kontinuitet og endring i samarbeid med allierte.................... Fremtid for maritime luftoperasjoner.................................

Kapittel 24 Utenlandsoperasjoner for norske maritime fly

Kapittel 26 Risiko ved maritime luftoperasjoner

Omstilling til innsatsforsvar – 333 skvadron under press.. ...... Personellkrise og tap av beredskap for Orion.. ...................... Flytting til Bodø og salg av to Orion?.................................. Tre utenlandsoperasjoner i havområder av strategisk betydning................................................................... Transformasjon i Nato og modning i Norge.......................... Active Endeavour – 333 skvadron i Middelhavet 2005 og 2006.. Ocean Shield – Piratjakt ved Afrikas horn 2011.....................

Interne flytryggingsmessige forhold.................................. Operasjoner langt fra land.. ............................................. Hendelser og provokasjoner............................................ Incsea-avtalen 1990......................................................

381 382 384

395 395 397 399 400 401

403 404 405 408

385 386 386 389

Innhold

Avslutning............................................................. 409 Integrasjon og avskjerming: 333 skvadron som verktĂ¸y i sikkerhetspolitikken...................................................... Maritime luftoperasjoner og allianseintegrasjon. . ................. Informasjon: 333 skvadron som formidler av geostrategisk budskap..................................................................... Informasjon som byttemiddel.......................................... 333 skvadron i Forsvaret................................................ Liten avdeling med strategisk funksjon..............................

409 411 412 413 414 417

Sjefer ved 333 skvadron...................................... 419 333 Skvadrons Falne.. .......................................... 423 Omkomne ved 333 skvadron.. ............................. 425 Kilder. . .................................................................... 427 Sluttnoter. . ............................................................ 433

Forkortelser

Comnavice

Sjefen for de amerikanske marine

Comnavnorth

Sjefen for sjøstyrkene i Nord

Afnorth

Allied Forces Northern Europe

Airnorth

Flystyrkene i Nordkommandoen

Air Ministry

AOC-in-C

Air Officer Commanding in Chief

Area Operations

Comnavnon

Sjefen for sjøstyrkene i Nord-Norge

ASuW

Anti-surface Warfare

Comnavscap

Commander Allied Forces Scandina

ASW

Anti-submarine Warfare

BFL

Bestemmelse for Luftforsvaret

Coastal Command

Cincaireastlant

Sjefen for flystyrkene i det østlige

styrkene på Island kommandoen

vian Approaches Comnon

betegnelse på ØKN) Comtafnornor

Cinclant

Sjefen for Atlanterhavsstyrkene

Cincnelm

Sjefen for amerikanske marinestyrker

Comairnorlant

South Norway (Nato-betegnelse for Komluftsør)

Europe, sjefen for Nordkommandoen

Direct Support

(Kolsås)

DSSN

Den sentrale sjefsnemnd

Sjefen for flystyrkene i Nord-

ELINT

Electronic Intelligence

Atlanteren (Pitreavie, Skottland)

ECM

Electronic Counter Measures

betegnelse på ØKS)

Commander in Chief Northern

Sjefen for flystyrkene i Nord

Comiceaswgru

Commander Iceland Anti Submarine

kommandoen (Kolsås) Warfare Group

(elektroniske mottiltak) ESM

Electronic Support Measures (elektroniske støttetiltak)

Faetulant

Fleet Airborne Electronics Training Unit Atlantic

Communications Intelligence (kommunikasjonsetterretning)

Forkortelser

Commander Allied Tactical Air Force,

Commander Southern Norway (Nato-

Comairnorth

COMINT

Comtafsonor

Comsonor

i Øst-Atlanteren og Middelhavet Cincnorth

Komluftnord)

Sjefen for det østlige Atlanterhavs området

Commander Allied Tactical Air Force, North Norway (Nato-betegnelse for

Atlanterhavsområdet Cinceastlant

Commander Northern Norway (Nato-

FBA

Forsvarets bortsettingsarkiv, Aslakveien

Forsvarsdepartementets bortsettings

NAS

Naval Air Station

arkiv

Nato

North Atlantic Treaty Organisation

FKN

Forsvarskommando Nord-Norge

Navnorth

Marinestyrkene i Nordkommandoen

FFK

Flyvåpnenes felleskommando

Nautiske mil

FK46

Forsvarskommisjonen av 1946

ONI

Offie of Naval Intelligence (US Navy)

Forsvarets overkommando

PHOTINT

Photo Intelligence

FOK

Flyvåpnets overkommando

PPC

Patrol Plane Commander

FDB

FST Forsvarsstaben

RA Riksarkivet

FV Flyvåpnet

RAF

Royal Air Force

FVFK

Flyvåpnets forsyningskommando

SAC

Strategic Air Command

Saceur

Supreme Allied Commander Europe

General Reconnaissance

HFV

Hærens flyvåpen

(øverstkommanderende Europakom

HOK

Hærens overkommando

mandoen)

HUMINT

Human Intelligence

HQ Afnorth

Nordkommandoen, Kolsås

ICBM

Intercontinental Ballistic Missile

IFF Interrogator

ISR JEDPNE Komluftnord

Saclant

havskommandoen)

Identification Friend and Foe (radio

SAR

Search and Rescue

instrument for å identifisere vennlige

SIGINT

Signal Intelligence (signaletterretning)

og fiendtlige fly)

Sj Sjef

Intelligence Surveillance and

SKN

Sjøkommando Nord-Norge

Reconnaissance

SKS

Sjøkommando Sør-Norge

Joint Emergency Defence Plan

SLBM

Submarine Launched Ballistic Missile

Northern Europe

Ubåt (dieselelektrisk drevet)

Sjefen for Luftstridskreftene i Nord-

SSB

Sjefen for Luftstridskreftene i Sør-

SSBN

Luftattachéen London

SSG

LOK

Luftforsvarets overkommando

Loran

Long Range Navigation

SSGN

Ubåt, væpnet med styrte missiler (atomdrevet)

SSN Angrepsubåt, hunter-killer (atom drevet)

LST Luftforsvarsstaben MAAG

Ubåt, væpnet med styrte missiler (dieselelektrisk drevet)

Lf Luftforsvaret LK Luftkommando

Ubåt væpnet med ballistiske missiler (atomdrevet)

Norge LAL

Ubåt væpnet med ballistiske missiler (dieselelektrisk drevet)

Norge Komluftsør

Supreme Allied Commander Atlantic (øverstkommanderende Atlanter

Military Advisory Assistant Group

SOK

Sjøforsvarets overkommando

(våpenhjelp-kontoret)

SOSUS

Sound Surveillance System

MAD

Magnetic Anomaly Detector

SURTASS

Surveillance Towed Array Sensor

MAOC

Maritime Air Operations Centre

MASC

Maritime Air Support Centre

Tacco

Tactical Coordinator

MFV

Marinens flyvåpen

War Office

MHQ

Maritime Headquarter

ØKN

Øverstkommanderende Nord-Norge

MPA

Maritime Patrol Aircraft

ØKS

Øverstkommanderende Sør-Norge

System

Forkortelser

Fagtermer og definisjoner

Favn

Dybdemål i sjøfarten, tilsvarer 1,8288 meter eller 2 yards.

