Innspill og utspill by Universitetsforlaget

klaff: 110 mm

bakside: 140 mm

formering 2 mm

høyde: 220 mm

Med utgangspunkt i Burawoys begrep offentlig sosiologi viser forfatterne først ulike måter å delta i offentligheten på. Deretter ser de nærmere på kronikkformatet som en spesielt godt egnet plattform for samfunnsvitenskapelig deltakelse i aktuelle debat ter. Ved å gi eksempler på og diskutere ulike sider ved kronikker de selv har skrevet, viser de hvordan fagkunnskap kan omsettes til både innspill og utspill. Boken retter seg mot studenter, forskere og andre som deltar eller ønsker å delta i offentlig debatt. Målet er at den skal oppmuntre til engasjement og bidra til å bringe samfunnsvitenskapen tettere på det samfunnet den studerer.

forside: pom pel og pilt er laget av b jørg og arn e myk l e, i sam arb eid m ed eb b e ordin g. om sl ag av stian hole

isbn 978-82-15-02877-4

forside: 140 mm

formering 2 mm

innspill og utspill

klaff: 110 mm

foto: susanne therese hansen

NTNU-sosiologene Arve Hjelseth og Aksel Tjora er begge aktive debattanter i det offentlige rom. Begge ytrer seg ofte med en tydelig faglig forankring og demonstrerer gjennom dette hvordan samfunnsvitenskap kan brukes til å løfte fram og kommentere forskjellige problemstillinger og utviklingstrekk i samfunnet.

arve hjelseth og aksel tjora innspill og utspill

Dette er en bok om hvordan kunnskap, begreper og perspektiver fra samfunnsvitenskapene kan brukes som plattform og verktøy for allmenn formidling og samfunnskritikk.

rygg: 11,5 mm

Samfunnsviteren som samfunnskritiker arve hjelseth er førsteamanuensis i idrettssosiologi ved NTNU. Han har de siste årene blant annet forsket på idrettsog kulturpublikum og på idrettens posi sjon i vår tids samfunn. Hjelseth er fast spaltist i Panorama, nettavis for Høgskolen i Molde og var i mange år også spaltist i Dagbladet.

aksel tjora er professor i sosiologi

ARVE HJELSETH + AKSEL TJORA

ved NTNU. Han forsker på forholdet mellom sosial interaksjon, fellesskap og materielle forhold innen områder som organisasjon og arbeid, nærmiljø og offentlige rom, kultur og teknologibruk. Tjora er initiativtaker til arbeidsfellesskapet Sosiologisk Poliklinikk for en aktiv offentlig sosiologi.

klaff: 110 mm

bakside: 140 mm

formering 2 mm

høyde: 220 mm

forside: pom pel og pilt er laget av b jørg og arn e myk l e, i sam arb eid m ed eb b e ordin g. om sl ag av stian hole

isbn 978-82-15-02877-4

forside: 140 mm

formering 2 mm

innspill og utspill

klaff: 110 mm

foto: susanne therese hansen

arve hjelseth og aksel tjora innspill og utspill

Dette er en bok om hvordan kunnskap, begreper og perspektiver fra samfunnsvitenskapene kan brukes som plattform og verktøy for allmenn formidling og samfunnskritikk.

rygg: 11,5 mm

aksel tjora er professor i sosiologi

ARVE HJELSETH + AKSEL TJORA

INNSPILL OG UTSPILL

9788215028774_Hjelseth og Tjora_Innspill og utspill.indd 1

24.02.2020 09:55

9788215028774_Hjelseth og Tjora_Innspill og utspill.indd 2

24.02.2020 09:55

Arve Hjelseth og Aksel Tjora

INNSPILL OG UTSPILL Samfunnsviteren som samfunnskritiker

univer sitetsfor l aget

9788215028774_Hjelseth og Tjora_Innspill og utspill.indd 3

24.02.2020 09:55

© Universitetsforlaget 2020 ISBN 978-82-15-02877-4 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslag: Stian Hole Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: 07 Media – 07.no Boken er satt med: Dante MT Std 11,5/15 Papir: 100 g Munken Print White 1,5

