Innledning

Denne fagboka har fått navnet Lærerpraksis og pedagogisk teori. Den er et møte mellom lærerens pedagogiske praksis i skolen og ulike teorier som sier noe om dette arbeidet. Mange studenter i grunnskolelærerutdanningen gir uttrykk for at det er stor avstand mellom det de opplever når de er ute i praksis, og innholdet i pedagogikkundervisningen. I strategidokumentet Lærerutdanning 2025: nasjonal strategi for kvalitet og samarbeid i lærerutdanningene (Kunnskapsdepartementet 2017b) pekes det på at det har vært stor avstand mellom undervisningen på campus og i praksisfeltet: «Fagmiljøene ved lærerutdanningsinstitusjonene har ikke vært tilstrekkelig orientert mot de faktiske utfordringene i barnehager og skoler» (Kunnskapsdepartementet 2017b, s. 11). Vi ønsker å tette noe av dette gapet gjennom å fortelle om gode eksempler fra pedagogisk praksis og knytte disse fortellingene opp til ulike teoretiske perspektiver. Vi dro på besøk til seks klasser ved fire ulike barneskoler for å hente kunnskap. Vi fikk være sammen med klassene hele dagen, og mens vi var der, samlet vi inntrykk av atmosfære, aktiviteter, spesielle hendelser og situasjoner. I ettertid snakket vi med lærerne om det vi hadde observert og opplevd. De fikk kommentere og reflektere over hvorfor de hadde handlet som de hadde gjort i de ulike situasjonene. Vi spurte dem også om deres mer generelle betraktninger og tanker om ulike sider ved det å være lærer. På denne måten hentet vi fram noe av det vi kaller «implisitt eller taus kunnskap», altså kunnskap som lærere opparbeider seg over tid i praksisfeltet, men som de ikke alltid uttrykker skriftlig eller muntlig, kunnskap som på sett og vis er «internalisert». Denne kunnskapen er verdifull, og gjennom denne boka ønsker vi å gjøre den mer eksplisitt og kjent.

Boka er delt inn i to hoveddeler. I den første delen forteller vi fra våre møter med klasser og lærere på fem ulike trinn i barneskolen. Denne delen veksler mellom beskrivelser av hendelser og aktiviteter i klasserommet og lærerstemmen som

kommenterer. Vi har valgt å dele hovedkapitlene inn i små delavsnitt med titler som skal gjøre det lettere for leseren både å orientere seg og hoppe litt fram og tilbake i teksten. Begge hoveddelene bærer i seg estetiske innganger. Hensikten med disse inngangene er å vekke følelser hos deg som leser og formidle følsomheten i det som skjedde i klasserommet.

I tillegg til at vi skrev notater og intervjuet lærerne, ble det tegnet skisser fra flere av situasjonene i klasserommene. Skissene bidrar til å utfylle og utdype fortellingene gjennom et visuelt språk, og uttrykker noe av den tause kunnskapen som ikke helt kan beskrives med ord. Dette håper vi skaper en dypere forståelse hos deg som leser, særlig av hvordan samspillet mellom lærerne og elevene kom til uttrykk. Vi håper vi har klart å uttrykke mye av kunnskapen som vi var vitne til. Bruken av skisser og maleri har vært en viktig bidragsyter for å tydeliggjøre dette perspektivet.

Vi har latt fortellingene stå for seg selv uten videre teoretisk analyse. Dette er også et planlagt grep fra vår side for å gi leseren en helhetlig opplevelse av fortellinger og bilder uten forskerens teoretiserende blikk. Vi håper at fortellingene vil gi et levende bilde av læreren. Fortellingene og skissene er hentet fra de samme klasserommene. Målet er å gi innsikt til leseren i hva som skjer i klasserommet, som kan engasjere og skape spørsmål og nysgjerrighet.

I den andre delen av boka tar vi for oss en del teoretiske perspektiver innenfor aktuelle temaer i pedagogikk. De ulike kapitlene tar opp i seg momenter og eksempler fra klasseromsfortellingene og bruker disse for å belyse og konkretisere teoretiske begreper og konsepter. I tillegg har vi utviklet modeller som forsøker å tolke og synliggjøre det teoretiske innholdet. Dette arbeidet har foregått som dialoger mellom alle tre bidragsyterne. Boka inneholder også fire malerier som er ment som igangsettere av refleksjoner og følelser rundt det å arbeide med barn og unge. De bærer også i seg teoretiske perspektiver som bidrag til pedagogisk dannelsesarbeid. Måten boka er disponert på, uttrykker vårt kunnskapssyn og læringssyn. Teoridelen er ikke et svar på fortellingene. Teoridelen er tolkninger av tidligere forskningsarbeid som handler om det vi så i praksis. På denne måten skaper vi en syntese mellom tidligere forskning og læreren i klasserommet. Det er virkeligheten som er utgangspunktet for en teori. Teori utvikles på grunnlag av praksis. I teoridelen starter vi med de store orienteringsteoriene om hvordan vi kan forstå det å lære, før vi går tettere i terrenget og beskriver enkelte mer bestemte handlingsmønster hos læreren.

Det har vært et omfattende arbeid å utvikle en så helhetlig bok, og det har tatt flere år. Vi håper at vi har åpnet klasseromsdøra for leseren inn til de erfarne lærernes handlinger og tanker, og at vi har bygget en bro mellom praksis og teori som leseren kan ha nytte og glede av.