Kapittel 1 Ida og andre klasse: den trygge læreren

Kapittel 1

Ida og andre klasse: den trygge læreren

Kontekst:

Det er 13 små andreklassinger som søker inn i klasserommet denne vårdagen. Det er et avlangt, stort og lyst klasserom, men garderoben er liten og trang. Pultene står klare to og to. Ute er det sol, og frisk luft strømmer inn i det tomme klasserommet.

Ida har jobbet i skolen i 21 år og har kjent klassen i ett og et halvt år, men det er først i år at hun har tatt over som kontaktlærer. Hun er på vei til klasserommet i god tid før det ringer inn. Under armen har hun kartleggingsprøver som elevene skal gjennomføre i første økt.

Oppstart som overgang

Idet Ida skal til å gå inn døra til klasserommet, kommer flere elever imot henne. De hilser på læreren sin med glade stemmer. Ida smiler blidt og hilser på dem med navn. Hun utstråler varme og omsorg. Når det ringer inn, stiller Ida seg i døra og hilser alle velkommen. Elevene går inn og står ved pulten sin, mens læreren passer på at alt går bra i den trange garderoben. Noen snakker sammen. Andre venter stille. Når alle er inne, starter Ida med tydelig stemme: «Good morning pupils.» Elevene svarer og så synger de en godmorgensang. Ida forteller at de må være snare i dag. Det er ikke mye tid til snakk, for de skal ha kartleggingsprøve. Men hun sier at hun vet at Marit har hatt bursdag, og det skal de snakke om senere.

Ida går igjennom planen for dagen. To av elevene sitter med armen oppe. Ida viser at hun har sett dem, men de må vente. Den siste eleven kommer inn og går stille til plassen sin. Ingen av de andre elevene kommenterer det. Det er en god stemning i klassen. Ida presenterer hele dagsplanen, tydelig og rolig. En av elevene har handa oppe, han forteller at han husker at de sist torsdag hadde kartleggingsprøve i lesning. Ida roser han for å minne klassen på dette. «Da vet

dere jo hvordan dette skal gjøres i dag, da.» Elevene er klare, og Ida deler ut testen. «Handa i været når dere har skrevet navnet deres. Det er ikke lov å bla om.» Hun går rolig tilbake til tavla, mens elevene flytter pultene ifra hverandre. «Så flott at dere husket noe som jeg ikke sa. Helt av dere selv har dere flyttet pultene ifra hverandre. Nå begynner vi virkelig å bli erfarne med disse testene.» Elevene er tydelig fornøyde, og flere venter spent på å få lov til å bla om og starte testen.

Lærestemmen: å tilpasse rutiner til klassen Elevene har ulike behov for å snakke med læreren sin, og jeg synes det er viktig at de oppfatter meg som tilgjengelig. Samtidig må det styres, slik at ikke enkeltelever kan okkupere tida fullstendig, og at det tar for mye av felles undervisningstid. Det gir ingen god følelse å måtte avvise elever på grunn av tidsplanen, når de sitter stille og rekker opp handa for å fortelle noe. Da prøver jeg å rose dem for nettopp det, og samtidig si når de kan få fortelle det de har på hjertet, f.eks. etter denne aktiviteten eller timen. Det er viktig at alle opplever at de blir sett. Tidligere har jeg møtt elevene om morgenen med å handhilse på hver og