Sensuren i danmark norge by Universitetsforlaget

Forfatteren Øystein Rians ambisjon er å vise hvordan de offentlige ytringene ble gjennomregulert og overvåket, hvem som var aktører i denne virksomheten, hvilke konsekvenser det fikk å forbryte seg mot regimet, hvem som dristet seg til å gjøre det og hva som var drivkraften deres. Denne historien har ikke tidligere blitt fortalt i hele sin bredde. Forfatteren ønsker å bidra med ny kunnskap om fortiden for å skape nye refleksjoner over vår tids opplevelse av ytringsfrihet som noe selvsagt og dypt rotfestet i det norske samfunnet.

ISBN 978-82-15-02332-8

788215 023328

Øystein Rian

Øystein Rian er professor i historie ved Universitetet i Oslo. Hans spesialområde er dansketiden fra 1536 til 1814 med vekt på politisk, sosial og regional historie. Foruten et hundretalls artikler har han utgitt en rekke bøker om denne perioden, blant annet bind 5 i Aschehougs Norgeshistorie (1995), bind 2 (Den aristokratiske fyrstestaten 1536–1648) i historieverket Danmark-Norge 1380–1814 (1997), Maktens historie i dansketiden (2003) og For Norge, kjempers fødeland. 12 portrett frå dansketida (2007). Han var redaktør i Historisk tidsskrift fra 2005 til 2009.

Sensuren i Danmark-Norge

I 1536–37 ble den norske staten avskaffet, og landet ble lagt under dansk herredømme. Samtidig startet reformasjonen. I 1814 ble unionen mellom Danmark og Norge oppløst, og det ble slutten på den dansk-norske helstaten. Helstaten ble i stadig sterkere grad strengt sentralstyrt fra København. Det gjaldt også mulighetene for å ytre seg fritt.

Vilkårene for offentlige ytringer 1536–1814

I vår tid tror vi at ytringsfriheten har dype røtter i Norge. Men slik er det ikke. Historisk tid har vært preget av sensur. Denne boka presenterer historien om vilkårene for offentlige ytringer i Danmark-Norge i 278 år, fra 1536 til 1814.

Øystein Rian

SENSUREN I DANMARK-NORGE Vilkårene for offentlige ytringer 1536-1814

Sensuren i Danmark-Norge

Sensuren i Danmark-Norge.indd 1

25.08.14 13:22

Sensuren i Danmark-Norge.indd 2

21.08.14 13:22

Øystein Rian

Sensuren i Danmark-Norge Vilkårene for offentlige ytringer 1536–1814

Universitetsforlaget

Sensuren i Danmark-Norge.indd 3

21.08.14 13:22

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no

Boken er utgitt med støtte fra Fritt Ord.

Omslagsillustrasjonen er et satirisk kopperstikk fra 1772 mot sensuren. Illustrasjonen er hentet fra C. E. Jensen: Karikatur-Album. Den evropæiske Karikatur-Kunst fra de ældste Tider indtil vore Dage. Bd. 1 (Fra Oldtiden til den nyere Tid). A. Christiansens Forlag, København 1906.

Omslag: Magnus Osnes Sats: Rusaanes Bokproduksjon As Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia Boken er satt med: Adobe Garamond 10,8/14 Papir: Munken Print Cream 90 g

Sensuren i Danmark-Norge.indd 4

25.08.14 14:42

Innhold

Forord. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Veiledning til innholdet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Kapittel 1 Norge fra reformasjonen til 1814 – en fri idyll?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvorfor skrive om sensuren? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Noen teoretikeres tanker om ordmakt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mine egne tanker om ordmakten. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Edvard Holm og maktens yndige ansikt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bondemotstanden og det opinionsstyrte eneveldet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . Danske historikere etter Holm. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nyere norske historikere. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Min egen vei i maktlabyrinten. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva jeg vil undersøke. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

21 21 24 29 32 39 45 53 61 63

Kapittel 2 Skiftende sensurregimer i ulike land. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nederlandsk mangfold. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Maktkamper, sensur og mange avvikende ytringer i England. . . . . . . . . . . Det forbløffende frispråket i Storbritannia og Irland . . . . . . . . . . . . . . . . . Andre europeiske land, særlig Tyskland, Frankrike og Sverige. . . . . . . . . . . Politiske forhold bestemte ytringsklimaet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

65 67 68 72 79 87

Kapittel 3 Det politiske systemet i Danmark-Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Maktskiftet 1536/37 og reformasjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Få institusjoner uavhengig av kongemakten. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kongens løfter om lovlydighet og undersåttenes løfter om troskap. . . . . . . Embetsmennenes troskapsplikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Overgangen til eneveldet 1660/61. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kongeloven og den eneveldige orden. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Embetseder og rang. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

