Metode for å avdekke ulike former for handlingskunnskap

I dette kapitlet vil vi først gjøre rede det vitenskapelige utgangspunktet for vårt forskningsarbeid. Deretter beskriver vi hvordan vi har samlet inn data, og hvordan våre erfaringer er sett i sammenheng med eksisterende forskning på læreres arbeid i klasserommet. Vi presenterer også de ulike komponentene i boka og hvilke tanker vi har gjort oss om hvordan de sammen kan fortelle noe vesentlig om det å være lærer.

Fenomenologi

Grunntanken med denne boka er å forsøke å beskrive fenomenet «lærerpraksis». Lærerpraksis er den konkrete levende erfaringen læreren gjør i klasserommet. Vi har undersøkt lærerpraksisen på to måter: For det første har vi vært inne i mange klasserom og blitt kjent med hvordan ulike lærere arbeider. Vi har vært vitne til både spesielt utfordrende situasjoner og situasjoner som er grunnleggende og felles i den profesjonelle lærerpraksisen. I denne sammenhengen har vi vært opptatt av å la læreren selv komme til orde. For det andre har vi sett våre opplevelser fra klasserommene i lys av tidligere teorier og forskning omkring lærerpraksisen. Her er det viktig å presisere at lærerens arbeid er direkte rettet mot det å støtte elevene i deres utvikling, derfor er en god del av denne teorien knyttet til elevene i klasserommet.

Erkjennelse

Metoden vi bruker for å undersøke fenomenet, er basert på den menneskelige evne til erkjennelse. Det å erkjenne noe handler om å gripe eller begripe fenomenet på en meningsfull og mest mulig helhetlig måte (Rasmussen 1996, s. 148).

For å gripe fenomenet tar vi i bruk hele vårt sanseapparat og erkjennelsesevne i møtet med lærerne i klasserommene og i vår tolkning av teori (van Manen 1997). Vi søker å erkjenne livet i klasserommet og ut fra dette gi en beskrivelse av lærerpraksisen. I klasserommet har vi brukt alle sanser, vi har observert, lyttet, luktet og kjent. Vi kan snakke om at vi har brukt både vår sensibilitet og refleksjonsevne i forkant, underveis og i etterkant av disse møtene (Nortvedt & Grimen 2009).

Mye av denne erkjennelsesevnen handler om å gripe det vesentlige eller betydningsfulle i det som skjer i klasserommet. Dette betydningsfulle viser seg i konkrete situasjoner. Det kan dreie seg om gylne øyeblikk, uventende utfordringer eller andre situasjoner der læreren viser sin kunnskap. Kunnskap fører menneskene videre. Det at en generasjon kan hjelpe nye generasjoner, viser den eksisterende kunnskapen. Kunnskap og erkjennelse skapes, uttrykkes og erverves gjennom mange kanaler. Kroppsspråk, stemmeleie, blikk og fysisk kontakt er eksempler på slike kanaler. Lærerens praksis handler ikke bare om hva han eller hun gjør og sier, men også om hvordan noe blir sagt og gjort. Dette gjør selve innsamlingsarbeidet omfattende. I klasserommet kjenner vi på stemningen, vi sanser hva som skjer, hva som blir sagt og gjort, men også måten det blir gjort på. Vi prøver å sette oss inn i den andre sin situasjon og hva som skjer i samspillet mellom menneskene i klasserommet. Vi lytter til hva den enkelte sier (språk), hva de gjør (gjøre- og talemåte) og hvordan de er (væremåte). Vi fornemmer det indre livet til læreren og elevene, og det som foregår mellom personene og mellom personene og tingene i klasserommet. For å fange dette har vi søkt å beskrive våre erkjennelser ved hjelp av ulike presentasjonsformer, som observasjonstekst, fortellinger, tegninger og malerier.

Mye av kunnskapen vi sitter igjen med, er lagret i underbevisstheten, og det er bare noe av kunnskapen som blir presentert og kan bli formidlet i en bok.