9788215028774_Hjelseth og Tjora_Innspill og utspill.indd 4

24.02.2020 09:55

Innhold

Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 1 Samfunnets vitenskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 2 Offentlig sosiologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 Utadvendt samfunnsvitenskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 Samfunnsvitenskapens samfunnsverdi . . . . . . . . . . . . . 26 Sosiologi som samfunnskritikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 Ansvaret for formidling. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 Dilemmaer i akademisk samfunnsdebatt. . . . . . . . . . . . 37 3 Kronikker og annen formidling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45 Kronikkens inspirasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49 Om utvalget i denne boka . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 4 Formidlende kronikker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55 Arve Hjelseth: Kampen om tribunen. . . . . . . . . . . . . . . 59 Aksel Tjora: KafĂŠenes sosiale potensial . . . . . . . . . . . . . 67

9788215028774_Hjelseth og Tjora_Innspill og utspill.indd 5

24.02.2020 09:55

Innhold

5 Analyserende kronikker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73 Aksel Tjora: Privatiseringens kostnader . . . . . . . . . . . . . 75 Arve Hjelseth: Populærkulturens hierarkier . . . . . . . . . 81 6 Advarende kronikker. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87 Arve Hjelseth: Reformer og nytale i offentlig sektor . . . 91 Aksel Tjora: Fremad for forretningsuniversitetet . . . . . 97 7 Beroligende kronikker. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105 Arve Hjelseth: Berus(s) eder! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109 Aksel Tjora: Festival med verdier . . . . . . . . . . . . . . . . . . 115 8 Forsvarende kronikker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119 Aksel Tjora: Mot en konstruktiv debatt om ADHD-diagnosen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123 Arve Hjelseth: Lett å bli provosert av skitvang . . . . . . . 133 9 Ti råd til kronikkskrivere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139 10 Grunnlaget for en kritisk offentlig sosiologi . . . . . . . 143 Referanser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 147

9788215028774_Hjelseth og Tjora_Innspill og utspill.indd 6

24.02.2020 09:55

Forord Vi som har skrevet denne boka, oppfatter oss selv som utadvendte og uredde sosiologer som gjerne tar pennen fatt i sammenhenger hvor vi mener at vi på faglig grunnlag kan informere, nyansere eller kritisere ulike aspekter knyttet til samfunn og samfunnsutvikling. Vi deltar i det offentlige både med proaktive utspill om saker vi er opptatt av, og med reaktive innspill hvor vi responderer på aktuelle problemstillinger i nyhetsbildet. Motiva sjonen for denne kortfattede teksten er et ønske om å hente flere kritiske akademiske stemmer inn i offentlig samtale og debatt, blant annet ved å vise fram våre egne motiver og erfaringer knyttet til slik deltakelse. Selv om vi begge er sosiologer, beveger vi oss i det daglige innenfor et større samfunnsvitenskapelig landskap, for eksempel innenfor kulturstudier, idrettsvitenskap, organisasjon og ledelse, medier og teknologi, helsevitenskap og byplanlegging. Denne bokas budskap er derfor rettet mot samfunnsvitere i hele sin bredde, selv om vi vil veksle mellom å snakke om det sosiologiske og det samfunnsvitenskapelige. Vi forventer ikke at alle samfunnsvitere generelt skal delta i offentligheten, men vi ønsker å vise fram samfunnsvitenskapens mulige relevans for offentlig kunnskap og debatt. Vi skisserer i boka hva vi mener er den offentlige sosiologiens og samfunnsvitenskapens rolle, i spennet fra nøktern annonsering

