Bærekraft– Fjordantologien 2022 by Universitetsforlaget

Åpen tilgang

Forfatterne er i all hovedsak tilknyttet universitets- og høgskoleinstitusjoner i Kyst-Norge, fra Haugesund i sør til Kristiansund i nord. Unntakene representerer det mangfoldet av samarbeidspartnere som disse miljøene har forbindelser til både regionalt og nasjonalt. Redaktørene for boken er Heidi Hogset, Johanne Alteren, Bjørn Jæger og Solveig Straume. Redaktørene er tilknyttet Høgskolen i Molde – vitenskapelig høgskole i logistikk.

BÆREKRAFT

Samlet illustrerer kapitlene i denne antologien hvor komplekst bærekraftbegrepet er, og hvor vanskelig det er å nå målene. Et viktig funn er at vi må handle enhetlig om vi skal kunne realisere bærekraftsmålene, da de griper inn i hverandre, og det ikke nytter å løse dem enkeltvis. I tillegg må det forskning til, slik at vi som samfunn kan finne de beste løsningene for å innfri bærekraftsmålene. Denne antologien er et bidrag til denne forskningen.

Hogset, Alteren, Jæger og Straume (red.)

Fjordantologien 2022 handler om bærekraft, nærmere bestemt utfordringene med å realisere FNs bærekraftsmål fra 2015. Antologien inneholder 15 kapitler, hvor temaene spenner vidt. Her kan du blant annet lese om bærekraftig skogforvaltning, sosial bærekraft i turistnæringen, hvordan blokkjedeteknologi kan bidra til satsningen på fornybar energi, hvordan maritime bedrifter i Møre og Romsdal svarer på forventninger om bærekraftig utvikling, og hvordan tvprogrammet «Supernytt» formidler bærekraftbegrepet til barn.

Heidi Hogset, Johanne Alteren, Bjørn Jæger og Solveig Straume (red.)

BÆREKRAFT Fjordantologien 2022

Denne boken er også tilgjengelig i åpen tilgang-utgave på Idunn. ISBN trykt utgave (print on demand): 978-82-15-06292-1

9788215062921_omslag.indd Alle sider

02.06.2022 10:48

Bærekraft Fjordantologien 2022

Heidi Hogset, Johanne Alteren, Bjørn Jæger og Solveig Straume (red.)

Bærekraft Fjordantologien 2022

Universitetsforlaget

Redaksjonelt arbeid, utvalg og introduksjon © Heidi Hogset, Johanne Alteren, Bjørn Jæger og Solveig Straume 2022. Hvert enkelt kapittel © den respektive forfatter 2022. Boken ble første gang utgitt i 2022 på Universitetsforlaget. Materialet i denne publikasjonen omfattes av åndsverksloven og er utgitt med åpen tilgang under Creative Commons-lisensen CC BY 4.0. Denne lisensen gir tillatelse til å kopiere, distribuere eller spre materialet i hvilket som helst medium eller format, og til å mikse, endre eller bygge videre på materialet til et hvilket som helst formål, inkludert kommersielle. Disse frihetene gis med følgende forbehold: Du må oppgi korrekt kreditering, oppgi en lenke til lisensen, og indikere om endringer er blitt gjort. Du kan gjøre dette på enhver rimelig måte, men uten at det kan forstås slik at lisensgiver bifaller deg eller din bruk av materialet. Du kan ikke gjøre bruk av juridiske betingelser eller teknologiske tiltak som lovmessig hindrer andre i å gjøre noe som lisensen tillater. NB: Lisensen gir deg ikke nødvendigvis alle de tillatelser som er nødvendig for din tiltenkte bruk. For eksempel kan andre rettigheter, som reklame-, personvern- eller ideelle rettigheter, sette begrensninger på hvordan du kan bruke materialet. Den komplette lisensteksten kan leses på https://creativecommons.org/licenses/by/4.0/legalcode.no. Boken er utgitt i samarbeid med: Se liste over samarbeidspartnere på s. 322. ISBN trykt utgave: 978-82-15-06292-1 ISBN elektronisk utgave: 978-82-15-06293-8 DOI: 10.18261/9788215062938-2022 Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: post@universitetsforlaget.no www.universitetsforlaget.no Omslag: Universitetsforlaget Sats: Tekstflyt AS