Fot

Høydemål i luftfarten, 1 fot tilsvarer 0,3048 meter.

Maritime luftoperasjoner

Luftoperasjoner i et maritimt miljø til støtte for maritime styrker til sjøs. I denne sammenhengen inkluderer dette maritim overvåking og antiubåt operasjoner.1

Maritime patruljefly

Spesialkonstruerte fly med rekkevidde og sensorkapasitet tilpasset overvåking

Maritim luftmakt

De deler av luftmakten som anvendes i et maritimt operasjonsmiljø for å

av større havområder både over og, etter hvert, under havoverflaten. oppnå maritime målsettinger.2 Luftbåren maritim overvåking

Overvåking av havområder med maritime patruljefly.

Nautisk mil

1852 meter

Nordområdene

For denne bokens hensikt: norske og tilstøtende maritime områder. Dette inkluderer Norskehavet, Nord-Atlanteren og Barentshavet. Under annen verdenskrig var også Nordsjøen en viktig del av 333 skvadrons operasjons område.

Scramble

Militær betegnelse for hurtig innsetting av fly for å møte en innkommende trussel.

Snorkle

Ubåt som beveger seg like under overflaten med luftinntaket (snorkelen) over vannflaten. For dieselelektriske ubåter tillater dette drift av dieselmotorene som gir fremdrift og lading av batterier.

Stealth

Samlebetegnelse på metoder og teknologier som har til hensikt å gjøre fartøyer, luftfartøyer og kjøretøy mindre synlig for aktuelle sensorer.

Fagtermer og definisjoner

Forord

Bokens tittel, «Request TANGO», er et kodeord som tidligere

ramme. Arbeidet med prosjektet har foregått under akade

ble benyttet ved 333 skvadron når flybesetningen, etter å ha

misk veiledning av professor Helge Ø. Pharo fra Institutt for

oppdaget en neddykket ubåt, anmodet det operative hoved

arkeologi, konservering og historie ved Universitetet i Oslo

kvarteret om å få innlede simulert ubåtangrep. I fredstid

og førsteamanuensis Paal S. Hilde fra Institutt for forsvars

var hensikten med «tangoen» ikke å uskadeliggjøre ubåten,

studier ved Forsvarets høgskole. For å fremme militærfag

men å demonstrere og øve denne oppgaven. I krigstid har

lig kvalitet har en referansegruppe bestående av aktive og

333 skvadron hatt i oppdrag å jakte på ubåter med en ufatte

veteraner fra skvadronmiljøet lest og kommentert arbeidet

lig ødeleggende kapasitet. Skvadronen har derfor alltid hatt

underveis; Jan Erik Larsen, Torbjørn Haugen og Bernt Mar

en sentral funksjon i norsk sikkerhetspolitikk og i samspillet

tinussen. Tidligere generalinspektør for Luftforsvaret, Olav

med allierte. Som tittel indikerer kodeordet den beredvillige

Aamoth, har også lest og kommentert arbeidet. De har gjort

holdningen ved 333 skvadron for å trene på hovedoppgaven

en stor innsats for å heve kvaliteten på manuset. Ved Insti

sin og at ubåtjakt, både taktisk, strategisk og sikkerhets

tutt for forsvarsstudier har jeg også fått gode faglige innspill

politisk, kan sammenlignes med en tett og skjebnefylt dans.

fra kolleger.

En dans preget av samarbeid i flybesetningen om taktikk og

En stor del av kildematerialet stammer fra forsvarsledel

bruk av moderne teknologi. 333 skvadrons evne til å finne

sens arkiver som oppbevares ved Forsvarets bortsettingsar

og ramme neddykkede ubåter har for Norge representert et

kiv ved Huseby der forholdene er blitt lagt til rette av blant

berøringspunkt, langt til havs og skjult i havenes dyp, med

andre Tine Venli og Per Sollien. Forsvarsdepartementet,

reelle og potensielle motstandere.

Riksarkivet og Bortsettingsarkivet ved Reitan har også gitt

Arbeidet med en historisk fremstilling av 333 skvadron

innsyn i viktig materiale. I arbeidet har jeg også fått mye god

og maritime luftoperasjoner ble iverksatt av Luftforsvars

hjelp fra velvillige veteraner som har stilt til disposisjon eget

staben etter initiativ fra skvadronmiljøet ved blant andre

materiale og kunnskap. Siden fremstillingen til dels er basert

tidligere skvadronsjef Bernt Martinussen. I tillegg har 333

på gradert materiale, har innsyn skjedd under forutsetning

skvadron stilt kompetanse og materiale til disposisjon for

av gjennomgang ved Forsvarsdepartementet før publisering.

prosjektet, ved blant andre Håvard Berg-Olsen, og Andøya

I takknemlighet for all god støtte vil jeg likevel fremheve at

flystasjon ved Christian Schønfeldt har støttet prosjektet.

tilkortkommenheter i arbeidet bare kan lastes undertegnede.

Institutt for forsvarsstudier, ved direktør Rolf Tamnes, har lagt til rette for at arbeidet kunne foregå i en god akademisk

Forord

Håvard Klevberg

Innledning

Mer enn 70 prosent av jordens overflate er dekket av sam

tene Storbritannia og senere USA og Nato har spilt en stor

menhengende hav. Evnen til å utnytte havområdene

rolle. Norske myndigheter, også Luftforsvarets ledelse, har

militært, både offensivt og defensivt, har vært et sentralt

til tider hatt en lunken holdning til maritim luftmakt.

element i strategien. For Vest-Europa og USA har sikkerhe

333 skvadron er av flere grunner særlig godt egnet som

ten vært avhengig av forsyningslinjene over Atlanterhavet.

studieobjekt og som utgangspunkt for allmenne slutninger

De siste hundre år har maritime fly fått en stadig viktigere

om norsk sikkerhetspolitikk. Avdelingen har vært i vedva

rolle i å bidra til å beskytte skipsfarten mot militære trusler.