9788215028774_Hjelseth og Tjora_Innspill og utspill.indd 7

24.02.2020 09:55

Forord

av ny forskning og nye perspektiver til det mange vil kunne oppfatte som mer aggressiv samfunnskritikk. I hele dette spennet er det uansett samfunnsvitenskapelig forankrede teorier og perspektiver som er grunnlaget for slike kritiske innspill eller utspill, og som gir sosiologer og andre samfunnsvitere en legitim plass i det offentlige ordskiftet. Den samfunnsvitenskapelige kritikken er slettes ikke alltid ønsket, verken av politikere, næringslivet, offentlige virksomheter eller andre. Stadig vekk kommer denne bokas forfattere med råd til aktører som på ingen måte har bedt om det, eller som helst vil ha råd fra annet hold. I så måte er det en viss parallell til omslagets Pompel og Pilt, som er ute etter noe å reparere, men uten at stedets «herre», Gorgon Vaktmester, ønsker deres hjelp. I boka viser vi hvordan vi jobber innenfor hele dette spennet mellom nøktern vitenskap og tydelig kritikk. Ved å trekke fram kronikker vi selv har skrevet, og diskutere motivasjonen for disse, ønsker vi å inspirere til et større trøkk i den offentlige deltakelsen blant samfunnsvitere. Studenter, forskere og andre samfunnsvitere kan bidra til bedre samfunnsutvikling ved å tydeliggjøre sine perspektivers betydning for relevant innsikt og grunnleggende samfunnskritikk. Vi tror det er mulig – og samfunnsmessig konstruktivt – å senke terskelen for slik deltakelse, både for ferske studenter som vil teste sine analytiske evner åpent, og for den mer erfarne forskeren som (inntil videre) mest trives i fagmiljøets lune havn. Denne boka er i beste fall et lite bidrag til å få flere på banen, i troen på at to sosiologer er bedre enn ingen sosiologer! Trondheim, februar 2020 Arve Hjelseth og Aksel Tjora

9788215028774_Hjelseth og Tjora_Innspill og utspill.indd 8

24.02.2020 09:55

Samfunnets vitenskap Alle mennesker forstår seg mer eller mindre på samfunnsforhold, skriver en av den norske sosiologiens nestorer, Dag Østerberg (1986: 7) i forordet til sin bok Fortolkende sosiologi. Sosiologiens ambisjon er å utdype og skape sammenheng i denne kunnskapen. Dette gjør sosiologer ved hjelp av en kombinasjon av teoretiske antakelser og systematisk innsamlede data om den sosiale virkeligheten. Teoretiske antakelser kan dels danne utgangspunkt for hypoteser som testes mot denne virkeligheten, eller de kan fungere som briller som virkeligheten studeres gjennom. Hva vi får øye på, og hvordan virkeligheten framstår for oss, er langt på vei avhengig av hvilke teoretiske forestillinger vi bygger på, eller av hvilket perspektiv vi velger. La oss se på et eksempel. De siste 30–40 årene har en rekke samfunnsvitere forsøkt å tematisere og begrepsfeste omfattende samfunnsendringer som følger av at industrisamfunnet i vår del av verden gradvis er blitt erstattet av noe annet, hvor flertallet av de yrkesaktive ikke jobber med vareproduksjon eller i tungindustri, men med informasjon, kunnskapsformidling og administrasjon. Bell (1973) kalte dette det post-industrielle samfunn, Inglehart (1977) la vekt på framveksten av det han kalte postmaterielle verdier. I offentlig debatt har betegnelser som

9788215028774_Hjelseth og Tjora_Innspill og utspill.indd 9

24.02.2020 09:55

Arve Hjelseth og Aksel Tjora

kunnskapssamfunn, informasjonssamfunn og det postmoderne samfunn jevnlig dukket opp. I sosiologien har Anthony Giddens (1991), Ulrich Beck (Beck og Beck-Gernsheim 2002) og Zygmunt Bauman (2000) vært sentrale i arbeidet med å utarbeide slike teoretiske begreper, som den norske sosiologen Gunnar C. Aakvaag (2008) kaller samtidsdiagnoser. De bruker litt ulike begreper, men alle har til felles at de beskriver livet i vår tid som mer individualisert enn tilfellet var både i førmoderne samfunn og i industrisamfunnet. Tradisjonelle fellesskap som sosial klasse og oppvekststed gir mindre retning til folks liv, hevder de, og dette skaper et identitetsmessig tomrom: Ingen forteller deg hvem du er lenger, du må i stedet konstruere din egen identitet, basert på hvem du ønsker å være. Individualiseringen gir større frihet enn før, men på den andre siden oppfatter både andre og du selv deg som ansvarlig for de valgene du tar. Når vi har undervist med utgangspunkt i slike beskrivelser av samfunnet, er det mange studenter som kjenner seg igjen. De har brukt ungdomstiden til å finne ut hvem de var, og hva de har lyst til å gjøre med livet. Noen har ennå ikke bestemt seg for hva de vil bli, men prøver (i vårt tilfelle) sosiologistudiet. Få av dem har opplevd noe spesielt press hjemmefra eller fra venner med hensyn til hvilke fag de skulle velge. De opplever at de har tatt et individuelt valg, basert på sine egne interesser og mål for årene som kommer. Hvis vi som sosiologer hadde intervjuet noen av disse studentene om utdanningsvalg og framtidsplaner, ville det vært nærliggende for oss å anvende teoretikere som Giddens, Beck og Bauman for å kaste lys over de valgprosesser de har vært gjennom (og stadig står i). Det kunne for eksempel handlet om å gi mening til tilværelsen, om å forfølge sine egne interesser og om hvordan valg av studium og studiested kan bidra til å etablere en koherent individuell biografi for aktøren, det vil si en