Innhold Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1. Det vanskelige bærekraftsbegrepet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Heidi Hogset, Johanne Alteren, Bjørn Jæger og Solveig Straume De planetariske grensene – hensynet til miljøet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sosial bærekraft – hensynet til samfunnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Utvikling av en bærekraftig helsetjeneste? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bærekraftige fjordsamfunn – hensynet til økonomien . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2. Å treffe en bevegelig blink – om bærekraftig skogforvaltning i 100 år . . Ole Hofstad og Arezoo Soltani Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Historisk tilbakeblikk på skogforvaltning i Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . To konkurrerende narrativer om bærekraftig skogbruk . . . . . . . . . . . . . . . . . Sosial og økonomisk utvikling bidro til at bærekraftig skogbruk fikk nytt innhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Eksempler på omstridt bærekraft i andre næringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bærekraft som nyttig, utydelig politisk begrep . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sisyfos og streben etter bærekraft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3. Naturmangfald og klimatilpassing blir borte i vektlegginga av klimagassutslepp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Eivind Brendehaug, Kyrre Groven og Torbjørn Selseng Introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Analyseperspektiv og metode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Resultat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Drøfting og konklusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Konklusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Merknader . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4. Økologisk berekraft formidla til barn og unge – ein innhaldsanalyse av nyheitsmagasinet Supernytt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kristian Fuglseth og Erik C. Fooladi Innleiing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Superpopulært . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tidlegare forsking på barne-TV . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skilnader i nyheitsformidling til vaksne og barn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

This work is licensed under the Creative Commons Attribution 4.0 International (CC BY 4.0). To view a copy of this license, visit http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/.

16 17 18 20 24 24 26 27 28 30 31 33 37 37 38

41 42 44 46 49 54 55 55

59 60 61 62 64

Innhold | Bærekraft. Fjordantologien 2022

Kategoriar av nyheiter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Metode og materiale . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Resultat og diskusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Rein energi (berekraftsmål nr. 7) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ansvarleg forbruk (berekraftsmål nr. 12) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Stoppe klimaendringane (berekraftsmål nr. 13) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Livet i havet (berekraftsmål nr. 14) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Livet på land (berekraftsmål nr. 15) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Merknader . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5. «Det er kjekt med turistar, men vi må ha litt kontroll på det» – om sosial berekraft i norsk distriktsreiseliv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Agnes Brudvik Engeset og Anna Maria Urbaniak-Brekke Innleiing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Metode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Resultat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Diskusjon og konklusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Merknader . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Referansar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6. Samskaping – et sosialt eksperiment i rusomsorgen . . . . . . . . . . . . . . . . . En studie av klinikeres og lederes erfaring med brukeransettelser Renate Louise Blindheim-Hansen og Kjersti Halvorsen Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Norsk narkotikapolitikk finner veien til FN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Innsikter fra studier av erfaringskonsulenter og «peer support» . . . . . . . . . Analytisk tilnærming til samskaping i rusomsorgen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Metode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva sier klinikerne? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva sier lederne? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva betyr funnene i denne studien? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Merknader . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7. Matomsyn i barnehagemåltidet i eit berekraftig folkehelseperspektiv . . Kari Ryslett og Liv Ingrid Aske Håberg Innleiing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bakgrunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Teoretiske perspektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Metode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Funn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

65 66 67 70 71 72 73 74 75 76 76

78 79 85 86 94 97 97 101

102 103 104 107 110 111 114 117 122 124 124 128 129 129 132 133 136

Innhold

Drøfting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Merknader . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

139 143 143 143

8. Forutsetninger for en bærekraftig profesjonell hjelperrolle . . . . . . . . . . . . Ole David Brask Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Dannelse, utdanning og bærekraft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den profesjonelle hjelperrollen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . En bærekraftig hjelperrolle? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Merknader . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

146

9. Korleis vinne lokalsamfunnets aksept for produksjon av energi frå vasskraft og fjordvarme? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lærdommar frå tre typedøme Jon Gunnar Nesse, Øyvind Heimset Larsen og Johannes Idsø Bakgrunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Teori og relevant litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Metode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Resultat og drøfting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Konklusjonar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Merknader . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10. Exploring the Use of Blockchain Technology in the Guarantees of Origin Value Chain . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Svein Ølnes, Synnøve Rubach, Hans Petter Kildal and Marius Røthe Bøen Introduction . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Important Aspects of Blockchain Technology . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Method . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . A Blockchain Pilot for Documentation of GOs . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Discussion . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Conclusion . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Notes . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . References . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11. Bærekraft og backshoring – teoretiske refleksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lise Lillebrygfjeld Halse Introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fenomenet backshoring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bærekraft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