88 88 92 96 101 106 113 116

Sensuren i Danmark-Norge.indd 5

21.08.14 13:22

innhold

Undersåttenes edfestede troskap. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Majestetsforbrytelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Systemets vanlige funksjonsmåter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Styret av Norge under eneveldet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

119 122 135 141

Kapittel 4 Bestemmelser om sensur 1537–1814 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Allmenne sensurbestemmelser 1537–1687. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Blasfemi og katolisisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Æressaker. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Supplikker, delegasjoner og allmuesamlinger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forbud mot frie organisasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nye sensurbestemmelser på 1700-tallet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Struensees trykkefrihet og det som fulgte etter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Det trykte ord knebles og temmes 1799–1814. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den kongelige Hydra. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

144 145 152 155 158 165 172 179 185 193

Kapittel 5 Københavns bokregime. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Det kongelige bokvesenet ble etablert . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Boktrykkerprivilegiene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bokhandlerne – de første forleggerne. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hellige tekster . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Teologi og oppbyggelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Historie og samfunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lovbøker. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lærebøker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forbud mot bokimport . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kongen som hjelpende og beskyttende patron. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kongelige trykkerioppdrag. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Eneveldet sementerer bokstyringen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Store trykkeri og forlagshus under eneveldet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Disiplineringen av bokbransjen 1730–1814. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . En vellykket bokpolitikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

194 194 196 200 204 208 211 215 217 220 222 223 224 226 230 236

Kapittel 6 Københavns avisvelde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nyheter og aviser før 1660. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Anders Bording og Daniel Paulli . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avisstrukturen inn på 1700-tallet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

237 237 239 243

Sensuren i Danmark-Norge.indd 6

21.08.14 13:22

innhold

Innholdet i København-avisene 1720–1770. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Struensee og reaksjonen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tidsskriftene – et pustehull?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den endelige innstrammingen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Logisk sammenheng. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

247 256 259 265 268

Kapittel 7 Bøker på sparebluss i Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lydrikets tussmørke. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Noen norske utgivelser i København 1594–1634. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oslo-humanistene og Rostock 1577–1606. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bokbindere og bokhandlere på 1500- og 1600-tallet. . . . . . . . . . . . . . . . . Bokhandelen i Norge festet røtter på 1700-tallet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . De første boktrykkerne i Norge – i Kristiania. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . De andre stiftbyene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forlag og bokutgivelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . En slunken norsk skriftoffentlighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

269 270 271 274 280 284 289 296 300 303

Kapittel 8 Den trange starten for norske aviser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Et propagandaframstøt og et mislykket initiativ. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avisene kommer i 1760-åra. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Trykkefrihet 1770–73?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tidsskriftene 1772–1799. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Større norsk offentlighet i fortsatt stram dressur 1799–1814 . . . . . . . . . . . Propaganda og tomhet i spaltene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

305 305 308 311 314 320 325

Kapittel 9 Det teologiske tankepolitiet 1536–1714. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Grunnlaget blir lagt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Et myndig kirkestyre – og mest overfor Norge. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Københavns universitet med nøkkelmakt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Et eksempel på kongens personlige engasjement: Kristian 4. . . . . . . . . . . . Bededager og bønner for å blidgjøre Gud. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Eneveldets systematisering av kirkebønnene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Front mot avvik. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mot kryptokatolikker. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hans Poulsen Resen blir sjefideolog. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Reformasjonsjubileet i 1617 og fortsatt offensiv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Perifere avvik i provinsen og i Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

331 331 334 337 340 344 350 356 363 370 373 378

Sensuren i Danmark-Norge.indd 7

21.08.14 13:22

innhold

Kirken i kongemaktens grep ved innføringen av eneveldet 1660 . . . . . . . . 381 Kamp mot kvekere og tidlige pietister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 386 Vellykket uniformering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 391 Kapittel 10 Teologisk metamorfose 1714–1814?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Pietistisk gjennombrudd på en smal vei. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Pietistisk hegemoni med disiplin. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nye restriksjoner mot avvikere. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tyske og engelske tanker – og danske. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fritenkere settes på plass. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den konservative linjen 1772–84. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Rasjonalisme i noen grad. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Motoffensiv mot kirkekritikk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

392 392 398 404 410 412 415 418 421

Kapittel 11 Hvordan takle avvik fra den dansk-norske normen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Slavene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Jødene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kalvinistene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Katolikkene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . «En lidet forsøgt og mindre skriftlærd dreng». . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fortsatt statsreligion. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