9788215028774_Hjelseth og Tjora_Innspill og utspill.indd 10

24.02.2020 09:55

1 Samfunnets vitenskap

sammenhengende fortelling om hvem hun er, og hvordan hun er kommet dit hun er i dag. En annen mye lest sosiologisk teoretiker er Pierre Bourdieu, også når det gjelder utdanningsvalg. Bourdieus mest kjente arbeid er trolig Distinksjonen (1979), utgitt på norsk i 1995. Generelt var Bourdieu opptatt av sosial ulikhet og hvordan denne «naturaliseres», det vil si hvordan sosiale fenomener framstår for oss som naturlige eller naturgitte, selv om de er resultater av samfunnet (de er «sosialt konstruert»), og ofte også uttrykk for problematiske maktforhold. Så sent som i 1970-årene var det for eksempel en utbredt oppfatning at kvinnelige friidrettsutøvere ikke burde løpe lange distanser, og i hvert fall ikke maraton. De offisielle begrunnelsene kunne være både estetiske og medisinske, men både publikum og mange utøvere tok stort sett dette for gitt. Det bare var slik. Sett fra vår tid virker argumentene som ble brukt, håpløst utdaterte, og de blir da heller ikke tatt alvorlig lenger. Bourdieu ville avslørt dette som en form for symbolsk vold. Ulikhet usynliggjøres og naturaliseres gjennom prosesser hvor makten framstår som nøytral og upartisk. På samme måte er det i utdanningssystemet: Offisielt er det et meritokratisk system hvor de mest verdifulle utdanningsgodene tilfaller dem som presterer best. I praksis virker systemet til fordel for aktører som allerede har makt, for eksempel ved at kunnskap formidles på måter som er tilpasset over- og middelklassens kultur. Mens Giddens, Beck og Bauman vektlegger hvordan samfunnsendringer i større grad enn før har skapt en følelse hos aktører om at de er ansvarlige for resultatet av sine valg, vil altså Bourdieu først og fremst peke på at strukturelle og ulikhetsskapende mekanismer nærmest virker bak ryggen på folk. Det som for individet framstår som individuelle valg gjort på grunnlag av ens egne verdier og interesser, viser seg ved nærmere ettersyn å være sosialt strukturert. Vi har alle på oss «en ryggsekk med erfaringer» når vi gjør våre livsvalg, men det er ikke alltid vi merker

9788215028774_Hjelseth og Tjora_Innspill og utspill.indd 11

24.02.2020 09:55

Arve Hjelseth og Aksel Tjora

den. Ryggsekken er nærmest grodd fast til ryggen vår og blitt kroppsliggjort; det Bourdieu benevner som habitus. Den strukturerer måten vi agerer på i sosialt liv, men ofte uten at det er eksplisitt erkjent av oss. Denne innsikten er på mange måter essensen av sosiologien (eller av samfunnsvitenskapene i sin større bredde) og handler om å avdekke strukturer som bidrar til å forme folks antakelser, følelser, opplevelser og livet i det hele tatt, på måter folk ikke selv er klar over (jf. Brewer 2013: 30). Med hensyn til det vi sa over om ulike måter å anvende sosiologisk teori på, kan forholdet mellom disse perspektivene på ungdom og utdanningsvalg betraktes på to måter: Vi kan betrakte Giddens’, Becks og Baumans teorier på den ene siden, og Bourdieus på den andre siden, som utgangspunkt for å utlede hypoteser om utdanningsvalg. Disse kan da testes mot virkeligheten. Hvis for eksempel utdanningsvalg varierer systematisk med en ungdoms sosiale bakgrunn, er det en indikasjon på at Bourdieus teori har en viss støtte. Men på den annen side kan vi også bruke disse to perspektivene som ulike briller som vi ser på virkeligheten med. I så fall er det ikke nødvendigvis konkurrerende teorier hvor den ene må være feil dersom den andre er riktig. I stedet blir kunnskapen om feltet rikere dersom vi har med oss begge måtene å tenke på: Det er sannsynlig at ungdom når de forteller om sine utdannings- og yrkesvalg (og andre sentrale valg, for den del), undervurderer betydningen av sosialisering og familiebakgrunn, men det betyr ikke at fortellingene om valg er uten interesse. Hvordan folk forstår seg selv, er like viktige data for en sosiolog som hvordan de kanskje burde forstått seg selv. Dette betyr også at sosiologi og andre samfunnsvitenskaper har et litt annet forhold til sine studieobjekter enn naturvitenskapen. Sosiologer er i kontinuerlig dialog med det samfunnet og de sosiale prosesser de studerer. Naturvitenskapen er også i dialog med samfunnet, men ikke med studieobjektene. En for-