147 152 157 160 165 167 167

172

173 175 181 183 193 194 194

198 199 204 208 209 212 215 215 216 218 218 220 222

Innhold | Bærekraft. Fjordantologien 2022

Teori om transaksjonskostnader . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Det ressursbaserte synet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Teoretiske begrensninger og muligheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Konklusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

226 228 232 235 236

12. Towards sustainable production in industrial clusters . . . . . . . . . . . . . . . . Olena Klymenko and Lise Lillebrygfjeld Halse Introduction . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Literature . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Research methods . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Findings and discussion . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Conclusion . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Remarks . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . References . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

241

13. Rural berekraft og digitalisering. Ein studie av typedøme frå lokalsamfunn i Sogn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Øyvind Heimset Larsen, Jon Gunnar Nesse og Torbjørn Årethun Introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Teori . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forskingsmetode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skildring av typedøma . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Resultat og drøfting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Konklusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Merknader . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14. «Drift stel tida vår» – skuleleiarar sine erfaringar med å leie berekraftig kunnskapsforvaltning i vidaregåande skular . . . . . . . . . . . . . . . . . Dorthea Sekkingstad og Øyvind Glosvik Innleiing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Metode og datagrunnlag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Resultat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Drøfting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Merknad . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

242 243 247 249 255 256 256

260 261 261 267 268 270 276 276 277

279 280 283 285 291 295 296 296

Innhold

15. Mye styr, lite styring? Implementering av FNs bærekraftsmål i samfunns- og arealplanlegging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mathias B. Reinar, Kyrre Groven og Aase Kristine Lundberg Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Styringslogikker i offentlig planlegging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Metode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Resultat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avsluttende diskusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Merknader . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

298 298 300 302 304 312 314 314

Forfattere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 318

Hogset, H., Alteren, J., Jæger, B. & Straume, S. (red.) (2022). Bærekraft. Fjordantologien 2022. Universitetsforlaget. DOI: https://doi.org/10.18261/9788215062938-2022-00

Forord Fjordantologien 2022 er et resultat av Fjordkonferansen 2021 som ble arrangert ved Høgskolen i Molde 16. og 17. juni 2021. Denne konferansen er en akademisk dugnad der det som inntil for få år siden var høgskolene i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal, deltar. Formålet med å etablere denne dugnaden var å skape en arena hvor forskere i disse to fylkene møtes for å bli bedre kjent, etablere samarbeid og presentere forskning med regional relevans. Antologien var også tenkt som en mulighet for å synliggjøre det regionale forskningsmiljøet og et lavterskeltilbud for å gi uerfarne forskere ved deltakerinstitusjonene en mulighet til å publisere sitt forskningsarbeid. Det faglige ansvaret for konferansen går på omgang mellom deltakerinstitusjonene, og i 2021 var det Høgskolen i Molde sin tur. Med strukturreformen i høyere utdanning, som skapte Høgskulen på Vestlandet og førte til at Høgskolen i Ålesund ble innlemmet i et nytt og større NTNU, har også kretsen av forskere som deltar på konferansen, blitt utvidet. Ansatte ved helseforetak og offentlig forvaltning har også deltatt ved flere av Fjordkonferansene, så også i 2021. Noen av de såkalte uerfarne forskerne som deltar hvert år, er fremmedspråklige stipendiater som gjerne foretrekker å skrive på engelsk, noe de også får anledning til. Likevel er de fleste bidragene til konferansen, og dermed også antologien, på norsk. Temaet for Fjordkonferansen 2021 var «bærekraft». Det var om lag 80 påmeldte deltakere som presenterte nesten 50 innlegg i parallellsesjonene. På bakgrunn av presentasjonene ble forfatterne av 34 innlegg invitert til å arbeide videre med artiklene sine. Redaksjonen mottok 23 manuskripter til fagfellevurdering. Alle de antatte manuskriptene har blitt sendt til minst to fagfeller, og alle har gått igjennom to runder med fagfellevurdering, noen hele tre runder. Etter fagfellevurderingen slapp 14 artikler gjennom nåløyet til å bli publisert i denne antologien. Utvelgelsen er gjort av redaksjonskomiteen basert både på fagfellenes vurdering og en vurdering av relevans. Gjennomføringen av Fjordkonferansen 2021 og publisering av Fjordantologien 2022 kunne ikke blitt gjennomført uten økonomisk støtte. Følgende bidragsytere har gjort dette mulig: Sparebanken Møre, Høgskolen i Molde, Høgskulen på Vestlandet, Høgskulen i Volda, og NTNU. Vi takker disse for sine trofaste bidrag gjennom mange år! Vi vil også takke forfatterne for bidrag, samt alle kolleger og fagfeller som har lagt ned et grundig og nødvendig arbeid for å sikre kvaliteten på årets fjordantologi.