rende virksomhet siden opprettelsen i 1942. Den har hatt

Historien om 333 skvadron er den lille fortellingen i den

likeartede oppgaver gjennom hele sin levetid. Den har også

store. Det er historien om en liten norsk militær flyavdeling

hatt eneansvar for maritime luftoperasjoner gjennom hele

på et lite sted i Nord-Norge – Andenes. Skvadronen fremstår

sin historie, med unntak av de tre årene under krigen og

som en viktig brikke i et stort spill; den har hatt store strate

åtte år på 1960-tallet da 330 skvadronen hadde beslektede

giske oppgaver i enorme havområder. Siden opprettelsen i

oppgaver. Skvadronens aktivitet har funnet sted i områder

1942 har den vært spesialenhet for maritime luftoperasjoner

med stor politisk, strategisk og ressursmessig betydning

i norske og tilstøtende havområder. Formålet med denne

for både Norge og ulike stormakter. Hovedhensikten med

virksomheten har vært todelt. I fredstid har hensikten pri

denne fremstillingen er å undersøke hvilken betydning 333

mært vært å fremskaffe informasjon om aktivitet under, på

skvadron og maritime luftoperasjoner har hatt for Norge i

og over havoverflaten ved overvåking. I krigstid har mari

perioden fra 1918 frem til vår tid. Vi søker sammenhenger

time luftoperasjoner i tillegg hatt som oppgave å bidra i

mellom overordnede sikkerhetspolitiske og strategiske

kampen om kontroll med havområdene, primært gjennom

forhold, og taktiske operasjoner og teknologiske forutset

operasjoner mot fiendtlige marinefartøyer og spesielt mot

ninger.

ubåter. Etter annen verdenskrig har maritime fly også hatt

Utviklingen av 333 skvadron og norsk maritim luftmakt

en viktig rolle i jakten på militærteknologiens mest slagkraf

undersøkes her ved en kronologisk fremstilling i fem epo

tige og ødeleggende strategiske våpen, nemlig kjernevåpen

ker: 1942–1945, etableringen og utviklingen av 333 skvadron

som var plassert om bord i gigantiske atomdrevne ubåter

under annen verdenskrig, inkludert et tilbakeblikk på før

på permanent patrulje i Nord-Atlanteren og Barentshavet.

ste verdenskrig og mellomkrigstiden; 1945–1961, maritim

Utviklingen av 333 skvadronen har derfor vært båret frem

luftmakt i skyggen av jagerflyvåpenet; 1961–1969, økt fokus

av større strategiske behov der Norges forhold til stormak

på nordområdene og gjenoppdagelsen av norsk maritim

Innledning

En liten avdeling på et lite sted Orion-fly fra 333 skvadron over Andenes.

luftmakt; og 1969–1990, 333 skvadron som sikkerhetspoli

det første viser det at norske og tilstøtende havområder har

tisk aktivum i nord; 1990–2010, sikkerhetspolitisk kontinui

vært en viktig faktor i stormaktenes strategiske vurderinger.

tet og nye behov etter Sovjetunionens sammenbrudd.

Under første verdenskrig var Tyskland avhengig av sjøverts

Den første delen omhandler 333 skvadrons opprettelse og

forsyninger og adgang til havene med militære fartøyer.

virksomhet under annen verdenskrig som en norsk maritim

Denne trafikken passerte nær norskekysten der faren for å

militær flyavdeling og de ulike operasjonene gjennom kri

bli hindret av britiske og amerikanske styrker og miner var

gen. Del I åpner med et tilbakeblikk på første verdenskrig og

minst. For det andre viser tilbakeblikket at norske maritime

mellomkrigstiden. Tilbakeblikket har til hensikt å fremheve

flystyrker allerede under første verdenskrig var ansett som

startpunktet for tre lange linjer i 333 skvadrons historie. For

viktig av Storbritannia for å hevde suverenitet og håndheve

Innledning

nøytralitetspolitikken i egne kystområder. Uten fly kunne

blant annet som outridere for å skaffe den allierte Mosquito

tyske fartøyer passere nærmest fritt gjennom nøytralt norsk

Task Force fersk informasjon om aktuelle tyske mål langs

område ut i Atlanterhavet med sine dødelige våpen. Bri

norskekysten med storstilte Mosquito-formasjoner. For

tiske myndigheter hadde behov for å stanse ubåttrafikken,

uten de mer generelle bidragene i kampen om Atlanter

og de forsynte den norske marinen med maritime fly, slik

havet, utnyttet den norske regjeringen også 333 skvadron

at den kunne overvåke og håndheve nøytraliteten. For det

i en informasjonskampanje for å bidra til å opprettholde

tredje viser tilbakeblikket at debatten om vektleggingen

moralen i den norske kystbefolkningen og demonstrere

av maritime luftoperasjoner og utviklingen av norske fly

handlingskraft.

styrker har pågått siden militærflygingens første tid. Frem

Innføringen av Mosquito-fly i 333 skvadron ble smerte

til opprettelsen av Luftforsvaret i november 1944 hadde

full. Ikke bare mistet skvadronen fem av seks besetninger,

Norge to forsvarsgrener med hver sine flystyrker. Hærens

blant annet på grunn av manglende trening. Den viste også

ledelse arbeidet for sammenslåing av de militære flystyr

at avstanden mellom militære og politiske myndigheter var

kene i én organisasjon, mens Marinens ledelse arbeidet for

blitt større. Sjefen for FFK, Riiser-Larsen, uttrykte at han

å få beholde en selvstendig maritim militær flyvirksomhet.

hadde handlet i tråd med forsvarsminister Torps retnings

Annen verdenskrig synliggjorde igjen betydningen av

linjer da denne lot sin frustrasjon få utløp overfor FFK. En

norskekysten i maritim strategi, spesielt som utgangspunkt

konsekvens av Mosquito-saken ble samling av flystyrkene

for militære marineoperasjoner i Atlanterhavet. Behovet for

ved opprettelsen av Luftforsvaret som selvstendig forsvars

marinebaser langs norskekysten lå til grunn for at Norge

gren.

ble angrepet 9. april 1940. Derfra kunne tyske marinefartøy,

For London-regjeringen var 333 skvadron, gjennom ope

fremfor alt ubåter, angripe de allierte atlanterhavskonvoi

rasjonene langs norskekysten, den militæravdelingen som

ene. Allierte marinestyrker innrettet sin strategi på å redu

tydeligst viste befolkningen hjemme at norske myndigheter

sere den tyske ubåttrusselen. Maritime fly var avgjørende

tok del i kampen. Videreutviklingen av de maritime flyav

for å sikre de allierte konvoiene, noe som ble tydelig etter at

delingene fortsatte i tråd med FFKs ledelse og i samarbeid

rekkevidden til de allierte antiubåtflyene var blitt tilstrek

med britiske myndigheter. De personlige initiativene og

kelig til å dekke hele overfarten fra USA til Europa.

egenskapene til både Lambrechts og Riiser-Larsen veide

Første del viser også at kampen mellom hæroffiserer

tungt. I krigens siste dager besluttet Torp at Mosquito-

og marineoffiserer om utformingen av den luftmilitære

vingen skulle omgjøres til selvstendig skvadron, og Luft

organisasjonen fortsatte inn i annen verdenskrig. Poli

forsvaret kunne vende hjem til Norge med tre maritime

tiske myndigheter løste problemet midlertidig gjennom

flyskvadroner og to taktiske jagerskvadroner.