9788215028774_Hjelseth og Tjora_Innspill og utspill.indd 12

24.02.2020 09:55

1 Samfunnets vitenskap

sker som undersøker hvordan ulike temperaturforhold påvirker avlingen, trenger ikke ta høyde for hvilken oppfatning avlingen selv har av dette påvirkningsforholdet. I sosiologien trenger vi begge deler. Vi ønsker å si noe om både hvordan folk forholder seg i sosialt liv, og hvordan de selv oppfatter at de forholder seg. Den kontinuerlige dialogen med samfunnet gjør at sosiologen må avklare sitt forhold til den såkalte hverdagskunnskapen, eller det Bauman og May (2004) i boka Å tenke sosiologisk kaller sunn fornuft. Siden alle mennesker som nevnt forstår seg på og har mer eller mindre kvalifiserte oppfatninger av samfunnsforhold, kan vi kanskje si at sosiologi er sunn fornuft satt i kritisk system. Bauman og May peker på en rekke forhold som gjør sosiologien til noe annet enn folks praktiske hverdagskunnskap. Vi skal ta for oss noen av disse. For det første underordner sosiologien seg reglene som gjelder for ansvarlig tale (Bauman og May 2004: 17). I praksis vil det si å forholde seg til vitenskapelige normer for kunnskapsproduksjon. Data som peker i en annen retning enn ens egen hypotese eller forventning, må ikke skyves under teppet. Prosedyren må være mest mulig gjennomsiktig og etterprøvbar – det vi i metodefaget kaller reliabilitet (pålitelighet) og validitet (gyldighet). Hverdagslivets sunne fornuft synder ofte her. Det er en kjent sak at mennesker generelt har lett for å tro på kunnskap som bekrefter vår oppfatning av virkeligheten, mens vi har en tendens til å ignorere kunnskap som utfordrer dette verdensbildet (Wason 1968). Forskere er neppe mindre rammet av denne egenskapen enn andre, men nettopp derfor har vitenskapen utviklet normer som skal fremme og oppmuntre kritikk og motforestillinger. Organisert skepsis til enhver konklusjon er bygget inn i vitenskapens etos, skrev den amerikanske sosiologen Robert Merton (1973). For det andre utvider sosiologien blikkets horisont ut over hverdagskunnskapen. Den sunne fornuft er lokal og partiell,