424 424 426 429 430 433 441

Kapittel 12 Dansk historie slik kongen ville ha den. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kongehusets historiske forankring og misjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kanslerstyringen av historieskriverne. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Arild Huitfeldt og Ole Worm. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Intensivert rekruttering av historiografer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Overgang til eneveldets historieskrivere og kildesamlere. . . . . . . . . . . . . . . Intensivert historiesensur. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Holberg som kongemaktens historiker. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Holbergs ubehag med sensuren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Gram, Pontoppidan og Langebek. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sveitsiske kongetjenere. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Suhm, Guldberg og Malling. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Eneveldet sett fra et statsrettslig perspektiv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Riegels – den eneste dissidenten. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

443 444 448 454 457 460 463 466 470 473 477 478 485 491

Sensuren i Danmark-Norge.indd 8

21.08.14 13:22

innhold

Kapittel 13 Hva overlevde om norsk historie? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Det norske kildetapet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Utløperne av det norske elitemiljøet fra middelalderen. . . . . . . . . . . . . . . . Kongens bruk av norsk konstitusjonell historie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tormod Torfæus. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Norsk rettshistorie. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Gerhard Schøning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Styring – patriotisme. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

493 493 496 503 505 515 516 522

Kapittel 14 I stedet for parlament? «Den norske supplikkinstitusjonen» og tida fram til 1660. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Historikerskapt institusjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Supplikkene som styringsinstrument. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Regimeendringene 1536/37 og 1660/61 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Rettssystemet – skjebnen i kongens hender . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Uproblematiske klager uten farlig brodd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Brutale metoder mot ulydige bønder. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Rettferdig konge til en viss grad. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Eiker og Agder setter Kristian 4. på prøve . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Dødsstraff, skyhøye bøter og landsforvisning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppgjør med krigsmotstandere. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Risikabelt å stille seg i spissen for klager. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Om å kneble urolige menn i embetssjiktet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Rettsliggjøring, men mer rettferdig?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Herredagene gav fortsatt åpning for kollektive supplikker . . . . . . . . . . . . . Ny temming av klagelyst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mellom imøtekommende og tyrannisk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

524 525 529 532 534 538 540 542 547 552 553 554 558 561 564 567 573

Kapittel 15 Konge–folk. Større saker i 1660–1814 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Opptakten til eneveldet – strenghet og taktisk mildhet. . . . . . . . . . . . . . . Eneveldets særtrekk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Overvåkning med utilsiktet bivirkning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Supplikker om store fordeler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Supplikker ble forsøk på å få unntak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fragmentert opinion – trivielle supplikker. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Utfordrende aksjoner og supplikker. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Røros kopperverk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

575 575 578 580 581 583 585 588 589

Sensuren i Danmark-Norge.indd 9

21.08.14 13:22

innhold

Kongsberg sølvverk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bondeopprør? – Innledende ord. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Motstand mot dagskatten/krigsstyren 1712–21. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Motstanden mot ekstraskatten 1762–72 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kristian Lofthus – kamp og nedkjemping . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Militære virkemidler i Lærdal og Karmøy i 1802. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Uro og hungeropptøyer 1790–1813. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . En håndterbar befolkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

592 597 598 602 609 620 622 627

Kapittel 16 Den tunge arven . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan og hvorfor ensrettet?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Røttene til den nordiske idyllen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Brudd eller mer av det samme?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kontrasten mellom staten i Danmark-Norge og i andre land. . . . . . . . . . . Hva slags stat? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den store politikken og den lille . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ja, hvor langt kunne kongen gå?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ingen dårlige nyheter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Et intellektuelt fattig land . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Jøder og jesuitter som barometer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den norske misjonsiveren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Utviklingstrekk vekk fra ensrettingen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

629 629 637 638 640 644 646 649 651 652 655 657 659

Litteratur. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bøker og artikler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kilder og kildesamlinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Aviser og tidsskrift. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nettsider m.m.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

661 661 692 694 696

Personregister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 697

Sensuren i Danmark-Norge.indd 10

21.08.14 13:22

innhold

Sensuren i Danmark-Norge.indd 11

21.08.14 13:22

innhold innhold

Din tanke er fri. Hvem tror du den finner? Den flykter forbi slik skygger forsvinner. Den kan ikke brennes, av fiender kjennes. Og slik vil det alltid bli: Din tanke er fri. Og tvinges vi inn bak jernslåtte dører, da flykter den vind som tankene fører. Fordi våre tanker kan rive ned skranker. Og slik vil det alltid bli: Vår tanke er fri. Alf Cranners gjendiktning av en tysk sang av ukjent forfatter fra 1700-tallet