to hovedtiltak. Først ved opprettelsen av Flyvåpnenes fel

I del II skal vi blant annet se at forholdet mellom mari

leskommando (FFK) i 1942, og så gjennom opprettelsen av

time skvadroner og jagerskvadronene, som hadde utgangs

Luftforsvaret i 1944.

punkt i Hæren, ble vendt på hodet. Etter annen verdenskrig

Utviklingen av 333 skvadron fremstår som et eksempel på

returnerte Luftforsvaret til Norge som selvstendig forsvars

at enkeltpersoner under særskilte omstendigheter kan ha

gren, og norsk sikkerhetspolitikk bygde videre på alliansein

stor innflytelse. Lambrechts’ initiativer, i samarbeid med

tegrasjonen i fredstid. Tiltredelsen til Atlanterhavspakten i

FFK, innledet utviklingen av 333 skvadron i Skottland og

1949 ble den formelle starten på en dyptgripende politisk

førte til at avdelingen fikk oppgaver som ble høyt verdsatt

prosess for å utforme Forsvaret i en alliansekontekst. Den

av allierte myndigheter. Informasjon om tysk aktivitet langs

norske sikkerhetspolitiske reorienteringen fikk imidlertid

norskekysten sto i sentrum for mye av virksomheten til 333

få følger for 333 skvadron. Andre del viser tre faser i utvik

skvadron. Først ved å fly etterretningsagenter til og fra

lingen av maritim flyvirksomhet i perioden fra 1945 til 1961.

utkikkspostene ved norskekysten med Catalina-fly. Siden

Frem til 1950 hadde 333 skvadron i hovedsak sivile oppgaver,

Innledning

og perioden dannet grunnlaget for at avdelingen ble opp

sen med valg av flytype ble alvorlig forsinket av gjentatte

fattet som en alt mulig-skvadron. Fra 1950 til 1955 ble de

utredninger, drøftinger om behovet for antiubåtkapasitet,

militære oppgavene viktigere i nord som følge av Koreakri

manglende maritim kompetanse i Flyvåpnets ledelse og

gen. Dette hindret likevel ikke et betydelig forfall innen den

manglende styringskraft i Forsvarsstaben. Forsvarsdepar

maritime flyvirksomheten. Den tredje fasen fra 1955 til 1961

tementet holdt seg i bakgrunnen.

var preget av fortsatt forfall, men samtidig av tiltakende

Prosessen som ledet frem til valget av Albatross som 333

militær relevans for maritime luftoperasjoner i norsk sik

skvadrons nye fly, førte til en renessanse for norsk maritim

kerhetspolitikk. Til tross for at både Norge og USA erkjente

luftmakt. Sterke krefter i Flyvåpnet motsatte seg moderni

behovet for moderne maritime fly til 333 skvadron, førte

seringen og i hvert fall at den ble omfattende. Likevel ble

en sendrektig beslutningsprosess til at fornyelsen kom på

333 skvadrons status endret fra å være nedleggingstruet

etterskudd, og at skvadronen og maritime luftoperasjoner

med tre gamle fly til å få en betydelig operativ kraft med

kom nær nedleggelse.

ni moderne maritime fly i tillegg til at 330-skvadronen ble

I denne perioden iverksatte norske myndigheter enkelte

gjenopprettet med ytterligere ni fly. Beslutningsprosessen

avskjermingstiltak for å begrense alliert nærvær i fredstid.

for valg av nye maritime fly illustrerer flere forhold ved

Det første og mest grunnleggende avskjermingstiltaket etter

norsk sikkerhetspolitikk.

annen verdenskrig var baseerklæringen forut for tiltredel

For det første var forsvarsledelsen i liten utstrekning

sen til Atlanterhavspakten i 1949. De fleste norske selvpå

utformet for å håndtere saker som angikk flere enn én for

lagte restriksjoner er varianter av denne restriksjonen, også

svarsgren, i dette tilfellet Marinen og Flyvåpnet. En svak fel

begrensningen for allierte fly øst for 24-graden. Kombina

les forsvarsledelse medførte at beslutningen om maritime

sjonen av Norges manglende kapasitet til å utføre maritim

fly til 333 skvadron ble en sak mellom grenstabene. Forsvars

overvåking og vestmaktenes økende behov for informa

staben hadde ikke tilstrekkelig kapasitet og myndighet til å

sjon om sovjetisk aktivitet i norske og tilstøtende havom

løfte spørsmålet til et fellesnivå. Samtidig holdt Forsvarsde

råder medførte både styrket samarbeid, men også styrket

partementet seg på avstand fra det militære byråkratiet og

avskjerming, fra midten av 1950-tallet. Seks gamle Catalina-

betraktet trolig fornyelsen av maritime luftoperasjoner som

fly fordelt mellom Sola i sør og Skattøra i nord kunne ikke

et detaljspørsmål. For det andre viser beslutningsproses

løse overvåkingsoppgaven. Da amerikanske myndigheter

sen at Flyvåpnet, etter sonderinger i Storbritannia, vendte

fra 1955 fikk tillatelse til å benytte flyplasser i Nord-Norge

seg til USA i spørsmål om forsvarsmateriell. Amerikanske

med sine moderne maritime patruljefly av typen Neptune,

myndigheter bidro gjennom MAAG-kontoret vedvarende

fastholdt norske myndigheter samtidig at disse flygingene

med råd og løsningsforslag for å etterkomme Flyvåpnets

i fredstid ikke skulle foregå øst for 24-graden. Neptune Jour-

behov for ikke å øke utgiftsnivået. For det tredje viser pro

ney-avtalen skulle ikke provosere Sovjet, så integrasjon og

sessen at Nato var en pådriver og en viktig premissleveran

avskjerming gikk hånd i hånd. Norske myndigheter inngikk

dør for anskaffelsen. Nordkommandoen bidro både med

også flernasjonale avtaler om maritime luftoperasjoner på

generelle sikkerhetspolitiske vurderinger og med å belyse

1950-tallet for å dekke behovet for overvåking i og omkring

den voksende trusselen fra Nordflåten. Mer spesifikt stilte

Norskehavet. Øvelse Popeye la til rette for at sovjetisk mili

den til disposisjon kompetanse og utredninger for å bistå

tær marineaktivitet skulle overvåkes i samarbeid mellom

forsvarsledelsen i beslutningen i faser da det var tydelig at

norske, britiske og amerikanske overvåkingsfly.