9788215028774_Hjelseth og Tjora_Innspill og utspill.indd 13

24.02.2020 09:55

Arve Hjelseth og Aksel Tjora

mens sosiologien forsøker å kartlegge et bredere spekter av erfaringer og verdier, og fører sammen og sammenligner disse. Det kan for eksempel brukes til å identifisere sammenhengen mellom folks sosiale erfaringer på mikronivå (mellom mennesker) og mer generelle sosiale prosesser (i det større samfunnet). Den amerikanske sosiologen Dorothy Smiths (2005) institusjonelle etnografi er blant de sosiologiske teoriene som eksplisitt har dette som ambisjon – å sette hverdagslivets erfaringer i sammenheng med utformingen av større sosiale institusjoner. Sagt på en annen måte er Smiths perspektiv rettet mot å undersøke hvordan hverdagslige erfaringer gjenspeiler strukturer i samfunnet eller innenfor den institusjonen hvor aktøren befinner seg. For det tredje stiller sosiologien spørsmål ved det som tas for gitt som en del av hverdagskunnskapen. Ikke minst har Harold Garfinkel (1967) vist at folk bruker det han kalte «hverdags metodologier» til å gjøre sin egen tilværelse og sine egne omgivelser forståelige. Vi baserer hverdagslivet på en rekke implisitte forutsetninger som vi bare delvis kan gjøre rede for. Dette fungerer stort sett godt, fordi disse forutsetningene gir grunnlag for ikke-uttalte antakelser om hvordan omgivelsene vil se ut, og hva som vil være normale og akseptable handlinger innenfor disse. Stort sett blir disse antakelsene oppfylt, og vi kan agere uten problemer, eller på en måte som Garfinkel kaller kunstferdig («artful»), altså uten at vi må stoppe opp og tenke oss om. Vi går til det samme busstoppet hver morgen, og bussen kommer som regel når den skal (eller noen få minutter senere). Når vi skal legge oss om kvelden, står tannbørsten på samme sted som vi satte den fra oss om morgenen. Det hender vi dulter borti folk i tett trafikkerte gågater i byen på en lørdag formiddag, men stort sett klarer vi å unngå kollisjoner gjennom bruk av blikk, kroppsspråk og ikke minst sosiale normer for hvordan man forholder seg der det er tett med folk. En stor del av det vi foretar oss i løpet av en dag, er ikke-bevisste handlinger, men

9788215028774_Hjelseth og Tjora_Innspill og utspill.indd 14

24.02.2020 09:55

1 Samfunnets vitenskap

noe vi kan gjøre på autopilot fordi vi ofte står overfor kjente omgivelser som opptrer forutsigbart. Det betyr at vi for det meste kan orientere oss i verden ved hjelp av det Giddens (1984) kaller praktisk bevissthet, den kunnskapen vi bruker for å løse hverdagslivets gjøremål, men som er så integrert i bevisstheten at vi ikke legger merke til at vi bruker den. Garfinkels ambisjon var å undersøke nettopp det vi i hverdagslivet tok for gitt. Hva skjer hvis noen bryter med de implisitte forutsetningene som ligger til grunn for samhandling? Hva skjer hvis du plutselig begynner å snakke med fremmede på bussen? Hvis du sniker i køen på dagligvarebutikken? Hvis foreleseren stiller seg bakerst i auditoriet? Mer generelt viser dette hvordan sosiologien kan stille ubehagelige spørsmål; spørsmål som vi unngår i hverdagslivet fordi det ville stille vår verdensanskuelse på prøve. Sosiologien kan, for å si det med Bauman og May (2004: 20), gjøre «det selvinnlysende til en gåte, og det velkjente fremmed». Det kan være verdt å dvele litt ved det siste utsagnet, for det peker trolig også mot en innvending mot sosiologien vi ofte har hørt. Sosiologi er å sette vanskelige ord på ting vi vet fra før. Det viser til den første forskjellen mellom sosiologi og sunn fornuft som Bauman og May peker på: Sosiologi er ofte generalisert og abstrahert hverdagskunnskap, satt inn i en systematisk begrepsmessig ramme. Det er en systematisk måte å begrepsfeste og fortolke hverdagskunnskapen på. Men sitatet over viser også til en motsatt mekanisme: Sosiologien kan problematisere det vi tar for gitt, og skape nye innsikter gjennom dette. Å gjøre det velkjente fremmed innebærer å utfordre de implisitte forutsetningene vi organiserer tilværelsen vår på grunnlag av. I kronikkene vi gjengir senere i boka, gir vi eksempler på flere nyanser av forholdet mellom hverdagskunnskapen og sosiologien.

9788215028774_Hjelseth og Tjora_Innspill og utspill.indd 15

24.02.2020 09:55

9788215028774_Hjelseth og Tjora_Innspill og utspill.indd 16

24.02.2020 09:55

klaff: 110 mm

bakside: 140 mm

formering 2 mm

høyde: 220 mm

forside: pom pel og pilt er laget av b jørg og arn e myk l e, i sam arb eid m ed eb b e ordin g. om sl ag av stian hole

isbn 978-82-15-02877-4

forside: 140 mm

formering 2 mm

innspill og utspill

klaff: 110 mm

foto: susanne therese hansen

arve hjelseth og aksel tjora innspill og utspill

Dette er en bok om hvordan kunnskap, begreper og perspektiver fra samfunnsvitenskapene kan brukes som plattform og verktøy for allmenn formidling og samfunnskritikk.

rygg: 11,5 mm

aksel tjora er professor i sosiologi

ARVE HJELSETH + AKSEL TJORA