Forforståelse

Vi har alle tre vært lærere i grunnskolen, og vi arbeider nå med lærerutdanning og møter stadig lærerstudenter og lærere som uttrykker sine tanker om lærerpraksisen. Dette har gitt oss viktig kunnskap som vi har tatt med oss i møte med læreren, og som har påvirket hva vi har valgt å vektlegge i de teoretiske kapitlene. Det handler om hva vi mener er vesentlig for å være lærer.

Vår forforståelse er avgjørende for det vi retter vår oppmerksomhet mot, både når vi er i klasserommet og når vi leser teori. Samtidig vil erfaringer fra klasse

rommet være førende for vår oppmerksomhet når vi leser bøkene, og lesning av bøkene kan lede oppmerksomheten vår mot bestemte hendelser, situasjoner eller fenomener i klasserommet.

Datainnsamling og presentasjonsformer

Innsamling av data fra klasserommene har vi gjort enten én og én eller to og to. Vi har, som nevnt, besøkt ulike klassetrinn i grunnskolen, hvor erfarne lærere handler og vurderer egne handlinger i skolehverdagen. Vi fulgte hver klasse i flere timer i løpet av en dag og fikk lov å være med på de aktivitetene som foregikk, og observere lærere og elever i samspill med hverandre. I etterkant snakket vi med lærerne om det vi hadde opplevd i klasserommene, og fikk høre deres tanker om hvordan de tolket situasjonene, og hvorfor de handlet som de gjorde, både når det gjaldt planlagte aktiviteter og uforutsette hendelser som oppsto.

Selve innsamlingen har foregått ved at vi har skrevet ned eller tegnet skisser på stedet. Skissen finner du underveis i boka, mens det vi skrev ned, ble til fortellinger. Begge presentasjonsformene og kombinasjonen av dem gir verdifull innsikt i og kunnskap om fenomenet vi undersøker.

Fortellinger fra klasserommet

Klasseromsfortellingene starter med konteksten eller rammene rundt undervisningen for å gi en mer helhetlig forståelse av situasjonen. Fortellingene er skrevet i presens og i et hverdagslig språk. Fortellingene har et budskap som skal innby til refleksjon. Målet med fortellinger og skisser er også å overføre innhold, oppfatninger, kategorier, kausalitetsregler, ritualer, påbud, kunnskap og sosiale relasjoner til leseren. I etterkant av innsamlingen arbeidet vi raskt med å renskrive og ferdigstille skisser. Lærerne fikk kommentere våre opplevelser mens inntrykkene fortsatt var sterke både for oss og dem. På bakgrunn av inntrykk og skisser er det også laget fire malerier. Både fortellingene, lærerstemmene, skissene og maleriene er presentasjonsformer som har bidratt til å beskrive fenomenet på en slik måte at det beholder autentisiteten som vi kjente på i klasserommet.

Underveis i arbeidet har vi prøvd ut noe av materialet i undervisningen av lærerstudenter. Blant annet har de tolket fortellingene og skissene og reflektert omkring dem. Dette har gitt oss viktig informasjon om hva som blir forstått

og vektlagt. Og det har vært viktige bidrag for å justere og spisse innholdet. På samme måte har vi brukt mye tid på å skrive teorikapitlet og velge ut eksempler fra fortellingene. Vi har forsøkt å være tro mot det vi opplevde i klasserommene, men det vil alltid være en grad av fiksjon i en presentasjonsform samtidig som det griper noe vesentlig i situasjonen.

Lærerstemmen

Som nevnt over har lærerne kommentert og reflektert omkring de ulike situasjonene og handlingene vi har vært vitne til. Ved å gi læreren en egen stemme søker vi mer inn i dybden av hvordan lærerjobben faktisk er. Vi får et blikk inn i hvilke tanker de gjør seg i forarbeidet og etterarbeidet av selve praksisen. Målet her er først og fremst å gi læreren en egen stemme som kan hjelpe leseren med å få et innblikk i lærerens livsverden. Det har vært viktig for forskningsarbeidet at læreren har fått lov til å komme til orde, og at erfaringene har vært friskt i minne når de har uttrykt seg om måten de har opplevd klasserommet på.