Sensuren i Danmark-Norge.indd 12

21.08.14 13:22

innhold

Forord

Dette arbeidet er tilegnet de tause. Det er de mange som ikke har kunnet gjøre seg gjeldende med offentlige ytringer. De tause har blitt brakt til taushet, de er uten skyld for alle verbale overgrep og forvrengninger som historien er full av. De har måttet finne seg i at de som har behersket ordene har fått viljen sin, i stort og smått, i livssyn og religion, i krig og fred. Ideen om at også de svake har rett til sine egne ord har eksistert mer eller mindre uttalt. En av de mest gripende ytringene om dette dukket opp i noen flygeblad i Sør-Tyskland omkring 1780, i en sang skrevet av en ukjent forfatter: «Die Gedanken sind frei». Den ble en kjær protestsang mot politisk undertrykking, og to av versene er gjengitt på motstående side i Alf Cranners norske gjendiktning. Til tross for den optimistiske tendensen, røper sangen at det var vanskelig for mange å gi uttrykk for tankene sine. Ja, problemet var enda større, for de ordmektige øvde også tankekontroll. Forestillingen om at mennesker har rett til sine egne tanker gjorde seg derfor gjeldende i samfunn som ikke var helt ensrettet. Nordmenn har hatt en tendens til å mene seg mer fri enn de har vært. Dette ble et voksende problem for meg som historiker. Jeg fikk ikke det terrenget jeg fant i norsk historie til å stemme med det kartet som var blitt tegnet og som jeg selv orienterte meg etter som ung historiker. De siste seks åra har jeg brukt den friheten en universitetsprofessor kan ha: Ene og alene har jeg bestemt hva som var viktig for meg å arbeide med i tillegg til pliktene mine, og jeg har brukt alle de stundene jeg har funnet til å nøste opp i ytringenes vilkår i det statssamfunnet som jeg har gjort meg kjent med fra ungdommen av: Danmark-Norge fra reformasjonen til 1814. Det startet med sensuren i trangere forstand, og så utvidet jeg temaet til å gjelde forutsetningene for offentlige ytringer i Danmark-Norge i denne lange perioden. Igjen og igjen oppdaget jeg nye tema og undertema, tråder som burde følges, innfall som jeg burde hefte meg med. Slik ble det et stort manus som jeg har knadd og eltet i flere omganger. Mine historikerkolleger Knut Dørum, Erik Opsahl, Tor Weidling og Kai Østberg har lest manuskriptet, og jeg takker for deres kommentarer og råd. Min takk går også til Aslak Kittelsen, som har standardisert fotnoter og utarbeidd register over litteratur, kilder og navn. Men jeg kan ikke gjemme meg bak noen i ansvaret for denne boka, som har sitt utspring i mine 43 års arbeid med faget.

Sensuren i Danmark-Norge.indd 13

21.08.14 13:22

forord

De fleste blir mer forsiktige med åra, jeg har gått den motsatte vei. Slik er dette blitt en motstrøms bok. Jeg takker Universitetsforlaget for oppmuntring til det. Og jeg takker for støtte fra Fritt Ord. Oslo, juni 2014 Øystein Rian

Sensuren i Danmark-Norge.indd 14

21.08.14 13:22

innhold

Veiledning til innholdet

I vår tid tror vi at ytringsfriheten har dype røtter i Norge. Slik er det ikke, mesteparten av historisk tid har vært preget av sensur. Da blir det viktig å forstå hvordan og hvorfor det har vært slik. Og da holder det ikke bare å skrive om sensuren i snever forstand, den må belyses i en bred sammenheng. I denne boka vil jeg fortelle om vilkårene for offentlige ytringer i Danmark-Norge i 278 år, fra 1536 til 1814. I 1536/37 ble den norske staten avskaffet og landet lagt under dansk herredømme. Samtidig startet reformasjonen. I 1814 ble unionen mellom Danmark og Norge oppløst, og det ble slutten på den dansk-norske helstaten. Denne staten ble i stadig sterkere grad strengt sentralstyrt fra København, det gjaldt også mulighetene for å ytre seg fritt. Min ambisjon er å vise hvordan de offentlige ytringene ble gjennomregulert og overvåket, hvilke konsekvenser det fikk å forbryte seg mot regimet, hvem som dristet seg til å gjøre det og hva som var drivkraften deres. Denne historien har ikke blitt fortalt før i hele sin bredde. Den vil forhåpentlig også bidra til nye refleksjoner over vår tids opplevelse av ytringsfrihet som noe selvsagt og dypt rotfestet i det norske samfunnet. Boka er lagt opp i 16 kapitler. De to første kapitlene setter stoffet i perspektiv. Første kapittel er kalt «Norge fra reformasjonen til 1814 – en fri idyll?». Det er en polemisk tittel mot en tendens i norsk historieskriving til å tone ned de autoritære trekkene i den tids stat. Kapitlet gir en redegjørelse for den omfattende norske og danske historieskrivingen om perioden 1536–1814 som jeg her skriver meg inn i. En lang rekke historikere etter midten av 1800-tallet og fram til i dag blir omtalt og kommentert. Denne redegjørelsen er viktig for historikere, mens enkelte andre vil kunne hoppe over den uten å ødelegge den videre lesningen. Men de første sidene bør alle lese. Her tar jeg utgangspunkt i en utbredt plage som jeg selv har slitt med, det er glossofobi, angsten for å ytre seg i forsamlinger og å blottstille seg med ord. Dette er en grunnleggende og undervurdert årsak til at sensur i ulike former har lett for å lykkes, for det er personlig krevende å yte motstand mot dem som dominerer andre med makt over ordene. Også generelle teorier om sensur underbygger dette poenget. Kapittel 2 tar for seg «Skiftende sensurregimer i ulike land». Tanken med dette er å gi en idé om at og hvordan samfunnsforholdene var viktige for ytringene, og gi leseren en mulighet til å forstå Danmark-Norge i et internasjonalt komparativt perspektiv. Myndighetene i tidlig nytid hadde overalt en åpenbar trang til å kneble og dirigere ytringer, og dette ble gjort med varierende effektivitet. Kapitlet viser mest interesse for