Flyvåpnet og Marinen ikke kunne finne løsninger selv. For

For å gjenetablere selvstendig norsk overvåkingskapa

det fjerde fikk oppgavene til 333 skvadron og den maritime

sitet og for å unngå press mot norsk avskjermingspolitikk,

militære flyvirksomheten sin moderne utforming gjennom

innledet Flyvåpnet sammen med det amerikanske MAAG-

beslutningsprosessen. Norsk maritim flyvirksomhet ble en

kontoret i Oslo arbeidet med å fornye 333 skvadron. Proses

militær aktivitet som i fredstid hadde tidlig varsling av sov

Innledning

jetisk aggresjon og teknisk etterretning som sine viktigste

våke militær aktivitet også under vann. Konsekvensen ble at

oppgaver. Ved regelmessig overvåking fikk forsvarsledelsen

verdien av informasjonen fra overvåkingsoperasjonene økte.

et bilde av normalsituasjonen, som ble lagt til grunn for å

Behovet for overvåking var nesten utelukkende i nord.

oppdage eventuelle avvik og truende situasjoner. Hold

Likevel ble flyttingen av den norske maritime luftmaktka

ningene til hvorvidt norske fly også skulle ha kapasitet til

pasiteten til Andøya halvhjertet. Overvåkingen av nord

antiubåtoperasjoner i krigstid, var delt. De som ikke ønsket

områdene ble likevel så god som teknologien tillot. Dette

denne oppgaven var i hovedsak bekymret for at den ville

skyldtes blant annet den operative ledelsen som ble utøvet

legge beslag på ressurser fra jagerflyvåpenet. Sivile oppga

fra det såkalte Maritime Air Operations Center (MAOC).

ver ble ikke marginalisert, men bevisstheten om hva Forsva

Som ledelsesenhet var MAOC et kompromiss mellom Luft

ret skulle bidra med, økte. Prosessen bidro blant annet til å

forsvaret og Sjøforsvaret om hvem som skulle ha den opera

gjøre norske myndigheter oppmerksomme på betydningen

tive ledelsen av maritime luftoperasjoner i Norge. Et annet

av å opprettholde flyforbindelse i Svalbard-regionen.

stridsspørsmål på 1960-tallet var hvor mye antiubåttrening

Vi skal se at overvåking i nordområdene brått kom høyt

som skulle vektlegges ved 333 skvadron. Svaret kom først

på den internasjonale dagsordenen etter Sovjets nedsky

med anskaffelsen av Orion-flyene i 1969, da 333 skvadron

ting av de to amerikanske overvåkingsflyene U-2 og RB-47

og Norge fikk reelle muligheter for undervannsovervåking

i 1960. Tilløp til panikk i Gerhardsen-regjeringen viser at

og antiubåtoperasjoner under vann.

avstanden mellom militære og politiske myndigheter var

Til tross for at Norge fikk økt overvåkingskapasitet med

blitt stor etter at forsvarsminister Hauge ved inngangen til

Albatross-flyene, fortsatte den kapasitetsbaserte arbeidsde

denne epoken hadde tett kontroll. Refleksen til statsminis

lingen med amerikanske fly i nordområdene under ordnin

ter Gerhardsen under denne krisen var å sette egne overvå

gen Neptune Journey. Albatross-flyene hadde gjennom hele

kingsfly på bakken og skjerpe inn bestemmelsene om hvem

1960-tallet svært begrenset kapasitet til undervannsovervå

i Forsvaret som kunne godkjenne allierte flyginger.

king, og støtte fra amerikanske fly i Ishavet var nødvendig.

Del III følger utviklingen av maritim luftmakt fra intro

I tillegg etablerte Norge flernasjonale avtaler med utgangs

duksjonen av Albatross-flyene i 1961 til de ble byttet ut med

punkt i andre lands ønsker om å benytte norske flyplasser

Orion-fly i 1969. Historikeren Rolf Tamnes fremhever at

for sine operasjoner. Operasjonen Box Car regulerte overvå

Norges viktigste bidrag til det vestlige forsvarssamarbeidet

kingen i sydligere deler av Norskehavet og Nordsjøen.

under den kalde krigen «utvilsomt» var varsling og etter

Allerede før Albatross-anskaffelsen var det trolig på det

retning. Dette arbeidet fikk stor kraft på 1960-tallet. Alba

rene at flytypen ville få en kort tjenestetid i 333 skvadron.

tross-flyene innebar at Norge fikk økt kapasitet for maritim

Behovet for mer moderne kapasitet ble forsterket av omfat

overvåking og kunne bidra med omfattende informasjon

tende vedlikeholdsproblemer. Prosessen for å anskaffe

fra norske og tilstøtende havområder.

Orion-flyet P-3B begynte fra midten av 1960-tallet. Oberst

Del III peker videre på flere grunner til at maritime luft operasjoner ble et viktig sikkerhetspolitisk aktivum for Norge

løytnant Sven Aa. Hauge sto frem som en av Luftforsvarets fremste eksperter på undervannsovervåking, og han vant

i løpet av 1960-tallet. Spesielt viktig var den økte geostrate

gehør hos den nye forsvarssjefen fra 1964, admiral Folke

giske oppmerksomheten mot nordområdene ved oppbyg

Hauger Johannessen, som utviklet nære bånd til deler av

gingen av Kola-basene og tilføringen av strategiske ubåter.

den amerikanske marineledelsen. Utviklingen av nære

Langtrekkende atomvåpen, plassert i ubåter, ga supermak

transatlantiske bånd ble kombinert med avskjerming gjen

tene såkalt andreslagsevne, et strategisk element som para

nom forsvarsminister Harlems markering i 1964 av at alli

doksalt nok virket stabiliserende i atomstrategien. Bruken

erte fremdeles ikke fikk fly øst for 24-gradersbegrensningen.

av ubåter skapte større etterspørsel etter avanserte maritime

Den politiske delen av anskaffelsesprosessen ble håndtert

overvåkingsfly og la større press på oppgaven med å over

av forsvarsminister Otto Grieg Tidemand som videreførte

Innledning

de personlige forbindelser til USAs forsvarsminister Robert

som ble viktigere etter at forekomsten av fremmede ubå

S. MacNamara. Norge oppnådde meget gunstige vilkår for

ter i norske farvann økte fra 1960-tallet. På sivil side inne

de fem P-3B Orion-flyene til tross for at våpenhjelpen var

bar veksten i petroleumsnæringen og utvidelsen av norsk

avsluttet. Amerikanske myndigheter vurderte verdien av

økonomisk sone til 200 nautiske mil at 333 skvadron fikk

informasjonen som kunne skaffes med norske Orion-fly i

mer omfattende oppgaver innen sivil overvåking. Avde

Barentshavet som strategisk viktig. Ved å påta seg overvå

lingen ble styrket med to nye fly i 1980. Utvidelsene av

kingen av egne områder hadde Norge utnyttet denne ver

norske havområder var enorme. I tillegg økte betydningen

dien til å få selvstendig og moderne overvåkingskapasitet

av havområdene øst for 24-graden i atomstrategien fordi

til meget gunstige vilkår.