Etiske betraktninger over datainnsamlingen

Det ble foretatt en pilotering helt innledningsvis for å finne fram til et design for prosjektet. Denne piloten er ikke en del av datamaterialet i boka, men den ga oss verdifulle ideer til hvordan vi kunne designe studien og boka.

Da vi hadde bestemt oss for et design, tok vi kontakt med rektorene ved noen skoler i en stor kommune i Sør-Norge. Vi uttrykte at vi ønsket å observere lærerne i klassene og intervjue dem i etterkant. Vi ga eksplisitt uttrykk for at det var ønskelig med lærere som hadde lang fartstid, og som rektorene opplevde som gode klasseledere og pedagoger. Utvalget var således strategisk. Rektorene tok kontakt med de lærerne han eller hun mente kunne være aktuelle, og spurte om de var interesserte i å være med på prosjektet, og ga oss deretter kontaktinformasjon til dem som var villige til å delta. Vi besøkte samtlige av de interesserte. Lærerne fikk beskrevet prosjektet på forhånd, både på e-post og ved møtet på skolene, og de fikk opplyst at de når som helst kunne velge å trekke seg ut. Alle navn på lærere, elever og skoler er anonymisert.

Det vil alltid være forskjell på hva vi erkjenner, hva vi klarer å presentere og hva leseren av boka oppfatter. Vi får heller ikke med oss alle tankene, ferdighetene og holdningene lærerne har. I tillegg vil vårt nærvær i klasserommet ha påvirket både

læreren og elevene. Samtidig håper vi at det vi beskriver, er noe av det verdifulle som foregår i barneskolen, og som lesere kan ta med seg videre.

Teoridelen

Det er gjort mye forskning på lærerpraksis og på annet pedagogisk arbeid. Vi har valgt å lese viktige originalverk som tar opp temaer som omhandler lærerpraksis, og gi en nyfortolkning av disse grunnteoriene. Dette gjelder først og fremst læringsteorier og etiske teorier. I vårt møte med de originale tekstene opplevde vi at sekundærfortolkninger vi hadde lest, ikke nødvendigvis samsvarte helt med hva vi oppfattet som det viktigste i originalverkene. Dette har ført til en del fortolkninger som kanskje utfordrer den gjense oppfatningen av disse originalverkene. Det vil si at vårt fortolkningsarbeid inngår i en kritisk teoretisk debatt om forståelsen av de ulike teoriene, og hvordan de kan bli forstått i relasjon til praksis. I tillegg har vi plassert nyere forskning i sammenheng med grunnteoriene. Disse nyskapende sammenstillingene er viktige forskningsbidrag for å fornye den teoretiske tenkningen i pedagogikken. Vi påpeker både likheter og forskjeller mellom teoriene som kan orientere leseren om hvordan de kan forstå klasserommet.

De fire maleriene nevnt tidligere er integrert inn i teoridelen. Observasjonene, intervjuene og lesing av originalverk danner også her grunnlaget for det skapende arbeidet med maleriene og uttrykkes i et visuelt språk. Dette er forsøkt vist i den følgende modellen.

Observasjoner som var del av grunnlaget for arbeid med maleri: Utdrag av lærerstemmer som var del av grunnlaget for arbeid med maleri:

«Vi har også snakket om at det å være rettferdig, betyr å ta hensyn til at vi er forskjellige. Det forstår de andre elevene». (Hentet fra s.14)

«Når det skjer en stor omvelting i et barns liv, er det ikke like lett å konsentrere seg om skole». (Hentet fra s.19)

«Jeg tar alltid det som var positivt først, og det vi må jobbe med etterpå». (Hentet fra s.23) Utdrag av teori som var del av grunnlaget for arbeid med maleri:

• Læringsteori • Dehaene – hjerneforskning. • Vygotskji – tenkning og språk. • Piaget - assimilasjon og akkomodasjon.