Sensuren i Danmark-Norge.indd 15

21.08.14 13:22

veiledning til innholdet

land der det fantes institusjoner som var mer eller mindre uavhengige av den sentrale statsmakten, noe som åpnet et større og friere ytringsrom. Det gjaldt særlig Nederland og England, men for norske øyne var dette noe som i overraskende stor grad var tilfellet også i andre land. Det er trolig uvant for nordmenn å lese at det i Tyskland fantes langt mer ytringsfrihet enn i Danmark-Norge, takket være det sterkt splittete politiske systemet i det tyske riket, slik at ingen var så dominerende som kongen var her. Et barometer på friere ytringer er hvor radikale og kreative miljøene var, og i dette gjorde flere europeiske land seg gjeldende, noe vi også vil støte på i andre kapitler. Kapittel 3 tar leseren med tilbake til vårt eget land. Her dreier det seg om «Det politiske systemet i Danmark-Norge». Dels er det da snakk om de grunnleggende maktgrepene, og da er to omveltninger, i 1536/37 og 1660/61, viktige å merke seg. I 1536/37 seiret den danske kongen i allianse med den danske adelen etter en borgerkrig og etter at det norske selvstyret lenge var svekket – nå kom coup de grace (nådestøtet) mot nordmennene: Det norske riksrådet og den norske katolske kirken ble avskaffet – i hele Danmark-Norge overtok en reorganisert dansk stat, med en luthersk kirke innlemmet i staten. I 1660/61 innførte kongen et komplett enevelde. Så er det spørsmål om hvor langt kongemakten gikk i å skaffe seg politisk kontroll, hvilken troskapsplikt som ble prentet inn i embetsmenn og undersåtter, og hva som var det viktigste i denne plikten. Dette følges opp med en inngående behandling av hvordan straffereaksjonene mot majestetsforbrytelse ble brukt til å jage frykt inn i befolkningen. Endelig kommer en sammenfatning av hvordan regjeringen fungerte til vanlig, i det sentrale styret i København og i forhold til Norge. Kapittel 4 bringer det stoffet som de fleste primært forbinder med begrepet sensur, nemlig «Bestemmelser om sensur 1537–1814». Det viser at sensurregimet lenge var knyttet til kirken, med påbud i den danske kirkeordinansen, og med universitetet i København som krumtappen i utføringen av overvåkningen og kneblingen av ondsinnede og feilaktige ytringer – slikt brukte man professorer til. Dette forklarer hvorfor myndighetene så lenge holdt på at det skulle være bare ett universitet i Danmark-Norge, og at det måtte ligge i hovedstaden. Først kommer en gjennomgang av allmenne sensurbestemmelser for trykksaker, og så om regler for ulike felt av ytringer: religiøse utsagn, ord som rørte ved æren, supplikker (bønnskriv) til kongen, om muligheten til å organisere seg. Dette avdekker at sensuren var en hydra (ni hoder, ett av dem udødelig). Endelig redegjør kapitlet for forandringer i sensurregimet fra midten av 1700-tallet, med en tiltakende endringstakt, av og til liberaliserende, av og til skjerpende, før en omfattende innstramming inntraff i åra 1799–1814. De følgende elleve kapitlene drøfter hvordan vilkårene for offentlige ytringer virket inn på viktige felt for ytringene, først i produksjonen av bøker, dernest når det gjaldt kirkelige forhold, videre om historieskrivingen og så om henvendelser til myndighetene i supplikker og muntlige og kroppslige ytringer, særlig i spontane folkelige bevegelser. Kapittel 5 tar for seg «Københavns bokregime». Hensikten er å vise hvordan bokut-