Sovjet utviklet missiler med stadig lengre rekkevidde. De

Del IV viser hvordan norske myndigheter, i perioden fra

strategiske ubåtene Delta IV og Typhoon kunne fra slut

1969 til 1989, med stadig større effekt tok i bruk 333 skvadron

ten av 1980-tallet begrense patruljeringen til Øst-Barents

som aktivum i alliansesamarbeidet. Grunnet vedvarende

havet.

avskjermingspolitikk gjennom flyforbudet for allierte fly øst

På militært nivå ble det lagt vekt på å beskytte de militære

for 24-graden i fredstid, var Norge tilnærmet enerådende på

overvåkingsoppgavene. Dette kom blant annet til uttrykk i

vestlig luftbåren overvåking i Barentshavet. Integrasjons

siste halvdel av 1970-tallet gjennom utviklingen av nye ope

politikken i det vestlige forsvarsfellesskapet med informa

rasjonskonsepter og taktikker tilpasset 333 skvadrons arbeid

sjonsutveksling og operativt samarbeid medførte at Norges

i nordområdene. Da det i 1985 viste seg at en oppdatering av

Orion-fly med effektivt utstyr til overvåking under vann, ble

de gamle P-3B-flyene ville bli like kostbart som å kjøpe nye,

et vindu for alliansen mot sovjetisk våpen- og strategiut

besluttet regjeringen å benytte seg av et amerikansk tilbud

vikling. Økt bevissthet om verdien av 333 skvadrons ope

om fire P-3C-fly til under halv pris. Samtidig ble to P-3B-fly

rasjoner bidro til at norske myndigheter ble sentrale i det

modifisert til en norsk spesialversjon kalt P-3N.

allierte samarbeidet om maritim overvåking med fly. Trede

Et tegn på at 333 skvadron og maritime luftoperasjoner

lingen av samarbeidsformene ble tydeligere; det bilaterale

fikk høy anseelse, var at ledende personell i Forsvaret også

forholdet til USA var det mest fortrolige; det multilaterale

ble hentet fra dette miljøet. Et av høydepunktene i så måte

samarbeidet i norske og tilstøtende havområder var bredere

var utnevnelsen av Sven Aa. Hauge til forsvarssjef i juli 1982.

og omfattet i tillegg Storbritannia, Tyskland og Nederland,

Han var en av initiativtakerne til Orion-anskaffelsen og

men Storbritannia og USA var i en særstilling når det gjaldt

hadde bakgrunn fra etterretningsarbeid, blant annet som

samarbeid om de mest interessante områdene i GIUK-

sjef for Etterretningsstaben.

gapet; det allierte samarbeidet for øvrig knyttet seg i første rekke til Nato-kommandoene.

Del V omhandler tiden etter Sovjetunionens sammen brudd fra om lag 1990 til 2010. Slutten på den kalde krigen

Del IV viser videre at det høye teknologiske nivået på

hadde to fremtredende konsekvenser for 333-skvadronens

Orion-flyet var en selvstendig faktor i det tette bilaterale

maritime luftoperasjoner. For det første synliggjorde den

transatlantiske samarbeidet, både ved at tyngre vedlike

omfattende kontinuiteter i norsk sikkerhetspolitikk, og at

hold ble gjennomført i USA, og gjennom operativ og teknisk

maritime luftoperasjoner fremdeles var en viktig militær

kompetansebygging ved amerikanske baser. Operativt sam

oppgave. Riktignok fulgte en periode med en viss rådvillhet

arbeid var likevel den sterkeste integrasjonsfaktoren innen

knyttet til de sikkerhetspolitiske følgene av det kommunis

maritime luftoperasjoner der produktene av 333 skvadrons

tiske Sovjetunionens oppløsning og markante reduksjoner

overvåking kunne deles i to hovedbidrag; tidlig varsling og

i bevilgningene til russiske styrker. Norge fikk imidlertid

teknisk etterretning.

etter kort tid bekreftet at mange generelle trekk fra den

Del IV viser også at 333 skvadron bidro i nasjonale opp

kalde krigen vedvarte, og at det var behov for 333 skvadron.

gaver med suverenitetshevdelse under vann, en oppgave

Blant annet var Kola fremdeles base for den russiske Nord

Innledning

flåten og for russisk forsvarsindustri. Barentshavet ble sta

rerte i to omganger fra Sicilia, i 2005 og 2006, og fikk høy

dig benyttet til testing og øvelser for våpensystemer innen

anerkjennelse for nyvinninger i denne typen overvåking.

alle operasjonsmiljøer, både under og over vann. Selv om

Skvadronen deltok også i Natos antipiratoperasjon Ocean

også kjernevåpenpotensialet ble redusert som følge av

Shield ved afrikas horn høsten 2011.

økonomisk nedgang etter oppløsningen, skjermet russiske

myndigheter gradvis en fornyelse av både konvensjonelle

333 skvadron og maritime luftoperasjoner som indikator på alliansesamarbeid

og kjernevåpenbaserte elementer i Nordflåten. Alle disse

Før vi gyver løs på fremstillingen av 333 skvadron, skal vi

faktorene medførte at det fortsatt var behov for at norske

rette oppmerksomheten mot et knippe faktorer som kan

myndigheter de strategiske ubåtstyrkene så godt det lot seg gjøre. Fra siste halvdel av 1990-tallet iverksatte russiske

myndigheter fulgte utviklingen, blant annet ved bruk av 333

bidra til å øke forståelsen av maritime luftoperasjoners rolle

skvadron. I tillegg arbeidet norske myndigheter iherdig for

i norsk sikkerhetspolitikk.

å bedre forvaltningen av marine ressurser i havene i nord. Reguleringen av fiskeriene i norske områder gjorde store

Integrasjon og avskjerming

fremskritt, og presset på 333 skvadron var stort for å fort

For det første benytter fremstillingen en forklaringsmo

sette bidragene til dette arbeidet.

