Forord

Pedagogikk dreier seg om å forstå barns og unges læring og identitetsutvikling. Historisk har pedagogikkfaget lagt vekt på oppdragelse, danning og utdanning, og i de siste femti årene har faget lagt stor vekt på elevenes læringsprosesser i et sosialt samspill. Samtidig har samfunnet endret seg radikalt. De mest iøynefallende endringene er knyttet til teknologiutvikling, digitalisering og økte krav til formell utdanning i arbeidslivet. Hverdagen til barn og unge er dramatisk endret gjennom nettbasert bruk av mobiltelefon, nettbrett og PC i og utenfor skolen. De nye mulighetene som teknologien gir til egen medieproduksjon og deling på sosiale medier, gir barn og unge nye muligheter til uformell læring i lokale og globale nettverk.

Hensikten med denne boka er å utvide det pedagogiske blikket til alle som skal inn i eller allerede har en jobb der de arbeider med barn og unge. Jeg ønsker å gi lærere og lærerstudenter en større forståelse for barns og unges læringsliv på tvers av ulike læringsarenaer. Med innsikt fra medie- og ungdomsforskningen og det situerte perspektivet på læring bygger boka i den første delen et grunnlag for å forstå hvordan elever skaper seg en læringsidentitet.

Elevenes læringsidentitet blir skapt og videreutviklet der formell utdanning møter elevenes erfaringsbaserte kunnskaper og ferdigheter i et sosialt og faglig læringsarbeid. For å forstå dette er det viktig å vite hva som definerer formell utdanning og læring. Den andre delen av boka problematiserer hvordan ungdoms læringsforløp på tvers av formelle og uformelle læringsarenaer skaper et grunnlag for deres læringsidentitet.

I dette samspillet er rollen læreren har, helt avgjørende. Hvordan kan læreren være med på å gjøre den formelle læringen mer relevant, skape mer medvirkning og med det en ny elevrolle?

Gjennom boka møter vi flere ungdommer i en rekke eksempler. Disse ungdommene deltok i tre forskningsprosjekter: «Making a filmmaker» (2008–2010 og 2013–2015, forkortet MaF), «Barn og unges læringsforløp i Groruddalen» (2010–2014, forkortet BUiG) og «Læring på tvers» (2012–2016, forkortet LpT). I alt 165 ungdommer i alderen 14 til 24 år er observert og intervjuet både i og utenfor skolen. En stor takk til dere alle, både elever og lærere, for at dere har latt oss være på besøk og ikke minst tatt dere tid til timevis med intervjuer. Jeg skylder også mine medforskere i de tre prosjektene en stor takk: Fredrik Lindstrand, Lisa Öhman, Lisbeth Frølunde, Linn Groeng (MaF), Julian Sefton-Green, Hans Christian Arnseth, Solveig Roth (BUiG), Kenneth Silseth, Ingrid Smette, Åse Strandbu, Kari Stefansen og A. Camilla Wiig (LpT). En spesiell takk til Ola Erstad, som har ledet begge de to sistnevnte prosjektene, støttet av Norges forskningsråd. I denne boka er det jeg som står for alle tolkninger og perspektiver. Til slutt vil jeg takke Universitetsforlaget ved forlagsredaktør Evelinn Throne-Holst, som har vært svært tålmodig med dette bokprosjektet.

Den som arbeider med ungdom, vet at det er et arbeid som stadig er i endring. Også skolen endres. Nye ideer blir formalisert gjennom læreplaner, som igjen skaper praksis som på sikt vil bli til nye mål for formell utdanning. De siste årene har fornyelsen av Kunnskapsløftet (LK06) gitt oss muligheter til å skape nye praksiser i skolen. De nye formelle læreplanene kan bidra til praksisendringer. Men samtidig er det viktig at ny praksis i skolen også er preget av at barns og unges liv er i endring. Det er viktig å se hele eleven! Jeg håper boka gir både lærere og lærerstudenter inspirasjon til å arbeide med de nye læreplanene, LK20, og ikke minst den nye elevrollen. Målet med å etablere begrepet læringsidentitet er å

vise hvordan faglig og sosial læring alltid griper inn i hverandre. Ikke minst håper jeg at boka kan brukes som inspirasjon til å forstå hvordan lærere kan arbeide forskningsbasert med dybdelæring og elevenes læringsidentitet i digitale klasserom.

Øystein Gilje Blindern, januar 2022