Kvalifikasjoner er viktig i utdanningens overganger

Grunnopplæringen kan bidra til å bygge opp og delvis forsterke de sosiale strukturene vi har i samfunnet, men den kan også bidra til at forskjeller blir tematisert og arbeidet med slik at de oppleves som mindre. Samtidig vil trolig et digitalisert samfunn kreve høyere kvalifikasjoner for innpass i arbeidslivet, og da kan de sosioøkonomiske forskjellene mellom barn og unge bli ytterligere forsterket. Den sterke teknologioptimismen i deler av forskningen om digitalisering (Mertala, 2020) gir i liten grad et godt bilde av de utfordringene som ligger i forskjellene mellom dem som har teknologiforståelse, og dem som ikke har det.

Det tredje begrepet til Biesta, subjectification, kan oversettes til subjektivering. Litt forenklet kan vi se det som å bli seg selv. Det innebærer blant annet å skape seg en rolle i samfunnet og ha mulighet til å innvirke på sine omgivelser i kraft av å være et «subjekt». Å skape elever som opplever at de mestrer og medvirker i sin egen utdanning, er viktig i opplæringen. Men det er også mulig å opponere mot de tenkte rollene elevene er ønsket inn i. Hovedpoenget til Biesta er at det i selve sosialiseringsprosessen alltid er en iboende risiko. Det er mulig for et individ å velge seg en posisjon og en rolle som opponerer mot den sosialiseringen som er intendert i grunnopplæringen. En slik subjektivering kan sees som ungdoms evne til å skape noe nytt og annerledes, og som bryter med det eksisterende. Selv om sosialisering, subjektivering og kvalifisering er tre prosesser som er vevd tett inn i hverandre, er det viktig å kunne forstå hva som kjennetegner hver enkelt av dem. La oss derfor gå litt mer i dybden. Vi gjør det gjennom historien til Morten.

Kvalifikasjoner er viktig i utdanningens overganger

Morten sto på terskelen til livet i døråpningen til terrassen den sommerdagen i juni. Hva var det egentlig som hadde skjedd i overgangen fra ungdomsskole til det første året på yrkesfaglig utdanningsprogram? Morten hadde forsøkt å ta til seg kunnskap gjennom de ti første årene av

Utdanning er faglig og sosial læring 17 skolen. Hverdagen besto av lange skoledager og så timevis med lekser. Hver dag. Gjennom hele barne- og ungdomsskolen. Målet var at han skulle kvalifisere seg til videre utdanning og senere til arbeidslivet. Men for Morten var arbeidet med denne kvalifiseringen et slit. Det åpnet ikke dørene mot verden, slik det heter i åpningen til skolens formålsparagraf: «opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring» (Kunnskapsdepartementet, 2017). For Morten åpnet dørene seg mot verden etter ett år på yrkesfaglig studieprogram på videregående skole, der det viste seg at hans kvalifikasjoner ikke sto til stryk, men at han hadde en rekke ferdigheter og kunnskaper som materialiserte seg i en rekke firere og femmere på karakterkortet. For Morten ga elevrollen på yrkesfag han en helt ny identitet. Han fikk vise hva han kunne. Og han kvalifiserte seg til videre utdanning – og til å bli lærling på et bilverksted.

Utdanning må sette unge i stand til å gjøre noe. Kompetanse slik det er beskrevet i kompetansemålene i læreplanene, legger vekt på et verb som ofte kommer først i setningen. Som for eksempel elever på videregående skole yrkesfag som i løpet av det første året skal «feilsøke og skifte mellomaksler, drivaksler og lager» og «forklare oppbygningen av og virkemåten til hjul og hjuloppheng».2 I siste kapittel skal vi komme tilbake til hvordan verbene kan forstås i kompetansemålene.

For å gjøre noe må man først forstå og over tid gjøre det til sitt eget (Wertsch, 1998). Det å gjøre noe og utføre noe gir innpass til noe nytt. Kvalifiseringen, i form av spesifikke kunnskaper, ferdigheter og tilnærminger i arbeidet på et bilverksted, eller mer generelle kunnskaper og ferdigheter for å kvalifisere seg til videre studier, for å bli studieforberedt,

2 Dette er et eksempel på den læreplanen som Morten fulgte. I dag har læreplanene færre kompetansemål, og det blir brukt færre verb: https://www.udir.no/kl06/ KJT2-01/Hele/Kompetansemaal/verkstedarbeid. Det er mer om de nye læreplanene i siste kapittel.