dell som tar utgangspunkt i begrepsparet integrasjon

For det andre medførte Sovjetunionens sammenbrudd

og avskjerming for å plassere 333 skvadron og maritime

og opphøret av den globale bipolare maktsituasjonen at

luftoperasjoner i norsk sikkerhetspolitikk. Begrepsparet

gamle konfliktlinjer gjenoppsto, og at den politiske ter

beskriver balansen i Norges sikkerhetspolitiske samarbeid

skelen for å benytte militærmakt i utenlandsoperasjoner

med allierte land og de primære beskytterstatene Storbri

ble senket. Frykt for at nye begrensede konflikter skulle

tannia og USA.2 Tilsvarende betegner et annet begrepspar,

spres, medførte at Nato og vestlige land så behov for

avskrekking og beroligelse, balansen i norske myndighe

militært engasjement både i egne nærområder og i fjer

ters forhold til Sovjetunionen og de kommunistiske satel

nereliggende regioner. Nato iverksatte en omfattende

littene som den dominerende motstanderen under den

omstilling for å forbli et effektivt politisk instrument i en

kalde krigen.3

ny sikkerhetspolitisk situasjon. Norge, som hadde basert

I forholdet til Sovjetunionen har norske myndigheter,

den militære organisasjonen på ideen om et relativt sta

ved hjelp av avskrekking, søkt å redusere sannsynligheten

tisk invasjonsforsvar, fikk en krevende jobb. Luftforsva

for at primærtrusselen, sovjetisk militær aggresjon, skulle

ret og forsvarsledelsen anbefalte blant annet å legge ned

inntreffe, i hovedsak ved å sannsynliggjøre at slik adferd

Andøya flystasjon og redusere 333 skvadron. Formålet var

ville være forbundet med store tap og høye kostnader. Vir

blant annet å skape rom for fremtidige og høyere priori

kemidlene har bestått av en kombinasjon av norsk egeninn

terte investeringer. 333 skvadron var ikke blant de første

sats og alliert bistand gjennom Atlanterhavspakten, det vil

avdelingene til å bidra i internasjonale operasjoner. Det

si ved forhåndslagring, øremerking av styrker, utbygging

skyldtes både at kontinuiteten i de militære oppgavene i

av infrastruktur, øvelser, oppbygging av en forsvarsmakt

nord med etterretning og overvåking ble ansett som viktig,

osv. Ved hjelp av beroligelse har norske myndigheter søkt

og at skvadronens P-3C-fly gjennomgikk flere modernise

å begrense sovjetisk uro over Norges tilknytning til Nato

ringsprogrammer. Både flystrukturene og sensorsyste

gjennom å redusere sannsynligheten for at sekundærtrus

mene ble oppgradert i flere omganger. Dette reduserte

selen skulle inntreffe, nemlig den at egne og allierte styrker

tilgjengeligheten på fly kraftig. Likevel bidro 333 skvad

skulle komme til å antenne den primære. Norske myndig

ron i Natos operasjoner Active Endeavour i Middelhavet

heter har derfor lagt begrensninger på alliert nærvær innen

etter terrorangrepene mot USA i 2001. 333 skvadron ope

eget territorium i fredstid. Virkemidlene har vært en rekke

Innledning

Sjøsetting av maritimt patruljefly Mannskapet fra Catalina-gruppen sjøsetter et av sine fly i Woodhaven under annen verdenskrig.

selvpålagte restriksjoner som basepolitikken, atompolitik

lektiv sikkerhet og dermed garantier for støtte i fred, krise

ken, 24-gradersbegrensningen for allierte fly, Finnmark-

og krig. Virkemidlene har i hovedsak vært de samme som

restriksjonene og anløpspolitikken.

for avskrekking.4 Ved hjelp av avskjerming har norske myn

I fremstillingen av 333 skvadron vil vi primært fokusere

digheter søkt å begrense det allierte nærværet, fortrinnsvis

på balansen i forholdet til vestmaktene. Gjennom integra-

uten samtidig å vesentlig redusere effekten av integrasjons

sjon i det vestlige sikkerhetssamarbeidet har Norge søkt kol

Innledning

politikken. Virkemidlene har i hovedsak vært de samme

sitet og intensjon er avgjørende for å disponere og utvikle

som for beroligelse.5

egne styrker. Med høy kvalitet på informasjonen øker

Fremstillingen undersøker hvordan 333 skvadron og

muligheten for å ta gode beslutninger, og for at militær slag

maritime luftoperasjoner har utviklet seg som et aktivum

kraft kan settes inn presist og effektivt i tid og rom.7 Både

for norske myndigheter innen rammen av balansen mellom

enheter for å samle informasjon og kampenheter er viktige

integrasjon og avskjerming. 333 skvadron og maritime luft

for å oppnå politiske målsettinger. Imidlertid vil behovet for

operasjoner i nordområdene fremstår som spesielt interes

innsamling av informasjon være kontinuerlig, mens beho

sante fordi virksomheten har funnet sted i et område som

vet for kampenheter vil være til stede når situasjonen skulle

har hatt global geostrategisk betydning, og fordi informa

tilsi det. For beslutningsmyndighetene vil det imidlertid

sjonen fremskaffet av 333 skvadron har bidratt til at vestlige

være like viktig å være trygge på at det ikke er nødvendig

stormakter har rettet blikket mot nordområdene. I historieforskningen omhandles gjerne den kalde krigen som en avgrenset periode der særskilte vilkår, som det bipo

å sette inn kampstyrker. Oppdatert informasjon kan for hindre en utilsiktet eskalering med potensielt katastrofale konsekvenser.

lare motsetningsforholdet med sterke ideologiske, økono

333 skvadron og luftbåren maritim overvåking har hatt

miske og militære motsetninger, lå til grunn for utviklingen.

to hovedoppgaver knyttet til informasjonsinnsamling.

Begrepsparet integrasjon og avskjerming er lansert for å for

Den første var innrettet på å fremskaffe informasjon om

klare norsk sikkerhetspolitikk under disse forholdene.6 Ved

motstanderens kapasitet for krigføring, både kvalitativt

å betrakte denne perioden som en parentes i historien er det

og kvantitativt. Denne delen av virksomheten ble gjerne

imidlertid en fare for å overse forklaringsmodellenes mer

kalt teknisk etterretning fordi den la vekt på å utforske

allmenne gyldighet. Denne boken tar for seg tiden både før

utviklingen av motstanderens militærteknologi. Fly, over

og etter den kalde krigen og viser at integrasjon og avskjer

flatefartøyer og ubåter med tilhørende våpensystemer og

ming er generelle fenomener i norsk sikkerhetspolitikk, også

sensorer har vært av interesse. Informasjonens betydning

utenfor den kalde krigens epoke.

i krigføring har vært påaktet av militærteoretikere i all tid. Den kinesiske teoretikeren Sun Tzu (600 f.Kr.) la i sitt verk

Om informasjon som beslutningsgrunnlag

om krigens kunst stor vekt på virkemidler for innsamling av

For det andre har store deler av fremstillingen fokus på

informasjon for å få kjennskap til motstanderen. Hans hold

den sikkerhetspolitiske betydningen av informasjon, både

ning kan oppsummeres i tesen: «Kjenn fienden og kjenn deg

som taktisk, strategisk og politisk beslutningsgrunnlag. Ett

selv, i hundre slag vil du aldri være i fare.»8

av særtrekkene ved 333 skvadrons arbeid innen luftbåren

Den andre hovedoppgaven innen informasjonsinnsam

maritim overvåking er at produktet, det vil si informasjo

ling var å avdekke motstanderens intensjoner. Denne delen

nen som er blitt samlet inn, har kommet til anvendelse i alli

av virksomheten ble gjerne kalt tidlig varsling. Det skyldes

ansesamarbeidet. Betydningen av informasjonen var høy

at hensikten var å avdekke avvik fra det normale situasjons

fordi den ble samlet i områder med stor strategisk interesse.