This work is licensed under the Creative Commons Attribution 4.0 International (CC BY 4.0). To view a copy of this license, visit http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/.

Hogset, Alteren, Jæger & Straume | Bærekraft. Fjordantologien 2022

Fjordkonferansen 2021 var den andre på rad som ble gjennomført som en heldigital konferanse som følge av koronapandemien. Konferansen ble likevel meget minneverdig, ikke minst takket være de to inviterte «keynote speakers», Thomas Hylland Eriksen og Jørgen Randers. Deres paneldebatt om sitt engasjement for bærekraftig utvikling gjennom flere tiår ble en feststund for de påloggede! Molde, 3. april 2022 Redaksjonskomiteen

Hogset, H., Alteren, J., Jæger, B. & Straume, S. (red.) (2022). Bærekraft. Fjordantologien 2022. Universitetsforlaget. DOI: https://doi.org/10.18261/9788215062938-2022-01

1. Det vanskelige bærekraftsbegrepet Heidi Hogset, Johanne Alteren, Bjørn Jæger og Solveig Straume

Antropocen er menneskenes tidsalder, den tidsepoken da menneskene preger jordkloden, fra det biologiske mangfoldet i havet og på land til den kjemiske sammensetningen av atmosfæren og surhetsgraden til havvannet (Crutzen, 2002). Vi mennesker setter nå så mange spor etter oss overalt på jorden at det utvilsomt vil finnes spor etter oss så lenge den fortsetter å eksistere. Begrepet antropocen er ikke anerkjent som det offisielle navnet på den geologiske tidsepoken vi er inne i nå,1 men er blitt tatt i bruk som det av media og i samfunnsdebatten verden over. Dette navnet er et uttrykk for at menneskeheten er i ferd med å oppdage hvor stor påvirkning vi har på den lille vårherres klinkekule som er vårt hjem. Denne erkjennelsen ligger også bak begrepet «bærekraft» som nå er blitt målet for en reorientering av samfunnsutviklingen. Det sporet vi befinner oss på, er ikke bærekraftig, så vi må legge om kursen for å oppnå bærekraftig utvikling. Begrepet er slett ikke nytt, men det fikk en ny definisjon i rapporten «Vår felles framtid» som Verdenskommisjonen for miljø og utvikling (Brundtland-kommisjonen) publiserte i 1987. Der heter det at «bærekraftig utvikling er en samfunnsutvikling som imøtekommer dagens forbruksbehov uten å forringe mulighetene for kommende generasjoner til å få dekket sine behov» (Verdenskommisjonen for miljø og utvikling, 1987, s. 42). Denne definisjonen gjør våre etterkommere til de rette dommerne over hva som er bærekraftig eller ikke. Brundtland-kommisjonens rapport introduserte også ideen om en trippel bunnlinje, der bærekraft knyttes, ikke bare til den økonomiske lønnsomheten i samfunnets verdiskaping, men også til sosial og miljømessig bærekraft. Med dette menes at verdiskapingen må tilfredsstille menneskelige behov på en sosialt akseptabel måte, og ikke forringe miljøet som er fundamentet for alt liv og all verdiskaping. 1

Den internasjonale kvartærstratigrafikommisjonens arbeidsgruppe for «antropocen» forsker på antropogene geologiske markører og har flere ganger votert over om navnet kan aksepteres som en geovitenskapelig fundert geologisk epoke, sist den 21.05.2019. Så langt har forslaget blitt avvist. Se http://quaternary.stratigraphy.org/working-groups/anthropocene/.

This work is licensed under the Creative Commons Attribution 4.0 International (CC BY 4.0). To view a copy of this license, visit http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/.

Hogset, Alteren, Jæger & Straume | Bærekraft. Fjordantologien 2022

Figur 1.1 FNs bærekraftsmål illustrert som en «bryllupskake». For en mer detaljrik utgave, se figur 11.1 side 224 (Rockström & Sukhdev, 2016).