Sensuren i Danmark-Norge.indd 16

21.08.14 13:22

veiledning til innholdet

givelsene ble organisert i hovedstaden, som var den dominerende bokbyen, der lenge over 90 prosent av alle trykksaker i Danmark-Norge ble utgitt. Mot slutten av den dansk-norske fellestida ble det trolig fremdeles trykt ti ganger så mye i København som i hele Norge. Danske kildeutgivere har kalt boknæringen for et kongelig bokvesen, og her gis en gjennomgang av det symbiotiske samlivet mellom myndigheter og bokbransje, i boktrykkerprivilegier, hvordan boktrykkerne, bokhandlerne og forleggerne forholdt seg til myndighetene, hvordan ulike tema ble behandlet i den københavnske boknæringen og hvilken rolle kongen spilte som patron for forfattere og forleggere, alt i samspill med det sensurregimet som gjaldt i vedkommende periode. Disse spørsmålene behandles konkret og til dels detaljert for å gi et klart bilde av hvordan forholdene fungerte i virkeligheten – og ikke bare presentert som sammenfattende påstander om at slik var bokbransjen i København. Denne ambisjonen om å konkretisere gjennom fortellinger om mennesker går igjen i de fleste kapitlene. Kapittel 6 handler om «Københavns avisvelde». Utgivelser av aviser var en sidegrein av boktrykkernæringen, og det er viktig å lese kapittel 5 og 6 i sammenheng. De første avisene begynte å komme ca. 1630, og etter 1660 kom det mer fart i avisene, de ble flere og hyppigere. Her er oppmerksomheten særlig vendt mot forholdet mellom avis utgiverne og myndighetene, noe som resulterte i spesielle regler for avissensur. Innholdet i avisene får særlig oppmerksomhet, slik det artet seg som en kavalkade av kongehyllester uansett hvem kongen var og hva han gjorde, i krig eller fred, i gode eller onde dager. Tidsskriftene blir her behandlet mer summarisk, inspirert av myndighetenes mindre bekymring for innholdet i dem enn for det som stod i avisene. Mot slutten av kapitlet vies presseforholdene i de siste åra før 1814 særlig oppmerksomhet. I de følgende to kapitlene går vi over til det trykte ord i Norge, med den samme tematiske inndelingen som i de foregående København-kapitlene. Kapittel 7 heter «Bøker på sparebluss i Norge» og tar for seg det oppsiktsvekkende fenomenet at Norge nærmest ufattelig seint fikk så få og små boktrykkeri. Kapitlet redegjør for de få norske bokutgivelsene utenfor landets grenser før 1640. Det dreide seg om København og Rostock, den gamle universitetsbyen for flest norske studenter. Videre kommer en omtale av den virksomheten som foregikk i Norge på bokfronten når det gjaldt bokbindere og bokhandlere. Og så endelig møter leseren fortellingen om boktrykkerne, i Kristiania fra 1643, i Bergen fra 1721 og videre i all forsiktighet også i Trondheim, Kristiansand og Volda før 1814. Kapitlet går ikke dypt og detaljert inn i bokutgivelsene, men gir noen allmenne karakteristikker av dem, helt fram til 1814. I kapittel 8 gjør avisene entré under den lite oppmuntrende overskriften «Den trange starten for norske aviser». Det vises hvor lite som skjedde veldig lenge – og hvorfor. Videre redegjøres det for gjennombruddet for norske aviser i 1760-åra, men også for hvor begrenset det var – avissensuren var den strengeste av alle typer sensur, ikke minst i Norge, der de i minimal grad fikk lov til å bringe nyheter. Kapitlet undersøker hvor stor forandring Struensees korte trykkefrihetsperiode 1770–73 gjorde på dette. Så blir også