bildet så tidlig som mulig for eventuelt å kunne forberede

Informasjonen har derfor bidratt til å forme norske og alli

egne styrker på motstand. Arbeidet til 333 skvadron besto

erte myndigheters oppfatning av sin egen situasjon relativt

i å registrerte normale taktiske og strategiske operasjons

til potensielle og reelle motstandere. Som militæravdeling

mønstre og prosedyrer slik de kom til uttrykk både i daglig

har 333 skvadron vedvarende hatt betydning på både taktisk,

trening og i øvelser i norske nærområder. Kjennskapen til

operasjonelt og strategisk nivå, så vel som på det politiske.

normalsituasjonen fungerte som grunnlag for å identifisere

Politiske og militære myndigheter er avhengige av mest

avvik som norske og allierte militære og politiske myndig

mulig oppdatert, presis og uttømmende informasjon for å

heter kunne benytte som beslutningsgrunnlag. Bernard

fatte beslutninger. Informasjon om motstanderens kapa

Brodie er blant militærteoretikerne som har vært opptatt

Innledning

av denne sammenhengen: «The indications which our

i perioder har utviklet meget eksklusiv kompetanse på

strategic intelligence might bring us of impending attack

denne typen overvåking.

will always be of utmost value for the alerting of our own

Maritime luftoperasjoner – luftmakt eller sjømakt?

forces.»9 Under annen verdenskrig benyttet tyske ubåter og mari

For det tredje undersøker fremstillingen 333 skvadrons og

nefartøyer norske havområder og havner i slaget om forsy

maritime luftoperasjoners plass i Forsvaret. Tilhørigheten

ningslinjene over Atlanterhavet, og både under og etter den

og eierskapet til maritime luftoperasjoner og 333 skvadron

kalde krigen var Nordflåten på Kola sentral i utprøvingen av

har vært et viktig og vanskelig spørsmål gjennom hele den

nye sovjetiske og russiske maritime våpensystemer. Betyd

norske luftmilitære historien. Hva som er maritime luft

ningen av norskekysten og omkringliggende havområder i

operasjoners vesen, har vært gjenstand for diskusjon siden

alliert strategi har gitt Norge store fortrinn i, og forpliktel

starten på den militære flygingen i Norge. 333 skvadron ble

ser til, innsamling av informasjon på vegne av fellesskapet.

etter etableringen i 1942 også en vesentlig faktor i denne

Under annen verdenskrig handlet informasjonsinnsam

diskusjonen. Fremstillingen vil belyse diskusjonen om

lingen til 333 skvadron om å ramme den tyske havgående

hvorvidt maritim luftmakt skulle betraktes som en del av

kapasiteten og å beskytte allierte konvoier.

sjøstyrkene eller en del av luftstyrkene. Ledende offiserer

Under den kalde krigen ble atomkrig ansett som den største faren. Frykten for at feilvurderinger kunne utløse bruk av kjernefysiske våpen, var reell og pålitelig informa

fra forsvarsgrenene har ført til dels bitre kamper for å vinne politiske myndigheter for sine respektive syn. Vi vil undersøke spørsmålet gjennom den maritime fly

sjon var viktig. Vestlige militærteoretikere knyttet store

gingens ulike faser. Den vil se på hvilke hovedproblemer

forventninger til hva som kunne oppnås med overvåking

uenigheten sto om, og hvilke aktører som gjorde seg gjel

av havområdene og motstanderens sjøbaserte kjernefysiske

dende. Frem til slutten av annen verdenskrig var Hæren

slagkraft.

og Marinen hovedopponenter. Etter at regjeringen hadde opprettet Luftforsvaret11 i 1944, sto striden i hovedsak mel

If the enemy position could be accurately known, then the

lom den nye forsvarsgrenen og Marinen. Boken tar for seg

whole nature of warfare at sea would change. The chances

hvordan Luftforsvaret oppfylte forpliktelsene om å ivareta

of strategic and tactical surprise would diminish; uncer-

maritime luftoperasjoner slik de var formulert i regjerin

tainty would decline; there would no longer be any need for

gens resolusjonstekst ved opprettelsen av forsvarsgrenen.

ceaseless patrols and endless maritime searches. Hardly

Politiske myndigheter prioriterte oppbyggingen av jagerfly

anything would be the same.

våpenet som et ledd i forsvaret av Natos nordflanke, og kom

petansen til maritime luftoperasjoner forfalt siden denne Virksomheten med å bringe til veie stadig mer omfattende

virksomheten lenge manglet talspersoner. Vi vil undersøke

og presis informasjon med stadig høyere regularitet ble

bakgrunnen for at en styrket sentralledelse i Forsvaret fra

vektlagt også av norske myndigheter etter innføringen

midten av 1960-tallet bidro til at den maritime flyvirksom

av Albatross-flyet i 1961. Regulariteten i 333 skvadrons

heten fikk en mer fremtredende posisjon i Forsvaret. I lange

informasjonsinnsamling har siden da vært et av virksom

perioder har 333 skvadron vært et slags byttebarn i Forsva

hetens fremste kjennetegn. Et annet særtrekk ved denne

ret. I tiden etter sammenbruddet av Sovjet har avdelingen

militære informasjonsinnsamlingen er at den etter annen

og hjemmebasen på Andøya opplevd vedvarende usikker

verdenskrig har funnet sted i fredstid, og at den med stor

het. Til tross for at sterke krefter i Forsvarets og Luftforsva

sannsynlighet har bidratt til å dempe spenningen i norske

rets ledelse har tatt til orde for reduksjoner og nedleggelser,

nærområder. Den relativt høye forekomsten av fremmede

fremstår den lille skvadronen på det lille stedet fortsatt som

ubåter i norske nærområder har bidratt til at 333 skvadron

en viktig brikke i et stort spill.

Innledning

lag hundre år. 333 skvadron har vært et

skvadron, en liten militær ﬂyavdeling på

berøringspunkt med reelle og potensielle

et lite sted i Nord-Norge. Skvadronen

motstandere langt til havs og i store dyp.

er Norges eneste ﬂyavdeling som er

Informasjon fra overvåkingsoperasjonene

spesialtilpasset maritime luftoperasjoner

har bidratt til stabilitet og forutsigbarhet

og ubåtjakt. Fra Andøya har den hatt

i krevende situasjoner, og til styrking av

ansvar for overvåking i strategisk

båndene mellom Norge og allierte land.

viktige områder og har derfor hatt uforholdsmessig stor betydning. Utviklingen av norske maritime luftoperasjoner har pågått gjennom om

ISBN 978-82-15-01863-8

Boken undersøker den lille historien i den store. Hvordan kan en liten ﬂyskvadron speile utviklingen av alliert strategi og norsk sikkerhetspolitikk?

Håvard Klevberg «REQUEST TANGO»

«REQUEST TANGO» er historien om 333

HÅVARD KLEVBERG (f. 1965) er ofﬁser

Håvard Klevberg

«REQUEST TANGO» 333 skvadron på ubåtjakt – maritime luftoperasjoner i norsk sikkerhetspolitikk