Vi finner igjen den triple bunnlinjen i FNs bærekraftsmål fra 2015 (FN-sambandet, 2022b). Der ordnes de tre bærekraftskriteriene hierarkisk, slik det er illustrert i den såkalte bryllupskakemodellen fra Stockholm Resilience Centre (Rockström & Sukhdev, 2016), se også figur 11.1, side 224. Hensynet til miljøet ligger i bunn og blir sett på som fundamentet for all bærekraft. Fire bærekraftsmål skal i særlig grad ivareta miljøet: «6: Rent vann og gode sanitærforhold», «13: Stoppe klimaendringene», «14: Livet i havet» og «15: Livet på land». Hensynet til samfunnet, eller det sosiale, ligger i midten av modellen, og målene her, sammen med miljøet på bunnen, oppfattes som formålet med den verdiskapingen som ivaretas av de økonomiske bærekraftsmålene på toppen av bryllupskaka. Åtte bærekraftsmål er definert som sosiale: «1: Utrydde fattigdom», «2: Utrydde sult», «3: God helse og livskvalitet», «4: God utdanning», «5: Likestilling mellom kjønnene», «7: Ren energi for alle», «11: Bærekraftige byer og lokalsamfunn» og «16: Fred, rettferdighet og velfungerende institusjoner». De fire økonomiske bærekraftsmålene på toppen av bryllupskaken er «8: Anstendig arbeid og økonomisk vekst», «9: Industri,

1. Det vanskelige bærekraftsbegrepet

innovasjon og infrastruktur», «10: Mindre ulikhet» og «12: Ansvarlig forbruk og produksjon». I tillegg kommer det overordnede bærekraftsmålet «17: Samarbeid for å nå alle målene». Alle bærekraftsmålene er tett sammenvevd, og de påvirker hverandre gjensidig. Samspillet mellom bærekraftsmålene kan være både positivt (vinn–vinn) og negativt (det som fremmer det ene, hindrer det andre), og mange ganger til og med begge deler samtidig når vi går ned på delmålsnivå. Dette gjør arbeidet for å nå bærekraftsmålene så krevende. Det er mange vrange utfordringer inne i bildet (Messerli et al., 2019, s. 6), og alle målene er viktige. De er ambisiøse inntil det usannsynlige, men vi må lykkes med alle sammen samtidig. I jakten på bærekraft har oppmerksomheten blitt rettet mot alt det vi gjør som ikke er bærekraftig. Det kan se ut som om vi stadig oppdager nye grunner til at måten vi lever på nå, viser seg ikke å være holdbar likevel. Maten vi spiser, leveres av et matsystem som vi nå innser er årsak til en vesentlig del av alle våre klimagassutslipp (Hoolohan et al., 2013), og det arealet som beslaglegges av matproduksjon, går tapt som habitat for andre arter. Matproduksjon er den viktigste årsaken til tap av biologisk mangfold i vår tid (Lanz et al., 2018). Landbruket er også leverandør av råstoff til klesproduksjon, og denne produksjonen er blant de mest miljøødeleggende innenfor landbruket fordi den krever mer bruk av kjemikalier enn de fleste andre landbruksproduksjoner (Boström & Micheletti, 2016). I et forsøk på å redusere miljøproblemene knyttet til landbruksbaserte råstoffer i tekstilindustrien har etterspørselen dreiet over på andre alternativer, gjerne syntetiske fibre som er lite biologisk nedbrytbare. Men så kom oppvåkningen om all plasten som er kommet på avveie i naturen, der mikroplast blant annet er blitt en trussel mot livet i havet. Syntetiske fibere i tekstiler er en viktig kilde til slik mikroplast (Browne, 2015). Også bygningene vi bor i, har svært alvorlige konsekvenser for miljøet. Betong er en viktig kilde til klimagassutslipp. Og oppvarming av bygninger er et stort energisluk og kilde til enda mer klimagassutslipp. Klimagassutslipp kan unngås om bygninger gjøres mer energieffektive, for eksempel gjennom bedre varmeisolering og andre tekniske grep (Akbarnezhad & Xiao, 2017). Det er ting å ta tak i overalt. Bidragene til denne antologien illustrerer godt hvor innfløkte bærekraftsmålene er. Alle kan relateres til andre bærekraftsmål samtidig, og flere av kapitlene drøfter behovet for å unngå silotenkning og se komplekse sammenhenger (se blant annet kapittel 3 av Eivind Brendehaug og medforfattere og kapittel 15 av Mathias B. Reinar og medforfattere). Andre kapitler drøfter problemstillinger som befinner seg i en gråsone mellom flere bærekraftsmål. Eksempler er Agnes Brudvik Engeset og Anna Maria Urbaniak-Brekke som drøfter hvordan turisme som økonomisk aktivitet påvirker livskvaliteten til de fastboende i reisemålet Stadlandet, eller Kari Rys-