Sensuren i Danmark-Norge.indd 17

21.08.14 13:22

veiledning til innholdet

tidsskriftene utgitt i Norge plassert inn i denne pressehistorien, og de blir kort omtalt. Det hele avsluttes med en fyldigere analyse av utviklingen på den norske avisfronten 1799–1814, da krigsregimet 1807–14 igjen la en klam hånd på stoffet, samtidig som nordmenns frustrasjoner under de ekstreme påkjenningene av og til tøt ut i spaltene. De følgende tre kapitlene har styringen av folks tro som tema. Dette går tydelig fram av tittelen på kapittel 9: «Det teologiske tankepolitiet 1536–1714». Det starter med å omtale den måten reformasjonen ble gjennomført på overfor en katolsk befolkning. Det skjedde med hjelp av et myndig, sentralt kirkestyre, aller mest sentralisert i forhold til Norge. Igjen møter vi Københavns universitet i en maktposisjon, utøvd av de teologiske professorene som eksperter på korrekt lære, med implikasjoner langt utover den rene teologien. Til dels dreide det seg om harde maktkamper, der både seierherrer og tapere trekkes fram av glemselens mørke. Kongens eget engasjement blir analysert, med dypdykk i Kristian 4.s trosforestillinger. Stor vekt blir videre lagt på kirkebønnene, særlig slik de kom til uttrykk på bededagene, der forestillingen om den strenge og vrede Gud ble hamret inn i svake sjeler. Så blir kampen mot ulike avvik fulgt i sine kriker og kroker, videre opptrappingen av den luthersk-ortodokse offensiven, noe som munner ut i eneveldets konsolidering av gudsbildet og kirkeregimet. En strengt uniformert luthersk kongekirke bygde seg opp i all sin velde. Kapittel 10 følger den kirkelige utviklingen videre under den spørrende tittelen «Teologisk metamorfose 1714–1814?». Hvilke konsekvenser fikk det da den lutherske pietismen banket på døra til en så stramt styrt kirke? Følgen av dette lar seg spore i en ironisk vending som fant sted tidlig under dette møtet mellom så ulike kirkesyn. Først var pietistene en liten skare av forfulgte tyske dissentere, men så ble hoffet grepet av pietismen, og da oppstod det en dragkamp mellom ortodoksien og pietismen, mens begge viste tegn til uregjerlighet. Imidlertid senket den store freden seg igjen, først under en statspietisme som strammet tøylene, slik at livet utenfor kirken skulle bli like utrivelig som det hadde vært tidligere, så under en treg og innbilsk konservatisme og endelig under rasjonalistiske impulser som etter noen år igjen ebbet ut under en voksende konservatisme på begynnelsen av 1800-tallet. Alle retningene hadde det til felles at trosmangfold ble behandlet som noe negativt. Kapittel 11 kaster lys over de få som likevel klarte å være annerledes: «Hvordan takle avvik fra den dansk-norske normen?» Nokså ukonvensjonelt omtales først synet på og behandlingen av de afrikanske slavene på de vestindiske øyene. De var lenge hedninger, men så ble flere av dem gjort til kristne. Men hva så? De andre gruppene var livssynsminoriteter. Jødene var i prinsippet utestengt fra kongens riker, men noen jøder fikk lov til å bosette seg noen få steder, i første rekke København som ledd i spesielle økonomiske privilegier: Jødene var flinke folk som styrket økonomien. Liknende unntaksregler gjaldt for kalvinistene, mens holdningen til katolikkene var enda et hakk strengere. Hvorfor? Kapitlet avsluttes med en ny ukonvensjonell kopling – til behandlingen av de norske haugianerne. De var også avvikere, som ledd i en bitter historisk

Sensuren i Danmark-Norge.indd 18

21.08.14 13:22

veiledning til innholdet

ironi: Haugianerne ble forfulgt som sterkttroende lutheranere, mens forfedrene deres ble plaget med kampanjer for å få dem til å bli sterkttroende lutheranere. Det myndighetene ikke likte, var at undersåttene ikke danset etter den pipen som øvrigheten til enhver tid spilte på. De to følgende kapitlene dreier seg om skriving og formidling av historie, henholdsvis i Danmark og Norge. Kapittel 12 er kalt «Dansk historie slik kongen ville ha den». Det tar utgangspunkt i hvordan regimet i sin propaganda formidlet synet på sin egen historie. Så går det inn i de konkrete detaljene og viser hvordan historieskrivingen ble styrt av kongen selv og hans ministre. Det redegjøres for ordningen med å ha én eller flere kongelige historiografer som skrev autoriserte danmarkshistorier med kongene som beundringsverdige hovedpersoner. Eneveldets strenge retningslinjer for historieskriving granskes, Ludvig Holberg blir gått nærmere etter i sømmene, og så blir de ulike historikerne i andre halvdel av 1700-tallet omtalt, med vekt på hvordan de forhandlet seg til sine tolkninger av dansk statshistorie, alltid med vakre reverenser til den opphøyde makten. Så kommer turen til norsk historieskriving i kapittel 13, «Hva overlevde om norsk historie?». Det starter med å analysere det store tapet av kilder i Norge som følge av selvstendighetstapet. De nye makthaverne ødela kilder fra norske selvstyreinstitusjoner, og ansvaret for å bevare gamle norske kilder ble pulverisert. Men kapitlet peker også på at kongemakten anviste en nisje for den norske historien: De norrøne kongesagaene hadde høy prestisje, og dem var norske og islandske historikere velkomne til å bearbeide i nye framstillinger. De svenske kongene måtte ikke få høve til å rappe den norrøne historien fra Danmark-Norge i den hensikt å glorifisere sin tidlige fortid som de påstod bare var fantastisk (götisismen). Derfor var det om å gjøre å fastholde at de gamle norske kongene var forfedre og forgjengere til de danske oldenborgerne. Men så er det et spørsmål om de norske forfatterne kunne bruke dette stoffet til også å glorifisere Norge. De to følgende kapitlene tar for seg klageaktiviteten i folket – den har tradisjonelt blitt tolket som uttrykk for at det var et åpent politisk system som fungerte ganske godt. Kapittel 14 har tittelen «I stedet for parlament? ‘Den norske supplikkinstitusjonen’ og tida fram til 1660». I den første snaue tredelen behandles det som var grunnleggende i forholdet konge–folk: Det drøftes om klagevirksomheten var en formalisert institusjon og hva omveltningene i 1536/37 og 1660/61 røper om regimets holdning til folkelig medvirkning. Ubalansen i forholdet mellom de to partene utdypes med hvordan kongen hadde undersåttenes skjebne i sine hender: Han avgjorde om de kunne få leve i samfunnet eller ikke. Resten av kapitlet tar for seg de høyst varierende måtene folkelige klager ble møtt og behandlet på. Her dreide det seg om et samspill av faktorer som avgjorde myndighetenes reaksjoner. Én faktor var hvilken klagestrategi folket valgte. En annen faktor var den politiske situasjonen. Varierende politiske konjunkturer påvirket hvilket ytringsrom folket hadde i klageaksjonene sine, om de kom nokså godt