Hogset, Alteren, Jæger & Straume | Bærekraft. Fjordantologien 2022

lett og Liv Ingrid Aske Håberg som drøfter hvordan barnehagen balanserer hensynet til mat og identitet med mat som kilde til god helse. Økende kunnskap fører også til at våre forestillinger om hva som faktisk er bærekraftig, stadig må justeres. Dette kommer frem i kapittelet til Ole Hofstad og Arezoo Soltani som viser hvordan bærekraftsbegrepet har endret seg innenfor næringer som skogbruk, fiskeoppdrett, energiforsyning og turisme de siste 100 år. Bærekraftsbegrepet er abstrakt og vanskelig å formidle til barn. Kristian Fuglseth og Erik Cyrus Fooladi undersøker i sitt kapittel hvordan NRK TV løser den oppgaven.

DE PLANETARISKE GRENSENE – HENSYNET TIL MILJØET Kapittel 2 av Ole Hofstad og Arezoo Soltani, kapittel 3 av Eivind Brendehaug et al. og kapittel 4 av Kristian Fuglseth og Erik Cyrus Fooladi er de som tydeligst retter oppmerksomheten mot miljøproblematikk. I sitt kapittel med tittelen Å treffe en bevegelig blink – om bærekraftig skogforvaltning i 100 år tar Hofstad og Soltani oss med på en reise gjennom 100 års utvikling av bærekraftsbegrepet for skogforvaltningen, og hvordan skogforvaltningen har vært forstått innenfor en næring som er tett på naturressurser og har stor direkte påvirkning på økosystemtjenester og biologisk mangfold. For 100 år siden var bærekraftsbegrepet i naturbaserte næringer knyttet til evnen produksjonssystemet hadde til å opprettholde en jevn strøm av produkt over tid uten å forringe ressursbasen. For skogforvaltningen handlet produksjonssystemet særlig om å hindre avskoging og sikre fornyelse av skogbestand etter avvirkning. Senere er det blitt utvidet til å omfatte flere og mer komplekse hensyn. De viser at en liknende utvikling av bærekraftsbegrepet har skjedd innenfor fiskeoppdrett, energiforsyning og reiseliv. Disse eksemplene knytter kapittelet til bærekraftsmål «7: Ren energi for alle», «11: Bærekraftige byer og lokalsamfunn», «14: Livet i havet» og «15: Livet på land». I kapittel 3 Naturmangfald og klimatilpassing vert borte i fokuset på klimagassutslepp presenterer Eivind Brendehaug, Kyrre Groven og Torbjørn Selseng en analyse av statlige styringsdokumenter og støtteordninger på leting etter den helhetsforståelsen disse gir uttrykk for. Deres analyse viser at det er lite bevissthet om samspilleffekter, og at klimatilpasning og bevaring av naturmangfold er nedprioriterte politikkområder. Kapittelet etterlyser en helhetlig tilnærming til bærekraft i offentlig forvaltning. De savner særlig tiltak som balanserer hensynet til klimagassutslipp og naturmangfold og mulighetene for å møte klimaendringene med tilpasning, noe som kan hjelpe oss å leve med klimaendringer, og ikke bare avverging, noe som neppe er fullt ut gjennomførbart. Disse temaene kan i særlig grad knyttes

Oversikt over initiativtakere og dem som har gitt pengegaver

Åpen tilgang

BÆREKRAFT

Hogset, Alteren, Jæger og Straume (red.)

Heidi Hogset, Johanne Alteren, Bjørn Jæger og Solveig Straume (red.)

BÆREKRAFT Fjordantologien 2022

Denne boken er også tilgjengelig i åpen tilgang-utgave på Idunn. ISBN trykt utgave (print on demand): 978-82-15-06292-1

9788215062921_omslag.indd Alle sider

02.06.2022 10:48