Sensuren i Danmark-Norge.indd 19

21.08.14 13:22

veiledning til innholdet

fra supplikkene eller om de brente seg på dem. Klagelederne var de som virkelig vågde skinnet, og deres skjebne forteller mest om vilkårene for slike ytringer. Kapittel 15 er kalt «Konge–folk. Større saker i 1660–1814». Kapitlet starter med å belyse karakteristiske trekk ved eneveldets behandling av bondeuro i de første åra etter 1660, for så å gå over til viktige hovedtrekk ved eneveldet når det gjaldt mulighetene for å nå fram med søknader – det var meget vanskelig i store saker, mye lettere i små. Privilegiene var forbeholdt de store samfunnsaktørene, de små dispensasjonene i unntak fra påbud og regler var noe langt flere kunne oppnå, dersom krone og embetsmenn ikke oppfattet sin stilling truet av det. Trenden gikk i retning av mer rutine i den byråkratiske saksbehandlingen, mens det ikke dannet seg noen samlet opinion i befolkningen, meningene fliset seg opp i de enkelte sakene som var avgrenset i tema og geografisk omfang. I kapittel 15 blir det ofret mest oppmerksomhet på de større sakene, og det spørres om vi kan kalle noe av den uro som blusset opp her og der, for bondeopprør. Oppmerksomheten blir særlig vendt mot hvordan myndighetene taklet åpen lokal motstand. Her framstår kommisjonene som de viktigste virkemidlene i øvrighetens arsenal. Kongen oppnevnte igjen og igjen kommisjoner som skulle undersøke og dømme, dette gav en fleksibel mulighet til å gjøre innrømmelser og utmåle fingraderte straffer, samtidig som befolkningen ble holdt i ånde og roet ned gjennom møysommelige forhør av svært mange personer. Militære virkemidler ble dessuten gjentatte ganger brukt for å stoppe og hindre uro. Myndighetene mestret dette spillet: Igjen og igjen beholdt de grepet på samfunnet. Kapittel 16, «Den tunge arven», bringer en oppsummering av det jeg mener er interessante funn i boka. Det dreier seg om de ensrettende føringene i den lange perioden 1536–1814. Og så tas temaene videre inn i ettertida, med en nokså løssluppen drøfting av hvilke spor den ensrettende arven har etterlatt seg helt fram mot vår egen tid. Dette vil trolig virke noe overraskende på flere lesere som er mer vant til å høre om de sterke demokratiske tradisjonene i Norge. Den alternative forståelsen av dansknorsk historie forankres i en analyse av den dansk-norske staten sammenliknet med andre stater. Konklusjonen er at i Danmark-Norge ytret befolkningen seg bare i den lille politikken, ikke den store – og disse begrepene blir forklart. Det blir påpekt at det norske folkets tålmodige lidelser i åra 1807–14 er et symptom på hvor langt kongen kunne gå i å skalte og valte uten at det ble gjort opprør. Dette var det ekstreme utslaget av den enfoldige kongehyllesten som ble prentet inn i folket. Enfoldet ble nok dempet i og etter 1814, men det forlot oss ikke helt – og til dels har det blusset opp igjen.

Sensuren i Danmark-Norge.indd 20

21.08.14 13:22

ISBN 978-82-15-02332-8

788215 023328

Øystein Rian

Sensuren i Danmark-Norge

Vilkårene for offentlige ytringer 1536–1814

Øystein Rian

SENSUREN I DANMARK-NORGE Vilkårene for offentlige ytringer 1536-1814